Det skjer relativt lite nå i romjula, men litt er det da å
rapportere om.
Takk for 2018 og godt nytt år! Takk til alle som følger
bloggen og som via tilbakemeldinger gjør det givende å skrive om hva
som skjer i bryggeri- og øl-Norge. Selv om det er interessant å skrive
om smånyheter i bransjen, håper jeg at 2018 gir meg litt mer tid til å
skrive litt lengre innlegg om spesifikke tema, spesielt om ølhistorie,
ølstiler, presentasjoner av bryggerier, smaketeknikk, og alt det andre
jeg hadde mer tid til tidligere. Vi får se.
Polet åpent på nyttårsaften for første gang. Rett nok er det
noen år siden regelendringene fjernet hindret for at Polet kunne holde
åpent denne dagen, men for to år siden hadde arbeidstakerne i Polet
avtalefestet at de skulle ha fri, og for ett år siden falt
nyttårsaften på en søndag – så man måtte holde stengt uansett. Det er
knyttet stor forventning til hvor mye besøk det blir på Polet i dag.
7 Fjell Bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet, som blant
annet festet seg ved etikettene på uutgrunnelige måter. Det ene var at
teksten «inneholder: gluten» stred mot standardformatet for merking av
ingredienser, og det er sikkert riktig. Det skal jo ikke bare være
korrekt, men det skal følge ett eller annet strikt format. Så manglet
det adressen til bryggeriet på etiketten. Det neste var at de ikke
satte pris på ingrediensen «Bergensk regnvann» i ingredienslista for
en annen øl. Jeg kan forsåvidt forstå det, siden allergikere setter
sin lit til disse listene, og derfor er det ikke stedet for ordspill
og morsomheter. Det siste punktet var mer operetteaktig. Tilsynet
reagerte nemlig på at det ikke var angitt noen øltype eller
beskrivelse på etikettene til ølet «Admiral von Schneider,
doppelbock», og de karakteriserte dette som «et
fantasinavn». Nå burde det ikke kreve så mye fantasi for å forstå
at dette er en dobbeltbokk. Det er riktignok på tysk, men vi har da
mange utenlandske øltyper som har sklidd inn som standard-betegnelser
på norske etiketter – så som pale ale, wit, pilsener, porter, imperial
stout, osv. Dersom det er et problem med å bruke utenlandske (men
internasjonalt de facto standard) øltyper på flaskene, så burde det
brenne et blått lys for mye av ølimporten. Og en annen ting er at
ganske mange flasker knapt har noen øltype som kan tolkes utfra
etiketten. Og la meg ikke engang starte på alle de flaskene der
innhold slett ikke stemmer overens med etikettens spesifiserte
øltype. Hva er forresten en øltype? Og har virkelig Mattilsynet lyst
til å dykke ned i den store øltypedebatten!? Forresten, en litt strikt
og konspiratorisk tolkning av Mattilsynets pålegg til 7 Fjell i denne
saken er at de helst ønsker seg at norske øl heter en kombinasjon av
bryggerinavn og øltype: à la Ringnes Pilner, Hansa Bayer og Aass Bokk
– men jeg håper jeg tar feil.
Ask Brygghus flytter fra Bærums Verk til Hole, melder
Ringerikes Blad. Folkene bak satser på å skulle bli verdens
største alkoholfri bryggeri. Begrepet bryggeri har jo blitt utvidet endel
det siste århundret, og omfatter visst idag både mineralvanntappere,
brusprodusenter og de fleste som bruker en eller annen form for
mikrobiologi for å lage noe som skal drikkes. Ask ligger innen dette
utvidede bryggerikonseptet, men de er ikke noe ølbryggeri. Deres produktspekter
er fem kombucha, en ingefærøl og en tonic. Riktignok er det humle i to
av deres kombucha, men det er ikke nevnt noe malt i noen ingredienslister.
Ringnes søker etter folk til tre stillinger, en mekaniker,
en automatiker
i produksjonen, og en distriktssjef
for uteliv i Vestre Østland. De to første krever vel dokumentert
relevant utdanning, mens den siste helt sikkert fordrer at man har
vist at man kan selge og lede selgere – så lista ligger nok litt høyt.
Et gårdsbryggeri – som jeg tror må være tidligere Valset
gårdsbryggeri i Buvika – er lagt ut
på salg på Finn.no. Eller rettere sagt, utstyret ligger ute. Det
omfatter et 200 liters Speidel-anlegg og 4 stk 250 liters gjæringsfat
av Speidels egg-type. Valset sluttet å brygge tidligere i år.
Bryggeriutstyr ligger også ute på Finn.no i form av et Beerbrew
175. Det er uvisst hvilket bryggeri dette stammer fra. Dessuten er
det opplyst at det kun er brukt tre ganger, så det kan jo tenkes at
det gjelder et bryggeri som aldri kom seg igjennom innbryggingen av
ølene sine. Eller det kan tenkes at det var ment som et pilotbryggeri
til et større bryggeri. Jeg vet ikke hvem som selger, men utfra hva
som glimrer i bakgrunnen på fotografiene, virker det som det er noen
som sitter på seriøse mengder med ymse bryggeriutstyr.
Ringnes Mikrobryggeri tenker kreativt rundt utearealer for serveringer og sonderer mulighetene rundt en smal
takterrasse som ikke ligger inn mot bakgården. Det har vært endel styr rundt skjenkebevillingene på grunn
av protester fra naboer i bakgården, utfra at de var redde for
støyende gjester og mye gjennomgangstrafikk. Ringnes har fått lov å ha
uteservering på gatehjørnet av Thorvald Meyers gt og Biermanns gt, men
logistikken er litt kinkig og det ligger vis-a-vis Sagene skole.
Tenk om Ringnes hadde planlagt litt bedre den gangen de
solgte bygningsmasse i det gamle bryggeriet. (Saken oppdatert 04.01.2019.)
De Forenede Bryggerier (tidligere Rena) utvider
aksjekapitalen fra 1,48 mill til 2,40 mill, noe som formodentlig
bunner i en innsprøytning av ny kapital i selskapet helt på tampen av
regnskapsåret.
Credo i Trondheim sies å være en av Norges beste
restauranter, også etter at de nylig åpnet på ny i nye lokaler og med
nytt konsept. Like før jul fikk de inspeksjon av intet mindre enn 14
inspektører fra et uttall tilsynsmyndigheter som kom på et slags
samordnet kveldslig tilsyn, ifølge
DN (se også
her). Det var litt synd at de valgte akkurat den kvelden som også
inspektørene fra Michelin-guide var på besøk. Arbeidstilsynet
svarer at de er nødt til å gjøre tilsynene sine når det er som
mest travelt – og dermed mest ubeleilig ... sånn i tilfelle noen
lurer. De er sikkert fans av Monty Python-sketsjen om The Spanish
Inquisition.
Var sukkeravgiften forut for sin tid. En studie
med tittel Sugar-sweetened beverage pattern linked to higher kidney
disease risk som er publisert i Clinical Journal of the
American Society of Nephrology kobler høyt forbruk av søt drikker
med økt sjanse for kronisk nyresvikt. Forsåvidt virker det som dette
gjelder sukret brus like så mye som fruktjuicer (som ofte er sukret i
tillegg til fruktens eget sukker). Øl er formodentlig litt sikrere i
så måte, spesielt de tørre ølene med lav FG, siden der har gjæren
allerede spist opp det meste av sukker, og spesielt de enkle
sukkerartene.
Bryggeri-operette. Avisen Nordland forteller 29. desember at
Hålogaland teater skal sette opp «Operetten om Mack» – Om Macks
Ølbryggeris historie. Premiere er på Scene Vest 14 februar. I Nordlys
14. november opplyses det at man har fått Kirsti Sparboe – barnefødt i
Tromsø – til å spille fru Mack i denne forestillingen. Det hele er
visstnok til og med er godkjent av Mack-direktør Bredrup, som tross
alt er N-generasjons avkom etter Ludvig Mack.
Kveik Restaurant & Brewpub har åpnet i Trysil på Trysil
Hotell, ifølge
Østlendingen. Det er mye på menyen er knyttet mot øl og mot
konseptet med ny nordisk mat. Ølet kommer især fra Trysil Bryggeri som
også ligger vel Trysil Hotell. Det er litt uklart om de faktisk bruker
kveik som i tradisjonsgjæren.
Er trivselspromillen funnet?
Man skulle tro at metabolismen av alkohol er velkjent, men stadig
oppdages det nye detaljer både i hvordan gjæren lager alkohol og
hvordan forbrukerne bryter den ned. Forskere ved Scripps Research
Institute har publisert resultatene fra en
studie i Journal of Molecular Biology. Studien – med den
litt kryptiske tittelen A Molecular Target for an Alcohol
Chain-Length Cutoff – fokuserer
på bananfluer, og avdekker hva som skjer i fasen med
oppadgående rus der man får en buzz. Bananfluene blir i hvert fall
litt hyperaktive i starten av rusen, før de mister
koordineringevnen. Formodentlig er det i denne første fasen at de har
trivselspromillen sin. Hvorvidt det er oversettbart til mennesker?
Tja, det er i hvert fall enda en puslespillbit til å forstå alkohol.
Alkoholavgiftene går opp fra nyttår, som er det vanlige
tidspunktet å justere avgiftene på. For øl i butikkstyrke stiger
avgiften fra 22,07 kr/L til 22,40 kr/L, mens for sterkøl stiger avgiften
fra 4,94 kr/L/pst til 5,01 kr/L/pst. Avgiftene er såpass uavrundede
siden de justeres i henhold til konsumprisindeksen. Heller ikke i
år har Staten reelt satt disse avgiftene opp utover den generelle
prisøkningen. Til gjengjeld senkes alkoholavgiften for små
produsenter, men det er en annen skål.
Utdelte prikker.
Østlandsposten forteller om prikker til Meny Blinken på Gloppe
som har blandet øl-varer og ikke-ølvarer. Artikkelen har
bildematerialet som viser hvordan varene har vært plassert på samme
reoler. Blant annet har det hengt ølpølser på ølreolene, og
drikkevarene har ikke vært konsekvent adskilt.
Mortens Kro må bytte ut 300 serveringsbrett fordi disse er
påført Ringnes logo, kan Glåmdalen
fortelle – etter at skjenkekontrollen hadde vært på
besøk. Brettene ble trolig tatt i bruk mens slikt fremdeles var lov.
Men regelverket (eller var det fortolkningen av regelverket, mon tro?)
ble skjerpet for flere år siden, selv om den lokale skjenkekontrollen
skjerpet synssansen sin først i år.
På Karmøy har de hatt fokus på å få bukt med skjenking «på krita», kan
Karmøynytt
fortelle, riktignok til tross for at lokale utesteder hardnakket
påstår at det ikke skjer. Mellom linjene kan man lese at det er kjøp
på krita frem til neste lønning som er fokus, ikke
det å legge inn kredittkortet for kvelden.
Sundvolden Hotell har fått to prikker, melder Ringerikes
Blad. Her er visst utfordringen blant annet at gjester tar
vorspielet på hotellrommet med medbrakt drikke, og dukker opp
skjenkestedet på stigende rus, og evt med en egen boks fra
hotellrommet på innerlomma.
Skjenkekontrollen i Vefsn har fått den lokale restauranten
Milano og Mosjøen Camping til å ta ned to klokker med bryggerilogo,
henholdvis E. C. Dahls og Mack, ifølge
Helgelendingen. De hadde hengt der noen tiår, men det var visst
først nå at skjenkekontrollen ble oppmerksom på klokkene – og vi kan
vel dermed trygt konkludere med at skjenkekontrollørene tidligere ikke
har fulgt med i tiden.
Varemerker: Heineken søker om sin logo med navn. De Molen
gjør det samme. Begge er eksisterende varemerker som utvides til å
gjelde for Norge.
Tags: 7 Fjell, Ask, avgifter, De Forenede, Kveik, Mack, Ringnes.
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.