Anders myser på livets særere sider

2018-06-10

Smånyheter uke 23/2018

Her kommer ukens dose av nyheter og småstoff om bryggeriene rundt om i landet. Det skjer en god del rundt om, dels i rushet om å få posisjonert seg til sommerøl- og ølfestival-sesongen, og dels fordi det også er sesong for årsregnskap, som trolig får enkelte til å sette sluttstrek eller tenke omorganisering.

Den Norske Krone er et selskap i Norbrew-familien, men har hatt minimal aktivitet og derfor kommet i skyggen av søster-selskapene som har brygget. Inntil nylig var det bare Steinar Knutsen og Geir Hjorth i styret/daglig leder – liksom i flere Norbrew-selskaper. Frem til nyttår var dette selskapet heleid av Norbrew. Imidlertid trådte det nylig inn to nye representanter i styret i nå i starten av juni: Anne Kristi Koppang og Jan Christian Bragnes. De to har eierinteresser i restaurantbransjen i Oslo og vinimportøren Vino og Vinoterra. Det virker nærliggende å tro at de har kjøpt seg inn i selskapet, og at Den Norske Krone har bryggeplaner eller lignende på beddingen. Koppang har forøvrig gjennom Akk Invest en 21,69% eierandel i Thoresens Norsk Øl, ifølge de siste tallene fra Proff.no. Om jeg ikke husker feil, hadde hun også et samarbeid med Thoresen om Bryggeriet Kødn i Valdres, uten at det materialiserte seg.

Hadeland Malt har meldt inn oppløsning. Firmaet skulle lage spesialmalt for mat- og bryggeribransjen, men det er uvisst om det kom i skikkelig drift.

Gjesdal bryggeri har fått innstilt bobehandlingen i Jæren tingrett etter at bryggeriet gikk konkurs i november i fjor. Det er ikke midler i boet til å dekke omkostningene av videre bobehandling. Vi har tidligere såvidt nevnt bryggeriet, som ønsket å åpne bryggeri og pub i den gamle lokomotivstallen, men tapte kampen om bygget. De så seg deretter om etter alternative lokaler, før de la inn årene.

Thoresen og Norsk Øl er ifølge Aftenposten (paywall) begjært konkurs av konsulentselskapet Radical AS. Artikkelen skriver mye om Norwegian Wood, men den aktuelle saken gjelder et relativt moderat beløp på 87.000 for konsulenttjenester i 2015, som var et par år før Thoresen ble involvert i festivalen. Når Aftenposten allikevel fokuserer så mye på økonomien til Norwegian Wood, er det trolig fordi de venter at Thoresen og Norsk Øl har nye runder foran seg med langt større økonomisaker direkte relatert til Norwegian Wood. Selskapet som i denne omgang er begjært kontor er Norsk Øl, som er ett av Thoresens selskaper for eierinteresser i norske bryggerier, blant annet To Tårn. Det ser ut til at han etterhvert har solgt seg ned til circa 56% i Norsk Øl og fått inn investorer. På Facebook refererer Knut Albert at Thoresens Norsk Øl også har utstående faktura for øl som han har fått kontraktsbrygget.

Nedstrand Bryggeri har fått bevillingen på plass, ifølge Tysvær Bygdeblad. Planene er å være på markedet med de første produktene før jul, formodentlig blant annet et juleøl.

Valdres gardsbryggeri har meldt oppbud, som jeg tidligere har kommentert på bloggen. Det var snakk om en mulig omorganisering tidligere i år, men med oppbudet synker sannsynligheten for at de kommer tilbake. Med oppstart i 2001, var Valdres trolig det tredje eldste, fremdeles bryggende mikrobryggeri i Norge. De var det eldste kommersielle gårdsbryggeriet, og de første som begynte å selge øl med elementer av tradisjonsbrygging i moderne tid.

Brewers of Norway er meldt tvangsoppløst. Selskapet siktet på festival- og eventbransjen, selv om det var registert under koden for produksjon. Deres egen beskrivelse i Brønnøysund var: Festivalvirksomhet med hovedvekt på øl og mat. Fremme bryggerier og hjemmebryggeres produkter fra egnede lokaler. Konsulentvirksomhet, kjøp og salg under eventer. Service og utleie av utstyr. Jeg har bare klart å finne ett arrangement som de har vært knyttet til: de fikk visst skjenkebevilling ifm en øl- og matfestival i Arendal i august i 2016.

Brann hos E. C. Dahls i Trondheim. Det var visst taktekkere som hadde vært litt for harde med brennelampene og satt fyr på takkonstruksjonen under. Etter hva Adressaavisa kan melde, var det endel røykskader i tapperiet – deriblant 1477 paller med brus og øl – men ellers få skader annet enn selve taket. Trolig er det også lagervarer for Ringnes her. Dahls har nok spist noen betydelige jafs av ølmarkedet, især lokalt, etter at de kom med spesialøl. Det ser ikke ut til at det blir noen produksjonsstopp av dette, som i så fall vil det vel være det verst tenkelige tidspunktet. Vi står på terskelen til sommeren, og et forrykende maisalg har allerede redusert eksisterende lagre. Bare forrige helg solgte Dahls 48.000 liter øl på rockefestivalen på den nye Dahls-scenen. Lørdagssalget var visstnok mer enn det noensinne før er solgt på én enkelt dag i Trondheim. De er visst en reell fare for at ølet på lageret er ødelagt og må destrueres. Men fremfor å helle det ut, hadde det vært litt søtt om de heller sendte det til brenning hos en destillatør og kom tilbake med en kul whisky.

Senja Øl har fått statlig tilvirkningsbevilling ifølge bevillingsregisteret. Bryggeriet klarte tidligere å få registrert varemerket «SØL» (for Senja ØL), til tross for protester fra bryggeriet bak det litt mer kjente ølet SOL.

Grimaas Bryggeri på Raufoss har fått rett til engrossalg, og vil formodentlig distribuere sine egne varer. Såvidt vites, kommer bryggeriet til å lansere sitt øl – en pilsaktig blonde og en APA, begge i butikkstyrke – på den kommende 2830 Sommerfestivalen i slutten av juni.

Qvænbrygg i Vadsø (det brukes litt ulike staveformer, der Qvænbrygg ser ut til å være den prefererte skriveformen) har fått kommunal bevilling for salg og tilvirkning og starter bryggingen. De har også en prosess gående for å få statlig tilvirkningsbevilling.

Ølfestivaltog. Til Bryggerifestivalen i Trondheim 2-4. august kan du i år ta festivaltog. Det går fra Oslo S litt etter lunsj dagen før festivalen starter, og har satt av en vogn til festivalen, med smaking, meet-the-brewer og ølprating – mens man tøffer gjennom storslått norsk natur. Jeg er nesten sjokkert over kreativiteten, men litt tiltrukket av konseptet.

Osterrijsen har skiftet navn til TMG CO AS, som er initialene til daglig leder Thomas Michael Göetz. Han var egentlig ute som daglig leder bryggeriet om vi skal tro en artikkel i Aust Agder Blad fra 4. november i fjor. På dette tidspunktet var det mye støy rundt Oosterrijsen og betydelige personellutskiftninger. Andrew Windtwood – som tidligere har jobbet ved Nøgne Ø – skulle være ølbrygger ved Oosterrijsen. Til Aust Agder Blad 8. desember 2017 fortalte han (paywall): «Jeg trakk meg ut av det etter ett år. Det gjorde jeg for å redde selskapet. - Ære være dem for at de vil gå videre. Ingenting vil glede meg mer hvis de får det til.» Windtwood startet allerede i fjor som brygger hos De Tvende, som er mikrobryggeri-labelen til Arendals Bryggeri. Oosterrijsen har dessuten solgt Havnegata 8, der planen var at de skulle innrede bryggeriet. De rakk visstnok å rive vegger og gulv, før det stoppet opp. Bryggeriet har fått ut noen øl, brygget ved Arendals Bryggeri. Jeg vil nødig utstede forhastede dødserklæringer for bryggerier, men det ser egentlig ut som Oosterrijsen har tatt et skritt i gal retning. Navnet er den nederlandske formen for det gamle navnet på Risør, som ble kalt for Øster-Risør helt frem til starten av 1900-tallet. Det fantes også en Vester-Risør, som lå ved Mandal.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Oosterrijsen - lagt inn av Jon Anders - 2018/6/11 11:09:33
Det skrives "Oosterrijsen" :)
skriveleif - lagt inn av Anders Christensen - 2018/6/11 13:16:23
Oi, jeg trodde jeg hadde sjekket skrivemåten på alle stedene jeg brukte navnet, men der hadde det sannelig sneket seg inn en feil, ja. Takker.

2018-06-05

Valdres Gardsbryggeri konkurs

Det er åpnet konkurs ved Valdres Gardsbryggeri, som var et av de eldre norske småbryggeriene. Jeg vet ikke om de kommer tilbake med en refinansiering eller noe slikt, men det er uansett dårlige nyheter for dette bryggeriet.

Valdres Gardsbryggeri hadde sluttet med pubkvelder for en måneds tid siden, men signaliserte da at de hadde intensjoner om å fortsette å brygge, kan vi lese i Avisa Valdres (paywall). Der kan vi også lese at det er sviktende besøkstall som er grunnen til at de la ned pubkveldene, som var på siste lørdagen i hver måned. Dog, siste kvelden – 28. april 2018 – var det stappfullt av folk som ville få med seg slutten.

Dette er et av de eldste småbryggeriene, og kanskje det aller første gårdsbryggeriet med tilvirkningslisens i Norge i moderne tid. Det var det første bryggeriet der jeg smakte på øl brygget med elementer av tradisjonsbrygging. De brukte nemlig einerlog til bryggingen, i hvert fall i brisk-ølet sitt. Jeg husker at den spesielle harpiksaktige smaken overrumplet meg på en positiv måte, og som preget meg og åpnet øynene for at det fantes noe mer enn anglo-amerikanske ølstiler.

Jeg besøkte dem i 2006 på rakfiskfestivalen. Det var egentlig en festival der Ringnes pils var offisielt festivaløl og tapetserte området så langt øyet kunne se. Men vi var innom gardsbryggeriet på vei til festivalen, og på lørdag formiddag hadde de stand i Fagernes, der de serverte ølet sitt. De to bak bryggeriet hadde alltid glimt i øyet og serverte et lite men godt utvalg ølstiler. De hadde tre faste øl: en lys «Kvek» som er lokal dialekt for kveik, en mørk «Staut» som vel er samme ordet som engelsk stout, og en «Brisk» med einer. I tillegg kom jule- og festivaløl.

Ølet deres ble solgt på flasker på 75cl eller 200cl – med svingtopp – med mindre det kom fra fat. Jeg husker at det var heftig pant på flaskene, men de var skikkelig stilige, og jeg beholdt dem alle sammen. Bryggeriet deres var såvidt jeg husker levert av Leif Stana i Tyssedal. Han har levert flere av de mellomstore bryggeriene på noen hundre liter rundt om i landet, og er vel fremdeles i bransjen med såkalte terrassebyggerier. Såvidt jeg husker var dette et bryggeri etter de samme prinsippene som Speidel og Grainfather – men uten den elektroniske styringen.

I starten var det tre eiere i bryggeriet, men det ser ut til at den ene trakk seg ut og aksjene ble solgt til et større antall personer. De to som ble bryggeriets ansikt utad var Tor Einar Rogne og Knut Sigbjørn Lien. Dessverre døde Rogne brått for en tre års tid siden, og etter det kom Egil Bjørsland inn som brygger. Rogne var ansatt i Bioforsk på Volbu, og var involvert i et prosjekt for å finne og teste gode norske byggslag for øl. Såvidt jeg vet maltet de også testkornet i en mindre skala. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan det gikk med dette prosjektet etter at han døde.

Bryggeriet har drevet tilsynelatende bra over årene. Det siste regnskapet som er levert er for 2016, og selv om det ikke er rosenrødt, så er det heller ikke så ille, i hvert fall ikke alle de andre bryggeriene tatt i betraktning.

Min aller første opplevelse av Valdres Gardsbryggeri var 31. juli 2004 ifølge smaksnotatene mine. Min kone og jeg hadde vært sørover, blant annet på øltur i Belgia, og på veien hjem til Trondheim tok vi omveien via Valdres i ens ærend med overnatting for å kunne gå på puben de dengang drev på Beitostølen. Puben lå litt bortgjemt, og vi var der vel utenfor sesongen, men det er et pubbesøk jeg husker med glede, der vi smakte oss gjennom Kvek, Brisk og Staut og kjøpte med et par av de klassiske ølglassene deres, som i flere år ble brukt som standard smakeglass hjemme hos oss.

Det er leit at det endte slik, men alle ting har sin tid og sin slutt. Forhåpentligvis får de til en refinansiering så de kan starte opp igjen. De gode opplevelsene rundt dette bryggeriet vil i hvert fall leve videre.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-29

2016-regnskapene, del 13

Så var det tid for trettende del i denne serien. Idag er de mest kjente Kinn og Lofotpils. Alle regnskapene skulle nå ha vært inne (og bøter til de som er sent ute), men om det er noen du ikke har sett ennå, er det nok mest fordi jeg har lang backlog.

Aller først, jeg er hverken jurist eller regnskapsfører, så dette er mest amatørsynsing. Men jeg kan litt om øl, riktignok. Så til dagens bryggeriregnskaper for 2016 …

MikroMeyer Bryggerhus i Spydeberg ble startet senhøstes 2014. Det brygges på et tilsynelatende velbrukt og værbitt system som etter øyemål kan være 500L. Inntektene i fjor var 915', som var nesten en fordobling fra første driftsår i 2015, da det var 473'. Det er minimalt med lønnskostnader og små driftsunderskudd på -38' og -28' for de to siste årene. Det er ikke noe anleggsmidler, men det finnes et MikroMayer DA som kanskje eier bryggeriutstyret og leie/låner det ut. Man har et banklån på 132'. Bryggeriet har fått til endel distribusjon og ser ut til å få god avsetning, for varelageret på 70' tilsvarer circa en måneds omsetning. Utfordringen for bryggeriene i denne størrelsesklassen kommer når man trenger et større bryggeri. Dessuten må man før eller senere tenke på en transisjonen fra dugnad til lønnet arbeide.

Salamander Bryggeri startet høsten 2015 i Sveio, og formodentlig oppkalt etter den fredede storsalamanderen, som har et habitat der. Opprinnelig var det aksjekapital på 687' ved utløpet av 2015, men endel av dette har i 2016 vært konvert til lån. Første driftsår – 2016 – hadde 241' i inntekter og nesten det dobbelte i driftskostnader. Det er dog ikke uvanlig at det påløper ekstra kostnader i første driftsår, og siden bryggeriets regnskap tross alt er temmelig lite, så er ikke dette så dramatisk. Selskapet har bokført anleggsverdier for 575'. Det virker som bryggeutstyret er sammenbygd fra ulike kilder. Antakeligvis blir det lettere å si noe mer konkret når 2017-regnskapet foreligger.

Sandnes Mikrobryggeri har en tilstedeværelse på Facebook, og de ser ut til å brygge på en Speidel, men jeg er sannelig ikke sikker på om det bare er hjemmebryggere. Det finnes et parkert domene (sandnesmikrobryggeri.no) som tilhører selskapet Sandnes Brygge, som på sine Facebook-sider refererer til at de har et mikrobryggeri … men det kan jo være to grupperinger som tenker på det samme navnet. Uansett synes bryggingen å være helt i startgropa på et veldig lite system, og om det er lokalisert i regnskapet til et serveringssted er det vanskelig å få tall på bare bryggeridriften.

Sandnes Kjøkkenbryggeri er et lite bryggeri knyttet til KinoKino i lokalene til Sandnes Kulturhus. Det virker som de brygger i 30-50 liters størrelsesorden. Bryggeridrift i slik størrelseorden drukner i pubregnskapet, så det har liten hensikt å grave i regnskapstallene. Egentlig er det litt frustrerende med bryggerier som dukker opp men ikke har noe skikkelig «footprint» på nettet eller i Brønnøysund. Det blir liksom litt performance-brewing over det. Det kan stå som kommentar både for dette og det forrige bryggeriet.

Valdres gårdsbryggeri ble startet i 1999, og der dermed blant de eldste fremdeles operative produksjonsbryggeriene fra etter bryggeri-tørka 1901-1989. Bryggeriet har de siste 4-5 årene hatt en salgsinntekt på rundt en million (når alkoholavgift ses bort fra). Sånn sett er det et veldig stabilt bryggeri. Driftsresultatet har stort sett vært moderat positivt de siste årene. Det er lite gjeld utover det kortsiktige som alle bryggerier har litt av. Det er stabile lønnskostnader på i underkant av en halv million de siste årene. Dette bryggeriet er vel ingen pengemaskin, men det er arbeidsplasser. Driften er forbausende stabil fra år til år, spesielt når man tar i betraktning hvordan ølmarkedet har endret seg i disse årene. Det er formodentlig et bryggeri som har funnet sin nisje. Jeg blir litt forvirret av at varekostnad varierer sterkt fra år til år, til tross for at de aller fleste andre postene er veldig stabile – kanskje er det noe med periodiseringen av innkjøp av malt?

Kinn bryggeri finnes det to av, ett som ble stiftet i januar i år, og et fra 2009. Formodentlig har de startet et nytt selskap med samme navn, sikkert i forbindelse med noe omstrukturering. Uansett skal vi se på regnskapet for 2016, og da er vi innenfor det gamle selskapet. Kinn er enda et komet-bryggeri, fra en salgsinntekt i 2011 på 3,1 mill, økte det til 6,2 mill i 2012, så 8,7 mill og 18,4 mill. Seksdobling på tre år er en temmelig bratt økning! Veksten har fortsatt de to siste årene, men har flatet ut. Det ble 22,1 mill i 2015 og 23,3 mill i 2016. Bryggeriet hadde i fjor lønnskostnader på 7,9 mill, som tilsvarte 15 årsverk – og ser vi bakover på regnskapene, har dette bryggeriet «alltid» (bortsett fra oppstartsåret) hatt lønnskostnader som har lagt circa fra en tredjedel til en fjerdedel av salgsinntektene. Det er mulig økonomer og investorer og slikt er uenig med meg, men slik kan det gjerne være. Ølbrygging skal ikke være gratisarbeid. Mer oppsiktsvekkende er driftsresultatet. Det var negativt bare i første driftsår, altså 2009. Senere har det økt og økt, frem til 3,8 mill i 2014. Det må sies å være knallbra! Parallelt med at veksten i salgsinntekten har stagnert, har kostnadene økt forholdsmessig mer, slik at overskuddet i driftsresultatet var på 2,6 mill i 2015 og «bare» 1,9 mill i fjor. Det er fremdeles et kjempegodt overskudd, men ett eller annet spiser av marginene. Verdien av varebeholdningen øker endel, og det kan tolkes som tregere omløpstid på varene. Varekostnaden øker forholdsmessig mer enn salgsinntekten, og det kan bety at overskuddet pr liter synker, dvs at prisene presses eller at kronekursen faller. Men jeg skal være forsiktig med å overtolke, for begge deler kan jo for eksempel også bety at man brygger sterkere og mer eksklusive øl som samtidig trenger mer lagring. Bryggeriet har 5,6 mill i langsiktig gjeld til bank el.l., hvilket er endel opp fra 2015, men det er sikkert ifm utvidelser og den nye øl-kaféen. Bryggeriet økte utstyret med ca 2 mill i fjor. Kinn er i alle fall et bryggeri som viser sterk økonomi, og de har vist at de kan tenke strategisk, blant annet med samarbeid med Mack om distribusjon og salg.

Veholt Mikrobryggeri er organisert som enkeltmannsforetak, og derfor har det ikke offentlig regnskap.

Lofotpils i Svolvær ble stiftet allerede i 2006, men var lenge et sovende bryggeri. Det forklarer vel også det litt misvisende navnet, siden de lager mye annet enn pils. Jeg forstår ikke helt hvorfor de ikke re-brand'et mens var små. Salgsinntektene gikk fra noen hundre tusen via 819' i 2014 til 7,0 mill i 2015, og grunnen var nok en avtale med Norgesgruppen i mai 2015. Sånn sett er det et godt eksempel på at proft bryggeriutstyr og avtale med dagligvare er en booster. Ifølge et intervju med Horecanytt ble det i 2015 produsert 118.000 liter. Salgsinntekt har riktignok gått tilbake til 5,9 mill i 2016, samtidig som verdien av varelageret har økt til 2,5 mill ved utgangen av 2016. Driftsregnskapet er ikke lystelig lesning. Driftsunderskudd sammen med betydelige finanskostnader sender årsresultatet ned til underskudd på 3,9 mill i 2015 og 2,5 mill i fjor. De har riktignok et kult bryggeri, som i regnskapet er verdisatt høyt og sender posten for varige driftsmidler til 17,9 mill. Totalt er det investert 22 mill i bryggeriet ifølge intervjuet med Horecanytt. De brygger på et 2000-liters system fra ingen ringere enn den tyske leverandøren Caspar Schulz. Egen tappelinje for boks, fat og flaske har de også. Det er 9,4 mill i langsiktig gjeld til banken. I tillegg er det 1,0 mill i kortsiktig gjeld til bank og 1,2 mill i annen kortsiktig gjeld. Lønnskostnadene var i fjor på circa 50% av salgsinntektene, og det er temmelig høyt. Rett nok har jeg gitt tommel opp for bryggerier som ikke holder tilbake på å betale lønn for innsats, men jeg ville forventet at et bryggeri med så dyrt og avansert utstyr hadde lønnskostnader som var en langt lavere andel av totalkostnadene. Det er mulig de lider under å ha mye større bryggverk enn de har salgsvolum, og at derfor ikke kan ta skaleringsgevinsten som dette bryggverket burde gi. I 2016 restrukturerte man den kortsiktige gjelda gjennom gjeldsettergivelse på 4,8 mill (formodentlig fra eierne) og en kapitaløkning på 5,9 mill. Generelt gikk disse midlene med til å sanere kortsiktig gjeld (som sank fra 10,6 mill ved inngangen av 2016 til 2,9 mill ved utgangen) og absorbere underskuddet fra 2016. At man har fylt på med friske milder betyr at styre og eiere mener det er liv laga for bryggeriet, og det er mulig å forestille seg at det hadde vært kroken på døra om de ikke hadde gjort noe slikt. Bryggeriet må imidlertid også gjøre noe med underskuddene. Om vi ser bort fra avskrivninger og finanskostnader, så klarte man i 2016 å få bryggingen til å gå med bare et lite underskudd, så man er på rett vei. Samtidig må produksjonen – og salget – opp. Det er mulig vi ikke skal henge oss opp i at bryggkjelen er såpass liten, for et slikt bryggeri har sannsynligvis en høy bryggetakt, og kan brygge betydelig mye mer pr dag enn rommålet sitt. Sånn sett burde Lofotpils være et attraktivt bryggeri for leiebrygging eller som partner for et bryggeri som selv har gått i taket på produksjonen.

Konklusjon? Volum er ekstremt viktig, og større er bedre. Men like viktig er det at volumøkning bare er halve svaret. Hele kostebinderiet som kommer etter at ølet er ferdig, er minst like viktig. Det gjelder slikt som logistikk, salgskanaler, branding, markedsføring, avtaler med kjeder, flaskevalg, etikettdesign osv osv.

En annen konklusjon er at de tre L-ene: lønn, leie og lån er utgifter som ikke variererer proporsjonalt med variabelt produksjonsvolum. Et bryggeri som pådrar seg nok «L-utgifter» må nesten bare fortsette å vokse, eller i hvert fall ikke krympe.

Og så tvang jeg min bedre halvdel til å lese korrektur, og hun syntes dette var gudsjammerlig kjedelig lesning, fordi alle tallene interesserte henne null og nix. Så konklusjon nummer tre er vel at du skal være over middels interessert i bryggerier og øl-markedet for å orke å komme igjennom dette.