Anders myser på livets særere sider

2018-07-29

Smånyheter uke 29-30/2018

Juli er feriemåned, og det er ikke så mye som skjer. Jeg somlet litt ekstra med å få ut nyhetene for uke 29, i påvente av salgstallene for juni skulle komme. Så nå får dette heller bli en oppsummering for begge ukene.

Folk Spiseri i Ulsteinvik har fått kommunal bevilling til import og tilvirkning, og de gleder seg ifølge Vikebladet Vestposten til å sette første brygg. De har alliert seg med Øyvind Havåg og Vegard Dimmen. Det første ølet blir en Kölsch, hvilket tyder på høye ambisjoner, siden det ikke er en type der det er lett å gjemme unna mindre skjønnhetsfeil som man ofte må stri med under innbryggingen av et nytt bryggeri. Utfra bildene å dømme kan det virke som de har en batch-størrelse på 30-50 liter, på det som egentlig er Havågs private hjemmebryggeri.

Kristine Skarbø i Stranda har fått kommunal tilvirkningsbevilling. Dette dreier seg om et sideri på Skarbø Gård ved Storfjorden, ifølge Sunnmørsposten (paywall). Gården har fra før melkeproduksjon, fruktdyrking og ysteri.

Rosendal Microbryggeri i Kvinnherad er oppløst som selskap i Brønnøysund. De ble startet våren 2017 tilknyttet Rosendal Turisthotell, og de serverte i hvert fall eget øl det året, ifølge lokalavisa Grenda (paywall), med øl med lokale navn som Melderskin og Malmangernuten. Ifølge untappd har de hatt seks ulike øl, som de har vært ratet helt frem til idag. Ifølge facebooksidene deres ser de ut til å ha brygget på et 110-liters system. Selv om selve bryggeriselskapet nå er oppløst, er tanken at hotellet skal overta utstyr og fortsette å brygge i egen regi, med brygging av nye batcher en gang utpå høsten etter at sommersesongen er over. Alt ølet deres har vært brygget lokalt, og har ikke vært leiebrygget andre steder.

Eiker Ølfabrikk har fått ny brygger ifølge Drammens Tidende (paywall). Han heter Erik Hystad, og kommer fra Montana i USA, men navnet avslører norske aner. Han flytter til Mjøndalen med kone og barn, etter tidligere å ha brygget på Blackfoot River Brewing.

Sprikende salgstall i juni. Vi måtte vente litt ekstra lenge på juni-tallene, hvilket trolig skyldes sommerferiemodus på bryggeriene og treg innrapportering. Noen tall har kommet ut i pressen allerede før BROD offentliggjorde statistikken. Merk at det mangler fremdeles noen bryggerier som ikke har rapportert, hvorav minst ett burde kunne påvirke tallene noe. Salget av øl har økt med 0,99%, mens norskbrygget øl har økt med 0,80% og importert øl øker 1,79%. Dette er det beste juni-salget for de siste fire årene. Det høres jo bra ut, og det matcher inntrykket av at juni var en tørst måned. Derimot snakkes det mindre om småskalaprodusentene, som i rekord-juni-salget har hatt en nedgang på 15,7% i forhold til juni i fjor. AU! Det er flere bryggerier som somler med innrapporteringen av tall, men de fleste av dem er så små at det ikke merkes i statistikken. Imidlertid er det fremdeles ett av de store småbryggeriene som ikke har kommet i mål, og det vil nok merkes på tallene, men -15,7% kan vanskelig klare å krype over til et plusstall. Dermed ser vi den sjuende måneden på rad med reduksjon i småbryggerienes salgstall på det norske markedet. Det er nå helt klart at 2018 blir et annus horribilis for småbryggeriene. Det er året da salget snudde fra evig-økende til i beste fall bom-stopp. Juli-salget blir interessant, men mine forventninger er at det blir en fortsettelse av trenden fra mai og juni, gitt det gode været – med rekordsalg av øl samtidig som småprodusentenes paradoksalt synker i salgsvolum. De to interessante spørsmålene utover året er: a) vil småprodusentene komme sterkere tilbake med IPA, porter og stout når sommervarmen ebber ut; og b) hvordan blir juleølsalget der nordmenn de siste årene har vært litt ekstra eventyrlystne i sine ølvalg.

Alkoholfritt øl. Samtidig med at ølsalget øker, ser vi også at flere og flere bryggerier satser på alkoholfritt, eller i det minste alkoholsvakt, øl. Tidligere var alkoholfritt øl mest en slags «near-beer» for de som måtte kjøre, og smaken kunne man ikke være så kresen på. Nå ser vi at de jobber for å skape smaksrike øl som ikke inneholder alkohol. Det er noe man har jobbet med siden slutten av 1800-tallet, og jeg er sannelig ikke sikker på at man klarer å lage godt øl uten alkohol, men i grenselandet mellom øl, brus, rusbrus, juice, saft, sider og slikt er det sikkert mye godt og spennende. Det blir i hvert fall fokus på alkoholfritt fremover, og så får vi se hvor mange av disse produktene som overlever, og om fokuset på stilen blir en kortvarig fad eller et permanent skift.

Norbrew og Voss Fellesbryggeri. Sagaen om det som skulle bli et norsk bryggeriimperium ruller videre. Voss gikk konkurs for en stund siden, og nå begynner detaljene fra oppgjøret av boet å sive ut. Det meste er samlet i denne artikkelen i Dagbladet. Se også Helgelendingen, som tar utgangspunkt i Norbrew-grupperingen hadde planer om å bli store i Bodø, samt at de kan fortelle at alle de 52 millionene som ble investert gjennom Norbrew-systemet etter to år er borte. Det er noen faktafeil der, blant annet har de ikke fått med seg at overtakelsen av Haandbryggeriet aldri gikk gjennom, og de bruker 2016 som oppstartsår, selv om det var året for en intern omstrukturering. Det er nok flere som lurer på hvor alle pengene har tatt veien. Arne Hjeltnes er i Dagbladet titulert som investor, noe som underspiller den sentrale rollen han har hatt som styremedlem i både Voss FB og Norbrew, i markedsføringen, og ikke minst hans tallrike medieutspill på vegne av Voss og Norbrew. Han er sitert med en god kandidat til årets understatement: «Det har ikke gått så bra med den investeringen.» Investeringen hans er av Helgelendingen er verdsatt til 440.000 pr januar 2017. Det hadde vært interessant om journalistene også hadde gravd frem hvor mye han har mottatt i styrehonorarer og annen betaling disse to årene. Jeg sitter dessverre ikke på salgstall for Voss, men det hadde vært interessant å vite hvor mange kroner de har tapt pr solgte flaske … kanskje 10-20 kroner? Det virker som om de fleste mener Voss bryggeri var et effektivt bryggeri som produserte bra øl, men at det hele strandet brutalt på dvask og vankelmodig innsats rundt salg. I tillegg er det vanskelig å ikke mistenke at det må ha vært betydelig forbedringspotensiale i økonomistyringen.

Kampen om mask, er blitt en «dra(v)kamp» i flere land. I Sverige trengs det kontroller og desslike som koster SEK 30-40.000 for å kunne selge mask til bønder. I praksis er dette noe som bryggeriene gir bort mot at det hentes, men uten å ha gått igjennom en dyr byråkratisk mølle kan ikke bøndene motta det lovlig. Her hjemme husker vi at To Tårn ønsket å gi bort mask, men støtte på samme problemet. Det er litt sært at et biprodukt av matvareproduksjon ikke umiddelbart er lov å gi som dyrefôr, spesielt siden de samme dyrene fritt og uhemmet får lov å gafle i seg hva de måtte finne i skog og mark. Dog gikk To Tårn i samarbeid med et bakeri på Klætt, og laget Ølsprøtt – et slags knekkebrød-snacks laget på mask, som som har vist seg som en kjempesuksess. Forøvrig virker gebyrene konkurransevridende her. Alle vet at mask er et godt og ufarlig dyrefôr, men med et fast og saftig gebyr, blir dette enda ett område der man har valgt å gjøre det dyrt å være liten. Dermed blir det nok en fordel for de store bryggeriene, som har råd til å kjøpe seg en miljø-fjær i hatten ved å la biproduktet gå til dyrefôr.

Budsjettblemme hos E. C. Dahls. Regnskapet fra E. C. Dahls har kommet, og selv om salget går bra, så går de med et underskudd på 13,9 mill, ifølge Adresseavisa (paywall). Det er veldig mye når salgsinntektene er på 44,7 mill. Ifølge avisa skyldes underskuddet hovedsaklig at man har fakturert Ringnes for lite for øl som Ringnes har distribuert for E. C. Dahls. Heldigvis har eierne – Carlsberg (65%) og Brooklyn (35%) – investert ytterligere 13 mill i bryggeriet ifølge Adressa, slik at det går opp-i-opp. Vel … det høres temmelig utrolig ut at et så proft bryggeri skal ha bommet så mye på budsjetteringen. Og før noen mistenker dette for å være en fordekt subsidiering av en ny produktserie, kan jeg ile til og sitere adm.dir Norgård som forsikrer at det hele var en intern ting mellom Dahls og Ringnes, og at det ikke har påvirket prisen ut mot kundene.

Oosterrijsen-konkursen. Da jeg meldte om denne forrige gang, var det endel lesere som stusset, siden det på nettet nærmest virket som det var full-speed-ahead for bryggeriet. Nå har imidlertid Aust-Agder Blad en artikkel (paywall) som gir endel flere detaljer, og som forteller klart og tydelig at det det er oppbud i både bryggeriet og i holdingselskapet bak. Inntil videre er det fortsatt drift med salg fra varelager. Artikkelen nevner ingenting som den amerikanske grenen av Oosterrijsen, og jeg har tidligere forstått det som at denne ville videreføres. Det gir jo også liten mening med et Risør-øl uten noe aktivt fotfeste i Sørlandsbyen. Deres fyr i USA – Steven Rinker – ble intervjuet av Minnesota Beer Cast 15. juli, og der forteller han om bakgrunnen og oppstarten av Oosterrijsen. Jeg har kontaktet folkene bak, men det har vært vanskelig å få ut klare svar, trolig fordi mye er i det uvisse. Det ser ut som noen jobber med å starte opp bryggeriet igjen. Slik jeg forstår det har man tidligere i 2018 solgt unna det meste av materielle verdier, slik at det hovedsaklig er varemerke og varelager igjen. Om det blir ny drift blir muligens avklart i løpet av et par ukers tid.

Varemerkenytt. Henning Thoresen har via Norwegian Beer Company – tidligere Norway Jazz Brewery – søkt om varemerke på Loshavn. Det er et mindre sted utenfor Farsund. Det er sannelig ikke greit å si hva han tenker her. Videre har amerikanske Three Floyd Brewing søkt om varemerker på Zombie Dust, Alpha King og Gumballhead, formodentlig som en del av en generell sikring av varemerkerettighetene internasjonalt. Mer interessant er det at IPack i Luxembourg ønsker å registrere DBA, som er en generell forkortelse for «Double Barrel Ale». IPack har forøvrig registrert eller søkt om 313 ulike varemerker relatert til øl fra en rekke bryggeier – de er vel en agent som fikser slik for kundene, men endel av dette er knapt mer enn generisk clip-art av dyr eller fargekombinasjoner av to eller tre farger.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-07-16

Smånyheter uke 28/2018

Det er ikke mindre enn to konkurser denne uka, og de fleste andre nyhetene er ikke heller veldig oppløftende. For tiden er jeg i Danmark, og har lovet meg selv at det er null press for å blogge, utover den ukentlige nyhetsoppdateringen, så ikke forvente så mange innlegg pr uke denne måneden.

Randhav Bryggeri er meldt konkurs 14. juli. Selskapet leverte 2017-regnskapet i forrige måned. Dette regnskapet viser gode tall, med nesten dobling av salgsinntekter, mens kostnadene har økt veldig mye mindre, eller tildels sunket. Selskapet har hatt 840' i langsiktig gjeld ved inngangen av 2017 og 724 ved inngangen til i år – men kortsiktig gjeld har økt noe. Varelageret har ikke økt nevneverdig selv om produksjonskostnader og salgsinntekter øker, så det er omsetning på varene. Egentlig var dette en overraskende konkurs, for det var ikke noe veldig skremmende i tallene. Bryggeriet forteller at årsaken er et blodrødt førstekvartal i 2018, kombinert med en nervøs bank som var redd for overetableringen i markedet. Bryggeriet solgte brygghuset sitt for å restrukturere, men uten at det hjalp. Styreleder i Randhav er intervjuet i Tidens Krav (paywall), som forteller at «Dødsstøtet for selskapet var at banken [...] så at ølbransjen gikk opp og ned, og ønsket at hele lånet skulle nedbetalt (sic). Det ble for mye for det lille bryggeriet.» Bryggeriet bekrefter at det ikke blir gjenoppstart. Selve brygghuset er demontert og sendt til ny lokasjon der det ventes å bli tatt i drift tidligst neste år.

Oosterrijsen/TMG CO er meldt konkurs. Det er sikkert ingen som forbinder dagens anonyme navn TMG CO med så mye, men frem til for fem uker siden het de Oosterrijsen Brewing. De forsøkte i våres en omstrukturering, men det ser ikke ut til å ha lyktes. De har hatt et fokus på det amerikanske markedet og tenkt eksport, men i mangel av eget bryggeri har de brygget hos Arendals Bryggeri. Det var en plan om å etablere et bryggeri i et gammelt hus i Risør, men dessverre ser de ut til å ha lagt nye planer flere ganger, og brent igjennom en rekke personer som har vært involvert.

Polet skviser leverandørene. Det er en interessant kronikk i Aftenposten (og en lengre utgave i Vinforum) som forteller om vinimportørenes hverdag. Kritikken går på at de i praksis er skviset av Vinmonopolet, som er monopolist på detaljistleddet. For noen år siden var vinimportørene en gloriøs kaste som reiste rundt og smakte seg frem til produktene med norsk potensiale, gjerne fra sære og ukjente vingårder. Idag er det visst Vinmonopolets ansatte som reiser og smaker, og så skriver de tendere som det er opp til importørene å levere på, og tidvis er disse tenderne så spesifikke at de nærmest er en gjettekonkurranse for importørene hvilken produsent Polet tenkte på. To tall fra kronikken forteller det aller meste: 98% av salget på Vinmonopolet kommer fra butikkutvalget, mens 2% kommer fra bestillingsutvalget. Tendere og butikkutvalg er alt. Det skumle er at dette etterhvert også blir hverdagen for ølprodusenter og -importører.

Varemerkenytt.

  • Sordalgruppen AS søker om «Sognefjord Bryggeri». Det vites lite om initiativet, men det trenger ikke å være mer enn at noen tenker at det er et fint navn for en fremtidig aktivitet som fremdeles svever i det blå. Sordalgruppen er et selskap som driver med mye forskjellig, og ser ut til å være delt i tre underavdelinger: Sordal prosjekt som gir håndverkstjenster, Sordal Aqua som driver avlusningsprosesser for fiskeoppdrett, og Sordal Supply som selger utstyr og forbruksvarer til landbruk, havbruk, transport, maskin og anleggsmarkedet. Hva de tenker på rundt bryggeri er det dermed veldig vanskelig å si noe om.

  • Henning Thoresen søker via enkeltmannsselskapet sitt om «Frøya gudinne», som høres ut som han kaster seg inn i varemerkestriden rundt Wacken Brauerei, som har skaffet seg «EU-varemerke» på en rekke norrøne gudenavn. Akkurat dette kan bli spennende, siden Bryggeriet Frøya ikke har varemerkebeskyttelse seg.

Juni-salgstallene fra bryggeriene er ikke kommet ennå. Men det er ikke oppløftende med Petter Nomes uttalelser sist uke, der han er sitert på at han ikke er overrasket «om halvparten av bryggeriene er borte om et par år». På denne tiden av måneden burde han vite om nedgangstrenden har snudd i juni eller om den fortsetter, og det er fristende å tolke uttalelsene som at den så absolutt fortsetter.

Stavanger Brygghus har meldt oppløsning. Det fantes noen med dette navn som brygget noen øl hos Austmann Bryggeri, men teknisk sett er Stavanger Brygghus nyregistrert etter disse, og forbindelsen mellom dem er litt uklar. Det er vel som hjemmebryggerbutikk de har gjort seg mest kjent, med en 30% eierandel ved Ola B. Skarland som står bak Petit-Agentur, og med Craig Norman som hovedaksjonær. Oppløsningen kommer bare to dager etter at regnskapet for 2017 ble tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Ser vi på dette regnskapet ble salgsinntektene mer enn halvert fra 2016 til 2017. På den andre siden klarte selskapet å redusere kostnadene med ca to-tredeler. Disse reduksjonene er konsistent med opphør av butikkdrift. Dermed var driftsresultatet på -561' i 2016 blitt på bare -66' i 2017. For de andre postene var det ingen digre endringer. Varelageret sank, kundefordringene økte noe, men generelt var situasjonen alvorlig, men ikke signifikant verre ved inngangen til 2018 enn ved inngangen til 2017. Det har vært stille på facebooksidene deres og såvidt jeg forstår ble virksomheten innstilt en gang i 2017.

Gulating + Hansa Borg = sant, om vi skal tro en artikkel i e24.no. Her kan vi lese at Gulating eier seks puber idag, men vil bygge ut med ti i året over fire år – det er nesten en ny pub i måneden frem til sommeren 2022. Investeringen er estimert til 100 millioner. Det betyr også at Hansa Borg satser stort på egne (eller i rettere sagt deleide) puber, og dét må være et uromoment for andre puber som selger Hansa Borgs øl, siden de vil frykte at de får dårligere vilkår enn Hansas egne puber. Så fundamentalt viktig er denne saken, at det godt kan forklare Hansa Borg-direktør Midtgaards avgang for et par måneder siden. Saken er også et potensielt uromoment i forhold til norske småbryggerier, som har hatt Gulating som en liten, men sikker omsetningskanal, spesielt mot den mest eksklusive delen av øldrikkerne. Selv om Gulating har hatt ambisjoner om å brygge stort selv, har de stort sett kontraktsbygget. Det har vært tydelig at de har profilert egne øl mer prominent enn andres øl i butikklokalene. Sålenge Gulating har vært en liten aktør som ølprodusent, har dette vært til å leve med, men med en gigant som Hansa Borg – som inkluderer distribusjonen av Nøgne Ø og Austmann, så er det egnet til å skremme andre bryggerier, som kan frykte at de også i butikkene må stille etter Hansa Borgs egne øl.

Aass søker etter digital markedsfører. Se annonsen her. Dette burde være drømmejobben for noen med som liker øl og snakker SoMe flytende. Det er et interessant tegn at bryggeriene tar digitale medier mer alvorlig. Den spesielle norske miksen av reklameforbud og høy digital utbredelse har gitt oss såkalt «dark marketing», som stiller spesielt høye – eller skulle vi si særegne – kompetansekrav.

Bobehandling av Grim og Gryt er avsluttet utfra konklusjonen om at det ikke er nok midler i boet til å drive den videre, og selskapet er slettet fra Brønnøysund.

CO2-krisen er forlengst avblåst, men allerede nå varsler Dagbladet om at det trolig kommer ny CO2-krise neste sommer, siden problemstillingen er strukturell. CO2 er billig å produsere, mest fordi det er et biprodukt til ammoniakk-produksjonen som man trenger til gjødselsproduksjon. Satt på spissen, jo mer økologisk mat vi spiser, jo mindre CO2 blir det til øl og brus og alt annet.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-07-01

Smånyheter uke 26/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 26/2018. Generelt går det i retning av lysere og lettere øl, men det visste vi jo. Det er også litt kreative idéer rundt markedsføring og varemerker, blant annet brygger det opp til storm rundt norrøne guder.

Varemerkenytt. Belgiske SPRL Houblonde søker om norsk varemerke for «Houblonde» med logo med tekst som skryter av det er «1st dynamized beer in the world» – hvilket ser ut til å bety at ølet har fått kinetisk energi gjennom en whirlpool (ja, det stemmer … og så?) og deretter at «the process is rounded off with magnetic fields and the transmission of natural mineral frequencies.» Dette sendte bullshit-detektoren min opp i maksutslag. Videre har importøren Brewery International søkt om beskyttelse av sin logo. Norsk Øl og Henning Thorsen har søkt om «Norwegian Wood» for kategorien øl/mineralvann, som jo er en festival de eier. Dog tviler jeg på at den søknaden går i mål, siden Oss Craft Destillery, som produserer håndverkssprit under merket Bareksten – bokstavelig talt et steinkast fra flystripa på Flesland – allerede har registrert «Norwegian Wood» for den kategorien som dekker øl. Thoresen burde egentlig vite dette, for han søkte om det samme varemerket for knappe halvannet år siden, og fikk da avslag i fjor sommer. Dessuten har impressario-byrået Tunework registrert «Woods of Norway». Foresten ville vel ikke Norsk Øl hatt stor nytte av «Norwegian Wood» som ølmerke, for da kunne de ikke reklamere for musikkfestivalen uten at det ble ulovlig alkoholreklame.

Gulating søker etter franchise-taker for en Gulating-pub på Grand Canaria – dog ikke en brewpub. De søker forresten også etter en franchise-taker til en Gulating-butikk på Åsane Storsenter i Bergen. Det er enda et tegn på at Gulating seiler opp som en av de viktigste ølkonstellasjonene i Norge – i hvert fall når vi holder storbryggeriene utenfor. Jeg spådde for et par år siden at de som virkelig kom til å gjøre det stort, var ikke alle bryggerne, men de som stod for logistikken og mellomleddene.

Wetherspoons-kjeden i Storbritannia kaster ut alle EU-produserte øl fra sine nær 900 puber, vissnok allerede innen 9. juli. Grunnleggeren av kjeden – Tim Martin – har vært en profilert Brexit-forkjemper, og tar nå konsekvensen av sitt politiske ståsted. Tidligere har de lagt ut ølbrikketter med politisk Brexit-budskap i pubene sine. Egentlig har det vært endel støy rundt denne kjeden i det siste – som at de trakk seg fra sosiale medier i april i år. Det var også en kontrovers over Camra og gratiskuponger, som var et moment i Tiny Rebels' Brad Cummings mislykkede forsøk på å reformere Camra.

Country-bandet Too Far Gone lanserer ifølge Trønderbladet (paywall) sitt eget øl, brygget hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Det er forøvrig et lyst sommerøl, som så mye annet nå for tiden. Mer interessant er hvorvidt dette bryter reklamereglene. Det er lov med såkalte «kunster-øl» som kobler etiketten og ølet med navnet til en person. Derimot er det mer usikkert om en musikkgruppe kan bruke navnet sitt på et øl. Det vil si, det kan de selvfølgelig gjøre, men deretter er det kanskje ulovlig ulovlig alkoholreklame å reklame for bandet, siden det implisitt er en reklame for ølet. Det vil uansett være ulovlig på etiketten å gjenbruke logo-elementer og grafisk uttrykk fra annen virksomhet som det reklameres for. På den andre siden kan det virke som om Helsedirektoratet har sluttet å bry seg så mye om alkoholreklame.

Lite-ølene øker kraftig, ifølge flere bryggerier som nå begynner å få oversikt over juni-salget, kan Dagbladet fortelle. Det matcher egentlig godt den trenden jeg beskrev i innlegg forleden, der mikrobryggeriølene blir stadig lysere, lettere og alkoholsvakere og mindre smakssterke.

7 Fjell og AI. Bergensavisen melder (paywall) at 7 fjell skal brygge en øl basert på forslag fra IBMs Watson, som via kunstig intelligens har analysert seg frem til bergensernes personlighet – hint: høy på blant annet fantasirike og opponerende, men lav på selvdisiplin og omtanke. Deretter har de analysert verdens øltyper for å finne en match. Resultatet ble en Pale Ale. Er det forresten «pale» som i torskefisken? Navnet blir «Patriot», som er en god match for de bypatriotiske bergenserne. Dog har Watson neppe sjekket Patentstyrets database, for der registrerte Patria AS dette navnet som varemerke for øl og mineralvann allerede i 1991. Rena Bryggeri forsøkte å registrere «Patriot Øl» i fjor, da hadde endel varemerker med vinkling mot forsvar og veteraner, men trakk søknaden, muligens fordi de så at den ikke ville gå igjennom. Se også en artikkel i horecanytt.no som har en god del tilleggsinfo.

CO2-krisa er avlyst, og det nesten før den kom skikkelig i gang. Bakgrunnen er at produsentene hovedsaklig produserer i en del av året, og dermed gambler på at de har store nok lagre for å dekke den delen av året der de ikke produserer CO2. I år har de tydeligvis feilberegnet, og dermed har man måttet hente inn minst to skip med CO2 for å dekke behovet. Årets produksjonssessong skulle uansett snart startet opp igjen, så krisa ville uansett ikke blitt langvarig. I Norge ser det ut som Aass har hatt produksjonsstans, mens CB har justert ned produksjonen. I England har det vært rasjonering fra Tesco-grossisten Booker samt at enkelte puber har gått tomme, hvilket formodentlig betyr at de ikke kan servere fra tap.

Storgata bryggeri ble nylig registrert som AS. De holder til i Storgata i Oslo sammen med Brygglab, bedre kjent som Brygg Oslo, som er den nye typen one-stop, all-in-one øltempel, der man har pub, bryggeri, ølutsalg, råvarer for hjemmebrygg og utstyr man kan brygge på – litt sånn blanding mellom alt-på-ett-sted hjemmebryggerklubb-brewpub.

ProBeer med prisanalyse. Fagbladet ProBeer har analysert prisene på Vinmonopolet og Systembolaget og kommet til at Polet er langt dyrere enn Bolaget, kan Dagbladet fortelle. Forskjellen er mellom 53% og 200% dyrere. Det er på den ene siden overraskende fordi de to følger samme forretningsmodell. Men på den andre siden er det ikke så overraskende da det jo er leverandørene som egentlig priser varene, og det har lenge virket som om Norge har hatt et temmelig høyt prisnivå på øl. Det er lett å skylde på alkoholavgiftene, men disse er temmelig veldefinerte og de forklarer ikke alene de store prisforskjellene. Jeg var begynt på en lignende prisanalyse mellom de nordiske land, og mine foreløpige resultater understøtter det som ProBeer skriver. Om vi skulle ramlet ned på svensk eller dansk prisnivå, kom det til fullstendig å dra teppet under beina på de fleste mikrobryggeriene.

Bakke Brew legger ned. På finn.no ligger det nå ute et komplett bryggeri med utstyr som har kapasitet mellom 550 og 1000 liter – for de som ønsker å starte. Det er masse tanker inkludert, lokalisert i Kvinesdal. Selgeren er Bakke Brew, som ikke må forveksles med Bakke Brygg og Brygghus 9 i Trondheim. Bakke Brew ble startet som selskap tidlig i 2017, men selger nå utstyret, og de bekrefter at de legger ned. De har brygget omkring fem ulike øltyper i butikkstyrke, distribuert gjennom Spesialgrossisten. Bryggeriet er således pent brukt, men dermed også komplett og gjennomtestet.

Tyske Wacken Brauerei har fortsatt å true bryggerier i Sverige og Danmark for å få dem til å la være å bruke 23 konkrete norrøne gudenavn på sine øl, ettersom Wacken har fått varemerkeregistrert dem. Bryggerier som er rammet er blant annet Munkebo og Walhöll, men muligens også Ørbæk, Nørrebro og Herslev. Saken har imidlertid fått så mye oppmerksomhet at Wacken har sendt ut ny melding, der de ber bryggeriene se bort fra den første meldingen. Imidlertid er det uklart om Wacken reelt legger om kursen, eller om de bare ønsker å pakke det inn i litt mer forsiktig retorikk. Se og food-supply.dk. Dette har potensiale til å bli sommerens store agurksak i ølbransjer, men det er også en reelt viktig sak.

Telemark Bryggeri som kjøpte opp Telemark Mikrobryggeris konkursbo har fortalt litt mer om hvordan de ser på fremtiden. De skal fortsette å brygge på Klosterøya, og de har «som mål å bli det største mikrobryggeriet i landet». Jeg skal ikke kritisere noen å ha høye ambisjoner, men dette er et såpass digert at jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan de tenker på fremtiden. For jeg formoder at de ikke bare kaster ut et hårete mål uten egentlig å ha tenkt endel på hvordan de skal nå det … så jeg antar de må ha noe stort i ermet? Den store utfordringen for de norske bryggeriene er ikke egentlig å brygge mye og godt øl, men å få det frem til puber og butikker.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-23

Smånyheter uke 25/2018

Her kommer ukens dose med smånyheter fra ølverdenen for uke 25. Det er ikke så mye de store sakene som har preget uken, men en rekke saker kan tolkes som at diskusjonen om craft og industri kommer tilbake med uforminsket styrke.

Varemerkenytt. Thoresens nye varemerksøknader denne gang er «Brage», «Imagine» og «Bjørk» – alle sammen på Norwegian Beer Company i stedet for Norsk Øl. Videre har Kinn søkt om «Kinn Bryggeri» sammen med logoen. En liten gåte er en rekke søknader rundt «International Flight Beer Co», som ingen helt vet hva er – eller hvem er, mer om det under.

Salgstallene for mai er kommet, og viser fortsatt nedgang for småskalabryggeriene, mens storskala går svakt fremover. Endringene er ikke så store, men i et marked der småskalaprodusentene tidligere nesten alltid økte salget, så er det påtagende med seks sammenhengende måneder med nedgang ifht til samme måned året før. For perioden fra januar 2009 til november 2017 skjedde det bare én eneste gang og for én enkeltmåned at salget var lavere for en måned enn for samme måned året før. Salget av småskala øl var ekstremt sterkt i både juni og juli i fjor, og det må nærmest et mirakel til dersom 2018 skal innhente salget for 2017 for småskalabryggeriene.

Flight Beer og «International Flight Beer Company» er det vel få som har hørt om. Det er registrert en rekke varemerker og logoer av reklamebyrået Strømme Throndsen Design AS i Oslo. De har neppe tenkt å brygge øl selv, men gjør det trolig på oppdrag fra noen. I tillegg er de ulike logoene så forskjellige at det må dreie seg om konsept-skisser for en kunde, der de kanskje bare betaler for varemerkesøknaden for den varianten som blir valgt. Formodentlig er det et større selskap som er kunden. Om vi ser på hjemmesidene til reklamebyrået, ser vi at de tidligere har hatt oppdrag fra Ringnes, Egge Gård og Svensefjøset. Dermed kom Ringnes raskt i søkelyset, men de kjente ikke til dette. Heller ikke Thoresen visste om dette. Ser vi på logoene det ser søkt om, finner vi teksten «Brew by friends of the International Flight Beer Co». Byrået har også registerert flightbeerco.no og flightbeerco.com, hos norske Domeneshop, men tilsynelatende ikke samme domene under andre toppdomener, så jeg tror det er et norsk initiativ. Jeg er lettere forvirret, for det er ikke lett å si noe om hvem som er kunden eller tolke hva slags varemerke dette er. Kan det ha med ølservering på flyvninger å gjøre? Eller kanskje var det «international flight» som i skurker på flukt fra lovens lange arm? Er det noe bryggeri som er i ferd med etablere et eksport-varemerke?

Bygdeoriginalen på Hvittingfoss har fått kommunal bevilling til skjenking og tilvirkning, melder Laagendalsposten. Dette er en videreføring av det tidligere serveringsstedet Landsbypuben. Ny driver – Hilde Gudbrandsrud – og har også søkt om å få bevillingen utvidet til å gjelde ølbrygging på stedet for salg til gjestene. Ifølge Laagendagsposten fra 23. mars (paywall) – dagen da de åpnet – er dette et familiefortak. Det første ølet blir en lys lager, som er planlagt lansert på Hvittingfossmarken i slutten av august.

Ølutsalg i Fredrikstad. I løpet av sommeren blir det et ølutsalg under Gulating-franchise i Kirkegaten i Fredrikstad, ifølge Fredrikstad blad (paywall). Det erstatter dermed bryggeri/pub/utsalget Ølgaarden, som gikk konkurs i månedskiftet april/mai. Driveren av Ølgaarden er forøvrig i gang med en Gulating-pub som ligger like ved siden av den nye Gulating-butikken.

Fjord Bryggeri flytter fra Haukvika og samlokaliserer seg med Vinjefjordskroa Restaurant, som blir hetende Vinjefjordskroa Restaurant, Pub og Bryggeri, kan Avisa Sør-Trøndelag melde. Fjord Bryggeri blir heretter litt mer pub-bryggeri i stedet for å være et rent produksjonsbryggeri. De vil dessuten øke produksjonskapasiteten 50-60% og etterhvert gå over til boks.

Ølmangel i Moskva. I forbindelse med tørste fotballsupportere har Moskva begynt å gå tørr. Daily Mail online har intervjuet bartenderen Dmitry på puben Gogol, som forteller at de var uforberedt på hvor øltørste fotballsupporterne var. De har nå drukket tomt for billig lagerøl, og er i ferd med å drikke seg gjennom det litt dyrere flaskeølet. På en av de bedre restaurantene forteller en kelner at de ikke hadde trodd at fotballfansen bare ville drikke øl. Logistikken med etterfylling tar litt tid, samt at grossistene begynner også å gå tomme.

Global CO2-mangel. Og nei, dette har ingenting med klima og drivhusgasser å gjøre. NRK melder at flere produsenter av CO2 har produksjonsstopp, slik at det er for lite CO2 på markedet akkurat nå. Det vil kunne ramme både brus- og ølprodusenter. Det kommer på et spesielt kinkig tidspunkt når ølforbruket går til værs i sommervarmen og under fotball-VM. Foreløpig er det ikke kritisk her i Norge. For en grundigere analyse, følg linken til Gasworld. Om vi leter etter en silver-lining, så betyr dette et pusterom for småbryggeriene som flaskemodner i stedet for å tvangskarbonere. Heldigvis kan kan NRK Telemark senere fortelle at Yara Porsgrunn i løpet av 2-3 uker starter opp igjen amoniakk-produksjonen, der CO2 er et biprodukt. En annen kilde til CO2 er produksjon av biodrivstoff. Hmmm, undres på hvor mange håndverksøl som inneholder biprodukter fra gjødsels- og drivstoff-produksjon … :-)

Jobber. Hundholmen i Bodø søker etter barsjef, for de som ønsker å jobbe i en brewpub, selv om det ikke er med brygging. Et ikke navngitt bryggeri (men ett av de største i Norge) søker etter servicetekniker for tappeanlegg i Oslo-området.

Rena bryggeri Det har vært stille rundt Rena Bryggeri og mulig flytting i det siste. Generalforsamlingen kommer i neste uke, og kanskje flytting avklares i etterkant av det. Forøvrig ser det ut til at Rena Bryggeri gikk med et underskudd på 3,6 mill i 2017. De to foregående årene var resultat før skatt på henholdsvis -2,6 mill og -3,8 mill.

Norsk Øl har fått redusert styret sitt, slik at det nå bare er Henning Thoresen og hans far tilbake. Det er Morten Eriksen som har fratrått, etter vel sju måneders funksjonstid. Det er forsåvidt ingen dramatikk i å ha et lite styre, selv om styrefratredelser i endel tilfeller går forut for turbulente tider.

Gravøl på Fedje. Fra Fedje kan Strilen melde (paywall) at det nærmer seg slutten på lagrene for Northern & Co. Bryggeriet stoppet å brygge øl i fjor sommer for å bli et rent whisky-destilleri. Ølmerket skulle videreføres ved Voss Fellesbryggeri, men kun to ølsorter med Northern-etikett har blitt brygget der. Likevel har man hatt et restlager på Fedje, men det er nå i ferd med å tømmes. Etter at årets runde med turister har forsynt seg, regner de med at det er tomt.

Heineken går inn i Beaverton, som minoritetsaksjonær i en avtale der det satses 450 mill kroner. Dette har generert mye engasjement, og mange oppfatter det som at enda et uavhengig småbryggeri selger seg til «Big Beer». Alternativt kan man oppfatte det som at enda et megabryggeri omfavner mikrobryggeri-tanken. Uansett er dette enda et tegn på at big beer og small beer gradvis nærmer seg hverandre. Vi kommer nok tilbake til temaet ved en senere anledning. Se Good Beer Hunting for mer info.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-13

Thoresen og betalingsevnen

Det brygger opp til en storm rundt Henning Thoresens Norsk Øl. Det er mange som er ute etter penger fra ham, men for ølinteresserte er St. Hallvards bryggeri i Oslo mest sentralt. De brygget øl for Thoresen, men har ikke fått oppgjør på et beløp på over en halv million. Nå sliter de med Thoresens betalingsevne, eller kanskje det er betalingsvilje?

I februar kom Henning Thoresen til St. Hallvards. Han ville ha kontraktsbrygget et antall batcher øl for Norsk Øl. Ølet skulle selges på Polet og eksporteres ble det opplyst, men det er lett å tenke seg at det også ville passe ypperlig for salg under Norwegian Wood – som er et annet jern som Norsk Øl har i ilden. Bryggeriet var litt skeptisk, for det er ikke så mange som har hatt noe pent å si om Thoresen. Men februar er en «tynn» måned produsjonsmessig. Dessuten var Thoresen i Sagene-tiden mest kjent for å drive med skrøner og uetterrettelig virkelighetsbeskrivelse, og ikke for økonomiske saker.

Så St. Hallvards valgte å ta oppdraget, mot forhåndsbetaling av en del av kjøpesummen. I etterkant raknet det for årets Norwegian Wood. Thoresens forklaring var at så mange artister og underleverandører krevde å få forhåndsbetalt – akkurat slik som St. Hallvards. Det er litt vanskelig å tro at dette var eneste forklaring, for det må ha vært noe mer enn bare et takras av krav om forhåndsbetaling. Også inntektssiden ser temmelig mørk ut, med bare 1602 solgte billetter ifølge Aftenposten, langt færre enn det som var nødvendig for at festivalen skulle gå i mål.

St. Hallvards Bryggeri er nå i tankeboksen med inndriving av gjelda. En konkursbegjæring er én mulighet, men det er dyrt – dessuten er det visst også andre firma som tenker på det samme. Ølet er produsert og flerfoldige paller er holdt tilbake på lager. Thoresen får ikke ølet før regninger for over en halv million er oppgjort. Et slikt beløp er ikke småpenger for små bryggerier i Norge, og saken er i ferd med å gjøre Thoresen til pariah i bryggeri-Norge.

Thoresen er forresten ikke helt fremmed for konkursbegjæringer. Vi har tidligere nevnt begjæringen på et restbeløp på ca 87.000 fra Radical ifm konsulenttjenester. I Thoresens enkeltmannsforetak ble det åpnet konkurs 13. september 2017 – men her ble bobehandlingen innstilt rett etter nyttår – trolig fordi kravene var blitt innfridd. Hans selskap Oslo Mineralvannfabrikk endte også for skifteretten 15. desember 2015 etter at det ble tvangsoppløst på grunn av manglende revisor. Resultatet av denne konkursen var at bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler til å dekke omkostningen til bobehandlingen.

Her er det på sin plass å se litt nærmere på Thoresens forretningsmodell. Den ser nemlig ut til å være å figurere på forsidene i avisene, og stake ut veien fremover innen temaer som har en emosjonell plass i manges hjerter – som ølbryggerier og musikkfestivaler. I årsberegningen til Norsk Øl i 2016 beskrives selskapet slikt: «et norskeid drikkevareselskap som tar initiativ, konseptualiserer og utvikler nye norske bryggerier i nært samarbeid med lokale samarbeidspartnere og investorer.» Satt på spissen: Thoresen og Norsk Øl idémyldrer, oppildner og reklamerer, mens lokale entusiaster gjør den praktiske jobben, og investorene betaler.

Ølbryggerier og musikkfestivaler – begge deler er emosjonelle. Du har et livslangt forhold til øl og til musikk. Det er noe du gjerne betaler et premium for at skal bli «rett». Det er nesten så Thoresen burde starte med fotballklubber, for det er det tredje benet på folks emosjonelle barkrakk: musikkvalg, ølbryggerier og sportsklubber.

Og joda, det var faktisk omtrent der han startet. Om man ser på historikken til det tvangsoppløste Oslo Mineralvannfabrikk AS, så startet selskapet under navnet Elite Hockey Manglerud, med formålet: «Drifte Idrettslaget Manglerud Star Ishockey - Elite samt utvikle relatert næringsvirksomhet.» Jeg kjenner ikke nok til hockey-miljøet, men det virker som det var noe støy rundt samarbeid og økonomi der også.

Man kan nesten si at Thoresen har engasjert seg i virksomheter der fans kan betale for å være fans og ha tilhørighet. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men kremmervirksomheten kolliderer image-messig litt med det å være fan.

Om man ser i avisene rundt Norwegian Wood, var det ikke bare billetter man ville selge, men et slags deleierskap i festivalen. Det skulle være en folkefinansiering. Om dette skriver e24.no den 6. mai – to uker før årets festival ble avlyst: «Aksjer for inntil to millioner kroner gjøres tilgjengelig i et nytt aksjeselskap som skal eie Norwegian Wood-festivalen i årene fremover. Publikum som i disse dager tegner seg for minstebeløpet på 1.000 kroner får inkludert billett til årets festival.» Det virker som grunntanken er at fansen vil betale hva det måtte koste, om det bare treffer dypt nok i hjerterøttene. Denne folkefinansieringen ser ut til å gå igjen i flere av Thoresens bedriftsidéer.

Begynner man å grave i selskapene til Thoresen, finner vi at de er mange og omskiftelige i navn. Ikke minst har dagens Norsk Øl skiftet navn opp gjennom tidene. Den ble foretaksregistret 17. august 2013 under navnet Aktiebryggeriet Arendal, og har etter det hett Aktiebryggeriet Fortuna, Aktiebryggeriet, Norske Bryggerier, Det Gode Norske før det endte med Norsk Øl. Det er seks navn på under fem år. Også enkeltmannsforetaket hans har skiftet navn, fra Henning Thoresen Vinhandel, via Nordic Performance H. E. Thoresen til Sagene Industrier H. E. Thoresen. Selskapet Norske Drikkevarer startet som Bordeaux Vinhandel oppunder jul i 2007, skiftet navn til Norske Drikkevarer i april 2016, videre til Oslo Håndverksbryggeri fire måneder senere og tilbake til Norske Drikkevarer et par måneder etter det. Selskapet Elite Hockey Manglerud skiftet navn til Bryggeri Invest før det endte som Oslo Mineralvannfabrikk – det var tre navn på to år. For tiden ser det ut som det er Norwegian Beer Company AS som er i skuddet. Det ble startet 8. desember i fjor under navnet Norway Jazz Brewery, men fikk dagens navn i slutten av april. Jeg klarer egentlig ikke å bestemme meg for om dette virker mest som planmessig dekking av spor, eller om det bare virker som strategiløs mangel på planlegging.

Den nevnte forretningsmodellen fungerte med Sagene Bryggeri. Der klarte Thoresen å oppildne lokalt engasjement i kamp mot dansk imperialisme ... eller noe slikt. Thoresen håndterte pressen og gav dem de rette click-bait-sitatene. Investorer materialiserte seg. Ølbrygger og andre i staben dukket opp og Sagene Bryggeri løftet seg opp. Thoresen – som sammen med familie eide alt fra starten – solgte seg ned underveis og lot folk overta. Så langt var det vel greit nok.

At ølet var brygget ved Arendals Bryggeri var en profilmessig ripe i lakken for det «ekte Sagene-ølet». Men det var ingenting mot flenga som Thoresen fikk innen nerdete ølkretser da han tross dette forsøkte å late som om ølet var fysisk brygget ved det dengang ennå bryggeri-løse Sagene Bryggeri.

Med Sagene Bryggeri fant Thoresen en formel som det ser ut til at han har forsøkt å repetere – men uten så mye hell. Han registrerte O. F. Halds Bryggeri – et historisk bryggeri som Hansa kjøpte og la ned i mellomkrigstiden. Han fortalte bergenserne at endelig skulle Bergen få et skikkelig bryggeri – og solgte til Rema. Thoresen registerte Jæren Bryggeri, men det skjedde lite, selv om Rygr Brygghus oppstod under Norske Bryggeriers vinger. Han jobbet sammen med en gruppering om Kødn Bryggeri i Valdres, men det skjedde ikke noe. I vinter kjøpte han gjennom Norsk Øl opp konkursrammede To Tårn i Trondheim, men heller ikke her har det skjedd noe særlig – selv om visjonene er store. Det var også en tid snakk om et stort, landsdekkende industribryggeri med arbeidsnavnet Aktiebryggeriet.

Thoresen genererer løfter og visjoner, men det ser ut til at han er avhengig av å oppildne lokale «fotsoldater» som kan levere. Trolig var det da Thoresen dannet Norske Bryggerier i konstellasjon med Rema, at pengene ser ut til å ha fosset inn. Regnskapet for 2016 da dette skjedde forteller at Norsk Øl det året hadde 7,8 mill i inntekter utover varesalg, og 7,1 mill i overskudd. Men det er mulig at disse pengene stort sett eksisterte på papiret, som eierskap i Norske Bryggerier (dvs Rema), Grindaheim (dvs Kødn Bryggeri) og Norske Drikkevarer (heleid av Thoresen, med 4,4 mill i gjeld og få midler).

Han har også redusert eierandelen i Norsk Øl. Samtidig gikk balansesummen fra 3,6 mill i 2015 til 16,6 mill i 2016, men verdiene var visst mest eierskap i andre selskaper. På papiret var Norsk Øl en suksess som surfet på den store ølbølgen som fosset inn over landet. Det siste offentlige regnskapet som Norsk Øl har levert, er for 2016, og det ble levert i februar 2018 – hvilket er temmelig så sent. Regnskapet for 2017 er ennå ikke kommet, men årsberetningen for Norsk Øl for 2016 tar med endel info om hendelser i 2017 også, og en kommentar peker i retning av hvor pengene kom fra: «I oktober 2017 solgte selskapet 50% av Norske Bryggerier AS for å satse på utviklingen av egne merkevarer og egne lokale og internasjonale bryggerier gjennom morselskapet Norsk Øl AS, det 100% eide datterselskapet Norske Drikkevarer AS (Oslo) og det 51% eide Grindaheim AS (Valdres).» Referansen til Grindaheim er litt forvirrende. Rett nok er deres siste årsregnskap for 2016, og der er Akk Invest ene-eier. Men det har heller ikke vært noen endringer i styre eller daglig leder, som man ville forventet om Thoresens Norsk Øl faktisk hadde kjøpt opp 51%. Her kolliderer tilsynelatende opplysningene i regnskapene til Grindaheim og Norsk Øl.

For Thoresen må Norsk Øl ha vært en pengemaskin. Han fakturerte Norsk Øl 1.36 mill i 2016 for «administrativ bistand», i tillegg til at han fikk lån av selskapet på 324.600. I 2015 fakturerte han selskapet 906.250. I tillegg har det vært andre million-utgifter under «annen driftskostnad» som ikke er nærmere spesifisert. Ved inngangen til 2016 satt Thoresen og hans far på alle aksjene i Norsk øl. Ved utgangen av 2016 hadde de to tilsammen 55,33%.

Om vi leser årsberetningen for 2016 ser vi hvordan de øvrige aksjonærene trolig har kommet inn: «Aktiviteten i 2016 har bestått i å etablere strukturer, kapital og systemer for etablering av selskapet Norske Bryggerier AS sammen med REMA Industrier, noe som kom på plass november 2016. Etter konvertering av gjeld og bytte av aksjer i Sagene Bryggeri, økte vi i november 2016 fra 2 til 29 aksjonærer, hvor selskapets aksjekapital samtidig ble økt fra kr 510.000 til kr 6.838.000.» Med andre ord, de øvrige aksjonærene i Norsk Øl fulgte trolig med på lasset da han trakk seg ut av Sagene Bryggeri.

Det er ikke så lett å følge med hva Henning Thoresen har gjort gjennom årene. Men om man spør litt rundt i miljøet, er det ikke vanskelig å finne folk som har sterke meninger om ham – og skjellsordene og beskyldningene hagler temmelig tett. Det er lett å se at Thoresen har medietekke. Men det er også lett å se at det ofte følger et haleheng av rot, problemer og beskyldninger i hans kjølvann.

Hva skjer videre? Det kan virke som om Thoresen kom ut på altfor dypt vann med Norwegian Wood. Festivaldrift er så definitivt ikke for amatører. Det har blitt signalisert en rekke krav i pressen. På spørsmål til Thoresen om det fremover er noen runder i retten på gang rundt Norwegian Wood, svarer han: «Ja, og det gleder vi oss til» ... med en smiley.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-10

Smånyheter uke 23/2018

Her kommer ukens dose av nyheter og småstoff om bryggeriene rundt om i landet. Det skjer en god del rundt om, dels i rushet om å få posisjonert seg til sommerøl- og ølfestival-sesongen, og dels fordi det også er sesong for årsregnskap, som trolig får enkelte til å sette sluttstrek eller tenke omorganisering.

Den Norske Krone er et selskap i Norbrew-familien, men har hatt minimal aktivitet og derfor kommet i skyggen av søster-selskapene som har brygget. Inntil nylig var det bare Steinar Knutsen og Geir Hjorth i styret/daglig leder – liksom i flere Norbrew-selskaper. Frem til nyttår var dette selskapet heleid av Norbrew. Imidlertid trådte det nylig inn to nye representanter i styret i nå i starten av juni: Anne Kristi Koppang og Jan Christian Bragnes. De to har eierinteresser i restaurantbransjen i Oslo og vinimportøren Vino og Vinoterra. Det virker nærliggende å tro at de har kjøpt seg inn i selskapet, og at Den Norske Krone har bryggeplaner eller lignende på beddingen. Koppang har forøvrig gjennom Akk Invest en 21,69% eierandel i Thoresens Norsk Øl, ifølge de siste tallene fra Proff.no. Om jeg ikke husker feil, hadde hun også et samarbeid med Thoresen om Bryggeriet Kødn i Valdres, uten at det materialiserte seg.

Hadeland Malt har meldt inn oppløsning. Firmaet skulle lage spesialmalt for mat- og bryggeribransjen, men det er uvisst om det kom i skikkelig drift.

Gjesdal bryggeri har fått innstilt bobehandlingen i Jæren tingrett etter at bryggeriet gikk konkurs i november i fjor. Det er ikke midler i boet til å dekke omkostningene av videre bobehandling. Vi har tidligere såvidt nevnt bryggeriet, som ønsket å åpne bryggeri og pub i den gamle lokomotivstallen, men tapte kampen om bygget. De så seg deretter om etter alternative lokaler, før de la inn årene.

Thoresen og Norsk Øl er ifølge Aftenposten (paywall) begjært konkurs av konsulentselskapet Radical AS. Artikkelen skriver mye om Norwegian Wood, men den aktuelle saken gjelder et relativt moderat beløp på 87.000 for konsulenttjenester i 2015, som var et par år før Thoresen ble involvert i festivalen. Når Aftenposten allikevel fokuserer så mye på økonomien til Norwegian Wood, er det trolig fordi de venter at Thoresen og Norsk Øl har nye runder foran seg med langt større økonomisaker direkte relatert til Norwegian Wood. Selskapet som i denne omgang er begjært kontor er Norsk Øl, som er ett av Thoresens selskaper for eierinteresser i norske bryggerier, blant annet To Tårn. Det ser ut til at han etterhvert har solgt seg ned til circa 56% i Norsk Øl og fått inn investorer. På Facebook refererer Knut Albert at Thoresens Norsk Øl også har utstående faktura for øl som han har fått kontraktsbrygget.

Nedstrand Bryggeri har fått bevillingen på plass, ifølge Tysvær Bygdeblad. Planene er å være på markedet med de første produktene før jul, formodentlig blant annet et juleøl.

Valdres gardsbryggeri har meldt oppbud, som jeg tidligere har kommentert på bloggen. Det var snakk om en mulig omorganisering tidligere i år, men med oppbudet synker sannsynligheten for at de kommer tilbake. Med oppstart i 2001, var Valdres trolig det tredje eldste, fremdeles bryggende mikrobryggeri i Norge. De var det eldste kommersielle gårdsbryggeriet, og de første som begynte å selge øl med elementer av tradisjonsbrygging i moderne tid.

Brewers of Norway er meldt tvangsoppløst. Selskapet siktet på festival- og eventbransjen, selv om det var registert under koden for produksjon. Deres egen beskrivelse i Brønnøysund var: Festivalvirksomhet med hovedvekt på øl og mat. Fremme bryggerier og hjemmebryggeres produkter fra egnede lokaler. Konsulentvirksomhet, kjøp og salg under eventer. Service og utleie av utstyr. Jeg har bare klart å finne ett arrangement som de har vært knyttet til: de fikk visst skjenkebevilling ifm en øl- og matfestival i Arendal i august i 2016.

Brann hos E. C. Dahls i Trondheim. Det var visst taktekkere som hadde vært litt for harde med brennelampene og satt fyr på takkonstruksjonen under. Etter hva Adressaavisa kan melde, var det endel røykskader i tapperiet – deriblant 1477 paller med brus og øl – men ellers få skader annet enn selve taket. Trolig er det også lagervarer for Ringnes her. Dahls har nok spist noen betydelige jafs av ølmarkedet, især lokalt, etter at de kom med spesialøl. Det ser ikke ut til at det blir noen produksjonsstopp av dette, som i så fall vil det vel være det verst tenkelige tidspunktet. Vi står på terskelen til sommeren, og et forrykende maisalg har allerede redusert eksisterende lagre. Bare forrige helg solgte Dahls 48.000 liter øl på rockefestivalen på den nye Dahls-scenen. Lørdagssalget var visstnok mer enn det noensinne før er solgt på én enkelt dag i Trondheim. De er visst en reell fare for at ølet på lageret er ødelagt og må destrueres. Men fremfor å helle det ut, hadde det vært litt søtt om de heller sendte det til brenning hos en destillatør og kom tilbake med en kul whisky.

Senja Øl har fått statlig tilvirkningsbevilling ifølge bevillingsregisteret. Bryggeriet klarte tidligere å få registrert varemerket «SØL» (for Senja ØL), til tross for protester fra bryggeriet bak det litt mer kjente ølet SOL.

Grimaas Bryggeri på Raufoss har fått rett til engrossalg, og vil formodentlig distribuere sine egne varer. Såvidt vites, kommer bryggeriet til å lansere sitt øl – en pilsaktig blonde og en APA, begge i butikkstyrke – på den kommende 2830 Sommerfestivalen i slutten av juni.

Qvænbrygg i Vadsø (det brukes litt ulike staveformer, der Qvænbrygg ser ut til å være den prefererte skriveformen) har fått kommunal bevilling for salg og tilvirkning og starter bryggingen. De har også en prosess gående for å få statlig tilvirkningsbevilling.

Ølfestivaltog. Til Bryggerifestivalen i Trondheim 2-4. august kan du i år ta festivaltog. Det går fra Oslo S litt etter lunsj dagen før festivalen starter, og har satt av en vogn til festivalen, med smaking, meet-the-brewer og ølprating – mens man tøffer gjennom storslått norsk natur. Jeg er nesten sjokkert over kreativiteten, men litt tiltrukket av konseptet.

Osterrijsen har skiftet navn til TMG CO AS, som er initialene til daglig leder Thomas Michael Göetz. Han var egentlig ute som daglig leder bryggeriet om vi skal tro en artikkel i Aust Agder Blad fra 4. november i fjor. På dette tidspunktet var det mye støy rundt Oosterrijsen og betydelige personellutskiftninger. Andrew Windtwood – som tidligere har jobbet ved Nøgne Ø – skulle være ølbrygger ved Oosterrijsen. Til Aust Agder Blad 8. desember 2017 fortalte han (paywall): «Jeg trakk meg ut av det etter ett år. Det gjorde jeg for å redde selskapet. - Ære være dem for at de vil gå videre. Ingenting vil glede meg mer hvis de får det til.» Windtwood startet allerede i fjor som brygger hos De Tvende, som er mikrobryggeri-labelen til Arendals Bryggeri. Oosterrijsen har dessuten solgt Havnegata 8, der planen var at de skulle innrede bryggeriet. De rakk visstnok å rive vegger og gulv, før det stoppet opp. Bryggeriet har fått ut noen øl, brygget ved Arendals Bryggeri. Jeg vil nødig utstede forhastede dødserklæringer for bryggerier, men det ser egentlig ut som Oosterrijsen har tatt et skritt i gal retning. Navnet er den nederlandske formen for det gamle navnet på Risør, som ble kalt for Øster-Risør helt frem til starten av 1900-tallet. Det fantes også en Vester-Risør, som lå ved Mandal.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Oosterrijsen - lagt inn av Jon Anders - 2018/6/11 11:09:33
Det skrives "Oosterrijsen" :)
skriveleif - lagt inn av Anders Christensen - 2018/6/11 13:16:23
Oi, jeg trodde jeg hadde sjekket skrivemåten på alle stedene jeg brukte navnet, men der hadde det sannelig sneket seg inn en feil, ja. Takker.

2018-06-02

Smånyheter uke 22/2018

Det er tydelig at agurktiden nærmer seg og klikkåte sommerjobberne er i ferd med å overta i avisredaksjonene. Sånn sett er det høysesong for ølnyheter – som dessverre alltid har vært oppfattet som lett og ledig smånotis-stoff som det ikke er så fa'li med korrektheten av.

Tingnes Spiseri ser ut til å være i gang med å avvikle tilvirkningsbevillingen sin. Slike bevillinger er ikke gratis, selv etter at man har brukt masse tårer, blod og svette (og 12.000,-) på å få dem. Alkoholavgiften (eller omsetningsgebyret) har nemlig en minstesats på 5000 pr år som må betales enten man har brygget eller ei. Bryggerier som er sikre på at de ikke skal brygge mer, kan derfor få kvittet seg med bevillingen sin og slippe denne årlige utgiften.

Sukkeravgiften fortsetter å dominere nyhetsbildet for ølbryggeriene. Det er delvis fordi Bryggeriforeningen kjemper med nebb og klør mot det, siden de også er foreningen for brusprodusentene, som har fått salget sitt sterkt rammet av sukkeravgiften. Dels er det også all harryhandelen over svenskegrensa som trolig drar med seg import av øl – selv om det er litt vanskeligere å finne eksakte tall for dette. Tatt i betraktning av at regjeringen ikke ser ut til å ville endre kurs, ser jeg for meg at støyen rundt dette vedvarer ut dette året. Trolig er handlingsrommet for endringer først fra nyttår.

Fredrikstad sommerøl ble allerede utsolgt i mai, kan NRK Østfold melde. Dette til tross for at Hansa Borg Bryggerier økte produksjonen fra 20.000 liter i fjor til 30.000 i år – noe som hørtes lite ut for et regionalt pilsnermerke. I det gode mai-været ryktes det at ølsalget har gått strykende, men det er vel fremdeles et par uker før vi har salgstallene. Dog har Hansa ymtet frempå en 20% økning, Aass om 10% og Ringnes opp mot 5-10%. Det store spørsmålet er om småskalabryggerienes salg blir med på oppturen eller om det er storbryggeriene som rykker fra, og vi får en skuffende salgsmåned for småbryggeriene for sjette måned på rad.

KrF lover kamp! Dette gjelder selvfølgelig de volumbetingede reduserte avgiftene for alkohol. Egentlig er vel dette ingen nyhet, for KrF lover alltid kamp rundt alt som har med alkohol å gjøre. Og dersom er det én ting KrF hater mer enn alkohol, så er det ansvarlig produksjon og nytelse av alkohol. De kunne ha lovet kamp mot flatfylla og billigølet. Men nei … de lover kamp mot små, lokale bryggerier med så småskala produksjon at de alltid vil ligge høyt prismessig. Slike bryggerier og øl er tuftet på kvalitet og ansvar og oppfattes som seriøse, lokale aktører. Derfor er avgiftsletter til dem kort og godt langt «farligere» for KrF enn Tuborg-fylla, tequila-shotting og polsk smuglerøl.

Dansk øl-is. Det meldes at i Danmark har Thisted Bryghus og Premier Is slått seg sammen for å lage en øl-is. Begge er regionale bedrifter med base i Thisted, på nordvestsiden av Limfjorden. Norske aviser skriver at de to håper dette skal bli sommerens slager. Det er selvfølgelig et utslag av tykk påsmøring og agurktidaktig dårlig graving fra avisenes side. Et raskt google-søk fører oss til den lokale Thisted:posten som skriver at Thisted og Premier Is lanserer den nå som en spesialbatch for smaksprøver på ølfestivalen, men at den ikke kommer i vanlig salg før på høsten. Thisted Brygghus har forøvrig fått prisen «Årets Danske Bryggeri» fra danske Ølentusiaster de tre foregående årene. Bryggeriet overlevde den utbredte bryggeridøden mye takket være den legendariske direktør og brygger Peter «Klemme» Klemensen som jobbet der fra 1981 til 2009. Han er en fyr som er verd et dusin blogginnlegg alene.

Nye varemerkesøknader. Henning Thoresen har søkt om «FOGO», «Conquistador» og «Walk in the Park» gjennom sitt selskap Norwegian Beer Company. Dette selskapet ble startet et par uker før jul under navnet Norway Jazz Brewery, men skiftet navnet for en god måned siden. Videre søker Thoresen om «Hemingway» fra enkeltmannsforetaket sitt. Det er litt usikkert hva «fogo» er. Det kan dels være en brasiliansk mattradisjon med grillspyd. Dels kan det være en referanse til ølet Fogo Island som er noe så spesielt som en myrra-røkt gose med «partridgeberry» – som er en lokal nord-amerikansk bærtype som vi muligens ikke har noe godt norsk ord for. Eller alternativt er det bare en måte å holde nysgjerrigheten vår ved like. Ellers har Sindre Joheim søkt om «Skåtøl». Selskapet Active Brands har søkt om varemerket «Kari Traa», formodentlig på vegne av henne. Det er søkt i kategoriene for øl/bruks/etc og for alkoholiske drikkevarer annet enn øl. Dessuten er det søkt om klasse 35, som omfatter markedføring av varemerket. Tidligere har det vært Norbrew og deres bryggeri Voss Fellesbryggeri som har vært nærmest til å markedsført Kari Traa i relasjon til ølet «Utan ein Traa».

Ex-ordfører Herman Friele i Bergen har skapt bølger ved å påstå at «Hansa smaker som vann». Dette høyst upatriotiske utsagnet bør kanskje tolkes i lys av at han er aksjonær i 7 Fjell med en post på rundt 25%. Man kan forresten ikke annet enn å beundre den verbale benføringen til Friele når han ifølge Ukeavisen Ledelse følger opp med «... men vann er jo sunt og godt». (Korrigert 3. juni 2018. Friele kom inn i bryggeriet rundt årsskiftet 2013/14 med en andel på 20%, som senere har økt noe.)

Behind Bars Brewery i Båtsfjord har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette ser ut som et hjemmebryggeri som er i ferd med å «go commericial» – eller kanskje rettere sagt mikser hobby og kommers. Websidene ser i hvert fall ikke kommersielle ut, men temmelig hobbyfokuserte, helt ned til logoen, som i en kommersiell kontekst ville vært et overtramp mot Brooklyn.

Brewgata ser ut til å starte opp i de gamle lokale til Two Dogs, tidligere Bulldog i Brugata 5. I hvert fall har tidligere daglig leder i Norbrew-brewpuben Siste Sang bryggeri (der selskapet egentlig heter Oslo og Akershus Bryggeri) startet et konkurrerende konsept 6-7 kvartaler lengre vest langs samme gate. Dan Marius Nordhagen er blitt styreleder for selskapet Brewgata (i Brugata, get it?) i enda en personflukt fra Norbrew-familien. Han fratrådte ifølge Brønnøysundregistrene for snart tre uker siden, og det er ennå ikke meldt inn ny daglig leder. Det vites ikke om de tenker å lage mikrobryggeri ut av Brewgata, men utfra Facebook-sidene deres virker det ikke slik.

Telemark Bryggeri på Notodden har startet søknadsprosessen for å få tilvirkningsbevilling. Selskapet har kjøpt opp konkursboet etter Telemark Mikrobryggeri i Porsgrund. Bak står tre investorer: Petter Øygarden, Stian Rustad og Hans Arne Flåto. Bryggeriet har tidligere hett både Union og Trio, og var en stund eid av Mack. De siste par årene har det vært eid av en konstellasjon som var knyttet til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og de har brygget flasketappinger for dem i Skien. Akkurat dette var litt ironisk, da Trondhjem Mikrobryggeri ble nest-bestevenn for Trøndelag hos Rema med telemarksølet, samtidig som Austmann og To Tårn ble utvist. Om ikke annet, så viser konkursen at det er ikke noen garantert dans på roser å være preferert av matvarekjedene. Bryggeriet brant inne med 100.000 flasker julebrus, som de nå tenker å gi bort til fremtidige fans.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-05-27

Smånyheter uke 21/2018

Det er relativt stille for tiden. Salget synker for småskalabryggeriene, men ingen er helt sikre på hvorfor. Ting ser ut til å aksellerere i retning nedover i Norbrew-systemet.

Norwegian Wood-festivalen er avlyst for 2018. Rettighetene til festivalen ble ifjor høst kjøpt opp av Henning Thoresen, som er tidligere kjent som gründer i Sagene Bryggeri. Thoresen har fremdeles mange bryggeriinitiativer på gang, hvorav ett er bryggeri-labelen Norway Jazz Brewery. Et parti øl ble leiebrygget for ham på denne labelen, og dersom festivalen hadde blitt avholdt, ville trolig dette Jazz-ølet vært ypperlig posisjonert som festivaløl.

Norbrew fortsetter å implodere i slow-motion. Dette temaet fortjener en dybdeanalyse ved en annen anledning, men her og nå får vi ta med nyhetene i tiden. Brygger Rune Midtun ved Voss Fellesbryggeri har sagt opp (paywall). Han har også vært daglig leder siden ifjor sommer, og har ganske så tydelig sagt ifra at han er misfornøyd med ledelsen, som han mener ikke har gjort jobben rundt salg og distribusjon. I tillegg har også Midtun sitt eget nomade-bryggeri Slumpelukko, og det er mulig vi vil se mer til ham der. Et av problemene har ifølge artikkelen i Hordaland vært at daglig leder i Norbrew ville at både morselskapet og datter-bryggeriene skulle være bedriftsparter med Lyoness, som Lotteritilsynet har konkludert med er et «ulovlig pyramidelignende omsetningssystem etter lotteriloven § 16 andre ledd». Dette gjorde visstnok at man mistet en viktig avtale med Tine. Arne Hjeltnes – som skapte mye blest om bryggeriet utad – er nå ute av styret i Norbrew. Forleden fikk Norbrew kraftig kritikk i en dom (paywall), rundt at finansdirektøren fikk advarsel og mistet tilgang til data- og økonomisystemene etter å ha luftet bekymringer om «dårlig lederskap, økonomisk sammenblanding og uheldige koblinger til Lyoness-systemet.» Også daglig leder i Oslo og Akershus Bryggeri har fratrått. Visstnok skal økonomien i Norbrew-systemet være skrantende.

Salgstallene for april. April har vært en knall måned for ølsalg med 8,0% stigning ifht april 2017, og det balanserer ut det dårlige mars-salget. Men salget av småskalabryggerienes øl fortsetter å falle på en meget bekymringsverdig måte, med -9,2% ifht april 2017. Petter Nome i BROD bekrefter at overgang til 33cl fra 50cl er en viktig del av forklaringen. Det er kanskje den gode nyheten i dette, fordi det betyr at folk kjøper like mange enheter (og helst litt flere), selv om ølvolumet synker i liter. Det burde imidlertid bare rammet enkeltbryggerier, og skulle ha flyttet volum mellom ulike småskalabryggeriene, så det må være noe mer på gang også. Jeg vil tippe at det er importølet og de store bryggerienes line-up av spesialøl som begynner å spise økende markedsandeler på spesialøl.

Rena Bryggeri fremdeles på flyttefot. Ifølge Østlendingen er fremdeles planen å flytte fra Åmot til enten Kongsvinger eller Elverum, selv om de vil beholde navnet. Det har avstedkommet endel kritikk i lokalpressen. Tidligere var det visst mest uenighet om hvem som skulle finansiere hvor mye av kostnadene til nye lokaler, mens det nå argumenteres med at det er lettere å få bryggere til å bosette seg i Elverum og Kongsvinger, siden Rena blir så usentralt. Rena Bryggeri er eid av Rosenlund AS, og de har trolig god innsikt i nytten ved å bo sentralt, siden de selv har valgt å lede bryggeriet fra en staselig villa i Drammensveien.

Carlsberg innrømmer miljøsvineri ved bryggeriet Gorkha i Nepal, det det er sluppet ut forurensninger i Narayani-elven, ifølge Dansk Radio. Lokalbefolkningen har anklaget bryggeriet – som er heleid av Carlsberg og har 70% av ølmarkedet i Nepal – for å holdt på med dette i flere år. Carlsberg benektet lenge at forurensningen kom fra dem, men de har ved nærmere ettersyn funnet at de faktisk var en kilde til forurensningen. Det er snakk om avrenning fra mask som var lagret slik at det rant ut i elven. Og jeg som trodde Carlsberg hadde 100% brewhouse-effektivitet…

Øl på avløpsvann. I Sverige kommer det nå en øl som er brygget på gjenvunnet avløpsvann. Det er Nya Carnegiebryggeriet, IVL Svenska miljöinstitutet og Carlsberg Sverige som sammen har tenkt ut dette for å vise effektiviteten i det lokale vannverkets renseanlegg. Ølet er en lys og klar pilsner, naturligvis – dette her hadde garantert ikke vært like overbevisende med en fyldig, svart og uklar imperial porter med litt brett.

Casual Beer Company i Lier har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er vel en videreføring av Hegg Ølkompani, som var tilknyttet Svensefjøset.

Varemerkenyheter. Thoresen har søkt om «Nordic light» og «Northern lights». Odd Birger Sneen søker og «Narvikbrygg», «Narvikøl» og «Narvikvann» – han er fra før bedre kjent som vinimportør, og har blant annet fått laget et par viner med navn og motiv fra Narvik. Rune Sæthre søker om «Fannremsøl», hvilket ser ut som et hjemmebrygg – men kanskje det er ambisjoner om kommersialisering?

Kinn Bryggeri og sild. Man har funnet enda et bruksområde for mask – som tilsetning til sild, ifølge Firdaposten (paywall). Masken skal visstnok gi en svak sødme som passer temmelig perfekt til silda.

Hammerhead Brewing får anlegg for bokstapping og en avtale med en av de større kjedene. Odin Lein Strand er bryggmester, med bakgrunn fra Studentersamfundet i Trondheim og podkasten Overgjæret.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-05-23

Thoresen tenker stort

At Norsk Øl og Henning Thoresen skulle kjøpe To Tårn i Trondheim var det få som forutså. Thoresen har vært ølbransjens blanding av en wonderboy og enfant terrible. Han er ikke typen som gir seg. Han er mer typen som «doubles down». Jeg har pratet med ham og han har planene klare. Og med To Tårn tenker han stort. Skikkelig stort.

Opprinnelig var To Tårn bryggeri et «på-si»-prosjekt. Endel mer enn en hobby, men ikke helt si-opp-dagjobben. Med mikrobryggeribølgen som flommet innover landet kunne de se konturene av å kunne si opp jobben og leve av det – om det ikke hadde vært for markedsstrukturer og slikt. I Norge er veien fra malt til ølflaske langt lettere enn veien fra ølflaske til en butikkhylle.

Hobbyfokuset bakenfor gav To Tårn en begrensning: det er et lite bryggeri med få ekspansjonsmuligheter. Plasseringen av bryggeriet i tårnet er kjempekul og unikt pittoresk, men det er litt tungvint og sammen med et verneverdig bygg ødelegger det ekspansjonsmulighetene.

Men Henning Thoresen har planene klare. Han satser – 100%. Bygningen til To Tårn er en del av Marienborg-området, som var NSBs hovedverksted nord for Dovre. Som så mange slike steder er det store arealer som ikke lengre brukes. Thoresen har kikket på en av de største hallene der hvor To Tårn allerede leier plass, og han har planene klare. Dagens bryggeri er planlagt som eventsenter, men fremdeles knyttet til bryggeriet. Et nytt og større bryggeri skal etableres. Ett mål er å bli fremst i Trondheim med det kuleste bryggeriet i byen, et annet mål er å bli diger på øl-eksport. Thoresen tenker ikke bare lokalt, men globalt.

Øl-eksport? Mange småbryggerier har strevd med å finne nøkkelen til å eksportere øl fra Norge. Som et høykostland sies det at det er vanskelig å konkurrere prismessig på standard volumøl for eksport. Derimot har norske spesialøl – øl med karakter, lokale ingredienser, personlighet og «a story» – gjort det bra internasjonalt. Problemet er ofte at det er i høyt volum at den store inntjeningen ligger, ikke i høy enhetspris.

Selv om statistikken viser at norsk øleksport øker kraftig, så er det et spørsmål om det er de få mellomstore eller de mange små som har funnet nøkkelen til hvordan skape seg et eksportmarked.

Thoresen har en ny og kreativ angrepsvinkel på denne gorgiske knuten. Han tar utgangspunkt i sin bakgrunn i vinbransjen i Bordeaux. Der er det i størrelsesorden 10000 vinprodusenter. De fleste av dem er små, men allikevel med et høyt internasjonalt renomé. Det er kanskje ikke så mye den enkelte vinbondens renomé som skaper eksporten. Det er kanskje mer renoméet til gruppen og deres felles produkt og deres felles fokus på og engasjement for kvalitet som skaper et eksportsug – som hver enkelt vinbonde merker og nyter godt av.

Akkurat dette mener han norske småbryggerier kan gjøre Bordeaux-bøndene etter. Noen vil si det er overambisiøst og lastet med en god porsjon hubris, men visjoner skal tross alt ikke være smålåtne og forsiktige. Norske småprodusenter kan være små, men allikevel runge internasjonalt dersom de oppfattes som en gruppe. Gjennom Norsk Øl ønsker han å hjelpe de mange små med å nå frem; litt som Bordeaux-bøndene, som lager sin egen vin, men samarbeider om å få den ut. Nøkkelen her er å jobbe veldig tett opp mot kjøperne i landene det eksporteres til, og han viser til hvordan han jobbet med eget datterselskap i Japan mens han fremdeles var i vinbransjen. Også nå med Norsk Øl følger han en lignende fremgangsmåte, og sikter på tette og langsiktige bånd med lokale agenter der det skal eksporteres. Videre har vi alle sett hvordan han aktivt sikrer seg engelskspråklige varemerker – for eksempel «Two Towers» for To Tårn – for lettere å kunne etablere merkevaren utenlands.

Han mener at småbryggeriene trenger å være både tøffe og flinke. De må være flinke for å brygge godt øl. Og de må bli tøffe i strategi og fremferd … og de burde heller være store i kjeften enn forsiktig og kuet av janteloven.

Akkurat det med å være stor i kjeften, er et tema der Thoresen har gått opp nye stier. Med Sagene buste han inn i en uforvarende norsk ølbransje som ikke hadde sett likedann på denne siden av forbudstiden. Samtidig tråkket han på et rikelig utvalg av tær. Thoresen ville snakke om Sagene-ølets identitet og fremtid, og han sparte ikke på kruttet. Mens ølnerder som meg helst ville vite hvilken bryggkjele det kom fra og hvilken gjær som var brukt. Beskyldningene fløy og det hele ble temmelig opphetet – og altfor opphetet til å være tilskuervennelig.

Men Sagene Bryggeri reiste seg fra visjon til bryggeri. De fikk sitt eget bryggverk og klarte å bygge opp en fanskare av lokale ølpatrioter. Allikevel, Thoresen omtaler det som «Sagenetabben» – at han solgte seg for fort ned i en kritisk fase for bryggeriet. Etterhvert som han solgte seg nedover for å slippe inn investorer ble visjonen vannet ut. Visjoner skal ikke ruges på som vakre soriamoria-slott som bare har relevans en gang i fjern fremtid. I stedet skal man tørre å hoppe fullt og helt uti den med «commitment» for å gripe etter visjonen på en ganske så fandenivoldsk måte. Og dét akter han å gjøre.

Han ønsker ikke å gjenta «Sagenetabben» med To Tårn. Han vil ha kontroll. Han planlegger et stort og moderne bryggeri som går for gull. Målskiva er å skyve E. C. Dahls ned på andreplass regionalt. Jeg har faktisk hørt den frasen før: folkene bak Austmann hadde samme «hårete» mål da de startet, og ingen kan påstå at de ikke er underveis til målet.

Et bryggeri er ikke bare en visjon. Det er et bredt spekter av ulik kompetanse, alt fra å forstå hva råvarene forsøker å fortelle en, via det å kunne drive det prosesstekniske maskineriet som kalles et bryggeri, til logistikk for å få varene ut til rett butikkhylle … og så utrolig mange andre ferdigheter og utfordringer.

Thoresens ønsker å skape lokalt engasjement rundt produkter som har både lokal tilknytning og lokalt eierskap. Generelt er tilhørighet et sentralt poeng i bryggerivisjonen hans. Den neste store oppgaven er å få visjonen og entusiasmen til å smitte, få den til å tennes hos andre som sammen med ham kan bære bryggeriet frem til målet. Ethvert bryggeri av en viss størrelse er en team-innsats. Thoresens viktigste oppgave i To Tårn er ikke bare å hyre inn folk, men også å skape det engasjement som får hele mannskapet til å strekke seg etter de samme målene, som en flokk, og med glød.

Idag består det nye To Tårn Bryggeri av en visjon, en storkjeftet propell og en diger, men tom vognhall. Selve bryggeriet kan nok i beste fall neppe være operativt før i 2019. Jeg er overbevist om at ølmiljøet – både lokalt og nasjonalt – følger utviklingen med stor spenning og litt skepsis.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-01-26

Smånyheter uke 4/2018

Hvert år skjer det masse i januar. Det er en slags naturlov at når årstallet skifter er det en god anledning til å starte noe nytt. Det betyr at det nå renner inn med nye saker, nesten mer enn jeg klarer å ta unna.

Nedover med Thoresen. Det vil si, Henning Thoresen har i hvert fall gjennom firmaet Norsk Øl registrert varemerket «Downhill», sammen med «Hunky Dory». Begge deler er engelske slanguttrykk. Nordmenn tenker kanskje at «downhill» betyr noe slikt som «rett vest», men på engelsk virker det som primærdefinisjonene er mindre figurative, og mer betyr «nedoverbakke» eller «enkelt». Det er nok færre nordmenn som vet at «hunky dory» betyr noe slikt som «helt greit» eller «veldig bra». Hva og hvor han tenker å brygge øl med disse navnene er mer uvisst. Thoresen registrerte tidligere mest navn med norske ordspill og stedsnavn som bare nordmenn kunne ventes å ha et forhold til. Etterhvert virker det mer som han planlegger eksportbrygging og har registrert engelske navn, tildels som oversettinger på norske bryggerier og øl.

Ølbæks Bryggeri i Tananger rett vest for Stavanger ser ut til å ha vært et ikke-kommersielt hjemmebryggeri med gode tilbakemeldinger i snart ti år, om vi skal dømme utfra Google-treff og årstallet i logoen deres. Folkene bak er Kjetil Ølberg og Henrik Sandbæk. (ØLberg og sandBÆK blir Ølbæk … get it?) Det er nå annonsert at de skal presentere sitt første kommersielle øl 16. mars på Hummeren Hotell, og et AS under bryggeriets navn ble dannet 22. januar. Utfra kommentarer på Facebook-siden deres virker det som de leie- eller gjøkebrygger denne første batchen. Det virker dog ikke som de har startet noen prosess med å få egen tilvirkningsbevilling.

Konkurransetilsynet stiller seg mildt sagt negativ til en volumgradert alkoholavgift. Deres høringsuttalelse kan kokes ned til 1) skepsis til at tiltak for å øke nyetablering trengs, da det allerede er masse nyetablering; 2) småskala-ulemper er en iboende forbannelse i en rekke bransjer, og det er ikke innlysende hvorfor dette nødvendigvis må fikses for ølbrygging; og 3) grensen på en halv mill liter vil kunne virke konkurransehemmende fordi små bryggerier har et insentiv til å ligge under den, fremfor å øke konkurransen ved å vokse mer. Tilsynet har flere gode, prinsipielle poenger, men magefølelsen min er likevel at de har oversett endel strukturelle problemstillinger i bryggeribransjen. Kanskje fasiten er at endringsforslaget har en stor, innbakt svakhet i måten halv-mill-grensa er tenkt å fungere, samt at man i høringsnotatet har lagt ned utilstrekkelig arbeid med å forklare behov og beveggrunner for endringene?

En liten øl, bryggeriet på Fitjar, er blitt «tatt» for alkoholreklame på Facebook. Da bryggeriet åpnet, postet de bilder av styrelederen som skålet med ordføreren i bryggeriets øl. Nå har kommunen – som håndhever alkoholregelverket ved hjelp av Securitas – funnet at de samme facebook-sidene inneholder flere andre bilder som de mener er ulovlig alkoholreklame. Rett nok måtte de visst bla seg laaaangt tilbake på Facebook-tidslinja for å finne dem, men de fant, de fant … #dagensKvoteOppfylt. Bryggeriet mener dette ikke var aktiv alkoholreklame, men de kommer neppe i mål med det. Det virker langt vanskeligere å riste av seg en ufortjent prikk enn det er å unngå å få en fortjent en. Jeg synes det er trist om det blir slik at private aktørers iherdighet i de enkelte kommunene bestemmer hvor lista for alkoholreklame skal ligge. Det blir neppe noe likhet for loven ut av dét.

Einehaug Micro er et bryggeri i Ålesund med litt spesiell profil og med sesongøl solgt over nett som spesialitet. Fra 1. januar har de også fått rett til import og engrossalg. Websidene deres avslører ingenting, utover at det ikke ser ut til å ha kommet så mange nye øl i det siste.

Trappistene har registrert «Authentic Trappist Product» som varemerke i Norge. En viss beskyttelse har det vel hatt gjennom sin bruk fra før. Dette er ikke en spesifikk registrering for Norge, men ser ut til å være en generell registrering av varemerket i en rekke land. Derfor skal vi ikke tolke det som at det er noe trappistøl på gang her hjemme. Fra før har Westmalle, Rochefort og Chimay registert seg i Norge som varemerke.

Austmann søker om varemerkene «boxfresh» og «box fresh», som sitt åttende krav på registrerte varemerker for produkt produktnavn. Bare tre av disse har gått igjennom. »Varemerket «boxfresh» matcher deres serie med Boxfresh IPA'er, men det er også et varemerke for en britisk produsent av joggesko – som har tatt varemerke på dette i Norge. Dog er det vanligvis ikke et problem så lenge det ikke er overlapp i varene.

Juga Mikrobryggeri i Lakselv er drevet av Alf Emil Paulsen. Han har ifølge bildene i iFinnmark og en beskrivelse i NRK Finnmark (samt her) allerede et oppmontert, profft utseende bryggeri med mye messing. Han regnet i sommer med snarlig start, men jeg kan ennå ikke finne noen øl fra dem logget på de «vanlige» stedene. Prosess med statlig tilvirkningsbevilling er startet. Navnet «juga» betyr å drikke på nord-samisk. Utfra bildene vil jeg anslå at anlegget er på knappe 1000 liter.

Brewdog har søkt om varemerkebeskyttelse for «Brewdog Punk» – og det er resultatet av en lang historie, der de først søkte om «Brewdog» og så om «Punk». Førstnevnte burde vært uproblematisk, men firmaet Blender, som driver endel restauranter hadde allerede søkt om og fått «Dog&Brew», så det ble en lang affære som strakk seg over halvannet år. Varemerke på «Punk» er problematisk, siden det strengt tatt er et ordliste-ord. Imidlertid strandet det på et varemerke til PDM Parthian Distributer & Marketing Adviser GmbH på «Black Punk» (I kid you not!) og også denne saken har trukket ut. Den feirer to-årsdag i disse dager, uten at den er avgjort. Når Brewdog nå søker om sammensetningen «Brewdog Punk» er det lettere å få, samt at det vil gjøre det vanskelig for andre å få elementer av «dog», «brew» og «punk» relatert til øl. Bryggere over det ganske land: lær og ta dere i akt.

Ulabrand. Det er søkt om et graftisk varemerke med tekst «Ulabrand Cream Ale». Ølmerket er knyttet til Ula Marina, mellom Larvik og Sandefjord. Det er usikkert om de planlegger å brygge selv eller om det er leiebrygging av et øl som skal serveres lokalt. Jeg vil tippe det siste. Navnet referer til en legendarisk los i uthavnen Ula.

Kvænbrygg er et bryggeri i Vadsø som håper å være operative i løpet av 2018. Se Facebook-sidene. De tre bak er Stian Feldt Didriksen, Torgrim Jankila og Ole Kristian Gaski er presentert i iFinnmark (paywall). De satser på å bli Norges østligste bryggeri, og bruker kvensk språk og lokale navn på ølene i profileringen. Det brygges visstnok med vann fra Vestre Jakobselv. Utfra bildene er det i hvertfall påtenkt en weissbier og en ale.

Hophead Bryggerisupport er et AS startet 8. januar av Jørgen Torp, som har fartstid i både det gamle og det nye Baatbryggeriet på Vestnes ved Molde. Selskapet ser ikke ut til å være knyttet til Baatbryggeriet. Formålet er – i tillegg til kurs og foredrag – å «Tilby ølbryggingstjenester og konsulenttjenester til fortrinnsvis mikrobryggerier». Det er uvisst hvor stort markedspotensiale for slike konsulenttjenester for småbryggeriene er. For det første er det få bryggerier som går med nok overskudd til å leie inn konsulenthjelp, og for det andre har det vært en slags kotyme at man får gratis hjelp og råd blant kolleger i mikrobryggeribransjen.

Nøisom Bryggeri kommer på snart på boks, kan Demokraten melde (paywall).

Aske Gatemat og Bryggeri åpnet til fullbooket lokale og gode anmeldelser. Dog virker det som det kun er restaurantdelen som er åpnet, ikke bryggeridelen.

Eivar Bryggeri bryggeri i Horten er endelig i gang, kan Gjengangeren (paywall) fortelle. Det nye ølet er en kölsch, og er etter sigende brygget ved Arendals Bryggeri.

Kolonial.no har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol opp til 4,7% i Svelvik kommune. Bedriften har fra før en rekke kommunalebevillinger: Sandefjord, Lier, Skredsmo, Nittedal og Ski. Da jeg for uttesting forsøkte å bestille litt øl fra dem, var det største problemet at det var et begrenset antall utleveringssteder dersom alkohol var blant varene. For mitt postnummer i Trondheim var Jessheim, Kløfta og Kjelsås nærmest. Litt forunderlig var det dog at de fleste utleveringstedene var bensinstasjoner, siden ølsalget en gang i tiden nettopp forsvant fra bensinstasjonene fordi man ville bryte en kobling mellom bilkjøring og øl. Kolonial.no er forøvrig ikke de eneste som har luktet på nettsalg av øl, men pr idag er regelverket fremdeles for krøkkete til at det er praktisk gjennomførbart.

Ølmarinert ost ser ut til å være på gang hos Tine. Det er uvisst hvilket bryggeri som skal forsyne dem med marinaden. I mellomtiden kan leserne eksperimentere hjemme med denne oppskriften på selvlaget øl-ost. Trappistene har vel holdt på med dette lenge, og ved Munkeby Mariakloster lager forresten cisterciensermunkene en utmerket norsk klosterost, dog uten øl.

Ølsalget ned 10%! Ha, der fikk jeg oppmerksomhet, ja. Bryggeriforeningen melder at salget i des 2017 var 10,33% lavere enn i des 2016. Bakgrunnen er trolig dels periodisering à la på hvilke ukedager jul og månedskrifter faller, men kanskje mest at grossister og distributører ser ut til å ha prioritert å fylle lagrene med brus og mineralvann i forkant av økt sukkeravgift 1. januar. Brus gikk opp 14,09% og energidrikker gikk opp 15,36%, mens cider og vann begge falt rundt 11%. Sånn sett borger det for et godt ølsalg fra bryggeriene til distributørene i januar 2018. Ølsalget har de siste tre årene vært ca 30% lavere i januar måned sammenlignet med forutgående desember måned, men i år blir det trolig annerledes.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-01-15

Smånyheter uke 2/2018

Det har vært en rolig start på året, uten de helt store nyhetene. Glasskontainerne har gått fulle med juleøl og spesielt julebrus siden glassflasker ikke lengre skal pantes, men det justerer seg etterhvert.

Kveik på Polet. I mai kommer det trolig minst én kveik på Polet. Den som ligger best an kommer fra Voss Bryggeri, som ble evaluert til de to første plassene i «tenderen» – og formodentlig vil vi se dem i Basisutvalget. På tredje- til femteplass kommer Nøgne Ø, Haandbryggeriet og Aja, og formodentlig vil disse komme som basis eller som partivarer. Gratulerer! Dette dreier seg om den tenderen jeg omtalte i september på en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6% abv. Det var også en tender på en saison/farmhouse på minst 7% og som ikke kunne inkludere brett, men jeg vet ennå ikke hvem som vant den. Det var tenkt sluppet i mai 2018. (Opprinnelig annonsering om at Haandbryggeriet hadde vunnet var nok ufullstendig. Beklager.)

Norsk Øl ved Henning Thoresen har siden sist søkt om to nye varemerker. Det første er «Humle Hansen», som for meg er ukjent hva kan referere til. Det andre er «Oslo Prison», som høres sprelsk ut. Her må vi huske at Oslo Botsfengsel (det som Egon Olson kommer ut av i Olsenbanden-filmene) hadde en avdeling B i en bygning som opprinnelig huset Christiania Aktieølbryggeri, og som gav denne avdelingen klengenavnet Bayer'n. Fengslet het ved nedleggelsen Oslo Fengsel, og det er visstnok ennå ikke avklart hva som skal skje med bygningene. Har Norsk Øl og Thoresen en gjenoppstandelse av Oslo Aktiebryggeri i ermet? I de originale lokalene i fengslet? Ringnes lot varemerket på «Aktiebryggeriet i Oslo» gå ut i oktober 2015, mens Norsk Øl hadde allerede før det skaffet seg varemerke på «Aktiebryggeriet».

Chimay. Og mens vi er inne på varemerker, Chimays varemerker for en rekke varianter over øl må fornyes denne måneden. Dog har de enkelte varemerkeregisteringer som varer litt lengre i en kategori som blant annet omfatter ost. Jeg tviler sterkt på at noen er gale nok til å forsøke å overta «Chimay», dersom ikke klosteret selv vil videreføre det. Og ikke tror jeg det ville føre frem heller. Men vi vet jo aldri hva noen finner på.

Infisert gjær fra White Labs? Left Hand brewing skal ha saksøkt White Labs for å ha solgt infisert gjær. Også her i Norge ymtes det frempå at minst tre bryggerier har slitt med akkurat samme problemstilling. Symptomene er i utgangspunktet små og subtile, men med lagring vil ølet kunne ettergjære og bli sterkt overkarbonert. Det skal være en infeksjon av diastaticus. Visstnok skal knallharde bokser være et sikkert tegn, og ved åpning kan det sprute endel … som i: du må kanskje vaske taket. Som forbruker slipper du som regel å komme i kontakt med disse batchene, for produsenter og salgsledd er flinke til å trekke batchene tilbake. Men marginene i bransjen er små, og hvem har vel råd til å trekke tilbake batcher – kanskje for både én og to måneder? Det er slikt som potensielt kan gi kroken på døra for et lite bryggeri. Hjemmebryggere med eksplosive batcher kan nok også ha blitt utsatt for det samme, vil jeg tro. Vi har neppe hørt siste ord i denne saken.

Åpningstidene for alkoholsalg skal utvides til 21:00 på såvel hverdager som lørdager. Dermed reduseres effekten av at Polet er den første butikken som stenger på kjøpesenteret. Antakelig er det også en konsekvens av at KrF står utenfor regjeringsforhandlingene. Dog vil det vel ikke få de helt store ringvirkningene.

Alkoholavgiftene økte ved nyttår i år som tidligere år. Økningen er på 1,6%, som sikter på et estimat av konsumprisindeksen. Det betyr at øl på 4,7% koster 22,07 i alkoholavgift, mot 21,72 før nyttår. For sterkere øl regnes det 4,94 pr liter pr volumprosent, mot tidligere 4,86. Sterkølet er nå i praksis ikke diskriminert i forhold til butikkølet, da klasse D 3,7-4,7% tilsvarer en sterkølavgift for et tenkt øl på 4,6%, men brennevinsbasert rusbrus skatter 7,58 pr liter pr volumprosent.

Grüne Woche i Berlin har alltid vært et utstillingsvindu for regional mat. Bryggerier har vært med flere år tidligere, men for 2018 har det virkelig tatt av. Blant utstillerne som Regjeringen lister finner vi Fjellbryggeriet, Ruten Fjellstue, Små Vesen, Ansnes Brygger, Frøya, Klostergården, Reins Kloster, Røros Bryggeri og mineralvannfabrikk og Rodebak. Mens Bryggeriforeningen lister hele 16 norske bryggerier. Flere av disse stiller nok med mer enn bare øl. Det er veldig fristende å tolke det som en ny giv med fokus på øleksport blant bryggeriene. På den ene siden er det en fristende måte å ekspandere inn i nye markedet. På den andre siden er Norge et høykostland, og det virker sannsynlig at spesialøl i den eksklusive enden har størst potensiale for eksportsuksess.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-12-23

Thoresen kjøper To Tårn

Idet førjulsfreden var i ferd med å senke et slapsegrått teppe over Trondheim, kom Adressa med årets bryggerijulegave: To Tårn gjenoppstår. Slikt er kanskje mer i tråd med påskebudskapet enn julebudskapet. Men den saftige biten er hvem som har kjøpt To Tårn: Henning Eugen Thoresen – han med Sagene Bryggeri, alle varemerkene og feidene med Ølportalen.

Infoen står i Adresseavisen (bak paywall). Sammen med en gruppe investorer på 29 personer har Thoresen kjøpt opp bryggeriet, og bryggingen starter opp igjen temmelig så umiddelbart. Børge Barlindhaug blir ikke med videre, og formodentlig heller ikke John Sunde. Børge skal starte i ny, ikke-ølrelatert jobb like over nyttår.

Det står ikke så mye om strategier og veivalg videre, og det er vel ikke å forvente at man har smidd ferdig alt slikt ennå. Det positive her er at bryggeriet trolig er verd langt mer i operativ stand, enn om det skulle plukkes fra hverandre og selges bitvis – så sånn sett får vel kreditorer av alle avskygninger litt mer igjen.

På den andre siden kan dette bli temmelig interessant. Thoresen kan vel trygt sies å ha en helt annen bakgrunn og profil enn den typiske norske mikrobrygger. Det er helt greit med litt større mangfold i dette miljøet så det plager meg lite at han ikke «blends in», men det er likevel ikke helt betryggende hvordan han lenge har hamstret varemerker på en tidvis ufin og pågående måte.

En annen interessant vinkling på dette er at Thoresen har forbindelser til Remas når det gjelder øl. Da To Tårn gikk konkurs, så var det delvis på grunn av at de tidlig i år ble kastet ut fra Rema-systemet. Det er formodentlig flere enn meg som ser ironien i at en av Remas nære samarbeidspartnere (tidligere eller nåværende) kjøper opp konkursboet?

Forresten, mens vi snakker om ironiske vinkler rundt Rema og bestevenner og lokalt øl. To Tårn og Austmann ble i Sør-Trøndelag danket ut av Trondheim Mikrobryggeri, som riktignok er basert i Trondheim, men brygger flaskeølet sitt ved Telemark Mikrobryggeri. At disse avtalene er så økonomisk gullkantede kastes det muligens tvil over ved at TM permitterte tidligere i år ifølge TA og NRK.

Artikkelen i Adressa toner ned forholdet mellom Thoresen og Rema, og det stipuleres ingen umiddelbar distribusjon via Rema. Likevel skinner det igjennom at en viktig jobb fremover er å få på plass en avtale med en distributør. Det viktigste fremover for alle bryggerier er å sikre avsetning på produksjonen. Dét viste konkursen i To Tårn oss, og det kjenner sikkert mangt et annet bryggeri på kroppen.

Thoresen stod opprinnelig bak Sagene Bryggeri, selv om det var langt flere som var med i fasen fra visjon til operativt bryggeri. Men det var Thoresen som var idé-generator, entusiasmebygger og investorsanker. Han er utadvendt, kreativ, har kontaktnett og han har den typen pressetekke som gjør at hans vinkling valser over de andres. Innen ølnerd-verdenen ble Sagene først kjent for å fokusere hardt og utadvendt på lokalt østkant-øl i Oslo – til tross for at ølet ble brygget ved Arendals Bryggeri. Det ble temmelig mye bråk rundt dette, deriblant et etterhvert svært opphetet ordskifte mellom Thoresen på den ene siden og en rekke ølbloggere – med Sammy Myklebust og Knut Albert i spissen – på den andre siden. Sagene har etterhvert fått eget bryggeutstyr i Oslo, men jeg formoder at de fremdeles brygger mesteparten av volumet ved Arendals. Likevel ble dette en langlivet ripe i lakken for Thoresen blant den tyngre garde av norske ølnerder, selv om de fleste hipster-øldrikkerne så ut som de gav f*en i hele problematikken.

Jeg ønsker Thoresen og investorene hans velkommen til Trondheim. Trøndere er koslige og har god bakkekontakt, men de er litt sidrumpa, nokså trege og de har lite av det som på amerikansk-engelsk beskrives som «braggadocious» adferd. Sånn sett kommer nok Thoresens inntreden til å utfylle, snarere enn å overlappe. Thoresen har en mer sofistikert stil enn bart og lærvest, og han kan neppe beskyldes for å være smålåtent ydmyk.

Dette bare må bli tilskuervennlig.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.