Anders myser på livets særere sider

2019-04-08

Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-21

Smånyheter uke 45/2018

Huff, det er lenge siden sist nå :-) Familie og jobb tar prioritet, og så forsøker jeg å bruke litt mer tid på hjemmebryggingen i tillegg. Dermed blir det tidvist litt opphold i bloggingen. Det tar endel tid å skrive, og ikke minst nyhetene krever endel innsats for å luke ut feil – selv om noen alltid sniker seg gjennom. Men her kommer ulike nyheter, hvorav noen er oppsummerende for de passerte ukene.

Petter Nome gir seg i BROD fra nyttår. Det har vært endel tunge saker de siste årene, og han har gjort et formidabelt arbeid. Den tyngste saken i nyere tid er nok sukkeravgiften – som har vært politisk fastlåst. Dessuten har det vært en rekke saker opp gjennom årene der byråkratiet har vært så tungrodd at det har gitt vibber av obstruksjon. Da tenker jeg blant annet på tolkningsendringer rundt reklame og gårdsutsalg. La meg også tippe at de norske bryggeriene ikke er en enkel gruppe å koordinere – det er vel litt som å gjete katter, tenker jeg.

BrewDog peiser på. For noen uker siden kom nyheten om at de åpnet et «Dog House» i Ohio, i praksis et hotell med BrewDog og øl som tema, og med tappekraner på rommene. Nylig kom nyheten om at BrewDog-puben på Canary Wharf i London tillater betaling i Bitcoins da den åpnet denne uka. Det føyer seg inn i rekken av sprelske påfunn knyttet til BrewDog.

Gulating søker franchise-taker til ny pub på Lillestrøm. Vedkommende skal være eier og driver av puben, som de beskriver som Lillestrøms beste og mest særpregede pub. Dette er en del av den store planen om at Gulating skal åpnet en stor pub-kjede i Norge. Helt problemfritt har det dog ikke vært, for Gulating-puben i Fetsund stengte nylig ifølge Romerikes Blad 20. okt, etter at eierne kranglet om det var grunnlag for videre drift, etter at de hadde tapt mye penger.

Skavli legger ned ifølge Harstad Tidende. Dette bryggeriet startet i 2013 nær Evenes flyplass. Bryggeriet var opp på 4000 liter øl i 2017, som var produksjonstopp. Økonomien gikk ikke tilstrekkelig rundt, og Liss-Mari Kanebog legger ned mens leken er god. Utstyret blir solgt.

Berg Brygg og Børst har fått statlig bevilling for tilvirkning. De holder til i Sponvika like ved svenskegrensa utenfor Halden. Da jeg omtalte dem tidligere i år under søknadsprosessen, pekte vibbene i retning av et hobbybryggeri med bevilling. Jeg finner ingenting i dag som undergraver det.

Monkey Brew, Klostergården og Stone brygger sammen på Klostergården i Trondheimsfjorden. Tanken er å lage et steinbier der de bruker glødende kokstein. Man er vel ikke helt sikre på hvordan dette vil slå ut, hvilket gjør denne colab'en litt ekstra morsom. Det er Thomas Tyrell, den tyske headbrewer'en fra Stones bryggeri i Berlin som har kommet til Norge for gjøre dette. Monkey Brew har brygget endel hos Klostergården allerede, men har nå skaffet seg sitt eget bryggeri etter at de kjøpte bryggverket etter Grim og Gryt.

Fjellbryggeriet har fått ny brygger. Han heter Carl Koch og har bryggefaglig utdanning som Brau- und Matzmeister fra Tyskland, og dermed entrer Fjellbryggeriet ved Tuddal Høyfjellshotell en liten men eksklusiv klikk av norske bryggerier med tyskutdannede bryggere. Såvidt jeg kommer på i farten er det bare Wolfgang Lindell på E. C. Dahls og Jens Niemann ved Lomb som er de andre med tysk utdanning, men jeg er usikker på hva de er utdannet som. Carl har forøvrig hospitert hos Austmann i fjor eller forfjor.

Ostehuset Domkirkeplassen i Stavanger får statlig bevilling for tilvirkning. Det er litt usikkert om de tenker på øl eller vin, men de føyer seg inn i en rekke med aktører som ikke umiddelbart er typiske bryggerier og som skaffer seg tilvirkningsbevilling.

TMG, tidl. Oosterrijsen slettes etter avsluttet bobehandling, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Det var lenge aktivitet for å drive videre. Bryggeriet kom vel aldri i gang med eget utstyr, men brygget flere øl ved Arendals bryggeri.

Finnskogen Mikrobryggeri legger ned ifølge iSolør.no. Mannen bak bryggeriet – Vemund Jensen – gir ikke opp bryggingen helt, men kommer til å hjemmebrygge, samt at han vil satse på kursing i hjemmebrygging. Utfra hva han fortalte avisen, var det godt salg, men for store utgifter til at det hele kunne gå rundt.

Stavanger Mikrobryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling.

Avishuset Bryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er driftsselskapet bak Brix Brygghus i Bryne. Selskapet har leiebrygget litt, men planen er å bli operative i november med bryggeriutstyr kjøpt i Kina. Med statlig bevilling på plass, kan de også brygge for salg utenfor egne lokaler.

Fæby Bryggeri i Verdal har fått kommunal bevilling for tilvirkning og import. De tenker å ha servering på gården i tillegg til produksjon. Fæby ligger på Fæby gård – en gammel storgård som ligger bare et par hundre meter bortenfor yttergrensa for tettbebyggelsen i Verdal sentrum. Bak Fæby står blant andre Arne Marius Haugen, som er Norgesmester i hjemmebrygging.

Una Bryggeri & Kjøkken er nå ferdig bobehandlet, ettersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til videre behandling, og selskapet slettes. Una gikk konkurs for en tid tilbake. En stund var stedet påtenkt som et medlem i Norbrew-familien, og det var overlapp i persongalleri rundt Una og Norbrew.

Raa Brewing Company i Råde fikk på plass statlig tilvirkningsbevilling for noen få uker siden. Ifølge facebooksidene er dette er et helt nystartet bryggeri, som tidligere denne måneden stilte på Råde Parkfestival. De to første, tilgjengelige ølene deres ser ut til å være en humlete blond og en New England PA. De har ikke somlet med å få ølet ut, og er allerede å finne i enkelte spesialbutikker.

Evje Mikrobryggeri er oppløst. Selskapet ble startet i 2012 i en gammel brakke på tidligere Evjemoen militærleir. i 2013 estimerte de overfor NRK Sørlandet at de ville selge 25-50.000 flasker fordelt på 6-7 sorter øl. De ser ut til å ha produsert wit, bitter, saison, mild, session IPA og en wienna, men det virker som det sluttet å brygge rundt 2015.

Agnes brygghus i Stavern har fått statlig tilvirkningsbevilling.

Korn Bryggeri er slettet fra foretaksregisteret. Bryggeriet ble startet i 2014 i den gamle Trygdeheimen i Eresfjord, og driften ble avviklet og utstyret solgt i fjor sommer.

Brønnøysundregisterne rydder, og har sendt varsel om manglede revisor til The Brewery Gulskogen og til Brygghuset Farsund. I praksis er dette ikke så skummelt som det høres ut, for begge er trolig godt innenfor kravene til ikke å skulle revideres. Problemet er imidlertid ikke så mye at det er høye krav for å kunne fravelge revisor, men at dette ikke er noe man kan gjøre i ettertid. Dermed må de vel skaffe seg en revisor, og så eventuelt fravelge vedkommende ved neste anledning. Et bryggeri som har vært gjennom denne prosessen er Jæren Bryggeri, som ble tvangsoppløst av tingretten 1. oktober. De ble varslet om manglende registrert revisor 2. juli i år. Dette selskapet ble stiftet av Henning Thoresen sommeren 2015. I praksis har det vært et sovende selskap som bare har satt på navnerettigheter – og mange trodde at det skulle eleveres til Thoresens og REMAs samarbeidsbryggeri i Rogaland, men det ble Rygr som fikk den æren (og det er forøvrig et bryggerinavn det er lettere å få varemerke på). Noen har kanskje også lagt merke til at To Tårn nylig ble slettet fra Brønnøysund etter at bobehandlingen var ferdig. Thoresen forteller at det ikke er noen dramatikk i det, og at det kun er selskapet med orgnummer som slettes, men alt av innhold er overført. Visjonene rundt et slagkraftig To Tårn jobbes det fortsatt med.

Salikatt Bryggeri i Stavanger har fått tillatelse til å åpne eget bryggeriutsalg.

Korvald Søndre Mikrobryggeri har skiftet navn til KSM Forlag, og har nå som formål å drive forlagsvirksomhet. Det er litt snodig at det beholder initialene for bryggeriet, men det er vel ikke å forvente at det kommer mer øl fra dem.

Sleeping Queen Brewery er det nye navnet på Lauvanger Bryggeri. Samtidig er forretningsadressen flyttet fra Lavangen til Narvik. Dette er i tråd med at bryggeriutstyret ble observert satt på lager av avisen Fremover i Narvik i august. Det snakkes om at bryggeriet skal starte opp igjen i Torvhallen. I sommer fortalte Folkebladet at bryggeriet ble lagt ned i Lavangen, fordi det ikke svarte seg og markedet var for lite.

Priskrig. Gulating startet en priskrig med dagligvarekjedene ved å annonsere for ... «priskrig». I en artikkel i e24.no argumenteres det for at krigen nå er i gang, og at det gir resultater for Gulating. På den andre siden spås det i samme artikkel at det går mot et blodbad i norsk bryggeribransje. Og da snakker vi for en gangs skyld ikke om navnet på en ny øltype.

Varemerkenytt:

  • Franske Ninkasi Enterprises har søkt om «Ninkasi», både navnet og et bildemerke av en stilisert, dansende, sensuell kvinne. Man skulle tro at dette var noe som amerikanske Ninkasi Brewing Company ville være interessert i, og de hadde faktisk dette varemerket, men deres registrering fra 2007 opphørte etter at den ikke ble fornyet, og det ser ut til at det franske bryggeriet, destilleriet og pubkjeden med samme navn visste sin besøkelsestid.

  • Atna Øl søker om figurmerket på ulvepoten, som de har brukt siden bryggeriet ble startet som Atna Bryggeri. Det er dog ikke innlysende, for jeg mener å ha sett flere andre bryggerier som har brukt ulvespor som bryggerimerke.

  • Weihenstephaner søker om et underlig figurmerke der en kuttekledt bjørn bærer to fat via et åk og viser maloik – som «sign of the horn» à la black metal. Det gir meg flere vibber om at ølbryggerier og black metal er i ferd med å finne hverandre. Fra før kjenner vi jo Wachen Brauereis registrering av norrøne guder, men Wachen er ikke noe gammelt regionalt bryggeri, men mer etslags eventbryggeri for den store metall-festivalen som foregår i Wachen hvert år.

  • Henning Thoresen søker om om «Basement Brew», «Bragepils», «Snø», «Plz» og «Østmarka Tursjokolade» gjennom sitt enkeltmannsforetak, mens han søker om «Make Peace, Drink Beer» og «Drink Beer, Make Love» gjennom Nordic Breweries – tidligere ...

  • United Breweries søker om «Flying Horse Lager Beer» og «Tajmahal Lager Beer».

  • Neumarkter Lammsbräu søker om «Urstoff». Kronenbourg søker om sin logo, mens Raderberger Gruppe søker om «Clausthaler». Alle disse faller vel i kategorien av kjente bryggerier som sikrer retten internasjonalt til varemerker de allerede har brukt i svært lang tid.

  • Små vesen søker om «Rakfiskøl», og det tror jeg ikke de kommer helt i mål med. Det har vel vært Atna som har brygget dette for ulike rakfiskprodusenter. Dessuten er det slik at man ikke får varemerkeregistrert «øl» pluss en matrett, som i betydningen øl som passer til denne retten, liksom man heller ikke får registrert et større stedsnavn pluss «øl».

  • Villbrygg har fått registrert «Villvin». Dette er et lite bryggeri i Oslo med fokus på ville vekster og urban dyrking og lokale bønder. De har tidligere registrert «Villbrygg», og den nye registreringen viser nok at de tenker fermentering i en bredere kontekst enn bare øl.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Villvin - lagt inn av Jon Anders - 2018/10/22 09:51:54
Jeg kan ikke så mye om varemerker men kan registreringen av Villvin påvirke kunstgruppa Villvin på noen måte? De har holdt på i over 40 år under det navnet.
Inndelt i kategorier - lagt inn av - 2018/10/22 22:51:17
Normalt går dette bra, fordi varemerker er inndelt etter NICE-klasser, så det er tatt høyde for slikt. Kategori 32 er bl.a. øl og mineralvann, mens 33 er bl.a. vin og brennevin.

I praksis kan det nok allikevel bli en og annen kollisjon, spesielt dersom noen registrerer varemerke i mange kategorier «for sikkerhets skyld», eller dersom kunstgruppa tenker på en såkalt «kunstnervin».

Merk at jeg ikke er noen patentingeniør eller noe slikt ... jeg er bare en glad amatør innen dette :-)