Anders myser på livets særere sider

2017-06-06

Carlsberg-patentene

I det siste har det versert et opprop, som i hverfall med summarisk gjennomlesning synes å indikere at Carlsberg og Heineken forsøker å patentere kornslaget bygg og brygging. Helt sånn er det ikke. Men helt uproblematisk er det heller ikke.

Litt om bakgrunnen først. Carlsberg og Heineken bruker store midler på forskning – og to sentrale, gamle forskningstema innen brygging er DMS-reduksjon og lagringsstabilitet. Det er nå tatt ut to patenter som dekker teknikker rundt disse effektene når man brygger med en spesiell variant av bygg som også Carlsberg og Heineken har utviklet.

Har Carlsberg genmodifisert bygg? Nei, på en måte ikke egentlig. Dette er naturlige mutasjoner, men sånn jeg leser det, er de fremprovosert mutagenetisk, dvs at du utsetter bygg for stråling eller for kjemikalier som vi vet vil forårsake mutasjoner.

Poenget er at man har identifisert tre gener. Den ene patenten (EP2384110) dekker to av dem, LOX-1 og LOX-2, som er essensielle gener for dannelsen av stoffer som ender som trans-2-nonenal, eller T2N, som er et oksydasjonsprodukt som gir det klassiske pappaktige preget som gammelt øl kan ha. Videre vil T2N også maskere bort estere, som sikkert er grunnen til at ølet virker mer anonymt når det blir oksydert eller lagringsskadd.

Det tredje genet, i den andre patenten (EP2373154) er på bygg der genet for ensymet MMT er slått ut. Dermed dannes det ikke SMM, som er forstadiet for DMS. Om «råstoffene» til DMS ikke finnes i maltet, så får du heller ikke DMS i ølet. For så vidt er DMS et mindre problem på mørkere ales men for pilsner laget på pilsnermalt det en relevant utfordring.

Den vanlige måten å kvitte seg med DMS er gjennom en rekke tiltak, som blant annet omfatter god utlufting, samt lang og livlig koking. Jeg mener å ha sett at halveringstiden for SMM er rundt 45 minutter, så dette tar tid. Typisk koker man mye lengre enn det som trengs for utfelling av proteiner. Om DMS ikke er et problem, kan man koke kortere. Det har et aspekt av energisparing og miljøvennlighet, men det har også implikasjoner for takten man kan produsere nye batcher med vører.

Den tredje patenten (EP2575433) kombinerer de to forrige og koblet det mot energisparing under bryggeprosessen.

Så det er ikke akkurat slik at man har gått ut i en eller annen tilfeldig byggåker, funnet en spennende plante og patentert den. Det er for så vidt en kunstig fremstilt plante, i den forstand at man har jobbet målrettet med å slå ut bestemte gener. Er det genmodifisering? Tja, jeg vet ikke helt. Det er i hvert fall ikke lagt til nye gener fra andre arter, som er det klassiske skrekkscenariet rundt genmodifisering.

Ølbryggere burde ikke være ukjente med kunstig fremavling av nye sorter av planter. Vi tenker på Maris Otter som en «gammel» sort bygg, for den er fra 1960-tallet. Det går fort unna med å få nye byggsorter som er marginalt bedre enn det man brukte for 4-5 år siden. Også med humle skjer dette, og vi kjenner alle de kule mote-humlene som har regnet ned over oss de siste årene. De kommer alle fra målrettet fremavling – spesielt krysning av ulike sorter humle som har hver sin ønskelige egenskap. Tenk Citra, Palisade, Amarillo og det mest fra New Zealand. Intet av dette er hentet fra skogen eller fra tradisjonshumler i sydveggen på en kårbolig. Det er fremavlet på avlsstasjoner som har mer til felles med en plantelab enn en humleåker. Jeg kjenner dog ikke til at de bruker mutagenetiske teknikker.

Er planter patenterbare? Det finnes en rekke former for vern av planter du har utviklet. Selv for vanlige potteplanter fremavler man nye varianter som man får vernet, men det sentrale er at det må være noe nytt man har fremdyrket eller fremavlet. Om det skal være en patent må man vel også dokumentere at det nye har en nytteeffekt.

Det er mange aspekter av disse patentene. Først, det at man enklere kan kvitte seg med DMS er forsåvidt greit, men ikke essensielt, siden man allerede hadde måter å få det til på. Det at man kan få bort pappsmaken som får ølet til å eldes, er seriøst og bør ha et digert potensiale.

Det neste aspektet er mer dyptgående – burde det være mulig å ta patent på kunstig fremkalte genetiske varianter? Tja. Det er et godt stykke mellom dette og genspleising av den typen der man henter for eksempel genet som gjør maneter selvlysende og dytter det inn i bygg, så ølet blir selvlysende eller-no-sånt. Teknisk sett har de bare speedet opp hastigheten ved å fremkalle en høyere mutasjonsrate. Men det er filosofisk ikke uproblematisk.

Og det tredje spørsmålet er om det burde være mulig å eie liv, som i planter, når man har fermavlet en ny variant. De filosofiske spørsmålene er interessante nok, men utfra gjeldende praksis har ikke Carlsberg og Heineken gjort noe spesielt urovekkende.

Det siste spørsmålet er om dette er noe man burde jobbe for å endre. Jeg har ikke noe imot om det ble endret, men det blir bare «teit» om man skal nekte Carlsberg og Heineken å gjøre dette, uten at man gjør det som generelle endringer i lovverket. Det er mye som er galt med genmodifisering, og hele dette feltet er utsatt for en utglidning i praksis. Det er fint at man engasjerer seg, men vær så snille å engasjere der for det generelle problemet, ikke bare på vegne av pilsen til Carlsberg.

Har Carlsberg og Heineken patentert brygging? Nei, selvfølgelig ikke. Man kan ikke patentere en fremgangsmåte som allerede er beskrevet offentlig før man søker om patentet. Enhver teknikk og fremgangsmåte i både gamle og temmelig nye bryggehåndbøker er like lovlig idag som tidligere. At de skaper en ny sort bygg eliminerer ikke de eksisterende sortene. Det tar ikke vekk noen rettigheter.

Men på et overordnet nivå endrer det likevel maktforholdene. Carlsberg kan lisensiere dette til bønder som dyrker utelukkende for dem. De kan forenkle bryggeprosessen og tjene mer, og endog dermed betale bedre for denne sorten bygg. Men samtidig har de investert store summer i forskning og utvikling for å komme dit. Andre bryggerier får ikke tilgang til denne sorten bygg. Dersom du misliker denne situasjonen, kan det tenkes at du trenger å gå noen runder med deg selv for å se om du om du egentlig liker kapitalisme, markedsøkonomi og intellektuelle rettigheter. Det er alt samme sosiale konstruksjoner som ikke er gudegitt, selv om det generelt pøses hurrarop over dem. Om det er et problem her, er det nok der det ligger, heller enn hos Carlsberg og Heineken.

Generelt er jeg skeptisk til patenter, og veldig skeptisk til patenter på gener. En gang i tiden var patenter en enerett til økonomisk utnyttelse av en ny-uttenkt fremgangsmåte, mot at du offentliggjorde denne for andres nytte. Andre kunne bruke den innen forskning og til personlig nytte, men de kunne ikke dra økonomisk fordel av den. Idag virker det som patenter stort sett ikke fungerer slik. Hvem går vel til patentregisteret for å få gode idéer. Måten patentene er beskrevet på er jo ikke engang spesielt leselig. Jeg vil tro at nesten alle oppslag i patentregisteret er for å sjekke om noe bryter eller ikke bryter med eksisterende patenter. Da blir det litt sært og temmelig parodisk.

Hva kan du egentlig gjøre? Du kan la være å kjøpe disse spesielle byggsortene, og da kan du brygge som før. Eller du kan vente 17 år eller hvor lang tid patenten vil være gyldig, og da er det fritt frem.

Patenter er ikke uvanlig i bryggeribransjen. Patentmalt ble en gang i tiden produsert med en prosess som var ... vel, patentert. Aass bryggeri var en gang i tiden stolte over sin patent på vørterøl. Norske bryggerier var mer patentkåte for hundre år siden, og de har hatt sin andel av patenter.

Saken har også et annet aspekt, som går på omdømme. Carlsberg og Heineken er bryggerier som har vært i omløp lenge, og som har vokst seg store og spist mange på veien. De er store konglomerater av merkevarer og de har alltid vært i teten vitenskapelig, og de har lagt langt fremme i markedet med temmelig spisse albuer. Så søker de om et patent, hvilket de kanskje allerede har akkumulert et firsifret antall av. Generelt er det få som bryr seg. Men denne gangen er det et patent på en genmutasjon. Dermed frontkolliderer de med en lobby som er sterkt imot at patent-systemet skal utvides til liv, dvs til å omfatte genendringer, enten de er naturlige eller skapte.

Slikt blir det bråk av, men bråket hadde vært moderat om de ikke hadde vært for «a perfect wave» der motstanden mot patent på genmutasjon faller sammen en generell motvilje overfor store aktører som Carlsberg og Heineken, aktører som symboliserer industrielt øl og mangfoldsreduksjon i bransjen.

Her hjemme spiller dette over til Ringnes. Det er vel knapt noe som kan samle øl-Norge like godt som å klage på dansk imperialisme … også kjent som Ringnes. Man skal selvfølgelig ha lov til sine meninger, men historen er mer kompleks og nyansert enn dette. Likevel samler det «alle» fra Sagenes Henning E. Thoresen til de mest tekniske bryggenerdene.

Det lukter av bekreftelsestendens, som er en feilslutningsteknikk (confirmation bias heter det på engelsk) som baserer seg på at du lettere aksepterer det som matcher det eksisterende verdensbildet ditt. Om du mener Carlsberg er imperialistiske industribryggere, så tenker du instinktivt «Nettopp! Visste jeg det ikke!» når noen påstår at Carlsberg har patentert brygging av øl – selv om patentering av ølbrygging ikke er mulig. Vi så noe lignende med bestevennsaken. Rema 1000 kunne knapt ha valgt noen verre bestevenn enn Ringnes, for med dét valget fikk de alle ned i skyttergravene.

Hva er det egentlig Carlsberg – eller Ringnes om vi absolutt vil – forsøker på her? De vil kort og godt forenkle og forkorte bryggeprosessen, og så vil de øke stabiliteten på sluttproduktet. Vis meg den mikrobryggeren som ikke har bløtlagt hodet sitt i timer og dager for eksakt det samme formålet. Jeg er ikke overbevist om at det forjettede land ligger i den retningen, jfr innlegget om flybåren ferskøl. Men noen mener det. De mellomstore og store mikrobryggeriene stormer stort sett som en lemmenflokk i samme retning som Carlsberg og Heineken og alle de andre store … samtidig som de finner på nye og enda mer kreative begrunnelser for at de egentlig er kvalitativt annerledes. At mikrobryggeriene ikke har egne forsøksgårder for fremavling av bygg, er trolig mest et ressursspørsmål.

Er jeg bare apologetisk overfor Ringnes? Nei, og det er mye jeg er kritisk til Ringnes og Carlsberg for. Én ting er at jeg er kritisk til deres bruk av patenter, fordi jeg er generelt kritisk til patenter – spesielt når det brukes til markedsmakt fremfor som kilde til innovasjon. Men det er andre ting her jeg er mer kritisk til. Carlsberg – og andre – puger på en verdensarv i sin gjærbank. Om ikke annet er det trolig tradisjonsgjær der som ikke finnes andre steder i verden. La meg tippe at en mann som Lars Marius Garshol hadde gitt temmelig mye av høyrearmen sin for et par uforstyrrede timer der. Det er egentlig fullstendig spinnvilt at dette er forretningshemmeligheter eid av et selskap, i stedet for at det var definert som vitenskapelig fellesarv.

Så klarer jeg å hisse meg opp over disse patentene? Ja litt, men ikke fordi det er Carlsberg og Heineken som står bak. Dessuten er jeg mer sjokkert over alle de presumptivt oppegående personene som med en ukritisk ryggmargsrefleks trigger på en Facebook-link med teksten «Carlsberg and Heineken have patented making beer – a tradition that's been around for thousands of years. How? By claiming a patent on barley, the brewing process and the brewed beer. If we don't stop them, everyone will have to pay...». Joda, jeg vet hvordan og hvorfor postede Facebook-linker blir «sexed up» som clickbait. Men dette her var ikke engang omtrentlig troverdig ... skjønt siden som linken pekte på var en god del hakk mer etterrettlig og informativ enn selve linken.

Og forøvrig, dersom noen synes at dette med mutasjoner og bygg og patenter er ille, så vent til temaet blir gjær og gener og mutasjoner …

(Full disclosure: Jeg har – sammen med hjemmebryggemakker Steinar Hamre – brygget en baltisk porter hos Ringnes som konkurransepremie i en konkurranse i regi av Norbrygg i 2014. Vi har også premiebrygget batcher på lignende måte hos Austmann og hos Klostergården Håndbryggeri på Tautra.)

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Gode og gjennomtenkte tanker her om disse patentene. - lagt inn av Eirik Stillingen - 2017/6/7 10:53:22
Svært saklig og bra. For øvrig er vernetiden for patenter 20 år fra man søkte om patent hos det første patentverket her i Europa (i Norge er dette Patentstyret). Monopolet man oppnår med patent er med andre ord tidsbegrenset. Det som man derimot kan reagere på er andre omstendigheter, f.eks. at bønder som ikke dyrker genmodifiserte organismer, men som har fått avlingene sine forurenset av genmodifiserte organismer med en patentbeskyttelse, har blitt trvunget til å betale lisens til innehaveren av patentet. Det er slik debatten bør handle om
- lagt inn av Torstein - 2017/6/7 14:40:36
Henning "spekulativ varemerkeregistrering" Thoresen burde jo ihvertfall være den siste til å klage på det der, det må i såfall bare være fordi han ikke fikk gjort det selv.
- lagt inn av Gustav F - 2017/6/7 16:34:15
Det jeg savner her er hvorfor Carlsberg trenger en patent, og ikke bare normalt plantedyrkerrettigheter. Å søke patent på ikke-genmodifiserte planter er kontroversielt, både juridisk og etisk. Denne måten å uthule begrensningene på patent på liv er stort sett forbeholdt Monsanto, Syngenta og noen få andre.

Hvorfor søker Carlsberg og Heineken denne omstridte og problematiske beskyttelsen, i stedet for å nøye seg med den noe enklere og ukontroversielle 20 års eneretten til å selge såkorn?

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 16:46:43
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 17:37:14
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

2016-12-21

Øleksporttall

Man skulle tro det ikke fantes noe så søvndyssende som tabeller fra Statistisk sentralbyrå. Men tenk om igjen. Det er mye spennende der. Idag skal vi se på tall rundt norsk eksport av øl like etter krigen, en veritabel berg-og-dal-bane med store svingninger fra år til år – svingninger som påvirkes av både innenriks- og utenrikspolitikk.

Her er tall for produksjon og utførsel for hver av de tre skatteklassene med øl for de tre siste hele årene før krigen, og for årene etter krigen frem til 1983. Statistikk mangler for 1940-44, så krigen utgjør et hopp i statistikken.

Årstall Klasse 3 Klasse 2 Klasse 1 Ren alkohol
1937 23.987 136.648 331 7.346
1938 18.467 139.169 401 7.187
1939 27.321 133.331 153 7.424
1945 6.077 85
1946 147.880 175 4.884
1947 222.937 349.726 35 24.502
1948 189.689 155.783 280 16.047
1949 962.055 21.448 3.133 52.807
1950 3.877.601 5.989 370 205.766
1951 5.532.868 3.396 9.744 293.556
1952 3.776.978 70.849 92 199.310
1953 1.985.390 27.494 1.200 104.404
1954 1.302.348 36.718 874 70.586
1955 1.162.289 186.400 1.728 70.630
1956 1.228.683 169.754 39.222 75.610
1957 1.179.015 347.415 14.120 79.762
1958 970.000 560.000 4.000 158.000
1959 1.019.000 842.000 5.000 188.000
1960 928.000 684.000 2.000 162.000
1961 1.238.000 819.000 3.000 104.000
1962 2.505.000 1.016.0003.000 188.000
1963 5.326.000 1.403.0008.000 367.000
1964 6.870.000 2.609.0006.000 507.000
1965 6.244.000 3.055.00017.000495.000
1966 5.860.000 3.111.0009.000 477.000
1967 3.445.000 5.803.0006.000 491.000
1968 4.247.000 5.364.00013.000488.000
1969 4.737.000 4.612.0007.000 473.000
1970 5.274.000 4.296.00017.000480.000
1971 3.983.000 5.751.0002.637.000 535.000
1972 3.480.000 6.042.000 953.000 480.000
1973 3.088.000 6.773.0005.476.000 601.000
1974 3.085.000 6.712.0003.510.000 601.000
1975 2.340.000 5.381.0004.921.000 471.000
1976 2.229.000 4.714.0004.458.000 436.000
1977 1.576.000 4.259.00010.200.000511.000
1978 1.759.000 3.529.000 416.000 263.000
1979 1.288.000 3.412.000 263.000 229.000
1980 558.000 4.368.000 47.000 225.000
1981 277.000 4.058.000 17.000 195.000
1982 267.000 3.488.000 8.000 169.000
1983 110.000 3.036.000 7.000 140.000

Kildene til disse tallene er Statistisk sentralbyrå. De hadde en årlig særstatistikk som het «Alkoholstatisikk». Frem til 1957 ble den oppgitt i liter, mens den fra 1958 ble avrundet til 1000 liter. Fra 1974 ble denne omdøpt til «Alkohol og andre rusmidler». Jeg er usikker på om denne statistikken er videreført etter 1983.

Norsk øleksport 1937-83
Norsk øleksport 1937-83 etter skatteklasse.   Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Det aller første vi legger merke til – og kanskje best når man ser på tallene – er hvor stabil øleksporten var i de tre siste årene før krigsutbruddet. Den var kanskje temmelig liten, men den var meget stabil. Samtidig er det sjokkerende hvor variabel den var etter krigen. Om ikke annet, er denne statistikken konsistent med hvor disruptiv en krig er – i mange år etter at selve krigshandlingenen er opphørt.

I toppåret 1951, da det ble eksportert 5,5 mill liter øl i skatteklasse 3, var den totale bryggingen av øl i denne skatteklassen på 27,7 mill liter, hvilket vil si at femtedelen av sterkølet ble eksportert. Jeg har tidligere analysert introduksjonen av eksportølet i 1949, og der ligger litt av forklaringen. Kort gjenfortalt var utsiktene til eksport og valutainntekter det som lokket frem tillatelsene til å introdusere det sterke eksportølet. Men da det primært ble et innenlandsøl, kan Bryggeriforeningen og bryggeriene ha satt ressurser på å få opp eksporten. Kanskje er det dette vi ser med den kortlevde eksporttoppen i 1951?

Eksporten synker utover på 1950-tallet. Det er først rundt midten av 1960-tallet at man når opp til en tilsvarende eksport av sterkøl.

Man er lett å mistenke Bryggeriforeningen for et spill der øleksport var brekkstangen for å få sterkølet tilbake i butikk i Norge – men samtidig er det ikke mulig å ignorere at man på tidlig 1950-tall faktisk hadde en betydelig eksport av øl i noen få år.

Det er mulig å se en slags trend i statistikken ved at volumet av eksporten kommer på stadig svakere øltyper etterhvert som tiden går.

Den store overraskelsen er eksporten av Brigg, som var det nye navnet på lettølet på begynnelsen av 1970-tallet. Denne eksporten startet for alvor i 1971 og nådde toppen med utrolige 10 millioner liter i 1977. Selv Statisisk sentralbyrå kalte dette ølet for «Near beer» i sine statistikker. Hvem i huleste importerte, kjøpte og drakk norsk lettøl!?

For meg var dette en gåte inntil jeg nevnte det i forbifarten for folk fra Ringnes. Det ble fnist litt og så fortalte de at dette var eksport til Kina. Toppåret for eksporten – 1977 – passer godt med Kulturrevolusjonens slutt. Mao Zedong døde og Firerbanden ble arrestert i 1976, men revolusjonsgløden var blitt nedtonet endel i årene før. Faktisk passer starten av lettøleksporten i 1971 godt sammen med at man begynte å tone ned intensiteten i Kulturrevolusjonen. Kanskje var det enklere å begynne å importere øl fra en liten, snill og ikke-imperialistisk stat som Norge når man skulle tone ned Kulturrevolusjonens hat mot alt vestlig kultur?

Men plutselig gikk eksporten av lettøl fra over 10 mill liter i 1977 til under en halv million i 1978. «Åja, vi solgte reseptene til kineserne.» fikk jeg vite – det vil si at oppskriftene på Brigg ble solgt og produksjonen flyttet til Kina.

Men tilbake til eksportølet og annet sterkøl. Hva gikk dette ølet til? Eller rettere sagt, hvor gikk ølet? Jeg skal grave mer i det senere, men en kortfattet oversikt kan grovt sett deles i tre kategorier: gode eksportmarkeder, spesielle samarbeid og skipsagenter.

  • Belgia var tidlig et godt eksportmarked. Likeledes solgte man endel til Vest-Afrika, Sudan og Øst-Asia. Det var formodentlig områder der man hadde kommet inn på rett tidspunkt og opparbeidet seg en markedsandel.

  • De spesielle samarbeidene refererte til gullkantede avtaler med importører. Her rager kanskje New York og Brooklyn fremst. Idag importerer Ringnes Brooklyn-øl, men tidligere eksporterte Ringnes relativt store kvanta øl til nettopp Brooklyn.

  • Den siste kategorien var skipsagenter. Norske skip pleide å ha norske mannskaper, og med økende velstand kom også forventningen om at de fikk hjemlige merkevarer ombord. Det fungerte kort og godt ved at lokale skipsagenter i havnebyer kjøpte importert norsk øl og solgte til skipene. Teknisk sett er det eksport, selv om det på mange måter slett ikke er det. Etterhvert som andelen nordmenn sank på norske skip, forsvant også dette markedssegmentet.

Om ikke annet, er disse eksporttallene en interessant påminnelse om at Norge eksporterte store mengder øl for bare noen tiår tilbake – før mikrobryggerirevolusjonen og Nøgne Ø sjokkerte med å eksportere mer enn halvparten av sin årsproduksjon.

Tags: , , , , , , .
©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Nyere statistikk - lagt inn av Gustav F - 2016/12/21 11:35:20
Nyere statistikk finnes i "Utenrikshandel med varer". Velg tolltariffkoder (varenummer/HS-kode) 2203xxxx. https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=muh&CMSSubjectArea=utenriksokonomi&checked=true