Anders myser på livets særere sider

2017-09-16

Småbryggerinyheter uke 37/2017

Oktoberfesten på Youngstorget er innmeldt til Helsedirektoratet for mulig ulovlig alkoholreklame. Det blir interessant å se hvordan det ender. Også «oktoberfesten» som var i Sandvika har blitt innmeldt. Generelt har norske oktoberfester vært så tro mot oktoberfest-konseptet at de også har fulgt bayerske fremfor norske reklameregler for alkohol. Stalltips: sakene blir videresendt til kommunale bevillingsmyndigheter, og så skjer det lite mer utover litt symbolsk skjennepreken.

Nøgne Ø skal gå over til å tappe på 33cl i stedet for 50cl. Sånn sett følger de etter Ægir som gjorde det samme. Det er endel fordeler med mindre størrelser, men det betyr også at salget krymper. Vi kjøper ofte en-av-hver, og vil helst smake på flest mulig forskjellige øl. Dermed blir det nok litt flere solgte enheter, men endel færre solgte liter. Prisen på enheten må også falle, men det blir neppe like mye som volumet faller. Reelt sett blir det derfor vanligvis en viss prisøkning, ikke minst fordi 33cl-forpakning koster mer enn ⅔ av 50cl-forpakning. Når det gjelder alkoholavgiftene, så faller de lineært med volumet. En slik overgang kan virke som et attraktiv grep for bedre inntjeningen – skjønt Nøgne Ø er vel ett av de småbryggeriene som allerede ligger best an der. Det virker som bryggeriene i stadig økende grad presses på pris av grossister og kjeder og andre mellomledd – så jeg frykter at det meste av fortjeneste uansett ender hos mellomleddene. På den andre siden kan man argumentere med at om dette bedrer inntjeningen i kroner pr enhet, så betyr det null og nix om salgsvolumet i liter faller med en tredjedel. Det blir interessant å se hvordan dette fungerer, og om det går bedre enn det gjorde hos Ægir. Jeg frykter at det er en «slippery slope» og at vi kommer til å se stadig mindre forpakninger. Det er jo også nedre begrensninger for langt ned man kan krympe forpakningen. Neste trinn etter 37,5/35/33/30cl er 25cl … tro når vi ser det første bryggeriet gå over til det?

Slakteren Brygghus på Mysen, en del av Gulating-kjeden. De skal også åpne bryggeri, men brygger inntil videre i Fredrikstad, i tillegg blir det også både pub og hjemmebryggerbutikk. Det høres ut som en klassisk multi-aktivitets-bedrift sentrert rundt øl, av den typen som norsk alkohollovgivning overhodet ikke er skrevet for å regulere. Håper de har en god advokat og en imøtekommende kommuneadministrasjon.

Aske Gatemat & Bryggeri i Eid åpner i november, melder Fjordabladet som kan fortelle at tre kokker vil åpne bryggeri og slowfood-servering av «gatemat» fra hele verden i det styggeste huset i Eidsgata. Bryggeriet blir temmelig lite, og fokus er øl til maten snarere enn pub og pol.

Hamar Bryggeris Venner har sikret seg og har registrert den gamle logoen med navn til Hamar Bryggeri som varemerke. De er muligens litt sent ute for navnet «Hamar Bryggeri» ble søkt om i mai av et enkeltmannsforetak. Fyren bak dette forsøkte registrering også i 2014, men det ble da først avslått fordi han søkte om et generisk «stedsnavn»+«bryggeri». Dengang skiftet han navn på enkeltmannsforetaket sitt ved å sette «Hamar bryggeri» først i navnet. Den kroken bet imidlertid ikke patentstyret på. De konkluderte med at han ikke hadde vist tilstrekkelig innarbeidelse av navnet. De kommenterte at de av samme grunn hadde avslått «Arendals Bryggeri» og «Lillehammer bryggeri» – på grunn av manglende særpreg og utilstrekkelig dokumentert innarbeidelse. Man kunne formelig høre at de syrlig bemerket mellom linjene at de to faktisk til og med brygget øl. Den gangen rant det hele ut i sanden. Ringnes forsøkte det samme i 1998, og ble også nektet, men de har beholdt varemerket SPACE, som Hamar bryggeri skaffet seg i 1969 - det var vel året for den første månelandingen. Hamar Bryggeris Venner har en god sak, da de søker om en bestemt grafisk fremstilling av navnet – i praksis den gamle logoen til det nedlagte bryggeriet. Dersom de i tillegg kan dokumentere at de har brukt den i flere ti-år bakover, så er de vel i mål.

Thoresen-update. Mens vi snakker om varemerker … Det er kanskje like greit å registrere alt man trenger i overskuelig fremtid, for Henning Thoresen er fremdeles på varemerke-krigsstien. Han snappet opp O. F. Halds Bryggeri foran nesa på Hansa i fjor, men han forsøkte også Trollhaugen og Troldhaugen, som ville henspille på Edvard Grieg. Han har tatt Jæren Bryggeri (var i drift i perioden 1989-1992) og nå begynner de med øl under vignetten Agder Bryggeri (i drift 1899-1909). Videre har han registrert Aktiebryggeriet Trondheim, som fusjonerte med E. C. Dahls i en langtekkelig prosess på 1970- og 1980-tallet. Dersom du har et gammelt bryggerinavn kjært, bør du bolte det fast med et varemerkeregistrering før Thoresen oppdager det og finner ut at han skal gjenbruke det som en lokal underprodusent for Rema 1000.

Rena Bryggeri har registrert varemerkene «Veteran Pilsner» og «Patriot øl». Bryggeriet uttrykte for en tid tilbake at de ønsket å ha færre ølsorter for å fokusere på kvaliteten, så det er ikke sikkert at vi ser disse produktene på markedet med det første. Forresten har ikke akkurat hatt noen enhetlig navnepolitikk. Delvis er det historiske og lokale navn (Birkebeiner pilsner), delvis er det oppkalt etter puns for investorene sine, og nå synes de å gå i enda en navne-retning, med «veteran» og «patriot». Her må vi huske at Rena også er stedet der Telemarksbataljonen er forlagt, så det er muligens dét markedet de sikter på. Kanskje det er en indikasjon på at de egentlig ikke tenker å flytte til Elverum eller Kongsvinger allikevel?

Svalbard Bryggeri jobber med pålegg fra Arbeidstilsynet. De fikk besøk av Arbeidstilsynet i månedskiftet januar/februar, og fikk trolig til fulle erfare hva som skjer når du tror du har et velfungerende bryggeri og det kommer et tilsyn på inspeksjon. Her var det gassflasker, kokende vørter, kjemikalier, klemfare og tunge løft. I juni fikk de pålegg om tilknytning til bedriftshelsetjeneste, om planlegging av videre arbeid med påleggene, HMS-kartlegging og risikovurdering, iverksetting av avviksrutiner og etablering av stoffkartotek. Slikt kan være en bummer når du trodde du skal brygge øl, og så må du bruke mangfoldige ukesverk på å dokumentere alt mulig under trussel om tvangsmulkter. Hvis du som leser dette driver bryggeri og ikke vet hva dette er for noe, har du potensielt mye moro foran deg. Jeg skriver ikke dette fordi Svalbard er verre enn andre, trolig er de heller bedre enn de fleste, med en meget erfaren brygger som har jobbet i mange bryggerier. Jeg skriver det heller ikke for å klage på Arbeidstilsynet. Selv om de alltid kommer ubeleilig og er temmelig brysomme, allikevel gjør en svært viktig oppgave. Jeg trekker det frem for å vise at mellom faget ølbrygging og en ølbryggeribedrift er det temmelig mye rart, og noe som er likeså viktig som det er usexy og tidskrevende er papirarbeid rundt HMS-rutiner.

Berentsen har søkt om varemerke for «Trollpikken» for øl, mineralvann og andre alkoholiske og ikke-alkoholiske drikker, samt for kategorien drikkeglass. De er ikke alene, for to andre har også søkt, hvorav Berentsen med den ene gjensidig har avklart søknadene og koordinert søker på varemerke i ulike kategorier. Også den tredje søker på andre kategorier. Så da blir det vel et Trollpikkøl etterhvert.

Jondal sideri er under avvikling. Det ble opprettet i 2015 og skulle levere håndverkssider til restauranter, men har vel egentlig aldri kommet seg i skikkelig gang. Regnskapene viser at det er produsert noen varer for lager, men det er ikke solgt noe.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-09

Småbryggerinytt uke 36/2017

Her er diverse store og små nyheter om øl og bryggerier fra uke 36.

Ringnes' Brewpub. Ringnes skal åpne bryggeripub i de gamle bryggerilokalene på Grünerløkka. Det har vært endel kluss med naboene, som ikke ønsker å få et bryggeri tett på seg. Det hele er litt ironisk, for Ringnes har flyttet bryggingen ut av sentrum og overlatt plassen til boliger og barnehager – som ikke er overbegeistret over at ølbygging og -servering flytter tilbake, inn blant de hippe bryggeriboligene. Formodentlig er erfaringene som Ringnes har fra E. C. Dahls så bra at det frister med bryggeripub. Det skal visst bli både pub, mikrobryggeri og museum, i tillegg til at det allerede finnes et ølsenter der.

Gjesdal Bryggeri har mistet futten, melder Gjesdalbuen (paywall). Problemet er visst både mangel på investorer og mangel på lokaler. De to personene bak ser ut til å skrinlegge planene om bryggeri for godt.

Rena Bryggeri har lenge ønsket seg kommunal tilrettelegging av nye produksjonslokaler i Kappahallen, som er industrilokalene etter en emballasjeprodusent, kan avisen Østlendingen fortelle 23. august (side 11). De har fått god støtte for utspillspolitikere nå i forkant av valget. De mener det ville være en tragedie om Rena-ølet ikke ble produsert på Rena. Kommuneadministrasjonen er mer lunken. Trolig er det store spørsmålet hvem som tar kostnaden rundt tilrettelegging. Rena har snakket om kanskje å flytte til både Elverum og Kongsvinger dersom de ikke får egnede lokaler – og betingelser – på Rena. De har visst vært på befaring begge steder, men det er uklart om det er reelt eller mest som et pressmiddel overfor kommunen.

Grans Bryggeri har fått godkjent utbygningsplanene sine ifølge Sandefjords blad 26. aug. Saksplanene ligger her. Det ser ut som et temmelig digert anlegg utfra illustrasjonene fra arkitektkontoret. Største høyde på bygget er 25,5 meter. Det har vært endel naboprotester, og Sandefjords Blad kan fortelle at naboene raser. Grans er 50% eid av Rema 1000, og vil nok spille en viktig rolle som merkevareprodusent for dem nasjonalt og som lokalbryggeri for Vestfold, innenfor den nye strategien med fylkesvise «nest-bestevenner».

Svalbard bryggeri skal fusjonere med bryggeriet Agardh 363. Og neida, det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut til. Agardh 363 er et tomt selskap som ble opprettet i sommer. Manøveren gir selskapet nytt orgnr og ny historikk – og muligens rom for taktiske manøvre som lar eierne prise bryggeriet til ny og mer attraktiv pris. Det var en lignende teknikk som gav Norbrew-selskapene flerfoldige millioner kroner i verdier på regnskapsposten «goodwill», en post som fanger opp forskjellen mellom den bønnetellerske regnskapsverdien og den tåkete markedsverdien. Jeg sliter litt med å se hensikten, men så er jeg jo bare en øl-interessert ingeniør som har inntrykk av at tall oppfører seg annerledes i regnskaper enn de gjør i tekniske beregninger.

Babettes i Rana ser ut til å være i ferd med å skaffe seg statlig bevilling for tilvirking av alkoholholdig drikk. Såvidt jeg forstår, er Babettes både et hotell og et spisested. Formodentlig er det snakk om noe mer enn en brewpub, siden man da trenger man jo bare en utvidet kommunal bevilling på toppen av den vanlige skjenkebevillingen.

Ølkåte politikere har visst fortsatt å besøke Ego Brygghus for å diskutere politikk og en photo-op foran bryggeriutstyret – og Petter Nome dukker ofte opp i bakgrunnen på bildene, à la Hvor-er-Willy-nå? Dagsavisen kan fortelle om et slikt besøk, og jeg tar det med kun fordi det gjengir forslaget om gradert alkoholavgift. Tanken er 20% rabatt på alkoholavgiften for de første 50.000 literne, og så synker det gradvis frem til 200.000 liter, slik at alt over det har normal alkoholavgift. Litt hoderegning indikerer at dette gir en skatterabatt på opptil litt over en halv million for de små bryggerier som har under en halv million liter i produksjon. Visstnok skal dette også gjelde for utenlandske bryggeri, og det kan bli livat! Interessant er det også at forslaget ser ut til å introdusere en ny, formell definisjon av «småbryggerier» som kommer til å ekskludere mange av de kjente og kjære. Bloggen kommer nok tilbake til dette.

Gentlemen Brewers er et nylig stiftet bryggeriselskap i Sandnes. De følgende vedtektsfestet formål: «Å øke kunnskap om øl og øl brygging, produsere øl til eget konsum og generell forlystelse blant venner og bekjente, delta i konkurranser der det er ansett som hensiktsmessig blant deltakerne, og evaluere kommersialisering/salg av øl og øl relaterte produkter.» Vel. Det ser ikke ut som de har umiddelbare planer om å bli en stor aktør. Formodentlig får vi vite litt mer om dem når og hvis de søker om tilvirkingsbevilling. Det er mulig de bare tenker å fortsette å hjemmebrygge. Jeg er veldig usikker på om jeg ville ha puttet hjemmebryggingen min innenfor noe med org.nr, i stedet for å utøve den som privatperson. Jeg har ikke sjekket lovverket, men ser for meg at det er noen snubletråder her.

Ringnes kjøper Ringnes, eller rettere sagt: Christian Ringnes kjøper de gamle lokalene til Ringnes Bryggeri, der dagens Ringnes, som ikke lengre heter Bryggeri, ikke lengre brygger, men har tenkt å lage et mikrobryggeri og derfor har en lang leieavtale. Forvirret? Pengene til Christian Ringnes kommer vel fra da hans far solgte seg ut av bryggeriet. Han virker som en litt sær sentimentalist, og det antydes at det er litt av årsaken til kjøpet. Det er neppe så relevant for hvilke øl du får tak i kommende ti-år fremover. En «obBeer» for at denne notisen ikke bare skal handle om eiendomstransaksjoner: Christian Ringnes fortalte til pressen ifm denne saken, at Ringnes på 50- eller 60-tallet sluttet å holde omvisninger for Oslo-russen etter at en russ spydde i en av øltankene. Det er dog ikke sant at det satte permanent preg.

En Liten Øl vant øl-pris under Bergen Ølfestival. Gratulerer! Bryggeriet har nå installert eget bryggeri, og vinnerølet er formodentlig brygget på eget utstyr. Ifølge Fitjarposten 31. mai leiebrygget de da fremdeles hos Arendals Bryggeri, men dette var mens bryggeriet var under installasjon. Da samme ølet fikk pris på Bergen International Whisky- & Beer Festival i februar, var det nok leiebrygget ved Arendals. For så vidt kommer bryggeriutstyret på de to stedene fra samme leverandør.

Skjalf Bryggeri i Sarpsborg er kommet i gang med å søke om bevilling, etter at bryggeriet ble startet her på forsommeren. For øyeblikket vet jeg relativt lite utover det.

Rygr Brygghus i Rogaland startes på Øksnevad i Klepp, av Norske bryggerier, kan Stavanger Aftenblad melde 18. august. Norske bryggerier var det gamle selskapet til Henning Thoresen, som nå er overtatt av Rema 1000. De har bestilt et bryggverk designet i Israel og produsert i Kina, formodentlig er det fra A. N Technologies og på 1500 liter. Bryggeriet skal brygge øl for Rema-systemets 51 butikker i Rogaland. Under bestevenn-krangelen sa de at de ville starte eller samarbeide med bryggerier i hvert fylke. Den gang blåste man vel litt kynisk av det løftet, men det ser faktisk ut til at dette begynner å materialisere seg. En ganske annen ting er hvorvidt det er en fornuftig strategi, men det kan vi komme tilbake til i en egen artikkel. Rema 1000 satser delvis på samarbeid med eksisterende bryggerier, som Graff, og delvis på å brygge opp nye. Det blir i første omgang nybygde bryggerier i Rogaland og Bergen (som får et 3000 liters bryggeri). Opprinnelig skulle det hete Rogaland Bryggeri, og det er tatt varemerke på det, med de tre sverdene som markerer slaget i Hafrfjord som symbol. Strengt tatt kolliderer det litt med to hjemmebryggere som har varemerkeregistrert 3sverd Bryggeri, men det ordner seg vel. Og det er vel sikkert bare en tilfeldighet at disse fylkesvise småbryggeriene til Rema 1000 vil ligge godt an til å kunne ta ut full rabatt på alkoholavgiften …

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 4,0 mill, til 12.1 mill. Det er over ett år siden de utvidet aksjekapitalen sin sist, men før det hadde kapitalutvidelser 2-3 ganger i året.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-22

2016-regnskapene, del 10

Idag er de regnskaper fra ni bryggerier, hvorav de mest kjente er EGO, Wettre, Rena og Hognabrygg, men vi ser på et bredt spekter med bryggerier. Kanskje vi nærmer oss en konklusjon rundt at mange av småbryggeriene er mer en livsstilshobby enn en levevei?

Bryggeri 13 ble startet i Tromsø i mai 2015. Salgsinntekt gikk fra 720' i 2015 til 1,5 mill i fjor. Det er bra for et start-up-bryggeri. Kostnadene er under kontroll og gav driftsresultat på 41' i 2015 og 96' i fjor – nær sagt «på tross av» lønnskostnader på 513' i fjor, som tilsvarer halvannet årsverk. Det er relativt små verdier i utstyr som er bokført, men det er også relativt små lån på bryggeriet, med et kortsiktig lån (dvs mindre enn fem år) på 249' som det mest prominente. Da det marginalt med rentekostnader, er det vel trolig et rentefritt lån fra de to aksjonærene. Bryggeriet har mottatt støtte på 150' i de to årene, men selv om vi ser bort fra dette, virker det som økonomien er under kontroll.

Brygghuset Farsund er egentlig spise- og serveringssted, men ble bryggeri tidligere i år, da Farsund Brewing Company la inn årene. En av de fire bak FBC eier også Farsund Brygghus, der bryggverket er lokalisert, og dette selskapet har kjøpt utstyret og skal visstnok brygge litt på det for salg på stedet. Regnskapet viser 1,9 mill i åpningsåret 2015, og 4,8 mill i fjor, men med moderate årsresultat. Det formodes at all brygging skjedde i regi av FBC i 2016, så aktivitet rundt brygging kommer ikke inn i regnskapet for Farsund Brygghus før 2017.

EGO Brygghus ble startet tidlig i 2014 i Fredrikstad. Utviklingen i salgsinntekt gikk fra 3,1 mill i 2015 til 4,3 mill i 2016, med omtrentlig proporsjonal utvikling i kostnader, men resultatregnskapet viser fremdeles betydelig underskudd, selv om det ble litt mindre og gikk fra -677' i 2015 til -521' i 2016. Det er et akkumulert udekket tap som er oppe i 2,3 mill, men selskapet har relativt lite gjeld: 570' langsiktig gjeld, og 240' under posten annen kortsiktig gjeld. Dette er omtrentlig matchet av anleggsmidlene på 650'. Det virker som de har en relativt aggressiv nedskrivingstid på fire år, så ting forbedrer seg vel om et par år når lånene er nedbetalt og utstyret avskrevet. I oppstartsåret 2014 var det -1,0 mill i årsresultat, faktisk en større sum enn inntektene det året. Det er forsåvidt ikke uvanlig at det er endel ekstra kostnader i oppstartsåret, og at de føres som driftskostnader selv om det kanskje er engangskostnader til utstyr som brukes over lang tid. Det betydde at opprinnelig aksjekapital på 1,6 mill var tapt ved utgangen av 2015. For «å holde liv i selskapet» gav långivere (i praksis aksjonærene) i 2016 en gjeldsettergivelse på 1,1 mill, som gav bryggeriet positiv aksjekapital i regnskapet. I praksis betydde nok dette mindre, siden dette var penger som allerede var lånt og brukt, men det har tillatt bryggeriet å kunne øke gjeldsgraden fra andre parter noe.

Hognabrygg ble startet senhøstes 2015 i Singsås, og er blant de små som tapper på boks, mens de fleste andre som har startet har fokusert på flaske først. Tapping på boks krever mer investeringer enn tapping på flaske, og det kan påvirke økonomien. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 950', mens kostnadene er 1,5 mill. Dermed er det et driftsresultatet på -506', men vi skal være forsiktig med å overtolket et underskudd i første hele driftsår. Selskapet har 1,7 mill i varige driftsmidler, mens det er 2,3 mill i langsiktig gjeld til bank el.l. Avskrivningstiden ser ut til å være 10 år, så det gir dem nok mer spillerom.

Rena Bryggeri har røtter langt bakover, til Det Lille Bryggeri på Rena, som igjen hadde aner bakover til Østerdalen Bryggeri. Dagens selskap Rena Bryggeri ble startet i 2014, men innfusjonerte det tidligere Rena Bryggeri, samt også firmaene Pandora Beverage og Pandora Spirit. Rena Bryggeri er blitt et datterselskap av investeringsselskapet Rosenlund, og utfra websidene deres kan det virke som de har avsluttet endel andre investeringer og konsentrert seg om Rena Bryggeri. På de få årene dagens bryggeriselskap har vært i drift, har det kommet ikke mindre enn 112 meldinger i Brønnøysund, ifm fusjoner, kapitalutvidelser, styreendinger og annet – det er over gjennomsnitt, for å si det sånn. Dette er vel forresten kanskje eneste norske bryggeri med bryggeribåt? De har i hvert fall bilder av en båt med bryggerilogo/kjennetegn på websidene, og den brukes visst til kundebesøk rundt Oslofjorden (heldigvis, for ellers ville dette vært ulovlig reklame). Selskapet hadde i 2014 bare kostnader på 578' i driftsresultatet, men dette var vel et oppstartsår. I 2015 var det driftsinntekter på 4,3 mill og driftskostnader på 8,1 mill. I 2016 var det driftsinntekter på 7,5 mill og driftskostnader på 10,1 mill. Økningen i salgsvolum er imponerende, men økningen i kostnader er tilsvarende bekymringsverdig. Bryggeriet har da også akkumulert seg et udekket tap på over 5 mill. Når jeg leser regnskapet er det endel utgifter som ikke akkurat går til malt og humle, men heller til honorarer og konsulenttjenester. For eksempel har selskapet Bajas – som er heleid av bryggeriets styreleder – bistått ved fusjoneringene og fått 430' i 2015 for dét. Bajas er forresten også navnet på et av ølene deres. I 2016 dekket man morselskapets kostnader relatert til bryggeriet med 336'. Alt dette er sikkert vel og bra, og når/hvis omsetningen eksploderer blir disse beløpene forsvinnende små. Men for andre småbryggerier der man knapt tar ut lønn må det være surrealistisk å tenke seg et morselskap som fakturerer bryggeriet for å bistå, eller at styreleders eget selskap skulle betales for å ordne rundt en fusjonsprosess. Det interessante fremover blir hvilken forretningsmodell som best overlever. Blir det en low-cost Reodor-Felgen-modell med noen kamerater som sveiser sitt eget bryggeri og avstår fra lønn, eller blir det noe mer à la Rena og Rosenlund, med høy børsfaktor, styrearbeid, aksjeopsjoner, topptung fokus, og med en ledelse som heller har slagsside mot det merkantile som salg og markedsanalyse enn mot det bryggefaglige, som kjemiteknikk, mikrobiologi og prosessteknikk? Eller kan begge overleve i hver sin nisje?

Slumpelukko finnes i to versjoner. Org nr 915761054 er registrert sensommeren 2015 på Voss og har næringskode for produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer, dvs noe annet enn øl, sider, mjød, vin og fruktvin. Så enten tenker de på med noe temmelig utradisjonelt (sake, chicha?) eller så har de feilregistrert seg. Regnskapet viser imidlertid ingenting utover at det er betalt inn 30' i egenkapital. Det andre selskapet med samme navn har org.nr 912827127, ble stiftet høsten 2013 på Vossestrand og driver med engros-handel med alkoholholdige varer, så den burde egentlig ikke så interessant i denne sammenhengen. Imidlertid tror jeg det er gjennom dette selskapet at de fem ølene under merkevaren Slumpelukko er ført til markedet, men neppe ved at dette firmaet selv har brygget det. Flaskene ser i stor grad ut til å være belgiske panteflasker og flasker av den spesielle typen som L/L Voss Fellesbryggeri bruker, så det er mulig de har kontraktsbrygget disse stedene? Av en eller annen grunn dukket forresten goodwill-avskrivninger for 205' for Slumpelukko opp i 2016-regnskapet til L/L Voss Fellesbryggeri uten at jeg har klart å finne noen spor av det i regnskapet hos Slumpelukko-selskapene. … I'm nonplussed.

Tjøme Mikrobryggeri ble dannet sommeren 2016 for å drive med produksjon og salg av øl i Tjøme kommune, og regnskapet dekker bare vel et halvt år, som i tillegg var oppstartsåret. Regnskapet viser bare kostnader på 24' for i fjor, så det er ikke kommet helt igang. Det kan være flere grunner til en treg start, for eksempel at man venter på bevillingssøknad, at man leter etter lokaler, at man jakter på investorer, eller at det som syntes som en god idé har kjølnet litt.

Wettre Bryggeri i Asker startet allerede våren 2013, og var lenge et temmelig lite bryggeri. Første hele driftsår var inntektene 95', året etter 42', så ble de mer enn tidoblet til 449' i 2015 og nesten tidoblet igjen i 2016, til 4,2 mill. Wow! Og samtidig gikk lønnskostnaden fra 3' til 870', og driftsresultatet -144' til +16'. Hva har skjedd? Vel, litt søk blant avisene forteller at Wettre startet opp et ølutsalg kombinert med hjemmebryggerforretning våren 2016. En artikkel i Budstikka forteller historien og angir også en produksjon på 18.000 liter i 2015, og estimert 70.000 liter i 2016. En annen artikkel forteller om at man starter opp pub. Med andre ord går nok bryggingen fremover, men det er kanskje ølutsalget og pub som har gitt den største boost'en. Slikt stikker kjepper i hjulene for å tolke brygge-delen av regnskapet deres. Men det forteller oss også at det kanskje er endel mer penger i fasene etter bryggingen enn det er i selve bryggingen?

Mosjøen Mikrobryggeri startet sommeren 2013, og har brukt lokale dialektord for personkarakteristikker som navn på ølene. Her på ettervinteren kom nyheten om at de gav seg med ølproduksjon. Såvidt jeg kan se har de brukt et 500-liters anlegg. La oss se på regnskapene. Om vi ser bort fra oppstartsåret 2013, da man ikke var kommet igang, var inntektene i det tre påfølgende årene 448', 546' og 471'. Kostnadene var holdt under kontroll, og driftsresultatet var positivt på 117' i 2014, 122' i 2015 og 28' i fjor. Det er ikke noe stort overskudd, og lønn er ikke tatt ut, men det er tross alt overskudd. Det var investert i utstyr for 127' i 2014, og dette var halvveis nedskrevet ved nyttår i år. Samtidig var langsiktig gjeld nede i 111'. Omløpsmidler var betydelig større enn gjeld. Bankinnskudd var betydelig større enn kortsiktig gjeld. Aksjekapitalen var intakt siden man aldri hadde gått med underskudd i årsresultat. Jeg har lest tallrike mikrobryggeriregnskaper, og i forhold til dem er det ingen varsellamper her som blinker spesielt sterkt eller hissig. Ok, så har de ikke tatt ut lønn, men «ingen» klarer da det. De har ikke klart å øke omsetningen i tredje reelle driftsår, men det er ikke uvanlig. Det er strengt tatt ikke en veldig stor produksjon, men det gjelder mange. Det eneste jeg ser skiller dette bryggeriet ut fra tallrike andre, er at de hadde holdt på i nesten fire år. Det tar på med bryggeridrift på fjerde året, uten at det er særlig lønnsomt, uten at du ser at det blir særlig lønnsomt, og med økende konkurranse fra andre. Enda en ting som skiller dem litt ut, er at det er en liten familiebedrift, mens mange andre småbryggerier er en kameratgjeng. Jeg vil tro det har implikasjoner for hvor lett – og hvor lenge – man kan takle en økonomisk ørkenvandring der man tross hardt arbeid ikke tjener penger som man kan hente ut og leve for. Bryggeriet er visstnok solgt til andre som skal bruke utstyret videre.

Sannelig om jeg vet hva som har best forutsetninger for å overleve. Er det nøktern norsk holdning rundt bedre-føret-var og ikke-gape-over-for-mye, eller det tanken om at salgsvolum kommer før inntekter. Jeg har lyst til å si at det er alle de små som bygger seg gradvis opp og setter tæring etter næring som vil vinne. Men brygging er tross alt en konkurranse i skalering. Så da er det mulig at vinnerne blir selskapene som tenker skalering og oppbygging av salgsvolum fremfor fokus på kostnader og overskudd.

Både Norbrew og Rena skiller seg ut fra andre norske småbryggerier, ved at de har langt flere investorer og et sterkt skille mellom eierskap og bryggerne. De klassiske småbryggeriene har eiere som også er bryggere. Det må de jo nesten, siden få av dem betaler ut lønn, men det er også et annet aspekt: De har en tankegang om at de skaper sin egen arbeidsplass, og det er mindre snakk om en investering enn det er en aktivitet og et yrke.

Det finnes mange utrolig gode småbryggere der ute, men de er mer ute etter å bygge opp noe selv enn de er ute etter investorer. Kanskje blir de stående igjen på perrongen når toget er gått. Kanskje blir det børsspekulantene som vinner, de som samler småinvestorer i hundretall, kjøper et mer-enn-stort-nok superbryggeri som de ikke vet bak-frem på, hyrer bryggere til å fikse det tekniske, skalerer bryggeriet sitt til Bloksberg og tilbake, og snakker seg til gullkantede avtaler med de store aktørene i dagligvare og uteliv. Kanskje det blir dem som teppebomber øl-Norge med godt-nok-øl og dytter de små perfeksjonistene ut i den ytterste skyggeaktige periferien?

På den andre siden, investorbryggeriene ser ut til å ha pådratt seg en vane med konsulenthonorarer, gjerne fra selskaper eid av personer i styret eller andre ledende posisjoner. Jeg har respekt for at de er villige til å investere, og at de tør å ta opp lån, og at pengene sitter løst når det er noe selskapet trenger, men jeg skjønner ikke greia med å la eierne fakturere selskapet i multi-hundretusenkronersklassen for det som i mine naive øyne burde vært gratis hjelp. Jeg kan ikke skjønne annet enn at da må pengekassa på bryggeriet gå tom litt ekstra fortere.

Tags: , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.