Anders myser på livets særere sider

2018-06-16

Smånyheter uke 24/2018

Det skjer mangt og mye i øl-verdenen nå. Det som derimot ikke har skjedd siste uka, er salgstallene for mai, som det ventes usigelig lengselsfullt på. En rekke av de største bryggeriene melder om rekordsalg i mai, til tross for at salget ellers i 2017 var vært sånn middels for de store og klar nedgang for de små.

Voss Fellesbryggeri konkurs. De fleste har vel fått med seg denne nyheten, som jeg har analysert mer inngående i denne postingen. Avisa Nordhordland siterer Geir Hjorth (paywall)«Eg beklagar djupt overfor kreditorar og tilsette og alle dei som hadde trua på at Voss Fellesbryggeri skulle klara seg. Eg håpar bustyret jobbar fort og finn nye eigarar som kan ta dette vidare.» Med frafallet av Voss Fellesbryggeri er det vel bare Siste Sang igjen i Norbrew-systemet. Det bryggeriet er navngitt etter et alternativt navn på diktet «Godt Mod» av Bjørnstjerne Bjørnson der «Tigerstaden» nevnes, og temaet for diktet går igjen i bryggeriets logomateriell. Men for Norbrew kan jo «Siste Sang» snart få en svært så konkret betydning …

Remas nye bestevenner omfatter ifølge Adresseavisen (paywall) Austmann og andre, men bare i region Midt-Norge. Om noen tror det nye regionsbestevennskapet kom i stand fordi Telemark Mikrobryggeri – som brygget flaskeølene for Trondhjem Mikrobryggeri – gikk konkurs, så må dere tro om igjen … i hvert fall om vi skal tro salgssjef Ove Stenersløkken i Rema Midt-Norge, som er sitert i Adressa. Samtidig blir det fire regionsnestbestevenner for Rema, nemlig Stolt Bryggeri, Bryggeriet Frøya, Hogna Brygg og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk – og disse blir tilgjengelige i et utvalg av butikkene i regionen. Allerede fredag kveld ble Rema-kjøpmennene m/følge traktert med Austmanns øl på Trondheim Golfklubbs anlegg på Sommersetra, som en opptakt til at de får bivåne Rema-gründer Odd Reitans bryllup lørdag. Kanskje har Austmann fått æren av å brygge bryllupsølet? ... og hvorfor har jeg fått melodien til «Tuppen og Lillemor» på hjernen akkurat nå?

Drum Brew fra Tromøy utenfor Arendal satt sitt første brygg i storskala denne uka. Det er et ingefærøl, brygget hos Arendals Bryggeri i 4000 liter. Dermed er dette relativt nystartede bryggeriet – som omtalte i fjor – i gang.

Big Bottle har fått bevilling for import og engrossalg. De importerer og distribuerer et eksklusivt utvalg europeiske mikrobryggerier, men ifølge sine egne sider har de kun Little Brother Brewery av norske bryggerier i stallen sin. Selskapet ble opprinnelig startet som et enkeltpersonfirma for en fem års tid siden av Halvor Lie Willadsen, men det er registrert et nytt aksjeselskap i Brønnøysund for ca to måneder siden, og dette AS-et har nå fått bevillingene på plass.

Sorrisniva hotellbryggeri. Nå vet jeg ikke om dette blir navnet, men iFinnmark.no (paywall) kan melde at Tor Kjetil Wisløff ved Sorrisniva Igloo Hotell tenker å starte ølbrygging. I det minste vil de vel klare å servere ølet tilstrekkelig kaldt.

Keykegs og CAMRA. En gammel helt i den moderne ølrevolusjonen er britiske Camra – The Campaign for Real Ale. Deres fokus på håndpumpet øl fra casks gav en renessanse for tradisjonelt britisk pub-øl på 70-tallet og fremover, og på mange måter gikk de parallelt med den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Men revolusjoner spiser sine barn, og CAMRA har ikke akkurat trykket teknologiske nyvinninger innen mikrobryggeribransjen til sitt bryst. De har holdt seg til kampropet fra 70-tallet om at cask er bra, keg er ondt. Dermed har endel oppfattet dem som å ha satt seg selv på sidelinjen som gamle, nostalgiske særinger. Nå har det igjen toppet seg, ved at walesiske Tiny Rebel har trukket seg fra The Great British Beer Festival fordi de ikke fikk lov til å servere utelukkende fra keykegs. CAMRA er ikke konsekvent avvisende til keykegs, men vil at det skal merkes, og de insisterer på at det er et ikke-helt-fullverdig alternativ til «ekte» casks. Tiny Rebel vant Camras Champion Beer of Britain i 2015 med ølet Cwtch, og er en rising star i britisk ølverden. Grunnleggeren Brad Cummings har ligget i ordkrig med CAMRA i flere måneder allerede, der han blant annet publiserte et 23 siders manifest ifm at han stilte til valg til CAMRA, for å reformere dem. Han ble imidlertid ikke valgt inn. Som alle saker har den minst to sider, og kanskje det er helt greit at det er litt spenninger internt i bransjen? Bryggeriet er vel ikke helt ukjent med kontroverse og krig … de ble i 2013 nektet å eksportere Fubar-ølet til Sverige fordi etikettene inneholdt krigsrelaterte bilder, nærmere bestemt en håndgranat.

Aass Bryggeri fikk rekordsalg i 2017, kan Drammens Tidende melde (paywall), og dette til tross for at de i starten av 2017 ble kastet ut fra Rema fordi de ikke lengre var bestevenner. Aass kniver vel med Mack om å være landest største hel-norsk-eide bryggeriet. De gode 2017-tallene kommer på toppen av at mai 2018 var rekord for mai – uten at det nevnes i artikkelen utover i overskriften. Det vises forøvrig til at bryggeriet har en markedandel på øl på 9,6%.

Lervig Bryggeri kan også melde om rekord både for 2017 og for mai 2018, ifølge Stavanger Aftenblad. De oppgraderte tankene og doblet nesten kapasiteten i april. Daglig leder Anders Heide Kleinstrup er sitert på «Vi kunne solgt mye mer, men vi er utsolgt.». Det nevnes også at rundt halvparten av produksjonen går til eksport.

Berentsen Brygghus i Egersund selger også godt, og Stavanger Aftenblad kan melde (paywall) at årets mai var den beste på minst ti år. Det har resultert i at det kjøres ekstra kveldsproduksjon 2-3 ganger i uka. Avisen får også opplyst om at utlånet tappetårn og kjøleskap til arrangementer har satt rekord i mai. Samme artikkel nevner også at Rygr Brygghus har solgt det dobbelte av prognosene og har problemer med å levere nok.

Grana Bryggeri kommer med et karveøl, spesiallaget for å serveres til den lokale spesialiteten bøsbrømslefse på Båsdalsvollen, kan Snåsningen melde 14. juni. Det blir visst brygget bare 180 flasker av ølet, som er et prøveprosjekt. Det er artig at man lokale mersmaks-tradisjoner i norsk brygging, ikke bare spesielle tilsetninger fra andre ølland. Karve er kanskje mer kjent som tilsetning til akevitt.

Nordkapp Nano Brewery er ifølge Finnmarksposten (paywall) et knøttlite 25-liters bryggeri med tre øl, knyttet til Perleporten kulturhus i Honningsvåg. Deres Tamsøl er brygget på multebær, mens Trolløl er på 11,5% abv og inneholder chili, ingefær og appelsin.

Trillium Brewing i Boston har hatt en arbeidsulykke, der en elektriker som arbeidet som et en-mannsfirma fikk alvorlige brannskader på 50% av kroppen eller å ha blitt skoldet av kokende væske. Det ble satt opp en kronerulling, for det som i Norge burde vært en klar yrkesskadeerstatning. Innsamlingen nådde nylig målet på USD 75.000. Om ikke annet er det en alvorlig påminnelse om at bryggerier er potensielt farlige arbeidsplasser, med etsende rensekjemikalier, kokende vørter, prosjektilformede CO2-tanker under 60 atmosfærers trykk, eksplosjonsfarlig maltstøv og oksygenløse kar. Var det noen mikrobryggere som ble ørlite grann kaldsvette nå?

Varemerkenytt. Søknaden fra Sagene Industrier H. E. Thoresen på «In cod we trust» er henlagt på grunn av manglende betalt faktura. Thoresen har gjort dette før, og bruker fakturafristene som en slags «angrefrist» på de søknadene han sender inn. Tilsvarende avslag på grunn av manglende fakturabetaling gjelder søknaden på «FannremsØL» fra Rune Sæthre. Det er forøvrig mulig å gjenoppta behandlingen av disse mot et lite ekstragebyr. Søknaden på «Skåtøl» er gått igjennom og blitt registrert for Sindre Joheim.

Ølakademiet søker etter person i fast stilling som kursholder mm i Stavanger, som er en av de seks byene der de opererer fast. Og forresten er det et kult bilde av meg som de bruker som logo for ølsmakingene sine, jeg føler meg beæret. Jeg tror det ble tatt under en dømming av Årets Øl hos Ølakademiet for endel år siden.

Hansa Borg Bryggerier søker etter kommunikasjonsansvarlig. Den forrige kommunikasjonsansvarlige – Anette Karlsen – ser ut til sist å være sitert i pressen i midten av februar, og hun er borte fra websidene deres nå. Med søknadsfrister og oppsigelsestider og slikt, har de neppe noen ny på plass før utpå høsten. Det virker litt dårlig planlagt med en så lang tidsglippe på en viktig stilling. Sammen med andre personellendringer denne våren gir det inntrykk av et omfattende mannskapsbytte og det demper ikke magefølelsen rundt at noe stort er i emning på dette bryggeriet.

Norrøne gudenavn. Det tyske bryggeriet Wacken Braueri har begynt å presse andre bryggerier fra å bruke norrøne gudenavn i navnene på øl. Det er det lille svenske mikrobryggeriet Walhöll Brygghus som ifølge Beernews.se har fått krav om å bytte navn. Wackens Beer of the Gods-serie er listet på websidene deres med 10 øl med navn som Baldur, Freya og Mjölnir. Såvidt jeg kan se har ikke Wacken noen varemerker i Norge. Knøttlille Walhöll Brygghus vil under protest imøtekomme kravet, fordi de ikke har økonomi til å bestride det i retten. Her i Norge har flere bryggerier sikret seg med egne registreringer av varemerker. Ægir har skaffet seg Ragnarok. Balder Brygg har skaffet seg Balder. Det hadde vært fint om bryggeriene kunne få lov til å konsentrere seg om å brygge godt øl fremfor å måtte pusse advokater på hverandre.

Øl på videregående. Helgelendingen meldte 13. juni at elever ved Mosjøen vieregående skole i et prosjekt i kjemi og biologi jobbet med en oppgave gitt av Matkollektivet i Vikgården. De har utviklet to øl, et matøl og et lett sommerøl. Resultatet er vurdert av Beau Schiner fra Austmann som skryter av resultatet.

Oppmykning av folköl-grensene. I Sverige tenker man på kanskje å tillate gårdsutsalg å selge øl, selv utover 3,5%-grensa. Det har også poppet opp idéer om at dagligvarebutikker i grisgrente strøk med lang vei til nærmeste Systembolag kan få selge øl over 3,5%-grensa. En 'motion' fra Centerpartiets Solveig Zander i fjor høst var muligens opptaken. Nå ser det ut til at dette kan bli virkelighet, ifølge rapporter fra Smålandsposten, Södra og bloggen Øl-land. Det er fint at de tenker kreativt, men en enhver oppmykning av dette er et potensielt drap på Systembolag-modellen – som de fleste svensker ønsker å bevare. Derimot kunne de heve butikk-grensa generelt og gjeninnføre mellanölet i butikk, og dermed få det omtrent som i Norge.

Utvidet reisekvote. Tollere i Malmö stoppet i fjor høst tre finner på gjennomreise med to biler med hver sin hestehenger. Totalt ble det beslaglagt 3000 liter øl, 36 liter vin, nesten 40 liter sider og 17 liter brennevin, kan svenske beernews.se melde. Nå har de imidlertid fått frigitt beslaget, etter at retten kom til at det tross alt bare var ett års forbruk. De tre argumenterte med at de hadde mange besøkende og at et brett øl var raskt oppdrukket, samt at de mer enn gjerne innrømmer at de drikker på et misbruksnivå. Historien er kanskje mest bizarr, men bakteppet er at Sverige har en enda større lekkasje av ølhandel til hovedsaklig Tyskland enn Norge har til Sverige. Beernews.se siterer Për Bygdeson fra Livsmedelshandlarna, som sier: «Idag är hälften av all öl som konsumeras i Sverige köpt i Tyskland och siffran för sprit ännu högre, runt 60 procent. Det finns spritbilar i snart sagt varenda kommun i Sverige där det säljs billig sprit, öl och vin från andra länder i Europa, främst Tyskland.» Det er mulig han tar litt hardt i, men essensen er nok skremmende korrekt.

Kandøl på Sølvane Gard har søkt Gloppen kommune om om 27.500 for en workshop rundt å etablere et mikrobryggeri i Kandalen, melder Firda Pluss. Rådmannen mener at det er må være mulig å innvinne kunnskap og erfaring om ølbrygging uten å arrangere workshop. Gården ble heller ikke innstilt til 107.750 for rugekasse til oppdrett av kje – som er noe de er bedre kjent for. Kommunestyret tok imidlertid grep og gikk i mot rådmannens anbefaling om rugekassene, men ikke bryggeworkshop'en. Alle vi andre venter spent på ølet.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-16

Bestevenner

Historiegranskning er en langsynt aktivitet. Først på tilstrekkelig avstand kan hendelsene vurderes i et rimelig objektivt perspektiv. Slik er det også med ølhistorie. Bestevenn-konseptet til Rema 1000 har potensiale til å innvarsle en ny æra i øl-Norge, men vi må vente noen tiår før vi ser den endelige fasiten. Men i mellomtiden må det være lov å synse litt om det, og det vil jeg gjøre.

Innen norsk ølhistorie har vi før-og-etter innføringen av kartellet. Vi har før-og-etter reklameforbudet. Vi har før-og-etter opphevingen av kartellet. Jeg tror det er en sjanse for at fremtidens norske ølhistorikere vil snakke om før-og-etter bestevennstrategien.

Vi kan se på bestevenn-saken fra en faktuell vinkel – hva skjedde. Vi kan se på det utfra en konsekvensanalyse for de involverte. Og vi kan se på det utfra hva det rent konseptuelt innvarsler av nye måter som markedet er skrudd sammen på. Jeg skal forsøke å belyse det fra alle tre vinklene.

Aller først, hva skjedde? Dagligvarekjedene har økt sin makt, ikke bare fordi de er blitt færre men større, men vel så mye fordi de har slukt kontrollen over stadig større deler av verdikjeden. Der kolonialbutikken på hjørnet i gamle dager var et rent salgsledd, har dagligvarekjedene spist distribusjonen selv, og så har de begynt å push'e egne merker. De tenker «vertikal verdikjede», hvilket betyr at de prinsipielt ønsker å «eie» alt fra åkeren der kornet gror til resyklingsfirmaet som håndterer tom-emballasjen. Der er heldigvis langt dit, men deres våte drømmer ligger et sted i den retningen.

Utfra et rent økonomisk perspektiv gir det visstnok mening å kontrollere et størst mulig strekk av verdikjeden. Jeg trodde det skulle være best å være liten men knallbra på et snevert, men strategisk område … men det tankegodset er visst bare såååh 1980-talls.

Å kontrollere distribusjon betyr at i stedet for at hver produsent – eller en grossist – kjører ut varene til butikkene, så er det dagligvarekjeden som står for det selv. De er med andre ord sin egen grossist og distributør. Produsentene leverer til et sentrallager. At kjedene lager egne merkevarer betyr at i stedet for å selge f.eks syltetøy fra Nora eller Røra, så selger de sitt egen merkevare, for eksempel Eldorado. Den kan forsåvidt være produsert hos Nora eller hos Røra, avhengig av hvem som gir det beste tilbudet.

Ølmarkedet har i stor grad vært sinker i denne prosessen. Ikke bare har vi sett lite til kjede-merkevarer som fortrenger bryggerienes egne merker, men de store bryggeriene har i utstrakt grad klart å beholde kontrollen over distribusjonsleddet til dagligvarebransjen … de har kort og godt i hatt egne biler som kjører ølet ut til butikkene.

Endringene vi ser har store implikasjoner for forhandlingsmakta i dagligvarebransjen. Nordmenn er merkevaretro. Dersom en produsent av f.eks syltetøy går inn på en avtale om å produsere varer med dagligvarekjedens varemerke, stiller den produsenten veldig mye svakere neste gang avtalene skal forhandles. Produsenten kan jo ikke som tidligere velge å ta med merkevaren til en annen butikkjede, men butikkjeden kan ta med merkevaren sin til en annen produsent.

Dere husker kanskje alt oppstyret omkring Lidl for endel år tilbake. En samlet norsk dagligvarebransje skrek opp over denne forferdeligheten, og husker jeg ikke feil, så var to av de vanligste argumentene mot Lidl var at de stilte med egne, tyske merkevarer, og at de transporterte alt sammen fra Tyskland på egne biler. Man klarte å gjøre det til en kombinasjon av landssvik og harryhandel å handle på Lidl, og kjeden trakk seg etterhvert ut. Men dette var prinsipielt den samme logistikken som de norske dagligvarekjedene har slått seg opp på.

Så kom bestevennstrategien som Rema formulerte. Det var egentlig ingen nyvinning, men det var nytt at de inkluderte ølmarkedet så aggressivt i bestevennstrategien.

Det har vært øl-forhandlinger tidligere også, der noen har vunnet og noen har tapt. Men til syvende og sist har Rema stort sett tatt inn de største produktene fra de største aktørene. Forskjellene har tidligere helst gått på plassering og prising mer enn tilgjengelighet. Forhandlinger har forskjøvet grensene for hvem som selger hvor mye – men det har vært en akseptert del av gamet.

Det som skjedde i vinter, var at Rema høynet, for å bruke et pokeruttrykk. De gav nærmest eksklusivitet som gjenytelse til lav pris. Dersom bryggeriet gav en god nok pris, ville Rema sørge for at de ikke møtte særlig med konkurrenter i butikkhyllene. Større volum er verd en lavere enhetspris.

Det traff en uforvarende ølbransje som en takras og rev et trygt verdensbilde bort under bena på dem. Med tilstrekkelig få, men store kjeder, vil det bare være de største bryggeriene som har teknisk mulighet for å kunne levere. Og det er den aller største som er best posisjonert til å vinne i dette skaleringskappløpet. Det er kort og godt «rått parti».

Ølbransjen har mye pent å si om Polet, og det meste av det sentrerer rundt at de har en forpliktelse til å sidestille alle aktører og behandle dem likt. Polet kan ikke rote rundt med avtaler for å få ned prisen, de har faktisk ikke lov til å prisdifferensiere eller ha bestevenner. Litt slik har nok mange også misoppfattet dagligvarebransjen. Når det er så få kjeder som det er, så har man kanskje feil-sluttet at de største kjedene har en slags nasjonal forpliktelse til å føre de viktigste merkevarene over hele landet?

For å sette det hele litt i perspektiv: adm. dir. Lars Midtgård i Hansa Borg fortalte på en pressekonferanse i slutten av januar at de regnet med at salgsvolumet gjennom Rema, som var 14,5 mill liter i 2015, ville være ned på 1 mill liter i 2017, som følge av at de falt utenfor hos Rema. Det er en reduksjon som er betydelig større enn hele den norske småbryggeribransjen til sammen. Abcnyheter refererte til at Midtgård «understreket» at han aldri har vært med på noe lignende i sine 25 år i bransjen. E2! beskrev ham som «tydelig frustrert». Bildene fra ulike gjengivelser synes for meg å signalisere «rystet», og mellom linjene kan man lese at han virket temmelig sint.

Midtgård føler seg sikkert ekte overrumplet i saken, dersom fokus er dagligvare. Men på Horeka-markedet kan han vanskelig ha unngått å få med seg at eksklusivitet og gjøkeaktig utkasting av andre bryggerier har vært en velkjent teknikk … og Hansa har vel ikke vært bedre enn de andre der?

Men likevel er det først nå det blir skikkelig alvor. Det er nå man tar av silkehanskene. Det er nå det går fra gjensidig vennligsinnet småerting, til at det verbalt hardner til. Hvorfor? Horeka er preget av små enheter, og å «stjele» utesteder fra hverandre har alltid vært «fair game» helt siden kartellvirksomheten ble opphevet.

Rema 1000 er ikke Horeka, men dagligvare. Og 13,5 mill liter er temmelig nøyaktig 5% av det totale norske ølsalget for 2015. Man går fra den typen vennligsinnet småkjekling som naboer alltid har holdt på med, til å sluke en god porsjon av naboens hage, og slikt kan det bli ekte nabokrangel av. Hansa oppgir selv produksjonen av øl og sider for 2015 til ca 68 mill liter. Her vil 13.5 mill liter utgjøre en knapp femtedel. Regnskapet for Hansa Borg indikerer at salgsinntekten i 2016 var på 2,6 milliarder, så femtedelen utgjør vel 500 millioner. Dette tallet inkluderer trolig alkoholavgiftene, men det setter likevel saken i perspektiv. Jeg kan egentlig godt forstå at Midtgård ikke akkurat smilte fra øre til øre.

Heller ikke Mack var glade. Regnskapet deres indikerer at de allerede var blitt presset på marginer. I 2016 var utgjorde salgsinntektene deres 281 mill, hvorav 149 mill kom fra dagligvare. Man skal ikke kutte mange prosenter der før det merkes på bunnlinja. I forhold til 2015 økte salgsinntekten deres med 13%, mens avfallet (formodentlig restene fra mesking) økte med rundt 25% over samme periode – ifølge dem selv på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Selv ikke for store bryggerier er det fete tider.

I andre enden sitter Ringnes, som egentlig ikke har gjort noe annet «galt» enn å gripe sjansen som bestevenn da den bød seg. Jeg gadd se det bryggeriet som hadde latt den sjansen gå fra seg, bare for ikke å irritere konkurrentene. Men Ringnes bør ikke føle seg for trygge. Ingen tror vel at Rema 1000 og Ringnes er virkelig bestevenner på ordentlig … sånn utover avtaleperioden. Når avtalen skal opp igjen, kommer Ringnes til å bli presset ytterligere.

Ringnes kan også lett bli så store at de blir favoritt-skyteskive for alt og alle. De pleide å være der før, men de har over årene jobbet hardt og lenge for å komme bort fra et image som monopolistiske store og arrogant egenrådige. Med saker som bestevennstrategien er de kanskje tilbake til start.

I tillegg kan strategien gi en boomerangeffekt for Rema, fordi norske øldrikkere har fremdeles et emosjonelt forhold til sin lokale pilser. Det gav så mye negativ publisitet ifht Hansa Borg og Mack at jeg tror Rema justerte ned på ambisjonene. Det vil i hvert fall få andre kjeder til å tenke seg litt om før de gjør likedan.

Det må være lov å reflektere over øldrikkernes forhold til det lokale ølet sitt. Det var nettopp en slik bestevenn-strategi som gav oss «det lokale ølet». Det var da bryggeriene gjennom bryggeriforeningen kom frem til at øldrikkere i Rogaland bare skulle få Tou, i Vest-Agder bare skulle de få CB, i Aust-Agder Arendals, i Telemark Lundtangen, osv. Alle bryggeriene skulle i praksis brygge mer eller mindre omskiftbare produkter som de solgte i hvert sitt beskyttede område. Dermed er det nesten litt morsomt når nordmenn oppflasket på et kartellisert lokal-monopolsystem går fullstendig bananas og klager over utvalgsinnsnevringen (av alle ting) når de blir penset inn på et annet ølmerke enn det som de er vant til. Er det noe som kjennetegner det norske ølmarkedet inntil for ganske få år siden, så er det nettopp en brutalt styrt utvalgsinnsnevring.

Hva var så den store synden i de øynene til de fleste som klagende applauderte avis-jeremiaden over bestevennsaken? Jeg mistenker at det ikke var utvalgsinnsnevringen, men at «deres» øl falt ut av hyllene. Nåja.

Hva kan Rema finne på i neste omgang? Vel, de kunne lage et eget varemerke, et «Rema-øl». Et øl som hvilket som helst av de store bryggeriene kan brygge for dem, og der Rema eier design og varemerke. De er vel nesten der med Lade Gaards Bryggeri brygget hos Grans, bare at de ikke har tatt skrittet helt ut. Tross alt selger Ringnes et produkt med en Ringnes-identitet, men det er Rema som har mest forhandlingsmakt her.

Hvorfor så man ikke dette komme? Norge er et «dark market» hvilket vil si at man ikke kan drive normal reklamevirksomhet. Det er vanskelig å bygge opp en ny merkevare når du ikke kan reklamere for den. Nordmenn er dessuten veldig merkevaretrofaste, og bryggeri har fra gammelt av en sterkt lokal identitet. Alt dette burde beskytte bryggeriene. Imidlertid, dagligvarebransjens trumfkort er at de kontrollerer den viktigste lovlige reklamekanalen: oppstilling av varene i butikken.

Hvorfor er dette dårlige nyheter for bryggeriene? Det betyr at de tvinges til å konkurrere med hverandre ved å kutte til beinet økonomisk. Det betyr kostnadskutt, men også kutt i investeringer. En annen veldig dårlig nyhet er at dette betyr at enorme salgsvolum er i spill «over natta». Det får konsekvenser for bryggeriene. Arbeidsplasser er i spill. Forutsigbarheten faller. Og det er særlig dårlige nyheter for de bryggeriene som ikke er store nok til å skalere opp produksjonen bare ved å trykke på en knapp. De bryggeriene faller lett ut av konkurransen.

Det er til og med dårlige nyheter for Bryggeriforeningen. Dette er en slags rekartellisering, der dagligvarekjedene sitter i førersetet. Forrige gang vi hadde ølkartell i Norge var det bryggeriene som styrte det, med Bryggeriforeningen som arkitekt og trafikkpoliti. Men denne gangen står bryggeribransjen sjokkskadd og ser på at det skjer med dem, og den tidligere så allmektige Bryggeriforeningen er nærmest satt på sidelinja.

Vil bryggeriene finne ut av det og komme overens med hverandre igjen? Jeg vet ikke. Sannsynligvis ikke uten at de klarer å skape en felles front og deretter temme distributørene og bestevennordninger. Det var nettopp hva de klarte i de 10-15 årene forut for første verdenskrig, men jeg tror ikke de klarer det igjen. Jeg mistenker at bestevennsaken vil bli et vendepunkt på ferden, og at det permanent vil endre holdninger og styrkeforhold i bransjen.

Ikke bare ble det dårlig stemning blant de store av bestevennkonseptet, men mange av de små så at nøkkelen til overlevelse var å få storskala distribusjonsavtaler med kjeder og grossister, og det kan bli startskuddet til den virkelig intense stolleken om plassene i butikkhyllene. Det er nok å se på et oppslag i Drammens Tidende 13 august, der Aja puster lettet ut fordi de har fått inn et øl på Rema. Det var ikke engang et av deres egne øl, men ølet Mysticum som de importerer. De små ser, de lærer, og de små kommer etter.

Det er tre ting jeg sikker på: For det første: Sinte og frustrerte bryggere lager ikke fullt så godt øl. For det andre: bryggerier som er økonomisk stresset og truet av ytre faktorer kommer til å kutte hjørner. Begge deler er dårlige nyheter for oss ølnerder. Og for det tredje: Vi har garantert ikke hørt om bestevenner for siste gang.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.