Anders myser på livets særere sider

2017-08-27

2016-regnskapene, del 12

Her er tolvte del, der de mest kjente bryggeriene er Røros, Inderøy, Færder og Lindesnes, men der vi også ser på et som synes å ha lagt ned virksomheten.

Røros Bryggeri og Mineralvann fra 2009 ble egentlig slettet våren 2016, etter at det sammen med Smaken av Røros ble fusjonert med selskapet Røros F&B Group med virkning fra 1.1.2016 – men det virker som de har valgt å fortsette merkevarenavnet. Røros F&B Group har et videre perspektiv enn bare ølbrygging, og dermed gjør det ting litt vanskelig å følge bryggingen isolert sett. Det siste regnskapet før fusjonen, fra 2015, forteller om en salgsinntekt på 5,2 mill, kraftig opp fra 978' i 2014, som igjen var en mangedobling fra 140' i 2013. Men det viser også av driftsunderskuddet økte, fra -169 til -721. Har bryggeriet fortsatt kometkarrieren under nytt org.nr? Vel, det er jo ikke så lett å si, men dersom vi ser på forskjellene fra 2014 til 2015 for Røros F&B Group, ser vi at salgsinntekt økte med 6,2 mill, varekostnad med 6,2 mill og lønn med ca en mill. Jeg vet ikke hvor stor andel som utgjøres av Smaken av Røros, men det kan virke som om salgsvolumets økning må ha stagnert og at ølsalget for 2016 ligger i størrelsesorden rundt hva det var for 2015. Det var vel ellers bygging av nytt bryggeri som tillot den store økningen, og antakeligvis har de ferdig ekspandert inn i et marked der konkurranse i stor grad er blitt den begrensende faktoren, og ikke produksjonsvolum.

Christiansand Brygghus er en merkevare for Mat&Uteliv som samler en rekke utesteder i Kristiansand, men selskapet bak heter Comer, som er heleid av Geir Legreid. Selskapet har de siste tre årene hatt en omsetning på 80-100 mill, og driftsresultat på mellom 2 og 3 mill. Det sier seg selv at det er umulig å skille ut bryggeridriften i dette regnskapet, når Brønnøysundregistrene er utgangspunkt.

Finse 1223 (kommer igjen senere)

Færder ble startet høsten 2013 og har gjort en kometkarriere både med eget øl og med kontraktsbrygging for andre. Fra 2015 til 2016 doblet man salgsinntektene fra 4,9 mill til 9,5 mill, og det var etter 1,1 mill i salgsinntekter i 2014, som var første år med inntekter. Det er knall-bra. Driftsresultatet er positivt, men sank fra 589' til 193' i fjor. Imidlertid hadde bryggeriet gjeld til bank el.l på 3,2 mill på starten av 2016, og renter på dette har sendt årsresultatet ned i 5' for 2016. De har et nokså stort varelager på 2,5 mill ved utgangen av 2016, men det er ikke mye i forhold til produksjonsvolum og bryggeriets varelager tidligere år. Bryggeriet har fem aksjonærer, hvorav Steinar Krüger er største med 59% aksjonene. Færder har etablert seg med et footprint i bryggeri-Norge, og har supplert veksten med å kontraktsbrygge for andre, en modell som også Arendals og Amundsen har benyttet seg av. Det ser ut til å seile opp som en vinnende strategi, men det forutsetter at en klarer å brygge teknisk feilfritt øl, så det setter ekstremt høye krav til kvalitet.

Garasjebryggeriet er en utløper fra Haugesund Høvleri og Trælastforretning, som jeg tror er et firma som organiserer aktivitet i de gamle lokalene til denne virksomheten. Imidlertid ble selskapet Garasjebryggeriet slettet fra Brønnøysund 9. januar i år, da selskapet ble fusjonert inn i Høvleriet. Opprinnelig startet selskapet under navnet Smedasundet 66, med formål å arrangere festivaler, seminarer, lukkede selskap etc i Høvleriets lokaler. Navneendring og formål om å brygge øl kom først våren 2015. Regnskapet for 2017 for bryggeriselskapet er imidlertid levert. I det ser vi at inntektene i 2015 på 308' krympet til 30' i 2016, samt at varekostnaden i 2016 var helt nede i 8'. Det vitner om at driften er skrudd ned, og slettingen vitner om at den i 2017 ble slått helt av. Allikevel har det vært smakinger på bryggeriet så sent som september 2016, og Untappd indikerer at de fremdeles selger ølene sine nå i sommer – men jeg vet ikke om de har fortsatt som en del av Høvleriet eller om de leiebrygger hos andre. Underskuddet på driftsresultatet var -144' og -121' i disse to årene. Det var ingen langsiktige lån og lite utstyrsmidler. Derimot satt man med 470' i kundefordringer og 301' i leverandørgjeld, så det var vel litt fakturaer å rydde i, selv etter at bryggeridriften forlengst må ha opphørt.

Inderøy Gårdsbryggeri var opprinnelig et DA fra 2007, som ble et AS i 2012, så dette er et av de gamle mikrobryggeriene. Dermed har vi også bare regnskap fra 2012 og fremover. Bryggeriet viser da også en positiv utvikling. Fra 1,9 mill i salgsinntekt i 2015 til 3,0 i 2016, samtidig som kostnadene har økt forholdsmessig mindre, slik at driftsresultatet har økt fra 113' til 390' … og det er selv om lønnkostnader har gått opp fra 685' til 1,1 mill. Men også før dette økte bryggeriet salgsinntekt med ca 300' pr år, og det har alltid betalt ut lønn. Det er ikke langsiktig gjeld, men litt kortsiktig gjeld til aksjonærer. Men med 488' i kundefordringer og 949' på bankbok er egentlig all gjelda mer enn godt dekket opp med omløpsmidler. Bryggeriet var nedskrevet i 2014, men det ble kjøpt utstyr for knappe 772', så det er fremdeles noen mindre avskrivninger. Her synes det som det er god økonomi og gode marginer og ikke minst stabil utvikling over lang tid.

Kofoedbryggeriet er et enkeltmannsforetak på Hvaler, registrert med formål å brygge øl og produsere egg. Av en eller annen grunn er den nyregistrert i Brønnøysund så sent som desember 2016, selv om den ble registrert i enhetsregisteret i 2004. Uansett, som enkeltmannsforetak ser vi ikke noe regnskap for dette bryggeriet.

Lindesnes Brygghus ble startet tidlig i 2013. Selskapet hadde et betydelig fall i inntekter fra 4,0 mill i 2014, via 3,1 mill i 2015 til 2,2 mill i 2016. I toppåret 2014 var overskuddet på driftsresultatet 994', men de to påfølgende år har det vært underskudd på 275' og 164'. I regnskapet er det en rekke indikatorer på aktivitet som til sammen kan tolkes som å peke nedover, så som varebeholdning, kundefordringer, utestående skatt osv. Rest av pantelån matcher omtrent anleggsmidlene, mens egenkapitalen er positiv på 626'. De ekspanderte raskt, i hvert fall på Sørlandet, så det er litt underlig at de har falt såpass mye tilbake. Er dette et bryggeri som tar et par hvileskjær?

Jeg vet ikke om det er rett å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av disse tallene. Men det synes som om noen stiger og noen synker. Noen stiger til og med kraftig, og andre synker så mye at det er grunn til å spørre om de er i ferd med å legge opp. Selv om det har vært noen konkurser i bryggeri-Norge, så tror jeg de fleste bryggeriene ikke forsvinner med en smell, men fisler forsiktig ut og bare blir borte.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-08

Ulovlig reklame - del 7

Her er syvende del. Det spiser endel tid og kapasitet med disse reklametingene. Og egentlig liker jeg øl, ikke juridiske spissfindigheter ved Facebook-reklame og slikt, så det blir bare ett eller to innlegg til utover dette. Denne gangen blir det Bakke Brygg, Røros bryggeri og mineralvannfabrikk, og ARK bokhandel.

Som nevnt tidligere, jeg er ikke jurist, så ta dette som en glad ølamatørs forsøk på å forstå regelverket. Og for å gjenta meg selv enda mer … motivasjonen for å «out'e» ulovlig reklame på denne måte er å sette fokus på noe som «alle» gjør i en eller annen grad. Samt å vise hvor stort gap det er mellom lovverk og alment akseptert praksis. Om disse ikke bragt i overensstemmelse med hverandre før overtredelsesgebyrene kommer, kommer det til å bli smertefullt. Du finner tidligere deler her: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5 og del 6.

Bakke Brygg er Trondheims eldste hjemmebryggesjappe, i hvert fall om vi ser bort fra butikker som også fører løsbarter og prompeputer. De har liggende en produktliste på nett. Det må vel være greit? Nei, det er det ikke.

Muligheten til å ha liggende produktkataloger over råvarer og utstyr til hjemmebrygging kom med endringene i regelverket høsten 2015. Nå lyder alkoholforskriftens § 14-7 slik:

Reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk er forbudt. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).

Om vi ser nærmere på Bakke Bryggs websider, så har de ikke noen nettbutikk for nettsalg. De tilbyr en begrenset funksjonalitet der man kan bestille malt over nett. Dette er nok fordi oppveiing av malt – for ikke å snakke om kverningen av den – har vært en skikkelig flaskehals i butikkens betjeningslogistikk. Dersom kundene kan varsle på forhånd hva de ønsker å kjøpe av malt, så kan betjeningen i ledige stunder veie det opp og kverne det. En win-win der alle parter blir glade.

Er dette nettsalg? Med nettsalg tenker vi vel helst på bestilling og betaling over nett med levering pr post. Bakke Brygg har bare ett av disse tre elementene, men det må likevel regnes som innenfor kravet «når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).». Nettsalg med henting i butikken – såkalt EXW i Incoterms – er en opparbeidet praksis. Likeså er nettsalg mot betaling av medfølgende faktura. Det eneste essensielle er at bestillingen gjøres over nettet, for at det er nettsalg. Produktkatalog trenger du for å vite hva du skal bestille. Derfor er dette greit.

Ulovlig reklame

Men det gjelder kun for malt. Andre råvarer som humle og gjær, samt alt av bryggeutstyr kan ikke nettbestilles på samme måte fra Bakke Brygg. Da faller også tillatelsen til å ha varekatalogen på nett bort for disse kategoriene av varer. Sett fra butikkens side har ikke disse varegruppene det samme potensialet for å skape propp i betjeningen i butikklokalet, og derfor er det ikke nødvendig å la kundene forhåndsbestille det før de kommer og plukker det opp.

Men regelverket forutsetter at produktkatalogen ligger på nett som grunnlag for nettbestilling. Derfor er ikke den online varefortegnelsen til Bakke Brygg lov for annet enn malt.

ARK er en bokhandlerkjede. De selger definitivt ikke øl. Hvordan kan de bryte regelverket for alkoholreklame? Enkelt, de kan reklamere for bøker som beskriver hvordan man brygger hjemme. La meg sitere fra alkoholforskriften § 14-7, som er gjengitt over: «Det samme [forbudt] gjelder reklame for […] tilvirkingsbeskrivelser […]» Selv om det er lov å skrive en bok om hjemmebrygging, har du ikke lov å reklamere for den.

Noen vil kanskje innvende at de har sett hjemmebryggebøker utstilt i vinduene på bokhandlere, gjerne i førjulstider. Jeg har også sett det. Det er kanskje innafor vinduet, men ikke innafor loven. Av Gustav Foseids to ølbøker er den ene ikke lov å stille ut for en butikk fordi den omhandler hjemmebrygging, mens den andre er grei, fordi den «bare» omhandler ølsmaking. Kan bokhandlerkjedene presentere hjemmebryggerbøker i papirkatalogene sin, for eksempel i forbindelse med Mammut-salget? Tja, jeg antar at alle vil mene det må være lov, men jeg tror man har glemt å åpne for det i loven.

Men regelverket har et unntak, som er andre ledd i denne paragrafen: «Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).» Her menes det produktkatalogformat. Det er nok ikke så mange dommer eller andre avgjørelser på dette, men jeg vil tro at det betyr at man ikke kan trekke frem hjemmebryggerbøkene fremfor andre bøker i noen kontekst.

La oss se å et konkret eksempel, dette er fra en blogg som ARK driver, der anonyme personer publiserer reviews – ikke uventet positive – for ulike bøker som ARK selger.

Ulovlig reklame

Om ikke ARK hadde hatt en nettbokhandel, ville dette vært klart ulovlig, siden det er ARK selv som publiserer det, det er derfor er opplagt reklame. Et tilsvarende review i en avis av en uavhengig person, eller på en privat blogg, ville vært ok. Men selv med en nettbokhandel blir dette formatet noe som går videre i å fokusere på og reklamere for denne boka, utover «produkt- og prisopplysninger». Det er mange formuleringer her som ikke er helt nøytrale, så som «breddfull av tips», «perfekt bok for entusiaster», «mange nye og spennende oppskrifter», «den uunnværlige ølbryggerordboka», «spekket med tabeller, illustrasjoner og flotte bilder». Ikke noe galt sagt om boka, men anmeldelsen var litt vel euforisk til å kunne passere det nåløyet som utgjør unntakene i forbudet mot alkoholreklame.

Og egentlig … det er ikke lov å illustrere nettsider med alkoholprodukter med generiske, ikke-nøytrale bilder av øl. Hvorfor skulle det være lov som illustrasjonsbilde for tilvirkningsbeskrivelser av alkoholisk drikke? Til alt overmål er bildet photoshop'et og ølglasset er oversize i forhold til boka. Så bort med det bildet av ølglasset!

Vi er langt inne i en dårlig kartlagt gråsone her, og regelverk med tilhørende veiledere har i liten grad tatt tak i dette. Jeg tror bloggposten som er vist over ikke er lov, idet den bikker over fra oppstilling av produkter for kunders inspeksjon (produktkatalog) til fokusert utstilling av produkter for å kapre kunders oppmerksomhet (utstillingsvindu).

Selv med så mye uklarhet, er min magefølelse at det ikke er lov. At det burde vært lov er en helt annen ting. Dersom det er lov, kan jeg ikke se annet enn at det meste av reklameforbudet rundt råvarer og utstyr til hjemmebrygging blir meningsløst slik det idag er formulert.

Jeg har ikke tenkt si noe negativt om denne boka, men anmeldelsen av boka på ARK synes å indikere at den som har anmeldt boka ikke er helt stø i brygging, og kanskje hovedsaklig har lest innholdsfortegnelsen i boka. Men akkurat dét er jo faktisk ikke ulovlig.

Røros bryggeri og mineralvannfabrikk er en av de små nye som over en årrekke har vokst seg stadig større. Den er basert på forgangne familietradisjoner og forretningskompetanse fra andre bransjer – ja, også folk med øl-, mat- og bryggekompetanse.

Men la oss se på reklame. Er de innenfor regelverket? Stort sett har de striglet tilstedeværelsen sin på nettet temmelig godt. De mangler pekere til informasjon om alkoholens skadevirkninger. Dessuten er det et og annet bilde der man kan se litt ølflasker og glass i bakgrunnen. Videre er det en og annen reklamesynd, slik som en reposting av et smaksarrangement på Kaffekråa. Men la oss ikke fokusere på «almenne synder». Hva er den spesielle saken med Røros? Det er dobbeltproduktfokuset.

Med det mener jeg at Røros produserer både mineralvann og øl, men bare første varekategori er lov å reklamere for. Så langt er alt greit. Men i det øyeblikket du reklamerer for de alkoholfri produktene, så nærmer du deg et veldig kilent minefelt.

Ulovlig reklame

De siste årene er det strammet inn at dersom du skal reklamere for de alkoholfri produktene dine, så må de ha et grafisk design som helt og holdent er forskjellig fra de alkoholholdige produktene.

Dette er regulert i alkoholforskriften § 14-1 tredje ledd, som sier: «Forbudet [mot reklame for alkoholholdig drikk] gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjenne­ tegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn. […] Merknadene til loven indikerer at man nok tenker seg at den skal favne vidt og potensielt kunne ramme selv et litt spesielt fontvalg.

Selv med de nye reglene er det her er selvfølgelig en gråsone. Jeg klarer ikke å forstille meg at du ikke kan bruke temmelig standard og «upersonlige» fonter som Helvetica eller Times-Roman på informativ tekst på begge kategorier. Og de store bryggeriene har pleid å bruke firmalogo i temmelig lite format på baketiketten. Begge deler er nok innenfor. Men i den grad produkter i de to varekategoriene deler noe vi kan kalle særegent grafisk design som gir gjenkjennelse mellom produktene, så er det neppe lov å reklamere for den alkoholfri eller -svake varianten.

Nøgne Ø reklamerer ikke for Inferial Stout, Lervig reklamerer ikke for Johnny Low, 7 Fjell reklamerer ikke for Svekling. (Denne navnerekka er jo helt alene temmelig alkoholpositivistisk!) Om noen av dem hadde gjort det, ville det vært ulovlig alkoholreklame. Isolert sett ville det vært lov, men det ville samtidig også vært å regnet som reklame for de alkoholsterke sortene, siden designet for disse alkoholsvake ølene ligger for nært opp til de alkoholholdige.

Går du til Hansa sine sider og flipper mellom deres produktkatagorier, ser du raskt hvordan mineralvann-produktene har eget design som ikke gjenbruker noen grafiske elementer fra øl-produktene. Selv Clausthaler-serien har null grafisk overlapp med de alkoholholdige produktene. Hansa har riktignok Hansa Null og Hansa Vørterøl, men reklamerer vel ikke for dem. Plassert i butikkhyllene ville du ikke gjettet utfra design at de alkoholfri og alkoholholdige produktene kommer fra samme produsent – i hverfall ikke uten forkunnskaper eller studier av detaljer. Dette gjør at Hansa kan reklamere for Clausthaler og de alkoholfri produktene uten Hansa-profil. Du finner på samme måte et fullstendig separat grafisk design for Munkholmserien til Ringnes.

Røros bruker firmalogoen sin prominent i alle produktkategorier. De bruker også den særegne fonten fra firmalogoen til navngivning av produktene. Det er også andre grafiske elementer som går igjen. Det er neppe lov. De må kort og godt bygge to separate merkevarer. Om de bruker dagens navn og design på øl-produktene, kunne de for eksempel bruke «Rørosbrus» eller noe slikt som varemerke på brusproduktene og gi det helt og holdent sin egen grafiske utforming. Da ville de være innenfor. Er det upraktisk? Ja.

Merk: Jeg er ikke jurist, så alle juridiske betraktninger i dette må oppfattes som en amatørs forsøk på å tolke regelverket.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.