Anders myser på livets særere sider

2018-07-16

Smånyheter uke 28/2018

Det er ikke mindre enn to konkurser denne uka, og de fleste andre nyhetene er ikke heller veldig oppløftende. For tiden er jeg i Danmark, og har lovet meg selv at det er null press for å blogge, utover den ukentlige nyhetsoppdateringen, så ikke forvente så mange innlegg pr uke denne måneden.

Randhav Bryggeri er meldt konkurs 14. juli. Selskapet leverte 2017-regnskapet i forrige måned. Dette regnskapet viser gode tall, med nesten dobling av salgsinntekter, mens kostnadene har økt veldig mye mindre, eller tildels sunket. Selskapet har hatt 840' i langsiktig gjeld ved inngangen av 2017 og 724 ved inngangen til i år – men kortsiktig gjeld har økt noe. Varelageret har ikke økt nevneverdig selv om produksjonskostnader og salgsinntekter øker, så det er omsetning på varene. Egentlig var dette en overraskende konkurs, for det var ikke noe veldig skremmende i tallene. Bryggeriet forteller at årsaken er et blodrødt førstekvartal i 2018, kombinert med en nervøs bank som var redd for overetableringen i markedet. Bryggeriet solgte brygghuset sitt for å restrukturere, men uten at det hjalp. Styreleder i Randhav er intervjuet i Tidens Krav (paywall), som forteller at «Dødsstøtet for selskapet var at banken [...] så at ølbransjen gikk opp og ned, og ønsket at hele lånet skulle nedbetalt (sic). Det ble for mye for det lille bryggeriet.» Bryggeriet bekrefter at det ikke blir gjenoppstart. Selve brygghuset er demontert og sendt til ny lokasjon der det ventes å bli tatt i drift tidligst neste år.

Oosterrijsen/TMG CO er meldt konkurs. Det er sikkert ingen som forbinder dagens anonyme navn TMG CO med så mye, men frem til for fem uker siden het de Oosterrijsen Brewing. De forsøkte i våres en omstrukturering, men det ser ikke ut til å ha lyktes. De har hatt et fokus på det amerikanske markedet og tenkt eksport, men i mangel av eget bryggeri har de brygget hos Arendals Bryggeri. Det var en plan om å etablere et bryggeri i et gammelt hus i Risør, men dessverre ser de ut til å ha lagt nye planer flere ganger, og brent igjennom en rekke personer som har vært involvert.

Polet skviser leverandørene. Det er en interessant kronikk i Aftenposten (og en lengre utgave i Vinforum) som forteller om vinimportørenes hverdag. Kritikken går på at de i praksis er skviset av Vinmonopolet, som er monopolist på detaljistleddet. For noen år siden var vinimportørene en gloriøs kaste som reiste rundt og smakte seg frem til produktene med norsk potensiale, gjerne fra sære og ukjente vingårder. Idag er det visst Vinmonopolets ansatte som reiser og smaker, og så skriver de tendere som det er opp til importørene å levere på, og tidvis er disse tenderne så spesifikke at de nærmest er en gjettekonkurranse for importørene hvilken produsent Polet tenkte på. To tall fra kronikken forteller det aller meste: 98% av salget på Vinmonopolet kommer fra butikkutvalget, mens 2% kommer fra bestillingsutvalget. Tendere og butikkutvalg er alt. Det skumle er at dette etterhvert også blir hverdagen for ølprodusenter og -importører.

Varemerkenytt.

  • Sordalgruppen AS søker om «Sognefjord Bryggeri». Det vites lite om initiativet, men det trenger ikke å være mer enn at noen tenker at det er et fint navn for en fremtidig aktivitet som fremdeles svever i det blå. Sordalgruppen er et selskap som driver med mye forskjellig, og ser ut til å være delt i tre underavdelinger: Sordal prosjekt som gir håndverkstjenster, Sordal Aqua som driver avlusningsprosesser for fiskeoppdrett, og Sordal Supply som selger utstyr og forbruksvarer til landbruk, havbruk, transport, maskin og anleggsmarkedet. Hva de tenker på rundt bryggeri er det dermed veldig vanskelig å si noe om.

  • Henning Thoresen søker via enkeltmannsselskapet sitt om «Frøya gudinne», som høres ut som han kaster seg inn i varemerkestriden rundt Wacken Brauerei, som har skaffet seg «EU-varemerke» på en rekke norrøne gudenavn. Akkurat dette kan bli spennende, siden Bryggeriet Frøya ikke har varemerkebeskyttelse seg.

Juni-salgstallene fra bryggeriene er ikke kommet ennå. Men det er ikke oppløftende med Petter Nomes uttalelser sist uke, der han er sitert på at han ikke er overrasket «om halvparten av bryggeriene er borte om et par år». På denne tiden av måneden burde han vite om nedgangstrenden har snudd i juni eller om den fortsetter, og det er fristende å tolke uttalelsene som at den så absolutt fortsetter.

Stavanger Brygghus har meldt oppløsning. Det fantes noen med dette navn som brygget noen øl hos Austmann Bryggeri, men teknisk sett er Stavanger Brygghus nyregistrert etter disse, og forbindelsen mellom dem er litt uklar. Det er vel som hjemmebryggerbutikk de har gjort seg mest kjent, med en 30% eierandel ved Ola B. Skarland som står bak Petit-Agentur, og med Craig Norman som hovedaksjonær. Oppløsningen kommer bare to dager etter at regnskapet for 2017 ble tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Ser vi på dette regnskapet ble salgsinntektene mer enn halvert fra 2016 til 2017. På den andre siden klarte selskapet å redusere kostnadene med ca to-tredeler. Disse reduksjonene er konsistent med opphør av butikkdrift. Dermed var driftsresultatet på -561' i 2016 blitt på bare -66' i 2017. For de andre postene var det ingen digre endringer. Varelageret sank, kundefordringene økte noe, men generelt var situasjonen alvorlig, men ikke signifikant verre ved inngangen til 2018 enn ved inngangen til 2017. Det har vært stille på facebooksidene deres og såvidt jeg forstår ble virksomheten innstilt en gang i 2017.

Gulating + Hansa Borg = sant, om vi skal tro en artikkel i e24.no. Her kan vi lese at Gulating eier seks puber idag, men vil bygge ut med ti i året over fire år – det er nesten en ny pub i måneden frem til sommeren 2022. Investeringen er estimert til 100 millioner. Det betyr også at Hansa Borg satser stort på egne (eller i rettere sagt deleide) puber, og dét må være et uromoment for andre puber som selger Hansa Borgs øl, siden de vil frykte at de får dårligere vilkår enn Hansas egne puber. Så fundamentalt viktig er denne saken, at det godt kan forklare Hansa Borg-direktør Midtgaards avgang for et par måneder siden. Saken er også et potensielt uromoment i forhold til norske småbryggerier, som har hatt Gulating som en liten, men sikker omsetningskanal, spesielt mot den mest eksklusive delen av øldrikkerne. Selv om Gulating har hatt ambisjoner om å brygge stort selv, har de stort sett kontraktsbygget. Det har vært tydelig at de har profilert egne øl mer prominent enn andres øl i butikklokalene. Sålenge Gulating har vært en liten aktør som ølprodusent, har dette vært til å leve med, men med en gigant som Hansa Borg – som inkluderer distribusjonen av Nøgne Ø og Austmann, så er det egnet til å skremme andre bryggerier, som kan frykte at de også i butikkene må stille etter Hansa Borgs egne øl.

Aass søker etter digital markedsfører. Se annonsen her. Dette burde være drømmejobben for noen med som liker øl og snakker SoMe flytende. Det er et interessant tegn at bryggeriene tar digitale medier mer alvorlig. Den spesielle norske miksen av reklameforbud og høy digital utbredelse har gitt oss såkalt «dark marketing», som stiller spesielt høye – eller skulle vi si særegne – kompetansekrav.

Bobehandling av Grim og Gryt er avsluttet utfra konklusjonen om at det ikke er nok midler i boet til å drive den videre, og selskapet er slettet fra Brønnøysund.

CO2-krisen er forlengst avblåst, men allerede nå varsler Dagbladet om at det trolig kommer ny CO2-krise neste sommer, siden problemstillingen er strukturell. CO2 er billig å produsere, mest fordi det er et biprodukt til ammoniakk-produksjonen som man trenger til gjødselsproduksjon. Satt på spissen, jo mer økologisk mat vi spiser, jo mindre CO2 blir det til øl og brus og alt annet.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-24

Småbryggerinyheter, uke 39/2017

Polets innkjøpsordning er ute på høring, eller rettere sagt forslag til endringer i denne ordningen. Foreløpig har det kun kommet en uttalelse fra Kinn bryggeri. Saken bunner i testutvalget, der det har vært lang kø. For å regulere køen fikk hver grossist begrenset antallet «kølapper», hvilket har gjort at grossistene har laget datterselskaper for å flerdoble tilgangen til køsystemet. De nye reglene gjør nåløyet for testutvalget enda litt trangere, ved at produkter som skal meldes på der må ha vært i bestillingsutvalget i minst 12 måneder, og at må ha tapt alle relevante tendere i den perioden.

Nedstrand Bryggeri i Tysvær, rett øst for Haugesund, søker om statlig tilvirkingsbevilling. De startet opp i vinter i år.

Forskningsrådet har tatt i mot søknad på et utviklingsprojekt rundt nye øltyper og nye metoder. Tidligere hadde NIBIO et prosjekt kalt Norsk malt, humle og urter - smaken av norsk øl, men det ble avsluttet i 2016. Forskningsrådet ser ut til å ha hatt et prosjekt gående de siste par årene, som har involvert utvikling av nye øltyper, der den litt odde blandingen av Nøgne Ø, Sagene, Austmann, Lindesnes og Rena har vært med. I en ny runde med søknader er det minst to bryggerier som nylig har sendt inn søknad til forskningsrådet rundt innovasjon rundt prosesser og råvarer – og jeg tipper at det er til denne utlysningen.

Harstad Bryggeri har vunnet en test i VG om beste IPA på Polets siste slipp, med ølet Beksvart IPA. Det gir meg i hvert fall anledningen til å fruste, både over avisenes øltester (handler mye om noen bilder, noen terninger og noen sitatverdige formuleringer) og over hvordan IPA er i ferd med å bli en nesten meningsløs merkelapp. Akkurat dette ølet er formodentlig utmerket, men det er vel kanskje en Black IPA eller hva det var man til slutt endte på som navn på denne ølstilen.

Tappetrøbbel hos Ringnes Enda én måned har Ringnes hentet inn Tuborg og desslike utenfra, i stedet for brygge det lokalt. Det klusser fullstendig til alt av statistikk over ølimport. Dessuten kan man jo stusse på om de slår denne importen av og på for å sjekke om forbrukerne merker forskjell. I så fall kan man jo frykte at dette er en innledende manøver til å flytte denne delen av produksjonen utenlands. Denslags ville ikke har skjedd mens vi fremdeles hadde gjenbruksflasker … just saying.

Lillehammer bryggeri har gjennomført kapitalutvidelsen som ble nevnt tidligere, og har nå 1,25 mill i kapital, hvilket betyr at de må ha eliminert en del av den gamle kapitalen. Styreleder har trådt inn som ny daglig leder. Bryggeriet har gått med underskudd de siste årene. Det er ikke så mye gjeld, men driftsresultatet har vært nevnt negativt de siste fem årene, der driftsunderskuddet i perioden 2012-2016 har vært på ca 10-30% av inntektene, og der driftsinntektene jevnt over har sunket. Restaurantdelen av brewpuben drives under et eget AS som heter Hammonds Hule.

Overtredelsesgebyret til Austmann er endelig etter to runder med klaging. Arbeidstilsynet var på besøk i februar, og kicket på den gamle maltmølla, eller rettere sagt skru-anordningen for å løfte den knuste malten over i meskekaret. Om ikke jeg husker feil, kom den fra Kinn, som hadde fått den fra Handbryggeriet, men også de hadde fått den fra noen, et Felleskjøp eller noe slikt. Et sikringsdeksel var visst dårlig festet, og hadde muligens vært det en god stund. Da Arbeidstilsynet var der, var det helt borte. Austmann sier den nylig var fjernet, og det kunne høres ut som de tenkte å få den reparert i tide til Arbeidstilsynet kom på besøk, men bommet litt på tiden. Den var tilbake rett etterpå. Denslags er faktisk ikke ulovlig, men argumentasjon à la «var der i går og er tilbake i morgen» har nok lett for å bli møtt med et lett ironisk «yeah, right!» hos et tilsyn som sikkert opplever at en del forsøker å sno seg unna med kreative forklaringer. Bryggeriet har forsøkt å klage på overtredelsesgebyr på 25.000.-, men uten hell. Om ikke annet får det stå som en oppfordring til andre bryggerier om å fikse HMS-problemer nå, i god tid før ett eller annet tilsynet banker på døra.

 

2017-09-02

Småbryggerinytt uke 35/2017

Her er noen oppsamlede nyheter for de siste ukene. Dersom tid og motivasjon tillater, skal jeg forsøke å supplere med en nyhetsoppdatering en gang i uka eller så. Jeg tar forresten gjene imot tips, men det med passet et format som er a) interessant for et norsk publikum og b) ikke «produktplassering». Jeg garanterer ikke at jeg finner nok stoff (eller tid) til å publisere noe hver uke, men da får vi heller summere for et par uker i slengen.

Bastesen og Stokvik ved Velfjorden i Brønnøy har fått nytt navn: Stokvik Bryggeri, etter at den ene av de to bak, Alf Steinar Bastesen, er ute av firmanavn og styre. Det vites ikke hva dette betyr for bryggeriinitiativet. De har begge gått på Diploma Craft Brewer-utdanningen ved Den Skandinaviske Bryggerhøjskole i København. Selskapet installerte det gamle bryggeriet som stod på Reins kloster. Før det stod det på Ebeltoft Gårdbryggeri i Danmark, der Peder Zacho Hansen tryllet frem øl på det, i tillegg til at han produserte brus, kaffe, sider og endel andre forskjelle ting. Det var såvidt jeg husker et 500 liters system med mye patina og personlighet. Designmessig kunne det skli rett inn på verkstedet til Reodor Felgen. Dette bryggeriet var alternativet til en investering på 2 mill med et kinesiskbygget bryggeri.

Svalbard bryggeri har ifølge Svalbardposten fått tydelig nei fra lokale myndigheter på «bryggeribingo og fredagspils». Man hadde i utgangspunktet fått lov til å ha omvisninger og smakinger, men det hadde visst ballet på seg til faste arrangementer med karakter av et standard serveringslokale. Dog ligger de i et industriområde, og myndighetene har nå satt foten ned for jevnlige arrangementer i det som egentlig er produksjonslokaler. Brannrømning nevnes blant annet som et problem, i tillegg til at reguleringsplaner ikke bare skal være til pynt. Innvarsler dette en innskjerping av at bryggerier er produksjonslokaler og ikke serveringslokaler?

Bjørnafjorden Bryggeri i Os syd for Bergen ble nyregistrert 29 august som aksjeselskap, etter å ha startet i sommer. De holder visst på og bygger bryggeri. Det mest konkrete å finne på nettet er en artikkel i dagens Midtsiden, der de fire bak presenterer bryggeriet sitt. De sier blant annet at det er et 200-liters bryggeri av typen «don't quit your day job».

Skutles ti-punktsplan. Det nærmer seg valg, og i Bergen har Høyres Erik Skutle og Venstres Sondre Hansmark Persen lansert et ti-punktsprogram for en bedre ølpolitikk. De fleste punktene er temmelig generiske, men det har stått strid om et punkt om å heve grensa for butikkstyrke til 5,5%. Det har løftet saken fra bak en paywall i Fanaposten til et nasjonalt nivå. Butikkgrensa forsvares som den siste rest av bolverk mot et takras av storskala utenlandsk ølimport, og det mumles fra ulike bryggerikretser at man absolutt ønsker å beholde 4,7%. Det er høyst usikkert hvor partipolitisk offisielt de to politikernes utspill er. Skutle er neppe Høyres ruspolitiske talsmann, etter at han sa fra seg alle politiske verv i forbindelse med en hasj-sak i Bergen. Sondre Hansmark Persen har også markert seg i det offentlig ordskiftet for legalisering av lettere rusmidler.

RIP Breiflabben Brygghus. På Andøy i Vesterålen gjenåpnes spisestedet Arresten, som tidligere het Breiflabben. Dette har tidligere hatt et husbryggeri som blitt benevnt som Arresten Pub eller Breiflabben Brygghus. Det virker som det er noen år siden det ble brygget på det. Imidlertid har man nå ominnredet og bryggeriet er tømt, om det ikke skjedde allerede for noen år siden. Arealene ble serveringsområde for restauranten. Det vites ikke hva som skjedde med bryggverket, som visstnok var et 500-liters bryggverk med totalt 14 ulike tanker med et totalt volum på 12.000 liter.

Det er snart valg. EGO Bryggeri rennes ned av politikere ifølge NRK Østfold. Utgangspunktet er at EGO har invitert politikerne, og det vitner om at ølbrygging fenger når politikerne dukker villig opp for å høre en småbrygger fortelle om bryggerienes levevilkår … og for en foto-op foran gjæringstankene. Men det er jo en grei måte å få deres oppmerksomhet i noen minutter. Det hadde vært fint om de tenkte litt positivt på øl resten av de fire årene mellom hvert stortingsvalg også, i stedet for bare å se det som et rusproblem.

Farmhouse og kveik kommer. Polets lanseringsplan fremover inkluderer et saison eller farmhouse ale på minst 7% og uten brettanomyces. Dessuten er planlagt en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6%. Begge er tenkt sluppet i mai 2018 i basisutvalget, evt som en engangs-batch. Polets tendere pleier alltid å sette trender, så se opp for et takras av gårdsøl og kveik-øl frem mot neste sommer, mens norske bryggerier eksperimenterer seg frem til noe som kanskje kan vinne pol-hylleplass.

Polets tender på brown ale ble ifølge Randers Amtsavis vunnet av Randers Bryghus i Danmark. Ølet kommer i salg i januar, og samtidig ser vi vel en oppvekst av brown ale rundt om blant norske bryggerier. Den randrusianske bryggeren var henrykt av glede og ser for seg flere leveranser til Polet. Blant annet virket det som de har forhåpninger om den barley wine'en som også skal slippes i januar.

Ålesund ølfestival ble nylig avholdt i Korsatunnelen. Der viste man at det ikke bare er bryggerier som kan være kreative når regelverk skal bøyes og tøyes. Blant annet solgte vissnok festivalen bonger som de besøkende kunne bytte mot øl hos enten hjemmebyggerne eller kommersielle bryggere. Det var en ny ordning for meg, for å si det litt forsiktig. Bedre blir det vel ikke av at denne festivalen har en eller annen organisatorisk forbindelse med kommunen. Jeg har bedt om innsyn i skjenkebevillingen, og kommer ikke til å slippe saken på en stund. Man kunne jo håpet at det var uttrykk for et oppmykning av regelverket, og at hjemmebryggere fremover kan servere på festivaler og utesteder, litt sånn uten å tenke på egen bevillinger, næringsmiddeltilsyn, skatteetat eller annet byråkrati. Men jeg tviler … for å si det sånn.

Kormt Brygghus er startet i Skudeneshavn, sør på Karmøy, og må ikke forveksles med Kormt Bryggeri, som er et navn som brukes på en blog av en hjemmebrygger. For øyeblikket er det ikke så mye å finne om dette Kormt Brygghus på nettet, men de opplyser at de skal starte bryggeri med brewpub og at de også tenker å selge bryggeutstyr i butikken. De er i oppstartsfasen. Lokaler er på plass, men det jobbes med utstyr og slikt. Generelt er en mangefasettert forretningsidé som dette mer lovende enn å starte et lite, rent produksjonsbryggeri. Ikke minst får man hele verdikjeden når man serverer som brewpub.

Nydalen Bryggeri og Spiseri har endelig fått sitt eget bryggverk, og skiller lag med Amundsen Bryggeri for å brygge lokalt, ifølge Sagene Avis. Skjønt, ifølge Brønnøysundregistrene har de samme daglig leder og styre, så det blir kanskje ikke rare skilsmissen. Forresten hadde de hatt stående et mindre britisk-produsert bryggeri der tidligere også, men det har muligens ikke vært så effektivt å brygge på. Dette britiske bryggverket var visstnok det som Nøgne Ø kjøpte brukt, da de for endel år siden gikk i tanker om å starte en egen brewpub. Det nye bryggeriet er et 1000-liters system levert av A. N Technologies, og har litt mer kobber og bling enn vi ellers er vant med fra dem. Og strengt tatt ser jeg ikke selve bryggverket på noen bilder, så kanskje de har beholdt det gamle bryggverket og bare kjøpt sju nye tanker?

Korrigering: Jeg blandet sammen Amundsen Bryggeri og Nydalen Bryggeri og Spiseri. Sistnevnte har overtatt det bryggeriet som allerede stod der, og som tidligere var eid av Amundsen, et 1000-liters bryggeri av engelsk fabrikat, etter at Amundsen har flyttet produksjonen over til Hauketo til et 4000-liters BrauKon-system som ble installert høsten 2016. Forsåvidt stemmer det formodentlig at det er levert 1000-liters utstyr fra A. N Technologies, men det er muligens bare gjæringstanker, og for Amundsen Bryggeri og Spiseri – som er brewpub-delen av Amundsen som holder til i Stortingsgata, der man brygger på et 500-liters anlegg fra østerrikske Flecks Brauhaus Technik.

Eivar Mikrobryggeri startet i Tønsberg denne måneden, med Arild Fevang og Eivind Menes i styret (EIVind + ARild … get it?) Forretningsidéen er å leiebrygge hos andre og selge til butikker og utesteder. Det er ikke en enkel kode å knekke, for trenden går mot å fjerne mellomleddene i verdikjeden, mens de ønsker nettopp å være et slikt mellomledd mellom bryggeri og butikker/utesteder. Vi ser at enkelte klarer det, men de er gjerne store og med gode nettverk fra før.

Bygland Bryggeri i Oslo er også et selskap som er startet i sommer og som har leiebrygging hos andre som forretningsmodell. Det finnes en temmelig tom facebook-side, men eller er det lite om dette selskapet. Som tidligere nevnt er et slikt mellomledd en posisjon som ofte krever at man er insider i bransjen, men jeg klarer ikke å finne noen kobling mellom personer i dette virtuelle bryggeriet og ølbransjen.

Behind Bars Brewery i Båtsfjord startet i sommer og ble registrert i Brønnøysund som selskap denne måneden. De har en logo som litt pent må sies å være en tribute til Brooklyn. Utfra bryggeloggen deres virker det som det er en kameratgjeng som brygger på et anlegg på ca 100 liter, plassert i et par glattceller i den nedlagte politistasjonen. Bryggeriet ser hjemmelaget ut, men nokså kult. Det antas at det er mest hobbybrygging, med litt småsalg til venner og bekjente.

Grimaas Bryggeri på Raufoss ble startet i sommer, men har relativt tom hjemmeside. På Facebook har de en video av en manuell tappelinje med plass til fire flasker. På Untappd ligger det inne 9 ulike øl på hjemmebryggeriet Grimaas, med god spredning mellom amerikanske og belgiske øltyper.

Laagen Bryggeri var i bunn og grunn konkurs i mai, kan Dølen fortelle, og styret ville gå til skifteretten med oppbud. I stedet fant de ny investor. De eksisterende aksjene ble skrevet ned fra 358' til tidendedelen, og aksjekapitalen ble deretter utvidet med ca 2 mill, som Mikkel Dobloug kjøpte. Jeg bommet tidligere i sommer på at Gunnar Wiig var ute, og like etter at jeg skrev det, ble styresammensetningen korrigert i Brønnøysundregisteret. Uansett er det ny giv for Laagen, med nye eiere og under navnet Dobloug Bryggeri.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-09

Hygga er dalende

Norsk bryggeribransje har vært litt som Kardemommeby. Man er venner og vel forlikte, alle snakker pent om hverandre og lever lykkelig i fred og fordragelighet, og synger en munter sang sammen i ny og ne. Liksom i Kardemomme by er selv de slemme egentlig snille. Men hvor lenge varer egentlig denne idyllen?

Et ordtak sier at når krybben er tom bites hestene. Den mikrobryggerirevolusjonen som ble spådd å skulle øke og øke like inn i himmerik, den har sakket opp. Så langt jeg kan forstå av tilgjengelige tall, så har den muligens allerede slått bakk.

Tall og statistikk er forunderlige saker. Det beste ved dem er at det finnes så mange av dem, så man kan nesten velge og vrake. Det er fremdeles mulig å finne de positive tallene. Men antallet negative tall eser ut.

La oss bruke Vinmonopolet som indikator på hva som skjer. Om vi ser på øl, så økte ølsalget på Polet fra 2,463 i 2015 til 2,614 mill liter i 2016 – en økning på 6,10%. Det høres jo egentlig bra ut. Problemet er at det norske polølet sank fra 1,335 til 1,306 mill liter, en endring på -2,13%. Derimot økte importølsalget på Polet fra 1,128 til 1,307 mill liter, en økning på 20,66%. Følgelig: Øl på Polet øker, men importen øker mest, samtidig som norsk pol-øl synker.

Men synker alle norske øl like mye? For å se nærmere på det kan vi gruppere norsk øl i kategoriene industriøl og mikrobryggeriøl. Tall jeg har fått tilgang på viser at det norske storbryggeriølet på Polet falt fra 0,488 til 0,475 mill liter, en nedgang på 2,73%. Mikrobryggeriene falt fra 0,848 til 0,835 mill liter, en nedgang på 1,53%. For småbryggeriene må det høres betryggende ut at selv om gruppen av mikrobryggerier faller, så faller de mindre enn gruppen av storbryggerier.

Men denne sammenlikningen er ikke helt grei. Storbryggeriene er de samme både i 2015 og i 2016, mens mikrobryggeriene har blitt mange flere. Om vi begrenser oss til å se kun på de bryggeriene som er veletablert, dvs som har hatt salg gjennom hele 2015 og 2016, hva blir da tallene? Denne gruppen, som vi kan kalle modne mikrobryggerier faller fra 0,846 til 0,797 mill liter, en nedgang på 5,75% – mer enn noen annen gruppe. Følgelig: Når norske mikrobryggerier gjør det bra sammenliknet med storbryggeriene, skyldes dette trolig at de er blitt flere, ikke at hvert enkelt bryggeri gjør det bedre.

Nå er ikke disse tallene veldig markante, og prosentene er ikke enorme. Dessuten er polsalget en veldig liten del av totalt ølsalg, og til og med en relativt liten del av mikrobryggerienes salg. Osv, osv. Men som indikator er det ikke oppløftende.

Det er stor stemningsforskjell på opptur og nedtur. På opptur vokser «alle», selv om noen vokser mer enn andre. På nedtur er det ikke gitt at alle synker, men noen må synke. Jo flere som vokser, jo flere må synke desto mer. Det kan bli ugrei stemning av sånt.

I det store og hele skulle bryggeri-Norge vært en diger kardemommebyfest, der alle var glade og lykkelige og mer enn gjerne lånte hverandre både vørterpumper og laboratorietjenester. Det pleide nesten å være slik, i hvert fall i festtalene. Nå er stemningen snudd. Vi er ikke i nærheten av håndgemeng, men stemningen er liksom passert høydepunktet. For å bruke et ferskt eksportord til engelsk fra skandinavisk: Hygga er borte.

Jeg synes å observere tegn på at den koselige kappestriden bryggeriene imellom i en slags olympisk vennskapsånd har falmet bort og vi sitter igjen med en litt mer gjensidig kantede stemning og irritert spenning. Det er nok mang en bryggerigründer som går og undres over hvem som har spist opp salget deres.

Jeg har i det siste fokusert endel på reklame, og spesielt ulovlig alkoholreklame. Stemningsgruffet blir ikke det spor bedre av reklamesituasjonen. Bryggeriene har stort sett holdt seg for gode til å melde andre bryggerier til Helsedirektoratet for ulovlig reklame. Men vi ser at noen turer frem med midler som andre ikke bruker – kort og godt fordi de er ulovlige. Sånt er egnet til å skape seriøst med gruff. Derfor er ulovlig reklame en skikkelig verkebyll i øl-Norge.

Hvor mange bryggerier kan egentlig Norge understøtte? 10, 50, 200, 1000? Det har blitt urovekkende mange om beinet. Så lenge man kunne kappes om øke mest – men alle fikk øke noe – så var den gode og koselige stemningen fremdeles der. Nå er spørsmålet mer hvem som skal bli mindre og hvem som slipper det. Det blir litt trykkende stemning av dét – litt som avstemmingen om hvem som skal ut av en reality-serie.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.