Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-11-26

Norsk Øl …

Med beslutningen om tvangsoppløsning av Norsk Øl AS er det på tide med en oppsummering av historikken til dette selskapet, samt Henning Thoresen som er den drivende kraften i selskapet.

Som jeg skrev om tidligere, ser det ut til at Norsk Øl er ute av bildet. Det vil si, egentlig er det «bare» sendt til tvangsoppløsning av Oslo Byfogdembete. Jeg er sannelig ikke sikker på hvor enkelt det er å reversere en slik beslutning når den først er tatt, og jeg formoder at det finnes måter. Men tatt i betraktning av at det tvangsoppløses på grunn av forhold som styreleder Henning Thoresen allerede har hatt et hav av tid til å rette opp, så er det ikke innlysende at han klarer å rydde opp i løpet av de neste par ukene.

Imidlertid forteller Henning Thoresen at det hele skyldes en unødvendig misforståelse. Han forteller at det er skaffet revisor og ferdigstilt regnskap både for 2017 og 2018. At dette ikke gjenspeiles i informasjonen om selskapet i Brønnøysund-registrene skyldes ifølge Thorsen mangel på fleksibilitet fra Brønnøysundregistrene. Alt skal egentlig være i orden ifølge ham. Han forteller videre at han personlig har garantert overfor de andre aksjonærene at situasjonen løses.

Norsk Øl ble startet sommeren 2013 under navnet Aktiebryggeriet Arendal. Så skiftet det navn til Aktiebryggeriet Foruna, så bare Aktiebryggeriet, før det endte på Norske Bryggerier våren 2014. Under dette navnet var selskapet navet i en plan om å bygge opp lokale småbryggerier rundt om i Norge. Det begynte med Sagene Bryggeri, som da vitterlig også kom på beina. Det skjedde imidlertid under mye støy, hvilket Thoresen nok må ta det meste av ansvaret for. Bryggeriinitiativer var påtenkt og tilsynelatende så smått påbegynt i Rogaland, Valdres og Bergen, og samtidig var det et hav av andre bryggerivisjoner som aldri kom lengre enn til idéstadiet.

Skikkelig fart i planene ble det da Thoresen gikk i kompaniskap med Rema 1000. Da ble det etablert bryggeri i Bergen under navnet O. F. Halds bryggeri – samme navn som et tidligere bergensbryggeri som hadde null tilknytning til Thoresen eller Rema, men som var blitt kjøpt opp og lagt ned av Hansa for mange år siden. I Rogaland etablerte man Rygr Brygghus – skjønt Thoresen tidligere hadde startet selskapet Jæren Bryggeri (som ikke må forveksles med Jæren Bryggeri på 90-tallet). Formodentlig skyldtes navneforskjellen at det ikke går å få varemerkebeskyttet et større stedsnavn satt sammen med «bryggeri».

Samarbeidet skjedde såvidt jeg forstår ved at Thoresens selskap Norske Bryggerier skiftet navn til Norsk Øl, mens Rema startet et nytt selskap med navnet Norske Bryggerier, som de eide sammen med Norsk Øl. Endel varemerker og slikt ble overført fra Norsk Øl til det nye Norske Bryggerier.

Samarbeidet med Rema ryktes å ha surnet på et tidspunkt, og Rema kjøpte ut Norsk Øl og Thoresen høsten 2017. Det var kanskje det optimale tidspunktet å trekke seg ut av ølbransjen på, og Thoresen uttalte til Finansavisen 19. februar 2018 at Norsk Øl fikk 15 millioner for salget av Norske bryggerier – som omfattet 50% av Rygr og O. F. Halds, samt 43% av Sagene Bryggeri. Thorsen kan dermed sies å være en av de få som har fått med seg et tosifret antall millioner ut av et bryggeriinitiativ – og helt uten å ha løftet særlig mange maltsekker.

Selv om Norsk Øl har andre aksjonærer enn Thoresen, så er det vel Thoresen som først og fremst knyttes til selskapet. De siste dataene om aksjonærene jeg har funnet gjelder slutten av 2016, da Thoresen og nær familie eide ca 56%, mens Anne Kristi Koppang eide ca 22% gjennom AKK Invest. I 2016-regnskapet er selskapet oppført med en aksjekapital på 6,84 mill og overkurs på 4,44 mill, samt annen egenkapital på 3,57 mill. Det meste av disse midlene var knyttet til eierandel i Norske Bryggerier. Imidlertid har Proff tall som ser ut til å være nyere, og her virker det som om et familiemedlem av Henning Thoresens har solgt seg ned fra ca 25% til 3,4% eierandel, og disse aksjene ser ut til å være solgt til selskapet selv. I et intervju i Finansavisen 19. februar 2018 forteller Thoresen at det da var 27 aksjonærer i tillegg til ham selv og hans familie.

Dersom tallene på Proff er korrekte, så rår ikke Thoresen lengre over aksjemajoriteten i selskapet. Likevel er han eneste person i styret etter at to andre trakk seg i 2018. Det er noe her som jeg ikke forstår, og jeg tenker at 2017-regnskapet vil kaste et oppklarelsens lys over Norsk Øl – når og hvis det noensinne kommer.

Thoresen har ikke gått av veien for å skape kontroverser i pressen med spissformuleringer. Til Finansavisen 13. desember 2013 påstod han at Sagene Bryggeri ville bli det eneste bryggeriet i Oslo, til tross for at Oslo allerede hadde flere bryggerier, i tillegg til Ringnes som hadde flyttet produksjonen like utenfor bygrensa. Han irriterte ved å insistere på at Sagene-ølet var brygget på Sagene, når det vitterlig var leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Toppen på spissformuleringer kom da han ifølge Bergensavisen fortalte til Dagligvarehandelen at «Bergen trenger jo sårt et skikkelig bryggeri.»

Men tilbake til tvangsoppløsningen. Selskapet har allerede hatt mer enn åtte måneder på rydde opp etter varslene om tvangsoppløsning i mars. Og strengt tatt hadde man ytterligere åtte måneder før det, etter at fristen for å levere 2017-regnskapet gikk ut sommeren 2018. Forrige uke passerte vi ett år siden siste revisor fratrådte 14. november 2018. Derfor er det litt vanskelig å se at dette kan ha kommet bardus på eller at det har vært korte tidsfrister. Jeg tipper at det mer er utslag av at alle frister blir korte dersom man bare venter lenge nok.

På den andre siden, dersom Thoresen kan dokumentere at alt egentlig har vært på plass, og det hele skyldes en inkurie eller misforståelse i Brønnøysund, så vil vel en reversering av tvangsoppløsningen være enkelt. Men det er minst en kompliserende faktor her … og ha nå i mente at jeg ikke er advokat og at jeg i hvert fall ikke er ekspert på tvangsoppløsninger av selskaper.

Jeg forstår det slik at tvangsoppløsninger ved manglende regnskap hånderes som en konkurs, selv om foranledningen er en annen. Det vil si at det oppnevnes en bostyrer som avvikler selskapet. En sentral del av dette arbeidet er å få inn krav fra alle kreditorer, samt å få oversikt over selskapets midler. Kravene prioriteres, og litt brutalt kan man si at selskapets verdier slaktes og utbetales til kreditorene og evt aksjonærene dersom det er noe igjen. Ved vanlige konkurser er det oftest slik at de fleste ikke får noen ting, siden banken eller en annen høyt prioritert kreditor har fått alle verdier. Ved en tvangsoppløsning ved manglende regnskap er det ikke nødvendigvis slik at det er færre midler enn det er krav i boet.

Her må vi se litt på hvordan kreditorer tenker når de vurderer å slå et selskap konkurs. Generelt skulle man tro at ting blir traurig for personer og selskaper som ikke betaler for seg, men det virker ikke som det er fullt så enkelt. Med en kombinasjon av løfter og bestridelser kan en som skylder penger skyve betalingen foran seg nærmest i det uendelige. Det påløper morarenter, inkassogebyrer og rettsomkostninger og slikt, men det er jo bare ekstra summer på toppen av det man opprinnelig skyldte. Det sentrale er hvorvidt den opprinnelige fakturaen er bestridt og hvorvidt forhandlinger om den har låst seg fast. En kreditor har alltids muligheten for å slå selskapet konkurs, men det koster 50 rettsgebyr (dvs 57500,-) å gjøre dette. Og dersom en kreditor allikevel ikke regner med å få pengene tilbake gjennom en konkursavvikling, så er disse 50 rettsgebyrene bare friske penger man kaster etter allerede tapte penger. Jeg er ingen ekspert på økonomi, men det virker som at så lenge et selskap gjør opp for seg overfor staten, banken og lønnsmottakere, så kan det akkumulere mye gjeld til leverandører uten at det i praksis trenger å få særlig konsekvenser. Skjønt, etterhvert vil man bli kjent som en dårlig betaler, og ender opp med å måtte forhåndsbetale for nye varer og tjenester.

Norsk Øl hadde i hvert fall ett slik gammelt leverandørkrav hengende over seg og som de bestred, relatert til øl de fikk leiebrygget ved et annet bryggeri. Når nå Norsk Øl er sendt til bostyrer for avvikling, koster det ingenting å melde inn sine gamle krav. Så selv om gamle kreditorer egentlig hadde gitt opp håpet om å få penger, så koster det dem ingenting å sende inn kravene til boet. Tvert om, de mister retten til kravet sitt om de ikke melder det inn nå. Avhengig av hvor mange kreditorer som nå sender inn krav – med morarenter og tilhørende gebyrer, så det kan raskt endre det økonomiske bildet.

Dersom det nå skulle ramle inn tilstrekkelig mange gamle krav fra leverandører og slikt, så kan det tenkes en situasjon der bostyrer konkluderer med at selskapet egentlig er økonomisk konkurs, og da er det kanskje irrelevant hvorvidt man får på plass revisor og 2017-regnskap.

Men Norsk Øl kan da vel ikke ha brukt opp alle de 15 millionene de fikk av Rema 1000 for Norske Bryggerier på bare to år? Tja, hvorfor ikke … penger er forbausende lett å bruke opp? I og med at hverken 2017- og 2018-regnskapet er levert, så vet vi jo ikke om det for eksempel er utbetalt utbytte. Det vi vet, er at selskapet har hatt minst to store tapsprosjekter. Det ene var kjøpet av To Tårn i Trondheim på tampen av 2017. Der har det ikke skjedd noen aktivitet såvidt jeg vet, og formodentlig har det vært et pågående økonomisk sluk på grunn av husleia, både for selve bryggeribygningen og for et lagerareal som bryggeriet har disponert i de gamle verkstedhallene på Marienborg. Det andre tapsprosjektet var kjøpet av Norwegian Wood-festivalen og forsøket på å arrangere den i 2018 – noe som endte med for lavt billettsalg og avlysning. Så virker det som om Norsk Øl har kjøpt 15000 aksjer i seg selv fra en aksjonær, tilsvarende ca 22% av hele aksjekapitalen. Dersom vi bruker tallet fra 2016 på egenkapitalen – ca 14,9 millioner – så utgjør dette kjøpet litt over 3 mill. Sammen med eventuelt utbytte og lederlønn og slikt så blir det fort endel penger av dette.

Bare tiden vil vel vise hvor Norsk Øl ender etter at bostyreren er ferdig med arbeidet sitt.

Vi kan vel heller ikke oppsummere Norsk Øls historie uten å se nærmere på varemerkene. Pr idag står Norsk Øl med 41 varemerker: Nordmarka, Hunky Dory, To Tårn Trondheim, Snowman, Downhill, Woodwille, Luftskipet Norge, Eplehagen, Oslofjorden, Brewed in Norway, Sober Club, Rakkar, Vårt øl - vår ære, Fellini, Hjula brenneri, Naboens Hage, Kvitfjell, Sober, Dugnad, Shimokita, Staut, Bysommer, Funkis, Bærkraft, og Oslofjord. I tillegg kommer en rekke varemerker som har gått videre til Rema, som ikke ble tildelt, eller som er eid av hans andre selskaper, blant andre: Nordmarka, Ola Ale, Aktiebryggeriet, Brigg, Himkok, Hjemmebrent, Vippetangen, Det sorte får, Oslo Spritfabrikk, Sørlandet, Oslo Brenneri, Håkon Håkonson, Styrepils, Oslo Håndverksbryggeri, Bislett Bryggeri, Indre, Norske, New York Lager, Aktiebryggeriet Stavanger, Aktiebryggeriet Kristiansand, Murer, Kjørepils, Skutepils, Kong Sverre, Fram, Aktiebryggeriet Bodø, Rogaland Bryggeri, Fullrigger, American Lager, Fortuna Bryggeri, Karipils, Støl, Humle, Dovregubben, Bysommer, Bryggeriet Kødn, Landsøl, Eroica, Hjemmebrygget, Trollhaugen, Aktiebryggeriet Oslo, Aktiebryggeriet Trondhjem, Bærkraft, Eplehage, Olapils, Ecologic, Camping, Fargo Lager, Veldig Lite, Nordstoga, Bryggeriutsalget, Troldhaugen, Lofoten Vodka, Magic Water, Lofoten Whisky, Lofoten Aquabit, Kristiania Brenneri, Lofoten Gin, Lofoten Destillery, Streetsmart, Nor, Norwegian Lager, Ipenema, Nor Beer, North Beer, Kristiania Hjemmebrent, Nor Sportswear, Northern Lights, Korthuset, Kristiania, Top of the World, Oslo Premium Lager, Polarskipet Fram, Beercoin, In Cod We Trust, Plz, Frøya Gudinne, Folkeaksjen, Bohemian, Citybuzz, Enerhaugen Bryggeri, Snø, Nordic Light, Chess, Ibsen & Grien, Polar Beer, Stille Jul, Snøkrystall, Hjula Brænderi, Booksmart, Sagene Jeans, Plzen Kraszny, Hemingway, Slalom, Høst of Norway, Brooklyn Aquavit, Dalida, Spring Valley Brewery, Nordic Noir, Chess Vodca, Nord på Jord, Nor Øl, Norwegian Wood, Østmarka Tursjokolade, Green Forest, Snowstar, Nora Aquavit, House of Spirits, Bragepils, Polarøl, Prohibition Aquavit.

Den manglende røde tråden og den geografiske og tematiske spredningen i disse varemerkene får representere ettermælet til et selskap som hadde mer halvtygde idéer enn gjennomføringskraft.

Norsk Øl var vel det første av fire bryggerikonglomerater som ville starte en rekke lokale bryggerier. Norbrew var et annet, men der har alle bryggeriene gått konkurs – nå sist Northern & Co som ble slettet som selskap tidligere denne uka etter konkurs tidligere i år. De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) ble aldri mer enn ett operativt bryggeri, og endte med bokstavelig talt å pakke sammen og leiebrygge. Rema-eide Norske Bryggerier skulle starte lokale mikrobryggerier rundt om i landet, men kom i gang bare med O. F. Hald og Rygr, og var en videreføring av Norsk Øl etter at Rema og Thoresen skilte lag. O. F. Halds er nå nedlagt, og selskapet Norske Bryggerier ble infusjonert i et annet Rema-selskap tidligere denne uka. Vi har dermed sett sluttkapitler for tre av disse de siste ukene.

Norsk Øl hadde forøvrig et heleid datterselskap BWB Invest, som ble slått konkurs i august i år. Dette selskapet startet som Bordeaux Vinhandel i 2007, og har i mellomtiden vært innom navnene Norske Drikkevarer, deretter Oslo Håndverksbryggeri, tilbake til Norske Drikkevarer, deretter Norske Spritfabrikker, så tilbake til Norske Drikkevarer, for å ende opp som BWB Invest oppunder jul i fjor, omkring åtte måneder før det gikk konkurs. Dette selskapet hadde endel salgsinntekter frem mot 2012/2013, men har tilsynelatende vært inaktivt siden. Det har alltid gått med solide driftsunderskudd.

Hva skjer videre? Først er det første skiftesamling 3. desember 09:15, i rettssal 628 i Oslo Tinghus. Det er satt av 15 minutter til denne skiftesamlingen, så det er vel knapt mer som skjer enn en statusoppdatering fra bostyrer og en sannsynlig protest fra Thoresen. Dersom prosessen går videre, er det frist for innsending av krav i boet, som er 23. desember. Og forresten, «fristdagen» er 3. mars 2019, som var dagen da tvangsoppløsning ble varslet for selskapet. Jeg tror det betyr at krav som har oppstått etter mars ikke vil bli akseptert.

Thoresen forteller til bloggen at han jobber med å få til en stopping av oppløsningen og tilbakelevering av selskapet. Han forteller også at han jobber videre finansiering av Norsk Øl, inkludert utestående gjeld. Dette skal skje gjennom selskapet Folkeaksjen, som skal crowdfund'e Norsk Øl/To Tårn og flere andre selskaper. Dette er planlagt over nyttår, men vi må ha i mente at lanseringsdatoen har vært skjøvet på flere ganger allerede. Utfra hva Folkeaksjen har søkt om av varemerker er det et bredt spekter av aktiviteter.

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt Thoresen etterhvert har fått et så frynsete rykte i øl-verdenen at det skaper problemer med å hente inn investorer. Ikke bare er de gyldne tidene over for mikrobryggeriene, men Thoresen er en person som mange i bransjen har sterke meninger om, vanligvis i negativ retning. Det er ikke noen nyttig ballast å ha med seg på investorjakt.

Man kan påstå at Norsk Øl ble rammet av dårlig timing, for selskapet lå klar til emisjon i regi av Folkeinvest da Finanstilsynet stoppet den virksomheten. På det tidspunktet var Norsk Øl «bare» ulidelig sent ute med 2017-regnskapet og med fratrådt revisor. Innen Folkeinvest var operative igjen etter sommeren, var begge deler blitt til uhåndterte varsel om tvangsoppløsning. Med et varsel om tvangsoppløsning var Norsk Øl neppe noe som det gjenoppstartede Folkeinvest ville ta i. På den andre siden er det for enkelt å bortforklare det med bare dårlig timing. I kjølvannet av Norsk Øl er det så mange kursendringer, tapsprosjekter, utsettelser, støy, overtrådte tidsfrister og bestridte eller ubetalte regninger – at det blir for enkelt å si at det hele bare var uflaks i timingen med Finanstilsynet og Folkeinvest.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-08

Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-01-13

Smånyheter uke 2/2019

Nå begynner det å bevege seg litt i bryggeri- og øl-Norge, etter at romjuls-roen svinner hen.

Tjøme Bryggeri er opprettet som et ANS, med tre personer som står bak. Det finnes riktignok et Tjøme Mikrobryggeri som et AS fra før, så det burde være muligheter for navneforvirring her. Dog virker mikrobryggeriet utfra regnskapstallene som sovende. Ingen av de to Tjøme-bryggeriene ser ut til å ha noe med Færder Bryggeri i Tønsberg å gjøre, selv om Færder ligger i gamle Tjøme kommune, som nå er del av Færder kommune.

Tadas Kanopka skifter jobb og begynner hos Angeltvedt Consulting (ACAS) som technical manager, etter å ha drevet sitt eget selskap – Brewservice. ACAS ser ut til primært å ha fokus på tapping fremfor selve bryggeprosessen. I tillegg til å ha installert mange av de nyere bryggverkene i Norge og Norden, har Tadas også en bakgrunn som brygger hos Kinn. Han er et kjent og kjært navn i mikrobryggerikretser. Jeg antar at Brewservice nå enten legges ned eller inngår i ACAS – i hvert fall er hjemmesidene deres redirigert til ACAS.

Malm 18 søker om tilvirkningsbevilling for å starte opp igjen bryggingen på Siste Sang. Bak selskapet Malm 18 står Alter Ego, som igjen er eid 50/50 av investeringsselskapene til Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth. De to har vært med Siste Sang helt fra starten og videre inn i det konkursrammede Norbrew. Dermed antar jeg at navnet Oslo og Akershus Bryggeri ikke videreføres, og antakeligvis starter de Siste Sang opp igjen i februar, som tidligere fortalt til pressen.

Talas på Basarene i Hamar har skiftet brygger ifølge Hamar Dagblad og Østlendingen. Ut er Jeremy Metzger som i stedet har økt stillingsandelen sin hos Trysil Bryggeri fra 50% til 100%. Inn er Øystein Williksen, som tidligere drev det nå nedlagte Gulatingutsalget i Hamar og allerede har brygget sammen med Metzger en tid. Samtidig er visstnok bryggingen flyttet ut fra Basarene til Nydal i Ringsaker.

Atnaølet brygges hos Austmann, og bryggeren ved Atna Øl har sluttet. Flyttingen gjelder alle ølene deres, og inntil videre blir bryggeriet stående ubrukt og arealene brukes som lager, melder Østlendingen. På direkte spørsmål om det vil bli brygget øl igjen på Atna, svarer svarer daglig leder Sissel Opshaug litt unnvikende: Det er vanskelig å si. Hvis vi ser på trendene, er det konsolidering til sterkere enheter som gjelder. I Trondheim skal ølutvalget få en oppussing både for etikettene og i oppskrift. Det siste er for å gjøre ølene litt mer tydelige og særpregede og ikke så like hverandre. Det blir i artikkelen også nevnt at motivasjonen delvis var at ølet som ble produsert på Atna hadde for ujevn kvalitet.

Mens vi venter på de offisielle salgstallene for desember – og for 2018 – kan vi se hva enkeltbryggerier selv forteller som salget sitt. Hogna forteller til Trønderbladet at salget økte 4% i butikk og 68% på Polet fra desember 2017 til desember 2018. Vanligvis pleier gode salgstall å bli utbasunert, mens det er relativt stille dersom det er dårlige salgtall. Til nå har jeg bare registrert at Hogna har sagt noe ølsalget sitt til pressen, så det virker som det er relativt stille.

Grüne Woche står for døren 18-27. januar i Berlin. Små Vesen stiller ikke in persona, men sender øl til den norske baren ifølge Avisa Valdres. Klostergården Håndverksbryggeri er implisitt med øl da Närke Kulturbryggeri tar med colab-ølet som de to brygget sammen med tre berlinske bryggerier. Også Inderøy Gårdsbryggeri har ølene sine med. Formodentlig kommer vi til å høre mer om distriktsbryggerier som deltar i 2-3 uker fremover, dersom tidligere år er en pekepinn.

New York Times har blinket ut reisemålene for 2019 - 52 stykker, en for hver uke. Og som nr 35 finner vi Vestlandet, klemt inne mellom Silkeveien i Uzbekistan og Lyon i Frankrike. Tittelen er «A bucolic paradise for mountain-climbing beer lovers». Bucolic betyr landelig, eller egentlig gjeteraktig. Dette har ikke gått norske bryggerier og lokalaviser forbi. Ifølge NRK Hordaland anbefaler NY Times Voss og Loen (og litt Cardinal) som reisemål. Bygland Bryggeri som er et nomadebryggeri som teknisk sett holder til på Sørlandet, er begeistret over at NY Times bruker et bilde av en tapperekke der et av deres øl står, ifølge Agderposten.

Homborsund bryggeri tredobler nesten aksjekapitalen med ytterligere 350.000 i tillegg til de opprinnelige 189.100. Det vites ikke om de har planer for utvidelser. Pr idag får de vel brygget ølet sitt ved Arendals bryggeri, men kanskje de nå tenker å finansiere eget utstyr?

Thoresens crowdfunding strandet da Finanstilsynet stoppet Folkeinvest. Opprinnelig dato for annonsering av ny emisjon var fredag i denne uka, men Thoresen er nå «back at the drawing board», uten at planene skal være fundamentalt endret. Han har de siste årene kommet på tverke med store deler av det norske bryggeri- og øl-miljøet – men ved en emisjon er det vel heller nye investorer snarere enn gamle debattanter som skal overbevises. Likevel vil jeg tippe at han vil se nytten i å bilegge endel gamle stridigheter og lappe noen riper i lakken, sånn rent preventivt i forkant av en emisjon.

Nordmarka Vørterøl blir kleskolleksjon. Og mens vi er inne på Thoresen, observante facebookvenner vil kanskje ha lagt merke til at han har slått seg på salg av gensere – med det samme mønsteret som brukes på Nordmarka Vørterøl. Det er snakk om et strikke-aktig tradisjons-mønster og en prislapp på 1990,-. Thoresen bekrefter at Nordmarka blir et vintersportsmerke for klær. Jeg trodde at Rema fikk Nordmarka Vørterøl og rettighetene til designet da de kjøpte ut Thoresens halvdel av Norske Bryggerier for 15 mill kroner – men jeg regner med at dette er avklart. Thoresen forteller at kleskolleksjonen skal ha sju produkter i prisintervallet 1500-2000,-. Utfra hva vi forstår skal genserne selges samtidig med Holmenkolldagene i mars.

Ego Brygghus har fått pålegg fra Arbeidstilsynet, etter tilsynet 22. november. I begynnelsen av desember fikk de varsel om pålegg rundt en rekke punkter som gikk på kartlegging, risikovurdering, tiltaksplaner, informasjon, opplæring – blant annet rundt tema som HMS-arbeid, inneklima, bedriftshelsetjeneste, støy etc. Dermed har de nok endel papirarbeid å sysle med utover vinteren og våren. Andre bryggerier kan sikkert allerede nå begynne å rydde i sitt eget system for slikt, for jeg tviler sterkt på at EGO har vært dårligst i klassen på dette.

Fjelltrainee i Rørosregionen. Denne stillingen er ikke spesifikt bryggerirelatert, men kan vinkles i mange retninger rundt behovene for Røros-bedrifter, deriblant Røros Bryggeri. Du må kort og godt være ung, flytte til Røros, delta i et toårs trainee-program, ha en bachelor- eller mastergrad som kan benyttes av de aktuelle bedriftene. Røros Bryggeri er visst mest på jakt etter noen innen markedføring og kommunikasjon.

Produksjonssjef ved Grans Bryggeri. Dette er en annen spennende stilling, men det krever nok at at du har CV'en i orden. Grans er et bryggeri som har satset på utbygning og kvalitetssikring. Stillingen har totalansvar for hele produksjonsprosessen.

Franchisetaker til Gulating-pub i Tønsberg. I utlysningen er Gulatings uttrykte målsetning i denne annonsen at deres pub, som de beskriver som «splitter ny ferdigbygd pub», skal være «et skikkelig alternativ til standariserte (sic) barer og puber i Tønsberg.» Gulating har tidligere sagt at de skal bygge ut en pubkjede med flere titalls puber over en håndfull år, så det skal bli spennende å se hvordan de selv skal unngå å bli oppfattet som en standardisert pub-kjede. For øyeblikket har de vel rundt 5-6 puber i Norge under Gulating-paraplyen.

KAM i Hansa-Borg. En KAM er en Key Account Manager, og har ansvar for å følge opp et subsett av kundemassen, ofte en eller noen få storkunder. Denne stillingen ser ut som den retter seg mot dagligvare, og den krever at du har erfaring og CV i orden.

Bryggeri-hvitevarer. Du vet at hjemmebrygging har blitt main-stream når elektronikk-gigantene kommer med bryggemaskiner. Her er det et 5 liters system fra LG, som visstnok er selvrensende og selvbryggende og med tilhørende app for mobiltelefonen. Systemet har fått bra omtale i pressen. Råvarene kommer i Keurig-aktige pods … hjemmebrygging at the touch of a button. Denne dingsen kommer neppe innenfor mine dører, delvis fordi den tar endel benkplass på kjøkkenet, og stort sett står den bare der og gjærer. Dessuten er det et system basert på maltekstrakt, og jeg er synes ikke maltekstrakt gir like godt øl som også å inkludere meskingen i bryggeprosessen. Men mest av alt er det en pod-basert bryggemaskin som neppe gir særlig fleksibilitet utover ferdige kits. Og dersom du kun er ute etter godt øl og ikke etter å eksperimentere selv, så er det veldig mye godt å få ferdiggjæret og -tappet fra butikken. Men det skal den ha ... den er temmelig stilren og står sikkert i stil med et romslig designer-kjøkken. Produksjonskapasiteten er oppgitt til ca fem liter hver annen uke.

«Komplett» bryggeri på 120 liter til 5000,- er nesten for godt til å være sant. Det er det vel heller ikke, men det er trolig mye godt utstyr for de som vil ta hobbyen fremover, og prisen er det ingenting å si på når det sammen med kokekar ser ut til å følge meskekar med maltrør, pumpe og hop-rocket. Det ser litt selvlaget ut, men dette er tross alt en hobby for gjør-det-selv-friker.

Skjenkekontroll på EU-anbud i sju Inn-Trøndelagskommuner. Det er anbudskonkurranse på Doffin ifm rammeavtale på kjøp av salgs- og skjenkekontroller. Det er forsåvidt ikke så underlig eller uvanlig i dét, men det gir et interessant innsyn i kravspeken til skjenkekontrollen. Det er lagt opp til i snitt tre kontroller pr salgs- og skjenkebevilling pr år, og minst tredjedelen av skjenkekontrollene skal skje etter kl 23:00 på fredags- og lørdagskvelder. Dette er vel standardomfanget av skjenkekontroller. Det er vel neppe et anbud man kaster seg på i siste liten, men dersom noen har lyst til å forsøke, er fristen 29. januar.

Brukt bryggeri på 3600L tilsalgs fra Brewservice, eller var det ACAS. Sålangt jeg har brakt på det rene, er dette det gamle bryggverket til Kinn som her er ute på salg.

Det Norske Måltid har kåret vinnere, og i klassen for årets øl var det Berentsens Brygghus som vant med Cloudberry Imperial Gose. Vi gratulerer!

Alkoholfri Leffe? Fra Belgia meldes det at bryggeriet som brygger Leffe – AB Inbev – vil introdusere en alkoholfri variant av dette ølmerket. Såvidt jeg forstår er det Leffe Blonde på 6,6% som skal få en alkoholfri tvilling som har spesifisert 0,0% på etiketten. Det brukes en teknikk der ølet brygges på vanlig måte, men der alkoholen etterpå fjernes, slik at smaken stort sett blir igjen. Helt det samme blir det jo ikke, for alkoholen bidrar til smaken. Her hjemme i Norge hadde Ringnes en serie med ulike øltyper som kom både i butikkstyrke og en til forveksling tilsvarende alkoholfri variant som kunne reklameres for. Det var en dårlig kamuflert omgåelse av reklamereglene, men motivasjonen for Inbev er nok mer eksplorativt for å se om man kan unngå å miste øldrikkere som føler at alkohol kolliderer med den stigende helsetrenden.

Varemerker:

  • Barley Bros. er søkt om av Carlsberg, trolig som et varemerke annetsteds som også gjøres gjeldende for Norge.
  • Oscar Blues Brewery søker om navnet sitt som varemerke.
  • Cigar City Brewing søker som navnet sitt med logo.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.