Anders myser på livets særere sider

2018-07-29

Smånyheter uke 29-30/2018

Juli er feriemåned, og det er ikke så mye som skjer. Jeg somlet litt ekstra med å få ut nyhetene for uke 29, i påvente av salgstallene for juni skulle komme. Så nå får dette heller bli en oppsummering for begge ukene.

Folk Spiseri i Ulsteinvik har fått kommunal bevilling til import og tilvirkning, og de gleder seg ifølge Vikebladet Vestposten til å sette første brygg. De har alliert seg med Øyvind Havåg og Vegard Dimmen. Det første ølet blir en Kölsch, hvilket tyder på høye ambisjoner, siden det ikke er en type der det er lett å gjemme unna mindre skjønnhetsfeil som man ofte må stri med under innbryggingen av et nytt bryggeri. Utfra bildene å dømme kan det virke som de har en batch-størrelse på 30-50 liter, på det som egentlig er Havågs private hjemmebryggeri.

Kristine Skarbø i Stranda har fått kommunal tilvirkningsbevilling. Dette dreier seg om et sideri på Skarbø Gård ved Storfjorden, ifølge Sunnmørsposten (paywall). Gården har fra før melkeproduksjon, fruktdyrking og ysteri.

Rosendal Microbryggeri i Kvinnherad er oppløst som selskap i Brønnøysund. De ble startet våren 2017 tilknyttet Rosendal Turisthotell, og de serverte i hvert fall eget øl det året, ifølge lokalavisa Grenda (paywall), med øl med lokale navn som Melderskin og Malmangernuten. Ifølge untappd har de hatt seks ulike øl, som de har vært ratet helt frem til idag. Ifølge facebooksidene deres ser de ut til å ha brygget på et 110-liters system. Selv om selve bryggeriselskapet nå er oppløst, er tanken at hotellet skal overta utstyr og fortsette å brygge i egen regi, med brygging av nye batcher en gang utpå høsten etter at sommersesongen er over. Alt ølet deres har vært brygget lokalt, og har ikke vært leiebrygget andre steder.

Eiker Ølfabrikk har fått ny brygger ifølge Drammens Tidende (paywall). Han heter Erik Hystad, og kommer fra Montana i USA, men navnet avslører norske aner. Han flytter til Mjøndalen med kone og barn, etter tidligere å ha brygget på Blackfoot River Brewing.

Sprikende salgstall i juni. Vi måtte vente litt ekstra lenge på juni-tallene, hvilket trolig skyldes sommerferiemodus på bryggeriene og treg innrapportering. Noen tall har kommet ut i pressen allerede før BROD offentliggjorde statistikken. Merk at det mangler fremdeles noen bryggerier som ikke har rapportert, hvorav minst ett burde kunne påvirke tallene noe. Salget av øl har økt med 0,99%, mens norskbrygget øl har økt med 0,80% og importert øl øker 1,79%. Dette er det beste juni-salget for de siste fire årene. Det høres jo bra ut, og det matcher inntrykket av at juni var en tørst måned. Derimot snakkes det mindre om småskalaprodusentene, som i rekord-juni-salget har hatt en nedgang på 15,7% i forhold til juni i fjor. AU! Det er flere bryggerier som somler med innrapporteringen av tall, men de fleste av dem er så små at det ikke merkes i statistikken. Imidlertid er det fremdeles ett av de store småbryggeriene som ikke har kommet i mål, og det vil nok merkes på tallene, men -15,7% kan vanskelig klare å krype over til et plusstall. Dermed ser vi den sjuende måneden på rad med reduksjon i småbryggerienes salgstall på det norske markedet. Det er nå helt klart at 2018 blir et annus horribilis for småbryggeriene. Det er året da salget snudde fra evig-økende til i beste fall bom-stopp. Juli-salget blir interessant, men mine forventninger er at det blir en fortsettelse av trenden fra mai og juni, gitt det gode været – med rekordsalg av øl samtidig som småprodusentenes paradoksalt synker i salgsvolum. De to interessante spørsmålene utover året er: a) vil småprodusentene komme sterkere tilbake med IPA, porter og stout når sommervarmen ebber ut; og b) hvordan blir juleølsalget der nordmenn de siste årene har vært litt ekstra eventyrlystne i sine ølvalg.

Alkoholfritt øl. Samtidig med at ølsalget øker, ser vi også at flere og flere bryggerier satser på alkoholfritt, eller i det minste alkoholsvakt, øl. Tidligere var alkoholfritt øl mest en slags «near-beer» for de som måtte kjøre, og smaken kunne man ikke være så kresen på. Nå ser vi at de jobber for å skape smaksrike øl som ikke inneholder alkohol. Det er noe man har jobbet med siden slutten av 1800-tallet, og jeg er sannelig ikke sikker på at man klarer å lage godt øl uten alkohol, men i grenselandet mellom øl, brus, rusbrus, juice, saft, sider og slikt er det sikkert mye godt og spennende. Det blir i hvert fall fokus på alkoholfritt fremover, og så får vi se hvor mange av disse produktene som overlever, og om fokuset på stilen blir en kortvarig fad eller et permanent skift.

Norbrew og Voss Fellesbryggeri. Sagaen om det som skulle bli et norsk bryggeriimperium ruller videre. Voss gikk konkurs for en stund siden, og nå begynner detaljene fra oppgjøret av boet å sive ut. Det meste er samlet i denne artikkelen i Dagbladet. Se også Helgelendingen, som tar utgangspunkt i Norbrew-grupperingen hadde planer om å bli store i Bodø, samt at de kan fortelle at alle de 52 millionene som ble investert gjennom Norbrew-systemet etter to år er borte. Det er noen faktafeil der, blant annet har de ikke fått med seg at overtakelsen av Haandbryggeriet aldri gikk gjennom, og de bruker 2016 som oppstartsår, selv om det var året for en intern omstrukturering. Det er nok flere som lurer på hvor alle pengene har tatt veien. Arne Hjeltnes er i Dagbladet titulert som investor, noe som underspiller den sentrale rollen han har hatt som styremedlem i både Voss FB og Norbrew, i markedsføringen, og ikke minst hans tallrike medieutspill på vegne av Voss og Norbrew. Han er sitert med en god kandidat til årets understatement: «Det har ikke gått så bra med den investeringen.» Investeringen hans er av Helgelendingen er verdsatt til 440.000 pr januar 2017. Det hadde vært interessant om journalistene også hadde gravd frem hvor mye han har mottatt i styrehonorarer og annen betaling disse to årene. Jeg sitter dessverre ikke på salgstall for Voss, men det hadde vært interessant å vite hvor mange kroner de har tapt pr solgte flaske … kanskje 10-20 kroner? Det virker som om de fleste mener Voss bryggeri var et effektivt bryggeri som produserte bra øl, men at det hele strandet brutalt på dvask og vankelmodig innsats rundt salg. I tillegg er det vanskelig å ikke mistenke at det må ha vært betydelig forbedringspotensiale i økonomistyringen.

Kampen om mask, er blitt en «dra(v)kamp» i flere land. I Sverige trengs det kontroller og desslike som koster SEK 30-40.000 for å kunne selge mask til bønder. I praksis er dette noe som bryggeriene gir bort mot at det hentes, men uten å ha gått igjennom en dyr byråkratisk mølle kan ikke bøndene motta det lovlig. Her hjemme husker vi at To Tårn ønsket å gi bort mask, men støtte på samme problemet. Det er litt sært at et biprodukt av matvareproduksjon ikke umiddelbart er lov å gi som dyrefôr, spesielt siden de samme dyrene fritt og uhemmet får lov å gafle i seg hva de måtte finne i skog og mark. Dog gikk To Tårn i samarbeid med et bakeri på Klætt, og laget Ølsprøtt – et slags knekkebrød-snacks laget på mask, som som har vist seg som en kjempesuksess. Forøvrig virker gebyrene konkurransevridende her. Alle vet at mask er et godt og ufarlig dyrefôr, men med et fast og saftig gebyr, blir dette enda ett område der man har valgt å gjøre det dyrt å være liten. Dermed blir det nok en fordel for de store bryggeriene, som har råd til å kjøpe seg en miljø-fjær i hatten ved å la biproduktet gå til dyrefôr.

Budsjettblemme hos E. C. Dahls. Regnskapet fra E. C. Dahls har kommet, og selv om salget går bra, så går de med et underskudd på 13,9 mill, ifølge Adresseavisa (paywall). Det er veldig mye når salgsinntektene er på 44,7 mill. Ifølge avisa skyldes underskuddet hovedsaklig at man har fakturert Ringnes for lite for øl som Ringnes har distribuert for E. C. Dahls. Heldigvis har eierne – Carlsberg (65%) og Brooklyn (35%) – investert ytterligere 13 mill i bryggeriet ifølge Adressa, slik at det går opp-i-opp. Vel … det høres temmelig utrolig ut at et så proft bryggeri skal ha bommet så mye på budsjetteringen. Og før noen mistenker dette for å være en fordekt subsidiering av en ny produktserie, kan jeg ile til og sitere adm.dir Norgård som forsikrer at det hele var en intern ting mellom Dahls og Ringnes, og at det ikke har påvirket prisen ut mot kundene.

Oosterrijsen-konkursen. Da jeg meldte om denne forrige gang, var det endel lesere som stusset, siden det på nettet nærmest virket som det var full-speed-ahead for bryggeriet. Nå har imidlertid Aust-Agder Blad en artikkel (paywall) som gir endel flere detaljer, og som forteller klart og tydelig at det det er oppbud i både bryggeriet og i holdingselskapet bak. Inntil videre er det fortsatt drift med salg fra varelager. Artikkelen nevner ingenting som den amerikanske grenen av Oosterrijsen, og jeg har tidligere forstått det som at denne ville videreføres. Det gir jo også liten mening med et Risør-øl uten noe aktivt fotfeste i Sørlandsbyen. Deres fyr i USA – Steven Rinker – ble intervjuet av Minnesota Beer Cast 15. juli, og der forteller han om bakgrunnen og oppstarten av Oosterrijsen. Jeg har kontaktet folkene bak, men det har vært vanskelig å få ut klare svar, trolig fordi mye er i det uvisse. Det ser ut som noen jobber med å starte opp bryggeriet igjen. Slik jeg forstår det har man tidligere i 2018 solgt unna det meste av materielle verdier, slik at det hovedsaklig er varemerke og varelager igjen. Om det blir ny drift blir muligens avklart i løpet av et par ukers tid.

Varemerkenytt. Henning Thoresen har via Norwegian Beer Company – tidligere Norway Jazz Brewery – søkt om varemerke på Loshavn. Det er et mindre sted utenfor Farsund. Det er sannelig ikke greit å si hva han tenker her. Videre har amerikanske Three Floyd Brewing søkt om varemerker på Zombie Dust, Alpha King og Gumballhead, formodentlig som en del av en generell sikring av varemerkerettighetene internasjonalt. Mer interessant er det at IPack i Luxembourg ønsker å registrere DBA, som er en generell forkortelse for «Double Barrel Ale». IPack har forøvrig registrert eller søkt om 313 ulike varemerker relatert til øl fra en rekke bryggeier – de er vel en agent som fikser slik for kundene, men endel av dette er knapt mer enn generisk clip-art av dyr eller fargekombinasjoner av to eller tre farger.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-07-07

Smånyheter uke 27/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 27/2018. Det er ferietid, men samtidig er øl godt stoff i agurktiden så det er lett for at temmelig trivielle nyheter blåses opp.

Varemerkenytt.

  1. «Gjefsjø» søkes om av Nils Christian Gjefsjø, som er fjellgården som han bor på i Snåsa. Han søker for kategoriene øl/mineralvann og alkoholholiske drikker. Gården har flere bein å stå på, blant annet sauer og turistvirksomhet. I første omgang satser de på akevitt som er produsert annetsteds, men håpet er å få et mindre bryggeri på gården ved en senere anledning.

  2. Hubertus Bryggeri søker om beskyttelse av «Besseggøl» og «Hafelløl» sammen med den grafiske representasjon av etikettene. Det er sannsynligvis fornuftig, for selv om det føles som en får veldig lite igjen for 5800,- så er det en investering som blokkerer at noen andre tar disse navnene.

  3. Kona Brewery søker om varemerket på ordet «Longboard». Det er ikke innlysende at de får det og spørsmålet er vel om ordet er innarbeidet i norsk språk.

  4. L/L Voss Fellesbryggeri er riktignok konkurs, men her forleden dukket det opp en søknad fra konkursboet om varemerkebeskyttelse på navnet og på navnet i relasjon til logoen. Jeg tolker det som at bobestyrer jobber aktivt med å selge bryggeriet videre til nye eiere, og at en slik varemerkebeskyttelse er ett av flere elementer i å pakke sammen bryggeriet (minus gjelda) til et attraktivt tilbud for nye eiere.

  5. Langøya Hovedgård søker om varemerket for «Slager», som er deres lager, laget i samarbeid med en lokal dobbelt norgesmester i brygging av lagerøl. De har et eget mikrobryggeri. De organiserer også holder forøvrig på med guidede ølreiser til England og Belgia og jobber med flere destinasjoner.

Små Vesen i Valdres har endret på aksjekapital og styresammensetning. Det er Frederik Magnus Steenbuch fra Oslo som er kommet inn som ny styreleder. Han har kjøpt seg opp med lik eierandel som de tre andre eierne. Steenbuch har styreerfaring fra en rekke selskaper. Daglig leder forteller at det ikke ligger an til noen endringer for bryggeriet utover dette.

Bryggeribygget i Bodø er til salgs, men det må påregnes mye oppussing. For halvannet år siden var det snakk om at Norbrew ville leie disse lokalene for å etablere bryggeri i Bodø, men nå er altså bygget lagt ut til salg med en prisantydning på 5,8 mill for et bruttoareal på 1441m2. For en sentrumsnær beliggenhet er dette en god pris, men så var det dette med å kjøpe et oppussingsobjekt som sannsynligvis har temmelig sterkt bygningsvern.

CO2-krisa er over-ish … eller kanskje ikke. De fleste har signalisert at det ikke er noen akutt krise, men det er vel ikke akkurat overskudd av CO2. Ennå har ingen andre bryggerier enn Aass stoppet bryggingen helt, og det var kun for en kortere periode. I en artikkel i Drammen Live24 på torsdag fortalte direktør Christian Aass at de «lever fra hånd-til-munn» med hensyn til CO2, og at det er en reell fare for at de må stenge ned på ny. Avlysningen av CO2-krisa som mange gikk bredt ut med i forrige uke eliminerte i det minste et mulig rush av hamstring, noe som ville skapt mange bølger, men ikke gitt oss noe mer CO2. Hos Hansa Borg i Sarpsborg fortalte Morten Brostrøm 4. juli til Sarpsborg Arbeiderblad at de bare hadde 6 tonn CO2 igjen, og bruker 2,2 tonn pr dag – men at de var lovet nye 12 tonn dagen etter. Senest idag kan Dagsavisen fortelle at Ringnes har måttet stoppe deler av produksjonen, mens Hansa Borg har måttet omprioritere for å holde produksjonen i gang. La oss ha i mente at dette er en sesongmessig sak, og at det uansett vil løse seg når produksjonen av CO2 kommer i gang igjen nå i sommer.

Berg Brygg og Børst er et DA som er i gang med søknadsprosessen om å få statlig tilvirkningsbevilling. Lite vites om dette bryggeriet, som holder til i Sponviken, helt ytterst i Iddefjorden, som skiller Norge og Sverige. Selskapet ble stiftet i mars 2018, og bak står Petter Helgestad-Vik og Snøhetta-arkitekten Erik Vitanza, og selskapet har det litt underlig formulerte formålet: «Å profittere på produksjon og salg av drikke, herunder alkoholholdig drikke.». Jeg sitter med følelsen av at det er et lite hobbybryggeri.

Svensk alkoholpolitikk er i støpeskjen. Hos det utmerkede svenske Beernews.se kan vi lese at det rører seg endel i Sverige. Det er blant annet ønsker om å begrense muligheten for å kjøpe alkohol over nettet. Men samtidig skjer det en bevegelse i retning av gårdsutsalg for øl og vin. Nylig ble det nedsatt en Alkoholkommisjon, men den ble nedlagt etter bare seks uker etter kraftig kritikk fra avholdsorganisasjoner. Nå er det igang en aksjon for å få den startet opp igjen.

Jæren Bryggeri, som er ett av Henning Thoresens bryggeriselskaper har fått varsel om manglende revisor, noe som rutinemessig fører til trussel om tvangsoppløsning. Thoresen har fellesferien på seg til å få tak i ny revisor – eller til å dokumentere at bryggeriet kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Siste leverte årsregnskap er for 2016 og viser et sovende selskap heleid av Thoresen. Han forteller at selskapet vil fravelge revisor – noe som er en standard prosedyre for mange små selskaper. Han lover også at det blir mer aktivitet i Jæren Bryggeri i 2019.

Norbrew er i hardt vær, som følge av en lang rekke artikler i Bergensavisen som fokuserer på både selskapet og sammenblandingen med pyramideprosjektet Lyoness som en del i ledelsen har deltatt i. Jeg har postet om koplingen mot Lyoness og økonomien. Kortversjon: koble sleske utelivsbaroner med idealistiske bryggerientusiaster … what could possibly go wrong? Imens venter vi på bobestyrers konklusjoner etter konkursen i Voss Fellesbryggeri.

Beavertown og Extravagaza 2018. Nå har i tillegg også Dugges, Verdant og Jester King, Modern Times, Evil Twin, DEYA og Buxton trukket seg fra festivalen som en protest mot Beavertowns salg av en minoritetsandel til Heineken. Omkring bare halvparten av de opprinnelig annonserte er nå tilbake. Det eneste bryggeriet fra Norge er Lervig. Beavertown har redusert prisen med £20 og tilbyr full refundering. Det som skulle være en hyggelig ølfest med noen av verdens beste og kuleste bryggerier er i ferd med å bli en marerittaktig omdømmekrig.

Wacken Brauerei i Schleswig-Holstein har ifølge Beernews.se tilbudt svenske Walhöll å få fortsette å bruke ølnavnene sine mot at de inngår en avtale med Wacken. Det svenske bryggeriet vil avslå, og heller jobbe sammen med danske Munkebo Bryggeri for å få varemerkene kjent ugyldige. Det virker som om tyskerne nå febrilsk leter etter en måte å beholde varemerkene på de norrøne gudene, uten samtidig å tirre opp hele ølverdenen og skape et PR-mareritt av en motreaksjon.

Kjetil Jikiun og Σολο starter nå brygging på Kreta. Frem til nå har han kontraktsbrygget Σολο-merket ved Arendals Bryggeri, men planen fremover er å brygge alt på Kreta i regi av sitt selskap Grapes and Gratification. Bryggeriet er i hus, trolig er det på et par tusen liter utfra bildene å dømme. I tillegg produserer han håndverks-gin og selvfølgelig orange-vin, som er er blitt kalt vinverdenens svar på IPA. Vinen er så vidt jeg vet såkalt naturvin, dvs at den ikke inneholder noen av de artige kjemikalene som vinbransjen bruker å stabilisere produktet. I tillegg gjærer de vinen på lokalt produserte amforaer av leire. Det tar ennå en stund før Kjetil kan slippe ølet sitt på det norske markedet, siden han har en non-compete-clausul med Hansa som gjelder frem til våren 2019. Det som vi til nå har sett av dette ølet i Norge, er formodentlig kjøpt opp i utlandet av importører som har reimportert det til Norge. Dessuten blir det interessant å se om Σολο kolliderer med varemerket Solo i Norge, siden de deler NICE-gruppen for øl og mineralvann.

Minstepriser i Wales Det walisiske parlamentet har vedtatt lov som tillater minstepriser på alkohol. Minsteprising er nå koblet mot det sær-britiske målet alkoholenheter. Dersom minsteprisen blir £0,50 pr alkoholenhet, vil det tvinge prisen opp på tre-fjerdedeler av øl og sider som selges, to-tredjedeler av spriten og litt under halvparten av vinen. Det interessante med dette er at det reduserer de stores mulighet for å priskrige mot det små.

Alkoholreklame i Buktafestivalen. Ifølge Helsedirektoratet har en reklamefilm for Buktafestivalen brutt regelverket for alkoholreklame, da de har vist bilder av plastbeger med Mack-logo og med øl i. Dermed har de brukt alkohol i reklame for festivalen, og det bryter med regelverket. Merk at det er festivalen som har overtrått regelverket her ved å bruke alkohol i reklameøyemed, ikke Mack som har reklamert for alkohol.

Optime Subsea i Telemark er i vinden for tiden med teknologi som trykk-pasteuriserer matvarer – eller rettere sagt steriliserer matvarer ved bruk av trykk fremfor temperatur. Vi snakker her om trykk som tilsvarer opptil 11000 meters havdyp, og de samarbeider tett med Arendals Bryggeri. Alle som har smakt endel øl fra norske mikrobryggerier vet at potensialet her er digert, ettersom det finnes en rekke lav-infiserte øl på markedet. Det er nok å nevne «diastaticus», som er et ord som gir mang en norsk mikrobrygger frysninger på ryggen. Per idag er bryggerienes muligheter stort sett begrenset til pasteurisering og filtrering, som begge påvirker smaken. Optime estimerer at holdbarheten i mat øker med 10-40 ganger ved bruk av sin teknologi, men vi må huske at det også er rene kjemiske prosesser som aldrer øl, så bryggeriene kan ikke automatisk tidoble holdbarheten med denne teknologien.

Nøgne Ø hadde et år med tilnærmet nullvekst i fjor, kan Grimstad Adressetidende melde. De kobler det til flere årsaker, både generelle som at det er blitt flere mikrobryggerier og hardere konkurranse, og til grunner mer knyttet mot Nøgne Ø. Her trekker de frem overgangen fra 50cl til 33cc og omleggingen av logo som elementer, sammen med kostnader til renovering av den gamle bygningen og at de ikke ble bestevenn hos REMA. Overskuddet før skatt var på 0,6 mill i 2017, mot 15 mill i 2015 og 7,1 mill i 2016. At overgangen til flasker med mindre volum slår hardt, har også andre bryggerier fått merke, for eksempel Ægir. Antallet solgte flasker/bokser går ikke tilsvarende opp, slik at totalt solgt volum kan falle betydelig. Dersom man ikke priser opp de mindre flaskene for å ta høyde for dette, kan man få en baksmell. Se også DN, som har en litt lengre analyse og intervjuer. Forøvrig nevnes det at Hansa Borg nå eier 64% av Nøgne Ø i stedet for 54% som tidligere, hvilket høres ut som om Kjetil Jikiun nå har solgt sine 9,99%. Se forøvrig nyheten om at han har kjøpt bryggeri på Kreta.

Austmann TapRoom åpner idag. Det er vel mange som bruker begrepet taproom om skjenkesteder, men Austmann har lagt vekt på å integrere det med selve bryggeriet på en måte som gjør at du skal føle at du nærmest sitter inne i bryggeriet. Utenom arbeidstid i bryggeriet vil taproom'et ekspandere med sitteplasser inn i selve området der bryggverket står.

Baran Bryggeri i Bergen er meldt oppløst som selskap, og Facebook-sidene deres er borte. E-post til bryggeriets kontaktadresse er ikke blitt besvart innen publiseringen av disse smånyhetene. Jeg skal ikke trekke forhastede konklusjoner om at de ligger ned bryggeridriften, men det er en nærliggende hypotese.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Buxton - lagt inn av Stian - 2018/7/7 12:23:12
Takk for en veldig god og informativ blogg! Mht Buxton og Extravagaza, det er vel Brixton Heineken kjøpte seg inn i, ikke Buxton?
oops ... - lagt inn av Anders Christensen - 2018/7/7 13:55:55
Ja, det har du rett i, jeg blingset. Skal rette opp

2018-07-03

Norbrew og Lyoness

Noen har kanskje merket at Lotteritilsynet nylig har landet på at Credit Lyoness – eller MyWorld som de har skiftet navn til – er et pyramidespill. Man skulle tro at det ikke har noe med øl og bryggerier å gjøre – men det er selvfølgelig en forbindelse der.

Heldigvis har vi fremdeles en oppegående presse i Norge. I Bergen har spesielt Bergensavisen tatt tak i denne saken – kanskje først og fremst fordi de har hatt fokus på Lyoness, som i stor grad er et Bergens- og Trondheimsfenomen i Norge. Men de har også fulgt med utelivsbaronene i byen, og all ære til Bergensavisen for det. Et lite skår i gleden er at informasjonen stort sett ligger bak paywall – jeg kan bare anbefale alle å besøke sitt lokale bibliotek for å lese disse avisene der.

Lyoness er et cash-back-system, som gir deg prosenter av alle kjøpene dine. Så langt er det vel ikke ulovlig. Det er heller ikke cash-back-systemet som Lotteritilsynet er kritisk til, men hvordan pengene fordeles mellom bakmennene. Denne virksomheten har lotteritilsynet nå stanset. Det virker som om det kommer relativt få penger inn i systemet fra varekjøp hos medlemsbedriftene, mens det meste kommer fra folk og bedrifter som vil være med å få sin del av kaka, og som betaler en heftig inngangsbillett for medlemskapet, og som kan bedre sin status ved å verve andre.

Her kan det forresten nevnes at cash-back muligens ikke er lov ved kjøp av alkohol i Norge. Det fungerer jo som en slags rabatt, og rabattering av alkohol er ikke lov. De fleste Lyoness-bedriftene i Norge selger ikke primært alkohol, men la oss ha dette i mente.

Hva har Norbrew og Lyoness felles? Egentlig fint lite, bortsett fra historikk og et overlapp i personer. Det er to helt sentrale personer i Norbrew pr idag: Steinar Knutsen og Geir Hjorth. De går igjen som styreleder og daglig leder i flere av selskapene, og de utgjør tilsammen 100% av styre og daglig leder i både Norbrew og i Voss Fellesbryggeri før de gikk konkurs. Her må vi introdusere tre andre personer: Terje Duesund, Per Jørgensen og Frode Horvik. Disse var trolig langt ivrigere Lyoness-folk enn de to som er igjen. Dette er delvis historien om Norbrew-selskapene, og det er delvis historien om et pyramideprosjekt – og hvordan disse to overlappet på en temmelig så trist måte.

Ifølge Bergensavisen 30 juni i år, hadde Duesund og Horvik status som president i Lyoness-systemet, mens Knutsen og Jørgensen var på et langt lavere nivå. Ifølge avisa var det disse fire som pushet Lyoness på Norbrew-selskapene, og de var det som stod bak den samrøren det ble mellom Norbrew og Lyoness.

Voss Fellesbryggeri ble startet våren 2015 med Horvik og Jørgensen i styret, opprinnelig under navnet Vossabrygg. Navneskiftet var muligens motivert av at de fikk lokaler i Voss Fellesbakeri. De ble bedriftsmedlem i Lyoness i 2016 ifølge regnskapet som ble levert til Brønnøysund. Fellesbryggeriet – som dengang hadde Frode Horvik som daglig leder – betalte 108.000 for bedriftsmedlemskapet, en investering som de i årsregnskapet skrev ned til null i samme ved slutten av samme år.

Hva var motivasjonen for at Voss Fellesbryggeri skulle kjøpe «skyprodukter» fra Lyoness-systemet? Den offisielle motivasjonen var at det skulle gi økt synlighet og mer salg. Den effekten har visst ikke materialisert seg, for selskapet er idag konkurs. Tanken var visstnok at dette skulle hjelpe på salget ved at Lyoness-brukere lettere skulle finne frem til bryggeriet. Dette argumentet er det vanskelig å akseptere. For det første er alkoholreklame forbudt, dernest er det jo ikke bryggeribedriften man primært trenger å finne frem til, men utsalgstedene.

Lyonessavtalen fikk derimot en klar negativ innvirkning på bryggeriet: man mistet en viktig avtale med Tine, ifølge Bergensavisen 21. mars. Det var Arne Hjeltnes – en mann med et stort kontaktnett og tidligere med en sentral rolle i Norbrew – som koblet bryggeriet med Tine i forbindelse med et samarbeid om sider. Det hele så bra ut, helt til Tine kick'et på medlemskapet i og samrøren med Lyoness. Denslags ser Tine ut til å ville holde seg langt unna – selv om medlemskapet måtte være aldri så inaktivt og sovende. Det ble da heller ikke noen avtale mellom Voss Fellesbryggeri og Tine, til stor frustrasjon for de ansatte. Tine har valgt å si minst mulig offentlig om dette.

Horvik forsvant ut som daglig leder i Voss Fellesbryggeri sommeren 2017. Tidligere dette året hadde det tydeligvis vært en oppvask internt i Norbrew. Finansdirektøren – Øystein Bugge Nergård – på et møte 27 april 2017 hadde varslet om problemer med ledelse og økonomi i samrøre med Lyoness. Det hadde falt ledelsen tungt for brystet, og Nergård fikk formell advarsel, samt han mistet tilgang til økonomidataene. Behandlingen ført til at han ble sykmeldt. Vi kjenner til denne prosessen fordi han senere det året ble oppsagt og gikk til rettsak for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Dermed endte dette som en skittentøyvask i retten, noe Bergensavisen rapporterte om Norbrew ble frikjent for at oppsigelsen var en represalie for varslingen internt, men de fikk kraftig kritikk for andre forhold rundt behandlingen av Nergård.

Etter Horvik sluttet, overtok bryggeren ved Fellesbryggeriet – Rune Midtun – som daglig leder sommeren 2017. Han sa opp etter vel et halvt år. I et intervju med Avisa Hordaland 19. mai oppsummerer han at han fikk grundig innsikt i økonomien først etter at han ble daglig leder. Han mente Norbrew brukte for mye penger, gjorde en for dårlig jobb som salgsledd og hadde for urealistiske strategier. Blant annet trekker han frem Lyoness-koblingen som noe han var svært skeptisk til.

Denne kritikken mot Norbrews salgsstrategi har jeg også hørt fra andre. Tanken rundt arbeidsdelingen var at Norbrew skulle stå for alt salg, mens bryggeriene bare skulle brygge. Proffe kjøpere av ølet fra Norbrew har frustrert fortalt om hvordan enkeltbryggeriene ikke fikk lov til å selge øl direkte til dem, mens Norbrew virket bare moderat interessert i å selge øl.

Avisa Hordaland forteller at det helt fra oppstarten skal ha vært «eit ynskje fra daglig leiar i Norbrew, Steinar Knutsen, at både Norbrew og dotterselskapa skulle vera parterbedrifter med Lyoness». Utfra de offentlige regnskapene var det bare Voss Fellesbryggeri som ble det.

Denne kritikken underbygges i en artikkel i Bergensavisen 30. juni. Der intervjues Dan Marius Nordhagen, som var daglig leder i Akershus og Oslo Bryggeri – bedre kjent som Siste Sang. Bryggeriet ble startet forsommeren 2014 under navnet Gastropubben Fornebu, av en gruppering fra Oslo som var helt separat fra den bergensgrupperingen som stod bak de andre underselskapene i Norbrew. Koblingen mot Lyoness ser ut til å ha vært sentrert i Bergen, men selv ikke Siste Sang slapp unna.

Bergensavisen forteller: «En av de mange ting han reagerte på var måten både han personlig og selskapet ble forsøkt vervet til Lyoness». Nordhagen forteller at han nektet å la bryggeriet bli med i Lyoness-systemet, og han er sitert: «Jeg ble tilbudt en rolle i Lyoness slik at jeg på et vis skulle tjene på dette personlig, men jeg var ikke interessert.» Deretter ble bryggeriet allikevel meldt inn – uten at han som daglig leder visste om det. Da han nektet å betale fakturaene som kom, var det noen andre som – uten hans vitende – betalte dem.

Nordhagen ble sint og sluttet på grunn av dette og en rekke andre saker. Han er nå forøvrig i gang med å starte puben Brewgata i Oslo – i Brugata. Jeg har ikke vært der, men ordspillet på navnet er i seg selv verd et besøk.

Også Northern & Co ble blandet inn i Lyoness, med kundeskyandeler på 55.767,- i 2016, kan Bergensavisen fortelle, også det 30 juni. Selskapet ble startet våren 2015 Horvik og Duesund i styret. Tone Irgens, daglig leder i Northern & Co fra starten og frem til hun slutet våren 2017, ønsket ikke å uttale seg til Bergensavisen. Begrunnelsen som angis er like sjokkerende som den er illevarslende: «Hun vil ikke å (sic) uttale seg om saken i frykt for represalier, får BA vite.»

Også Una Bryggeri og Kjøkken hadde en affinitet i retning Lyoness-systemet. Dette spise- og skjenkestedet gikk konkurs tidligere i år. Selskapet ble startet våren 2014, med Per Jørgensen og Steinar Knutsen i styret, opprinnelig under navnet Hardy Guttene, men skiftet navn allerede etter et noen få dager. Også Duesund var inne på eiersiden. Una var et hyppig brukt sted for Lyoness i Bergen i forbindelse med rekruttering og samlinger, skriver Bergensavisen 15. juli i fjor, etter at de gått undercover og latt seg bli forsøkt vervet til Lyoness. Man får nærmest inntrykk av at Una var enslags operasjonsbase for Lyoness. De skriver også at det før konkursen var planer om å innlemme Una i Norbrew-systemet.

Norbrew gjorde en omstrukturering sommeren 2016, som jeg har skrevet om før. Alt eierskap i enkeltbryggeriene ble omgjort til eierskap i morselskapet Norbrew, som så var ene-eier av datterselskapene. Dermed endte Norbrew med omkring 200 aksjonærer, de aller fleste temmelig små aksjeposter. Jeg tror konkursen i Fellesbryggeriet kan føres tilbake til denne prosessen, fordi bryggeriet i denne omrokeringen av verdier ser ut til å ha endt opp med stor gjeld til morselskapet.

De som var tettest på Lyoness er ute av Norbrew-styrene, men sitter såvidt jeg vet fremdeles med eierposter. Terje Duesund ble av Bergensavisen 5. juni omtalt i forbindelse med Lyoness. De skriver at han på et arrangement i Praha på O2 Arena (Europas neste største ishockeyarena) sommeren 2017 mottok nøklene til en Ferrari fra grunnleggeren av Lyoness – Hubert Freidl. Det høres ut som han må ha drevet med temmelig mye verving! Ifølge en artikkel i Bergensavisen 17. juni fortelles det at det er elleve «president» eller «vice-presidents» innen Lyoness i Norge. De mottok tilsammen 11,7 millioner i 2016 og 22 millioner frem til november 2017, ifølge BA.

Det må sies å være et sunnhetstegn at datterbryggeriene så klart tok avstand fra medlemskap i Lyoness. Koblingen har kostet selskapet mye støy, reelle penger, en viktig avtale og en pinlig offentlig skittentøyvask.

Vi kommer garantert til å høre mer om Lyoness i pressen, men neppe særlig mye i relasjon til Norbrew og Voss Fellesbryggeri. Slike nettverk er vervebasert. Det vil si at din egen stilling i nettverket er avhengig av hvor mange du har vervet, både direkte og indirekte. Dermed har aktørene i Lyoness hatt et insentiv til å verve, ikke minst innen egne personlig nettverk. Det høres ut som de har vervet datterbryggeriene, selv om disse neppe har hatt særlig nytte av det. Den største faren for Norbrew er at de økonomiske tvilsomhetene og samrøret knyttet til Lyoness blir stående som symbol for hvordan Norbrew er blitt drevet.

Steinar Knutsen har forsøkt å tone ned koblingene mot Lyoness, og han har fremhevet at de mest sentrale i Lyoness-systemet er ute av styrene, samt at bryggeriene ikke lengre samarbeider med Lyoness. Men det er uansett vanskelig å starte med blanke ark i en sak med så mye forhistorie.

Tanken med Norbrew var å lage eller slå sammen en rekke små og mellomstore bryggerier. De skulle alle konsentrere seg om å brygge, og så skulle morselskapet – Norbrew — stå for salg og distribusjon og markedsføring og slikt. Problemet er at øl i liten grad har solgt seg selv, selv mens mikrobryggeribølgen skylte inn over landet. Tvert imot, det er resultatet av hardt arbeid der man bygger image, viser seg frem, pleier båndene til de rette distributørene og produktreviewerne.

Norbrew ser ut til å ha tenkt at det viktigste er å få store avtaler. Man skal ikke kimse av å få en avtale med en av de store kjedene, men det hadde vært vel så viktig og reist rundt på alle ølfestivalene sammen med de mange kjendisene som Norbrew har vært flinke til å koble seg til. Det er ikke nok å plastre navn og bilde av kjendisene i avisene … det er på festivalene og på pubene det skjer. Du kan ikke drive ølsalg fra en mobiltelefon, du må drive det fra et tappetårn.

Hva skjer videre? Vel, Norbrew ser ut til å omstrukturere. De har solgt deler av virksomheten sin, som bryggeland-butikkene. De har ser ut til å ha fått inn investorer, som i Den Norske Krone. Voss Fellesbryggeri er gått konkurs. Satsningen i Bodø er det ingen som hører om lengre. Northern & Co er gjentatte ganger blitt koblet til en nært forestående avtale med investorer, men vi venter fremdeles.

Forrige gang Lyoness ble erklært for pyramidespill av Lotteritilsynet, så skiftet de navn og justerte på reglene. Jeg vil tro at de ikke kommer unna med den teknikken en gang til. Pyramidespill har to universelle egenskaper: a) de som er med fra starten (i praksis de som organiserer det) sitter igjen med masse penger; og b) de som kommer med sent taper penger. Det er vanskelig å tenke seg at dette ikke vil skje også med Lyoness. Utfra beskrivelsene i pressen er potensielle deltakere lovet opp til 10-12 gangers fortjeneste etter 2-3 år ved kjøp av «sky-produkter». Det fortelles om folk som har tatt opp kredittkortgjeld på 200.000 for å bli med. Det er lett å se for seg at dette ender i ulykke for mange.

Strengt tatt har Lyoness minimalt med brygging og øl å gjøre. Derfor er problemet her mest «guilt by association» – det at medlemskap i og assosiering med Lyoness gjenspeiler negativt på medlemsbedriftene. Dessuten er det ikke tillitsvekkende når man sitter igjen med et innrykk av at Norbrew har hatt en sentral ledelse som ser ut til å ha tenkt mer på Lyoness-verving enn på brygging av øl.

Voss Fellesbryggeri er konkurs, Bryggeland-butikkene er solgt, Northern & Co har skalert ned og leter etter kapital, Bodø-initiativet er glemt. Da er det bare Oslo og Akershus Bryggeri igjen, bedre kjent som Siste Sang. Vi får tro og håpe Norbrew har behandlet småbryggeriene bedre enn Lyoness-presidentene har behandlet småsparerne. Ellers kan «Siste Sang» få en profetisk dobbeltbetydning.

 

2018-06-14

Norbrew, Voss og konkursen

Onsdag kom meldingen om at Norbrew har meldt oppbud i datterselskapet Voss Fellesbryggeri, og konkursen synes uunngåelig, selv om det er tenkelig med videre drift av bryggeriet med nye eiere etter en refinansiering. For de som har fulgt med på regnskapstallene og nyhetene var ikke konkursen overraskende. Jeg hadde tenkt å se nærmere på Norbrew-selskapene når bare regnskapstallene for 2017 var kommet, men det er visst bare å starte her og nå.

Hvordan og hvorfor ble det slik? Det første hintet kommer i Bergensavisen, som forteller at bryggeriet hadde en gjeld på 46,2 mill mens eiendelene var på godt under 10 mill. Disse tallene er sikkert korrekte og oppdaterte, men det er langt mer ved dem enn bare noen siffer. Der refereres det også til at under rettsaken rundt oppsigelsen av økonomidirektøren kom det frem at Norbrew var satt under administrasjon av banken, så det må ha vært økonomisk krise i Norbrew en periode. For å sette det i perspektiv: Avisen Nordland hadde artikler 5. og 6. mars i år, der de hadde kommet frem til at som konsern hadde Norbrew-systemet en samlet gjeld på 90-100 mill.

Om vi skal fortelle historien om Voss Fellesbryggeri, så må vi også fortelle historien om morselskapet Norbrew. Norbrew hadde ambisjoner om å bli store. Folkene bak hadde riktignok mer erfaringer fra utelivsbransjen enn fra bryggeribransjen, men har øyensynlig ikke hemmet visjonene. De fikk inn investorer, visstnok rundt 200, hvorav flere var kjendiser. De samlet seg rundt et dusin selskaper, og på papiret var det store verdier.

Norbrew kastet seg på bølgen av håndverksøl og hjemmebrygging. De kjøpte hjemmebryggbutikker – «Bryggeland»-kjeden. Butikken i Drammen gikk konkurs 8. august i fjor etter lønnskrav fra en ansatt. Ifølge Drammens Tidende meldte bobestyreren for konkursen etter én måned at han ikke hadde fått tak i daglig leder (som trolig hadde flyttet til Thailand) og slet med å få regnskapstallene for det halvannet siste året. Bryggeland-butikken i Sarpsborg gikk konkurs en måned etter Drammensbutikken. Butikkene i Oslo og Strømmen er solgt til Fermentarium som har en eier som også eier 50% av Vitale Norge AS, som står bak vinogvar.no. Vinogbar.no var en av de eldste nettbutikkene for hjemmebryggutstyr, men også bar-utstyr, og vinlegging og såkalt «hobbyutstyr» (les: hjemmebrenning) i tillegg til et spekter av moro-artikler. Resten av Bryggeland skal visstnok kjøre videre, men som ren nettbutikk med lager på Ås.

På bryggerisiden skaffet de seg tre bryggerier: Voss Fellesbryggeri, Northern & Co på Fedje, og Siste Sang. Northern & Co ble nedlagt som bryggeri, men skulle fortsette som whisky-destilleri. Det har vært stille rundt hvordan det går med whisky på Fedje, men i Bergensavisen 13. juni uttaler Hjorth at de er i sluttforhandlinger med investorer om realisering. Vel, jeg skal tro på det når sluttforhandlingene er sluttført og investorene har investert.

Det tredje bryggeriet er Siste Sang i Oslo, som hadde en langtrukket oppstart. Selskapet bak heter egentlig Oslo og Akershus Bryggeri. Jeg hører stadig rykter om det er solgt, men jeg har ikke klart å finne noe offisielt om det, og til onsdagens Bergensavisen uttaler Geir Hjorth at Norbrew fremdeles eier 100% av aksjene der.

Videre hadde de planer på gang i Bodø, der man skulle lage et industribryggeri som skulle brygge rundt 1,5 mill liter pils pr år. Dette skulle være en slags gjenreisning av Bodø Aktiebryggeri eller Nordlandsbryggeriet, som ble kjøpt av E. C. Dahls og senere endte inn i Ringnes. I Bodø hadde Norbrew i tillegg planlagt et lite mikrobryggeri, realisert med bryggeriutstyret fra Fedje. Til alt overmål skulle i hvert fall ett av disse bryggeriene ligge i de gamle lokalene til Nordlandsbryggeriet. Disse prosjektene skal være lagt på is inntil videre.

Et annet Norbrew-bryggeri der det har skjedd lite er Den Norske Krone, som riktignok i det siste har fått inn nye folk i styret. Det vites ikke om eierskap er endret samtidig med det, men det er nærliggende tanke når nye folk kommer inn i tidligere sovende selskap.

Dessuten finnes det et selskap Fjellsider AS, som ser ut som det ikke er noe særlig aktivitet. Det samme gjelder et selskap kalt Norbrew Sweden AB i Vårgårda, 3-4 mil nordøst for Göteborg.

Det siste bryggeriet var Haandbryggeriet, der Norbrew kjøpte 60% av aksjene, fra Jens Maudal og Rune Eriksen. Imidlertid hadde de gjenværende aksjonærene forkjøpsrett, og en lang rekke støttespillere stilte opp som investorer, slik at oppkjøpet fra Norbrew ble blokkert. Da dette utspilte seg sommeren 2016 var Norbrew fulle av løfter og lovord, men i ettertid er nok folkene ved Haandbryggeriet glade for at de benyttet forkjøpsretten.

Men i dette innlegget skal vi se mer spesifikt på Voss Fellesbryggeri. Dagens Voss Fellesbryggeri har nemlig vært gjennom en fusjon med Voss Fellesbryggeri … og det var ikke noen skrivefeil. I den forbindelse har man gjort noen sprelske operasjoner.

Voss Fellesbryggeri (orgnr 915 111 785) ble opprettet under navnet «Vossabrygg» i midten av mars 2015, med Frode Horvik og Per Jørgensen i styret, og med førstnevnte som daglig leder. Aksjekapital var 100.000. Den 11. juni 2015 ble navnet endret til «L/L Voss Fellesbryggeri AS». Kapitalen ble 9. desember 2015 utvidet til 170'. Samtidig forsvant Frode Horvik ut av styret, mens Jan-Erik Eikeland, Arne Hjeltnes og Steinar Knutsen kom inn. I årsregnskapet for 2015 er det listet en rekke små, lokale aksjonærer, mens de største aksjepostene var fire på nesten femten prosent hver, eid av investeringsselskapene til Steinar Knutsen, Per Jørgensen, Frode Horvik og Arne Hjeltnes.

Det anonymt navngitte selskapet «Norbrew 1» (orgnr 917 229 864) ble 26. mai 2016 opprettet med aksjekapital på 30' og Geir Hjorth alene i styret. Så 29. juni blir det besluttet å fusjonere Voss Fellesbryggeri med Norbrew 1, og Arne Hjeltnes og Jan-Erik Eikeland trer inn i styret til det overtakende selskapet Norbrew 1. Fusjonen gjennomføres 18. august, og samtidig endres forretningsadresse fra Oslo til Voss og daglig leder til Frode Horvik slik som det hadde vært for Fellesbryggeriet, og så 30. august skifter Norbrew 1 navn til Voss Fellesbryggeri.

Vi kan undre oss over en slik operasjon der man – sålangt jeg kan se – fusjonerer Fellesbryggeriet inn i et «tomt» selskap, når det ser ut til å være samme eier på begge sider i fusjonen. Såvidt jeg forstår er det en opersjon som flytter eierskapene i Fellesbryggeriet opp og inn i Norbrew, samtidig som Fellesbryggeriet blir et heleid datterselskap. Tilsvarende operasjoner ble gjort for Northern & Co (fusjonert med Norbrew 2) og for Siste Sang/Oslo og Akershus Bryggeri (fusjonert med Norbrew 3). I note 1 til årsregnskapet for Norbrew står det: «Selskapet har i 2016 vært en del av en trekant-/konsernfusjon. Dette da de tre heleide datterselskapene L/L Voss Fellesbryggeri AS, Oslo & Akershus Bryggeri AS og Northern & Co AS innfusjonerte selskapene med samme navn. De overdragne selskapene fikk vederlagsaksjer i Norbrew AS for totalt kr 39.300.000.» Regnskapet for Fellesbryggeriet skriver samme år i note 1: «Fusjonen er gjennomført etter oppkjøpsmetoden, som en vederlagsfusjon/trekantfusjon med oppgjør i aksjer i morselskapet Norbrew AS. Bytteforholdet er slik at 1 aksje i overdragende selskap gir rett til 20.332 aksjer i Norbrew AS. Vederlaget ble fastsatt til kr 13.300.000.»

Imidlertid, i forbindelse med oppkjøp kan det hende at det betales langt mer for et selskap enn det regnskapsmessig finnes verdier i det. Et kron-eksempel er et IT-selskap som bare eier noen PC'er og kanskje litt møbler, men som allikevel kan være verdifullt pga nøkkelkompetanse, kundemasse, markedsforståelse og så videre. Dersom noen kjøper et slikt selskap for langt mer enn regnskapsverdien, så finnes det mekanismer for å balansere regnskapsverdi og markedsverdi.

For å få regnestykket til å gå opp, har jeg forstått det som at man kan benytte regnskapsposten «goodwill». Dersom selskap X kjøpes for 1 mill men har verdier for halvparten av det, kan man føre opp en halv million i «Goodwill» på regnskapet. Tross alt, selskapet har vært solgt på det åpne markedet, og det er jo en verdisetting. Slik goodwill skal avskrives over et visst antall år.

Men hva skjer dersom et morselskap fusjonerer et datterselskap som de eier eller i det minste kontrollerer med et annet, tomt, nyopprettet selskap som de også eier? De kan fremdeles bruke posten goodwill, dersom pris og regnskapsverdi divergerer. Her går såvidt jeg forstår pengene og eierskap i ring. Goodwill-kontoen gir en forventet merverdi til selskapet og det en høyere regnskapsverdi, men trolig skaper det også intern konserngjeld. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår alt det regnskapstekniske her.

Northern var ved inngangen til 2016 50% eid av Steinar Knutsen og Per Jørgensen, med en rekke småaksjonærer som tilsammen eide den andre halvdelen av selskapet. Oslo & Akershus Bryggeri var ved inngangen til 2016 i stor grad eid av Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth.

Min første tanke var dette blåste opp Fellesbryggeriets papirverdi, og at det umulig kunne være tillatt. Men det er visst tillatt. I praksis risikerer man bare at det blir mer skatt av slikt. For eventuelle senere investorer vil en gjennomlesing av regnskapene raskt avsløre at goodwill-verdiene i et slikt tilfelle ikke er satt av en reell markedsverdi, men i praksis satt av eierne i en restrukturering.

En annen effekt er at goodwill skal avskrives over et visst antall år, for eksempel 3-5 år. Avskrivninger er kostnader som i resultatregnskapet spres utover flere år. Dermed vil avskrivningene spise av inntektene i regnskapet til bryggeriet i disse årene. Når Fellesbryggeriet har hatt så store kostnader, så er det ikke nødvendigvis slik at lønn og varekost er mye større enn salgsinntektene. For på toppen av lønn og varekost kommer alle avskrivningene.

Det siste regnskapet for Fellesbryggeriet som er tilgjengelig er for 2016. Det viser salgsinntekter på 3,33 mill, og lønn og varekostnad på 3,8 mill. Det er ikke veldig stor forskjell. Men i tillegg kommer «annen driftskostnad» på 3,85 mill, avskrivninger på 1,42 mill og renter og nedskrivninger på 787'. I dette regnskapet (note 11) finner vi at Fellesbryggeriet endte med 11,5 mill i Goodwill, og at det skulle avskrives over fem år, hvilket burde bety en kostnad på avskrivning på 2,3 mill i året i resultatregnskapet.

Ved utgangen av 2016 hadde Fellesbryggeriet bokført 10,2 mill i inventar og utstyr, mens de hadde bokført 11,7 mill i Goodwill og 5,25 mill i utsatt skattefordel – tilsammen midler for over 27 mill.

Note 16 i årsregnskapet for Fellesbryggeriet gir oss mer innsikt i hvordan store beløp har blitt skyflet rundt internt i Norbrew-systemet og har endt i morselskapet: «I forbindelse med fusjonen oppsto det en fusjonsgjeld til morselskapet Norbrew AS på kr. 20.577.208. Renten er fastsatt til 3% årlig. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til kr 230.014. Selskapet har også en langsiktig gjeld til Norbrew AS på kr 3.950.000. Dette renteberegnes med 3% hvert år. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til å være 28.700.»

Også posten «utsatt skattefordel» har sine særegenheter. Detaljene er tricky for meg som ikke er regnskapskyndig, men skattefordeler man ikke har kunnet trekke fra, kan saltes ned til et senere år da man har skatt å trekke det av på. Slik jeg forstår det, akkumuleres denne posten dersom du driver med underskudd, og så kan du slippe skatt når du senere går med overskudd. Posten er dermed praktisk talt verdiløs før man går med overskudd og har skatt å skrive den av mot ... rent bortsett fra at et selskap med en stor slik post kan fusjoneres med et selskap med masse overskudd og skatt og potensiale til å ta ut skattefordelen.

Om Norbrew virkelig har skaffet seg en samlet gjeld på 90-100 mill, hvordan har de klart det uten at aksjonærer og bank har satt ned foten? Og hvor har det blitt av så mange penger over en treårsperiode? Litt har gått til utstyr, men det avskrives ikke så fort. Litt har gått til tap på bryggingen, men ikke så mye. Endel har gått til lønn. I rettsaken rundt den oppsagte økonomidirektøren kom det frem i Bergensavisen 17. april at Steinar Knutsen hadde redusert lønna fra 140.000 til «bare» 112.000 … og her snakker vi om månedslønn. Det er muligens med sosiale avgifter, men gir vel uansett en millionlønn.

I mange andre bryggerier er det tradisjon for at eiere står på med innsats, og tar ut moderat med lønn, om de i det hele tatt tar ut noe lønn. I Norbrew ser man ut til å ha siktet på stjernene og kjørt på med rikelig med lønn og konsulentoppdrag til nøkkelpersoner. Jeg har forståelse for om mange av småaksjonærene i ettertid sitter med en uggen følelse av at pengene kontinuerlig har sildret bort og vekk på en måte som er uforenelig med at Norbrew noensinne ville blitt et overskuddsforetakende. Det koker ned til det gamle utsagnet om tæring og næring.

Det er farlig å spå, men jeg tror jeg er på trygg grunn om jeg spår at vi kommer til å høre mer om Norbrew og underselskapene og økonomien deres i ukene og månedene fremover.

Tags: , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Tunfisk - 2018/6/16 23:22:07
Godt skrevet! Og enda bedre at noen følger med! Blir spennende å se neste kapittel ;)

2018-06-02

Smånyheter uke 22/2018

Det er tydelig at agurktiden nærmer seg og klikkåte sommerjobberne er i ferd med å overta i avisredaksjonene. Sånn sett er det høysesong for ølnyheter – som dessverre alltid har vært oppfattet som lett og ledig smånotis-stoff som det ikke er så fa'li med korrektheten av.

Tingnes Spiseri ser ut til å være i gang med å avvikle tilvirkningsbevillingen sin. Slike bevillinger er ikke gratis, selv etter at man har brukt masse tårer, blod og svette (og 12.000,-) på å få dem. Alkoholavgiften (eller omsetningsgebyret) har nemlig en minstesats på 5000 pr år som må betales enten man har brygget eller ei. Bryggerier som er sikre på at de ikke skal brygge mer, kan derfor få kvittet seg med bevillingen sin og slippe denne årlige utgiften.

Sukkeravgiften fortsetter å dominere nyhetsbildet for ølbryggeriene. Det er delvis fordi Bryggeriforeningen kjemper med nebb og klør mot det, siden de også er foreningen for brusprodusentene, som har fått salget sitt sterkt rammet av sukkeravgiften. Dels er det også all harryhandelen over svenskegrensa som trolig drar med seg import av øl – selv om det er litt vanskeligere å finne eksakte tall for dette. Tatt i betraktning av at regjeringen ikke ser ut til å ville endre kurs, ser jeg for meg at støyen rundt dette vedvarer ut dette året. Trolig er handlingsrommet for endringer først fra nyttår.

Fredrikstad sommerøl ble allerede utsolgt i mai, kan NRK Østfold melde. Dette til tross for at Hansa Borg Bryggerier økte produksjonen fra 20.000 liter i fjor til 30.000 i år – noe som hørtes lite ut for et regionalt pilsnermerke. I det gode mai-været ryktes det at ølsalget har gått strykende, men det er vel fremdeles et par uker før vi har salgstallene. Dog har Hansa ymtet frempå en 20% økning, Aass om 10% og Ringnes opp mot 5-10%. Det store spørsmålet er om småskalabryggerienes salg blir med på oppturen eller om det er storbryggeriene som rykker fra, og vi får en skuffende salgsmåned for småbryggeriene for sjette måned på rad.

KrF lover kamp! Dette gjelder selvfølgelig de volumbetingede reduserte avgiftene for alkohol. Egentlig er vel dette ingen nyhet, for KrF lover alltid kamp rundt alt som har med alkohol å gjøre. Og dersom er det én ting KrF hater mer enn alkohol, så er det ansvarlig produksjon og nytelse av alkohol. De kunne ha lovet kamp mot flatfylla og billigølet. Men nei … de lover kamp mot små, lokale bryggerier med så småskala produksjon at de alltid vil ligge høyt prismessig. Slike bryggerier og øl er tuftet på kvalitet og ansvar og oppfattes som seriøse, lokale aktører. Derfor er avgiftsletter til dem kort og godt langt «farligere» for KrF enn Tuborg-fylla, tequila-shotting og polsk smuglerøl.

Dansk øl-is. Det meldes at i Danmark har Thisted Bryghus og Premier Is slått seg sammen for å lage en øl-is. Begge er regionale bedrifter med base i Thisted, på nordvestsiden av Limfjorden. Norske aviser skriver at de to håper dette skal bli sommerens slager. Det er selvfølgelig et utslag av tykk påsmøring og agurktidaktig dårlig graving fra avisenes side. Et raskt google-søk fører oss til den lokale Thisted:posten som skriver at Thisted og Premier Is lanserer den nå som en spesialbatch for smaksprøver på ølfestivalen, men at den ikke kommer i vanlig salg før på høsten. Thisted Brygghus har forøvrig fått prisen «Årets Danske Bryggeri» fra danske Ølentusiaster de tre foregående årene. Bryggeriet overlevde den utbredte bryggeridøden mye takket være den legendariske direktør og brygger Peter «Klemme» Klemensen som jobbet der fra 1981 til 2009. Han er en fyr som er verd et dusin blogginnlegg alene.

Nye varemerkesøknader. Henning Thoresen har søkt om «FOGO», «Conquistador» og «Walk in the Park» gjennom sitt selskap Norwegian Beer Company. Dette selskapet ble startet et par uker før jul under navnet Norway Jazz Brewery, men skiftet navnet for en god måned siden. Videre søker Thoresen om «Hemingway» fra enkeltmannsforetaket sitt. Det er litt usikkert hva «fogo» er. Det kan dels være en brasiliansk mattradisjon med grillspyd. Dels kan det være en referanse til ølet Fogo Island som er noe så spesielt som en myrra-røkt gose med «partridgeberry» – som er en lokal nord-amerikansk bærtype som vi muligens ikke har noe godt norsk ord for. Eller alternativt er det bare en måte å holde nysgjerrigheten vår ved like. Ellers har Sindre Joheim søkt om «Skåtøl». Selskapet Active Brands har søkt om varemerket «Kari Traa», formodentlig på vegne av henne. Det er søkt i kategoriene for øl/bruks/etc og for alkoholiske drikkevarer annet enn øl. Dessuten er det søkt om klasse 35, som omfatter markedføring av varemerket. Tidligere har det vært Norbrew og deres bryggeri Voss Fellesbryggeri som har vært nærmest til å markedsført Kari Traa i relasjon til ølet «Utan ein Traa».

Ex-ordfører Herman Friele i Bergen har skapt bølger ved å påstå at «Hansa smaker som vann». Dette høyst upatriotiske utsagnet bør kanskje tolkes i lys av at han er aksjonær i 7 Fjell med en post på rundt 25%. Man kan forresten ikke annet enn å beundre den verbale benføringen til Friele når han ifølge Ukeavisen Ledelse følger opp med «... men vann er jo sunt og godt». (Korrigert 3. juni 2018. Friele kom inn i bryggeriet rundt årsskiftet 2013/14 med en andel på 20%, som senere har økt noe.)

Behind Bars Brewery i Båtsfjord har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette ser ut som et hjemmebryggeri som er i ferd med å «go commericial» – eller kanskje rettere sagt mikser hobby og kommers. Websidene ser i hvert fall ikke kommersielle ut, men temmelig hobbyfokuserte, helt ned til logoen, som i en kommersiell kontekst ville vært et overtramp mot Brooklyn.

Brewgata ser ut til å starte opp i de gamle lokale til Two Dogs, tidligere Bulldog i Brugata 5. I hvert fall har tidligere daglig leder i Norbrew-brewpuben Siste Sang bryggeri (der selskapet egentlig heter Oslo og Akershus Bryggeri) startet et konkurrerende konsept 6-7 kvartaler lengre vest langs samme gate. Dan Marius Nordhagen er blitt styreleder for selskapet Brewgata (i Brugata, get it?) i enda en personflukt fra Norbrew-familien. Han fratrådte ifølge Brønnøysundregistrene for snart tre uker siden, og det er ennå ikke meldt inn ny daglig leder. Det vites ikke om de tenker å lage mikrobryggeri ut av Brewgata, men utfra Facebook-sidene deres virker det ikke slik.

Telemark Bryggeri på Notodden har startet søknadsprosessen for å få tilvirkningsbevilling. Selskapet har kjøpt opp konkursboet etter Telemark Mikrobryggeri i Porsgrund. Bak står tre investorer: Petter Øygarden, Stian Rustad og Hans Arne Flåto. Bryggeriet har tidligere hett både Union og Trio, og var en stund eid av Mack. De siste par årene har det vært eid av en konstellasjon som var knyttet til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og de har brygget flasketappinger for dem i Skien. Akkurat dette var litt ironisk, da Trondhjem Mikrobryggeri ble nest-bestevenn for Trøndelag hos Rema med telemarksølet, samtidig som Austmann og To Tårn ble utvist. Om ikke annet, så viser konkursen at det er ikke noen garantert dans på roser å være preferert av matvarekjedene. Bryggeriet brant inne med 100.000 flasker julebrus, som de nå tenker å gi bort til fremtidige fans.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-05-27

Smånyheter uke 21/2018

Det er relativt stille for tiden. Salget synker for småskalabryggeriene, men ingen er helt sikre på hvorfor. Ting ser ut til å aksellerere i retning nedover i Norbrew-systemet.

Norwegian Wood-festivalen er avlyst for 2018. Rettighetene til festivalen ble ifjor høst kjøpt opp av Henning Thoresen, som er tidligere kjent som gründer i Sagene Bryggeri. Thoresen har fremdeles mange bryggeriinitiativer på gang, hvorav ett er bryggeri-labelen Norway Jazz Brewery. Et parti øl ble leiebrygget for ham på denne labelen, og dersom festivalen hadde blitt avholdt, ville trolig dette Jazz-ølet vært ypperlig posisjonert som festivaløl.

Norbrew fortsetter å implodere i slow-motion. Dette temaet fortjener en dybdeanalyse ved en annen anledning, men her og nå får vi ta med nyhetene i tiden. Brygger Rune Midtun ved Voss Fellesbryggeri har sagt opp (paywall). Han har også vært daglig leder siden ifjor sommer, og har ganske så tydelig sagt ifra at han er misfornøyd med ledelsen, som han mener ikke har gjort jobben rundt salg og distribusjon. I tillegg har også Midtun sitt eget nomade-bryggeri Slumpelukko, og det er mulig vi vil se mer til ham der. Et av problemene har ifølge artikkelen i Hordaland vært at daglig leder i Norbrew ville at både morselskapet og datter-bryggeriene skulle være bedriftsparter med Lyoness, som Lotteritilsynet har konkludert med er et «ulovlig pyramidelignende omsetningssystem etter lotteriloven § 16 andre ledd». Dette gjorde visstnok at man mistet en viktig avtale med Tine. Arne Hjeltnes – som skapte mye blest om bryggeriet utad – er nå ute av styret i Norbrew. Forleden fikk Norbrew kraftig kritikk i en dom (paywall), rundt at finansdirektøren fikk advarsel og mistet tilgang til data- og økonomisystemene etter å ha luftet bekymringer om «dårlig lederskap, økonomisk sammenblanding og uheldige koblinger til Lyoness-systemet.» Også daglig leder i Oslo og Akershus Bryggeri har fratrått. Visstnok skal økonomien i Norbrew-systemet være skrantende.

Salgstallene for april. April har vært en knall måned for ølsalg med 8,0% stigning ifht april 2017, og det balanserer ut det dårlige mars-salget. Men salget av småskalabryggerienes øl fortsetter å falle på en meget bekymringsverdig måte, med -9,2% ifht april 2017. Petter Nome i BROD bekrefter at overgang til 33cl fra 50cl er en viktig del av forklaringen. Det er kanskje den gode nyheten i dette, fordi det betyr at folk kjøper like mange enheter (og helst litt flere), selv om ølvolumet synker i liter. Det burde imidlertid bare rammet enkeltbryggerier, og skulle ha flyttet volum mellom ulike småskalabryggeriene, så det må være noe mer på gang også. Jeg vil tippe at det er importølet og de store bryggerienes line-up av spesialøl som begynner å spise økende markedsandeler på spesialøl.

Rena Bryggeri fremdeles på flyttefot. Ifølge Østlendingen er fremdeles planen å flytte fra Åmot til enten Kongsvinger eller Elverum, selv om de vil beholde navnet. Det har avstedkommet endel kritikk i lokalpressen. Tidligere var det visst mest uenighet om hvem som skulle finansiere hvor mye av kostnadene til nye lokaler, mens det nå argumenteres med at det er lettere å få bryggere til å bosette seg i Elverum og Kongsvinger, siden Rena blir så usentralt. Rena Bryggeri er eid av Rosenlund AS, og de har trolig god innsikt i nytten ved å bo sentralt, siden de selv har valgt å lede bryggeriet fra en staselig villa i Drammensveien.

Carlsberg innrømmer miljøsvineri ved bryggeriet Gorkha i Nepal, det det er sluppet ut forurensninger i Narayani-elven, ifølge Dansk Radio. Lokalbefolkningen har anklaget bryggeriet – som er heleid av Carlsberg og har 70% av ølmarkedet i Nepal – for å holdt på med dette i flere år. Carlsberg benektet lenge at forurensningen kom fra dem, men de har ved nærmere ettersyn funnet at de faktisk var en kilde til forurensningen. Det er snakk om avrenning fra mask som var lagret slik at det rant ut i elven. Og jeg som trodde Carlsberg hadde 100% brewhouse-effektivitet…

Øl på avløpsvann. I Sverige kommer det nå en øl som er brygget på gjenvunnet avløpsvann. Det er Nya Carnegiebryggeriet, IVL Svenska miljöinstitutet og Carlsberg Sverige som sammen har tenkt ut dette for å vise effektiviteten i det lokale vannverkets renseanlegg. Ølet er en lys og klar pilsner, naturligvis – dette her hadde garantert ikke vært like overbevisende med en fyldig, svart og uklar imperial porter med litt brett.

Casual Beer Company i Lier har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er vel en videreføring av Hegg Ølkompani, som var tilknyttet Svensefjøset.

Varemerkenyheter. Thoresen har søkt om «Nordic light» og «Northern lights». Odd Birger Sneen søker og «Narvikbrygg», «Narvikøl» og «Narvikvann» – han er fra før bedre kjent som vinimportør, og har blant annet fått laget et par viner med navn og motiv fra Narvik. Rune Sæthre søker om «Fannremsøl», hvilket ser ut som et hjemmebrygg – men kanskje det er ambisjoner om kommersialisering?

Kinn Bryggeri og sild. Man har funnet enda et bruksområde for mask – som tilsetning til sild, ifølge Firdaposten (paywall). Masken skal visstnok gi en svak sødme som passer temmelig perfekt til silda.

Hammerhead Brewing får anlegg for bokstapping og en avtale med en av de større kjedene. Odin Lein Strand er bryggmester, med bakgrunn fra Studentersamfundet i Trondheim og podkasten Overgjæret.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-01-07

Smånyheter uke 1/2018

Her kommer årets første runde med smånyheter rundt øl og bryggerier og slikt. Jeg mistenker at det blir et enda mer spennende og turbulent år enn 2017. Mens 2015 var idé-året og 2016 var det store oppstartsåret, så ble 2017 mer et trå-vannet-år, og jeg mistenker at 2018 blir et konsolideringsår der det mye ser annerledes ut ved årets utgang enn nå i starten.

Monkey Brew har fått import- og engros-bevilling gjeldende fra 4. jan. Når de tidligere har importert øl, har de gått via andre, men fremover kan de ta inn øl selv. Blant annet har de tidligere tatt inn blodfersk amerikansk-brygget IPA fra små, ukjente men knallgode bryggerier på fra øl-mekka'et i Oregon, og de kunne derved selge den ferskere enn det aller meste av amerikansk IPA selges i Norge. Dette ble ved minst én anledning gjort i samarbeid med Sean Moen Casey, som har gode kontakter i de rette miljøene over-there. Vil de gjenta fokuset på blodfersk US IPA?

Sagene Bryggeri har til synelatende omstrukturert litt og ryddet i eierstrukturen. De har etablert et holdingselskap, og det er ikke fullt så uproblematisk som det høres ut til. Siden Holdingselskpet har majoriteten på rundt 56% av aksjene, er dette teknisk sett en overdragelse av eierskapet – selv om det er de samme personene som til syvende og sist eier bryggeriet. Dermed må de ut og skaffe seg ny tilvirkningsbevilling – oops. Strengt tatt er dette rutinemessig og uproblematisk, men man trenger å få plass papirarbeidet innen de tre månedene som den «nye» eieren kunne drive på den «gamle» eierens bevilling. Det høres overkommelig ut, men er ikke veldig mye mer enn tiden og veien. Greia med holdingselskapet er å samle flest mulig av store og små aksjonærer der, og totalt ble det ca 50 ulike entiteter. Etter dette har Sagene tillegg til holdingselskapet igjen Rema-selskapet Norske Bryggerier med ca 43% eierandel og fem småaksjonærer med tilsammen under 1%.

Kolonihagen Bryggeri skifter styreleder, fra Lars Kristian Lindberg til Amund Fjørtoft. Lindberg er generelt gitt æren (eller skylda) for Æ-prosjektet og bestevennstrategien til Rema. Avgangen hans ble annonsert for bittelitt over tre måneder siden, og Rema hevdet dengang at den ikke hadde noe med utfallet og den manglende omdømmesuksessen til bestevennstrategien. Inn som ny styreleder i bryggeriet kommer Fjørtoft, som blant annet også er styreleder i Norske Bryggerier – Remas paraply for små, lokale bryggerier. Kolonihagen – som tidligere hadde en sterk identitet med plasseringen på Grünerløkka – brygger idag hos Færder, og synes å ha reprofilert seg med tyngre vekt på øko-merkevaren.

Sleeping Village Brewing har byttet daglig leder. Dette er et Grimstad-bryggeri med folk fra Nøgne Ø, nærmere bestemt Ingebjørg Nybø, som har frontet bryggerier på mange festivaler, og Stephen Andrews, som tidligere frontet arbeidet med fatlagring, og som nå har flyttet til USA, der fokuset trolig blir mer farmhouse ale i Ny-England-statene. Det er vel også grunnen til at Ingebjørg tar over som daglig leder etter ham. Sleeping Village har samarbeidet med St. Hallvards i Oslo om bryggingen, og har nylig kommet ut med det tredje ølet sitt – under navnet «Bright Green Mountain Covered With Snakes». (Og omtrent samtidig registrerte Henning Thoresen varemerket «Green Mountain» for øl). Ølene vi ser fra dem er underlig nok ikke typiske fatlagringsøl, men langt mer hops-forward. Tanken var opprinnelig å leie seg inn på andre bryggerier under egen tilvirkningsbevilling, men to bevillingshavere på ett bryggverk blir veldig mye papirarbeid og byråkrati, så teknisk sett er de et bevillingsløst gjøkebryggeri.

Norbrew bruker også nyttårshelga til å justere på styret. Der går Jørn-Gunnar Jacobsen ut av styret for å bli adm.dir i Norwegian Fish Company i Mehavn. Han ble såvidt vites hentet inn til Norbrew i våres/sommer, formodentlig gjennom Hjeltnes' kontakter i fiskematindustrien, der han blant annet hadde vært leder for Findus. Allerede da han ble hentet inn til Norbrews styre, var det klart at han skulle tilbake til fiskebransjen. Øl med fisk brukt under bryggingen får vi dog ikke fra Norbrew – da må du til Graff.

Una Bryggeri & kjøkken er konkurs. Dette var en brewpub i Bergen sentrum, med både mat og med øl fra en rekke bryggerier, blant annet sitt eget husbryggeri. Strengt tatt var vel ikke husbryggeriet så sentral i driften, så dette er vel mer en utestedskonkurs enn det er en bryggerikonkurs. Sjansene er vel også gode for at noen starter opp igjen på samme sted, men jeg aner ikke om det blir med eller uten husbryggeriet. Daglig leder for inntil et par uker siden var Steinar Knutsen, som også er daglig leder i Norbrew.

Kormt Brygghus i Skudeneshavn på Karmøy har fått kommunal bevilling for servering – mot KrFs to stemmer. Dette er ikke det samme som Skudenes mikrobryggeri, selv om du trolig får deres øl også på dette stedet. Ser du på facebooksidene deres, er det mer bakervarer og brygging av kaffe enn av øl som presenteres, men det er kanskje bare fordi sidene er Helsedirektorat-kompatible? I Karmøynytt presenteres det et mikrobryggerikonsept. Navnet «Kormt» er det norrøne navnet for Karmøy, og føyer seg dermed pent inn i en rekke med norske bryggerinavn som griper etter norrøne navneformer.

Den Norske Krone – eller Norbrew – får internasjonalt skryt for designet sitt, i hvert fall fra en australier som blogger om merkevaredesign. Ølet er visstnok brygget hos Arendals Bryggeri, ifølge Untappd, og bak selskapet Den Norske Krone står forresten før nevnte Steinar Knutsen fra Una Bryggeri & Kjøkken, som daglig leder. Forøvrig er det egentlig fascinerende å se hvordan motene bølger frem og tilbake. Nå skal mikrobryggerier gjerne ha glorete design med sterke farger, mye grafiske detaljer, litt håndtegnet stil og fancy fonter. Tradisjonelt var det de tradisjonelle bryggeriene som brukte grafisk overloading av etikettenes design, mens bryggerier som Nøgne Ø og Haandbryggeriet kom inn med stilrenhet i design. Med stor fare for å overgeneralisere, virker det nå som industribryggeriene sikter på designmessig stilrenhet, mens mange mikrobryggerier går bananas i fonter og farger og grafisk bling.

Villtotningen var et bryggeri startet i 2014 som aldri har kommet så langt som til å brygge, og som hadde minimalt med aktivitet i 2017. Rundt nyttår ble såvel daglig leder som hele styret byttet ut, hvilket sannsynligvis skyldes at selskapet er solgt. Det er uvisst om selskapet fremdeles vil ha ambisjoner om å startet bryggeri, men det kan virke som om flere av de nye personene er hjemmebryggere.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-12

2016-regnskapene, del 7

Hjelp, nå regner det inn med 2016-regnskaper – no pun intended. Derfor får det bli med relativt korte analyser og karakteristikker av de enkelte bryggerienes tall, med mindre det er noen av dem som viser noe spesielt interessant.

Fjordfolk Mikrobryggeri i Sandefjord med Tom Harald Jacobsen som majoritetsaksjonær ble registrert høsten 2015 og kom først igang med brygging i 2016. De har hatt en salgsinntekt på 1,2 mill, men høyere utgifter, så de i 2016 gikk med underskudd på 444' i driftsresultat. Imidlertid har de kostnader på 261' i lønn, hvilket er mer enn de fleste, så sammenlignet med andre bryggerier står det bedre til med dem enn regnskapet egentlig viser. Videre driver Fjordfolk også med ølutsalg og servering, og i de offentlige regnskapene er det vanskelig å skille de enkelte delene fra hverandre. Bryggeriet er fullfinansiert gjennom egenkapital, men har brukt den opp og vel så det, og selskapet har 688' under posten kortsiktig gjeld, som ser ut til å være rentefrie lån fra aksjonærene.

Fjellbryggeriet finnes i to utgaver. Da det opprinnelige Fjellbryggeriet ble solgt, var det bare virksomheten som ble solgt, mens eierne satt igjen med selve firmaet, som er et DA. Det andre er et AS i Tuddal, eid av tolv personer med andeler fra 3%-30%, og som overtok bryggeriet høsten 2015. AS-et har salgsinntekter på 945', mens driftskostnadene er 1,5 mill. Men driftsunderskuddet på 523' er ikke så mye større enn personalkostnadene på 446', så igjen ser vi at småskala ølbrygging går økonomisk rundt dersom vi ser bort fra lønn. De har et relativt stort varelager på 328' og gjeld til finansinstiusjoner på over en million, noe som riktignok inkluderer et billån.

Hansa Borg Bryggerier har salgsinntekter på 2,6 milliarder, noe som omfatter alkoholavgiftene, så det er «bare» 1,1 milliard om vi ser bort fra dem. Det er interessant å se at alkoholavgiften ser ut til å utgjøre 57% av salgsinntektene – for mange småbryggerier utgjør de bare 25%. Selv med driftskostnader på 1,0 milliard gir det et driftsoverskudd på 126 mill, som åpner for 65 mill utbetalt i utbytte, som er like stort som utbyttet i 2015. Gjeldsposter og slikt er små, selskapets størrelse tatt i betraktning. Lønn summerer seg til 307 mill. Det er tall som må se temmelig surrealistiske ut for småbryggeriene. Hansa Borg er en pengemaskin.

Klokk & Co ble startet i 2016, opprinnelig under navnet Nordic Brewing. For 2016 hadde de en salgsinntekt på 336' og et driftsresultat på 40' Selskapet har få anleggsverdier, og ser mest ut til selge øl brygget hos andre – hovedsakelig hos Arendals Bryggeri – med en relativt moderat gevinst.

Norbrew ble startet i fjor og har vært gjenstand for endel diskusjon. De er morselskap for blant annet Northern & Co, Voss Fellesbryggeri, og Oslo og Akershus Bryggeri. Norbrew brygger ikke selv, men de har definert seg som produsent av øl i Brønnøysund og er morselskap i et konsern som hovedsaklig driver med brygging. De har inntekter på 51', hvilket ikke er sjokkerende siden de jo ikke har egne ølmerker å selge. Lønnsutgiftene er på 2,7 mill (inkludert sosiale utgifter), for gjennomsnittlig 3 årsverk. Men siden regnskapsåret bare har dekket ca 3/4 av kalenderåret, så tolker jeg det som om gjennomsnittlig lønnsnivå i selskapet er på rundt en million i året. Utover lønn er det øvrige driftskostnader på 4,6 mill. Det er ikke så lett å gjette hva dette er, men det omfatter nok 560' i honorar til styreleder/daglig leder, samt 500' i konsulenttjenester fra finansdirektørens selskap, og ytterligere 500' i konsulenttjenester fra daglig leders/styreleders selskap. Totalt er driftsunderskuddet på 7,2 mill. Selskapets midler er hovedsakelig lån til og investeringer i datterselskapene, totalt på ca 64 mill. Egenkapital er på 63,6 mill, hvilket betyr at det er gjort en god del investeringer. Hvem står bak? Det er seks aksjonærer som eier mer enn 5%, og de omfatter flere av de som opprinnelig sto bak Norbrew. Aksjonærer under 5% eierandel er ikke listet, men det er 187 stykker av dem, med en samlet eierandel på rundt 55% – så la meg tippe at den typiske eierandelen ligger på rundt 200' til 300'. Norbrew brenner endel penger, og bryggeriene de eier ser ut til å brenne ytterligere penger. Forsåvidt ser de ut til å vasse i investeringsmidler, så de har rikelig med tid til å spinne igang bryggeriene sine, selv med dagens burn-rate. Utfordringene er at høy burn-rate ikke er er noen vinnende strategi på sikt, så på ett eller annet tidspunkt må de starte å tjene penger – og det i et marked der får andre har funnet riktig formel for overskudd, selv om mange optimalisert bort lønnskostnader.

Olden Bryggeri fikk dette navnet tidligere i år, men het Olden Brygg og Hobby i regnskapsperioden. Regnskapet for 2016 viser en salgsinntekt på 133', men det er trolig fordi brygging først kom i gang helt på tampen av året. Driftsresultatet er et underskudd på 122', men alt dette er små tall og dekker bare en liten del av kalenderåret, så det er vanskelig gå konkludere med noe. Det er investert ca 300' i bryggeriutstyr som har en batchstørrelse på 600 liter og initielt har man planlagt en bryggetakt på inntil én gang i uka.

Oslo Brewing Company ble startet sommeren 2015 under navnet Oslo Craft Brewing. I løpet av 2016 øket de aksjekapitalen fra 1,9 mill til 2,6 mill (og i sommer videre til 2,9 mill). Ølene brygges hovedsakelig hos Arendals Bryggeri. For 2016 var det salgsinntekter for 1,3 mill og driftskostnader på 1,8 mill, hvorav 1,1 mill er varekostnad og og 593' er 'annen driftskostnad'. Tatt i betraktning at dette er brygget hos et annet bryggeri, er det trolig lite å spare på effektivisering. Men siden det er første driftsår med inntekter, bør vi nok vente til neste år før vi vurderer lønnsomheten, men vi har også sett fra andre bryggerier at det ikke er så veldig mye overskudd å hente på å selge øl som andre har brygget for en – med mindre man klarer å skape et buzz rundt ølet, slik at det blir skikkelig sug i markedet, med tilhørende spillerom for prising.

Båtbryggeriet er egentlig et gammelt bryggeri, men dagens selskap med det navnet ble stiftet høsten 2014, selv om det var først i 2016 at man kom skikkelig igang med brygging og salg. Med salgsinntekt på 2,2 mill er kostnadene marginalt mindre, noe som gir et ørlite positivt driftsresultat, uten at det er tatt ut signifikant med lønn. Selskapet har varige driftsmidler verdsatt til 3,6 mill og langsiktig lån til kredittinstitusjon på 3,1 mill. Dermed fordrer rentekostnader og avskrivninger et produksjonsvolum som helst ikke er mindre enn fjorårets.

Mykle Mikrobryggeri ble formelt startet 2013 annetsteds og under annet navn, men ble senhøstes 2015 solgt som ferdig startet selskap til familien Lund-Mikkelson i Kvinnherad, med formål å skulle brygge øl. Bryggingen ser ut til å ha startet sensommeren 2016, så 2016-regnskapet dekker oppstartsåret. Salgsinntekter på 233' og driftskostnader på 328' gir et svakt underskudd i drifta. Imidlertid er 2016 det reelle oppstartsåret, og det har kun vært bryggeridrift i siste halvår. Derfor er det for tidlig å si noe definitivt om økonomien.

Nøisom ble startet 2013. De økte salgsinntekten fra 9,9 mill i 2015 til 13,0 mill i 2016, hvilket er kjempebra. Kostnadene steg også, så driftsresultatet i samme periode sank fra 466' til 100'. Imidlertid betaler Nøisom ut lønn, hele 3,4 mill i 2016, hvilket er temmelig uvanlig. Bryggeutstyret ser ut til i stor grad å være nedskrevet og nedbetalt. Datterselskapet Fredrikstad Mikrobryggeri driver med kursvirksomhet, servering og salg – og går med et lite overskudd. Forresten finnes det også et datterselskap Nøisom AB, som muligens kan vitne om ambisjoner i Sverige. Nøisom er et godt eksempel på at det er mulig å komme over bryggeristart-kneika, og de burde ligge godt posisjonert til også å kunne ta ut overskudd i årene fremover, selv om heller ikke de har rom for særlig mange hvileskjær.

Senja Handbryggeri ble startet sensommeren 2014 av Rune Ludviksen og Bjørn Stangnes, og de har mer enn doblet salgsinntekten fra 392' i 2015 til 944' i fjor – hvorav 338' er lønnskostnad. Det har resultert i et forsiktig overskudd. Det er i liten grad regnskapsført verdi på bryggeutstyret, men det er muligens holdt utenfor, eller at det er mye basert på å tilpasse et rimelig, brukt anlegg. Det brygges på et relativt lite britisk anlegg på 400 liter hvilket betyr at det nok er arbeidsintensivt. Nettopp derfor er det imponerende at de klarer å skalere produksjonen oppover – og samtidig sitte med et overskudd, selv etter at det er tatt ut lønn tilsvarende en tredjedel av salgsinntekten.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.