Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-07-08

Smånyheter uke 27/2019

Det flommer inn med bryggeriregnskaper, og jeg hopper over endel av de som er minst kjent eller som ikke oppdaget, så for jeg heller omme tilbake til dem i sommer. Det som er interessant med disse bryggeriregnskapene er hvordan noen står støtt, mens andre er mer et sorgens kapittel. Vanligvis opplever vi jo bare ølet og etiketten, men det er i regnskapene bak vi virkelig ser de store forskjellene mellom bryggeriene.

Jeremy Metzger slutter på Trysil. Jeremy har tidligere jobbet ved Talas, men flyttet i vinter til Trysil bryggeri og har gjort store ting der. Nå vil ha imidlertid hjem til Hawaii for å starte sitt eget bryggeri der, kan Bjørn-Frode Løvlund i Østlendingen melde.

Mikkelhaug Gård på Levanger har fått statlig tilvirkningsbevilling, gjennom enkeltmannsforetaket til Ivar Andreas Skjetnemark som har fått dette, slik som vi 17. mars meldte at de hadde søkt om. Mikkelhaug Gård har allerede tillatelse til tilvirkning gjennom kommunal utvidet skjenkebevilling. Dette gjelder vel heller sider og fruktvin enn øl.

Bråjuft har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet i Vestre Slidre i Valdres hadde ved utgangen av 2018 ikke kommet i gang med produksjon, til tross for at selskapet ble stiftet senhøstes 2014. Imidlertid har anleggsmidler – dvs bryggeriutstyr – i løpet av 2018 økt fra 0 til 200 tusen. Dog, allerede ved oppstarten høsten 2014 ble de avbildet i Avisa Valdres med blant annet melketanker som de hadde kjøpt fra Tine. En av de fire bak forteller at bryggeriet drives på dugnad, at de har kommet langt, men at det kanskje har ett års arbeid igjen før det er øl på markedet.

Crave Cave Brewery – eller Averøy Håndbryggeri som selskapet bak heter – har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble stiftet tidligere i år. Til bloggen forteller Robert Giske – som er eneeier – at han håper å få ut det første ølet over sommeren, først med butikkstyrke. Han forteller om navnet at han ble inspirert av Lynni Treekrems tekst i «Veit et sted», der strofen «fint å ha sæ ei ega brygge» handler om å ha et eget sted. Bryggeriet blir hans hule – eller brygge for å referere til sangen. Det er vel et av de kuleste bryggerinavnene på lenge.

Brewdog passerer Carlsberg, på lista over de 25 mest kjente ølmerker på verdensbasis. Budweiser troner fremdeles på topp, på de to øverste plassene. Men på nittende plass finner vi Brewdog som eneste «mikrobryggeri», mens Carlsberg er skjøvet ned til sisteplassen som nr 20. Vel har Brewdog irritert mange, men noe rett må de da har gjort markedsføringsmessig.

Nøisom Bryggeri i finalen til Matskattstipendet 2019, som er et knippe stipend på tilsammen 500.000 som Meny deler ut til en av sine lokal-mat-leverandører, ifølge en pressemelding. Der står det blant annet om Nøisom: «Spenstige innovasjoner og fremtidsplaner, kombinert med en meget positiv omsetningsøkning, gjør Nøisom Bryggeri til en finalekandidat.» Men kan Nøisom vinne uten at det blir ulovlig reklame for Meny å fortelle om det? Da Klokk & Co var med i finalen i fjor, var det med den alkoholfrie FRIPA. Årets vinner offentliggjøres 6. september.

Spissøl og Slager ble avslått. Tidligere i år søkte selskapet Brulandselva om å få varemerkebeskyttet «spissøl». Det er nå endelig avslått av Patentstyret, siden man ikke kan få varemerkebeskyttet noe som er en ren beskrivelse av produktet. Patentstyret skriver: «Spissøl er betegnelsen på en øltype med lav alkoholprosent. Dere kan ikke få enerett til å bruke teksten spissøl for de aktuelle varene og tjenestene.» Det var en ypperlig avgjørelse, som jeg ikke var overbevist om ville gå den veien, siden spissøl ikke lenger er så aktivt ord i norsk. Dog står det vel i gamle ordlister, og det er mulig at dette har reddet dem. Men hva om noen søkte på NEIPA eller et annet ord som neppe har kommet i ordlistene ennå, og som det ansatte på patentkontoret ikke oppfatter som et navn på en øltype? Heller ikke «Slager» ble godkjent, fordi det må tolkes som noe som er populært, og derfor ikke oppfattes som et kjennetegn for en enkelt leverandør.

Feddie Destillery har levert regnskapet. Selskapet har 53 tusen i inntekter og 663 tusen i kostnader, men dette er misvisende tall, da det ikke har vært så mye drift i 2018. Selskapet har ferdigvarer for 103 tusen, og siden whisky må lagres litt, så blir det en stund til de får særlig mye inntekter – med mindre de destillerer sprit som ikke trenger lagring. Utstyret er verdsatt til 4 mill, som eksakt matcher gjeld til finansinstitusjoner. En pussig sak ved dette regnskapet er det står at daglig leder har avtale om lønn i ett år etter fratreden. Jeg vet ikke hvor relevant det er, men det opptrer i en veldig rar kontekst, så det er mulig at det bare er en standardformulering. Som vi husker var Feddie destilleridelen av gamle Northern & Co, som nylig gikk konkurs.

Horten Bryggeri har levert regnskap. De har nesten halvert salgsinntekt fra 1,01 mill til 542 tusen – mens de hadde toppåret sitt i 2016 med 1,22 mill i salgsinntekt. De klarer ikke å redusere varekostnad tilsvarende mye, men har klart å skru kraftig ned på posten andre kostnader, så driftsunderskuddet ender på 49 tusen, mot et driftsunderskudd på 295 i fjor. Det er gjort endel for bedre økonomien. Utestående fordringer er kraftig redusert, sammen med kortvarig gjeld – men dykker man ned i tallene, så var det visst mest konserngjeld som gikk i ring innad i systemet. Dessuten har de fusjonert med Vestfold Ølkompani og Horten Bryggeriutsalg. Dermed har tre av de fire øl-bedriftene som inngår i dette konsernet blitt foldet inn i ett selskap. Det resterende er Tønsberg Ølutsalg. Bortsett fra selve bryggeriet omfatter dette Gulating-utsalgene i Tønsberg, Sandefjord og Horten. Av de tre utsalgene er det kun Sandefjord som fremdeles listes på Gulatings hjemmesider. Kortsiktig gjeld til finansinstitusjoner (er det kassakreditt?) er økt fra 262 tusen til 449 tusen, som nærmer seg den fallende salgsinntekten for 2018 i størrelsesorden. Selskapet er temmelig gammelt, men har ikke gått med driftsoverskudd siden 2014. Forøvrig kom også Tønsberg Ølutsalgs regnskap denne uka. De går med 270 tusen i driftsunderskudd. I tillegg hadde de nedskrivninger av finansielle eiendeler på 200 tusen – som må være anskaffet og tapt i løpet av 2018, siden dette ikke var med på 2017-regnskapet. Tilsammen gav det et årsresultat på 483 i underskudd, mens balansesum ved utgangen av 2018 var på 199 tusen. Regnskapet forteller i note 8 med at det er usikkerhet knyttet til videre drift, og at virksomheten ble avsluttet 1. april.

Bådin har levert regnskap. Der øker salgsinntekt fra 6,62 mill til 7.92, og det er pent i et år der de fleste har opplevd stagnasjon eller fallende marginer og utfordringer i volum. Ser man lengre tilbake var salgsinntekt i 2016 4,71 mill og i 2015 2,80 mill, så vi snakker om jevn og langsiktig vekst. Enda mer imponerende er det at kostnadene holdes under kontroll, slik at driftsoverskuddet øker fra 429 tusen til 634 tusen. I 2018 har bryggeriet tydeligvis investert i driftsmidler med 1,66 mill, og har hovedsaklig gjort dette via et banklån, som har økt fra 681 tusen til 2,08 mill. Regnskapet gir et imponerende bilde av kontroll og stabilitet, spesielt tatt i betraktning det vanskelige markedet.

Molo Brew har levert regnskap, og dobler salgsinntekt fra 9,17 mill til 18,4 mill, mens driftsresultatet går fra et underskudd på 3,66 mill til et overskudd på 503 tusen. Det er jo riktig så lekkert, men vi må huske at dette er en brewpub, og da blir det vanskelig å skille ut hva som er bryggeridelen og hva som er serveringsdelen. Det er i hvert fall lett å peke på at dette går så det kviner, og det stemmer med en teori jeg lenge har hatt, at den beste formelen for å tjene masse på bryggeri, er å ta hele næringskjeden ved å servere ølet i en bryggeripub. Det er fremdeles ingen dans på roser, men da har du kontroll og ansvar fra A til Å.

Nøgne skifter styreleder, som frem til i fjor sommer var det Midtgaard, som også var daglig leder i Hansa Borg. Nå er det Lars Nikolai Giil, som overtok etter Midtgaard som daglig leder i Hansa Borg. Dermed går de tilbake til ordningen med at daglig leder i Hansa er styreleder i Nøgne Ø, og det viser vel at de har et aktivt fokus på bryggeriet. At de gjør disse endringene idet regnskapet kommer viser vel at det er en strukturert og planlagt prosess, så det er neppe noe dramatikk rundt dette, tross det dårlige regnskapet til bryggeriet.

Eidsvoll Brygghus har levert regnskapet for 2018, og er samme dato også meldt oppløst. Regnskapet viser at man aldri kom i gang med å brygge. Bryggeriet ble stiftet mai 2014.

Bryggeri514 er registret. Det høres ut som et litt mystisk navn. På eiersiden er Basecamp Stryn og Raftevold Hotell med henholdsvis 20% og 10%, mens resten av eierskapet er delt på to personer i et lokalt datafirma. De ønsker ikke å si så mye ennå, men lover at noe skjer i løpet av høsten.

Brewery International avvist. Det er litt overraskende, men Brewery International AS ikke fikk registrert navnet sitt med logo. Det ble tolket som for generisk, og egentlig er det jo ikke veldig forskjell fra formen der et større stedsnavn kobles med «bryggeri», og som det ikke gis varemerkebeskyttelse på. Patentstyret skriver: «Næringsdrivende må fritt kunne bruke teksten BREWERY INTERNATIONAL AS i markedsføringen av sine varer og tjenester uten å krenke noens varemerkerettigheter.» Akkurat det skulle man tro ikke denne importøren og distributøren kunne leve med, men de har latt være å krangle på avgjørelsen, og søknaden er endelig henlagt.

7 Fjell leverer regnskapet. Bryggeriet ser ut til å ha møtt stagnasjonen i markedet. De rapporterer salgsinntekt med avgifter, men om vi ser på tallene korrigert for det, gikk de fra 18,3 mill til 18,0 mill i salgsinntekt. Ser vi på avgiftene, så gikk de fra 6,27 mill til 6,19 mill, og siden avgiftene øker litt hvert år, så betyr nok det en liten volumnedgang. På utgiftssiden har de hatt god kontroll over de fleste delpostene og holdt dem på samme nivå, bortsett fra varekostnad som har økt fra 4,34 mill til 5,62 mill. Det synes mye gitt at salgstallene indikerer en liten reduksjon i salgsvolumet. Det gjør også at driftsresultatet snur fra et overskudd på 855 tusen i 2017 til et underskudd på 1,27 i 2018. Egentlig virker det som om 7 Fjell har nådd et platå, for i 2016 var salgsinntekt 14,8 mill med 6,39 mill i avgifter og i 2015 salgsinntekt 11,4 mill med 5,23 mill i avgifter. Jeg tolker det slik at det ikke har økt så mye i volum, men at de har økt endel i inntekter, men uten at de har klart å hindre at kostnadene har økt like mye. Driftsresultatene de fire siste årene vingler endel, men går i null over tid. De fleste tallene holder seg sånn omtrent der de var i fjor. Det er liten tendens til at lageret med ferdigvarer øker over de siste årene, men det vanskelig å si om det er konjunkturene som gjør at varene blir liggende lengre, eller om det er fordi de brygger dyrere varer som trenger mer modning. Det er muligens det siste om vi skal dømme utfra mixen på salgsinntekt og avgifter. Til e24.no forteller daglig leder Jens Eikeset at det er Polet som har skylda for de dårlige tidene, idet de har måtte underpriset et par øl får å vinne anbud. Mellom linjene kan det virke som han mener det er et strukturelt problem med måten Polet nå håndterer anbud på. Dette er egentlig nye toner, for til nå har bransjen nærmest unisont priset Polet.

Humbrygg åpner brewpub på Hønefoss snart, melder Ringerikes Blad. Vi har tidligere skrevet om de to som åpner egen bryggeripub. Siden sist er de blitt tre, ettersom de er blitt supplert med en som kjenner utelivsbransjen. Tidligere har de fått brygget hos Disco, men nå har de fått iorden folkefinansiering på 120 tusen. Planene er et bryggverk på 500 liter og tankkapasitet på ca 4000 liter (ikke 45.000 liter som tidligere meldt, jeg ble forvirret av tankkapasitet og estimert årsproduksjon).

Haandbryggeriet leverer regnskap. De fikk ørlite lavere inntekter og litt økte kostnader, slik at driftresultatet går fra 2,04 mill ned til 1,38 mill. Det er godt gjort, spesielt siden man sikkert har måttet bruke mye tid og ressurser til planlegging av den flyttingen som har foregått nå på våren 2019. Siden de blir «tvangsflyttet» ifm at det skal bygges sykehus der de er nå, så får de utgiftene til flytting dekket, men man får jo ikke dekket at man er for opptatt til å tenke på nye produkter og eksperimentere og slikt. I 2016 og 2015 var driftsresultatet på -1,92 og -1,25, og bryggeriet slet endel i forbindelse med forsøket på oppkjøp fra Norbrew. Dersom det hadde gått i orden, er det vel ingen grunn til ikke å tro at de ville blitt dratt med i konkursdragsuget som har slukt det meste som Norbrew har vært borti. Pr idag er Haandbryggeriet delvis eid av en rekke andre bryggerier, 7 Fjell, Amundsen har 10,1% hver, mens Austmann eier 2,0%. Videre er det en rekke andre firma som bidro i den store dugnaden for å redde Haandbryggeriet fra overtakelse. Også dette bryggeriet har nådd et slags platå, for de har lagt på dette nivået de siste 4-6 årene.

Årets Ølguide har kommet i butikkene. Det er i hvert fall et godt termometer på hvilken vei trendene for sommerøl ser ut til å gå. Og de fortsetter å gå i retning av pilsner og annet lyst øl som blonde, wit, gose og IPA. Det går også mot enda mer iøynefallende etiketter og tildels mot mer eller mindre nakne damer. Og jeg fristes til å sitere Joe fra Dogfishhead utsagn om hva som er viktigst at innholde i flaska eller etiketten utenpå.

Nedstrand Bryggeri er i gang kan Haugesunds Avis melde 29. juni. Utfra facebooksidene var den store dagen på 6. juni. Inntil videre er ølet tilgjengelig på lokale butikker og serveringssteder, men de søker om bevilling for selv å kunne selge, men det står ikke om det menes servering eller bryggeriutsalg.

Varemerket for Hamar Bryggeri fortsetter som en liten såpeopera. Utgangspunktet var at Hamar Bryggeris Venner søkte om den gamle logoen. Så har enkeltmannsforetaket Georg Vatnøy Hamar Bryggeri klaget. Det er samme person som hadde Hamar Bryggeri ut til salg på finn.no for 1.8 mill, til tross for at det kun var et tomt firma, et .no-domene og et varemerke som ikke dekket øl. Patentstyret avgjorde i juni at venneforeningen kan få dette varemerket for klasse 16, som omfatter trykt materiell, film og 'stationaries', og for klasse 41 som er undervisning, underholdning, sport og kultur. Derimot får de ikke for klasse 32, som omfatter øl. Og så var vi egentlig like langt, selv om klagefristen ikke er utgått.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-06-30

Smånyheter uke 26/2019

Ukens store nyheter er konkursen i Northern, samt en strøm med varierende bryggeriregnskaper, et par varemerker, samt at Inderøy gårdsbryggeri nå også er gårdsmalteri og skal bruke tradisjonshumle i noen ølene sine.

Northern & Co er konkurs, ble det meldt her forleden. Dermed er det siste bryggeriet i Norbrew-systemet også konkurs. Bryggeriet ble opprinnelig holdt utenfor konkursen, ettersom det ble solgt ut i forkant – men gjennom en eller annen prosess endte det tilbake under Steinar Knutsens kontroll, en sentral mann i Norbrew. Imidlertid har Northern gått inn i etslags samarbeid med selskapet Feddie Destillery, som ser ut til å skulle drive destilleridelen. Funfact: til Feddie gjenbrukte de selskapet som ble startet som Nordlandsbryggeriet og som en stund het Bodø Aktiebryggeri og som skulle starte et bryggeri i Bodø. Bryggeridelen har formodentlig forblitt i selskapet Northern &: Co. For halvannen måned siden inngikk de to selskapene en meldepliktig avtale, som jeg antar må ha noe å gjøre med at de faktisk bruker det samme bryggverket og holder til i det samme bygget. Northern &: Co har såvidt jeg vet ikke hatt reell drift de siste årene, og driften ble visst avsluttet så plutselig at man knapt rakk å tømme og rengjøre tanker og slikt.

Arendals Bryggeri leverer 2018-regnskapet. Den gode nyheten er at inntekten økte fra 42,5 mill til 52,5 mill i 2018, men dessverre øker kostnadene fra 46,1 mill til 59,4 mill. Bryggeriet går derfor fra et driftsunderskudd på 3,66 mill i 2017 til ett på 6,84 mill i 2018. Ser vi på nedbrytingen av kostnadene, øker varekostnad proporsjonalt med inntektøkningen, og lønnskostnadene øker prosentvis mindre. Derimot øker den litt ugjennomtrengelige posten «andre kostnader» fra 10,0 mill til 15,1 mill. Men det er mulig at noe av dette relaterer ser til oppstarten av De Tvende, som er mikrobryggeriet som de også driver. Arendal Bryggeri har godt med gjeld, 52,9 mill i langsiktig gjeld og 18,2 mill i kortsiktig gjeld. Det meste av den langsiktige gjelda – 50,7 mill – er imidlertid konserngjeld til Bryggeriforvaltning, som har en balansesum på 81,2 mill og 44,0 mill i gjeld til finansinstitusjoner. Imidlertid, Bryggeriforvaltning er 51% eid av Otterlei Group, som har greit med penger. Med andre ord står det ikke på midlene, bare på viljen. Og viljen er tydeligvis der, for Bryggeriforvaltning har økt lånet sitt til Bryggeriet fra 37,9 mill i ved utgangen av 2017 til 50,7 mill ved inngangen til 2019. Og det er bra de har god vilje, for bryggeriet har 10,6 mill i kundefordringer og 4,04 mill i ferdigvarer. Det burde vel bety at ca tredjedelen av årsproduksjonen ennå ikke er betalt for. På bankkonto stod det 1,34 mill ved årets start, mens man skyldte offentlige avgifter for 8,29 mill. Normalt ville vel dette vært en varsellampe, men det kan skyldes periodisering, og dessuten mistenker jeg at eierne sørger for at bryggeriet er betalingsdyktige.

Arendals og Norbrew. Og siden vi nettopp nevnte Norbrew og Arendals så kan det nevnes at Arendals bryggeri taper endel på Norbrew-konkursene. De er oppført i kreditorlistene med 1.34 mill i krav til boet etter Norbrew og 222 tusen tusen i krav til boet etter Voss Fellesbryggeri. Også Sleeping Village Brewing taper, om enn mye mindre, de har et krav på 9580 til boet etter Oslo og Akershus Bryggeri, dvs Siste Sang.

Nøisom Bryggeri har nylig fått registrert «Tundra» som varemerke. Jeg aner ikke hva slags produkt dette er, men i søknaden sin er oppgitt «tonic», og siden NICE-klasse 32 gjelder kun øl og mineralvann, så mistenker jeg at de tenker på å lage mineralvann. Bryggeriet har ikke registrert andre varemerker, annet enn bryggerinavnet sitt – selv om de har inne en søknad om «Bifrost», som også er beskrevet som varetype tonic.

Anuga 2019 er visst den nye Grüne Woche, eller noe slikt. I hvert fall stiller en rekke norske bryggerier opp i en av verdens største matmesser, som går av stabelen i Köln i starten av oktober med 7400 utstillere. Av norske bryggerier finner vi Stolt, Berentsen, Lofotpils, Mack og Svalbard Bryggeri. Vi har sett i et tidligere innlegg at det står moderat til med norsk øleksport, og kanskje de klarer å snu dette med et slikt fremstøt.

Klokk & Cos 2018-regnskap har kommet. De øker salgsinntekt fra 2,83 mill til 3,86 mill, men kostnadene øker også, og især lønnskostnad øker forholdsmessig mer, fra 1,93 mill til 2,75 mill, og det gir et driftsunderskudd på 392 tusen. Klokk har lite langsiktig gjeld, hvorav ingenting er ekstern gjeld. Den kortsiktige gjelden balanseres av penger på konto. Sånn sett står bryggeriet i en god posisjon … skjønt er man et bryggeri når man ikke har et bryggverk? Klokk ser ut til å få brygget ølet sitt hos Arendals. Det er ikke det dummeste stedet å få brygget sitt øl, for de har stålkontroll på kvaliteten, hvilket er tvingende nødvendig når man brygger for andre. Dermed blir Klokk & Co mer en salgsorganisasjon for en merkevare enn det er en bryggeribedrift. Det er interessant å se at det kanskje er enklere og mer økonomisk givende å være bryggeri om man ikke har et bryggverk å skulle konsentere seg om. Skjønt de har et lite pilotsystem for uttesting av oppskrifter, hvilket er mer enn mange andre har. Forøvrig har Klokk & Co også skaffet seg bevilling for import, men jeg vet ikke om de har tatt den i bruk ennå.

Inderøy gårdsbryggeri har startet malteri kan vi lese i Trønder-Avisa (paywall). Bryggeriet har vært startet og drevet av Steinar Kvam og ligger på slektsgården, som drives av broren Per Morten, som nå også er involvert i bryggeridriften slik jeg forstår det. Per Morten har vært på maltingskurs på NMBU og de har bygget et eget malteri på gården. I tillegg har de plantet humle og kommer med et 100% gårdsøl som heter «Gåppålur», som er dialekt for en luring eller skøyer. Ølet de brygger nå er med malt fra 2017 og humle fra i fjorårets høst. Humla er en gammel gårdshumle fra Inderøy. Dessuten lager de sider, også det fra epler som vokser på gården.

Hunsfos vant bronse. For en tid tilbake meldte vi at Hunsfos Bryggeri sendte inn bidrag til London Beer Competition, og da er det vel bare rett og rimelig at vi forteller hvordan det gikk. De fikk bronse med 75 poeng for juleølet Direktørens Jul i kategorien Dark British Beer. Bedømmingen er slik at alle mellom 65 og 75 poeng får bronse. Det er faktisk ikke noen liten bragt, for i denne kategorien var det ett bryggeri over, Monty's Dark Secret fra Montys Brewery. Og under dem på lista kom Cream Stout St. Peter's Brewery med 73 poeng. Gratulerer.

Grans Bryggeri har levert 2018-regnskapet, og det er riktig så vakre tall. Inntektene øker fra 198 mill til 230 mill, kostnadene øker ikke tilsvarende mye, så driftsoverskuddet går fra 26,5 mill i 2017 til 30,9 mill i 2018. Bryggeriet har 105 mill på bankbok, mens alle gjeldspostene summerer til 112 mill – som i hovedsak er leverandørgjeld og offentlige avgifter. Det er temmelig pent. Og dette er etter at de har investert betydelige beløp i fjor. De har kassakreditt, men brukte den ikke i 2018. Note 3 i regnskapet viser at tross så stor produksjon, hadde de ved årsskiftet bare 11,0 mill i råvarer, 6,42 mill i ferdigvarer og 1,16 mill i varer under bearbeiding – og det tenker jeg er temmelig just-in-time. De har 33,8 mill utestående i kundefordringer, men det er vel stort sett til bestevennen Rema, som også eier 50% av Grans. Dessuten er utestående kundefordringer betydelig ned fra tilsvarende tall ifra 2017. Pent regnskap!

Lindesnes Brygghus leverer røde tall, med en salgsinntekt som går fra 1,82 mill i 2017 til 1,09 i 2018. Kostnadene synker også, men klarer ikke å holde følge, spesielt ikke for avskrivninger. Til gjengjeld kuttet man de siste restene av lønn i 2018. Driftsunderskuddet økte fra 69,0 tusen i 2017, til 229 tusen i 2018. Egentlig peker de fleste tallene i dette regnskapet på lavere aktivitet, i hvert fall om man ser tallene i sammenheng. Og ser vi videre bakover, hadde bryggeriet en salgsinntekt på 2,20 mill i 2016, 3,08 i 2015 og 3,98 mill i 2014 – som var toppåret og samtidig var det første fulle driftsåret deres. Det må dermed konkluderes med at de hadde en pang-start, men at det meste har gått nedover siden. Jeg synes å huske at de tidlig hadde temmelig bred distribusjon, men med alle de nye aktørene som kom fra 2015 og utover, må det ha vært vanskelig å holde på posisjonen sin i markedet. Dernest mener jeg å huske at det var kvalitetsutfordringer på de flaskene av ølet deres som jeg smakte. Ifølge Avisen Lindesnes (paywall), drives og eies nå bryggeriet av én av de to som startet det, og driften fremover blir på hobbybasis ved siden av en oljejobb i Nordsjøen. Det satses på å komme sterkere tilbake med dette bryggeriet, men i et rolig tempo.

Celis på auksjon. om en ukes tid går Celis Brewery på auksjon i Austin i Texas. De fleste husker vel historien om Pierre Celis, melkemannen som gjenopplivet Wit-bier som ølstil med Hoegaarden-bryggeriet, og som så forlot bryggeriet fordi han ikke ville jenke på kvalitetskravene. Etter Hoegaarden startet han Celis Brewery i Austin, men også derfra dro han for ikke å fire på kvaliteten. For et par år siden startet hans datter og barnebarn opp igjen et Celis Brewery i Austin. Det var så vidt jeg kunne forstå med stor bryggeteknisk suksess, men økonomisk har det ikke gått rundt.

Lysere og lettere er kanskje fellesnevneren for sommerølet. I hvert fall dersom man skal tolke jubelen hos Hansa Borg og Aass, som har fått til salgsvinnere i butikk med en Mango IPA og en meksikansk-inspirert pilsner med mais. Jeg skal ikke være nostalgisk på renhetslovens vegne, men det er litt synd at ikke småbryggeriene kunne få lov til å beholde markedet for sære øl for seg selv. Nesten som et slags reservat. En gang i tiden spiste småbryggeriene andeler av de store bryggerienes salg – andeler som for dem var store og viktige, men som for de store bryggeriene knapt var merkbare. Nå er det heller de store bryggeriene som spiser opp markedet til de små.

Ølsmia har levert sitt 2018-regnskap. De krympet endel etter toppåret som var 2017, der de hadde salgsinntekt på 909 tusen og kostnader på 853 tusen, og dermed et driftsoverskudd på 56 tusen. I 2018 sank dette til 473 tusen i inntekter og 497 tusen i kostnader, og dermed gikk de med et lite underskudd på 23 tusen. De har lite langsiktig gjeld, og bankkontoen deres ved årets start dekket nesten både kortsiktig og langsiktig gjeld. Det er ikke tatt ut lønn. Sålenge man kan og vil drive dette på dugnad, så burde det gå rundt, siden de ikke har noen bank som skal ha avdrag.

Trondhjem Mikrobryggeri har søkt på varemerket «Trondheims Pils». Og snodig nok er det korrekt at staveformene heim/hjem divergerer på bryggerinavn og varemerke. Jeg tipper at de har fått kalde føtter som følge av at E. C. Dahls Pils har fått ørlite men temmelig signifikant endret design. Tidligere stod det E. C. Dahls med store bokstaver og Trondheim under med små. Nå har disse to byttet plass på boksene, slik at «Trondheim» og «pils» er de to mest prominente ordene. Trondhjem Mikrobryggeri har hatt sin Trondhjemspils siden de startet for litt over tyve år siden, så dette kan bli morsom å følge med på. Jeg tror ikke de får rett på navnet, fordi det er et stedsnavn + øltype.

Redusert alkoholavgift. Ved nyttår ble det introdusert spesielle regler, der små bryggerier fikk rabattert alkoholavgift på mellom 20% og 5% på de første 200.000 litrene de brygget. Nå er det på tale å utvide ordningen til å gjelde andre produsenter av alkoholholdig drikke, som mjøderier og siderier.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-31

Smånyheter uke 43/2018

Vi ser stadig vekk nyheter som peker i retning av færre bryggerier og større spredning. Denne uka er det Rena Brygger som skifter navn og pakker ned bryggeutstyret, mens Oslo og Akershus jobber med gjeldssanering, samt at andre sikter på flere ben å stå på enn bare egen brygging.

Rygr Brygghús kan få et fabrikkutsalg ifølge Jærbladet, og de føyer seg dermed inn i rekken av bryggerier som benytter muligheten til å selge egne varer fra egne lokaler, i tillegg til at de selger butikkølet sitt via Rema. Og det er flere år siden jeg så et så blatant brudd på reklamereglene for alkoholreklame som websidene deres med helling og skum og rungende musikk. Og nei, det hjelper ikke at det er under et .com-domene, ettersom sidene er i norsk tekst og ølet hovedsaklig selges i norske butikker.

Siste Sang Brewpub – eller rettere sagt driftsselskapet Oslo og Akershus Bryggeri – har vært ute hos leverandørkreditorene sine og foreslått ettergiving av 70% av gjelda. Bryggeriet tegner et mørkt bilde av økonomien sin og stipulerer at gjeld bundet opp mot pant alene overstiger selskapets verdier, hvilket lyder illevarslende. På den andre siden, utfra 2016-regnskapet virker det som at store deler av gjelda er konserngjeld til Norbrew (5,92 mill) og banklån på fusjonsgjeld til Norbrew (11,8 mill), så på sett og vis høres det ut som om mye av gjelda egentlig er innad i konsernet.

Nøisom tenker gin. Nøisom har nylig fått bevilling for tilvirkning og import av sprit opp til 60% – noe som er noe ganske annet enn ølet de til nå har brygget. De forteller at de ikke tenker å produsere selv, men at tanken er å importere – i første omgang gin. De tenker også å distribuere via kegs, men da ferdig miksede drikker, og da gir det vibber om at de er inne på drink-markedet.

Rena bryggeri flytter fra Rena til Kongsvinger, ifølge Øslendingen. Dermed blir veien også bare ca halvparten så lang fra de fasionable lokalene til Rosenlund i Drammensveien. Tidligere ble det stipulert at Rena ville beholde navnet selv om de flyttet ut av bygda, men det ble nytt navn for tre uker siden: «De Forenede Bryggerier AS». Det er for meg uklart hvilke andre bryggerier som det nye navnet refererer til, om man ikke tar med at Rena har overtatt ølmerker fra nå nedlagte Korvald Søndre. Rena Bryggeri har hatt en lang historie der de er nå. Bryggingen der startet under navnet Østerdalen Bryggeri allerede i 2000, men har hatt en broket historie med konkurser og navneskifter opp gjennom årene. På Kongsvinger håper de på å få lokaler inne på Kongsvinger festning. Men selv om de nå monterer ned bryggeriutstyret, så blir det ingen snarlig oppmontering i Kongsvinger. Inntil videre blir det satt på lager, og det blir trolig «bortebrygging» hos et annet bryggeri. St. Hallvard og Doblougs er nevnt i artikkelen som mulige leverandører. Rena Bryggeri eller rettere sagt De Forenede bryggerier, hadde i fjor et underskudd på driftsresultatet på 4,27 mill, men ingen langsiktig gjeld og «bare» 4,54 mill i kortsiktig gjeld – hvorav mye er konserngjeld.

Utvist for ikke å ta tatt ut lønn. I Sverige er bryggerigründeren Peter Lincoln «utvist». Han kom opprinnelig til Sverige for studier, men startet bryggeriet Brewery Költur sammen med en svensk kamerat. Imidlertid har de valgt å ta ut minimalt med lønn, og la inntektene ligge i bryggeriet. Dermed har han formelt ikke tjent særlig mye penger, og svenske immigrasjonsmyndigheter vil ikke forlenge visumet.

Årets ølhund 2018 kåres under høstens vakreste eventyr: Bryggeriforeningens avdukning av årets juleøl til torsdag. Jeg ser ingen klare kandidater i år. Avtroppende formann Petter Nome fortjener jo prisen, men må vel vente til han faktisk har trått av. Politikerne som trøkket igjennom oppmykning av regelverket sitter fremdeles i posisjon, og det er også generelt lurt å vente til de er helt ferdige i politikken. I fjor myket de opp reglene, slik at også bransjefolk kan få prisen, og kanskje ser vi en gammel bryggerihelt få den for første gang? For eksempel er folkene bak de to første norske mikrobryggeriene – Oslo Mikrobryggeri og Jæren Bryggeri – verdige vinnere, men har begge 30-års jubileum til neste år, og det passer trolig enda bedre da.

Europeisk småbryggeriforening? Det er bevegelser for å skape en felles europeisk foreningen for småskalaprodusenter av øl, svenske Beernews.se. I Norge var det en stund snakk om å lage en mikrobryggeriforening, men det strandet da toneangivende småbryggerier gikk inn i Bryggeriforeningen. Det siste året har vi sett antydninger til at man sliter litt mer med å opptre samstemt, men det ikke innlysende at en europeisk organisasjon skulle være et godt alternativ til Bryggeriforeningen. Norge har et vell av særegne regler, som en europeisk forening neppe er godt plassert til å kunne forstå eller påvirke.

Wettre feirer jul. Bryggeriet har skaffet seg både salgsbevilling og bevilling for nettsalg i Asker kommune. De tenker nemlig å selge julekalendre med 24 øl, bestilt over nett og levert på døra. Før noen starter å juble, er det viktig å være oppmerksom på at du kun kan bestille om du bor i Asker kommune. Nettsalg av alkohol krever nemlig bevilling både der det selges fra og der det utleveres. Det er nok også endel andre uavklarte aspekter når nettsalg vinkles fra dagligvare inkludert øl til en rent bryggeriutsalg.

Juleølslippet på Polet er over oss, og sammen med butikkølet utgjør det det mest-selgende sesongølet, i hvert fall i antall ulike produkter. Mikrobryggeribransjen fikk en bråstopp i fjor etter juleølsalget, og det blir derfor spennende å se om årets juleølsalg forsetter trenden fra de siste årene, eller om den fortsetter 2018-trenden med litt vankelmodig mikrobryggeri-salg.

Klokk & Co tenker import. Selskapet har fått rett til import og engros, og de bekrefter at de ønsker å importere øl. Bryggeriet har ikke eget bryggverk, og har brygget ved primært Arendals Bryggeri. Det vites ikke hvilke bryggerier de tenker å importere. Forøvrig har også flere fått importbevilling, blant andre Oslo Import AS og Cuvee Invest AS og Søstrene Storaas Hotell. De sistnevnte har fått bevilling på både import og tilvirkning, men tenker på vinimport.

Halloween-utkledning. Hva skal du gå som på ett av de mange halloween-party'ene på bryggeriene? Noen muligheter er å kle seg ut som konkursspøkelset bærende på bloddryppende salgstall. En annen mulighet er å kle seg ut som C. cerevisiae var. diastaticus, noe som burde skremme vannet av enhver mikrobrygger. Den enkleste varianten er å ta med et clip-board og komme som skjenkekontrollen eller det aller mest skremmende: Helsedirektoratets lenge annonserte tilsyn av reklameforbudet.

Ringnes Brygghus er åpnet, med et eget lite mikrobryggeri. Som alltid med Ringnes er det ikke-no' tull, bortsett fra skjenkebevillingene da, som har versert litt frem og tilbake etter naboklager. Maten serveres på planker, og sjelden har en samlet norsk presset funnet flere ordspill på planker enn ved det obligatoriske besøket på Ringnes Brygghus. Ja, og så er det maltkast, som er en norsk variant over det amerikanske pubspillet cornhole. Jeg må tilstå at jeg er skeptisk til at nordmenn vil kaste seg over slike pubspill. Til det har vi for laber tradisjon rundt puben som «a local» der vennegjenger treffes regelmessig.

Varemerkenytt:

  • Macks Ølbryggeri søker om «Isbjørn» og om et figurmerke med teksten «M M». Det er mulig at det går igjennom. Selv om andre bryggerier nok er dem i forkjøpet med bruk av isbjørn som figur, så er det neppe under det norske navnet, og de har allerede registrert «Isbjørn Pils». Andre varemerker med dobbelt-M er neppe innen kategorien som omfatter øl.

  • Henning Thoresen søker om «IBSEN & GRIEG» og «HØST of Norway»

  • Noen søker om «Easy Jack» og «Luponic Distortion», men uten at det er registrert hvem. Dog er dette øl som produseres amerikanske Firestone Walker, som trolig er ute etter å sikre varemerker internasjonalt.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-01-26

Smånyheter uke 4/2018

Hvert år skjer det masse i januar. Det er en slags naturlov at når årstallet skifter er det en god anledning til å starte noe nytt. Det betyr at det nå renner inn med nye saker, nesten mer enn jeg klarer å ta unna.

Nedover med Thoresen. Det vil si, Henning Thoresen har i hvert fall gjennom firmaet Norsk Øl registrert varemerket «Downhill», sammen med «Hunky Dory». Begge deler er engelske slanguttrykk. Nordmenn tenker kanskje at «downhill» betyr noe slikt som «rett vest», men på engelsk virker det som primærdefinisjonene er mindre figurative, og mer betyr «nedoverbakke» eller «enkelt». Det er nok færre nordmenn som vet at «hunky dory» betyr noe slikt som «helt greit» eller «veldig bra». Hva og hvor han tenker å brygge øl med disse navnene er mer uvisst. Thoresen registrerte tidligere mest navn med norske ordspill og stedsnavn som bare nordmenn kunne ventes å ha et forhold til. Etterhvert virker det mer som han planlegger eksportbrygging og har registrert engelske navn, tildels som oversettinger på norske bryggerier og øl.

Ølbæks Bryggeri i Tananger rett vest for Stavanger ser ut til å ha vært et ikke-kommersielt hjemmebryggeri med gode tilbakemeldinger i snart ti år, om vi skal dømme utfra Google-treff og årstallet i logoen deres. Folkene bak er Kjetil Ølberg og Henrik Sandbæk. (ØLberg og sandBÆK blir Ølbæk … get it?) Det er nå annonsert at de skal presentere sitt første kommersielle øl 16. mars på Hummeren Hotell, og et AS under bryggeriets navn ble dannet 22. januar. Utfra kommentarer på Facebook-siden deres virker det som de leie- eller gjøkebrygger denne første batchen. Det virker dog ikke som de har startet noen prosess med å få egen tilvirkningsbevilling.

Konkurransetilsynet stiller seg mildt sagt negativ til en volumgradert alkoholavgift. Deres høringsuttalelse kan kokes ned til 1) skepsis til at tiltak for å øke nyetablering trengs, da det allerede er masse nyetablering; 2) småskala-ulemper er en iboende forbannelse i en rekke bransjer, og det er ikke innlysende hvorfor dette nødvendigvis må fikses for ølbrygging; og 3) grensen på en halv mill liter vil kunne virke konkurransehemmende fordi små bryggerier har et insentiv til å ligge under den, fremfor å øke konkurransen ved å vokse mer. Tilsynet har flere gode, prinsipielle poenger, men magefølelsen min er likevel at de har oversett endel strukturelle problemstillinger i bryggeribransjen. Kanskje fasiten er at endringsforslaget har en stor, innbakt svakhet i måten halv-mill-grensa er tenkt å fungere, samt at man i høringsnotatet har lagt ned utilstrekkelig arbeid med å forklare behov og beveggrunner for endringene?

En liten øl, bryggeriet på Fitjar, er blitt «tatt» for alkoholreklame på Facebook. Da bryggeriet åpnet, postet de bilder av styrelederen som skålet med ordføreren i bryggeriets øl. Nå har kommunen – som håndhever alkoholregelverket ved hjelp av Securitas – funnet at de samme facebook-sidene inneholder flere andre bilder som de mener er ulovlig alkoholreklame. Rett nok måtte de visst bla seg laaaangt tilbake på Facebook-tidslinja for å finne dem, men de fant, de fant … #dagensKvoteOppfylt. Bryggeriet mener dette ikke var aktiv alkoholreklame, men de kommer neppe i mål med det. Det virker langt vanskeligere å riste av seg en ufortjent prikk enn det er å unngå å få en fortjent en. Jeg synes det er trist om det blir slik at private aktørers iherdighet i de enkelte kommunene bestemmer hvor lista for alkoholreklame skal ligge. Det blir neppe noe likhet for loven ut av dét.

Einehaug Micro er et bryggeri i Ålesund med litt spesiell profil og med sesongøl solgt over nett som spesialitet. Fra 1. januar har de også fått rett til import og engrossalg. Websidene deres avslører ingenting, utover at det ikke ser ut til å ha kommet så mange nye øl i det siste.

Trappistene har registrert «Authentic Trappist Product» som varemerke i Norge. En viss beskyttelse har det vel hatt gjennom sin bruk fra før. Dette er ikke en spesifikk registrering for Norge, men ser ut til å være en generell registrering av varemerket i en rekke land. Derfor skal vi ikke tolke det som at det er noe trappistøl på gang her hjemme. Fra før har Westmalle, Rochefort og Chimay registert seg i Norge som varemerke.

Austmann søker om varemerkene «boxfresh» og «box fresh», som sitt åttende krav på registrerte varemerker for produkt produktnavn. Bare tre av disse har gått igjennom. »Varemerket «boxfresh» matcher deres serie med Boxfresh IPA'er, men det er også et varemerke for en britisk produsent av joggesko – som har tatt varemerke på dette i Norge. Dog er det vanligvis ikke et problem så lenge det ikke er overlapp i varene.

Juga Mikrobryggeri i Lakselv er drevet av Alf Emil Paulsen. Han har ifølge bildene i iFinnmark og en beskrivelse i NRK Finnmark (samt her) allerede et oppmontert, profft utseende bryggeri med mye messing. Han regnet i sommer med snarlig start, men jeg kan ennå ikke finne noen øl fra dem logget på de «vanlige» stedene. Prosess med statlig tilvirkningsbevilling er startet. Navnet «juga» betyr å drikke på nord-samisk. Utfra bildene vil jeg anslå at anlegget er på knappe 1000 liter.

Brewdog har søkt om varemerkebeskyttelse for «Brewdog Punk» – og det er resultatet av en lang historie, der de først søkte om «Brewdog» og så om «Punk». Førstnevnte burde vært uproblematisk, men firmaet Blender, som driver endel restauranter hadde allerede søkt om og fått «Dog&Brew», så det ble en lang affære som strakk seg over halvannet år. Varemerke på «Punk» er problematisk, siden det strengt tatt er et ordliste-ord. Imidlertid strandet det på et varemerke til PDM Parthian Distributer & Marketing Adviser GmbH på «Black Punk» (I kid you not!) og også denne saken har trukket ut. Den feirer to-årsdag i disse dager, uten at den er avgjort. Når Brewdog nå søker om sammensetningen «Brewdog Punk» er det lettere å få, samt at det vil gjøre det vanskelig for andre å få elementer av «dog», «brew» og «punk» relatert til øl. Bryggere over det ganske land: lær og ta dere i akt.

Ulabrand. Det er søkt om et graftisk varemerke med tekst «Ulabrand Cream Ale». Ølmerket er knyttet til Ula Marina, mellom Larvik og Sandefjord. Det er usikkert om de planlegger å brygge selv eller om det er leiebrygging av et øl som skal serveres lokalt. Jeg vil tippe det siste. Navnet referer til en legendarisk los i uthavnen Ula.

Kvænbrygg er et bryggeri i Vadsø som håper å være operative i løpet av 2018. Se Facebook-sidene. De tre bak er Stian Feldt Didriksen, Torgrim Jankila og Ole Kristian Gaski er presentert i iFinnmark (paywall). De satser på å bli Norges østligste bryggeri, og bruker kvensk språk og lokale navn på ølene i profileringen. Det brygges visstnok med vann fra Vestre Jakobselv. Utfra bildene er det i hvertfall påtenkt en weissbier og en ale.

Hophead Bryggerisupport er et AS startet 8. januar av Jørgen Torp, som har fartstid i både det gamle og det nye Baatbryggeriet på Vestnes ved Molde. Selskapet ser ikke ut til å være knyttet til Baatbryggeriet. Formålet er – i tillegg til kurs og foredrag – å «Tilby ølbryggingstjenester og konsulenttjenester til fortrinnsvis mikrobryggerier». Det er uvisst hvor stort markedspotensiale for slike konsulenttjenester for småbryggeriene er. For det første er det få bryggerier som går med nok overskudd til å leie inn konsulenthjelp, og for det andre har det vært en slags kotyme at man får gratis hjelp og råd blant kolleger i mikrobryggeribransjen.

Nøisom Bryggeri kommer på snart på boks, kan Demokraten melde (paywall).

Aske Gatemat og Bryggeri åpnet til fullbooket lokale og gode anmeldelser. Dog virker det som det kun er restaurantdelen som er åpnet, ikke bryggeridelen.

Eivar Bryggeri bryggeri i Horten er endelig i gang, kan Gjengangeren (paywall) fortelle. Det nye ølet er en kölsch, og er etter sigende brygget ved Arendals Bryggeri.

Kolonial.no har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol opp til 4,7% i Svelvik kommune. Bedriften har fra før en rekke kommunalebevillinger: Sandefjord, Lier, Skredsmo, Nittedal og Ski. Da jeg for uttesting forsøkte å bestille litt øl fra dem, var det største problemet at det var et begrenset antall utleveringssteder dersom alkohol var blant varene. For mitt postnummer i Trondheim var Jessheim, Kløfta og Kjelsås nærmest. Litt forunderlig var det dog at de fleste utleveringstedene var bensinstasjoner, siden ølsalget en gang i tiden nettopp forsvant fra bensinstasjonene fordi man ville bryte en kobling mellom bilkjøring og øl. Kolonial.no er forøvrig ikke de eneste som har luktet på nettsalg av øl, men pr idag er regelverket fremdeles for krøkkete til at det er praktisk gjennomførbart.

Ølmarinert ost ser ut til å være på gang hos Tine. Det er uvisst hvilket bryggeri som skal forsyne dem med marinaden. I mellomtiden kan leserne eksperimentere hjemme med denne oppskriften på selvlaget øl-ost. Trappistene har vel holdt på med dette lenge, og ved Munkeby Mariakloster lager forresten cisterciensermunkene en utmerket norsk klosterost, dog uten øl.

Ølsalget ned 10%! Ha, der fikk jeg oppmerksomhet, ja. Bryggeriforeningen melder at salget i des 2017 var 10,33% lavere enn i des 2016. Bakgrunnen er trolig dels periodisering à la på hvilke ukedager jul og månedskrifter faller, men kanskje mest at grossister og distributører ser ut til å ha prioritert å fylle lagrene med brus og mineralvann i forkant av økt sukkeravgift 1. januar. Brus gikk opp 14,09% og energidrikker gikk opp 15,36%, mens cider og vann begge falt rundt 11%. Sånn sett borger det for et godt ølsalg fra bryggeriene til distributørene i januar 2018. Ølsalget har de siste tre årene vært ca 30% lavere i januar måned sammenlignet med forutgående desember måned, men i år blir det trolig annerledes.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-08-12

2016-regnskapene, del 7

Hjelp, nå regner det inn med 2016-regnskaper – no pun intended. Derfor får det bli med relativt korte analyser og karakteristikker av de enkelte bryggerienes tall, med mindre det er noen av dem som viser noe spesielt interessant.

Fjordfolk Mikrobryggeri i Sandefjord med Tom Harald Jacobsen som majoritetsaksjonær ble registrert høsten 2015 og kom først igang med brygging i 2016. De har hatt en salgsinntekt på 1,2 mill, men høyere utgifter, så de i 2016 gikk med underskudd på 444' i driftsresultat. Imidlertid har de kostnader på 261' i lønn, hvilket er mer enn de fleste, så sammenlignet med andre bryggerier står det bedre til med dem enn regnskapet egentlig viser. Videre driver Fjordfolk også med ølutsalg og servering, og i de offentlige regnskapene er det vanskelig å skille de enkelte delene fra hverandre. Bryggeriet er fullfinansiert gjennom egenkapital, men har brukt den opp og vel så det, og selskapet har 688' under posten kortsiktig gjeld, som ser ut til å være rentefrie lån fra aksjonærene.

Fjellbryggeriet finnes i to utgaver. Da det opprinnelige Fjellbryggeriet ble solgt, var det bare virksomheten som ble solgt, mens eierne satt igjen med selve firmaet, som er et DA. Det andre er et AS i Tuddal, eid av tolv personer med andeler fra 3%-30%, og som overtok bryggeriet høsten 2015. AS-et har salgsinntekter på 945', mens driftskostnadene er 1,5 mill. Men driftsunderskuddet på 523' er ikke så mye større enn personalkostnadene på 446', så igjen ser vi at småskala ølbrygging går økonomisk rundt dersom vi ser bort fra lønn. De har et relativt stort varelager på 328' og gjeld til finansinstiusjoner på over en million, noe som riktignok inkluderer et billån.

Hansa Borg Bryggerier har salgsinntekter på 2,6 milliarder, noe som omfatter alkoholavgiftene, så det er «bare» 1,1 milliard om vi ser bort fra dem. Det er interessant å se at alkoholavgiften ser ut til å utgjøre 57% av salgsinntektene – for mange småbryggerier utgjør de bare 25%. Selv med driftskostnader på 1,0 milliard gir det et driftsoverskudd på 126 mill, som åpner for 65 mill utbetalt i utbytte, som er like stort som utbyttet i 2015. Gjeldsposter og slikt er små, selskapets størrelse tatt i betraktning. Lønn summerer seg til 307 mill. Det er tall som må se temmelig surrealistiske ut for småbryggeriene. Hansa Borg er en pengemaskin.

Klokk & Co ble startet i 2016, opprinnelig under navnet Nordic Brewing. For 2016 hadde de en salgsinntekt på 336' og et driftsresultat på 40' Selskapet har få anleggsverdier, og ser mest ut til selge øl brygget hos andre – hovedsakelig hos Arendals Bryggeri – med en relativt moderat gevinst.

Norbrew ble startet i fjor og har vært gjenstand for endel diskusjon. De er morselskap for blant annet Northern & Co, Voss Fellesbryggeri, og Oslo og Akershus Bryggeri. Norbrew brygger ikke selv, men de har definert seg som produsent av øl i Brønnøysund og er morselskap i et konsern som hovedsaklig driver med brygging. De har inntekter på 51', hvilket ikke er sjokkerende siden de jo ikke har egne ølmerker å selge. Lønnsutgiftene er på 2,7 mill (inkludert sosiale utgifter), for gjennomsnittlig 3 årsverk. Men siden regnskapsåret bare har dekket ca 3/4 av kalenderåret, så tolker jeg det som om gjennomsnittlig lønnsnivå i selskapet er på rundt en million i året. Utover lønn er det øvrige driftskostnader på 4,6 mill. Det er ikke så lett å gjette hva dette er, men det omfatter nok 560' i honorar til styreleder/daglig leder, samt 500' i konsulenttjenester fra finansdirektørens selskap, og ytterligere 500' i konsulenttjenester fra daglig leders/styreleders selskap. Totalt er driftsunderskuddet på 7,2 mill. Selskapets midler er hovedsakelig lån til og investeringer i datterselskapene, totalt på ca 64 mill. Egenkapital er på 63,6 mill, hvilket betyr at det er gjort en god del investeringer. Hvem står bak? Det er seks aksjonærer som eier mer enn 5%, og de omfatter flere av de som opprinnelig sto bak Norbrew. Aksjonærer under 5% eierandel er ikke listet, men det er 187 stykker av dem, med en samlet eierandel på rundt 55% – så la meg tippe at den typiske eierandelen ligger på rundt 200' til 300'. Norbrew brenner endel penger, og bryggeriene de eier ser ut til å brenne ytterligere penger. Forsåvidt ser de ut til å vasse i investeringsmidler, så de har rikelig med tid til å spinne igang bryggeriene sine, selv med dagens burn-rate. Utfordringene er at høy burn-rate ikke er er noen vinnende strategi på sikt, så på ett eller annet tidspunkt må de starte å tjene penger – og det i et marked der får andre har funnet riktig formel for overskudd, selv om mange optimalisert bort lønnskostnader.

Olden Bryggeri fikk dette navnet tidligere i år, men het Olden Brygg og Hobby i regnskapsperioden. Regnskapet for 2016 viser en salgsinntekt på 133', men det er trolig fordi brygging først kom i gang helt på tampen av året. Driftsresultatet er et underskudd på 122', men alt dette er små tall og dekker bare en liten del av kalenderåret, så det er vanskelig gå konkludere med noe. Det er investert ca 300' i bryggeriutstyr som har en batchstørrelse på 600 liter og initielt har man planlagt en bryggetakt på inntil én gang i uka.

Oslo Brewing Company ble startet sommeren 2015 under navnet Oslo Craft Brewing. I løpet av 2016 øket de aksjekapitalen fra 1,9 mill til 2,6 mill (og i sommer videre til 2,9 mill). Ølene brygges hovedsakelig hos Arendals Bryggeri. For 2016 var det salgsinntekter for 1,3 mill og driftskostnader på 1,8 mill, hvorav 1,1 mill er varekostnad og og 593' er 'annen driftskostnad'. Tatt i betraktning at dette er brygget hos et annet bryggeri, er det trolig lite å spare på effektivisering. Men siden det er første driftsår med inntekter, bør vi nok vente til neste år før vi vurderer lønnsomheten, men vi har også sett fra andre bryggerier at det ikke er så veldig mye overskudd å hente på å selge øl som andre har brygget for en – med mindre man klarer å skape et buzz rundt ølet, slik at det blir skikkelig sug i markedet, med tilhørende spillerom for prising.

Båtbryggeriet er egentlig et gammelt bryggeri, men dagens selskap med det navnet ble stiftet høsten 2014, selv om det var først i 2016 at man kom skikkelig igang med brygging og salg. Med salgsinntekt på 2,2 mill er kostnadene marginalt mindre, noe som gir et ørlite positivt driftsresultat, uten at det er tatt ut signifikant med lønn. Selskapet har varige driftsmidler verdsatt til 3,6 mill og langsiktig lån til kredittinstitusjon på 3,1 mill. Dermed fordrer rentekostnader og avskrivninger et produksjonsvolum som helst ikke er mindre enn fjorårets.

Mykle Mikrobryggeri ble formelt startet 2013 annetsteds og under annet navn, men ble senhøstes 2015 solgt som ferdig startet selskap til familien Lund-Mikkelson i Kvinnherad, med formål å skulle brygge øl. Bryggingen ser ut til å ha startet sensommeren 2016, så 2016-regnskapet dekker oppstartsåret. Salgsinntekter på 233' og driftskostnader på 328' gir et svakt underskudd i drifta. Imidlertid er 2016 det reelle oppstartsåret, og det har kun vært bryggeridrift i siste halvår. Derfor er det for tidlig å si noe definitivt om økonomien.

Nøisom ble startet 2013. De økte salgsinntekten fra 9,9 mill i 2015 til 13,0 mill i 2016, hvilket er kjempebra. Kostnadene steg også, så driftsresultatet i samme periode sank fra 466' til 100'. Imidlertid betaler Nøisom ut lønn, hele 3,4 mill i 2016, hvilket er temmelig uvanlig. Bryggeutstyret ser ut til i stor grad å være nedskrevet og nedbetalt. Datterselskapet Fredrikstad Mikrobryggeri driver med kursvirksomhet, servering og salg – og går med et lite overskudd. Forresten finnes det også et datterselskap Nøisom AB, som muligens kan vitne om ambisjoner i Sverige. Nøisom er et godt eksempel på at det er mulig å komme over bryggeristart-kneika, og de burde ligge godt posisjonert til også å kunne ta ut overskudd i årene fremover, selv om heller ikke de har rom for særlig mange hvileskjær.

Senja Handbryggeri ble startet sensommeren 2014 av Rune Ludviksen og Bjørn Stangnes, og de har mer enn doblet salgsinntekten fra 392' i 2015 til 944' i fjor – hvorav 338' er lønnskostnad. Det har resultert i et forsiktig overskudd. Det er i liten grad regnskapsført verdi på bryggeutstyret, men det er muligens holdt utenfor, eller at det er mye basert på å tilpasse et rimelig, brukt anlegg. Det brygges på et relativt lite britisk anlegg på 400 liter hvilket betyr at det nok er arbeidsintensivt. Nettopp derfor er det imponerende at de klarer å skalere produksjonen oppover – og samtidig sitte med et overskudd, selv etter at det er tatt ut lønn tilsvarende en tredjedel av salgsinntekten.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.