Anders myser på livets særere sider

2018-08-05

Smånyheter uke 30/2018

Sommerferien er på det nærmeste over, og aktiviteten begynner å ta seg opp. Det er fremdeles forbausende mange nye bryggerier som dukker opp, selv om de fleste er veldig små. I tillegg er det også flere bryggerier som oppgraderer utstyr eller ansetter bryggere på heltid.

Humbrygg i Hønefoss lanserte – ifølge papirutgaven av Ringerikes Blad fra 14 juli – Ringeriksbayeren og Multebeistet Café Clint 21. juli, som også var lanseringsfesten for dette nye bryggeriet. Se også en litt større presentasjon i Ringerikes blad i mai. Bak står Andreas Endrerud og Emil André Larsen. Ølene er brygget hos Aja i Drammen, og bryggeriet har ingen umiddelbare planer om å anskaffe eget bryggeriutstyr. Etterhvert kommer det også en Gran Pale Ale (nei, ikke Gran som Grans bryggeri, men Gran som i granbar). Tidligere har de blitt premiert i Juleølkonkurransen under SmakÅs i fjor, med et øl kalt «Julegran Bayer», så granskudd er muligens en spesialitet. En Kölsch er også underveis.

Bryggerifestivalen 2018 i Trondheim gikk denne helga, og var godt besøkt, tross litt regn og en mer bortgjemt plassering enn foregående år. Ifølge bryggerne er det mye lager, blond og saison det gikk på – generelt lyst og lett mer enn mørkt og tungt. Av utenlandske bryggerier stilte Kompaan fra Haag, Laugar fra Baskerland og La Pirata ifra Catalonia. Det var forfriskende og interessant at disse bryggeriene i mindre grad fulgte den norske lys-og-lett-trenden. Festivalen hadde en maks-kapasitet på 2500 samtidig besøkende, men var allikevel fullstappet i lange perioder, og inntrykket var at den hadde vokst betydelig siden i fjor.

Austmann Bryggeri er nettopp ferdig med å installere sitt nye bryggeri, et 2500 liters anlegg fra A. N. Technology. Såvidt vites kommer de ikke til å beholde det gamle bryggeriet for å brygge surøl og slikt på det. Antakelig vil det ennå ta noen uker før de har brygget seg inn på det nye bryggeriet.

Trøndersk gjær. Adressa kan rapportere at Austmann og Stolt har et samarbeidsprosjekt der de gjærer på «trøndersk» gjær. Ifølge avisen er det brygget på to gjærslag. Det ene er såvidt jeg vet en Saccharomyces høstet fra nyper i Stjørdal, og det har vært testbrygget litt på den tidligere. Den andre gjæren er høstet fra et gammelt gjæringskar, og er ikke en S. cerevisiae. Jeg håper å kunne komme tilbake med mer info om dette prosjektet etterhvert. Gjærhøstingen er knyttet til et forskningsprosjekt med NTNU, med fokus på innsamling av villgjær og gjenoppvekking av tradisjonsgjær. Bryggeriene brygger testbatcher – etter at NTNU har pilotbrygget og testet lovende gjær-kandidater.

Central Bybryggeri i Flekkefjord åpnet i juli, ifølge Avisen Agder, selv om bryggingen begynte over en måned tidligere. Utfra hva som er sagt i pressen, planlegger de å ha åtte egenproduserte øl på tapp. Navnet henviser til Central Hotell som holdt til her. Stedet er både bryggeri og utsted med fokus på smak, hygge, prat og shuffleboard. Det er visstnok også uteservering og såkalt «colornekt», dvs at ikke medlemmer av motorsykkelklubber ikke får adgang om de bærer vest med klubb-logo.

Valset Gårdsbryggeri i Buvika i Trøndelag er lagt ned av grunner som ikke hadde med bryggeridriften å gjøre. Bryggeriutstyret er visst ennå ikke solgt.

Talas fra Hamar er nå også kommet på boks, ifølge Hamar Arbeiderblad 18. juli. De brygger i mindre skala på restauranten Talas, og har et års tid hatt flere øl på flaske som er brygget ved St. Hallvard i Oslo. Nylig har de også fått øl på boks, brygget i Lofoten, trolig hos Lofotpils. Det som serveres fra fat i Hamer er bygget lokalt, men salget har tatt såpass av, at bryggeriaktiviteten er flyttet fra restauranten i Basarene i Hamar, til lokaler i Furnes i Ringsaker.

Hammerhead i Trondheim satser og går over til bokstapping samtidig som de har fått avtale med Norgesgruppen, ifølge Adresseavisa. Brygger er Odin Lein Strand, kjent fra podcasten Overgjæret, samt at han vant NM i IPA i fjor. Hammerhead er et eksempel på en ny konstruksjon – etslags one-stop senter for alt som har med øl å gjøre – hjemmebryggmateriale, utstyr, plass, ferdig øl, pub osv. I Oslo kjenner vi Brygg/Brygglab i Storgata i Oslo, som har et lignende konsept. Selve bryggeriet er i utstrakt grad selvmekket, og kommer til å bli flyttet noen hundre meter fra de gamle lokalene over til de nye lokalene, der resten av aktivitetene deres er konsentrert.

Flagstad gård og Ole Einar Bakke er muligens på vei inn som knøttlite bryggeri. I en artikkel i Glåmdalen publisert 28. juli fortelles det at han har solgt øl fra sitt nanobryggeri under Vegalangs i Vormdalen i olsokhelga. Jeg har dog ikke funnet noe bakenforliggende selskap, men det er trolig knyttet til Flagstad gård ved Vormsund. Dette er kanskje mer pop-up enn det er et bryggeriinitiativ med langsiktig horisont.

Bryggeriet i Son bygger ut til et mer moderne bryggeri – melder Akershus Arbeiderblad – i den gamle stallen på Sletta gård i Son. Dagens anlegg er på 5-600 liter, og det nye anlegget er en oppgradering, forbedring og utbygging. Selve batchstørrelsen blir ikke så mye større, men kapasiteten i gjæringstankene bygges ut til opptil 1000 liter. Til Vestby Avis (paywall) forteller de at kjemiker Sondre Nordhaug er ansatt som brygger i 100%-stilling, og at de pr idag setter to batcher pr uke. Bryggeriutstyret er kjøpt brukt, men man har gjort et betydelig arbeid for å bygge det sammen selv og for å instrumentere det med overvåking og styring. Dette bryggeriet helt Hellan og Halland da de startet opp for to år siden, men skiftet navn i fjor sommer.

Grimaas bryggeri er kommer trolig i dagligvare. Bryggeriet debuterte på 2830-festivalen (ja, det er et postnummer) på Raufoss i slutten av juni i år, etter at de fikk bevilling i midten av april. Bryggeriet ble offisielt startet i fjor, selv om man hadde hobbybrygget lenge. Til Oppland Arbeiderblad (paywall) røpet de at de var i ferd med å lande en avtale med en av de store dagligvarekjedene.

Svaneke Bryghus på Bornholm var for en kort stund i nyhetene ifm en eksplosjonsfarlig tank. Det dreiet seg om gasstank med CO2. En sikkerhetsventil hadde sviktet etter at tanken var blitt overfylt med gass. Brannvesenet sprøytet først vann på tanken fra tankvogner, men pga fremkommelighet måtte de i stedet legge slanger tvers gjennom Svaneke sentrum og ned til havna, og deler av trafikken ble stengt av for å unngå at man kjørte på slangene. All furoren var nok mye på grunn av den omfattende avstengningene av gatene for å beskytte slangene enn det var selve avstengningen og evakueringen rundt bryggeriet, som ligger i et industriområde. Situasjonen ble bragt under kontroll sent på tirsdagen. Forøvrig litt mer om Svaneke ... i januar i år ble grunnleggeren av Svaneke Bryghus – Tim Stender – kjøpt helt ut, og eierskapet ble fullstendig overtatt av Ocean Prawns som kjøpte seg opp fra 65% til 80, og av ølimportøren Premium Beer på de resterende 20%. Ocean Prawn er familieselskapet til direktøren Kristian Barslund Jensen. Familien har bygget seg opp en milliardformue på Bornholm på fisking i Østersjøen. Han skal nå imidlertid overta som adm.dir nettopp i selskapet Ocean Prawns, og trer av i Svaneke Bryghus. I stedet blir Steen Jespersen ny adm.dir. Han har tidligere vært adm.dir i Coca Cola Tapperiene og salgsdirektør i Carlsberg.

Brewers Association i USA har ifølge Brewbound.com tabulert bryggerier og salg for de tolv månedene frem til månedskiftet juni/juli. Konklusjonen er at antallet bryggeriet har økt fra 5562 til 6655, en økning på 1093 bryggerier – eller 20% – på 12 måneder. Dessuten er det mellom 2500 og 3000 ytterligere bryggerier under oppstart når man ser på bevillingssøknader. Når man ser nærmere på salgstallene de lister i denne artikkelen, fordeler en 5% salgsøkning over 12 måneder seg med større økning for de mindre bryggeriene enn for de større. Imidlertid er det ikke helt klart om dette er basert på tall for alle bryggerier, eller om det er kun for bryggerier som frivillig har rapportert sine salgstall. Salgsutviklingen er interessant, og min magefølelse er at dette er stikk motsatt av hva vi ser i Norge. Også i antallet nye bryggerier i USA synes å være i motfase med Norge, da det virker som nyetableringene til en viss grad har stoppet opp her til lands.

Fjonebrygg i Nissedal har startet prossessen med å skaffe seg statlig tilvirkningsbevilling. Bak selskapet står Stijn Peeters og Bente Levisen, og de fokuserer på norsk og belgisk, som ikke er unaturlig siden Stijn er belgisk. Pr idag har de en kommunal tilvirkningsbevilling. Ifølge websidene deres sikter de etterhvert på 4-6000 liter år måned. De lover at det blir en rekke klassisk belgiske sterkøl-stiler, men dog ikke spontangjærede i første runde.

Redfox Ales i Greåker i Østfold har fått statlig bevilling for tilvirkning. Selskapet ble stiftet i fjor sommer, og fikk tilvirkningsbevilling 19. juni, etter eksakt 7 måneders prosess. Ølet ble først servert på Dickens i Sarpsborg i slutten av juli. Ifølge facebooksidene deres brygger de real ale for flaske og cask, og det som serveres fra cask må serveres via håndpumpe med sparkler – selv om gravity tap via kran aksepteres. Så ikke forvent å se det på en «vanlig» tappekran trykksatt av CO2. Jeg tror vi må helt tilbake til 1989 og Akershus Bryggeri for å finne et liknende fokus på at håndpumper. Jeg liker at bryggeriene tenker på ølet som en levende ferskvare, og ikke bare som noe som skal preserveres med lengst mulig holdbarhet. Puber som ikke har håndpumper kan leie av dem av Redfox. Pr idag har de øltypene best bitter og en golden ale, med en mørk mild i kjømda – alt sammen klassisk britisk – og en black IPA som ikke akkurat er veldig britisk. Inntil videre blir ølet deres kun servert i Østfold.

Skudeneset Gaard i Søgne i Vest-Agder er i en bevillingsprosess. Her er det imidlertid snakk om en vingård og ikke ølbrygging. Gården har også bier og honningproduksjon, men tenker ikke på mjød med det første. Egentlig er ikke Norge egnet for vingårder, men de forteller at klimaendringer og nye druesorter tillater vinproduksjon – ikke minst i kombinasjon med at Sørlandskysten i utgangspunktet har et mildt klima.

Aass Bryggeri har justert på «kakestykke»-indikatorene som forteller om sødme, fruktighet og bitterhet på boksene, og dette gjelder både for pilsner og fatøl. Dessuten har de justert ned anbefalt serveringstemperatur fra 8°C til 6°C. Det har skapt furore i lokalmiljøet, ifølge Drammen Live24. Mange mener de kan smake forskjeller og at Aass må ha endret på ølet. Selv sier bryggeriet at det ikke er endringer i selve ølet, men at de trengte å rekalibrere denne skalaen, så det ble plass til IPA. Det er selvfølgelig helt sant at bryggeriene ikke hadde IPA i tankene da de skapte disse indikatorene. Og kanskje det er en pekepinn i retning av at de store bryggeriene ikke lengre tenker på spesialøl som et sært nisjeprodukt, men som et helintegrert del av produktspekteret? ... eller kanskje er det også en pekepinn på at bryggeriene forsøker å treffe bedre blant en ny masse av øldrikkere som ikke vil ha ølet for fyldig, sterkt og smaksrikt?

Røros bryggeri skal kjøpe seks tonn blåbær, ifølge Nea Radio, og de betaler i utgangspunktet 30,- pr kilo til privatpersoner, idrettslag og andre som plukker. Her må vi huske av blåbær ikke bare er blåbær. Det som vi kaller blåbær er forskjellig fra det vi ofte kaller amerikanske blåbær. På engelsk kalles våre europeiske blåbær ofte for «billberry», mens «blueberry» er reservert for den amerikanske sorten. Fordi den amerikanske varianten kan dyrkes i storskala på åker, er det oftest den man får i butikken, og mangt som selges som blåbærøl er brygget med amerikanske blåbær. Derfor skal Røros ha kudos for å bruke «ekte» blåbær. (Forøvrig er «blåbærøl» korteste norske ordet med både æ, ø og å.)

Macks Ølbryggeri i Tromsø hadde det hardt i 2017, kan Dagbladet fortelle. Det var spesielt Bestevennstrategien til Rema som skapte problemer, og som var medvirkende til at de blant annet måtte nedbemanne rundt 10% av de faste stillingene. Selv om overskriften forteller «Katastrofeår for norsk øl», er det kun fokus på Mack. Dog virker det som flere andre bryggerier har hatt det trangt i 2017.

Aass Bryggeris gamle representasjonsbåt er til salgs. Det er endel tiår siden den representerte bryggeriet, og det er et nesten komplett oppussingsobjekt, men den har delikate linjer, edelt treverk og en storslått fortid. Den koster bare 10.000,- i innkjøpskostnader, men regn med noen tusen timer i oppussingen.

Pub-bryggeri til salgs. I Oslo er det tilgjengelig et 300-liters bryggeri. Det vites ikke om det har vært brukt kommersielt. Utfra bildene ser det ut som et bryggeri i engelsk stil, med isolering i treverk.

Varemerker. Klokk & Co har søkt om varemerkebeskyttelse for «Fripa», som er deres alkoholfrie IPA.

 

2017-08-19

2016-regnskapene, del 8

Nå har jeg en diger backlog av bryggeriregnskaper, og begynner nesten å angre på at jeg gapte over å grave meg ned i hvert eneste bryggeris regnskap for 2016. Men det er en interessant øvelse som gir et helt annet perspektiv mot bryggeriene enn det man får på Untappd, Ratebeer, i hylla på Gulating eller når du møter dem på messer. Så jeg fortsetter …

Baran Brygghus ble startet sent i 2011 og er heleid av Ali Mostofi. De hadde 254' i salgsinntekter, som var omtrent det samme som i fjor – og bare to-tredeler av salgsinntekten i toppåret 2013. Driftsresultatet har imidlertid redusert underskuddet fra 241' i 2015 til 51' i fjor. Det ser ut til å skyldes at endel utstyr er ferdig avskrevet, samt at varekostnaden er kraftig redusert. Det er ikke tatt ut lønn, og selskapet har 2 ganger salgsinntekt i gjeld til bank el.l. Et etterslep av relativt store underskudd på årsresultat har gjort at selskapet har tapt egenkapitalen på 400' og ligger 200' i minus. Det er imidlertid positivt at man i 2016 kun hadde 50' i underskudd i årsresultat. De to foregående årene var underskuddet på årsresultatet større enn salgsinntekten i samme år. Dette selskapet ser ut til å produsere for Baran Café i Bergen, og dermed blir bildet litt mer sammensatt enn at man ukritisk kan vurdere bryggeriet helt isolert.

Eidsvoll Brygghus startet våren 2014 med kun én eier. Regnskapene viser ingen inntekter, få midler, og en egenkapital på 100' som nå på det nærmeste er brukt opp. Bryggeriet har ikke kommet i gang med å brygge.

Macks Ølbryggeri er en av de store, gamle bryggeriene. De økte salgsinntekt fra 248 mill til 281 mill, mens kostnadene steg mindre enn dette, og driftsresultatet gikk fra 5,8 mill i 2015 til 29,8 mill i fjor. Balansen i årsregnskapene gir et øyeblikksbilde fra nyttår. Da hadde bryggeriet under en million på bankbok, mens de hadde 181 millioner i kortsiktig lån mot 73 mill i kortsiktige fordringer, i tillegg til 125 mill i langsiktig gjeld i bank el.l. Det høres ut som en diger kassa-kreditt, men for 2016 var finansutgifter (renter) likevel bare på 9 mill, og den langsiktige gjelda til bank el.l på 125 mill er jo ikke veldig stor, sammenliknet med salgsinntekten, eller med bokførte eiendeler på 412 mill. Årsrapporten erkjenner da også at likviditeten har «vært anstrengt» i perioder i 2016. Bryggeriet har gjennomført kostnadsreduksjoner i 2017, i påvente av hardere konkurranse innenfor dagligvare. Men uansett, Mack hadde et årsresultat på 15 mill, og det kan jo ikke være veldig feil. Selv om driftsregnskapet gir en moderat økning i både kostnader og inntekter, kan det være forhastet å tolke det som en tilsvarende økning i produksjonen. En kommentar i årsrapporten om avfall forteller at dette økte fra 159 tonn til 199 tonn (økning på ca 25%), på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Det er nærliggende å tolke dette som at man brygger temmelig mye mer, men tjener ikke fullt så mye mer. En annen interessant informasjonsbit er at salgsinntektene på 281 mill fordelte seg på 149 i dagligvare, 78 i uteliv og 55 forøvrig. Det forteller noe om hvor viktig dagligvare er for bryggeriene i denne bransjen.

Monkey Brew – dvs selskapet – ble ikke startet før i fjor sommer, men jeg kan ikke forstå annet enn at den må ha hatt en forløper. Dette er imidlertid datterselskap av holdingselskapet Monkey Businessmen, som ble startet februar 2015. Men også dét selskapet er temmelig tomt for regnskapstall rundt brygging. Monkey Brew hadde kun et 100L anlegg, så det er kanskje ikke så rart at det ikke vises så godt i regnskapene. Når de har brygget hos Klostergården og hos Austmann har dette regnskapsmessig muligens gått via de aktuelle bryggeriene. Dette ville være en slags «regnskapsminimalisme» der man forsåvidt har høy aktivitet i selskapet, men det meste fremkommer på regnskapene til samarbeidspartnerne, ikke ens eget regnskap. I så fall er det pub-regnskapet som viser mer relevante tall, men det sier noe lite spesifikt om bryggeri-delen. Det ville i så fall være en litt overraskende måte å gjøre det på, men egentlig genial, siden ingen tjener så veldig mye på ølbrygging, mens de samtidig har bygget en sterk merkevare. Dermed virker det som det er selskapet Nedre Bakklandet 20D som er det reelle bryggeriselskapet for egen-bryggingen til Monkey Brew.

Nedre Bakklandet 20D er selskapet der aktiviteten i Monkey Brew ser ut hovedsaklig å vært i fjor. Det var litt spesielt at bryggeriet tidsdelte lokale med en kafe – så det var vegetarkafe på formiddag og utvalgspub på kveldstid. Eierskapet var 50/50 mellom Monkey Brew og hun som drev kafe-delen. Ordningen med samdrift er idag avsluttet, og i hvert fall regnskapsteknisk var sikkert det et skritt fremover. Bryggeri- og pubdelen gikk tidligere under navnet Taps, men heter nå Habitat i de nye lokalene. Dette selskapet ble startet oppunder jul 2014. Det har hatt salgsinntekt i 2016 på 3,4 mill (hvorav 83% var pub- og bryggeridelen), som var opp fra 2,1 mill i 2015, men det var muligens ikke et helt driftsår. I og med at regnskapet inneholder kafedrift og matservering og slikt, er det vanskelig å lese noe konkret ut fra tallene annet enn at de gikk med 344' i driftsresultat i 2015, mens i 2016 var det 50' i underskudd.

Numedal Stasjons Bryggeri ble startet tidlig i 2014 og hadde toppår i 2015 med inntekter på 675', mens inntektene i 2016 var på 437'. Kostnadene har også gått ned, slik at driftsresultatet bare ble litt dårligere enn i fjor, men fremdeles med et lite overskudd. Regnskapet forøvrig er temmelig kortfattet og oversiktlig … ingen langsiktig gjeld og knapt noe midler bundet opp i utstyr. Ja, egentlig kan man stusse på hvorfor ikke utstyr har et større «footprint» i regnskapet deres.

Senja Øl Bryggeri (må ikke forveksles med Senja Handbryggeri) ble startet våren 2013, men regnskapene for de siste årene viser at man ennå ikke har kommet igang med å brygge. Dog har det i 2016 vært investert ytterligere 90' i utstyr, så de er muligens på vei.

Storm Brygghus på Hitra ble startet høsten 2013, men har som selskapets formål å drive overnatting og arrangementer, med ølbrygging som et tillegg til det. Dermed blir regnskapet en «blandingsøkonomi» der det er vanskelig å se på bryggingen som isolert aktivitet. Storm hadde 539' i salgsinntekt som på nivå med 2015, da det var 520'. Imidlertid har de strammet litt inn på kostnadene og mer enn halvert lønn fra 418' til 197'. Det bringer regnskapet fra temmelig rødt – der driftsregnskapet har truet med å krype opp mot like stort underskudd som salgsinntekten, dvs at man bruker to kroner på å tjene inn én. Men for 2016 er dette blitt langt bedre, og driftsresultatets underskudd er på bare 74'. Det er et lysglimt, siden selskapet over de fire regnskapsårene som foreligger har akkumulert seg 958' i udekket tap, men sett fra den andre siden er dette mer en lekkasje i et oppstartsperiode enn det er enorme tap. Posten «annen driftsinntekt», som formodentlig er overnattinger og slikt, viser en veldig positiv og økende utvikling, og gir Storm enda et bein å stå på. Selskapet viser lite midler bundet opp i utstyr, men det skyldes nok at det også finnes et eiendomsselskap som eier bygninger og kanskje også selve bryggeriutstyret.

Storm Bryggeri må ikke forveksles med overnevnte. De ble stiftet i februar 2014 i Ål i Hallingdal, altså etter Storm Brygghus, og de har et krav på seg om å skrifte navn på grunn av navnekollisjonen. Regnskapet deres viser at aksjekapitalen på 50' er brukt opp, samtidig som lån ytet av aksjonærene for et par års tid siden stort sett bare har stått på konto. Regnskapet vitner hverken om brygging eller salg, så man må si at bryggeriet for tiden ligger i dvale.

Svensefjøset har gjort en kometkarriere. Fra 105' i salgsinntekt i første bryggeår, gikk de til 2,9 mill i 2015 og 6,7 mill i fjor. Imidlertid synes ølbryggingen å være en ørliten del av aktiviteten, mens servering, arrangementer, catering, kurs osv. dominerer når man ser på websidene deres. De kaller bryggerivirksomheten sin for Hegg Brygghus, men jeg har ikke funnet noe eget selskap for dette. Driftsresultatet for 2016 går i minus på 578', som ikke er veldig mye tatt i betraktning inntektene. Lønn utgjorde 2,7 mill av driftskostnadene. Selv om de har et stort og profesjonelt utseende bryggverk, vil jeg tro at det er de andre delene av aktiviteten i selskapet som dominerer regnskapet.

Jeg skal være forsiktig med å trekke noen linjer basert på disse bryggeriene. Men vi ser hvordan det å kombinere brygging med annen aktivitet kan hjelpe på regnskapet. Vi ser også at flere bryggerier ikke helt har startet brygging.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Svensefjøset - lagt inn av Knut Albert Solem - 2017/8/25 10:29:05
Bryggingen har I den senere tid har navnet Hegg Ølkompani, men økonomien har vært svært anstrengt. Bryggeren har begynt I ny jobb ved Lofotpils, så det er nok usikkert om det kommer mer øl fra den kanten.

2017-08-16

Bestevenner

Historiegranskning er en langsynt aktivitet. Først på tilstrekkelig avstand kan hendelsene vurderes i et rimelig objektivt perspektiv. Slik er det også med ølhistorie. Bestevenn-konseptet til Rema 1000 har potensiale til å innvarsle en ny æra i øl-Norge, men vi må vente noen tiår før vi ser den endelige fasiten. Men i mellomtiden må det være lov å synse litt om det, og det vil jeg gjøre.

Innen norsk ølhistorie har vi før-og-etter innføringen av kartellet. Vi har før-og-etter reklameforbudet. Vi har før-og-etter opphevingen av kartellet. Jeg tror det er en sjanse for at fremtidens norske ølhistorikere vil snakke om før-og-etter bestevennstrategien.

Vi kan se på bestevenn-saken fra en faktuell vinkel – hva skjedde. Vi kan se på det utfra en konsekvensanalyse for de involverte. Og vi kan se på det utfra hva det rent konseptuelt innvarsler av nye måter som markedet er skrudd sammen på. Jeg skal forsøke å belyse det fra alle tre vinklene.

Aller først, hva skjedde? Dagligvarekjedene har økt sin makt, ikke bare fordi de er blitt færre men større, men vel så mye fordi de har slukt kontrollen over stadig større deler av verdikjeden. Der kolonialbutikken på hjørnet i gamle dager var et rent salgsledd, har dagligvarekjedene spist distribusjonen selv, og så har de begynt å push'e egne merker. De tenker «vertikal verdikjede», hvilket betyr at de prinsipielt ønsker å «eie» alt fra åkeren der kornet gror til resyklingsfirmaet som håndterer tom-emballasjen. Der er heldigvis langt dit, men deres våte drømmer ligger et sted i den retningen.

Utfra et rent økonomisk perspektiv gir det visstnok mening å kontrollere et størst mulig strekk av verdikjeden. Jeg trodde det skulle være best å være liten men knallbra på et snevert, men strategisk område … men det tankegodset er visst bare såååh 1980-talls.

Å kontrollere distribusjon betyr at i stedet for at hver produsent – eller en grossist – kjører ut varene til butikkene, så er det dagligvarekjeden som står for det selv. De er med andre ord sin egen grossist og distributør. Produsentene leverer til et sentrallager. At kjedene lager egne merkevarer betyr at i stedet for å selge f.eks syltetøy fra Nora eller Røra, så selger de sitt egen merkevare, for eksempel Eldorado. Den kan forsåvidt være produsert hos Nora eller hos Røra, avhengig av hvem som gir det beste tilbudet.

Ølmarkedet har i stor grad vært sinker i denne prosessen. Ikke bare har vi sett lite til kjede-merkevarer som fortrenger bryggerienes egne merker, men de store bryggeriene har i utstrakt grad klart å beholde kontrollen over distribusjonsleddet til dagligvarebransjen … de har kort og godt i hatt egne biler som kjører ølet ut til butikkene.

Endringene vi ser har store implikasjoner for forhandlingsmakta i dagligvarebransjen. Nordmenn er merkevaretro. Dersom en produsent av f.eks syltetøy går inn på en avtale om å produsere varer med dagligvarekjedens varemerke, stiller den produsenten veldig mye svakere neste gang avtalene skal forhandles. Produsenten kan jo ikke som tidligere velge å ta med merkevaren til en annen butikkjede, men butikkjeden kan ta med merkevaren sin til en annen produsent.

Dere husker kanskje alt oppstyret omkring Lidl for endel år tilbake. En samlet norsk dagligvarebransje skrek opp over denne forferdeligheten, og husker jeg ikke feil, så var to av de vanligste argumentene mot Lidl var at de stilte med egne, tyske merkevarer, og at de transporterte alt sammen fra Tyskland på egne biler. Man klarte å gjøre det til en kombinasjon av landssvik og harryhandel å handle på Lidl, og kjeden trakk seg etterhvert ut. Men dette var prinsipielt den samme logistikken som de norske dagligvarekjedene har slått seg opp på.

Så kom bestevennstrategien som Rema formulerte. Det var egentlig ingen nyvinning, men det var nytt at de inkluderte ølmarkedet så aggressivt i bestevennstrategien.

Det har vært øl-forhandlinger tidligere også, der noen har vunnet og noen har tapt. Men til syvende og sist har Rema stort sett tatt inn de største produktene fra de største aktørene. Forskjellene har tidligere helst gått på plassering og prising mer enn tilgjengelighet. Forhandlinger har forskjøvet grensene for hvem som selger hvor mye – men det har vært en akseptert del av gamet.

Det som skjedde i vinter, var at Rema høynet, for å bruke et pokeruttrykk. De gav nærmest eksklusivitet som gjenytelse til lav pris. Dersom bryggeriet gav en god nok pris, ville Rema sørge for at de ikke møtte særlig med konkurrenter i butikkhyllene. Større volum er verd en lavere enhetspris.

Det traff en uforvarende ølbransje som en takras og rev et trygt verdensbilde bort under bena på dem. Med tilstrekkelig få, men store kjeder, vil det bare være de største bryggeriene som har teknisk mulighet for å kunne levere. Og det er den aller største som er best posisjonert til å vinne i dette skaleringskappløpet. Det er kort og godt «rått parti».

Ølbransjen har mye pent å si om Polet, og det meste av det sentrerer rundt at de har en forpliktelse til å sidestille alle aktører og behandle dem likt. Polet kan ikke rote rundt med avtaler for å få ned prisen, de har faktisk ikke lov til å prisdifferensiere eller ha bestevenner. Litt slik har nok mange også misoppfattet dagligvarebransjen. Når det er så få kjeder som det er, så har man kanskje feil-sluttet at de største kjedene har en slags nasjonal forpliktelse til å føre de viktigste merkevarene over hele landet?

For å sette det hele litt i perspektiv: adm. dir. Lars Midtgård i Hansa Borg fortalte på en pressekonferanse i slutten av januar at de regnet med at salgsvolumet gjennom Rema, som var 14,5 mill liter i 2015, ville være ned på 1 mill liter i 2017, som følge av at de falt utenfor hos Rema. Det er en reduksjon som er betydelig større enn hele den norske småbryggeribransjen til sammen. Abcnyheter refererte til at Midtgård «understreket» at han aldri har vært med på noe lignende i sine 25 år i bransjen. E2! beskrev ham som «tydelig frustrert». Bildene fra ulike gjengivelser synes for meg å signalisere «rystet», og mellom linjene kan man lese at han virket temmelig sint.

Midtgård føler seg sikkert ekte overrumplet i saken, dersom fokus er dagligvare. Men på Horeka-markedet kan han vanskelig ha unngått å få med seg at eksklusivitet og gjøkeaktig utkasting av andre bryggerier har vært en velkjent teknikk … og Hansa har vel ikke vært bedre enn de andre der?

Men likevel er det først nå det blir skikkelig alvor. Det er nå man tar av silkehanskene. Det er nå det går fra gjensidig vennligsinnet småerting, til at det verbalt hardner til. Hvorfor? Horeka er preget av små enheter, og å «stjele» utesteder fra hverandre har alltid vært «fair game» helt siden kartellvirksomheten ble opphevet.

Rema 1000 er ikke Horeka, men dagligvare. Og 13,5 mill liter er temmelig nøyaktig 5% av det totale norske ølsalget for 2015. Man går fra den typen vennligsinnet småkjekling som naboer alltid har holdt på med, til å sluke en god porsjon av naboens hage, og slikt kan det bli ekte nabokrangel av. Hansa oppgir selv produksjonen av øl og sider for 2015 til ca 68 mill liter. Her vil 13.5 mill liter utgjøre en knapp femtedel. Regnskapet for Hansa Borg indikerer at salgsinntekten i 2016 var på 2,6 milliarder, så femtedelen utgjør vel 500 millioner. Dette tallet inkluderer trolig alkoholavgiftene, men det setter likevel saken i perspektiv. Jeg kan egentlig godt forstå at Midtgård ikke akkurat smilte fra øre til øre.

Heller ikke Mack var glade. Regnskapet deres indikerer at de allerede var blitt presset på marginer. I 2016 var utgjorde salgsinntektene deres 281 mill, hvorav 149 mill kom fra dagligvare. Man skal ikke kutte mange prosenter der før det merkes på bunnlinja. I forhold til 2015 økte salgsinntekten deres med 13%, mens avfallet (formodentlig restene fra mesking) økte med rundt 25% over samme periode – ifølge dem selv på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Selv ikke for store bryggerier er det fete tider.

I andre enden sitter Ringnes, som egentlig ikke har gjort noe annet «galt» enn å gripe sjansen som bestevenn da den bød seg. Jeg gadd se det bryggeriet som hadde latt den sjansen gå fra seg, bare for ikke å irritere konkurrentene. Men Ringnes bør ikke føle seg for trygge. Ingen tror vel at Rema 1000 og Ringnes er virkelig bestevenner på ordentlig … sånn utover avtaleperioden. Når avtalen skal opp igjen, kommer Ringnes til å bli presset ytterligere.

Ringnes kan også lett bli så store at de blir favoritt-skyteskive for alt og alle. De pleide å være der før, men de har over årene jobbet hardt og lenge for å komme bort fra et image som monopolistiske store og arrogant egenrådige. Med saker som bestevennstrategien er de kanskje tilbake til start.

I tillegg kan strategien gi en boomerangeffekt for Rema, fordi norske øldrikkere har fremdeles et emosjonelt forhold til sin lokale pilser. Det gav så mye negativ publisitet ifht Hansa Borg og Mack at jeg tror Rema justerte ned på ambisjonene. Det vil i hvert fall få andre kjeder til å tenke seg litt om før de gjør likedan.

Det må være lov å reflektere over øldrikkernes forhold til det lokale ølet sitt. Det var nettopp en slik bestevenn-strategi som gav oss «det lokale ølet». Det var da bryggeriene gjennom bryggeriforeningen kom frem til at øldrikkere i Rogaland bare skulle få Tou, i Vest-Agder bare skulle de få CB, i Aust-Agder Arendals, i Telemark Lundtangen, osv. Alle bryggeriene skulle i praksis brygge mer eller mindre omskiftbare produkter som de solgte i hvert sitt beskyttede område. Dermed er det nesten litt morsomt når nordmenn oppflasket på et kartellisert lokal-monopolsystem går fullstendig bananas og klager over utvalgsinnsnevringen (av alle ting) når de blir penset inn på et annet ølmerke enn det som de er vant til. Er det noe som kjennetegner det norske ølmarkedet inntil for ganske få år siden, så er det nettopp en brutalt styrt utvalgsinnsnevring.

Hva var så den store synden i de øynene til de fleste som klagende applauderte avis-jeremiaden over bestevennsaken? Jeg mistenker at det ikke var utvalgsinnsnevringen, men at «deres» øl falt ut av hyllene. Nåja.

Hva kan Rema finne på i neste omgang? Vel, de kunne lage et eget varemerke, et «Rema-øl». Et øl som hvilket som helst av de store bryggeriene kan brygge for dem, og der Rema eier design og varemerke. De er vel nesten der med Lade Gaards Bryggeri brygget hos Grans, bare at de ikke har tatt skrittet helt ut. Tross alt selger Ringnes et produkt med en Ringnes-identitet, men det er Rema som har mest forhandlingsmakt her.

Hvorfor så man ikke dette komme? Norge er et «dark market» hvilket vil si at man ikke kan drive normal reklamevirksomhet. Det er vanskelig å bygge opp en ny merkevare når du ikke kan reklamere for den. Nordmenn er dessuten veldig merkevaretrofaste, og bryggeri har fra gammelt av en sterkt lokal identitet. Alt dette burde beskytte bryggeriene. Imidlertid, dagligvarebransjens trumfkort er at de kontrollerer den viktigste lovlige reklamekanalen: oppstilling av varene i butikken.

Hvorfor er dette dårlige nyheter for bryggeriene? Det betyr at de tvinges til å konkurrere med hverandre ved å kutte til beinet økonomisk. Det betyr kostnadskutt, men også kutt i investeringer. En annen veldig dårlig nyhet er at dette betyr at enorme salgsvolum er i spill «over natta». Det får konsekvenser for bryggeriene. Arbeidsplasser er i spill. Forutsigbarheten faller. Og det er særlig dårlige nyheter for de bryggeriene som ikke er store nok til å skalere opp produksjonen bare ved å trykke på en knapp. De bryggeriene faller lett ut av konkurransen.

Det er til og med dårlige nyheter for Bryggeriforeningen. Dette er en slags rekartellisering, der dagligvarekjedene sitter i førersetet. Forrige gang vi hadde ølkartell i Norge var det bryggeriene som styrte det, med Bryggeriforeningen som arkitekt og trafikkpoliti. Men denne gangen står bryggeribransjen sjokkskadd og ser på at det skjer med dem, og den tidligere så allmektige Bryggeriforeningen er nærmest satt på sidelinja.

Vil bryggeriene finne ut av det og komme overens med hverandre igjen? Jeg vet ikke. Sannsynligvis ikke uten at de klarer å skape en felles front og deretter temme distributørene og bestevennordninger. Det var nettopp hva de klarte i de 10-15 årene forut for første verdenskrig, men jeg tror ikke de klarer det igjen. Jeg mistenker at bestevennsaken vil bli et vendepunkt på ferden, og at det permanent vil endre holdninger og styrkeforhold i bransjen.

Ikke bare ble det dårlig stemning blant de store av bestevennkonseptet, men mange av de små så at nøkkelen til overlevelse var å få storskala distribusjonsavtaler med kjeder og grossister, og det kan bli startskuddet til den virkelig intense stolleken om plassene i butikkhyllene. Det er nok å se på et oppslag i Drammens Tidende 13 august, der Aja puster lettet ut fordi de har fått inn et øl på Rema. Det var ikke engang et av deres egne øl, men ølet Mysticum som de importerer. De små ser, de lærer, og de små kommer etter.

Det er tre ting jeg sikker på: For det første: Sinte og frustrerte bryggere lager ikke fullt så godt øl. For det andre: bryggerier som er økonomisk stresset og truet av ytre faktorer kommer til å kutte hjørner. Begge deler er dårlige nyheter for oss ølnerder. Og for det tredje: Vi har garantert ikke hørt om bestevenner for siste gang.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-28

Endgame for ølreklame

Nye regler for straffereaksjon på ulovlig alkoholreklame er på vei. Noen bryggerier vil merke dette på pungen – pengepungen, mener jeg. Det er uvisst hvor mange bryggerier som har budsjettert for «bøter» på reklamen sin, men tatt i betraktning at nærmest «ingen» bryggerier har råd til å betale lønn, så tviler jeg på at mange bryggerier ville overleve økonomisk en bøtlegging av dagens praksis.

For et par år siden ble alkoholforskriften endret. En av de sentrale delene var at bryggeriene fikk lov til å presentere ølene sine på hjemmesider på internett. Alle i bransjen jublet. «Sladden» hadde falt. Endelig var det lov med bilder og produktinformasjon på nettet. Det virket som de fleste hadde gitt blaffen i regelverket før forskriftsendringen. Og med et års erfaring virker det som de fleste fremdeles gir blaffen i regelverket.

Mer underlig er det at vi ikke har hørt noe særlig mer fra Helsedirektoratet rundt forbudet mot reklame. De virker særdeles tilbakeholdne med å ta tak i slike saker. Det har ryktes at de ville et skippertak, men vi har til gode å se det. Forøvrig var det vanskelig for dem før, og det har jo ikke blitt noe blitt lettere etterhvert som antallet øl og bryggerier har eksplodert.

Håndheves virkelig ikke regelverket? Nja, det er et komplekst spørsmål. Det virker ikke som om Helsedirektoratet selv går ut og sjekker om regelverket etterleves. På den andre siden mangler det ikke på tips som de mottar, og da må de respondere. Det virker som det er to måter å respondere på, og de skiller seg i hvor formelle de er.

Egentlig skulle Helsedirektoratet behandlet saken, dokumentert eksakt hva som er bruddet på reglene, henvist til hjemmel, sendt varsel om dagsbøter dersom ikke reklamen fjernes, og så skal mottakeren få en viss tid på å fjerne det. Fjernes det er saken ferdig, hvis ikke begynner dagbøtene å løpe.

Det er en saksgang som passer utmerket for de bryggeriene som ikke har noen ambisjon om å følge loven. De kan i praksis gjøre nesten som de vil, sålenge de holder seg såpass i skinnet at ingen klager til Helsedirektoratet. Og om det klages, har de tilstrekkelig tid til å rydde opp til at det ikke får noen økonomiske følger. Og selv om de skulle bli ilagt dagbøter, så vil en gjentakelse kun ansees som en gjentakelse dersom det skjer innen 12 måneder.

Dét var den ene reaksjonsformen. Den andre – som Helsedirektoratet bruker oftest – er enda mildere. Da sender de en henvendelse til bryggeriet eller puben det gjelder med et innhold à la: Vi har blitt gjort oppmerksom på at så-og-så ligger der-og-der. Så kommer en lengre, generell utgreiing av regelverket, og til slutt: Vi ber om en redegjørelse for bruk av så-og-så i denne sammenhengen. Det gjør stort sett at mottakere legger seg flate, sletter materialet og lover bot og bedring. Teknisk sett har det ikke engang vært en sak.

Helsedirektoratet er nok frustrerte. Det er i praksis ikke mulig å håndheve dagens regelverk på en fornuftig måte. Tenk hva som hadde skjedd dersom fartssyndere på veiene kun kunne få bot dersom de fortsatte å kjøre for fort etter at trafikkpolitien hadde påpekt det og gitt dem lang tid til å komme seg under fartsgrensa?

Men det er ikke hva som skjer i trafikken. Der blir du stoppet. Så blir du forelagt måledata som viser at du kjørte for fort. Og så får du en faktura som svir. Nytter det å si at du ikke skal gjøre det igjen, at du ikke så skiltet, at du var bitte-lite-grann uoppmerksom, at det var aller første gang, at du aldri skal gjøre det igjen osv? Nei. Tror du det nytter det med noen setning som begynner med «Men jeg trodde at…»? Nei.

Sånn blir det også i fremtiden rundt overtredelser av forbudet mot alkoholreklame.

På fredag ble det sendt ut på høring et endringsforslag for en rekke lover. Der introduseres overtredelsesgebyr for blant annet ulovlig alkoholreklame. Du finner det her, se side 32-45 for alkoholloven i selve høringsnotatet for det mest relevante.

Høringsfristen er 31. august 2017, og deretter skal det vedtas av Stortinget til høsten og vi får en dato for når endringene trer i kraft. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke blir vedtatt. Deretter kommer overtredelsesgebyrene. Og da blir det ikke som idag med advarsel man kan rette seg etter. Fakturaen med gebyret er vel omtrent den første indikasjonen bryggeriet ditt får – liksom tilleggsgebyret når du har glemt å betale for parkering. Og liksom tilleggsbegyr på parkering kan du sannsynligvis bare glemme å forsøke på å klage.

Betyr dette at det er fritt frem med Facebook-reklame frem til nyttår (eller når de nye reglene trår i kraft)? Nei, dette er ikke endring i reglene for hva som er tillatt og hva som er ulovlig. Det er en endring i reaksjonsform overfor brudd på de eksisterende reglene. Der det tidligere var nokså konsekvensløst å bryte regelverket og du hadde masse marginer å operere innen, der vil du i fremtiden bli gjenstand for en kort prosess som det eventuelt er opp til deg å streve for å få omgjort i ettertid.

Hadde du en gammel facebookposting liggende? Ditt problem! En medhjelper på bryggeriet som ikke kjente reglene og bare ville poste et stemningsbilde fra en prøvesmaking? Værsågod betal! En anonym kommentar på hjemmesiden med info eller kommentarer som bryter reklamereglene? Det var du som slapp dem til … pung ut!

Vi kan jo håpe på at myndighetene er litt fleksible ved innføringen av disse reglene, så ikke overtredelsesgebyrene senker en rekke bryggerier som ikke fulgte tilstrekkelig med i timen. Men strengt tatt har Helsedirektoratet vært fleksible og ettergivende i temmelig mange år nå.

Hva blir bøtenivået? Tidligere har man brukt dagsbøter på 25.000 overfor Hansa-logoen på Brann-draktene. Bryggeriforeningens drikkeglede.no fikk samme bøtenivå da de ville provosere frem en avgjørelse. Macks nettsider ble evaluert til 10.000 pr dag, mens Aass fikk trussel om 15.000 for sine nettsider. Merk at dette er dagbøter, så 25.000 pr dag blir 175.000 i uka, og rundt 750.000 i måneden. Ingen har råd til slike kostnader bare for å holde en krangel gående med Helsedirektoratet. I praksis har vel alle rettet seg etter påleggene, slik at ingen har trengt å betale.

Hva blir nivået for overtredelsesgebyr? Jeg ville forvente at det ligger over dagsbøtene. Samtidig må man forvente at det utvises skjønn med hensyn til overtrampet og den økonomiske bæreevnen til bryggeriet som står bak. Forresten, bytt «forvente» ut med «håpe» i forrige setning.

Overtredelsesgebyr har vært brukt i andre saker. Datatilsynet har en praksis med 75.000 der arbeidsgivere ulovlig har kikket i e-posten til ansatte. Fiskeridepartementet ser ut til å gi overtredelsesgebyr på opp til 100.000 i forbindelse med irregulariteter på rapportering av fangst, mens de i et tilfelle gav overtredelsesgebyr på over 9 millioner til et akvakulturselskap. Konkurransetilsynet opererer med to alvorlighetsgrader, og kan ilegge overtredelsesgebyr på enten inntil 1% eller inntil 10% av foretakets omsetning. Tollvesenet starter på ca 3000 og dobler for hver overtredelse innenfor 12 måneder. Arbeidstilsynet har skjerpet inn og gir egentlig ikke gebyrer under 50.000 lengre, men kan gå opp til 1,4 millioner. De har gått opp til 300.000 for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Ingen vet vel hva gebyr-nivået blir for ulovlig alkoholreklame, men et par ting er sikkert: a) det blir saftige bøter, og b) når det først er ilagt har du ingen sjanse til unngå gebyret ved å rette det opp, og c) om du skal krangle på gebyret, kan du starte med Markedsrådet, men selv der løper vel advokatsalærene fort.

Vil dette si at det er fritt frem til lovendringene trer i kraft? Nei, det er ikke lovligheten som endres, bare straffen. Jo mer Wild-West det er nå frem mot innføringen av overtredelsesgebyret, jo lettere blir det for Helsedirektoratet og pådriverne for strengere straffer å sette gebyrene høyt. Dessuten er det ikke utenkelig at det blir kommunene som håndhever disse gebyrene, i hvert fall for skjenkebevillinger, og dette omfatter også de som har en kommunal bevilling for tilvirking som en utviding av skjenkebevilling. Det er dog ikke lagt opp til det i høringsnotatet, og dermed kan Helsedirektoratet bli en gedigen flaskehals.

En artig passus i teksten er at man ønsker å inkludere «formidlere» blant de som kan rammes av et overtredelsesgebyr. Her nevnes blogger eksplisitt sammen med TV og tidsskrifter. Det åpner for mange interessante scenarier. Vil det for eksempel ramme en blogg som siterer beskrivelsen av et øl hentet fra produsentens hjemmeside? La meg bare gi en smakebit gjennom et sitat: «Helsedirektoratet har for eksempel sett at bloggere som er registrert som enkeltpersonforetak uttaler seg positivt om et alkoholprodukt på vegne av produsent/importør mot betaling eller andre motytelser.»

Jeg vil tippe at så snart høringsrunden for disse lovendingsforslagene blir kjent, så kommer det et kolossalt press for at alle skal rydde i eget hus. Som gruppe står man ikke særlig sterkt om man verbalt argumenterer mildere tolkning, dersom man samtidig gjennom adferd signaliserer at man gir blaffen i alt man praktisk sett kan komme seg unna med.

Poenget med en høring er jo å samle inn synspunkter, og det kan godt tenkes at både tekst og gebyrnivået påvirkes av høringsrunden. Derfor er ingenting helt avklart … men det er temmelig tydelig hvilken vei det bærer – og det er slutten for ulovlig alkoholreklame på sosiale medier.

Forøvrig er det flere endringer, blant annet endringer på skjenketider i forbindelse med bransjeinterne prøvesmakinger av sprit for formiddagen (en liberalisering) og presiseringer i forbindelse med at forbudet mot alkoholreklame også gjelder på Svalbard (nei, de slipper ikke unna).

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Veiledning fra Helsedirektoratet - lagt inn av Knut Kåre Sjåstad - 2017/5/29 19:02:58
Dersom en er i tvil om en presentasjon på hjemmesiden er i orden, må Helsdirektoratet kunne kunne gi en kvalifisert vurdering innen fristen som forvaltningsloven setter. Forvaltningsloven krever at riktig myndighet veileder slik at en ikke hamner i rettsvillfarelse. Dersom bryggeriene sender slik forespørsel til HD, må de svare innen fristen. Dersom de ikke svarer, må en vel kunne anta at aktiviteten en spør om er innenfor lovverket???
Fristene overholdes nok - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 20:51:07
Jeg tror nok at de overholder frister og slikt, men det kan tenkes at du får noe god-dag-mann-økseskaft ut av det. Uansett hva de svarer, er det nok ditt ansvar at det blir rett (ref saken med TMB som fikk ny prikk, selv etter at de fikk menyen sin 'klarert' hos kommunale skjenkemyndigheter).

Helsedir er flinke til å ta en snarvei ved å etterspørre mer informasjon fra den som evt har overtrått reklameforbudet. Dermed blir i praksis reklamen fjernet fort, uten at det egentlig er noe skriftlig spor av juridisk vurdering. Noe annet de ofte gjør, er å videresende til lokale skjenkemyndigheter der bevillingen er kommunal - og da er det ikke sikkert at det er spesialkompetanse som evaluerer reglene.