Oisann, det var lenge siden sist, og det er enkelte gamle nyheter som må tas med. Dessuten begynner 2018-regnskapene å piple inn. Et skarpt blikk på dem i månedene fremover vil nok fortelle mye om hvordan tilstanden er i øl-Norge.

Regnskapet til Stokkøy bryggeri for 2018 er levert. Selskapet har omtrent hatt samme inntekter i både 2017 og 2018: på 950'. Første reelle driftsår var 2016 med inntekter på 850'. Selv om varekostnaden har gått litt opp, har de klart å presse andre kostnader ned, så de går med et lite overskudd på 23' i driftsregnskap. Det er ikke utbetalt lønn. Det er gjort investeringer, som har økt langsiktig bankgjeld fra 322' til 369'. Kortsiktig gjeld er litt mindre enn kundefordringer, mens varelageret har økt fra 126' til 175'. Gjeldsgraden er med andre ord ikke overveldende. Inntrykket av regnskapet er man kom raskt igang da man surfet på mikrobryggeribølgen i 2015/2016, men at det etterhvert har nådd et platå, enten det er selvvalgt eller markedsstyrt. Det virker som det ennå ikke har vært mulig å ta ut lønn til de to eierne, som hver eier halvparten av mikrobryggeriet. Dog er det mulig at bryggeriet genererer inntekter i andre selskaper, som økt turisme. Ellers kan man lese utfra regnskapet deres at de betaler 120' pr år i husleie. Og utfra avisartikler har de et lokale på 2500m². Det er endel i mer sentrumsnære strøk som er misunnelige på den leia.

Molo Brew i Ålesund har utviklet et øl med rød-tare i samarbeid med Møreforskning, ifølge Summmørsposten (paywall) og Møreforskning. Det er brygget tre test-øl på rød-tare. Tare er brukt før, men de fleste andre bryggeriene har brukt sukkertare. Det er ikke sikkert at ølene dukker opp i deres faste sortiment. Prosjektet var finansiert gjennom Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er Céline Rebours ved Møreforskning som i en rekke år har forsket på bruk av tare, og som her har jobbet sammen med Molo Brew i dette prosjektet.

Aass Bryggeri knuser rekorder, og de peker nese til Rema 1000 som kastet dem ut av sortimentet sitt for to år siden, i den katastrofalt markedsførte bestevennstrategien – ifølge Drammen Live24 og Drammens Tidende 5. mars. De sender også noen verbale skudd i retning av både Ringnes og Hansa Borg, idet de poengterer at Aass er det største bryggeriet som er hel-eid norsk (siden Hansa Borg er deleld av Royal Unibrew). Tallene som siteres er at de på to år har økt omsetningen med 125 millioner eller 15%.

Einehaug Micro i Ålesund har lagt ned. Årsregnskapet for 2018 har kommet, og de klarte å redusere driftsunderskuddet på 104' i 2017 til bare 16' i 2018. Salgsinntekter de siste tre årene har vært 405', 158' og 188'. Likevel rapporterer de i årsmeldingen for 2018 at «det er altfor tungvindt å produsere håndbrygget øl med det utstyret vi har. I tillegg var det svært tidkrevende. Dersom vi skulle fortsette måtte vi investere i nytt og mer moderne utstyr.» Videre skriver de at det økonomiske marginene heller ikke favoriserer en liten aktør, og at byråkratiet var svært tidkrevende og og unødvendig komplisert. Med dagens drift ville bryggeriet gått med lite overskudd, men under forutsetning av at det ble tatt ut noe i lønn. Einehaug Micro har hatt en forretningsmodell der man har kunnet bestille øl – spesielt sesongøl – over nett for leveringen innen Ålesund kommune. Bak Einehaug Micro stod Knut Sjåstad, som har en imponerende bakgrunn som tidligere rådmann i Ålesund, fiskerisjef i Møre og Romsdal, en doktorgrad i biologi og tidligere leder ved Biologiske fag ved Høyskolen i Ålesund. Bevillingene som Einehaug Micro har hatt for tilvirking, import og salg er allerede avsluttet. Årsberetningen konkluderer med: «Motivasjonen for å fortsette forsvant i 2018. Men det var moro så lenge det varte.»

Røros bryggeri kommer på boks i mai i år, ifølge Dagligvarehandelen 5. mars (kun papir). Samtidig virker det som de går over til ny grafisk branding, og bytter ut glad-fonten med mer historisk inspirerte elementer fra gruvehistorien til Røros. Dermed følger de også en gammel bryggeritradisjon rundt å bruke hele eller deler av kommunevåpenet i øletiketter. Bryggeriet forteller også litt om salgstallene sine: 135' liter øl i 2018, som var en svak nedgang fra 2017. Det første ølet som kommer i ny drakt er et påskeøl med navnet (ordspill-advarsel!!) «Yeaster Holiday». Flere ordspill er i vente siden de viser bilde av «The Bayer and the Beast» i artikkelen.

Kinn-logo kan bli kommunevåpen. Omvendt av Røros er det i Kinn, der man leter etter nytt kommunevåpen, og mange vil ha Kinnaklova – som allerede er motivet i logoen til Kinn Bryggeri. Trolig kommer beslutningen til å dra ut og ende med en avstemning.

Regnskapet for Hønefoss Bryggeri har også kommet. Selskapet er gammelt og skriver seg tilbake til det opprinnelige bryggeriet fra 1854. Bryggingen oppkjøpt og nedlagt av Nora Industrier i 1963, men selv bryggeriet er fremdeles registrert med formål å skulle utvikle og markedføre øl under Hønefoss Bryggeris merke. Eneste virksomhet de siste 2-3 årene ser ut til å være inntekter på en bortlisensiering av merkevare til 9000,- pr år.

Regnskapet til Stavanger Mikrobryggeri for 2018 er kommet. Bryggeriet har holdt en lav profil siden det ble dannet for to år siden, men det ble kjent da de fikk bevilling i høst. Eierne er to personer fra utelivsmiljøet i Stavanger, og det synes som de har finansiert bryggeriet – som brygger på et 200 liters Speidel-anlegg. Regnskapet for 2018 viser ingen inntekter, liksom i 2017. Det er moderat med utgifter på 58' i 2018, men det økt endel i eiendeler, som trolig skriver seg fra investeringer. Det synes ikke som bryggeriet er kommet skikkelig igang ennå.

Bergen mikrobryggeri er 1. mars meldt oppløst. Selskapet ble stiftet 1. januar 2013, og fokus var servering, kursing og selskaper i tillegg til håndverksbrygging. Bryggeriet har vært eid av sju personer som har eid en sjudel hver. Det var endel aktivitet de første tre årene, men ingen inntekter, og bare moderate varekostnader. Regnskapene viser minimal aktivitet etter 2015. Samtidig ser det ut til at utstyret er blitt avhendet rundt i løpet av 2016. Selskapet har i årsrapportene sine skrevet at de har hatt lokaler i Domkirkegaten 6A, hvor forøvrig Margarinfabrikken Bjørgvin holdt til i mellomkrigstiden. Såvidt vites kom de aldri på markedet med øl.

Kvelland Vingård er konkurs og selskapet er slettet, etter at mannen bak selskapet og tidligere eier av gården tapte erstatningssøksmål mot den nye eieren - som er en nabo. Gården ble for et par år siden solgt på tvangsauksjon etter at banken og Innovasjon Norge hadde tatt over gården og fått kastet ut eieren. I utgangspunktet kunne Kvelland blitt en historie om klimaendringer og hvordan vindruedyrking er mulig i de mildeste regionene av landet. Men dessverre ble det en traurig affære, med uenighet blant naboer som én ingrediens. I praksis opphørte druedyrkingen og vinleggingen for et par år siden.

Røde tall for Nøgne Ø med underskudd og oppsigelser varsles av Agderposten (paywall), som karakteriserer 2018 som et katastrofeår for bryggeriet. Det fortelles det at man solgte en halv million færre liter i 2018 enn i 2017, og det skyldes på overgangen fra 50cl til 33cl. Bryggeriet gikk ifølge avisa fra et salg på 1,7 mill liter i 2015 til 1,5 mill liter i 2017 og altså bare én mill liter i fjor. Dette har påvirket regnskapet slik at man har måttet skjære ned på antall årsverk, både gjennom naturlig avgang og gjennom oppsigelser. Bryggeriet går nå tilbake til 50cl forpakning, etter hva Horecanytt karakteriserer som en «forbrukerstorm», og daglig leder Øverland er der sitert på: Lytt alltid til forbruker før drastiske endringer skal gjennomføres. Et lignende fall i salg opplevde også Ægir da de reduserte fra 50cl til 33cl. Det er tre ting ved et bryggeri du ikke tukler med bare fordi du tror det er en god idé: logoen, forpakningstype (boks/flaske) og forpakningsstørrelse.

Gulating-utsalg åpnet i Harstad. På eiersiden er det kobling mot Harstad Bryggeri. Gulating-kjeden styrker dermed stillingen sin som landets største franchise-butikkkjede for butikk-øl.

Mikrobryggeri i Odda? Det er selskapet Importkaien Odda som har lagt frem planer for et leilighetsbygg på kaia, som ifølge Hardanger Folkeblad (paywall) omfatter: utvikling av leilighetsbygg og integrering av vern gjennom bruk til eventuelt mikrobryggeri, kafé/pub inne og ute og takrestaurant. Det virker som om bryggeriplanene er veldig vage og mest ment som eksempel på mulig bruk.

Salgstallene for januar 2019 (se drikkeglede.no) er ikke spesielt oppløftende for småbryggeriene. Selv om norskbrygget øl går opp 6,51%, så går norske småskalabryggeriers salg ned 8,65% – i forhold til januar 2018. Dessverre er begge disse tallene litt misvisende. For totalsalget må det nevnes at importsalget sank 28,58% fra januar 2018 til januar 2019, og den mest nærliggende grunnen til denne reduksjonen er at Ringnes flyttet store volum mellom Gjelleråsen (innenlands produksjon) og andre Carlsbergbryggerier (importert øl) i 2018. Ser man på ølsalget totalt, er økningen på bare 0,66%. For småskalaprodusentene ligger misvisningen i at Lervigs salg er med på 2018-tallene men ikke på 2019-tallene. Dersom vi aksepterer estimatet mitt på 55000 liter salg for Lervig i januar 2018, så vil salget for småskalaprodusentene være svakt ned fra jan 2018 til jan 2019. Her må vi også huske at småskalaprodusentenes salg i januar 2018 var episk dårlig, så det gir ikke gode vibber at januar 2019 ikke engang klarer å hamle opp med det.

Et VM-øl er startgropa i Narvik, melder Fremover (paywall). Det er ekteparet Odd og Taina Sneen som pr idag har laget endel viner gjennom selskapet The Sleeping Queen – et selskap som er laget for å få ting til å skje i hjembyen. De har allerede laget etiketter for to VM-øl i tillegg til to Narvik-øl. Bryggeriet det er snakk om er muligens det tidligere Lauvanger Bryggeri som for tiden visstnok er lagret unna i Torvhallen, slik vi tidigere har meldt om. Og VM'et som det er snakk om, er VM i alpine grenser i Narvik i 2027. Narvik er norsk kandidat, men det er ennå ikke avklart internasjonalt hvor dette VM'et blir. The Sleeping Queen håper å få ølet ut på markedet i løpet av et års tid. I mellomtiden selger de VM-viner.

Reklameforbudet under press. Flere tenker på konsekvensene av reklameforbudet og sosiale medier. I praksis er dette en verkebyll av dimensjoner. Ikke er det rom for å liberalisere regelverket, med sterke avholdsgrupperinger i flere partier. Ikke har man guts til å slå ned på bruddene, for det avstedkommer bare en flom av reaksjoner. Og dessuten er det knappest noen som tør å tenke på at verkebyllen bare øker dag for dag etterhvert som sosiale medier utvikler seg. Bryggeriforeningen og Petter Nome har forsøkt å rulle igang denne ballen lenge, men myndighetene har i praksis satt på gjerdet siden de nye reglene kom for over to år siden. I Bergen har Høyre tatt opp saken og ønsker å bringe den på dagsorden, ifølge Bergensavisen (paywall). Også lengre sør manes det til reformer av reklameforbudet, i en lederen leder i Rogalands Avis. Jeg kunne ikke vært mer enig. Idag er håndhevelsen dysfunksjonell fordi Helsedirektoratet bare tar tak i de aller groveste bruddene, og lar i praksis grensa flyte nokså fritt.

150 døde i alkoholskandalen i India og enkelte medier har meldt at en bryggerieier er arrestert. Fullt så enkelt er det neppe. Dhraupadi Oran og hennes sønn Sanju Oran har drevet det som er omtalt som et bryggeri, men som i virkeligheten har produsert sulai. Dette lages ved å blande ut restprodukter fra rørsukkerproduksjon med sprit, til en slags likørliknende sak. Det virker som de ikke har destillert spriten selv, men kjøpt den på 5-15 liters dunker. De to sulai-bryggerne er selv blant de døde i denne masseforgiftningen. Se blant annet The Guardian. Andre rapporter melder om arrester, blant annet av en butikkeier som hadde solgt minst 70 liter metanol, samt den personen som forsynet ham med sprit. Metanol – eller tresprit – er en rimelig erstatning for vanlig sprit til mange industrielle formål, og det er mulig at noen ikke har tenkt på eller vært oppmerksom på at de to ikke er ombyttbare i drikkevarer. Uten sammenlikning forøvrig kan dette være en sak til ettertanke for hjemmebryggere og småbryggerier, for man bør være helt sikre på hva man har i ølet eller hvor matvaresikkert utstyret er.

Gulating søker etter franchise-taker til pub i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er løpende frist, men den har allerede lagt ute i fire uker på Finn.

Eksport-KAM søkes til Macks ølbryggeri – en KAM er en Key Account Manager, det vil si en som har hovedkontakten med en storkunde eller kundegruppe. Det vil si at de ser etter en som kan fronte eksportvirksomheten til bryggeriet, og det virker i hovedsak som en nyopprettet stilling. Det er få formelle krav i utlysningen, men man trenger nok å ha en selger-sjel og ha erfaring for å kunne te seg blant andre kulturer – og så er det sikkert en fordel å ha jobbet med eksport tidligere. Se på Finn.no.

Maskinoperatør på Ringnes? Det er ledig vikariat og sommerjobber for maskinoperatører på Ringnes. Se utlysning her.

Lillehammer Bryggeri har levert et 2018-regnskap som ikke er lystelig. Bryggeriet begynner å minne om en skygge av seg selv. I 2015 og 2016 hadde de driftsinntekter tett oppunder halvannen million. For 2017 ble dette nesten halvert til 755' og i fjor sank det videre til 457'. For alle disse fire årene har selskapet hatt solide, sekssifrede driftsunderskudd – senest for 2018 med et underskudd på 268'. Om vi skal se noe positivt i det, må det være at 2017-underskuddet på 911' (som var mer enn driftsinntektene det året) er bragt under kontroll. Selskapet har moderat med gjeld, men har i praksis tæret på egenkapitalen, slik at den nå er negativ på -99'. Ifølge notene til regnskapet har de iverksatt tiltak for å bedre lønnsomhet. Noe av det som de har allerede har gjort, er å kutte lønn, som var oppe i 508' i 2016 via 160' i 2017 til bare vel tusen kroner i 2018 – og dermed er vel mye av potensialet for innsparinger allerede tatt ut. Det blir spennende å se hva ellers de kan gjøre videre for å kutte kostnader og få opp inntekter. Bryggeriet har både flasketapping og servering i egen pub, men det er vanskelig å lese utfra tallene om det er puben eller flaskesalget som svikter.

Norsk Øl mangler revisor og regnskap og fikk varsel 15. feb fra Brønnøysundregistrene om å få det på plass innen 15. mars. Dessuten fikk de varsel 8. mars om å levere 2017-regnskapet innen 5. april. Bak begge varslene ligger en trussel om at selskapet ellers sendes til skifteretten for tvangsoppløsningen. Henning Thoresen – som står bak Norsk Øl – har tidligere fått tilsvarende varsel for andre selskaper, og valgte i fjor sommer å la Jæren Bryggeri gå til tingretten for oppløsning. Thoresen forteller at arbeidet fortsetter med å finne investorer til Norsk Øl, som kjøpte opp boet etter To Tårn. Så formodentlig kommer vel revisor på plass innen fristen. Norsk Øl har forøvrig heller ikke levert 2017-regnskapet, og slett ikke 2018-regnskapet – men dette følger en trend, for 2016-regnskapet ble ikke levert før 6. feb 2018.

Hansa Borg reduserer bemanningen med et tyvetalls personer, hvorav tre ved CB, melder blant annet Fædrelandsvennen. Dette skjer etter at Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris selv tar over arbeidet med vareplassering i hyllene, og de som slutter har vært knyttet til distribusjon.

Hamar Bryggeri til salgs, ... eller egentlig ikke. Men i en Finn.no-annonse legges i hvert fall «Firma, varemerke og domene» til Hamar Bryggeri ut for salg. Jeg har tidligere skrevet om en krangel mellom Venneforeningen til Hamar Bryggeri og en som laget enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy og forsøkte å registrere varemerke. Han fikk etter flere års behandling faktisk i forrige måned rettighetene til tekstvaremerket «Hamar Bryggeri», til tross for at flere andre søknader på formatet stedsnavn+«Bryggeri» er avslått. Dog, en finlesing av korrespondansen viser at han ikke fikk varemerket for klasse 32 som dekker øl og mineralvann, men at det dekker klasse 30 og varer som blant annet ris, tapioka, sago, sennep, eddik, salt og bakepulver, samt klasse 31 for rå og ubehandlede havbruksprodukter, løk og levende dyr og fôr til disse. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om et tomt selskap og om domenet hamarbryggeri.no. Prisantydningen er på intet mindre enn 1,9 mill. Jeg tviler på at han får så mye for et tomt selskap, et internettdomene og et varemerke som faktisk ikke dekker øl. Dermed kan vi vel også anta at hans noe høytflyvende planer om å gjenstarte Hamar Bryggeri er endelig skrinlagt.

Ølve på Egge Bryggeri endrer styret sitt, og det gjenspeiler et eierskifte. I mange år var dette bryggeriet eid og drevet av fire familier på Sør-Beitstad. Men volumet har sunket og bryggeriet er nå solgt, med unntak av at Haakon Kvam blir med videre, samt at bryggeriet blir stående der det er. Inn kommer Anders Løfblad som har drevet bryggebutikken Midtbrygg i Steinkjer, og Jan Torstein Skogaker. Løfblad forteller at man vil justere ølene både i oppskrift og branding. To av ølene – Steinkjerøl og Hovgode – er allerede ute etter ny oppskrift. Flaggskipet Ølveøl vil bli tatt i mer tradisjonell retning med norsk malt og Hothead kveik. Dette ølet var det første som Ølve brygget, allerede tilbake i Magne Bjerkems tid, før bryggeriet ble solgt til Sør-Beitstad. Da det ble releaset på Vikingfestivalen på Egge (trolig i 2004) var det relativt lyst og ikke så bittert. Etterhvert ble det betydelig mørkere, bitrere og med litt skogsbær i aroma. Magne var en sterk tilhenger av tradisjonsbrygging, men han unnskyldte seg med at det var kvinnene i familien som nektet ham å brygge ølet så så mørkt og bittert så lenge bryggeriet bare hadde ett produkt. Dermed er det god tradisjon på at Ølveølet er et øl som endrer seg med tiden, og på sett og vis er dette ølet tilbake til utgangpunktet med lokal malt og kveik.

Bobehandlingen av L/L Voss Fellesbryggeri er innstilt da det er tomt for midler i boet. Dette bryggeriet var en del av Norbrew-familien, der Siste Sang gikk konkurs på høsten og Northern & Co etter sigende ble solgt for én krone. Jeg har skrevet endel om Norbrew, der forretningskonseptet kan synes å ha sirklet rundt høy burn-rate av cash, prioritering av store avtaler fremfor mindre salg, og ikke minst en klokkertro på at ølmarkedet bare skulle fortsette oppover og fremover. Selve bryggeriutstyret skal gjenstartes opp med et subsett av de gamle eierne under navnet Voss Fellesbryggeri – dvs uten L/L.

De forende Bryggerier (tidl. Rena Bryggeri) endrer styret og har nå bare Jon Gregers Bjørtuft tilbake i styret. Som kjent pakket man sammen bryggeriutstyret på Rena og etterlot bitre lokalpolitikere, men utstyret er visst ikke blitt pakket ut på Kongsvinger ennå, hvilket var planen. Såvidt vites brygger de nå merkevaren sin på St. Hallvards. For en god stund siden var Rena på merger-kjøret på jakt etter en regional partner. Forsåvidt slukte de også Korvald Søndre Mikrobryggeri uten at det etterlot så mye spor. Trolig var det Atna Øl de ønsket å slå seg sammen med. Skjebnen ville at Atna Øl også nylig kuttet egen øl-produksjon, og de har flyttet den til Austmann i Trondheim.

Rema 1000 på Hvaler har fått skjenkebevilling med tillatelse til import og tilvirkning i egen virksomhet i en nyetablert butikk. Det virker et sted mellom overraskende og uforståelig, men bevillingsregisteret er veldig tydelig. Kanskje tenker de en kafe med servering i relasjon til butikken - eller kanskje det bare er noen som har hatt fingertrøbbel under søknadsprosessen.

Jåttå Gårdsbryggeri har nylig fått kommunal salgsbevilling med tillatelse til import og tilvirkning. Det siste trenger del ikke, siden de allerede har statlig tilvirkningsbevilling, men det betyr at de nå kan åpne butikkutsalg. Forøvrig ferdigstilte de nylig overgangen fra et DA til et AS, med at Jåttå Gårdsbryggeri DA ble slettet som selskap.

Aske gatemat og bryggeri har endelig kommet igang med egen brygging, melder Fjordabladet. Restaurantdriften har vært oppe og kjøre et års tid. Den litt sene bryggeristarten har trolig vært en bevisst prosjektstyring for ikke å gape over for mye.

Trysil Bryggeris lineup ser ikke ut til å omfatte noen tradisjonsøl. Det var en viss mistanke om at de ville brygge på tradisjonsgjær, ettersom den lå i tilknytning til noe som het Kveik Restaurant & Brewpub. Produktspekteret viser en rekke butikkøl, men bare ett sterkøl – Gørkvek – som tross navnet synes å være en klassisk US IPA utfra beskrivelsen. De har også hatt ett produkt på boks, tappet av Heidrun, en saison: «Utflukt – Over The Bar» for terrengsykkelfestivalen i 2018 … se opp for ordspill. Bryggeriet er et 1000-liters system fra A. N Technolgies, som har laget denne videoen om installasjonen i Trysil.

Ungdommen drikker mindre, ifølge en amerikansk undersøkelse. Trolig er det en del av en trend der de blir streitere, for de røykere mindre, utsetter sex-debuen og holder seg i større grad borte fra narkotika – i hvert fall om vi skal tro tall fra USA. Muligens er det knyttet til prestasjonsjaget om å fremstå perfekt i alskens sosiale medier.

Hansa-Borg har fått nytt brygghus. Det er lett å tenke på Hansa-Borg som et bergensbryggeri, men egentlig var det gamle Sarpsborg Bryggeri (under navnet Borg Bryggerier) som kjøpte Hansa, og majoritetseieren er Egeness-familien som har en historisk tilknytning til Sarpsborg. Bryggeriet der er nå blitt blitt ferdig installert med et brukt bryggeri fra Tyskland, selv om det har tatt ikke mindre enn fire år å montere det opp, ifølge sa.no.

Ølkompaniet på Mysen har nylig fått levert et bryggeri på 500 liter fra A. N Technologies, produsert i Kina. Bryggeriet går under navnet Slakteren brygghus, som også huser en pub og et Gulating-utsalg, ifølge Smaalenenes Avis.

Varemerker:

• «NORDISK LAGER» er søkt om av Stolt Bryggeri.

• Oscar Blues søker om «DALE'S»

• «Spissøl» søkes om fra Brulandselva AS, som er et selskap heleid av Roger Bruland. Selskapet er registrert under Engroshandel med drikkevarer ellers, og som står bak Brulandselva Kornøl. Dette ølet er av Vinmonopolet klassifisert som norsk, selv om det vitterlig er kontraktsbrygget på de Proef i Belgia. Jeg er noe skeptisk, for jeg liker ikke at man får ta varemerke på øltypenavn, selv om de har gått noe ut av bruk. Men jeg mistenker at Patentstyret vil innvilge det.

• «Terna brygg» er søkt om av Ølsmien Tradisjonsbryggeri Jens Niemann. Han er ellers kjent fra Lom Bryggeri, men terner er jo ikke akkurat noen fjellfugl. Da passer det bedre at enkeltmannsforetaket som han har registrert det på holder til i Arendal.

• «Amundsen» søkes om av Framheim holding, som tidligere het Amundsen Brands. Fra historietimene husker vi jo at Framheim var basen til Amundsen under ferden til Sydpolen, oppkalt etter skipet Fram. Jeg vil kanskje tro at Amundsen Bryggeri har ett og annet å si om dette varemerket. Og ja, det er samme Amundsen, for Amundsen Bryggeri har vel tatt navnet sitt etter Roald Amundsens gate, som inngangen er fra for deres første bryggeri nær Oslo rådhus. Framheim holding er registrert innen apotekervarer, og det virker som de tenker på energidrikker, ikke øl. Her må vi huske at Rosmersholm ikke fikk tilslag på «Roald Amundsen» fordi det allerede var registrert. Her blir det gøy!

• Berentsens Brygghus søker om «Forgotten Botanics» og «The Scientist». La meg tippe at de tenker på noen nye øl, eller endog serier av øl.

• Stone Brewing søker om «Stone Brewing» i kombinasjon med logo.

• Spendrups Brands søker om «Mariestads».

• Bjørn G. G. Smith-Hald søker om «Selværøl». Jeg har ikke funnet noe bryggeriinitiativ bak, men det er mulig det er knyttet mot et lokaløl i Selvær i Trena?

• Novelty Foods søker om «Northern Lights Flavors», som kunne ha kollidert med blant annet Thoresens Northern Lights om den søknaden ikke var blitt henlagt på grunn av manglende betaling.

• Norgesgruppen søker om «Seidel», som de vel har innarbeidet som et varemerke og allerede fått varemerke på tidligere, så det er vel neppe problematisk. Den nye søknaden er med et nytt logomerke, så de tenker vel på å re-brande dette produktet – denne gangen med en gotisk «S» i ordet.

Tags: Aass, Aske, Berentsens, Bergen, Brulandselva, De forenede, Einehaug, Gulating, Hamar, Hansa Borg, Hønefoss, Jåttå, Kvelland, Lillehammer, Mack, Molo Brew, Norsk Øl, Nøgne Ø, Røros, Slakteren, Sleeping Queen, statistikk, Stavanger, Stokkøy, Stolt, Trysil, Voss Fellesbryggeri, Ølsmien, Ølve på Egge.
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

Polets innkjøpsordning er ute på høring, eller rettere sagt forslag til endringer i denne ordningen. Foreløpig har det kun kommet en uttalelse fra Kinn bryggeri. Saken bunner i testutvalget, der det har vært lang kø. For å regulere køen fikk hver grossist begrenset antallet «kølapper», hvilket har gjort at grossistene har laget datterselskaper for å flerdoble tilgangen til køsystemet. De nye reglene gjør nåløyet for testutvalget enda litt trangere, ved at produkter som skal meldes på der må ha vært i bestillingsutvalget i minst 12 måneder, og at må ha tapt alle relevante tendere i den perioden.

Nedstrand Bryggeri i Tysvær, rett øst for Haugesund, søker om statlig tilvirkingsbevilling. De startet opp i vinter i år.

Forskningsrådet har tatt i mot søknad på et utviklingsprojekt rundt nye øltyper og nye metoder. Tidligere hadde NIBIO et prosjekt kalt Norsk malt, humle og urter - smaken av norsk øl, men det ble avsluttet i 2016. Forskningsrådet ser ut til å ha hatt et prosjekt gående de siste par årene, som har involvert utvikling av nye øltyper, der den litt odde blandingen av Nøgne Ø, Sagene, Austmann, Lindesnes og Rena har vært med. I en ny runde med søknader er det minst to bryggerier som nylig har sendt inn søknad til forskningsrådet rundt innovasjon rundt prosesser og råvarer – og jeg tipper at det er til denne utlysningen.

Harstad Bryggeri har vunnet en test i VG om beste IPA på Polets siste slipp, med ølet Beksvart IPA. Det gir meg i hvert fall anledningen til å fruste, både over avisenes øltester (handler mye om noen bilder, noen terninger og noen sitatverdige formuleringer) og over hvordan IPA er i ferd med å bli en nesten meningsløs merkelapp. Akkurat dette ølet er formodentlig utmerket, men det er vel kanskje en Black IPA eller hva det var man til slutt endte på som navn på denne ølstilen.

Tappetrøbbel hos Ringnes Enda én måned har Ringnes hentet inn Tuborg og desslike utenfra, i stedet for brygge det lokalt. Det klusser fullstendig til alt av statistikk over ølimport. Dessuten kan man jo stusse på om de slår denne importen av og på for å sjekke om forbrukerne merker forskjell. I så fall kan man jo frykte at dette er en innledende manøver til å flytte denne delen av produksjonen utenlands. Denslags ville ikke har skjedd mens vi fremdeles hadde gjenbruksflasker … just saying.

Lillehammer bryggeri har gjennomført kapitalutvidelsen som ble nevnt tidligere, og har nå 1,25 mill i kapital, hvilket betyr at de må ha eliminert en del av den gamle kapitalen. Styreleder har trådt inn som ny daglig leder. Bryggeriet har gått med underskudd de siste årene. Det er ikke så mye gjeld, men driftsresultatet har vært nevnt negativt de siste fem årene, der driftsunderskuddet i perioden 2012-2016 har vært på ca 10-30% av inntektene, og der driftsinntektene jevnt over har sunket. Restaurantdelen av brewpuben drives under et eget AS som heter Hammonds Hule.

Overtredelsesgebyret til Austmann er endelig etter to runder med klaging. Arbeidstilsynet var på besøk i februar, og kicket på den gamle maltmølla, eller rettere sagt skru-anordningen for å løfte den knuste malten over i meskekaret. Om ikke jeg husker feil, kom den fra Kinn, som hadde fått den fra Handbryggeriet, men også de hadde fått den fra noen, et Felleskjøp eller noe slikt. Et sikringsdeksel var visst dårlig festet, og hadde muligens vært det en god stund. Da Arbeidstilsynet var der, var det helt borte. Austmann sier den nylig var fjernet, og det kunne høres ut som de tenkte å få den reparert i tide til Arbeidstilsynet kom på besøk, men bommet litt på tiden. Den var tilbake rett etterpå. Denslags er faktisk ikke ulovlig, men argumentasjon à la «var der i går og er tilbake i morgen» har nok lett for å bli møtt med et lett ironisk «yeah, right!» hos et tilsyn som sikkert opplever at en del forsøker å sno seg unna med kreative forklaringer. Bryggeriet har forsøkt å klage på overtredelsesgebyr på 25.000.-, men uten hell. Om ikke annet får det stå som en oppfordring til andre bryggerier om å fikse HMS-problemer nå, i god tid før ett eller annet tilsynet banker på døra.

Jeg fortsetter serien med eksempler på ulovlig – eller i det minste kanskje-ulovlig – reklame. Det er jo ikke alltid så lett å bli klok på hva som er gjeldende praksis. Tidligere har jeg beskrevet problemstillinger i del 1 og del 2.

Som tidligere nevnt er jeg ikke jurist, så dette står for min personlig lesing og tolkning av reklameforbudet og ikke minst slik jeg har oppfattet at det er blitt praktisert de siste årene. Motivasjonen for å beskrive disse tingene er ikke å henge ut de enkelte bryggeriene, men heller å vise hvor vanskelig det er å etterleve dette regelverket. Selv om «alle» er for reklameforbudet, så er det få som forstår hvor bredt det faktisk favner. Det er kanskje betegnende at selv om det er flust med overtredelser, så er det temmelig få som meldes til Helsedirektoratet, sannsynligvis fordi de etter den vanlige rettsfølelsen ikke oppfattes som overtredelser.

Lillehammer Bryggeri har vært med oss temmelig lenge. Det har nok ikke gjort så mye ut av seg nasjonalt, og har vel holdt en relativt lav profil reklamemessig, sikkert mye fordi de stort sett er en brewpub. Hva har de gjort galt?

De har en spisemeny med ulike middagsretter, og til hver rett anbefaler de ett eller to av ølene sine som passer til. Er ikke det lov? Joda, det er unntak for dette i loven, nærmere bestemt i Alkoholforskriften §14-3, som lister unntak i reklameforbudet, nr 12 der det blant annet heter «Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet,» og så langt er alt greit, men så fortsetter setningen: «dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.»

For så vidt kunne man tenkt seg at menyen hadde en linje nederst som anbefalte vann eller noe annet alkoholfritt til alle retter. Det er mulig man ville komme i mål med det – men jeg tviler litt. Jeg er temmelig sikker på at du ikke er i mål ved å henvise til at kunden kan finne på å slå opp under «alkoholfritt». Loven er utformet som at det kan det skal oppgi alkoholfrie alternativer, og da tolker jeg det som underforstått at det er med omtrent samme granularitet som for ølanbefalingene. Det vil si for hvert enkelt rett eller i det minste grupper av noenlunde like retter, for eksempel burgere, sjømat, søte desserter osv.

Siden det mangler forslag på alkoholfri alternativer som er sidestilt de alkoholiske, er dette ikke lov. Det holder forsåvidt å anbefale Munkholm eller helt vanlig vann, men det slår jo litt i hjel anbefalingen av det perfekte ølet for hver rett dersom man like gjerne kunne drikke vann eller en type alkoholfritt til alt sammen.

Men da er man i hvert fall innenfor loven.

Lindesnes Bryggeri og Marna Café har et samarbeidsbrygg kalt Snekkepils. Det er helt greit med samarbeidsbrygg, og det er helt greit å plassere samarbeidspartnernes logoer på etiketten. Oftest er det jo uansett ulike bryggerier, men det kan også være for eksempel kaffebrennerier eller ulike aktører som vil ha «sitt» øl, og da begynner utfordringene.

Problemet er at her stikker man hodet inn i en gråsone med mange feller. Jeg sier ikke at praksisen er endelig avklart, men la oss i hvert fall starte med å se det fra den problematiske siden. Når Lindesnes brygger et øl, har de ikke lov å reklamere for det på ulovlige måter, som for eksempel i en avis. Dersom de setter logoen til en samarbeidsparter – så som Marna Café – på etiketten, blir den logoen en del av designet rundt ølet. Hvis Marna Café deretter reklamerer i avisen med logoen sin, kan det tolkes som reklame for ølet. Omvendt kan en kjent logo med sterk merkevare utenfor ølverdenen bli oppfattet som salgsfremmende dersom den plasseres på øletiketten.

Er det veldig søkt? Tja, kanskje. Vi har noen saker som kretser rundt dette. En var den såkalte Grillkongen-saken fra 2009. Der var det Rema 1000 som hadde et bredt spekter av grill-varer, profilert gjennom den såkalte «Grillkongen» – Craig Whitson. Samarbeidet surnet visst etter noen år, og Rema bruker nå bare Grill-merket men ikke «Grillkongen», men det er irrelevant.

Problemet startet den dagen Rema 1000 la på både Grill-logoen og Grillkongen-logo på et Grilløl fra samarbeidspartneren Grans bryggeri, samtidig som de markedsførte andre grillvarer med grill-relaterte logoene. Dermed ville reklame for Grill og Grillkongen også fungere som reklame for Grillølet deres. Dette førte til at måteholdsorganisasjonen «Av-og-til» meldte dem til Helsedirektoratet.

Daglig leder Kari Randen i Av-og-til argumenterte overfor pressen at dette var enda en teknikk for å komme seg rundt reklameforbudet. Jeg tror nok hun hadde mye rett i det. Det var endel kreative teknikker ute og gikk på den tiden, blant annet Ringnes sine Verden-Rundt- og Horisont-serie, der tanken var at hvert produkt i en serie med alkoholfri øl hadde et slags alkoholholdig dobbeltgjenger som riktignok ikke hadde helt samme design, men som man måtte forvente at kjøperne allikevel ville forveksle.

Som vanlig når Helsedirektoratet får en varm potet (vi snakker jo her om grilling) så feiget de ut siktet seg inn på noe som skulle være midt mellom olebromsk og salomonisk. Avd. dir. Jens J. Guslund i Helsedirektoratet med en uttalelse til DN: «Vår vurdering er at vi ikke kan se at dette er noe brudd på reklamebestemmelsene fordi folk per i dag ikke vil forbinde logoen av grillkongen med øl.» Det er vel omtrent si at det er lov å reklamere sålenge man kan argumentere med at det ikke har noen effekt. Underforstått forbeholder han seg retten til å erklære det ulovlig på et senere tidspunkt.

Siden den gang er regelverket endret. En sak fra i fjor sommer var Meny-saken fra Færder Mikrobryggeri. De hadde brygget et spesialøl for en konkret Meny-butikk, og etiketten hadde Meny-logoen. Det ble slått ned på. Det er temmelig analogt med Snekkeølet, bortsett fra at forskjellen mellom ølsalg og ølservering, som allikevel er temmelig relevant.

Et annet aspekt av endringene de siste årene er at det har blitt lov med såkalte kjendisøl, eller kjendisviner som det startet med. For eksempel er Lothepus-ølet til Hansa et kjendisøl. Da brand'er man et øl med navnet til en kjendis – og jo mer det regner rampelys over kjendisen, jo mer drypper litt rampelys også på ølet. Dette er regulert i Alkoholforskriften §14-3 nr 17, som forteller at:

Med andre ord, Lothepusølet er greit, for under personnavn må man også ta med artistnavn. Eller må man dét? Hvor går grensa fra personnavn, til artistnavn til rollenavn til gruppenavn? Wenche Foss var jo ok, selv om hun egentlig het Stang, som i Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang. Kan Arthur Arntzen lage Oluf-øl? Nåja, la oss ikke dra denne tråden enda lengre ut på jordet.

Marna Kafé omfattes uansett ikke av §14-3 nr 17, siden det ikke er et personnavn. Heller ikke §14-3 nr 19 hjelper. Den tillater å bruke et firmamerke som tilhører et sponsende firma som ikke gjør dette i vesentlig markedsøyemed. Jeg trodde all sponsing var i markedsføringsøyemed? Men-men.

De reddes heller ikke av §14-3 nr 20, som sier:

Dette punktet åpner kun for on-site brygging, og som tillater deg å reklamere for en brewpub, selv om du bruker samme navn og firmamerke på ølene på brewpuben. Men vi må anta at Snekkeølet er brygget hos Lindesnes, ikke på Marna Café.

Hva hvis §14-3 nr 20 hadde sagt «skjenkingen» i stedet for «tilvirkningen» skjer på skjenkestedet? Da hadde etiketten vært lovlig. Og hva om man tenker seg at ølet var delvis tilvirket on-site, for eksempel ved ettergjæring? Da åpner det for en vurdering der denne etiketten kunne vært lovlig. I så fall ville det uansett vært et krav om at ølet ikke hadde vært tilgjengelig andre steder enn det stedet som har logoen sin på etiketten. Et summarisk søk på Untappd indikerer at Snekkepilsen også er tilgjengelig utenfor Marna Café, så det hadde uansett ikke hjulpet.

Trollbryggeriet (eller Slogen, som merkevaren deres kalles) er et spennende bryggeri med lokal forankring. De bruker det samme generelle web-oppsettet som en rekke andre mindre bryggerier. Det er én lang side, med en toppmeny som peker på ulike seksjoner nedover. Det er forsåvidt greit nok … jeg kaster vel stein i glasshus om jeg klager på design.

Hva er galt her? Dette er da et rent og litt minimalistisk design. Kanksje noen kicker på ordet «fin» i beskrivelsen, men det tror jeg ikke blir et problem. Derimot er det noe som mangler. Det er alkoholforskriften §14-3 nr 14 som regulerer lovligheten av produktinformasjon på hjemmesidene til produsenter. Der står det at man tillater «Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger [...] på følgende vilkår: [...] c) Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre.»

Det står «skadevirkninger» ikke «skadevirkningene», så jeg er litt forbauset over at ikke mer ekstroverte og provokative bryggeriene har benyttet sjansen til å skrive ting som «Stort alkoholkonsum kan føre til at du oppfører deg som en idiot og bruker masse penger og våkner opp i en fremmed seng» siden det tross alt ser ut til å dekke kravet. De mer tradisjonelle bryggeriene har en kort tekst og en peker til for eksempel Helsedirektoratets sider om temaet.

Trollbryggeriet dekker i hvertfall ikke kravet til å kunne ha en online produktkatalog, fordi de ikke opplyser om skadevirkninger alkohol kan medføre.

Og til de som måtte tro at innleggene mine gir Helsedirektoratet mange gode idéer til hva de kan «gebyrlegge» når lovverket er på plass: Nei, alt dette er i bunn og grunn basert på uttalelser og vurderinger som Helsedirektoratet selv allerede har gjort. Jeg har en og annen idé om hva som ville være nyskapende, men har ikke tenkt å nevne det.

Tags: Lillehammer, Lindesnes, reklame, Slogen, Trollbryggeriet.
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.