Anders myser på livets særere sider

2017-08-25

2016-regnskapene, del 11

I ellevte del av denne serien ser jeg på ytterligere åtte bryggeriers regnskap for 2016. Det mest kjente bryggeriet er kanskje Graff, men også Lomb (eller Lom Bryggeri, eller Smaken Tå Lom) og Larvik er vel kjente, samt En Liten Øl, som ser ut som en sterk nykommer. Og så ser vi på enda et bryggeri som leverte regnskap og så la ned. Etter dette innlegget er det under hundre bryggerier igjen å gå igjennom, sånn circa.

Smaken Tå Lom ble startet i Lom tidlig i 2015 med formål å drive mikrobryggeri, men man har nok hatt aktivitet siden i hvert fall 2014. Det går under navnet Lom Bryggeri, med varemerket Lomb, som egentlig ikke er en forkortelse, men en gammel skrivemåte for Lom. Det brygges på et tsjekkisk 1000-liters bryggeri, med en tilflyttet tysker som brygger. Regnskapet viser salgsinntekt for 626' i 2015 og 686' i 2016, men kostnadene har økt betydelig, slik at overskuddet på 103' i 2015 ble til et driftsunderskudd på 755' i 2016. Den utgiftsposten som øker mest er lønn med 459', hvilket også betyr at dette bryggeriet er over snittet av norske bryggeri i modenhet – at de faktisk utbetaler lønn. Det har i løpet av 2016 blitt gjort investeringer som har økt anleggsmidler fra 1,4 mill til 2,6 mill, men samtidig har man også tatt opp banklån på 3,9 mill, og rentekostnad fra dette sender årsresultatet ytterligere ned til -864'. Eiere er lokale interessenter som visstnok er deltakende i mange ulike ting. Bryggeriet har mye fokus på økologisk, lokale smaksgivere og tradisjonelle prosesser. Et oppslag lokalavisa Fjuken i februar i år kan fortelle at det har vært produsert 15.000 liter til da. Det er relativt lite, og det er trolig først nå i 2017 produksjonen er klar til å gå for fullt.

Kolbanussen Mikrobryggeri i Orkanger leverte regnskap for 2016 for noen uker tilbake, men har etter det lagt ned, og selskapet ble slettet denne uka. Det var et relativt lite bryggeri, med 129' i salgsinntekter over fem måneder i oppstartsåret 2015, men bare 76' for 2016. Utgiftene var også små, så bryggeriet gikk med 41' i driftsresultat i 2015, men hadde et underskudd på 34' i fjor. Det var ingen verdier i anleggsmidler, for jeg tror man brygget på et mindre, privat anlegg, og ikke var kommet i gang med å bestille kommersielt bryggeriutstyr. Det var heller ikke gjeld, og egenkapitalen var ikke brukt opp. I det store og det hele virker det som folkene bak Kolbanussen luktet på å startet bryggeri, gjorde unna papirarbeidet og fikk ut en håndfull ulike øl på et lite bryggverk, til gode kritikker fra lokalmiljøet, men så tenkte seg om og konkluderte med å stoppe der. Det er høyst respektabelt, det.

Fortuna Bryggeri Holding startet senhøstes 2015, og har med flere folk fra Norbrygg og hjemmebryggermiljøet blant studenter i Oslo. Navnet er trolig hentet frem fra gamle Fortuna Bryggeri (opprinnelig Stenersens bryggeri som i 1849 ble til O. N. Forseths bryggeri), som slo seg sammen med Centralbryggeriet i 1896, før de på slutten av 1920-tallet ble kjøpt opp av Christiania Aktieølbryggeri, som igjen ble kjøpt av Ringnes på slutten av 1930-tallet … sorry, jeg nerder. Det har levert et eksemplarisk ført regnskap som er lett å lese (av og til mistenker jeg økonomer og regnskapsførere for å tåkelegge mest mulig av det som skal leveres til Brønnøysundregisteret). Raskt oppsummert: de har en aksjekapital på 613', hvorav de har brukt omkring halvparten på et bryggeri som ved utgangen av 2016 fremdeles lå nedpakket, mens resten av kapitalen står på bankbok. Det er ingen gjeld. Regnskapet viser riktignok underskudd på 147' og 59' i de to driftsårene, men alt sammen stammer fra avskrivninger på utstyr, hvilket er helt udramatisk. Bryggeriet var i praksis i dvale ved nyttår, men kan muligens spire og gro til noe stort, for folkene bak har i hvert fall tidligere brygget utmerket øl.

Larvik Mikrobryggeri ble startet allerede i 2011, og har både scene og bar i tillegg til bryggeri. De første par årene var underskuddet i årsresultatet på 3-400', men fra 2013 har det vært årlige milliontap (henholdsvis 1,3, 2,0, 1,4 og 1,7 mill), og selskapet har blitt holdt flytende av stadige tilførsler av aksjekapital. Dog er det vanskelig å si om dette skyldes bryggingen eller den øvrige aktiviteten. Ved utgangen av 2016 var akkumulert fremførbart underskudd for de seks driftsårene på 7,1 mill. Det var de dårlige nyhetene. De gode nyhetene er at selskapet er heleid av Geir Bakken, og han har midler og er villig til å fylle dem på selskapet i henhold til langsiktige planer som er lagt fremover. Hans gjeld i selskapet er lavere prioritert enn andres gjeld. Da kan de holde på en stund. Det er flott at noen har vilje og midler til å følge andre mål enn kortsiktig økonomisk gevinst.

Totens Bryggeri ble startet våren 2014, og man valgte seg et historisk bryggerinavn. Det originale Totens Bryggeri ble forøvrig oppkjøpt og nedlagt av bryggeriene på Hamar og på Lillehammer i fellesskap. De ble forøvrig begge to senere lagt ned av Nora (eller Ringnes-Frydenlund, som raskt ble bestemmende storebror blant Nora-bryggeriene på denne tiden), utpå 1980-tallet. Dagens nystartede Totens bryggeri hadde frem til utgangen av 2016 ikke noen inntekter, samtidig som diverse mindre kostnader hadde spist opp aksjekapitalen på 80'. Det kan virke som om initiativet er i dvale inntil videre.

Ølsmia holder til i Oslo med produksjonsadresse i Vestby. Selskapet hadde ved utgangen av 2016 ti eiere som eide 10% hver. Ølsmia ble startet høsten 2014, men også 2015 ble et oppstartsår, med bare 14' i inntekter, men også relativt små utgifter. Formålet er både ølbrygging, men også kurs og lignende, så det er vanskelig å si hva som er hva. Det ser ut til at det var underskudd på årsresultatene på i overkant av 100' hvert av de tre årene med drift, noe som har akkumulert udekket tap på 334', som spiste opp aksjekapitalen og vel så det. Dog har aksjekapitalen blitt fordoblet nå i februar, slik at en likviditetssituasjon som selskapet selv beskrev som «utfordrende, men håndterbar» har blitt bedre. For 2016 har det vært salgsinntekter på 405', selv om også kostnadene for det året har økt. Selskapet har lite eiendeler og 203' i langsiktig gjeld. Utfra bilder på Facebook ser de ut som de brygger på et 500-liters system med fire gjæringstanker, så det formelle eierskapet for utstyret ligger formodentlig et sted utenfor bryggeriet. Og så har de den kule bryggeribilen!

Graff Brygghus i Tromsø startet i 2015, og selskapet bak heter anonymt nok Uthuset 101, og ser ut til å ha blitt startet med utgangspunkt i at man i 2014 hadde en bygning og skulle finne aktivitet. Aktiviteten ble brygging, og utgangspunktet ser ut til å ha vært Marius Graff, som ble årets hjemmebrygger i 2012, mens han ennå ikke var gammel nok til å kunne kjøpe en øl på et utested. Han har gitt navn til bryggeriet, og eier 10% av aksjene … ja, og så kan det nevnes at han brygger vidunderlig godt øl. Regnskapet viser økende inntekter fra 1,0 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016 (etter fratrekk av alkoholavgifter). Kostnadene, som inkluderer lønn (bra!), er litt større, men underskuddet i driftsresultatet er minkende fra 657' i 2016 til 164' i fjor. Bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld (som hovedsaklig er lån fra eierne), langsiktig gjeld er under 60% av bryggeriutstyrets bokførte verdi, etter avskrivninger ned til 80% av innkjøpsverdi. Dette ser veldig bra ut.

En Liten Øl i Fitjar ble startet senhøstes 2015. De har i første driftsår solgt for 992', og hatt kostnader for 1,4 mill så de går med 448' i underskudd på driftsresultatet. Det er jo ikke uvanlig for første driftsår – men 654' av dette er kostnadsføring av endring i beholdning av vare, som formodentlig betyr at de startet med masse varer og/eller har fått brygget ølet sitt hos andre. Nåvel, de har ikke mindre enn 2,7 mill i aksjekapital, hvorav 915' er brukt som forskuddsbetaling til et 1000L bryggeri fra den israelske produsenten A. N Technologies, som forøvrig seiler opp som kanskje den største leverandøren av bryggverk til norske mikrobryggerier. Det stod ved nyttår igjen 1,2 mill på bankbok, og følgelig hadde de ikke gjeld, men tvert om godt med spillerom. Ifølge Fitjarposten er det i fjor sommer hele 65 aksjonærer i bryggeiet, hvorav halvparten bodde på Fitjar og de fleste øvrige har feriebolig der – så vi snakker om et initiativ av seriøs størrelse og med solid lokal forankring. Det har i første omgang vært brygget hos Arendals Bryggeri i påvente av at eget bryggeri blir ferdig – en situasjonsbeskrivelse som ble gjentatt i lokalavisa så sent som i slutten av mai i år. Men alt tyder på at de har fått levert og installert bryggeriet, i hvert fall utfra den übersexy promo-videoen på YouTube, laget av bryggerileverandøren. Sånn filmer bare en ekte ingeniør. Det virker som En Liten Øl planlegger å bli et bryggeri man må regne med.

Hva slags konklusjon skal jeg trekke etter å ha gravd i regnskapene til disse åtte bryggeriene? Kanskje man kan si at norske småbryggerier er temmelig uensartet gruppe og at disse åtte representerer bredden … men også entusiasmen og «galskapen» som driver denne nisjebransjen?

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.