Anders myser på livets særere sider

2017-09-02

Småbryggerinytt uke 35/2017

Her er noen oppsamlede nyheter for de siste ukene. Dersom tid og motivasjon tillater, skal jeg forsøke å supplere med en nyhetsoppdatering en gang i uka eller så. Jeg tar forresten gjene imot tips, men det med passet et format som er a) interessant for et norsk publikum og b) ikke «produktplassering». Jeg garanterer ikke at jeg finner nok stoff (eller tid) til å publisere noe hver uke, men da får vi heller summere for et par uker i slengen.

Bastesen og Stokvik ved Velfjorden i Brønnøy har fått nytt navn: Stokvik Bryggeri, etter at den ene av de to bak, Alf Steinar Bastesen, er ute av firmanavn og styre. Det vites ikke hva dette betyr for bryggeriinitiativet. De har begge gått på Diploma Craft Brewer-utdanningen ved Den Skandinaviske Bryggerhøjskole i København. Selskapet installerte det gamle bryggeriet som stod på Reins kloster. Før det stod det på Ebeltoft Gårdbryggeri i Danmark, der Peder Zacho Hansen tryllet frem øl på det, i tillegg til at han produserte brus, kaffe, sider og endel andre forskjelle ting. Det var såvidt jeg husker et 500 liters system med mye patina og personlighet. Designmessig kunne det skli rett inn på verkstedet til Reodor Felgen. Dette bryggeriet var alternativet til en investering på 2 mill med et kinesiskbygget bryggeri.

Svalbard bryggeri har ifølge Svalbardposten fått tydelig nei fra lokale myndigheter på «bryggeribingo og fredagspils». Man hadde i utgangspunktet fått lov til å ha omvisninger og smakinger, men det hadde visst ballet på seg til faste arrangementer med karakter av et standard serveringslokale. Dog ligger de i et industriområde, og myndighetene har nå satt foten ned for jevnlige arrangementer i det som egentlig er produksjonslokaler. Brannrømning nevnes blant annet som et problem, i tillegg til at reguleringsplaner ikke bare skal være til pynt. Innvarsler dette en innskjerping av at bryggerier er produksjonslokaler og ikke serveringslokaler?

Bjørnafjorden Bryggeri i Os syd for Bergen ble nyregistrert 29 august som aksjeselskap, etter å ha startet i sommer. De holder visst på og bygger bryggeri. Det mest konkrete å finne på nettet er en artikkel i dagens Midtsiden, der de fire bak presenterer bryggeriet sitt. De sier blant annet at det er et 200-liters bryggeri av typen «don't quit your day job».

Skutles ti-punktsplan. Det nærmer seg valg, og i Bergen har Høyres Erik Skutle og Venstres Sondre Hansmark Persen lansert et ti-punktsprogram for en bedre ølpolitikk. De fleste punktene er temmelig generiske, men det har stått strid om et punkt om å heve grensa for butikkstyrke til 5,5%. Det har løftet saken fra bak en paywall i Fanaposten til et nasjonalt nivå. Butikkgrensa forsvares som den siste rest av bolverk mot et takras av storskala utenlandsk ølimport, og det mumles fra ulike bryggerikretser at man absolutt ønsker å beholde 4,7%. Det er høyst usikkert hvor partipolitisk offisielt de to politikernes utspill er. Skutle er neppe Høyres ruspolitiske talsmann, etter at han sa fra seg alle politiske verv i forbindelse med en hasj-sak i Bergen. Sondre Hansmark Persen har også markert seg i det offentlig ordskiftet for legalisering av lettere rusmidler.

RIP Breiflabben Brygghus. På Andøy i Vesterålen gjenåpnes spisestedet Arresten, som tidligere het Breiflabben. Dette har tidligere hatt et husbryggeri som blitt benevnt som Arresten Pub eller Breiflabben Brygghus. Det virker som det er noen år siden det ble brygget på det. Imidlertid har man nå ominnredet og bryggeriet er tømt, om det ikke skjedde allerede for noen år siden. Arealene ble serveringsområde for restauranten. Det vites ikke hva som skjedde med bryggverket, som visstnok var et 500-liters bryggverk med totalt 14 ulike tanker med et totalt volum på 12.000 liter.

Det er snart valg. EGO Bryggeri rennes ned av politikere ifølge NRK Østfold. Utgangspunktet er at EGO har invitert politikerne, og det vitner om at ølbrygging fenger når politikerne dukker villig opp for å høre en småbrygger fortelle om bryggerienes levevilkår … og for en foto-op foran gjæringstankene. Men det er jo en grei måte å få deres oppmerksomhet i noen minutter. Det hadde vært fint om de tenkte litt positivt på øl resten av de fire årene mellom hvert stortingsvalg også, i stedet for bare å se det som et rusproblem.

Farmhouse og kveik kommer. Polets lanseringsplan fremover inkluderer et saison eller farmhouse ale på minst 7% og uten brettanomyces. Dessuten er planlagt en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6%. Begge er tenkt sluppet i mai 2018 i basisutvalget, evt som en engangs-batch. Polets tendere pleier alltid å sette trender, så se opp for et takras av gårdsøl og kveik-øl frem mot neste sommer, mens norske bryggerier eksperimenterer seg frem til noe som kanskje kan vinne pol-hylleplass.

Polets tender på brown ale ble ifølge Randers Amtsavis vunnet av Randers Bryghus i Danmark. Ølet kommer i salg i januar, og samtidig ser vi vel en oppvekst av brown ale rundt om blant norske bryggerier. Den randrusianske bryggeren var henrykt av glede og ser for seg flere leveranser til Polet. Blant annet virket det som de har forhåpninger om den barley wine'en som også skal slippes i januar.

Ålesund ølfestival ble nylig avholdt i Korsatunnelen. Der viste man at det ikke bare er bryggerier som kan være kreative når regelverk skal bøyes og tøyes. Blant annet solgte vissnok festivalen bonger som de besøkende kunne bytte mot øl hos enten hjemmebyggerne eller kommersielle bryggere. Det var en ny ordning for meg, for å si det litt forsiktig. Bedre blir det vel ikke av at denne festivalen har en eller annen organisatorisk forbindelse med kommunen. Jeg har bedt om innsyn i skjenkebevillingen, og kommer ikke til å slippe saken på en stund. Man kunne jo håpet at det var uttrykk for et oppmykning av regelverket, og at hjemmebryggere fremover kan servere på festivaler og utesteder, litt sånn uten å tenke på egen bevillinger, næringsmiddeltilsyn, skatteetat eller annet byråkrati. Men jeg tviler … for å si det sånn.

Kormt Brygghus er startet i Skudeneshavn, sør på Karmøy, og må ikke forveksles med Kormt Bryggeri, som er et navn som brukes på en blog av en hjemmebrygger. For øyeblikket er det ikke så mye å finne om dette Kormt Brygghus på nettet, men de opplyser at de skal starte bryggeri med brewpub og at de også tenker å selge bryggeutstyr i butikken. De er i oppstartsfasen. Lokaler er på plass, men det jobbes med utstyr og slikt. Generelt er en mangefasettert forretningsidé som dette mer lovende enn å starte et lite, rent produksjonsbryggeri. Ikke minst får man hele verdikjeden når man serverer som brewpub.

Nydalen Bryggeri og Spiseri har endelig fått sitt eget bryggverk, og skiller lag med Amundsen Bryggeri for å brygge lokalt, ifølge Sagene Avis. Skjønt, ifølge Brønnøysundregistrene har de samme daglig leder og styre, så det blir kanskje ikke rare skilsmissen. Forresten hadde de hatt stående et mindre britisk-produsert bryggeri der tidligere også, men det har muligens ikke vært så effektivt å brygge på. Dette britiske bryggverket var visstnok det som Nøgne Ø kjøpte brukt, da de for endel år siden gikk i tanker om å starte en egen brewpub. Det nye bryggeriet er et 1000-liters system levert av A. N Technologies, og har litt mer kobber og bling enn vi ellers er vant med fra dem. Og strengt tatt ser jeg ikke selve bryggverket på noen bilder, så kanskje de har beholdt det gamle bryggverket og bare kjøpt sju nye tanker?

Korrigering: Jeg blandet sammen Amundsen Bryggeri og Nydalen Bryggeri og Spiseri. Sistnevnte har overtatt det bryggeriet som allerede stod der, og som tidligere var eid av Amundsen, et 1000-liters bryggeri av engelsk fabrikat, etter at Amundsen har flyttet produksjonen over til Hauketo til et 4000-liters BrauKon-system som ble installert høsten 2016. Forsåvidt stemmer det formodentlig at det er levert 1000-liters utstyr fra A. N Technologies, men det er muligens bare gjæringstanker, og for Amundsen Bryggeri og Spiseri – som er brewpub-delen av Amundsen som holder til i Stortingsgata, der man brygger på et 500-liters anlegg fra østerrikske Flecks Brauhaus Technik.

Eivar Mikrobryggeri startet i Tønsberg denne måneden, med Arild Fevang og Eivind Menes i styret (EIVind + ARild … get it?) Forretningsidéen er å leiebrygge hos andre og selge til butikker og utesteder. Det er ikke en enkel kode å knekke, for trenden går mot å fjerne mellomleddene i verdikjeden, mens de ønsker nettopp å være et slikt mellomledd mellom bryggeri og butikker/utesteder. Vi ser at enkelte klarer det, men de er gjerne store og med gode nettverk fra før.

Bygland Bryggeri i Oslo er også et selskap som er startet i sommer og som har leiebrygging hos andre som forretningsmodell. Det finnes en temmelig tom facebook-side, men eller er det lite om dette selskapet. Som tidligere nevnt er et slikt mellomledd en posisjon som ofte krever at man er insider i bransjen, men jeg klarer ikke å finne noen kobling mellom personer i dette virtuelle bryggeriet og ølbransjen.

Behind Bars Brewery i Båtsfjord startet i sommer og ble registrert i Brønnøysund som selskap denne måneden. De har en logo som litt pent må sies å være en tribute til Brooklyn. Utfra bryggeloggen deres virker det som det er en kameratgjeng som brygger på et anlegg på ca 100 liter, plassert i et par glattceller i den nedlagte politistasjonen. Bryggeriet ser hjemmelaget ut, men nokså kult. Det antas at det er mest hobbybrygging, med litt småsalg til venner og bekjente.

Grimaas Bryggeri på Raufoss ble startet i sommer, men har relativt tom hjemmeside. På Facebook har de en video av en manuell tappelinje med plass til fire flasker. På Untappd ligger det inne 9 ulike øl på hjemmebryggeriet Grimaas, med god spredning mellom amerikanske og belgiske øltyper.

Laagen Bryggeri var i bunn og grunn konkurs i mai, kan Dølen fortelle, og styret ville gå til skifteretten med oppbud. I stedet fant de ny investor. De eksisterende aksjene ble skrevet ned fra 358' til tidendedelen, og aksjekapitalen ble deretter utvidet med ca 2 mill, som Mikkel Dobloug kjøpte. Jeg bommet tidligere i sommer på at Gunnar Wiig var ute, og like etter at jeg skrev det, ble styresammensetningen korrigert i Brønnøysundregisteret. Uansett er det ny giv for Laagen, med nye eiere og under navnet Dobloug Bryggeri.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-26

2016-regnskapene, del 5

Her kommer neste del av regnskapene for 2016, og nå ryr det inn med nye regnskaper hver dag. Idag ser jeg nærmere på blant annet Nøgne Ø, Laagen og Aja, Generelt er det slik at de som er store nok tjener penger, de er bare er mellomstore går med underskudd, og de knøttsmå kan overleve dersom de ikke trenger å tjene penger.

Hadeland Malt ble startet i mai 2015 og de malter korn. Selv om det er mange bryggerier, er det få malterier, samtidig som det burde være et stort potensiale for spesialmalt. Salgsinntekter på 70' i 2015 økte til 230' i 2016. Samtidig økte kostnadene, men allikevel gikk driftsresultatet fra et svakt underskudd til 66' i overskudd. Det er få andre poster i regnskapet som er spennende. Det er ikke regnskapsført noe særlig utstyr, og man malter formodentlig på lånt eller leid utstyr. Selskapet har en eierinteresse i Norsk Håndverksmalt SA, som er salgsleddet for malten som produseres. Dette selskapet er ikke ferdig etablert, og hadde i 2016 83' i kostnader, men ingenting i inntekter. Om vi sammenlikner mikrobryggeri-revolusjonen med et gullrush, så er det lett å tenke seg at konkurransen er hardest omkring det som «alle» kommer for – enten det er å vaske gull eller brygge håndverksøl – mens det ofte er lettere å tjene panger på støttetjenestene rundt. Noen gullvaskere ble ustyrtelig rike, men de fleste gikk i beste fall i null. Men kjøpmennene som solgte vaskepanner og mat og annet utstyr gjorde det trolig temmelig bra. Så Hadeland Malt er nok liten, men i en god markedsposisjon.

Kveik Brygghus i Ulvik ble startet våren 2013, og er enda et selskap med små regnskapstall. Salgsinntekt av varer er på 6' i 2016 og ingenting i 2015, men det virker som de har hatt noen brygge- og/eller smakekurs som har gitt inntekter på 25' i 2015 og 75' i 2016. Driftsoverskuddet for 2016 var på 28'. Så lenge de selger en opplevelse basert på en tradisjon som få andre kan duplisere, burde det være rom for dem.

Laagen bryggeri har hatt litt omorganisering og investeringer. De mer enn doblet salgsinntektene fra 238' i 2015 til 768' i 2016, men samtidig tredoblet de driftskostnadene til 1,2 mill, og går med 426' i underskudd i driftsresultat. Selskapet har brukt endel ressurser på prøvebrygging, og årsberetningen nevner mangler ved utstyret som en hemsko i 2016, men at dette nå er rettet. Laagen har produsert i leide lokaler med leid utstyr. Det ble i 2016 bygd opp et varelager på 405', hvilket er temmelig mye. I utgangspunktet var dermed aksjekapitalen negativ. For å drive videre har man utvidet aksjekapital fra 100' til 358', uten at eierstrukturen er fundamentalt endret. Dessuten har aksjonærene gitt rentefri lån som nå beløper seg til 956'. Gunnar Wiig er fremdeles daglig leder, men han er nå bare vanlig medlem i styret, mens det ser ut som man har rekruttert en med mer erfaring i styrearbeid som styreleder. De to største utfordringene er nok å redusere kostnader og å selge mer. Alle bryggerier ser ut til å skulle gjennom minst en lang og tung oppoverbakke. Laagen ser ut til å ha hatt sin, og er kanskje nå på vei ut av den.

Nøgne Ø hadde en større ombygning i fjor, og det synes på regnskapet. Blant annet flyttet de det bryggeriet til ny bygning, og de har vel også investert både i den nye bygningen, og til utstyr for den gamle – totalt 23,4 mill slik jeg leser regnskapet. Dette er utgifter og problemstillinger de har absorbert bra. Salgsinntektene sank fra 60,3 til 53,3 mill, dvs med over 10%. Det oppgis at det var en reduksjon fra 1,6 til 1,4 mill liter, og at også problemstillingen rundt Rema-avtalene har innvirket på dette. Driftkostnadene steg samtidig marginalt. Det betyr at driftsresultat på 15,1 mill fra 2015 sank til «bare» 7,4 mill i 2016. For 2015 ble det tatt ut 15 mill i utbytte, men ingenting i 2016. Investeringene ser hovedsakelig ut til å ha blitt tatt fra overskuddet og at man har økt gjeld til bank fra 4,1 til 18,6 mill. NØ er et av de få bryggeriene som betaler lønn, hvilket er en forutsetning for å drive med andre enn eierne, hvilket igjen er en forutsetning for å kunne skalere opp driften. De to siste årene har tredjedelen av driftskostnadene vært lønn. Det er vanskelig å se noe annet enn at Nøgne Ø går med dundrende overskudd tross endel tekniske og markedsmessige utfordringer i 2016, og de er et eksempel på at det er lys i enden av tunnelen for små bryggerier som sliter med å bygge seg opp. Bryggeriet hadde også den store flommen høsten 2015, og selv om det var mye styr omkring dette og sikkert kostbart i tid og penger, så ser det ikke ut til å ha ødelagt for gode overskudd.

Stril Bryggeri på Sotra utenfor Bergen, i Fjell kommune ble startet i sommeren 2016, og eies av fem personer med like andeler. Tanken er å brygge i Pollen Skule i Skogsvåg. Selskapet har 30' i aksjekapital og brukte i fjor 12' på søknadsprosessen mot Helsedirektoratet for å få bevilling. Det fremgår ikke annen aktivitet utfra regnskapet for 2016. Årsrapporten nevner at de har et beslutningspunkt i løpet høsten der de skal bestemme fremtiden for bryggeriet, der den fremste utfordingen er finansiering.

Vasskoppen ble startet senhøstes 2013. Det var ingen inntekter i 2016 eller 2015, men små kostnader på 17' og 12'. Utgiftene er i stor grad avskrivning på utstyr til ca 30'. Det er fristende å anta at dette gjelder tre menn, en mindre bryggemaskin, en hobby og endel fritak fra MVA.

Aja Brygghus er ett av de ganske få som har valgt en modell der arbeid lønnes. De doblet salgsinntekt fra 1,5 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016, hvilket er veldig bra i et hardt marked. Samtidig gikk kostnadene fra 6,0 mill til 8,0 mill, slik at underskuddet i driftsresultatet 4,8 mill, som er 0,4 mill mer enn underskuddet i 2015. Den største enkeltsum i driftskostnadene er lønn med 3,3 mill. I tillegg har Aja konserngjeld til vinimportøren Red and White, som er en av de største aksjonærene. Denne gjelda økte i 2016 med ca 5,6 mill, slik at den pt er på 13,5 mill. Renter på 547' på dette lånet bringer årsresultatet opp i -5,4 mill, og det akkumulerte udekkede tapet opp i 10,5 mill etter 2016-regnskapet. Ifølge årsberetningen regner man med at selskapet må tilføres midler i ett til to år til, men det virker som aksjonærene er villige til å finansiere det. Det er derfor helt klart vilje til å satse på bryggeriet og tro på at det vil svare seg i det lange løp. Sånn sett ligger Aja i en utmerket posisjon i forhold til de som ennå ikke har et innkjørt bryggverk eller som har fått opp volumet.

Av de åtte bryggeriene som var med idag, er det interessant å trekke noen sammenlikninger mellom de to som betaler ut lønn: Aja og Nøgne Ø. Hos sistnevnte ligger lønnskostnadene på rundt tredjedelen av totale driftskostnader. Hos Aja – som er endel mindre – ligger lønnsandelen av driftskostnadene på 46% og 42% de siste to årene. Dette er litt for lite grunnlag til å trekke konklusjoner, men det motbeviser i hvert fall ikke en hypotese om at a) lønn utgjør en betydelig andel av de reelle kostnadene, og b) andelen som er lønn synker jo større bryggeriet er og jo mer man brygger.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.