Anders myser på livets særere sider

2018-01-07

Smånyheter uke 1/2018

Her kommer årets første runde med smånyheter rundt øl og bryggerier og slikt. Jeg mistenker at det blir et enda mer spennende og turbulent år enn 2017. Mens 2015 var idé-året og 2016 var det store oppstartsåret, så ble 2017 mer et trå-vannet-år, og jeg mistenker at 2018 blir et konsolideringsår der det mye ser annerledes ut ved årets utgang enn nå i starten.

Monkey Brew har fått import- og engros-bevilling gjeldende fra 4. jan. Når de tidligere har importert øl, har de gått via andre, men fremover kan de ta inn øl selv. Blant annet har de tidligere tatt inn blodfersk amerikansk-brygget IPA fra små, ukjente men knallgode bryggerier på fra øl-mekka'et i Oregon, og de kunne derved selge den ferskere enn det aller meste av amerikansk IPA selges i Norge. Dette ble ved minst én anledning gjort i samarbeid med Sean Moen Casey, som har gode kontakter i de rette miljøene over-there. Vil de gjenta fokuset på blodfersk US IPA?

Sagene Bryggeri har til synelatende omstrukturert litt og ryddet i eierstrukturen. De har etablert et holdingselskap, og det er ikke fullt så uproblematisk som det høres ut til. Siden Holdingselskpet har majoriteten på rundt 56% av aksjene, er dette teknisk sett en overdragelse av eierskapet – selv om det er de samme personene som til syvende og sist eier bryggeriet. Dermed må de ut og skaffe seg ny tilvirkningsbevilling – oops. Strengt tatt er dette rutinemessig og uproblematisk, men man trenger å få plass papirarbeidet innen de tre månedene som den «nye» eieren kunne drive på den «gamle» eierens bevilling. Det høres overkommelig ut, men er ikke veldig mye mer enn tiden og veien. Greia med holdingselskapet er å samle flest mulig av store og små aksjonærer der, og totalt ble det ca 50 ulike entiteter. Etter dette har Sagene tillegg til holdingselskapet igjen Rema-selskapet Norske Bryggerier med ca 43% eierandel og fem småaksjonærer med tilsammen under 1%.

Kolonihagen Bryggeri skifter styreleder, fra Lars Kristian Lindberg til Amund Fjørtoft. Lindberg er generelt gitt æren (eller skylda) for Æ-prosjektet og bestevennstrategien til Rema. Avgangen hans ble annonsert for bittelitt over tre måneder siden, og Rema hevdet dengang at den ikke hadde noe med utfallet og den manglende omdømmesuksessen til bestevennstrategien. Inn som ny styreleder i bryggeriet kommer Fjørtoft, som blant annet også er styreleder i Norske Bryggerier – Remas paraply for små, lokale bryggerier. Kolonihagen – som tidligere hadde en sterk identitet med plasseringen på Grünerløkka – brygger idag hos Færder, og synes å ha reprofilert seg med tyngre vekt på øko-merkevaren.

Sleeping Village Brewing har byttet daglig leder. Dette er et Grimstad-bryggeri med folk fra Nøgne Ø, nærmere bestemt Ingebjørg Nybø, som har frontet bryggerier på mange festivaler, og Stephen Andrews, som tidligere frontet arbeidet med fatlagring, og som nå har flyttet til USA, der fokuset trolig blir mer farmhouse ale i Ny-England-statene. Det er vel også grunnen til at Ingebjørg tar over som daglig leder etter ham. Sleeping Village har samarbeidet med St. Hallvards i Oslo om bryggingen, og har nylig kommet ut med det tredje ølet sitt – under navnet «Bright Green Mountain Covered With Snakes». (Og omtrent samtidig registrerte Henning Thoresen varemerket «Green Mountain» for øl). Ølene vi ser fra dem er underlig nok ikke typiske fatlagringsøl, men langt mer hops-forward. Tanken var opprinnelig å leie seg inn på andre bryggerier under egen tilvirkningsbevilling, men to bevillingshavere på ett bryggverk blir veldig mye papirarbeid og byråkrati, så teknisk sett er de et bevillingsløst gjøkebryggeri.

Norbrew bruker også nyttårshelga til å justere på styret. Der går Jørn-Gunnar Jacobsen ut av styret for å bli adm.dir i Norwegian Fish Company i Mehavn. Han ble såvidt vites hentet inn til Norbrew i våres/sommer, formodentlig gjennom Hjeltnes' kontakter i fiskematindustrien, der han blant annet hadde vært leder for Findus. Allerede da han ble hentet inn til Norbrews styre, var det klart at han skulle tilbake til fiskebransjen. Øl med fisk brukt under bryggingen får vi dog ikke fra Norbrew – da må du til Graff.

Una Bryggeri & kjøkken er konkurs. Dette var en brewpub i Bergen sentrum, med både mat og med øl fra en rekke bryggerier, blant annet sitt eget husbryggeri. Strengt tatt var vel ikke husbryggeriet så sentral i driften, så dette er vel mer en utestedskonkurs enn det er en bryggerikonkurs. Sjansene er vel også gode for at noen starter opp igjen på samme sted, men jeg aner ikke om det blir med eller uten husbryggeriet. Daglig leder for inntil et par uker siden var Steinar Knutsen, som også er daglig leder i Norbrew.

Kormt Brygghus i Skudeneshavn på Karmøy har fått kommunal bevilling for servering – mot KrFs to stemmer. Dette er ikke det samme som Skudenes mikrobryggeri, selv om du trolig får deres øl også på dette stedet. Ser du på facebooksidene deres, er det mer bakervarer og brygging av kaffe enn av øl som presenteres, men det er kanskje bare fordi sidene er Helsedirektorat-kompatible? I Karmøynytt presenteres det et mikrobryggerikonsept. Navnet «Kormt» er det norrøne navnet for Karmøy, og føyer seg dermed pent inn i en rekke med norske bryggerinavn som griper etter norrøne navneformer.

Den Norske Krone – eller Norbrew – får internasjonalt skryt for designet sitt, i hvert fall fra en australier som blogger om merkevaredesign. Ølet er visstnok brygget hos Arendals Bryggeri, ifølge Untappd, og bak selskapet Den Norske Krone står forresten før nevnte Steinar Knutsen fra Una Bryggeri & Kjøkken, som daglig leder. Forøvrig er det egentlig fascinerende å se hvordan motene bølger frem og tilbake. Nå skal mikrobryggerier gjerne ha glorete design med sterke farger, mye grafiske detaljer, litt håndtegnet stil og fancy fonter. Tradisjonelt var det de tradisjonelle bryggeriene som brukte grafisk overloading av etikettenes design, mens bryggerier som Nøgne Ø og Haandbryggeriet kom inn med stilrenhet i design. Med stor fare for å overgeneralisere, virker det nå som industribryggeriene sikter på designmessig stilrenhet, mens mange mikrobryggerier går bananas i fonter og farger og grafisk bling.

Villtotningen var et bryggeri startet i 2014 som aldri har kommet så langt som til å brygge, og som hadde minimalt med aktivitet i 2017. Rundt nyttår ble såvel daglig leder som hele styret byttet ut, hvilket sannsynligvis skyldes at selskapet er solgt. Det er uvisst om selskapet fremdeles vil ha ambisjoner om å startet bryggeri, men det kan virke som om flere av de nye personene er hjemmebryggere.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-08

2016-regnskapene, del 3

Nå begynner regnskapene for 2016 for bryggeriene å flyte inn. Her kommer Nua, Holtens og Kolonihagen, samt noen mindre kjente. Tidligere har jeg beskrevet 2016-regnskapene i del 1 og del 2.

Gjennomgangstema for 2016-regnskapene er et tøffere marked, der salgsinntektene reduseres, kostnadene må holdes under kontroll, og der ferdiglagrene øker. Mange av bryggeriene holder seg flytende ved lån eller ved at eierne putter på mer penger. Jeg har ennå ikke sett noen skikkelig hyggelige regnskap for rene bryggerier, og felles for de fleste er at det eierne som arbeider og at det ikke tas ut nevneverdig med lønn.

Holtens er et lite familiebryggeri i Stavern. Regnskapet er nokså typisk for mange av de mindre bryggeriene. Salgsinntekten har sunket litt fra 423' i 2015 til 414' i 2016, men det er fremdeles langt unna toppåret 2014, da salgsinntekten var 740'. Samtidig har varekostnad steget fra 152' i 2015 til 194' i 2016. Det er ikke tatt ut lønn hverken i 2015 eller 2016. Man har redusert «andre kostnader» fra 455' i 2015 til 405' i 2016, og det gjør at man har snudd et lite driftsunderskudd i 2015 til et ørlite driftsoverskudd i 2016. Det er mulig man har vært flinkere til å føre reelle produksjonskostnader under varekostnad fremfor at det default residerer under «annen driftskostnad», men det er fristende å tolke det som at inntektene krymper samtidig som kostnadene øker om man ikke har stålkontroll på å kutte dem. Det er i hvert fall et bilde som gjelder flere av bryggeriene. Holtens har tæret litt på aksjekapitalen og har 446' i langsiktig gjeld, opp fra 282' i 2015. De har 395' i varelager, noe som er mer enn to ganger varekost for 2016. Normalt ville jeg tenkt at det var et varsellys, men Holtens brygger belgiske øl, og det kan tenkes at det har brygget endel sterkøl som trenger modning. Samtidig er Holtens i Brønnøysund registrert under spritproduksjon, så om varelageret skyldes at de har produsert whisky, brandy og akevitt for lagring, så ser bildet annerledes ut. Årsberetningen for såvel 2015 som 2016 refererer til betydelig produktutvikling innen eksisterende og nye produktområder, og det indikerer at de har noe på gang.

Kolonihagen Bryggeri har et regnskap som viser en god del utfordringer, men også stor vilje til å møte dem fra eiersiden. Salgsinntektene sank fra 8,05 mill i toppåret 2014, til 5,10 mill i 2015 og 3,70 mill i 2016. Samtidig har man skåret kraftig ned på utgiftene. For eksempel har lønnsutgiftene falt fra 4,40 mill til 1,03 mill. Først i 2016 gikk selskapet med et lite driftsoverskudd, og før dette var det årlig blodrøde resultater i millonklassen stoppet. Helt sammenlignbare er vel ikke disse tallene, for dette bryggeriet var vel koblet sammen med servering tidligere, selv om jeg ikke vet som det innen samme selskap. Bryggingen har samtidig blitt flyttet til Fæder i stedet for å oppgradere på Grünerløkka. Det udekkede tapet, som hadde fått lov til å ese ut til over 3 millioner, er bragt under kontroll. Dette ville neppe vært mulig å få til uten morselskapet Kolonihagen AS, som forøvrig ble kjøpt av Rema 1000 i 2016. De planlegger at Kolonihagen-systemet skal være deres kilde til egne, økologiske varer. De har ikke bare fylt på med kapital for å dekke over gamle tap, de har også sanert gjeld og samlet den som konserngjeld, og de har i 2016 også overtatt eierskapet av bryggeriet fra en lengre liste med småaksjonærer. Det er vanskelig å se at bryggeriet over tid ville overlevd uten dette. Pr 1. januar 2017 står bryggeriet med en varebeholdning på over en mill. Det er temmelig mye, men med en kapitalsterk eier haster det neppe å selge det ut.

Nua Brygghus i Mandal har levert et regnskap der salgsinntekt øker fra 537' til 722' i 2016. Samtidig virker det som om kostnadene er under bra kontroll, for de øker mindre enn dette. Det er ikke tatt ut signifikant med lønn. Bryggeriutstyret er verdsatt lavt, til 161' i regnskapet, og selskapet har i 2016 utvidet aksjekapital fra 63' til 147' etter at fire nye eiere er kommet til, i tillegg til de tre opprinnelige, alle sju med lik andel. Etter en restrukturering sitter man med 350' i gjeld til bank el.l. Varelageret er ved utgangen av året verdisatt til en tredjedel av varekostnad i 2016. Som bryggeri er dette veldig pene tall, men NUA har vel mange jern i ilden, så det er vanskelig å isolere hva som er selve bryggingen, og hva som er annen aktivitet. Det er ikke tatt ut lønn, så utover det ser dette ikke så ille ut – og det er kanskje en indikator på at småbryggeriene trenger å supplere med tilstøtende aktivitet, enten det er bryggebutikk eller servering.

Molo Brew er et litt underlig regnskap å lese, ikke fordi det er noe galt med det, men fordi det skiller seg tydelig ut fra andre mikrobryggerier. Selskapet ble startet i 2016, og har hatt driftskostnader på 601', hvorav 167' er lønn. Lønn!? Er det noe mikrobryggeri som kan ta ut lønn? Joda. Og et driftsunderskudd på 601' er ikke noe problem for et selskap som har over 5 mill på bankbok. Greia er dette er en nystartet brewpub i Ålesund, og dermed er det ikke lett å lese noe ut av et halvt års regnskap. Aksjonærlista har holdingselskapet til fetterne Ante og Lars Giskeødegård – to lokale musikkpersonligheter – som majoritetsaksjonær, og ellers finner vi ymse holding-, investerings- og eiendomsselskaper. Litt interessant er at «Oscar Sylte Invest» har en 16,7% eierandel. Det er et investeringsselskap knyttet til Oscar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde (selv om Molo Brew holder til i Ålesund). Oscar Sylte hadde tidligere nært samarbeid med Ringnes, som var minoritetsaksjonær en periode. Dog brygget man aldri øl hos Oscar Sylte, men det er jo interessant at de går inn i en minoritetspost i en brewpub.

Polden Bryggeri i Tromsø startet høsten 2015, og har tross navnet visstnok ikke noe å gjøre med en viss ølsommelier. Regnskapet for 2016 viser at de har fått en moderat salgsinntekt på 46', samtidig som varekostnad er på 88', og uten at det er bokført noe varelager ved årets utgang. Driftsresultatet før skatt er på -82', som sammen med et driftsunderskudd på -96' i 2015 gjør at aksjekapitalen på 30' er snudd til en negativ kapital på 148', som man har i gjeld til noen uspesifiserte. Årsmeldingen kan fortelle at selskapet skal selge øl i alle skatteklasser. Det er ikke bokført eierskap av noen anleggsmidler av noen størrelse. Ser man på nettet kan det virke som de kom igang med lokaler og brygging først denne våren, og det vil jo ikke vises på 2016-regnskapet. Men uansett, skal de videre må noen trolig skrive ut noen sjekker for dette bryggeriet, for om man ser utelukkende på regnskapet fra Brønnøysund, er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal bære seg økonomisk.

Jarlsberg Bryggeri er et selskap som ble startet sommeren 2012 under navnet Ekeberg Gartneri, men skiftet formål til å produsere øl, vin og mjød høsten 2013. Regnskapene gir ingen grunn til å tro at det har vært produsert nevneverdig med produksjon. Det er ingen inntekter og ingen varekostnader. Ingenting tyder på at de har noe bryggeriutstyr som er verdifullt nok til å regnskapsføre. Aksjekapitalen på 30' tæres på, men i praksis er alle poster små i dette regnskapet. Når jeg leser regnskapet virker det som dette var en lys idé som man startet på, men som for tiden er nokså sovende.

Grans Bryggeri stiller i en egen klasse, som det første regnskapet fra et større bryggeri. Inntektene er på 203 mill i salg og 1,12 mill i andre inntekter. Varekostnad er 81,5 mill, men lønnskostnader på 34,9 mill fordeler seg på 54 årsverk, som er åtte mer enn 2015. Resultat før skatt er på 31,5 mill, som er endel opp fra 2015, da det var 23,6 mill. Dermed var det rom for 7,1 mill i utbytte, mens 16,5 mill ble avsatt til egenkapital – som sikkert kommer godt med når man skal utvide. Bryggeriet har 81 mill på bankbok, men det er også omtrent akkurat det som de har i kortsiktig gjeld til leverandører, skatteetat osv. Mikrobryggerne som kikker på dette regnskapet må vel føle seg som piken med svovelstikkene som titter inn vinduene til de rikes julefeiring.

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.