Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-08-05

Smånyheter uke 2019/31

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Ila hjemmebrygg i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut sammen og overtatt av nye eiere.

7 Fjell Overformynderi har fanget bred interesse. Det er et passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk … sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State … som jo ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes … Og jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.

Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri er søkt om av Henning Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet» nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL», «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS & CO», «Grønne Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og annet om dette.

Gulating Ski har fått ny driver og gjenåpner 8. august, melder Østlandets Blad (paywall). Den nye driveren forteller at «det er min tur nå» og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.

Kinn Bryggeri har vært ute i lokalpressen i forbindelse med at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom allerede i mars, og bloggen omtalte det her (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra. I forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen Lothe til Firdaposten (paywall) at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den kanalen, fordi «det er færre ledd mellom bryggeri og kunde der.»

Kjerlingland Brygghus har levert regnskap som viser at salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor, til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200 liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med dagens utstyrspark.

Hurum Bryggeri har nylig åpnet på Tofte i Hurum, melder Røyken og Hurums Avis. Pr idag har man en kommunal bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i avisa kan være 70-100 liter.

Raus Bryggeri på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600 liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet – Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80 plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å komme i butikk.

Mack Ølbryggeri har levert regnskap, det er litt utfordrende å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd, men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23 mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379 mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: «Selskapet benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen likviditetsbeholdning per 31.12.2018». Det mest positive der er at de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe. Mack har sluttet å rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien, uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.

Central Bybryggeri i Flekkefjord søker om daglig leder til brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, se finn.no.

EGO Brygghus har levert regnskap for 2018. De klarte å øke salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet), siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst overkommelig.

Jarlsberg bryggeri selges, men det er bare et sovende AS uten hverken utstyr eller varer. Se annonse på finn.no. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.

Trollbryggeriet har levert regnskap, og førsteinntrykket er bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017 til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld, hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de rentekostnader på 252 tusen. I høst ble aksjene nedskrevet med 60%, og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52 mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked, slik at de kan betjene gjelda.

Raa Brewing startet egen brygging i første halvdel av juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de på eget utstyr.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-17

Smånyheter uke 11/2019

Generelt er det for tiden mye bevegelser i Gulating-systemet, med butikker og puber som opprettes og legges ned. Av andre ting er det overvekt av negative nyheter denne uka, men det er en og annen god nyhet også.

Gulating i Gjøvik konkurs. Selskapet Beershop AS – som er franchise-taker for Gulatingbutikken har meldt oppbud. Butikken har holdt til i CC-senteret. Selskapet ble dannet i 2016, og hadde et driftsoverskudd på 233' i 2016 og et driftsunderskudd på 84' i 2017. Disse tallene er jo ikke i seg selv skremmende, men de sier jo lite om utviklingen gjennom 2018 og nå i 2019. Regnskapstall for 2018 er ikke levert, men det er nærliggende å anta at salget må ha sunket betydelig siden januar 2018.

Gulating Tønsberg legger ned og siste dag blir 30. mars, ifølge Facebooksidene deres. Butikken ble opprettet for ca ett år siden i det som ser ut som en tidligere bensinstasjon, men driften har ikke gått tilstrekkelig rundt etter hva de selv skriver. Forøvrig, også Gulating Lambertseter la ned tidligere i år, etter to års drift.

Gulating åpner i Ålesund på Amfi Moa, ifølge Sunnmørsposten horecanytt og maxlokal.no.

Gulating åpner i Skien etter at den forrige Skiens-butikken i kjeden gikk konkurs i februar. Ifølge Varden var det kjøpesenteret Arkaden som tok initiativet i denne saken etter at franchisen i Skien ble ledig. Den nye butikken skal åpne i mai.

Færder Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. Bryggeriet økte salget sitt fra 9,10 mill i 2017 til 9,55 mill i 2018. Imidlertid har kostnadene økt forholdsvis mer, fra 8,51 mill til 9,26 mill, og det er især lønnskostnadene som har økt. Bryggeriet ender allikevel opp med et lite, men positivt årsresultat på 57'. Det er få andre større bevegelser i regnskapet og det virker som om bryggeriet har ting under kontroll. Det er endel gjeld, men man har forholdsvis godt med midler i anlegg og varelager. At man har økt en allerede betydelig omsetning i et dårlig år er også et godt tegn.

Smøla Mikrobryggeri legges ned. Gründeren og primus motor bak bryggeriet døde i en ulykke før jul. De andre bak bryggeriet har fortalt på Facebook at de har konkludert med at det ikke er rom for å fortsette bryggingen, og varelageret har nå blitt solgt ut. Mange av de minste bryggeriene er svært personavhengige – ikke minst fordi det få av dem der man kan ta ut lønn. Dermed er de også veldig utsatt i tilfelle dødsfall. På en måte er dette en konsekvens av håndverksproduksjonen, og det er ofte nettopp denne tette personkoblingen som skaper særpreget i både bryggeriet og i produktet.

Alkoholforbudet en oversettelsesleif? Det er i hvert fall hva som hevdes i en ny bok som kommer. Saken koker ned til at det engelske ordet «apparent» ble oversatt i frasen «unless it is apparent» til «med mindre det er åpenbart», mens det burde blitt oversatt til «med mindre det fremgår at». Temaet var hvorvidt nasjonale helseeffekter trumfer bryggeriets rett til å reklamere, og det hevdes at dette var sentralt for argumentasjonen som gjorde at reklameforbudet ble opprettholdt i en høyesterettsdom fra 2009. Jeg mistenker at den politiske støtten til reklameforbudet var så stor at man hadde funnet måter å bevare det på uansett om denne oversettelsen ble slik eller ikke.

Smaken Tå Lom skifter navn til Lom Bryggeri. I praksis betyr vel dette bare at man lar navnet gjenspeile realiteten. Jeg synes å huske at bryggingen i utgangspunktet var en del av et større konsept. Selskapet ble stiftet i februar 2015, men fikk ølbrygging inn i formålet sitt først ca to år senere. I dag er det altså også kommet inn i navnet.

Raa Bryggeri i Råde ønsker å utvide med ølutsalg og et taproom i relasjon til bryggeriet deres, ifølge Moss Avis. Bak bryggeriet står to brødre som har fordelt rollene som daglig leder og brygger mellom seg. Den ene var også tidligere involvert i bryggeriet, ølbutikken og hjemmebryggforretningen Ølgaarden i Fredrikstad.

Kontinuerlig bryggeteknikk, presenteres i Teknisk Ukeblad. Det er en hjemmebrygger på Mongstad som har laget en innretning som bruker Arkimedes skrue til å kunne meske i en kontinuerlig prosess, og i prototypen leveres 80 liter vørter i timen. Motivasjonen synes å ha vært alt styret med å vaske meskekar. Løsning synes elegant, men jeg ser noen snags: Store bryggerier har allerede automatisk fjerning av malt og CIP. Koking og gjæring forblir uansett batch-fokusert, mens innretningen deres leverer en kontinuerlig strøm av vørter. Det vil si at man må vente til den har produsert nok til en hel batch. Man kunne nok tenkt seg at den kontinuerlig gikk og produserte vørter for neste batch, men faren for syrning av vørteren er da tilstede. Det hadde også vært interessant å visst mer om hvor godt den klarer å filtrere vørteren. Den største faren ved nye prosesser ligger vel i hvorvidt ølet blir annerledes i smak.

Hurum Bryggeri har utvidet aksjekapitalen fra 180' til 300'. Lite vites om dette bryggeriet. De fikk salgsbevilling med import og tilvirkning i fjor, men jeg har ikke registrert at de har fått noen produkter ut på markedet. Formodentlig jobber de fremdeles med det tekniske for å komme i gang med produksjonen.

Babettes i Mo i Rana er konkurs. Stedet er egentlig en restaurant, men var i fjor i en søknadsprosess om tilvirkningsbevilling, men har såvidt jeg vet aldri kommet gjennom søknadsprosessen.

Coldboy har levert regnskapet for 2017. Som vi husker fikk de nylig varsel om tvangsoppløsning dersom det ikke ble levert. Regnskapet for 2017 viser minimal aktivitet, og er øyensynlig generert etter varselet om tvangsoppløsning. I årsrapporten bekreftes det aksjekapitalen er tapt og at fremtiden for selskapet avhenger av om man kan dekke inn tapet. Regnskap for 2018 er ikke levert, men er formodentlig like aktivitetsløst.

Ivar Andreas Skjetnemark har søkt om tilvirkningsbevilling, trolig knyttet til fruktproduksjonen på en gård på Levanger, under navnet Mikkelhaug Gård. Man kunne jo mistenkt at navnet peker mot stjørdalsøl, siden Skjetnemarka ligger innen det området, dog med en litt mørkere variant – men nei. Skjetnemark er et enkeltpersonselskap som er klassifisert under produksjon av juice av frukt og grønnsaker. I tillegg er han daglig leder i egg-produsenten RIAS, som har en tett kobling til Bunnpris-kjeden. Alkoholproduksjonen er trolig i relasjon til varemerket Mikkelhaug 1942, der man produserer drikker av råvarer som bringebær, eple, rips, solbær og blåbær, i tillegg til ymse andre produkter, som gløgg. Jeg antar at de ønsker å videreforedle råvarene gjennom gjæring og dermed produsere sider og fruktviner.

Eivar Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. For dem var 2017 et oppstartsår med 32' i kostnader og ingen inntekter, ettersom bryggingen kom i gang i desember. Derimot har de i 2018 hatt salgsinntekter på 501'. Selv om driftsresultatet går med 186' i underskudd, er 114' av dette lønn. Så dersom de sammenliknes med småbryggerier der lønn ikke tas ut, så er dette rimelig bra for et første driftsår. Bryggeriet er først og fremst distribuert via Norgesgruppen rundt Oslofjorden. Det virker som de får ølet sitt brygget ved Arendals Bryggeri, og at de selv kun disponerer over pilotbryggerier à la hjemmebrygg.

Hunsfos Bryggeri har meldt seg på London Beer Competition, melder Vennesla Tidende. Ikke mindre enn fem øl er påmeldt, og motivasjonen er ønsket om å stå sterkere innen eksport. Etterhvert som det norske innenlandssalget for mikrobryggeriene har stagnert og begynt å falle, har flere bryggerier sett seg om etter mulighetene for eksport. Hunsfos regner med at flere andre bryggerier kommer til å stille til konkurransen i London.

Alkoholfritt øker kraftig, melder flere aviser. Ser vi på statistikken fra Bryggeriforeningen ser vi at salget av øl i klasse A i januar var 571' liter mot 477' liter samme måned i fjor. Ser vi på de siste 12 månedene frem til og med januar, var salget i klasse A 9,73 mill liter, mot 8,64 mill liter i perioden før. Dette betyr at alkoholfritt begynner å nærme seg samme salgsvolum som alle småbryggeriene tilsammen. De fleste synes å være enige om at det fortrinnsvis er endrede drikkevaner hos ungdommen som ligger bak.

Varemerker:

  • «Marsteiner» var blitt registrert til Tøftabrygg 21. september 2018. Bare dager før tremånedersfristen for innsigelser gikk ut – og like oppunder jul – kom det innsigelser fra Warsteiner-bryggeriet – formodentlig i hurten og styrten siden advokatbyrådet deres ikke engang klarte å stave navnet på klienten sin korrekt. Innsigelsene bunner i navnelikheten mellom Warsteiner og Marsteiner. Det norske bryggeriet har argumentert for at nærheten til Marstein fyr ligger til grunn for navnevalget og at det ikke er noe forsøk på å kopiere det tyske ølmerket. Det tyske bryggeriets advokatfirma i Norge har argumentert med at Marstein er et så kjent navn at det kommer inn under regelen om at det ikke er mulig å ta varemerke på. Og akkurat det gjør det litt parodisk, siden Warstein er både kommune og by i Tyskland – og mildt sagt betydelig større enn Marstein fyr. For eksempel har Patentstyret i andre saker nektet bryggerier å ta varemerke på «stedsnavn» + Bryggeri. Dette må være ekstra surt for Tøftabrygg, som tross alt fikk varemerket og hadde fått etiketter på plass da innsigelsen kom. Tøftabrygg har valgt å svare selv fremfor å engasjere advokat, så jeg tipper jeg vet hvem som vinner frem her.

  • Stone Brewing har søkt om «Uniqcan», som ikke er en spesiell boks-teknologi, men en serie med spesialøl på boks fra Stone i Berlin. I utgangspunktet ser de ut til å rulle disse ut kun via spesialbutikker og -puber i Tyskland, men de skal visst også bli tilgjengelige ellers innen Europa.

  • Brauerei Schimpfle har søkt om «LÖSCH-ZWERG», som er en dortmunder.

  • Surf Kombuchas varemerkesøknad er stilt i bero fordi russiske kafé-kjeden Surf Coffee har søkt om varemerkebeskyttelse for sitt varemerke, og deres søknad tar prioritet fordi de var ute tre uker før. Surf Kombucha hadde 18. feb søkt om varemerke for blant annet øl og mineralvann, alkoholiske drikker utover øl, te … og klær. Akkurat på varekategorien te kolliderer de med den russiske kafé-kjeden – og det er jo dårlige nyheter siden te er temmelig sentralt for Surf. Russerne søkte om sitt varemerke i underkant av tre uker tidligere – skjønt de har hatt sitt varemerke i Russland en stund.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-25

Smånyheter uke 47/2018

Den store nyheten denne uka er at Norbrew er konkurs, samt at Siste Sang Bryggepøb/Oslo & Akershus Bryggeri er kjøpt ut av en gruppering av tidligere eiere, og kommer til å starte opp igjen på nyåret. Det kommer etterhvert en egen, lengre nekrolog over Norbrew senere. Blant lambic-bryggerne er det litt disharmoni.

Norbrew er konkurs. Selskapet hadde ambisjon om å bli det ledende craft-bryggeriet i Norge, og en stund ble aksjer visstnok solgt til svimlende priser som det var vanskelig å forstå hvordan skulle ha bakkekontakt med reelle verdier i selskapet. Norbrew var en sammenslåing av tre enkeltbryggerier (Voss Fellesbryggeri, Oslo & Akershus og Northern & Co) der morselskapet Norbrew skulle stå for salg og markedsføring. Dessverre overvurderte man hvor mye penger det ligger småskala ølbrygging. Mange småbryggerieiere erfarer at de må prioritere brutalt på innkjøp og avvente med å ta ut lønn på egeninnsats, men Norbrew tenkte visst ikke i slike baner. Man samlet tilsynelatende verdiene i morselskapet og ser ut til der å ha hatt en «burn-rate» som var både overoptimistisk og eplekjekk. Samtidig ség det ut en jevn støy som sirklet rundt dårlig personalhåndtering fra morselskapet, samtidig som storkjøpere som utesteder etc rapporterte om at Norbrew hadde et uproft og lite salgsvillig salgsapparat. Forsåvidt var de pågående mot de store kjedene, men utesteder og småbutikker er vel så viktig, selv om det er et langt mindre volum pr kontrakt. På det mest ekspansive forsøkte Norbrew å overta Haandbryggeriet samt å etablere et digert bryggeri i Bodø. Især rundt forsøket på oppkjøp av Haandbryggeriet hadde de en fremferd og forretningspraksis som gav dem et uopprettelig omdømmetap blant andre norske bryggerier.

Røros Bryggeri og propanlukt. For noen uker siden ble det meldt om at man jaktet på vond lukt og mulig kjemiske utslipp i Røros, med Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i søkelyset. I slike saker er løsningen ofte både enkel og ugloriøs, så den kommer sjeldnere i avisene enn nyheten om en mystisk og mulig farlig lukt. Fra Røros Bryggeri fortelles det at lukten ble sporet til en liten lekkasje som raskt ble fikset. Sånn sett fungerte luktkomponenten i propangassen helt ypperlig. Propan er luktløs, men sporlukten skal trigge brukerne på lekkasjer mens de fremdeles under eksplosjonsfarlig konsentrasjon … akkurat som her. Gassen som tilsettes er oftest etylmerkaptan, som dufter av overmodne, råtnende grønnsaker og kokt kål – og det er faktisk en usmak man også kan få i øl, men da ikke fra gasslekkasjer. Duften av merkaptan – eller propanlekkasje – er en av flere usmaker man kan få fra Flavoractiv, beskrivende nok med en rist til en avløpsrist som symbol.

Ægir utvider styret for tredje gang i år. I mange tilfeller er slikt en indikator på aksjeutvidelse og at man har fått inn investorer, men Evan Lewis forteller at bryggeriet er heleid av ham og Aud, men at det var på tide med endringer i styret for å få inn nye og flinke folk. Også styrene i flere av de andre selskapene deres er blitt justert. Ægir Bryggeri hadde frem til i år ikke endret på styret etter starten i 2011. Og ja, jeg vet at man startet å brygge i 2007, men selskapet Ægir Bryggeri AS ble startet noen år etter, omtrent da de oppdaterte utstyret fra pubbryggeri til et produksjonsbryggeri.

Haandbryggeriet brygger med marshmellows, og har etter hva Drammens Tidende forteller 16. november, og Arbeidets Rett 17. november, tømt butikkene i nabolaget da de brygget ølet tidligere i år. Trolig er det «Even s'more Xmas» som det er snakk om her, siden den er fatlagret på akevittfat med marshmellows og laktose. Bryggeriet forteller at avisen nok overdrev litt når det fremstod som at området var støvsugd for Marshmellows. Derimot måtte bryggeren stå i timesvis for å få rørt det ut i ølet.

Korrigering: Siste Sang Bryggepøb (eller Oslo & Akershus Bryggeri) ble meldt kjøpt opp av Norbrew, men det ser ut som det er en gruppering rundt Geir Hjorth som står bak oppkjøpet. Dermed er det ikke selve Norbrew – som jo nå er konkurs – som står bak. Hjorth var styreleder i Norbrew, og har dermed to hatter i denne sammenhengen. Ifølge Vårt Oslo kommer Siste Sang Bryggepøb tilbake igjen i februar/mars etter at den nåværende oppussingen i bygningen er over. Hjorth var sammen med Stig-Rune Steiro blant de som opprinnelig stod bak Oslo & Akershus Bryggeri før det gikk inn i Norbrew. De har lang erfaring fra utelivsbransjen i Oslo, og faktisk også brewpub-drift ettersom de kjøpte brewpuben Studenten Joh. Albrecht Brygghus av Hansa på tidlig 1990-tall. (Merk at Vårt Oslo-artikkelen fokuserer på pyramidespill, men dette var nok ingen sentral eller direkte årsak til at økonomien gikk overende. Derimot kan det godt stå som symbolsk forklaringsmodell: De holdningene du må ha dersom du engasjerer deg i ulovlige pyramidespill, synes i betydelig grad overlappende med endel av de økonomiske og etiske holdningene vi har observert hos Norbrew, og som har dyttet Norbrew-systemet ut i konkursen.)

Wettre har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol i Bærum kommune. Fra før har de bevilling for nettsalg i Asker kommune, samt at de har salgsbevilling og skjenkebevilling, dermed skulle de være i mål med å kunne levere julekalenderne sine helt hjem til kjøperne i de gjeldende kommunene. Øl er jo tungt, så en kalender med 24 øl kan med fordel leveres på døra. Forresten har også Peppes Pizza i Bærum fått bevilling for nettsalg, hvilket betyr at de kan levere med øl med pizza-budet, ikke bare brus.

Grästorp Bryggeri til salgs i Sverge, melder Beernews.se. Bakgrunnen for at det lille familie-bryggeriet med batch-størrelse på 200 liter selges, er at det tar for mye tid, samt at man går videre på andre karrierer.

3 Fonteinen og Girardin melder seg ut av HORAL, organisasjonen for håndverksbryggende lambic-produsenter, melder Belgian Beer and Food. Fra før lot Cantillon være å gå inn i organisasjonen, fordi HORAL tillot at forenklende teknikker kunne kalles lambic, og fordi den tvang medlemmene til å bruke et nomenklatur som Cantillon ikke var bekvemme med. Kritikken fra 3 Fontainen ser i hovedsak ut til å følge en lignende argumentasjon, mens det lille bryggeriet Girardin sier at de ikke har tid til å delta, og trekker frem spesielt Tour de Geuze som en tidstyv i bryggeriet.

Gassflasker må sikres. Dette fikk et bryggeri nylig erfare da Arbeidstilsynet kom på besøk. Flere store gassflasker stod usikret, og siden de er lange og smale, er det fort gjort at de velter. Dersom man er maks uheldig ved velt og slår istykker og får hull på toppen, har man raskt en rakett susende rundt i lokalet, og det kan både lemleste og drepe. Saken resulterte raskt i varsel om pålegg. Bryggeriet sikret det hele med blant annet sykkelstrikk, noe som ble godtatt av tilsynet. Eventuelle bryggerier som innser at de også trenger å sikre sine gassflasker kan vurdere å sikre dem med kjettinger eller lastestropper, som jeg er overbevist om er endel bedre enn elastiske sykkelstrikk ment for pakkebærere. (Hint: Les spek på hvor mye belastning stropper og strikk tåler, og la være å kjøpe noe der dette ikke er oppgitt.)

Hurum Bryggeri har fått salgsbevilling. Det finnes ikke så mye offentlig informasjon om dette bryggeriet. Det ble startet i februar i år, og har tilsynelatende gått under radaren til de fleste. Men i og med at de nå har skaffet seg salgsbevilling, er det formodentlig noe på gang her.

Ægir Bryggeri søker laborant, se stillingsannonsen på finn.no med søknadsfrist «snarest». Det ryktes at de relativt nylig har hatt infeksjon i ølet som har medført tilbaketrekning fra butikkene. Sånn sett er Ægir ikke veldig spesielle, bare litt mer uheldige. Forøvrig sier personer som har tilbrakt atskillige timer med et mikroskop mellom seg selv og ølbunnslam at det er bakterier i forbausende mye av det kommersielle craft-ølet i Norge. Bryggerier som mener de aldri har hatt infeksjoner mangler trolig et laboratorium.

Status for juleølsalget. Mange bryggerier melder at de er utsolgt for juleøl. Her må vi huske at bryggeriene selger til distributører, så det forteller mer om hva butikkene forventer av juleølsalg, enn hva forbrukerne allerede har kjøpt. Jeg tipper at den store jokeren i år blir juleøl-kalender-salget. I fjor stod det gjenværende juleølet i månedsvis i hyllene på mitt lokale pol, og kanskje var en opphopning av juleøl i butikkhyllene medvirkende til at salget på senvinteren fra bryggeriene til distributører var spesielt labert?

Ølsalget for oktober. Tallene er offentliggjort av BROD, og selv om ølsalget generelt øker med 4,79% (fra 20,6 mill til 21,6 mill liter) så synker småskalaprodusentene med 15,2% fra oktober 2017 til oktober 2018. Men merk at tallene er ikke sammenlignbare, delvis fordi Lervig ikke rapporterer salgstall, og delvis fordi enkelte andre bryggerier har somlet med å melde inn for oktober. Jeg jobber med å sette sammen en analyse av småskalaprodusentenes salgskurve som skal være minimalt påvirket av Lervigs uteblivelse. Kortversjonen av konklusjonen ser ut til å bli at 2018 så langt har vært en bråstopp i veksten av småskalaprodusentenes salg, og at sommeren og høsten ikke har klart å bryte denne trenden.

Babu Breweries Norway har fått innstilt bobehandlingen etter konkursen, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Firmaet ble etablert i 2017 med import, distribusjon og produksjon av øl som mål. De gav seg et grafisk image av indisk pilsnerøl, og en logo som av en eller annen grunn fikk meg til å tenke på krydderserien fra Santa Maria. Det ble aldri egen brygging, men de laget en pilsner ved navn Aspara, brygget etter renhetsloven ved intet ringere enn Wacken Brauerei i Tyskland. Om du lurer på hvor du har hørt om Wacken før, så er det enten fordi du farter på tyske hard-metall-festivaler eller fordi du kobler det mot varemerkekrigen rundt navnene til norrøne guder som dette bryggeriet har ført mot bryggerier i Sverige og Danmark. Babu har vært dysfunksjonelt lenge, og alle roller i Brønnøysundregisterne har vært tomme siden februar i år, så det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før de ble ryddet bort i registeret.

Beerblioteksbussturer. I Göteborg har Beerbliotek satt opp bussturer mellom byens brewpuber ifølge Beernews.se – hvilket et interessant konsept. Det er temmelig progressivt for byen som tross alt er det historiske opphavet til Vinmonopolkonseptet gjennom det såkalte Göteborgssystemet.

Klostergården Håndverksbryggeri er ikke bare bryggeri og destilleri, for de har også et trippel-kjerrings såinnhus for tørking av malt. Forleden kunne Frostingen melde at Klostergården samarbeider med et bryggeri i Örebro i Sverge. Jørn på Klostergården forteller at det var snakk om et samarbeidsbrygg med Närke Kulturbryggeri og de tre Berlin-bryggeriene Schoppe bräu, Hops&Barley og Lemke. Det hele kom i stand som en etteraktivitet etter SMÖF i forrige måned, der Jørn hadde tatt med noen sekker med sitt eget ødder-røkte stjørdalsmalt i forbindelse med at han holdt foredrag om gårdsøl og malting på festivalen. Det ferdige ølet selges formodentlig av Närke, men det er mulig vi får litt av det til Norge også. Det er foreløpig ikke planer om gjentakelse.

De nye skattereglene trår til etter nyttår har Finansdepartementet annonsert etter at det er klarlagt at denne endringen ikke trengs å godkjennes i EFTAs overvåkningsorgan. Men ikke alle får skattelette. Grimstad Adressetidende konkluderer med at to bryggerier i kommunen ikke får noe. Nøgne Ø er for store til å omfattes av reglene (mer enn en halv mill liter pr år), mens Homborsund Bryggeri ikke omfattes fordi de produserer ved Arendals bryggeri – som også er for store. Det er mange små bedrifter som drømmer om eget bryggverk mens de brygger hos andre, og jeg forstår at de også kan dra nytte av skattelette. Men om du ikke har et bryggverk, så kan det litt slemt spissformuleres som å handle mer om ølsalg og etikettdesign enn om utøvelse av et håndverk.

Varemerkenytt:

  • Bjergsø Holding i Danmark søker om «Mikkeller». Det tror jeg går temmelig lett igjennom, siden det er et særegent ord uten noen annen betydning, og de tross alt har innarbeidet det i markedet.

  • BrewLab i Trondheim har søkt om varemerket «Hammerhead Brewing Company» sammen med logoen sin. Det burde være gå igjennom helt uten problemer.

  • Firestone Walker Brewing søker om beskyttelse for «Union Jack IPA», som tross navnet ikke er en UK-IPA, men en solid vestkyst-IPA med masse sitrus og grapefrukt. Dette markerer neppe et fokus på det norske markedet, men er mer trolig bare en internasjonal sikring av varemerker fra dette bryggeriet, som sommeren 2015 slo seg sammen med (les: ble kjøpt opp av) ølkjempen Duvel Moortgat.

  • Stian Jenssen har søkt om «Rallarpils». Akkurat det kan jo bli interessant, siden Ægir allerede har fått registrert «Rallar».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.