Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-11-26

Norsk Øl …

Med beslutningen om tvangsoppløsning av Norsk Øl AS er det på tide med en oppsummering av historikken til dette selskapet, samt Henning Thoresen som er den drivende kraften i selskapet.

Som jeg skrev om tidligere, ser det ut til at Norsk Øl er ute av bildet. Det vil si, egentlig er det «bare» sendt til tvangsoppløsning av Oslo Byfogdembete. Jeg er sannelig ikke sikker på hvor enkelt det er å reversere en slik beslutning når den først er tatt, og jeg formoder at det finnes måter. Men tatt i betraktning av at det tvangsoppløses på grunn av forhold som styreleder Henning Thoresen allerede har hatt et hav av tid til å rette opp, så er det ikke innlysende at han klarer å rydde opp i løpet av de neste par ukene.

Imidlertid forteller Henning Thoresen at det hele skyldes en unødvendig misforståelse. Han forteller at det er skaffet revisor og ferdigstilt regnskap både for 2017 og 2018. At dette ikke gjenspeiles i informasjonen om selskapet i Brønnøysund-registrene skyldes ifølge Thorsen mangel på fleksibilitet fra Brønnøysundregistrene. Alt skal egentlig være i orden ifølge ham. Han forteller videre at han personlig har garantert overfor de andre aksjonærene at situasjonen løses.

Norsk Øl ble startet sommeren 2013 under navnet Aktiebryggeriet Arendal. Så skiftet det navn til Aktiebryggeriet Foruna, så bare Aktiebryggeriet, før det endte på Norske Bryggerier våren 2014. Under dette navnet var selskapet navet i en plan om å bygge opp lokale småbryggerier rundt om i Norge. Det begynte med Sagene Bryggeri, som da vitterlig også kom på beina. Det skjedde imidlertid under mye støy, hvilket Thoresen nok må ta det meste av ansvaret for. Bryggeriinitiativer var påtenkt og tilsynelatende så smått påbegynt i Rogaland, Valdres og Bergen, og samtidig var det et hav av andre bryggerivisjoner som aldri kom lengre enn til idéstadiet.

Skikkelig fart i planene ble det da Thoresen gikk i kompaniskap med Rema 1000. Da ble det etablert bryggeri i Bergen under navnet O. F. Halds bryggeri – samme navn som et tidligere bergensbryggeri som hadde null tilknytning til Thoresen eller Rema, men som var blitt kjøpt opp og lagt ned av Hansa for mange år siden. I Rogaland etablerte man Rygr Brygghus – skjønt Thoresen tidligere hadde startet selskapet Jæren Bryggeri (som ikke må forveksles med Jæren Bryggeri på 90-tallet). Formodentlig skyldtes navneforskjellen at det ikke går å få varemerkebeskyttet et større stedsnavn satt sammen med «bryggeri».

Samarbeidet skjedde såvidt jeg forstår ved at Thoresens selskap Norske Bryggerier skiftet navn til Norsk Øl, mens Rema startet et nytt selskap med navnet Norske Bryggerier, som de eide sammen med Norsk Øl. Endel varemerker og slikt ble overført fra Norsk Øl til det nye Norske Bryggerier.

Samarbeidet med Rema ryktes å ha surnet på et tidspunkt, og Rema kjøpte ut Norsk Øl og Thoresen høsten 2017. Det var kanskje det optimale tidspunktet å trekke seg ut av ølbransjen på, og Thoresen uttalte til Finansavisen 19. februar 2018 at Norsk Øl fikk 15 millioner for salget av Norske bryggerier – som omfattet 50% av Rygr og O. F. Halds, samt 43% av Sagene Bryggeri. Thorsen kan dermed sies å være en av de få som har fått med seg et tosifret antall millioner ut av et bryggeriinitiativ – og helt uten å ha løftet særlig mange maltsekker.

Selv om Norsk Øl har andre aksjonærer enn Thoresen, så er det vel Thoresen som først og fremst knyttes til selskapet. De siste dataene om aksjonærene jeg har funnet gjelder slutten av 2016, da Thoresen og nær familie eide ca 56%, mens Anne Kristi Koppang eide ca 22% gjennom AKK Invest. I 2016-regnskapet er selskapet oppført med en aksjekapital på 6,84 mill og overkurs på 4,44 mill, samt annen egenkapital på 3,57 mill. Det meste av disse midlene var knyttet til eierandel i Norske Bryggerier. Imidlertid har Proff tall som ser ut til å være nyere, og her virker det som om et familiemedlem av Henning Thoresens har solgt seg ned fra ca 25% til 3,4% eierandel, og disse aksjene ser ut til å være solgt til selskapet selv. I et intervju i Finansavisen 19. februar 2018 forteller Thoresen at det da var 27 aksjonærer i tillegg til ham selv og hans familie.

Dersom tallene på Proff er korrekte, så rår ikke Thoresen lengre over aksjemajoriteten i selskapet. Likevel er han eneste person i styret etter at to andre trakk seg i 2018. Det er noe her som jeg ikke forstår, og jeg tenker at 2017-regnskapet vil kaste et oppklarelsens lys over Norsk Øl – når og hvis det noensinne kommer.

Thoresen har ikke gått av veien for å skape kontroverser i pressen med spissformuleringer. Til Finansavisen 13. desember 2013 påstod han at Sagene Bryggeri ville bli det eneste bryggeriet i Oslo, til tross for at Oslo allerede hadde flere bryggerier, i tillegg til Ringnes som hadde flyttet produksjonen like utenfor bygrensa. Han irriterte ved å insistere på at Sagene-ølet var brygget på Sagene, når det vitterlig var leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Toppen på spissformuleringer kom da han ifølge Bergensavisen fortalte til Dagligvarehandelen at «Bergen trenger jo sårt et skikkelig bryggeri.»

Men tilbake til tvangsoppløsningen. Selskapet har allerede hatt mer enn åtte måneder på rydde opp etter varslene om tvangsoppløsning i mars. Og strengt tatt hadde man ytterligere åtte måneder før det, etter at fristen for å levere 2017-regnskapet gikk ut sommeren 2018. Forrige uke passerte vi ett år siden siste revisor fratrådte 14. november 2018. Derfor er det litt vanskelig å se at dette kan ha kommet bardus på eller at det har vært korte tidsfrister. Jeg tipper at det mer er utslag av at alle frister blir korte dersom man bare venter lenge nok.

På den andre siden, dersom Thoresen kan dokumentere at alt egentlig har vært på plass, og det hele skyldes en inkurie eller misforståelse i Brønnøysund, så vil vel en reversering av tvangsoppløsningen være enkelt. Men det er minst en kompliserende faktor her … og ha nå i mente at jeg ikke er advokat og at jeg i hvert fall ikke er ekspert på tvangsoppløsninger av selskaper.

Jeg forstår det slik at tvangsoppløsninger ved manglende regnskap hånderes som en konkurs, selv om foranledningen er en annen. Det vil si at det oppnevnes en bostyrer som avvikler selskapet. En sentral del av dette arbeidet er å få inn krav fra alle kreditorer, samt å få oversikt over selskapets midler. Kravene prioriteres, og litt brutalt kan man si at selskapets verdier slaktes og utbetales til kreditorene og evt aksjonærene dersom det er noe igjen. Ved vanlige konkurser er det oftest slik at de fleste ikke får noen ting, siden banken eller en annen høyt prioritert kreditor har fått alle verdier. Ved en tvangsoppløsning ved manglende regnskap er det ikke nødvendigvis slik at det er færre midler enn det er krav i boet.

Her må vi se litt på hvordan kreditorer tenker når de vurderer å slå et selskap konkurs. Generelt skulle man tro at ting blir traurig for personer og selskaper som ikke betaler for seg, men det virker ikke som det er fullt så enkelt. Med en kombinasjon av løfter og bestridelser kan en som skylder penger skyve betalingen foran seg nærmest i det uendelige. Det påløper morarenter, inkassogebyrer og rettsomkostninger og slikt, men det er jo bare ekstra summer på toppen av det man opprinnelig skyldte. Det sentrale er hvorvidt den opprinnelige fakturaen er bestridt og hvorvidt forhandlinger om den har låst seg fast. En kreditor har alltids muligheten for å slå selskapet konkurs, men det koster 50 rettsgebyr (dvs 57500,-) å gjøre dette. Og dersom en kreditor allikevel ikke regner med å få pengene tilbake gjennom en konkursavvikling, så er disse 50 rettsgebyrene bare friske penger man kaster etter allerede tapte penger. Jeg er ingen ekspert på økonomi, men det virker som at så lenge et selskap gjør opp for seg overfor staten, banken og lønnsmottakere, så kan det akkumulere mye gjeld til leverandører uten at det i praksis trenger å få særlig konsekvenser. Skjønt, etterhvert vil man bli kjent som en dårlig betaler, og ender opp med å måtte forhåndsbetale for nye varer og tjenester.

Norsk Øl hadde i hvert fall ett slik gammelt leverandørkrav hengende over seg og som de bestred, relatert til øl de fikk leiebrygget ved et annet bryggeri. Når nå Norsk Øl er sendt til bostyrer for avvikling, koster det ingenting å melde inn sine gamle krav. Så selv om gamle kreditorer egentlig hadde gitt opp håpet om å få penger, så koster det dem ingenting å sende inn kravene til boet. Tvert om, de mister retten til kravet sitt om de ikke melder det inn nå. Avhengig av hvor mange kreditorer som nå sender inn krav – med morarenter og tilhørende gebyrer, så det kan raskt endre det økonomiske bildet.

Dersom det nå skulle ramle inn tilstrekkelig mange gamle krav fra leverandører og slikt, så kan det tenkes en situasjon der bostyrer konkluderer med at selskapet egentlig er økonomisk konkurs, og da er det kanskje irrelevant hvorvidt man får på plass revisor og 2017-regnskap.

Men Norsk Øl kan da vel ikke ha brukt opp alle de 15 millionene de fikk av Rema 1000 for Norske Bryggerier på bare to år? Tja, hvorfor ikke … penger er forbausende lett å bruke opp? I og med at hverken 2017- og 2018-regnskapet er levert, så vet vi jo ikke om det for eksempel er utbetalt utbytte. Det vi vet, er at selskapet har hatt minst to store tapsprosjekter. Det ene var kjøpet av To Tårn i Trondheim på tampen av 2017. Der har det ikke skjedd noen aktivitet såvidt jeg vet, og formodentlig har det vært et pågående økonomisk sluk på grunn av husleia, både for selve bryggeribygningen og for et lagerareal som bryggeriet har disponert i de gamle verkstedhallene på Marienborg. Det andre tapsprosjektet var kjøpet av Norwegian Wood-festivalen og forsøket på å arrangere den i 2018 – noe som endte med for lavt billettsalg og avlysning. Så virker det som om Norsk Øl har kjøpt 15000 aksjer i seg selv fra en aksjonær, tilsvarende ca 22% av hele aksjekapitalen. Dersom vi bruker tallet fra 2016 på egenkapitalen – ca 14,9 millioner – så utgjør dette kjøpet litt over 3 mill. Sammen med eventuelt utbytte og lederlønn og slikt så blir det fort endel penger av dette.

Bare tiden vil vel vise hvor Norsk Øl ender etter at bostyreren er ferdig med arbeidet sitt.

Vi kan vel heller ikke oppsummere Norsk Øls historie uten å se nærmere på varemerkene. Pr idag står Norsk Øl med 41 varemerker: Nordmarka, Hunky Dory, To Tårn Trondheim, Snowman, Downhill, Woodwille, Luftskipet Norge, Eplehagen, Oslofjorden, Brewed in Norway, Sober Club, Rakkar, Vårt øl - vår ære, Fellini, Hjula brenneri, Naboens Hage, Kvitfjell, Sober, Dugnad, Shimokita, Staut, Bysommer, Funkis, Bærkraft, og Oslofjord. I tillegg kommer en rekke varemerker som har gått videre til Rema, som ikke ble tildelt, eller som er eid av hans andre selskaper, blant andre: Nordmarka, Ola Ale, Aktiebryggeriet, Brigg, Himkok, Hjemmebrent, Vippetangen, Det sorte får, Oslo Spritfabrikk, Sørlandet, Oslo Brenneri, Håkon Håkonson, Styrepils, Oslo Håndverksbryggeri, Bislett Bryggeri, Indre, Norske, New York Lager, Aktiebryggeriet Stavanger, Aktiebryggeriet Kristiansand, Murer, Kjørepils, Skutepils, Kong Sverre, Fram, Aktiebryggeriet Bodø, Rogaland Bryggeri, Fullrigger, American Lager, Fortuna Bryggeri, Karipils, Støl, Humle, Dovregubben, Bysommer, Bryggeriet Kødn, Landsøl, Eroica, Hjemmebrygget, Trollhaugen, Aktiebryggeriet Oslo, Aktiebryggeriet Trondhjem, Bærkraft, Eplehage, Olapils, Ecologic, Camping, Fargo Lager, Veldig Lite, Nordstoga, Bryggeriutsalget, Troldhaugen, Lofoten Vodka, Magic Water, Lofoten Whisky, Lofoten Aquabit, Kristiania Brenneri, Lofoten Gin, Lofoten Destillery, Streetsmart, Nor, Norwegian Lager, Ipenema, Nor Beer, North Beer, Kristiania Hjemmebrent, Nor Sportswear, Northern Lights, Korthuset, Kristiania, Top of the World, Oslo Premium Lager, Polarskipet Fram, Beercoin, In Cod We Trust, Plz, Frøya Gudinne, Folkeaksjen, Bohemian, Citybuzz, Enerhaugen Bryggeri, Snø, Nordic Light, Chess, Ibsen & Grien, Polar Beer, Stille Jul, Snøkrystall, Hjula Brænderi, Booksmart, Sagene Jeans, Plzen Kraszny, Hemingway, Slalom, Høst of Norway, Brooklyn Aquavit, Dalida, Spring Valley Brewery, Nordic Noir, Chess Vodca, Nord på Jord, Nor Øl, Norwegian Wood, Østmarka Tursjokolade, Green Forest, Snowstar, Nora Aquavit, House of Spirits, Bragepils, Polarøl, Prohibition Aquavit.

Den manglende røde tråden og den geografiske og tematiske spredningen i disse varemerkene får representere ettermælet til et selskap som hadde mer halvtygde idéer enn gjennomføringskraft.

Norsk Øl var vel det første av fire bryggerikonglomerater som ville starte en rekke lokale bryggerier. Norbrew var et annet, men der har alle bryggeriene gått konkurs – nå sist Northern & Co som ble slettet som selskap tidligere denne uka etter konkurs tidligere i år. De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) ble aldri mer enn ett operativt bryggeri, og endte med bokstavelig talt å pakke sammen og leiebrygge. Rema-eide Norske Bryggerier skulle starte lokale mikrobryggerier rundt om i landet, men kom i gang bare med O. F. Hald og Rygr, og var en videreføring av Norsk Øl etter at Rema og Thoresen skilte lag. O. F. Halds er nå nedlagt, og selskapet Norske Bryggerier ble infusjonert i et annet Rema-selskap tidligere denne uka. Vi har dermed sett sluttkapitler for tre av disse de siste ukene.

Norsk Øl hadde forøvrig et heleid datterselskap BWB Invest, som ble slått konkurs i august i år. Dette selskapet startet som Bordeaux Vinhandel i 2007, og har i mellomtiden vært innom navnene Norske Drikkevarer, deretter Oslo Håndverksbryggeri, tilbake til Norske Drikkevarer, deretter Norske Spritfabrikker, så tilbake til Norske Drikkevarer, for å ende opp som BWB Invest oppunder jul i fjor, omkring åtte måneder før det gikk konkurs. Dette selskapet hadde endel salgsinntekter frem mot 2012/2013, men har tilsynelatende vært inaktivt siden. Det har alltid gått med solide driftsunderskudd.

Hva skjer videre? Først er det første skiftesamling 3. desember 09:15, i rettssal 628 i Oslo Tinghus. Det er satt av 15 minutter til denne skiftesamlingen, så det er vel knapt mer som skjer enn en statusoppdatering fra bostyrer og en sannsynlig protest fra Thoresen. Dersom prosessen går videre, er det frist for innsending av krav i boet, som er 23. desember. Og forresten, «fristdagen» er 3. mars 2019, som var dagen da tvangsoppløsning ble varslet for selskapet. Jeg tror det betyr at krav som har oppstått etter mars ikke vil bli akseptert.

Thoresen forteller til bloggen at han jobber med å få til en stopping av oppløsningen og tilbakelevering av selskapet. Han forteller også at han jobber videre finansiering av Norsk Øl, inkludert utestående gjeld. Dette skal skje gjennom selskapet Folkeaksjen, som skal crowdfund'e Norsk Øl/To Tårn og flere andre selskaper. Dette er planlagt over nyttår, men vi må ha i mente at lanseringsdatoen har vært skjøvet på flere ganger allerede. Utfra hva Folkeaksjen har søkt om av varemerker er det et bredt spekter av aktiviteter.

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt Thoresen etterhvert har fått et så frynsete rykte i øl-verdenen at det skaper problemer med å hente inn investorer. Ikke bare er de gyldne tidene over for mikrobryggeriene, men Thoresen er en person som mange i bransjen har sterke meninger om, vanligvis i negativ retning. Det er ikke noen nyttig ballast å ha med seg på investorjakt.

Man kan påstå at Norsk Øl ble rammet av dårlig timing, for selskapet lå klar til emisjon i regi av Folkeinvest da Finanstilsynet stoppet den virksomheten. På det tidspunktet var Norsk Øl «bare» ulidelig sent ute med 2017-regnskapet og med fratrådt revisor. Innen Folkeinvest var operative igjen etter sommeren, var begge deler blitt til uhåndterte varsel om tvangsoppløsning. Med et varsel om tvangsoppløsning var Norsk Øl neppe noe som det gjenoppstartede Folkeinvest ville ta i. På den andre siden er det for enkelt å bortforklare det med bare dårlig timing. I kjølvannet av Norsk Øl er det så mange kursendringer, tapsprosjekter, utsettelser, støy, overtrådte tidsfrister og bestridte eller ubetalte regninger – at det blir for enkelt å si at det hele bare var uflaks i timingen med Finanstilsynet og Folkeinvest.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.