Anders myser på livets særere sider

2017-08-02

2016-regnskapene, del 6

Det er vanskelig å trekke noen nye konklusjoner som jeg ikke tidligere har omtalt. Noen øker, noen minsker, noen står stille og endel har ikke kommet igang. Det er få som tar med lønn, men det er fremdeles mange som tenker utvidelser og oppskalering. Om vi ser bort fra de som ikke har kommet igang, eller som ser ut til å ville forbli knøttsmå og hobby-aktige, så er det allikevel forbausende mange som sikter på en kommersielt levedyktig fremtid som bryggeri.

Bryggeriet Frøya på Sistranda ble stiftet tidlig i 2015, men har hatt 2016 som året da bryggingen kom i gang. Salgsinntekt er respektable 842' i første driftsår, mens driftskostnadene er på 1,1 mill. Det gir et driftsunderskudd på 286', kostnadene inneholder 445' i lønn – så om dette bryggeriet hadde gjort som så mange andre, og satse på eieres gratisarbeid, ville de gått med en brukbart overskudd i oppstartsåret. Bryggeriet ser ikke ut til ikke bokført noe bryggverk, og leier eller låner dette trolig av morselskapet – Servicebrygga AS – i likhet med lokalene. Servicebrygga er også eneste eier, og har ytt et rentefritt lån på 600', der aksjekapitalen på 30' naturligvis ikke ville strukket til. Bak står familien Aas, som også driver et rørleggerfirma og et firma som driver med gulvlegging, trolig badromsgulv – sikkert nyttige synergieffekter for et bryggeri. Dette er nok en hobby som har gitt et bryggeri, men det ville være feil å kalle det et hobbybryggeri, for det virker som de sikter mot noe som er bærekraftig.

Christiania Bryggeri ble startet i 2012 med Geir Steinar Erevik som leder. Han har også registrert enkeltmannsforetaket Christiania Bryggerier Geir Erevik i 2010, med formål produksjon, import og salg av drikkevarer. Han er vel mer kjent leder for importøren Brewery International, som importerer en rekke kjente merker. Christiania Bryggeri synes mest å være et tilleggsprosjekt som han ikke har kommet i gang med – det har sikkert mer med tid og fokus å gjøre enn det har med kapital, vil jeg tippe. Bryggeriet har imidlertid bare tæret på egenkapitalen, og ser ikke ut til å ha kommet igang med noen produksjon.

Qvart Ølbryggeri ble startet senhøstes 2014 som Kristiansand Ølfabrikk. De har nesten tredoblet salgsinntektene fra 1,0 mill 2015 til 3,0 mill i 2016, og de går med et svakt underskudd på driften i 2016. Varelageret holder seg omtrent konstant og tyder på gjennomstrømning. De økte langsiktig gjeld med ca 120' i fjor og er nå på 319' i langsiktig gjeld, hvilket er lite i forhold til mange andre. De har betalt ut 480' i lønn, som er 23% av driftkostnadene – som er lite, spesielt siden bryggeriet ser ut til å føre alkoholavgift som negativ inntekt i stedet for kostnad. Kan det stemme at de har en miks mellom dugnad og lønnet arbeide? Økonomien ser i hvert fall positiv ut og den peker oppover.

Trollbryggeriet med varemerket Slogen, startet i 2011. De doblet kapitalen fra 950' til 1,9 mill senhøstes i fjor. Salgsinntektene økte litt i fjor fra 2,6 til 2,8 mill, hvilket allikevel er mindre enn toppåret 2014 da salgsinntektene var 3,1 mill. Det er også andre inntekter som økte noe. Imidlertid økte kostnadene fra 2,5 mill til 3,7 mill – selv om lønn og varekostnad kun øker moderat og i takt med salgsøkningen. Det som øker mest er avskrivninger og samleposten andre driftskostnader. Formodentlig er begge disse økningene knyttet til utvidelsen av bryggeriet. Dette gjorde at driftsresultatet gikk fra 132' i pluss til 712' i minus. Gjelda er omstrukturert, og er nå primært til finansinstitusjon med 5,9 mill. Utfordringen for dette bryggeriet fremover vil være å utnytte det nye bryggeriet og den kapasiteten som ligger i det. De er vel kommet inn hos Norgesgruppen, i hvert fall på Meny, og burde vel ligge godt posisjonert.

Hadeland Håndverksbryggeri ble stiftet tidlig i 2014 med Christian Tanum Morstad som majoritetseier, og hadde respektable driftsoverskudd på 281' 2015 og 127' 2016. Gjelda er til aksjonærene selv. Salgsinntekt økte fra 1,3 mill til 1,7 mill. Det er tatt ut bare 88' i lønn, hvilket trolig bare dekker en liten andel av arbeidsinnsatsen. Salgsvolumet er imponerende tatt i betraktning av at de ser ut til hovedsaklig å satse på regionen med hensyn på utsalgssteder.

Horten Mikrobryggeri er en brewpub, og dermed er det vanskelig å skille pubdrift fra bryggeridrift. Dette bryggeriet må ikke forveksles med selskapet Mikrobryggeriet Horten Bryggeri, som brygger hos Færder. Det var opprinnelig fire aksjonærer, mens Elisabeth Kjær kom inn som ny daglig leder våren 2016 og fikk senere en mindre aksjepost. Selv om salgsinntekt økte fra 2,0 mill til 5,3 mill, så gikk også utgiftene opp, især lønn på 3,1 mill, slik at driftsresultatet sank fra +173' til -1,1 mill. Selskapet heleier Meierigården og har en 48% eierandel i Borrebrygg.

Kilden Microbryggeri i Kristiansand ble stiftet oppunder jul i 2013, med Anders Frode Marum som majoritetsaksjonær. Det var 7' i varekostnad, men ellers avslører ikke regnskapet noen bryggeaktivitet. Bryggeriet har i praksis vært sovende og har tæret på en aksjekapital på 33' og burde treffe nullpunktet i løpet av 2017. Fremdeles i 2016-regnskapet opereres det med formulering om at aksjonærene skal finansiere selskapet ytterligere når drift kommer i gang. Nettstedet som er oppgitt ser ikke ut til å eksistere.

Kjerlingland Brygghus i Lillesand ble stiftet våren 2016 av Niklas Grønning, Lars Ekeberg og Trond Bjarte Olsen. Det har således ikke levert regnskap for et helt år. De rakk ikke å komme i gang med salg i 2016, men man kom i gang med brygging, ser det ut til av regnskapet. Salget har kommet igang i 2017. De startet med en aksjekapital på 300', og hadde en emisjon på ytterligere 60' senere på året. Et bryggverk til 160' er innkjøpt og idriftsatt. Selskapet er for ungt til å vurdere noe særlig utfra regnskapet.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-26

2016-regnskapene, del 5

Her kommer neste del av regnskapene for 2016, og nå ryr det inn med nye regnskaper hver dag. Idag ser jeg nærmere på blant annet Nøgne Ø, Laagen og Aja, Generelt er det slik at de som er store nok tjener penger, de er bare er mellomstore går med underskudd, og de knøttsmå kan overleve dersom de ikke trenger å tjene penger.

Hadeland Malt ble startet i mai 2015 og de malter korn. Selv om det er mange bryggerier, er det få malterier, samtidig som det burde være et stort potensiale for spesialmalt. Salgsinntekter på 70' i 2015 økte til 230' i 2016. Samtidig økte kostnadene, men allikevel gikk driftsresultatet fra et svakt underskudd til 66' i overskudd. Det er få andre poster i regnskapet som er spennende. Det er ikke regnskapsført noe særlig utstyr, og man malter formodentlig på lånt eller leid utstyr. Selskapet har en eierinteresse i Norsk Håndverksmalt SA, som er salgsleddet for malten som produseres. Dette selskapet er ikke ferdig etablert, og hadde i 2016 83' i kostnader, men ingenting i inntekter. Om vi sammenlikner mikrobryggeri-revolusjonen med et gullrush, så er det lett å tenke seg at konkurransen er hardest omkring det som «alle» kommer for – enten det er å vaske gull eller brygge håndverksøl – mens det ofte er lettere å tjene panger på støttetjenestene rundt. Noen gullvaskere ble ustyrtelig rike, men de fleste gikk i beste fall i null. Men kjøpmennene som solgte vaskepanner og mat og annet utstyr gjorde det trolig temmelig bra. Så Hadeland Malt er nok liten, men i en god markedsposisjon.

Kveik Brygghus i Ulvik ble startet våren 2013, og er enda et selskap med små regnskapstall. Salgsinntekt av varer er på 6' i 2016 og ingenting i 2015, men det virker som de har hatt noen brygge- og/eller smakekurs som har gitt inntekter på 25' i 2015 og 75' i 2016. Driftsoverskuddet for 2016 var på 28'. Så lenge de selger en opplevelse basert på en tradisjon som få andre kan duplisere, burde det være rom for dem.

Laagen bryggeri har hatt litt omorganisering og investeringer. De mer enn doblet salgsinntektene fra 238' i 2015 til 768' i 2016, men samtidig tredoblet de driftskostnadene til 1,2 mill, og går med 426' i underskudd i driftsresultat. Selskapet har brukt endel ressurser på prøvebrygging, og årsberetningen nevner mangler ved utstyret som en hemsko i 2016, men at dette nå er rettet. Laagen har produsert i leide lokaler med leid utstyr. Det ble i 2016 bygd opp et varelager på 405', hvilket er temmelig mye. I utgangspunktet var dermed aksjekapitalen negativ. For å drive videre har man utvidet aksjekapital fra 100' til 358', uten at eierstrukturen er fundamentalt endret. Dessuten har aksjonærene gitt rentefri lån som nå beløper seg til 956'. Gunnar Wiig er fremdeles daglig leder, men han er nå bare vanlig medlem i styret, mens det ser ut som man har rekruttert en med mer erfaring i styrearbeid som styreleder. De to største utfordringene er nok å redusere kostnader og å selge mer. Alle bryggerier ser ut til å skulle gjennom minst en lang og tung oppoverbakke. Laagen ser ut til å ha hatt sin, og er kanskje nå på vei ut av den.

Nøgne Ø hadde en større ombygning i fjor, og det synes på regnskapet. Blant annet flyttet de det bryggeriet til ny bygning, og de har vel også investert både i den nye bygningen, og til utstyr for den gamle – totalt 23,4 mill slik jeg leser regnskapet. Dette er utgifter og problemstillinger de har absorbert bra. Salgsinntektene sank fra 60,3 til 53,3 mill, dvs med over 10%. Det oppgis at det var en reduksjon fra 1,6 til 1,4 mill liter, og at også problemstillingen rundt Rema-avtalene har innvirket på dette. Driftkostnadene steg samtidig marginalt. Det betyr at driftsresultat på 15,1 mill fra 2015 sank til «bare» 7,4 mill i 2016. For 2015 ble det tatt ut 15 mill i utbytte, men ingenting i 2016. Investeringene ser hovedsakelig ut til å ha blitt tatt fra overskuddet og at man har økt gjeld til bank fra 4,1 til 18,6 mill. NØ er et av de få bryggeriene som betaler lønn, hvilket er en forutsetning for å drive med andre enn eierne, hvilket igjen er en forutsetning for å kunne skalere opp driften. De to siste årene har tredjedelen av driftskostnadene vært lønn. Det er vanskelig å se noe annet enn at Nøgne Ø går med dundrende overskudd tross endel tekniske og markedsmessige utfordringer i 2016, og de er et eksempel på at det er lys i enden av tunnelen for små bryggerier som sliter med å bygge seg opp. Bryggeriet hadde også den store flommen høsten 2015, og selv om det var mye styr omkring dette og sikkert kostbart i tid og penger, så ser det ikke ut til å ha ødelagt for gode overskudd.

Stril Bryggeri på Sotra utenfor Bergen, i Fjell kommune ble startet i sommeren 2016, og eies av fem personer med like andeler. Tanken er å brygge i Pollen Skule i Skogsvåg. Selskapet har 30' i aksjekapital og brukte i fjor 12' på søknadsprosessen mot Helsedirektoratet for å få bevilling. Det fremgår ikke annen aktivitet utfra regnskapet for 2016. Årsrapporten nevner at de har et beslutningspunkt i løpet høsten der de skal bestemme fremtiden for bryggeriet, der den fremste utfordingen er finansiering.

Vasskoppen ble startet senhøstes 2013. Det var ingen inntekter i 2016 eller 2015, men små kostnader på 17' og 12'. Utgiftene er i stor grad avskrivning på utstyr til ca 30'. Det er fristende å anta at dette gjelder tre menn, en mindre bryggemaskin, en hobby og endel fritak fra MVA.

Aja Brygghus er ett av de ganske få som har valgt en modell der arbeid lønnes. De doblet salgsinntekt fra 1,5 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016, hvilket er veldig bra i et hardt marked. Samtidig gikk kostnadene fra 6,0 mill til 8,0 mill, slik at underskuddet i driftsresultatet 4,8 mill, som er 0,4 mill mer enn underskuddet i 2015. Den største enkeltsum i driftskostnadene er lønn med 3,3 mill. I tillegg har Aja konserngjeld til vinimportøren Red and White, som er en av de største aksjonærene. Denne gjelda økte i 2016 med ca 5,6 mill, slik at den pt er på 13,5 mill. Renter på 547' på dette lånet bringer årsresultatet opp i -5,4 mill, og det akkumulerte udekkede tapet opp i 10,5 mill etter 2016-regnskapet. Ifølge årsberetningen regner man med at selskapet må tilføres midler i ett til to år til, men det virker som aksjonærene er villige til å finansiere det. Det er derfor helt klart vilje til å satse på bryggeriet og tro på at det vil svare seg i det lange løp. Sånn sett ligger Aja i en utmerket posisjon i forhold til de som ennå ikke har et innkjørt bryggverk eller som har fått opp volumet.

Av de åtte bryggeriene som var med idag, er det interessant å trekke noen sammenlikninger mellom de to som betaler ut lønn: Aja og Nøgne Ø. Hos sistnevnte ligger lønnskostnadene på rundt tredjedelen av totale driftskostnader. Hos Aja – som er endel mindre – ligger lønnsandelen av driftskostnadene på 46% og 42% de siste to årene. Dette er litt for lite grunnlag til å trekke konklusjoner, men det motbeviser i hvert fall ikke en hypotese om at a) lønn utgjør en betydelig andel av de reelle kostnadene, og b) andelen som er lønn synker jo større bryggeriet er og jo mer man brygger.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.