Anders myser på livets særere sider

2019-06-21

Smånyheter uke 25/2019

Det har vært noen travle uker som har spist opp tiden, men her kommer en rask oppsummering, og så håper jeg å komme inn i en stabil, ukentlig rytme nå når ting roer seg i sommerferien. Gjennomgangstema her er vel at småbryggeriene fremdeles sliter, og at enkelte kaster inn håndkledet. Likevel er det noen få som utvider eller starter opp.

Grønland bryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling fra 23. mai. Dette er det nye driftsselskapet til brewpuben Siste Sang som gikk konkurs under driftsselskapet Oslo og Akershus bryggeri. Brewpuben gjenåpnet visstnok 17. juni. Grønland Bryggeri er eid av G27 Investor AS, som via noen mellomledd er eid 50/50 av Geir Hjorth og Stig-Rune Steiro, som begge to var sentrale i det imploderte Norbrew. Det kan legges til at Grønland Bryggeri har «bryggeri og destilleri» i sitt vedtektsfestede formål, og bevillingen deres går da helt opp til 60% abv. Selskapet har forøvrig allerede rukket å levere årsregnskap for 2018. Norbrew-tradisjonen med solide lønninger ser ut til å fortsette, for tross en driftsperiode på bare 57 dager etter etableringen 11. november 2018 klarte de å ha lønnskostnader på 310.000, såvidt jeg forstår på en person. En interessant note i regnskapet er at selv om det ikke fremkommer noe eierskap, så er det satt opp 120.000 i langsiktig gjeld til AKK Invest AS, som er investeringsselskapet til Anne-Kristi Koppang. Hun har slått seg opp på restauranter i Oslo, og hun har de siste årene klart å investere seg inn i både Norbrew-systemet og Henning Thoresens bryggerivyer.

Kvestad Sideri har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette synes å være et familieforetak i Nå ved Sørfjorden i Hardanger, der sideri-tettheten er betydelig.

E. C. Dahls Bryggeris 2018-regnskap har kommet. Som vi husker var 2017 første fulle driftsår etter ny-åpningen i august 2016 – men 2017 gikk med et driftsunderskudd på 7,21 mill. Dette ble forklart med at bryggeriet og morselskapet hadde gjort noen tabber i prisingen av varer eller tjenester som ble solgt internt i konsernet, eller noe slikt. De har formodentlig ryddet opp i 2018, for der er driftsresultatet 9,27 mill i overskudd. Inntekten går fra 44,7 mill til 62,3 mill., men ser vi på kostnadene har de økt svakt, fra 51,8 mill til 53,0 mill. Siden alle delpostene på kostnader er omtrentlig like eller øker moderat, tipper jeg at økningen i inntektene koker ned til prisingsproblematikken for 2017. Dermed tør vi vel også ane at produksjonen i 2018 var litt mer enn i 2017? Man har 90 mill i langsiktig gjeld, men det er masse driftsmidler og andre verdier til å balansere dette. En post jeg stusser litt ved, er kundefordringer, som har gått fra 1,16 mill ved utgangen av 2017 til 12,3 mill ved utgangen av 2018. Det betyr at de har kundefordringer tilsvarende nesten fjerdedelen av salgsinntekten. Det synes høyt, eller er det kanskje en indikator på en hard konkurranse bryggeriene imellom, og som gir lange betalingsfrister til puber? Nedbetalingen av gjeld er rett nok «bare» 4,49 mill i 2018, men Carlsberg-konsernet har sin egen interne «bank» der penger kan lånes mellom datterselskapene, og E. C. Dahls er oppført med å ha lånt ut 8 mill, likt delt mellom Svytury og HK Yau. Sistnevnte er et ungt Hong Kong-bryggeri med ikonologi som gir litt vibber av Brooklyn.

Rygr Brygghus søker etter «ryddig brygger med ansvar for logistikk og lager», men der endel av oppgavene er å bistå bryggerisjef i produksjonen. Løp og søk på finn.no om du er ute etter en mikrobryggeri-stilling, for det er det ikke flust med slike for tiden.

Det kan bli off-license i Norge. Det er et forslag om forenklinger ute på høring, og tittelen er en drabelig munnfull: Høring om endringer i alkoholloven – Vinmonopolets åpningstid og salg og skjenking i samme lokale i tilknytning til bryggeri. Det er flere endringsforslag som er gruppert sammen her. Det ene er en forskyvning av Vinmonopolutsalgenes åpningstider på lørdager. De fleste polene ligger i kjøpesentre, og det er ingen av dem som åpner kl 0830. Forslaget går ut på å gi polutsalgene nye åpningstider fra 1000 til 1600. Dermed kan FrP vise til at de har forlenget åpningstidene til 1600, mens KrF kan vise til at de har krympet åpningstidene med 30 minutter. Win-win kalles slikt – vel, bortsett fra for de som vaker utenfor tidlig om morgenen for å skulle reparere. Det andre forslaget er å åpne for at små brewpuber kan butikk-selge øl som kunden kan ta med hjem. I Norge har vi til nå hatt et svært strengt skille mellom servering (dvs barer) og salg (dvs butikk). Det blir imidlertid ingen generell åpning for off-license, ettersom dette kun vil gjelde for øl som er brygget på stedet. Dernest blir det trolig krav om at det kun blir mulig for små lokaler, at det blir kommunen som gir bevillingen, og at det blir kun for drikke opp til 4,7%. Så selv om man har åpnet for dette, så har man også skrudd så godt igjen at de færreste faktisk vil få mulighet til å kunne stikke innom sin lokale brewpub for å tappe en growler juleøl i desember.

Gulatings pub i Fredrikstad sliter tydeligvis med å finne den rette franchise-takeren sin. Søknaden som ble lagt ut i februar har kommet ordrett ut igjen på finn.no. Her er det sikkert mulig for noen å forhandle seg frem til en god franchise-avtale, tenker jeg ...

Haugesunds Høvleri & Trælastforlastforretning inkluderte Garasjebryggeriet i 2017 – skjønt det var vel de samme eierne som stod bak begge. Høvleriet har hatt utvidet skjenkebevilling med tillatelse for tilvirkning, men har nå også fått statlig bevilling, som tillater dem å distribuere og å selge flasker over disk utenom egne lokaler. Skjønt jeg fant neppe alle bevillingene deres, for de har både nettsalg på websidene sine, og de er tydeligvis allerede distribuert endel steder.

Bryggeri på 1000 liter til salgs i Vestfold, på finn.no, for 250.000. Jeg er ikke sikker på hvilket bryggeri det er, men det ser ut som det er laget av melketanker, samt at det er hele 9 gjæringstanker annonsert, så det er nok et middels mikrobryggeri, og kanskje ett som har oppgradert, siden det virket som de tenkte å beholde utstyret for flasketapping.

Salgstallene for april var kraftig opp fra 2018, se drikkeglede.no. Noe annet hadde da også vært katastrofalt, siden været var vidunderlig i april, og påska falt så sent at påskeølkjøpene falt i april i stedet for mars. Marstallene var temmelig triste, og det må vi huske når vi ser på apriltallene. Totalt steg ølsalget med 19,2%, mens norskprodusert øl steg med 20,4%. Vil det si innenlands brygging drar fra importen? Nei, vi kan ikke konkludere med det utfra disse tallene, siden Ringnes importerer store og varierende volum med øl. Småskalabryggeriene økte 15,7% utfra BRODs justering for Lervig, og igjen ser vi at småskalabryggeriene gjør det litt dårligere som gruppe enn storskalabryggeriene. For inntil halvannet år siden spiste småskala markedsandeler av storskala, men nå ser det ut som det er omvendt.

Salgstallene for mai kom idag på drikkeglede.no, og de er ikke like gode som apriltallene. Totalt ølsalg synker 5,79%, mens norskbrygget øl synker 9,32% og småskalabryggeriene synker 18,70%. Det er usikkerheter knyttet til fordelingen av importerte kontra norskbryggede Carlsbergøl, men det bortforklarer ikke nedgangen, for økningen i import er på 553.000 liter fra mai 2018 til mai 2019, mens nedgangen i norskbrygget er på knappe 2 mill liter. Fraværet av Lervig i 2019-tallene i forhold til 2018-tallene forklarer heller ikke hele nedgangen for småskalaprodusentene, siden denne nedgangen er på nesten 200.000 liter, som må være mye mer enn hva Lervig selger. Også denne måneden ser vi trenden med at gapet mellom de små og de store blir større, ikke mindre. Dessuten ser vi at eksporten av norsk øl sank med 21,0% – omtrent samme nedgang som vi ser for 2019 akkumulert. Dersom det var øleksport som skulle redde norske småbryggerier, så understøttes det ikke av statistikken.

Lervig leiebrygger i Canada for det amerikanske markedet etter det Stavanger Aftenblad 10. juni kan fortelle. Det er ønsket om ferskest mulig øl som er motivasjonen, ettersom ølet eldes under eksporten over Atlanteren. Lervig har jo tidligere vært i litt over middels intens diskusjon med Polet over samme tema, da de har ment at polets frister og behandling av sterkøl gjorde det vanskelig å selge fersk NEIPA, noe som gjorde at de heller valgte å eksportere ølet enn å selge det på Polet.

Engeløya Håndbryggeris 2018-regnskap er kommet. Dette bryggeriet i Steigen sies å strekke seg tilbake til 2012, selv om selskapet ble opprettet høsten 2016, men har holdt en nokså lav profil. Regnskapet for 2018 viser en salgsinntekt på 296', som er opp fra 99' i 2017, altså en tredobling. Inntektene er litt høyere, men står ikke i forhold til inntektene – og varekostnaden har faktisk sunket fra 2017 til 2018. Det gir et driftsoverskudd på 85'. Imidlertid er det utbetalt under 1000 i lønn. Det er et relativt lite regnskap, med kun 133' i gjeld til kredittinstitusjoner. Sånn sett er ikke dette noe pengemaskin, men utfra regnskapet ser det ut til å gå greit rundt sålenge interessen og iveren er der.

Bryggverket til 7null4 er lagt ut for 3,8 mill på finn.no. Videre forteller bryggeri 7null4 at de faser seg ut av markedet for å fokusere på færre oppgaver, og vil konsentrere seg om servering og arrangementer.

Kongsberg Bryggeri i Opsahlgården ekspanderer kan Laagendalsposten fortelle (paywall). De nye lokalene til dette bryggeriet er i kjelleren på Myntgata 15, som er den gjenværende kjelleren etter at Kongsberg Aktiebryggeri brant ned i 1921 – en ypperlig historikk om dette bryggeriet finnes på 3600.no. Etter at det nåværende bryggeriet ble for lite, har man supplert med kontraktsbrygging. Til avisen estimerer Mikael Rydell en årsproduksjon på 200.000-250.000 liter på det nye bryggverket, mens det gamle bryggverket med en batchstørrelse på 300 liter vil bli beholdt som et pilotbryggeri.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-05-01

Smånyheter uke 17/2019

Hva har skjedd i øl-Norge forrige uke - om enn litt forsinket. Vel, egentlig har det vært en rolig uke, der de største nyhetene er trolig kan få mer betydning på lang sikt enn på kort sikt. Pausen i veksten forsetter, Nøgne Øs verdi nedskrives brutalt mye av hovedeier Hansa Borg, samtidig som Kjetil Jikiun retur til den norske øl-scene ble annonsert.

Norsk Gjærverk starter bryggeri i Mo i Rana ifølge Rana Blad (paywall). Se også Facebook-siden deres for mer info. Bryggerinavnet er selvfølgelig et ordspill på den den gamle hjørnestensbedriften A/S Norsk Jernverk, og neppe et ordspill på «hærverk», for de som måtte tro det. Firmaet ble stiftet så sent som i midten februar i år. Bak står tre personer: Thomas Bustnes, Morten Røberg og John Erik Andersen. Litt google-stalking viser at Thomas har bakgrunn fra IT, salg og personal; Morten kan prosessindustri; John Erik har lang erfaring fra Vinmonopolet og er enda en mikrobrygger med lærerutdanning. De forteller at de håper å få noe på markedet før jul, og at det i starten hovedsaklig blir vanlige mikrobryggeri-stilarter og butikkstyrke. Bryggeriet satser på et 1000-liters bryggverk.

Salgstallene for mars er kommet, og forrige måneds optimisme rundt småskalaprodusentene kan settes på ytterligere vent slik som jeg tolker det. Jeg begikk en nærmere analyse av dette tidligere i uka, og har lite å legge til. April-tallene bør bli knallgode, ellers ser det stout-svart ut.

Hansa Borg skriver ned regnskapsverdien av aksjepostene sine i Nøgne Ø med 32,4 mill og i Austmann med 1,3 mill, ifølge Dagens Næringsliv. Det har nok ikke så store praktiske implikasjoner i seg selv, men som signal er det særdeles interessant og ikke så oppløftende. Jeg kommer tilbake med en lengre analyse av dette i et senere innlegg.

Regnskapet for Heidrun kom for litt siden, og tallene viser at aktiviteten har tatt skikkelig av. Mens det var inntekter på 718' i 2017, økte det til 4,99 mill i 2018, som er nesten en 7-gang. Lønnsutgiftene har også økt med en 7-gang, men det er vel å forvente av et tapperi – mens alle de andre utgiftene, også varekost, har økt mindre enn 7-gangen, og det har medført at driftsunderskuddet på 196' i 2017 er snudd til et driftsoverskudd på 142' for 2018. Selskapet har også investert i utstyr i 2018, og det virker som det er finansiert gjennom lån. Langsiktig gjeld er på 2,84 mill, mens kortsiktig gjeld er på 806' og matches omtrentlig av fordringer og bankinnskudd.

Regnskapet til Inderøy gårdsbryggeri er nettopp kommet. Både utgifter og inntekter har holdt seg fra 2017-regnskapsåret, hvilket er bra gitt at 2018 var et elendig år for småskalabryggeriene. Salgsinntekt er svakt opp fra 2,80 mill til 2,81 mill, mens kostnadene har økt noe, så driftsoverskuddet har sunket fra 350' til 201'. Det er lønn og andre driftskostnader som har økt, mens varekost faktisk har sunket, så sånn sett burde det vel egentlig indikere litt bedre marginer i 2018 enn i 2017. Også i 2016 hadde dette bryggeriet omtrent slike inntekter og kostnader, så man har kanskje nådd et nivå. På den andre siden er dette hovedsakelig et enmannsbryggeri, og da er det naturlig med en øvre grense på produksjon som er gitt av både utstyr og bemanning. Bryggeriet har nå gått med overskudd i en årrekke, og brukte i 2017 opp den siste biten med utsatt skattefordel som ble opparbeidet mens det var et underskuddsforetak under oppstarten. Langsiktig gjeld har de ikke hatt de siste årene. Kortsiktig gjeld de siste to årene matches i svært godt monn av midler på egen bankkonto, og at det er et relativt høyt beløp for kortsiktig gjeld og omløpsmidler er vel bare et tegn på høy aktivitet. Her er det jo bare fryd og gammen.

Nighthawk Diner trues med konkurs, om vi skal tro DN.no. Dette er et kjent vannhull på Grünerløkka, dersom jeg skal tolke lokalbefolkningens trang til å trekke meg med i den retningen i sene kveldstimer etter ett eller annet ølevenement.

Strømsgodset – skjenkekontrollen: 1-1. Det kom skjenkekontroll på besøk på stadion 30 minutter inn i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen den 12 april, kan Drammens Tidende fortelle (paywall). Her scoret først Skjenkekontrollen, da det ble avdekket at man solgte brus i plastkopper med logo fra Aass bryggeri. Slikt er som kjent reklame når logoen også brukes i relasjon til alkoholisk drikk, og man belaget seg på en prikk. Strømsgodset utlignet ettersom kommunen på grunn av påska somlet med å få ut rapporten, og dermed ble prikken frafalt. Hvem som vant i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen? Aner ikke.

Kjetil Jikiuns non-compete på det norske markedet er over om kort tid, og han kommer tilbake med en to-ukers turné med colabs og tap-takeovers, der han dekker alle landsdeler rundt månedskiftet mai/juni. Det er jo litt vanskelig å si om dette er en takk-for-sist ifm non-compete-klausulen, eller om det slår an tonen for et fokus fra Σoλo-bryggeriet hans på Kreta i retning av det norske markedet. Eller slår det kanskje an tonen for starten på en ny satsing et sted i Norge? Om jeg regner rett, er dette fire år etter at han sa opp hos Hansa Borg/Nøgne Ø – og jeg trodde faktisk ikke at det var lov med så langvarige klausuler om non-compete.

NM i hjemmebrygging har vært avholdt av Norbrygg, og er vant Kurt Haugen to NM-titler, i både lys lager og mørk lager. I tillegg vant han den gjeveste prisen som Årets hjemmebrygger, og trolig får han vel ølet sitt brygget i en kommersiell batch ved et bryggeri. Vi gratulerer! Vi ser videre at i klassen for Belgisk vant Frode Krogstad med et øl som brukte Wallonia Farmhouse malt fra Bonsak Gårdsmalteri, et malt som er håndmaltet på en spesiell måte for å matche belgisk bryggestil. Bloggen minner om at resultatlistene fra NM i hjemmebrygging i tidligere år ofte har vært en hvem-er-hvem for personer som starter bryggeri noen få år etter.

Forenkling av regelverket. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal tolke dette, men mellom departementer og desslike verserer det en høringsrunde på et utkast til en høring til et forslag om forenkling av regelverket rundt salg og servering av alkohol ved bryggerier. Det var helt nytt for meg, og det eneste jeg kan knytte det mot, er noen innspill om at det er unødig krøkkete at siderier, mjøderier og fruktvingårder får lov til å selge sine egne varer over disk helt opp til 22% abv, mens med en gang malt eller vindruer er en ingrediens, så er maksimal øvre grense 4,7%. Dog, dette spørsmålet har ingenting med servering å gjøre, så jeg er litt i uvisse her. Uansett vil jeg peke på at selv om «forenkling» er et pluss-ord, så er det er det langt fra ensbetydende med «liberalisering».

Ringnes søker etter Maintenance Manager på finn.no. Søkere må ha ingeniørutdanning på universitetsnivå innen prosessteknikk, automasjon eller lignende. Om jeg skal spille inn et fromt ønske, så kanskje vedkommende kunne fikse den tappelinja på Gjelleråsen som i starten fikk skylda for at man tidvis må importere Tuborg fremfor å brygge den selv. Dette gjør at man i enkeltmåneder tar store og varierende volum med Tuborg på import fra andre Carlsbergbryggerier. Dette har pågått i over ett år nå, sist i mars, der importvolumet hoppet fra 1,60 mill liter i mars 2018 til 4,04 mill liter i mars 2019. For en statistikk-nerd som meg er dette ganske frustrerende.

Hansa Borg søker etter en som er «Rå på salg» som kan være Distriktsansvarlig for uteliv Oslo, se finn.no. Ordet «rå» er nok her brukt med positive konnotasjoner, og er forhåpentligvis ikke en hentydning til de store bryggerienes konkurransepraksis med ekskluderende (les: ufine) teknikker i tidligere tider. Funfact fra utlysningsteksten er at det spilles mye shuffleboard på kontoret hos Hansa – og det liker vi!

Gulating søker etter franchise-taker til reetablert pub i Drammen i annonse på finn.no. Tidligere var dette den konkursrammede Buddy, som nå er omdekorert til en Gulatingpub, og man er nå på jakt etter en driver. Igjen ser vi et mønster der man starter med lokaler og innredning før man leter etter noen som kan ta ansvar og risiko rundt foretakende. I mitt hode burde det være omvendt, at man først forsøkte å få tak i en lokal propell, som så kunne være med på prosessen helt fra starten: med å finne lokaler og utforme dem innenfor Gulating-konseptet. Slik det gjøres nå, er litt mange brikker allerede lagt på plass før en driver bringes inn for å ta over ansvaret. Funfact fra annonsens bildemateriale er at puben har minst åtte tappelinjer og et shuffleboard.

Berentsens Brygghus hadde søkt om «Forgotten Botanics» og «The Scientist», som vi tidligere meldt om, men søknadene ble lagt bort på grunn av manglende eller for sen betaling. Når har Berentsen betalt gjenopptakelsesgebyr, så de går disse varemerkesøknadene videre. Trolig er dette mer relatert til sprit enn til øl.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-14

Smånyheter uke 15/2019

Ukens store nyhet er lederskiftet i BROD, samt en liten håndfull nedleggelser og konkurser. Lister over nedleggelser har etterhvert blitt etslags ukentlig rituale, og det understreker de utfordringene som den nye BROD-direktøren står overfor etter at mikrobryggeribransjens formkurve snudde for snart halvannet år siden. På mange måter bunner det i suksessen til mikrobryggeribransjen, som forårsaket en diger overetablering.

Ny leder i BROD. Nyheten om at Petter Nome skulle tre av kom for mange måneder siden, og alle ble litt triste ved det, siden han har gjort en eksepsjonell jobb for norsk bryggeribransje. Ikke minst klarte han å få både de store og de små til å dra i samme retning, slik at vi beholdt én bryggeriforening. Nå er hans erstatning på plass, det er Erlend Vagnild Fuglum, som er bedre kjent uten mellomnavnet som han tok etter giftermål. Han er fra Grong og har gått gradene i Senterpartiet, frem til han var statssekretær for Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet – bare avbrutt av arbeidsforhold hos First House og hos Santander bank det siste året. Vi takker Petter for en super innsats og ønsker ham lykke til videre, og vi ønsker Erlend lykke til på sin vakt.

O. F. Halds Bryggeri legges ned. Deres websider er allerede tatt ned, og Arild Remme i Rema divisjon Vest bekrefter at bryggeriet skal legges ned samt at O. F. Halds-ølet ikke vil bli brygget andre steder. Jeg så nærmere på årsregnskapet deres for 2018 i forrige uke. Det så forsåvidt ikke så ille ut, med et pent og tekkelig overskudd i driften. Selv om det var mye gjeld, så var dette konserngjeld innad i Rema-systemet. Sånn sett var det dyrt men ingen hissig blinkende varsellamper der. Imidlertid er regnskapet til morselskapet Norske Bryggerier blodrødt, og der ligger nok hunden begravet. Siden de ikke driver med brygging selv, men trolig kun kanaliserer øl fra ulike bryggerier videre inn i Rema-systemet, så mistenker jeg at eventuelle økonomiske tap er omdirigert til å dukke opp på dét regnskapet. Da kan det raskt akkumuleres et stort tap dersom de kjøper ølet til litt over kostpris, men selger det til litt under strategisk utsalgspris. Dermed blir det heller ikke så lett å se hvilke av Rema/Norske Bryggeriers leverandørbryggerier som gjør det bra eller dårlig. Men dersom vi antar at de kun er rundhåndet med å absorbere tap for sine egne bryggerier, så må det være O. F. Halds, Rygr, Sagnene og/eller Grans som vi kan mistenke er opphav til underskuddet. Rygr og O. F .Halds er heleid, mens de to andre er deleid av Rema. Remme forteller at Rygr ikke blir lagt ned.

Gulating Vinterbro er lagt ned. Den er tatt ut av den ene butikk-lista på Gulatings websider, og på facebook er den en melding om stenging pr 2. april, samt at den er gitt status som «permanently closed». Det har dessverre blitt en del meldinger om nedlegginger og omstarter, og mye av dette koker trolig ned til at franchisen til Gulating etter sigende er temmelig dyr – i hvert fall i forhold til inntektspotensialet. Dessuten er det et spørsmål om plassering. Mange Gulatingbutikker er plassert i kjøpesentre, noe som kanskje er nærliggende siden Skår-familien, som står bak Gulating har store eierinteresser i – og dermed forstår – kjøpesentre. Imidlertid er kjøpesentre ofte en dyr plassering når du er en spesialbutikk. De store butikkjedene har betydelig forhandlingsmakt overfor kjøpesentrene, for nordmenn er vanedyr som trekkes til butikker de kjenner, enten det er H&M eller Nille. Det virker ikke som om Gulatingkjeden har klart å presse kjøpesentrene til å gi tilstrekkelig gode leiepriser til franchise-takerne. Egentlig er det forunderlig, for kjøpesentre får nærmest orgasme dersom de får Vinmonopolet som leietaker, så Gulating burde ha klart å posisjonere sine franchise-takere i den divisjonen, og fått kjøpesentrene til å sloss om Gulatingbutikkene. Dessuten virker det som om franchise-takerne typisk først blir invitert med etter at plassering og butikklokaler (og dermed leie) er fastlagt, og dermed har de begrenset med innflytelse på beslutninger som vil påvirke økonomien deres i betydelig grad.

Ølve på Egge Bryggeri har meldt oppbud. Bryggeriet ble startet av Magne Bjerkem sommeren 2005, nærmest som et pensjonistprosjekt. Han serverte sitt første øl – Ølveøl – på Vikingfestivalen bare kort tid etter at bryggeriet formelt var startet. Etter knappe to år solgte han bryggeriet, og det ble flyttet til Sør-Beitstad, der det ble samdrevet av fem familier. Driften av bryggeriet gikk litt opp og ned, trolig i henhold til ledig tid. I vinter bestemte de seg for å selge til nye krefter, og det var bare Håkon Kvam som ble videre, med en liten eierandel på ca. 10%. Dessverre ser det ikke ut til å ha vært økonomisk grunnlag for videre drift, for selskapet har nå meldt oppbud. Delvis er det kanskje fordi tiden mellom juleølet og utepilsen er en eneste lang salgsdipp for bryggeriene. Ølve har brygget endel øl med lokale navn eller for lokale anledninger, blant annet Jubileumsøl for Steinkjer og Helgenkongen (for Olsokspelet). Selv navnet er en hentydning til lokal historie, med den veltalende Olve Grjotgardson på Egge som stod opp mot Olav den Helliges krav om at nasjonal kongemakt og kristendom måtte overstyre den regionale tingmakten og blotene … som via mange en rekke forviklinger ledet til slaget på Stiklested. Det er ikke avklart om det blir oppstart av ny drift etter konkursen, men de rakk å brygge og distribuere to øl under ny oppskrift – Steinkjerøl og Hovgode. Regnskapet til Ølve for 2018 er også kommet, og når vi ser bort fra avgifter, hadde de salgsinntekt på 105' i 2018, mot 174' i 2017. Denne salgsinntekten har falt jevnt siden toppåret 2015, da den var på 438'. Driften går i 2018 med 49' i overskudd, mye fordi man har sluttet å ta ut lønn, og til og med tilbakeført avsatte lønnsmidler. Langsiktig gjeld var pr 1. januar på 297', mens kortsiktig gjeld matches av bankinnskudd. Imidlertid var varelageret ved inngangen til 2019 på 191', ned fra 207' ved inngangen til 2018. Når varelageret (føres til kostpris) er så stort i forhold til salgsinntekt (føres til salgspris), så indikerer det at man har brygget altfor mye for lager, spesielt for et bryggeri som fokuserer på butikkstyrke. Øl er som kjent ferskvare, så er dette vanligvis ingen god strategi.

Salikatt har levert sitt regnskap for 2018. Salgsinntekt har gått fra 2,32 mill i 2017 til 3,84 mill i fjor, hvilket er knallsterkt, spesielt tatt i betraktning av at 2018 var et år med generelt fallende salg. I tillegg har bryggeriet faktisk også lønnsutbetalinger, på 156' i 2017 og doblet til 333' i fjor. Dessuten er det nok sikkert mye gratisinnsats fra eierne, men det å gå fra ren dugnadsinnsats til å ha lønnede medarbeidere er en overgang som mange bryggerier aldri kommer til. I balansen er det omløpsmidler for rundt en million – men det aller meste av dette er ikke umiddelbart omsettelig, som 315' i varer og 682' i fordringer. Samtidig er det kortsiktig gjeld på 528' og langsiktig gjeld på 367'. Så om de bare selger ut lageret og får inn utestående, så er de gjeldfrie og vel så det. Bryggeriet har etter dette regnskapet ble levert utvidet nylig med bokstappelinje og måleutstyr for oksygen. Det er nok flere som har skaffet seg bokselinje, men jeg har ikke sett mange bryggerier som har fokusert på å skaffe seg måleutstyr for oksygen. De fleste småbryggeriers holdning til oksygen er et sted mellom agnostisk (det skjer vel ikke her?) til overbevist avvisende (det skjer absolutt ikke her!). Når jeg ser hva Salikatt måler av ppb av oksygen i ulike deler av prosessen, så er det klart at de er i divisjonen over de andre, med holdning om at dette må måles og håndteres, snarere enn at det sikkert går bra. Har det noen hensikt? Ja, for oksygen er det som ødelegger ølet over tid, og om du ønsker å brygge et holdbart og ferskt øl (egentlig et oxymoron) så må du måle, identifisere utfordringer og ta forholdsregler, og dit har Salikatt kommet - men ikke så veldig mange andre småbryggerier. Det er også spesielt med dette bryggeriet at Bjarte Halvorsen er i stand til å lage mye av bryggeriutstyret selv, og det har nok gjort sitt til å holde gjelda nede.

Ølkompaniet på Mysen har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er egentlig Slakteren Brygghus som er en pub, der man også finner en Gulatingbutikk vegg-i-vegg. De fikk levert et 500-liters bryggeri fra ANT tidligere i år, og det er trolig i ferd med å bli ferdig montert. De har fra i fjor en bevilling på import og engrossalg. Den nye tilvirkningsbevillingen gjelder også for brennevin. Det er ikke helt standard, så kanskje vi også vil se et destilleri her etterhvert.

Drumbrew har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet har tett kobling til Tromøy utenfor Arendal, og de brygger for tiden sitt øl ved Arendals Bryggeri. Fra å gå fra et nærmest tomt regnskap i oppstartsåret 2017, har de hatt 374' i salgsinntekt i 2018, og nesten like mye i kostnader, slik at de går med 4' i driftsoverskudd, men uten at det er tatt ut lønn. Samtidig har man opparbeidet et varelager på 64' og har relativt godt med penger på bok etter en aksjeemisjon, uten at det er nevneverdig gjeld. Bryggeriet er lite og har ikke eget bryggverk, men virker målrettet og fokusert på utvikling og oppfølging av produktene.

Ringnes kutter regionalt lager for distribusjon i Trondheim, og frigjør dermed et stort lagerområdet på E. C. Dahls-tomta. Totalt 40 personer mister dermed jobben. Lagerfunksjonen flyttes til Gjelleråsen. Det er uvisst om dette er koblet mot at butikkjedene og deres distributører tar over utplasseringen av øl og mineralvann selv. Nyheten kom overraskende på ordføreren, som lenge har sverget på at tomta ikke ville bli omregulert til boliger. Nå er forsåvidt tomta solgt til boligutbyggere – men de har uttalt at de har en lang tidshorisont på utbyggingen, så de kan sikkert vente til det blir politisk maktskifte i Trondheim.

Selværølet kommer. Jeg nevnte for en måneds tid siden Selværøl som det ble søkt om varemerke på. Nå har det kommet mer info om dette ølet i Bodøposten. Det er nok kun snakk om testbrygging i hjemmebryggskala ennå – ikke minst vises det utfra bildet i artikkelen, der ølet er tappet på gamle «bjørnunger».

Sleeping Queen Brewery i Narvik har krympet i ledelsen, etter at både daglig leder og ett styremedlem har fratrått. Det pleier ikke å være noe godt tegn, selv om jeg vet lite om den aktuelle situasjonen. Såvidt jeg forstår, er bryggeriutstyret deres fra Lauvanger Bryggeri som ble flyttet Lavangen til Narvik, men uten at de har brygget noe eget øl ennå. Formodentlig fortsetter dette bryggeriet å sove en god stund til.

Bygland Bryggeri er intervjuet i Fædrelandsvennen i en artikkel om den tøffe konkurransen mellom mikrobryggeriene. Dette er en god situasjonsbeskrivelse av hvordan de minste bryggeriene må stå på 110% hele tiden - og det er før de i det hele tatt har begynt å brygge på eget utstyr. Det å skulle drive bryggeri i Norge er ikke bare et spørsmål om å brygge godt og holdbart øl, det er også masse arbeid med å få flaskene eller boksene frem til hyllene i butikker og puber – til en pris det går an å overleve på.

Jåttå Gårdsbryggeri åpner sitt bryggeriutsalg, ifølge Byas. Etter hva de selv sier, gjøres dette fordi etterspørselen er der, og fordi det eliminerer mellomleddene i distribusjon. Jeg er litt usikker på hvor mye det monner med eget gårdsutsalg. Det er absolutt nyttig, men ethvert bryggeri som vil opp og frem trenger en så stor kundekrets at man må via distributørledd.

Gulating søker etter innkjøper med plassering i Oslo, i en annonse på finn.no. De leter etter noen «med brennende engasjement for håndtverksbrygget øl» og innleder annonsen med: Vårt logistikkselskap er i voldsom vekst. Under kvalifikasjoner er det ikke listet noe eksplisitt om øl, men det er viktig med økonomiutdanning, innkjøpserfaring og superbrukerkunnskap i Excel.

Gulating søker etter franchise-taker til en nyopprettet butikk på Strømmen Storsenter. At butikken er nyopprettet er teknisk sett rett, men Gulating hadde i mange år en butikk i Støperiveien like over gata for nettopp Strømmen Storsenter. Det spesielle med dette ølutsalget var at det var eid av Gulating selv, og ikke av en franchise-taker, mens den nye butikken blir etter franchise-modellen.

Gulating åpner ny Gulating-pub i Drammen, ifølge Drammen Tidende. Det er den konkursrammede puben Buddy som åpner under nytt konsept, visstnok med 20 tappelinjer. Lokalpressen var tydelig skeptisk til at puben ikke vil føre Aass, men det får heller være. Det blir sikkert nok annet øl på denne puben. Det blir den niende Gulating-puben, om vi regner med de to på Grand Canaria og puben i Tønsberg som ennå ikke er ferdig åpnet etter konkursen. Tønsberg-puben skal forresten drives av Eivind Menes, ifølge Tønsberg Blad. Om navnene er kjente, er det nok fordi han står bak Eivar Mikrobryggeri sammen med Arild Fevang.

Ringnes søker om folk til flere stillinger, blant annet en tapperioperatør, en automatiker og en lageropertør til APS-lageret (Automatic Picking System) – som er et helautomatisk, robotifisert lager.

Grans Bryggeri søker etter kvalitetssjef på finn.no til et 12 måneders vikariat.

Tya Bryggeri lanserer ny øl og på sett og vis markerer det en ny giv for bryggeriet, ifølge porten.no. For bare to uker siden var de to bak – Henjum og Hellebø – ute i Sogn Avis og fortalte at det var tøffe tider og at de talte på knappene om de skulle satse stort eller legge ned. Der fortalte de også at de var i samtaler med mulige investorer, og det formodes at dette nå har gått i orden. De nylig lanserte ølet er en saison med Bonsaks spesielle wallonske malt, smaksatt med rabarbra.

Fjellbryggeriet starter opp igjen med ny giv, i følge Telen 8. april, side 16-17. De ansatte for en stund tilbake Carl Koch som brygger. Han har tidligere hatt praksis ved Austmann og har bryggeutdannelse fra Tyskland, og bringer med seg både tysk nøyaktighet og bred kompetanse i tyske ølstiler – noe som kan være nyttig når nå markedet går mot lysere og mindre ekstreme øl. Som vi husker gikk Fjellbryggeriet for noen år tilbake ned for telling etter at de totalt bommet på alkoholstyrken i butikkølet – selv om smaken var gudebenådet god. Deretter ble bryggeriet solgt til nye eiere på Tuddal Høyfjellshotell, hvor utstyret nå står i kjelleren på Gildehallen som ligger like ved hotellet.

Fæby Gård åpner snart dørene, ifølge Innherred Plus. Konseptet er en restaurant på en gård som er i ferd med å bli spist av bybebyggelsen i Verdal, men det blir også et bryggeri der, med Arne Marius Haugen som bryggmester. Vi husker han ellers som herjende på resultatlistene i NM i hjemmebygging. Utfra artikkelen, virker det som de har en saison, en rug pale ale, en moderne pilsner og en IPA – alle med dialektnavn gitt i en navnekonkurranse.

Chakra Breweries slettes fra Brønnøysundregistrene som antatt dødt enkeltpersonforetak. Dette er litt underlig, siden jeg så Chakra-øl i butikken for ikke så lenge siden. Som enkelte vil huske var Garisober Singh Gill ute med «indiske» pilsnerøl på det norske markedet allerede i 2006, ifra selskapet hans som opprinnelig drev med import av skinn og lær. Imidlertid var det tappet på norske panteflasker, og litt graving dengang avslørte at de var brygget ved Trio i Skien. Siden den gang har han brygget flere steder rundt om, men etikettene er ikke alltid like lette å tolke, så ølet hans blir stadig vekk karakterisert som importert fra India.

Bunker 18 har levert regnskapet for 2018. Vi husker at de egentlig la inn årene i fjor høst og solgte bryggeriutstyret, så dette regnskapet er egentlig bare en wrap-up av aktiviteten. Salget i 2018 økte marginalt fra året før, fra 167' til 169'. Samtidig gikk driftsregnskapet fra en lite overskudd til et lite underskudd. Den største endringen på regnskapet er at utstyret er solgt og gjelda sletta.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-08

Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-17

Smånyheter uke 11/2019

Generelt er det for tiden mye bevegelser i Gulating-systemet, med butikker og puber som opprettes og legges ned. Av andre ting er det overvekt av negative nyheter denne uka, men det er en og annen god nyhet også.

Gulating i Gjøvik konkurs. Selskapet Beershop AS – som er franchise-taker for Gulatingbutikken har meldt oppbud. Butikken har holdt til i CC-senteret. Selskapet ble dannet i 2016, og hadde et driftsoverskudd på 233' i 2016 og et driftsunderskudd på 84' i 2017. Disse tallene er jo ikke i seg selv skremmende, men de sier jo lite om utviklingen gjennom 2018 og nå i 2019. Regnskapstall for 2018 er ikke levert, men det er nærliggende å anta at salget må ha sunket betydelig siden januar 2018.

Gulating Tønsberg legger ned og siste dag blir 30. mars, ifølge Facebooksidene deres. Butikken ble opprettet for ca ett år siden i det som ser ut som en tidligere bensinstasjon, men driften har ikke gått tilstrekkelig rundt etter hva de selv skriver. Forøvrig, også Gulating Lambertseter la ned tidligere i år, etter to års drift.

Gulating åpner i Ålesund på Amfi Moa, ifølge Sunnmørsposten horecanytt og maxlokal.no.

Gulating åpner i Skien etter at den forrige Skiens-butikken i kjeden gikk konkurs i februar. Ifølge Varden var det kjøpesenteret Arkaden som tok initiativet i denne saken etter at franchisen i Skien ble ledig. Den nye butikken skal åpne i mai.

Færder Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. Bryggeriet økte salget sitt fra 9,10 mill i 2017 til 9,55 mill i 2018. Imidlertid har kostnadene økt forholdsvis mer, fra 8,51 mill til 9,26 mill, og det er især lønnskostnadene som har økt. Bryggeriet ender allikevel opp med et lite, men positivt årsresultat på 57'. Det er få andre større bevegelser i regnskapet og det virker som om bryggeriet har ting under kontroll. Det er endel gjeld, men man har forholdsvis godt med midler i anlegg og varelager. At man har økt en allerede betydelig omsetning i et dårlig år er også et godt tegn.

Smøla Mikrobryggeri legges ned. Gründeren og primus motor bak bryggeriet døde i en ulykke før jul. De andre bak bryggeriet har fortalt på Facebook at de har konkludert med at det ikke er rom for å fortsette bryggingen, og varelageret har nå blitt solgt ut. Mange av de minste bryggeriene er svært personavhengige – ikke minst fordi det få av dem der man kan ta ut lønn. Dermed er de også veldig utsatt i tilfelle dødsfall. På en måte er dette en konsekvens av håndverksproduksjonen, og det er ofte nettopp denne tette personkoblingen som skaper særpreget i både bryggeriet og i produktet.

Alkoholforbudet en oversettelsesleif? Det er i hvert fall hva som hevdes i en ny bok som kommer. Saken koker ned til at det engelske ordet «apparent» ble oversatt i frasen «unless it is apparent» til «med mindre det er åpenbart», mens det burde blitt oversatt til «med mindre det fremgår at». Temaet var hvorvidt nasjonale helseeffekter trumfer bryggeriets rett til å reklamere, og det hevdes at dette var sentralt for argumentasjonen som gjorde at reklameforbudet ble opprettholdt i en høyesterettsdom fra 2009. Jeg mistenker at den politiske støtten til reklameforbudet var så stor at man hadde funnet måter å bevare det på uansett om denne oversettelsen ble slik eller ikke.

Smaken Tå Lom skifter navn til Lom Bryggeri. I praksis betyr vel dette bare at man lar navnet gjenspeile realiteten. Jeg synes å huske at bryggingen i utgangspunktet var en del av et større konsept. Selskapet ble stiftet i februar 2015, men fikk ølbrygging inn i formålet sitt først ca to år senere. I dag er det altså også kommet inn i navnet.

Raa Bryggeri i Råde ønsker å utvide med ølutsalg og et taproom i relasjon til bryggeriet deres, ifølge Moss Avis. Bak bryggeriet står to brødre som har fordelt rollene som daglig leder og brygger mellom seg. Den ene var også tidligere involvert i bryggeriet, ølbutikken og hjemmebryggforretningen Ølgaarden i Fredrikstad.

Kontinuerlig bryggeteknikk, presenteres i Teknisk Ukeblad. Det er en hjemmebrygger på Mongstad som har laget en innretning som bruker Arkimedes skrue til å kunne meske i en kontinuerlig prosess, og i prototypen leveres 80 liter vørter i timen. Motivasjonen synes å ha vært alt styret med å vaske meskekar. Løsning synes elegant, men jeg ser noen snags: Store bryggerier har allerede automatisk fjerning av malt og CIP. Koking og gjæring forblir uansett batch-fokusert, mens innretningen deres leverer en kontinuerlig strøm av vørter. Det vil si at man må vente til den har produsert nok til en hel batch. Man kunne nok tenkt seg at den kontinuerlig gikk og produserte vørter for neste batch, men faren for syrning av vørteren er da tilstede. Det hadde også vært interessant å visst mer om hvor godt den klarer å filtrere vørteren. Den største faren ved nye prosesser ligger vel i hvorvidt ølet blir annerledes i smak.

Hurum Bryggeri har utvidet aksjekapitalen fra 180' til 300'. Lite vites om dette bryggeriet. De fikk salgsbevilling med import og tilvirkning i fjor, men jeg har ikke registrert at de har fått noen produkter ut på markedet. Formodentlig jobber de fremdeles med det tekniske for å komme i gang med produksjonen.

Babettes i Mo i Rana er konkurs. Stedet er egentlig en restaurant, men var i fjor i en søknadsprosess om tilvirkningsbevilling, men har såvidt jeg vet aldri kommet gjennom søknadsprosessen.

Coldboy har levert regnskapet for 2017. Som vi husker fikk de nylig varsel om tvangsoppløsning dersom det ikke ble levert. Regnskapet for 2017 viser minimal aktivitet, og er øyensynlig generert etter varselet om tvangsoppløsning. I årsrapporten bekreftes det aksjekapitalen er tapt og at fremtiden for selskapet avhenger av om man kan dekke inn tapet. Regnskap for 2018 er ikke levert, men er formodentlig like aktivitetsløst.

Ivar Andreas Skjetnemark har søkt om tilvirkningsbevilling, trolig knyttet til fruktproduksjonen på en gård på Levanger, under navnet Mikkelhaug Gård. Man kunne jo mistenkt at navnet peker mot stjørdalsøl, siden Skjetnemarka ligger innen det området, dog med en litt mørkere variant – men nei. Skjetnemark er et enkeltpersonselskap som er klassifisert under produksjon av juice av frukt og grønnsaker. I tillegg er han daglig leder i egg-produsenten RIAS, som har en tett kobling til Bunnpris-kjeden. Alkoholproduksjonen er trolig i relasjon til varemerket Mikkelhaug 1942, der man produserer drikker av råvarer som bringebær, eple, rips, solbær og blåbær, i tillegg til ymse andre produkter, som gløgg. Jeg antar at de ønsker å videreforedle råvarene gjennom gjæring og dermed produsere sider og fruktviner.

Eivar Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. For dem var 2017 et oppstartsår med 32' i kostnader og ingen inntekter, ettersom bryggingen kom i gang i desember. Derimot har de i 2018 hatt salgsinntekter på 501'. Selv om driftsresultatet går med 186' i underskudd, er 114' av dette lønn. Så dersom de sammenliknes med småbryggerier der lønn ikke tas ut, så er dette rimelig bra for et første driftsår. Bryggeriet er først og fremst distribuert via Norgesgruppen rundt Oslofjorden. Det virker som de får ølet sitt brygget ved Arendals Bryggeri, og at de selv kun disponerer over pilotbryggerier à la hjemmebrygg.

Hunsfos Bryggeri har meldt seg på London Beer Competition, melder Vennesla Tidende. Ikke mindre enn fem øl er påmeldt, og motivasjonen er ønsket om å stå sterkere innen eksport. Etterhvert som det norske innenlandssalget for mikrobryggeriene har stagnert og begynt å falle, har flere bryggerier sett seg om etter mulighetene for eksport. Hunsfos regner med at flere andre bryggerier kommer til å stille til konkurransen i London.

Alkoholfritt øker kraftig, melder flere aviser. Ser vi på statistikken fra Bryggeriforeningen ser vi at salget av øl i klasse A i januar var 571' liter mot 477' liter samme måned i fjor. Ser vi på de siste 12 månedene frem til og med januar, var salget i klasse A 9,73 mill liter, mot 8,64 mill liter i perioden før. Dette betyr at alkoholfritt begynner å nærme seg samme salgsvolum som alle småbryggeriene tilsammen. De fleste synes å være enige om at det fortrinnsvis er endrede drikkevaner hos ungdommen som ligger bak.

Varemerker:

  • «Marsteiner» var blitt registrert til Tøftabrygg 21. september 2018. Bare dager før tremånedersfristen for innsigelser gikk ut – og like oppunder jul – kom det innsigelser fra Warsteiner-bryggeriet – formodentlig i hurten og styrten siden advokatbyrådet deres ikke engang klarte å stave navnet på klienten sin korrekt. Innsigelsene bunner i navnelikheten mellom Warsteiner og Marsteiner. Det norske bryggeriet har argumentert for at nærheten til Marstein fyr ligger til grunn for navnevalget og at det ikke er noe forsøk på å kopiere det tyske ølmerket. Det tyske bryggeriets advokatfirma i Norge har argumentert med at Marstein er et så kjent navn at det kommer inn under regelen om at det ikke er mulig å ta varemerke på. Og akkurat det gjør det litt parodisk, siden Warstein er både kommune og by i Tyskland – og mildt sagt betydelig større enn Marstein fyr. For eksempel har Patentstyret i andre saker nektet bryggerier å ta varemerke på «stedsnavn» + Bryggeri. Dette må være ekstra surt for Tøftabrygg, som tross alt fikk varemerket og hadde fått etiketter på plass da innsigelsen kom. Tøftabrygg har valgt å svare selv fremfor å engasjere advokat, så jeg tipper jeg vet hvem som vinner frem her.

  • Stone Brewing har søkt om «Uniqcan», som ikke er en spesiell boks-teknologi, men en serie med spesialøl på boks fra Stone i Berlin. I utgangspunktet ser de ut til å rulle disse ut kun via spesialbutikker og -puber i Tyskland, men de skal visst også bli tilgjengelige ellers innen Europa.

  • Brauerei Schimpfle har søkt om «LÖSCH-ZWERG», som er en dortmunder.

  • Surf Kombuchas varemerkesøknad er stilt i bero fordi russiske kafé-kjeden Surf Coffee har søkt om varemerkebeskyttelse for sitt varemerke, og deres søknad tar prioritet fordi de var ute tre uker før. Surf Kombucha hadde 18. feb søkt om varemerke for blant annet øl og mineralvann, alkoholiske drikker utover øl, te … og klær. Akkurat på varekategorien te kolliderer de med den russiske kafé-kjeden – og det er jo dårlige nyheter siden te er temmelig sentralt for Surf. Russerne søkte om sitt varemerke i underkant av tre uker tidligere – skjønt de har hatt sitt varemerke i Russland en stund.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-10

Smånyheter uke 10/2019

Oisann, det var lenge siden sist, og det er enkelte gamle nyheter som må tas med. Dessuten begynner 2018-regnskapene å piple inn. Et skarpt blikk på dem i månedene fremover vil nok fortelle mye om hvordan tilstanden er i øl-Norge.

Regnskapet til Stokkøy bryggeri for 2018 er levert. Selskapet har omtrent hatt samme inntekter i både 2017 og 2018: på 950'. Første reelle driftsår var 2016 med inntekter på 850'. Selv om varekostnaden har gått litt opp, har de klart å presse andre kostnader ned, så de går med et lite overskudd på 23' i driftsregnskap. Det er ikke utbetalt lønn. Det er gjort investeringer, som har økt langsiktig bankgjeld fra 322' til 369'. Kortsiktig gjeld er litt mindre enn kundefordringer, mens varelageret har økt fra 126' til 175'. Gjeldsgraden er med andre ord ikke overveldende. Inntrykket av regnskapet er man kom raskt igang da man surfet på mikrobryggeribølgen i 2015/2016, men at det etterhvert har nådd et platå, enten det er selvvalgt eller markedsstyrt. Det virker som det ennå ikke har vært mulig å ta ut lønn til de to eierne, som hver eier halvparten av mikrobryggeriet. Dog er det mulig at bryggeriet genererer inntekter i andre selskaper, som økt turisme. Ellers kan man lese utfra regnskapet deres at de betaler 120' pr år i husleie. Og utfra avisartikler har de et lokale på 2500m2. Det er endel i mer sentrumsnære strøk som er misunnelige på den leia.

Molo Brew i Ålesund har utviklet et øl med rød-tare i samarbeid med Møreforskning, ifølge Summmørsposten (paywall) og Møreforskning. Det er brygget tre test-øl på rød-tare. Tare er brukt før, men de fleste andre bryggeriene har brukt sukkertare. Det er ikke sikkert at ølene dukker opp i deres faste sortiment. Prosjektet var finansiert gjennom Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er Céline Rebours ved Møreforskning som i en rekke år har forsket på bruk av tare, og som her har jobbet sammen med Molo Brew i dette prosjektet.

Aass Bryggeri knuser rekorder, og de peker nese til Rema 1000 som kastet dem ut av sortimentet sitt for to år siden, i den katastrofalt markedsførte bestevennstrategien – ifølge Drammen Live24 og Drammens Tidende 5. mars. De sender også noen verbale skudd i retning av både Ringnes og Hansa Borg, idet de poengterer at Aass er det største bryggeriet som er hel-eid norsk (siden Hansa Borg er deleld av Royal Unibrew). Tallene som siteres er at de på to år har økt omsetningen med 125 millioner eller 15%.

Einehaug Micro i Ålesund har lagt ned. Årsregnskapet for 2018 har kommet, og de klarte å redusere driftsunderskuddet på 104' i 2017 til bare 16' i 2018. Salgsinntekter de siste tre årene har vært 405', 158' og 188'. Likevel rapporterer de i årsmeldingen for 2018 at «det er altfor tungvindt å produsere håndbrygget øl med det utstyret vi har. I tillegg var det svært tidkrevende. Dersom vi skulle fortsette måtte vi investere i nytt og mer moderne utstyr.» Videre skriver de at det økonomiske marginene heller ikke favoriserer en liten aktør, og at byråkratiet var svært tidkrevende og og unødvendig komplisert. Med dagens drift ville bryggeriet gått med lite overskudd, men under forutsetning av at det ble tatt ut noe i lønn. Einehaug Micro har hatt en forretningsmodell der man har kunnet bestille øl – spesielt sesongøl – over nett for leveringen innen Ålesund kommune. Bak Einehaug Micro stod Knut Sjåstad, som har en imponerende bakgrunn som tidligere rådmann i Ålesund, fiskerisjef i Møre og Romsdal, en doktorgrad i biologi og tidligere leder ved Biologiske fag ved Høyskolen i Ålesund. Bevillingene som Einehaug Micro har hatt for tilvirking, import og salg er allerede avsluttet. Årsberetningen konkluderer med: «Motivasjonen for å fortsette forsvant i 2018. Men det var moro så lenge det varte.»

Røros bryggeri kommer på boks i mai i år, ifølge Dagligvarehandelen 5. mars (kun papir). Samtidig virker det som de går over til ny grafisk branding, og bytter ut glad-fonten med mer historisk inspirerte elementer fra gruvehistorien til Røros. Dermed følger de også en gammel bryggeritradisjon rundt å bruke hele eller deler av kommunevåpenet i øletiketter. Bryggeriet forteller også litt om salgstallene sine: 135' liter øl i 2018, som var en svak nedgang fra 2017. Det første ølet som kommer i ny drakt er et påskeøl med navnet (ordspill-advarsel!!) «Yeaster Holiday». Flere ordspill er i vente siden de viser bilde av «The Bayer and the Beast» i artikkelen.

Kinn-logo kan bli kommunevåpen. Omvendt av Røros er det i Kinn, der man leter etter nytt kommunevåpen, og mange vil ha Kinnaklova – som allerede er motivet i logoen til Kinn Bryggeri. Trolig kommer beslutningen til å dra ut og ende med en avstemning.

Regnskapet for Hønefoss Bryggeri har også kommet. Selskapet er gammelt og skriver seg tilbake til det opprinnelige bryggeriet fra 1854. Bryggingen oppkjøpt og nedlagt av Nora Industrier i 1963, men selv bryggeriet er fremdeles registrert med formål å skulle utvikle og markedføre øl under Hønefoss Bryggeris merke. Eneste virksomhet de siste 2-3 årene ser ut til å være inntekter på en bortlisensiering av merkevare til 9000,- pr år.

Regnskapet til Stavanger Mikrobryggeri for 2018 er kommet. Bryggeriet har holdt en lav profil siden det ble dannet for to år siden, men det ble kjent da de fikk bevilling i høst. Eierne er to personer fra utelivsmiljøet i Stavanger, og det synes som de har finansiert bryggeriet – som brygger på et 200 liters Speidel-anlegg. Regnskapet for 2018 viser ingen inntekter, liksom i 2017. Det er moderat med utgifter på 58' i 2018, men det økt endel i eiendeler, som trolig skriver seg fra investeringer. Det synes ikke som bryggeriet er kommet skikkelig igang ennå.

Bergen mikrobryggeri er 1. mars meldt oppløst. Selskapet ble stiftet 1. januar 2013, og fokus var servering, kursing og selskaper i tillegg til håndverksbrygging. Bryggeriet har vært eid av sju personer som har eid en sjudel hver. Det var endel aktivitet de første tre årene, men ingen inntekter, og bare moderate varekostnader. Regnskapene viser minimal aktivitet etter 2015. Samtidig ser det ut til at utstyret er blitt avhendet rundt i løpet av 2016. Selskapet har i årsrapportene sine skrevet at de har hatt lokaler i Domkirkegaten 6A, hvor forøvrig Margarinfabrikken Bjørgvin holdt til i mellomkrigstiden. Såvidt vites kom de aldri på markedet med øl.

Kvelland Vingård er konkurs og selskapet er slettet, etter at mannen bak selskapet og tidligere eier av gården tapte erstatningssøksmål mot den nye eieren - som er en nabo. Gården ble for et par år siden solgt på tvangsauksjon etter at banken og Innovasjon Norge hadde tatt over gården og fått kastet ut eieren. I utgangspunktet kunne Kvelland blitt en historie om klimaendringer og hvordan vindruedyrking er mulig i de mildeste regionene av landet. Men dessverre ble det en traurig affære, med uenighet blant naboer som én ingrediens. I praksis opphørte druedyrkingen og vinleggingen for et par år siden.

Røde tall for Nøgne Ø med underskudd og oppsigelser varsles av Agderposten (paywall), som karakteriserer 2018 som et katastrofeår for bryggeriet. Det fortelles det at man solgte en halv million færre liter i 2018 enn i 2017, og det skyldes på overgangen fra 50cl til 33cl. Bryggeriet gikk ifølge avisa fra et salg på 1,7 mill liter i 2015 til 1,5 mill liter i 2017 og altså bare én mill liter i fjor. Dette har påvirket regnskapet slik at man har måttet skjære ned på antall årsverk, både gjennom naturlig avgang og gjennom oppsigelser. Bryggeriet går nå tilbake til 50cl forpakning, etter hva Horecanytt karakteriserer som en «forbrukerstorm», og daglig leder Øverland er der sitert på: Lytt alltid til forbruker før drastiske endringer skal gjennomføres. Et lignende fall i salg opplevde også Ægir da de reduserte fra 50cl til 33cl. Det er tre ting ved et bryggeri du ikke tukler med bare fordi du tror det er en god idé: logoen, forpakningstype (boks/flaske) og forpakningsstørrelse.

Gulating-utsalg åpnet i Harstad. På eiersiden er det kobling mot Harstad Bryggeri. Gulating-kjeden styrker dermed stillingen sin som landets største franchise-butikkkjede for butikk-øl.

Mikrobryggeri i Odda? Det er selskapet Importkaien Odda som har lagt frem planer for et leilighetsbygg på kaia, som ifølge Hardanger Folkeblad (paywall) omfatter: utvikling av leilighetsbygg og integrering av vern gjennom bruk til eventuelt mikrobryggeri, kafé/pub inne og ute og takrestaurant. Det virker som om bryggeriplanene er veldig vage og mest ment som eksempel på mulig bruk.

Salgstallene for januar 2019 (se drikkeglede.no) er ikke spesielt oppløftende for småbryggeriene. Selv om norskbrygget øl går opp 6,51%, så går norske småskalabryggeriers salg ned 8,65% – i forhold til januar 2018. Dessverre er begge disse tallene litt misvisende. For totalsalget må det nevnes at importsalget sank 28,58% fra januar 2018 til januar 2019, og den mest nærliggende grunnen til denne reduksjonen er at Ringnes flyttet store volum mellom Gjelleråsen (innenlands produksjon) og andre Carlsbergbryggerier (importert øl) i 2018. Ser man på ølsalget totalt, er økningen på bare 0,66%. For småskalaprodusentene ligger misvisningen i at Lervigs salg er med på 2018-tallene men ikke på 2019-tallene. Dersom vi aksepterer estimatet mitt på 55000 liter salg for Lervig i januar 2018, så vil salget for småskalaprodusentene være svakt ned fra jan 2018 til jan 2019. Her må vi også huske at småskalaprodusentenes salg i januar 2018 var episk dårlig, så det gir ikke gode vibber at januar 2019 ikke engang klarer å hamle opp med det.

Et VM-øl er startgropa i Narvik, melder Fremover (paywall). Det er ekteparet Odd og Taina Sneen som pr idag har laget endel viner gjennom selskapet The Sleeping Queen – et selskap som er laget for å få ting til å skje i hjembyen. De har allerede laget etiketter for to VM-øl i tillegg til to Narvik-øl. Bryggeriet det er snakk om er muligens det tidligere Lauvanger Bryggeri som for tiden visstnok er lagret unna i Torvhallen, slik vi tidigere har meldt om. Og VM'et som det er snakk om, er VM i alpine grenser i Narvik i 2027. Narvik er norsk kandidat, men det er ennå ikke avklart internasjonalt hvor dette VM'et blir. The Sleeping Queen håper å få ølet ut på markedet i løpet av et års tid. I mellomtiden selger de VM-viner.

Reklameforbudet under press. Flere tenker på konsekvensene av reklameforbudet og sosiale medier. I praksis er dette en verkebyll av dimensjoner. Ikke er det rom for å liberalisere regelverket, med sterke avholdsgrupperinger i flere partier. Ikke har man guts til å slå ned på bruddene, for det avstedkommer bare en flom av reaksjoner. Og dessuten er det knappest noen som tør å tenke på at verkebyllen bare øker dag for dag etterhvert som sosiale medier utvikler seg. Bryggeriforeningen og Petter Nome har forsøkt å rulle igang denne ballen lenge, men myndighetene har i praksis satt på gjerdet siden de nye reglene kom for over to år siden. I Bergen har Høyre tatt opp saken og ønsker å bringe den på dagsorden, ifølge Bergensavisen (paywall). Også lengre sør manes det til reformer av reklameforbudet, i en lederen leder i Rogalands Avis. Jeg kunne ikke vært mer enig. Idag er håndhevelsen dysfunksjonell fordi Helsedirektoratet bare tar tak i de aller groveste bruddene, og lar i praksis grensa flyte nokså fritt.

150 døde i alkoholskandalen i India og enkelte medier har meldt at en bryggerieier er arrestert. Fullt så enkelt er det neppe. Dhraupadi Oran og hennes sønn Sanju Oran har drevet det som er omtalt som et bryggeri, men som i virkeligheten har produsert sulai. Dette lages ved å blande ut restprodukter fra rørsukkerproduksjon med sprit, til en slags likørliknende sak. Det virker som de ikke har destillert spriten selv, men kjøpt den på 5-15 liters dunker. De to sulai-bryggerne er selv blant de døde i denne masseforgiftningen. Se blant annet The Guardian. Andre rapporter melder om arrester, blant annet av en butikkeier som hadde solgt minst 70 liter metanol, samt den personen som forsynet ham med sprit. Metanol – eller tresprit – er en rimelig erstatning for vanlig sprit til mange industrielle formål, og det er mulig at noen ikke har tenkt på eller vært oppmerksom på at de to ikke er ombyttbare i drikkevarer. Uten sammenlikning forøvrig kan dette være en sak til ettertanke for hjemmebryggere og småbryggerier, for man bør være helt sikre på hva man har i ølet eller hvor matvaresikkert utstyret er.

Gulating søker etter franchise-taker til pub i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er løpende frist, men den har allerede lagt ute i fire uker på Finn.

Eksport-KAM søkes til Macks ølbryggeri – en KAM er en Key Account Manager, det vil si en som har hovedkontakten med en storkunde eller kundegruppe. Det vil si at de ser etter en som kan fronte eksportvirksomheten til bryggeriet, og det virker i hovedsak som en nyopprettet stilling. Det er få formelle krav i utlysningen, men man trenger nok å ha en selger-sjel og ha erfaring for å kunne te seg blant andre kulturer – og så er det sikkert en fordel å ha jobbet med eksport tidligere. Se på Finn.no.

Maskinoperatør på Ringnes? Det er ledig vikariat og sommerjobber for maskinoperatører på Ringnes. Se utlysning her.

Lillehammer Bryggeri har levert et 2018-regnskap som ikke er lystelig. Bryggeriet begynner å minne om en skygge av seg selv. I 2015 og 2016 hadde de driftsinntekter tett oppunder halvannen million. For 2017 ble dette nesten halvert til 755' og i fjor sank det videre til 457'. For alle disse fire årene har selskapet hatt solide, sekssifrede driftsunderskudd – senest for 2018 med et underskudd på 268'. Om vi skal se noe positivt i det, må det være at 2017-underskuddet på 911' (som var mer enn driftsinntektene det året) er bragt under kontroll. Selskapet har moderat med gjeld, men har i praksis tæret på egenkapitalen, slik at den nå er negativ på -99'. Ifølge notene til regnskapet har de iverksatt tiltak for å bedre lønnsomhet. Noe av det som de har allerede har gjort, er å kutte lønn, som var oppe i 508' i 2016 via 160' i 2017 til bare vel tusen kroner i 2018 – og dermed er vel mye av potensialet for innsparinger allerede tatt ut. Det blir spennende å se hva ellers de kan gjøre videre for å kutte kostnader og få opp inntekter. Bryggeriet har både flasketapping og servering i egen pub, men det er vanskelig å lese utfra tallene om det er puben eller flaskesalget som svikter.

Norsk Øl mangler revisor og regnskap og fikk varsel 15. feb fra Brønnøysundregistrene om å få det på plass innen 15. mars. Dessuten fikk de varsel 8. mars om å levere 2017-regnskapet innen 5. april. Bak begge varslene ligger en trussel om at selskapet ellers sendes til skifteretten for tvangsoppløsningen. Henning Thoresen – som står bak Norsk Øl – har tidligere fått tilsvarende varsel for andre selskaper, og valgte i fjor sommer å la Jæren Bryggeri gå til tingretten for oppløsning. Thoresen forteller at arbeidet fortsetter med å finne investorer til Norsk Øl, som kjøpte opp boet etter To Tårn. Så formodentlig kommer vel revisor på plass innen fristen. Norsk Øl har forøvrig heller ikke levert 2017-regnskapet, og slett ikke 2018-regnskapet – men dette følger en trend, for 2016-regnskapet ble ikke levert før 6. feb 2018.

Hansa Borg reduserer bemanningen med et tyvetalls personer, hvorav tre ved CB, melder blant annet Fædrelandsvennen. Dette skjer etter at Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris selv tar over arbeidet med vareplassering i hyllene, og de som slutter har vært knyttet til distribusjon.

Hamar Bryggeri til salgs, ... eller egentlig ikke. Men i en Finn.no-annonse legges i hvert fall «Firma, varemerke og domene» til Hamar Bryggeri ut for salg. Jeg har tidligere skrevet om en krangel mellom Venneforeningen til Hamar Bryggeri og en som laget enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy og forsøkte å registrere varemerke. Han fikk etter flere års behandling faktisk i forrige måned rettighetene til tekstvaremerket «Hamar Bryggeri», til tross for at flere andre søknader på formatet stedsnavn+«Bryggeri» er avslått. Dog, en finlesing av korrespondansen viser at han ikke fikk varemerket for klasse 32 som dekker øl og mineralvann, men at det dekker klasse 30 og varer som blant annet ris, tapioka, sago, sennep, eddik, salt og bakepulver, samt klasse 31 for rå og ubehandlede havbruksprodukter, løk og levende dyr og fôr til disse. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om et tomt selskap og om domenet hamarbryggeri.no. Prisantydningen er på intet mindre enn 1,9 mill. Jeg tviler på at han får så mye for et tomt selskap, et internettdomene og et varemerke som faktisk ikke dekker øl. Dermed kan vi vel også anta at hans noe høytflyvende planer om å gjenstarte Hamar Bryggeri er endelig skrinlagt.

Ølve på Egge Bryggeri endrer styret sitt, og det gjenspeiler et eierskifte. I mange år var dette bryggeriet eid og drevet av fire familier på Sør-Beitstad. Men volumet har sunket og bryggeriet er nå solgt, med unntak av at Haakon Kvam blir med videre, samt at bryggeriet blir stående der det er. Inn kommer Anders Løfblad som har drevet bryggebutikken Midtbrygg i Steinkjer, og Jan Torstein Skogaker. Løfblad forteller at man vil justere ølene både i oppskrift og branding. To av ølene – Steinkjerøl og Hovgode – er allerede ute etter ny oppskrift. Flaggskipet Ølveøl vil bli tatt i mer tradisjonell retning med norsk malt og Hothead kveik. Dette ølet var det første som Ølve brygget, allerede tilbake i Magne Bjerkems tid, før bryggeriet ble solgt til Sør-Beitstad. Da det ble releaset på Vikingfestivalen på Egge (trolig i 2004) var det relativt lyst og ikke så bittert. Etterhvert ble det betydelig mørkere, bitrere og med litt skogsbær i aroma. Magne var en sterk tilhenger av tradisjonsbrygging, men han unnskyldte seg med at det var kvinnene i familien som nektet ham å brygge ølet så så mørkt og bittert så lenge bryggeriet bare hadde ett produkt. Dermed er det god tradisjon på at Ølveølet er et øl som endrer seg med tiden, og på sett og vis er dette ølet tilbake til utgangpunktet med lokal malt og kveik.

Bobehandlingen av L/L Voss Fellesbryggeri er innstilt da det er tomt for midler i boet. Dette bryggeriet var en del av Norbrew-familien, der Siste Sang gikk konkurs på høsten og Northern & Co etter sigende ble solgt for én krone. Jeg har skrevet endel om Norbrew, der forretningskonseptet kan synes å ha sirklet rundt høy burn-rate av cash, prioritering av store avtaler fremfor mindre salg, og ikke minst en klokkertro på at ølmarkedet bare skulle fortsette oppover og fremover. Selve bryggeriutstyret skal gjenstartes opp med et subsett av de gamle eierne under navnet Voss Fellesbryggeri – dvs uten L/L.

De forende Bryggerier (tidl. Rena Bryggeri) endrer styret og har nå bare Jon Gregers Bjørtuft tilbake i styret. Som kjent pakket man sammen bryggeriutstyret på Rena og etterlot bitre lokalpolitikere, men utstyret er visst ikke blitt pakket ut på Kongsvinger ennå, hvilket var planen. Såvidt vites brygger de nå merkevaren sin på St. Hallvards. For en god stund siden var Rena på merger-kjøret på jakt etter en regional partner. Forsåvidt slukte de også Korvald Søndre Mikrobryggeri uten at det etterlot så mye spor. Trolig var det Atna Øl de ønsket å slå seg sammen med. Skjebnen ville at Atna Øl også nylig kuttet egen øl-produksjon, og de har flyttet den til Austmann i Trondheim.

Rema 1000 på Hvaler har fått skjenkebevilling med tillatelse til import og tilvirkning i egen virksomhet i en nyetablert butikk. Det virker et sted mellom overraskende og uforståelig, men bevillingsregisteret er veldig tydelig. Kanskje tenker de en kafe med servering i relasjon til butikken - eller kanskje det bare er noen som har hatt fingertrøbbel under søknadsprosessen.

Jåttå Gårdsbryggeri har nylig fått kommunal salgsbevilling med tillatelse til import og tilvirkning. Det siste trenger del ikke, siden de allerede har statlig tilvirkningsbevilling, men det betyr at de nå kan åpne butikkutsalg. Forøvrig ferdigstilte de nylig overgangen fra et DA til et AS, med at Jåttå Gårdsbryggeri DA ble slettet som selskap.

Aske gatemat og bryggeri har endelig kommet igang med egen brygging, melder Fjordabladet. Restaurantdriften har vært oppe og kjøre et års tid. Den litt sene bryggeristarten har trolig vært en bevisst prosjektstyring for ikke å gape over for mye.

Trysil Bryggeris lineup ser ikke ut til å omfatte noen tradisjonsøl. Det var en viss mistanke om at de ville brygge på tradisjonsgjær, ettersom den lå i tilknytning til noe som het Kveik Restaurant & Brewpub. Produktspekteret viser en rekke butikkøl, men bare ett sterkøl – Gørkvek – som tross navnet synes å være en klassisk US IPA utfra beskrivelsen. De har også hatt ett produkt på boks, tappet av Heidrun, en saison: «Utflukt – Over The Bar» for terrengsykkelfestivalen i 2018 … se opp for ordspill. Bryggeriet er et 1000-liters system fra A. N Technolgies, som har laget denne videoen om installasjonen i Trysil.

Ungdommen drikker mindre, ifølge en amerikansk undersøkelse. Trolig er det en del av en trend der de blir streitere, for de røykere mindre, utsetter sex-debuen og holder seg i større grad borte fra narkotika – i hvert fall om vi skal tro tall fra USA. Muligens er det knyttet til prestasjonsjaget om å fremstå perfekt i alskens sosiale medier.

Hansa-Borg har fått nytt brygghus. Det er lett å tenke på Hansa-Borg som et bergensbryggeri, men egentlig var det gamle Sarpsborg Bryggeri (under navnet Borg Bryggerier) som kjøpte Hansa, og majoritetseieren er Egeness-familien som har en historisk tilknytning til Sarpsborg. Bryggeriet der er nå blitt blitt ferdig installert med et brukt bryggeri fra Tyskland, selv om det har tatt ikke mindre enn fire år å montere det opp, ifølge sa.no.

Ølkompaniet på Mysen har nylig fått levert et bryggeri på 500 liter fra A. N Technologies, produsert i Kina. Bryggeriet går under navnet Slakteren brygghus, som også huser en pub og et Gulating-utsalg, ifølge Smaalenenes Avis.

Varemerker:

  • «NORDISK LAGER» er søkt om av Stolt Bryggeri.

  • Oscar Blues søker om «DALE'S»

  • «Spissøl» søkes om fra Brulandselva AS, som er et selskap heleid av Roger Bruland. Selskapet er registrert under Engroshandel med drikkevarer ellers, og som står bak Brulandselva Kornøl. Dette ølet er av Vinmonopolet klassifisert som norsk, selv om det vitterlig er kontraktsbrygget på de Proef i Belgia. Jeg er noe skeptisk, for jeg liker ikke at man får ta varemerke på øltypenavn, selv om de har gått noe ut av bruk. Men jeg mistenker at Patentstyret vil innvilge det.

  • «Terna brygg» er søkt om av Ølsmien Tradisjonsbryggeri Jens Niemann. Han er ellers kjent fra Lom Bryggeri, men terner er jo ikke akkurat noen fjellfugl. Da passer det bedre at enkeltmannsforetaket som han har registrert det på holder til i Arendal.

  • «Amundsen» søkes om av Framheim holding, som tidligere het Amundsen Brands. Fra historietimene husker vi jo at Framheim var basen til Amundsen under ferden til Sydpolen, oppkalt etter skipet Fram. Jeg vil kanskje tro at Amundsen Bryggeri har ett og annet å si om dette varemerket. Og ja, det er samme Amundsen, for Amundsen Bryggeri har vel tatt navnet sitt etter Roald Amundsens gate, som inngangen er fra for deres første bryggeri nær Oslo rådhus. Framheim holding er registrert innen apotekervarer, og det virker som de tenker på energidrikker, ikke øl. Her må vi huske at Rosmersholm ikke fikk tilslag på «Roald Amundsen» fordi det allerede var registrert. Her blir det gøy!

  • Berentsens Brygghus søker om «Forgotten Botanics» og «The Scientist». La meg tippe at de tenker på noen nye øl, eller endog serier av øl.

  • Stone Brewing søker om «Stone Brewing» i kombinasjon med logo.

  • Spendrups Brands søker om «Mariestads».

  • Bjørn G. G. Smith-Hald søker om «Selværøl». Jeg har ikke funnet noe bryggeriinitiativ bak, men det er mulig det er knyttet mot et lokaløl i Selvær i Trena?

  • Novelty Foods søker om «Northern Lights Flavors», som kunne ha kollidert med blant annet Thoresens Northern Lights om den søknaden ikke var blitt henlagt på grunn av manglende betaling.

  • Norgesgruppen søker om «Seidel», som de vel har innarbeidet som et varemerke og allerede fått varemerke på tidligere, så det er vel neppe problematisk. Den nye søknaden er med et nytt logomerke, så de tenker vel på å re-brande dette produktet – denne gangen med en gotisk «S» i ordet.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-02

Smånyheter uke 48/2018

Her er ukens nyheter rundt øl og bryggerier. Man skulle tro at det ikke kom så mange nye bryggerier, men Moss Bryggeri ser ut til kanskje å være på vei tilbake. Dernest åpnet det to bryggerier i Rogaland nylig. Det er også andre ting som indikerer at vi ikke har sett de siste bryggeristartene ennå.

Reklamering via Untappd. Tidligere i høst ble Helsedirektoratet bedt om å avklare lovligheten av Untappd, i den grad det blir brukt av norske butikker, ved at de kan få «eierskap» til egne sider og benytte det som en informasjonskanal. En Menybutikk i Bergen har initiert spørsmålet og det har endt opp hos Helsedirektoratet, som ennå ikke har konkludert. Jeg har vanskelig for å se at det er lovlig etter dagens praksis rundt regelverket. Men på den andre siden mener jeg at nøktern produktinformasjon som ikke pushes, men som forbrukeren selv må oppsøke (dvs pull, istedet for push) burde være greit. En kompliserende faktor her er at Untappd tillater brukere å abonnere på endringer/nyheter, og da blir det en push-mekanisme. En rekke norske utesteder og butikker – for ikke å si bryggerier – er allerede i dag på Untappd og lignende nettsteder, men det er tidvis temmelig uklart om det er offisielt eierskap eller fans som administrerer det. Det vil si at et annet interessant spørsmålet her er: hvor går grensene får reklame når det er fans og forbrukere som står for det.

Et intervju med Tore Hage er publisert i Sagene Avisa. Hage er biokjemiker og har jobbet med gjær og kvalitetsforbedring av bryggeprosessene hos Schous/Ringnes siden starten av 80-tallet. Han er et oppkomme av kunnskap, både om bryggeprosessene, men også om øl- og gjærhistorie, og intervjuet er verd å lese.

Rogaland øker i antall bryggerier. Nylig åpnet Ostehuset The Vault på Domkirkeplassen, der Kim Odland brygger, se presentasjon i Brewolution.no. Det andre nyåpnede bryggeriet er Brix Brygghus på Bryne.

Moss Bryggeri er nystiftet som selskap, og adressen er samme som Harboe Norge og det gamle Moss Bryggeri. Det nye selskapets formål er oppgitt som bryggeridrift. Såvidt jeg kan tolke det, er det tre jevnaldrende næringslivsfolk fra Moss som har startet selskapet. For endel år tilbake kjøpte danske Harboe opp Moss bryggeriet men ikke bygningen, men selve bryggeridriften var relativt kortlevd. For kort tid tilbake solgte den gamle bryggerieierfamilien Heilmann bygningen som tidligere hadde huset Moss bryggeri til Fauna Eiendom i Oslo, og de nye eierne var ikke så snakkesalige om hva de ville bruke bygningen til. Magefølelsen min sier at noen holder på å starte opp på ny i de gamle bygningene.

Ikke så mange mikrobryggerier allikevel? I en litt bisarr sak referert i Brewbound.com, fant myndighetene i California ut at en rekke bryggerier hadde skaffet seg bevilling som mikrobryggeri, mens de i praksis ikke oppfylte betingelsene, eller i noen tilfeller heller ikke brygget. Grunnen skal i praksis ha vært at kostnadene med en mikrobryggeribevilling av såkalt type 75 er langt lavere enn andre typer bevillinger om puber og barer må skaffe seg. Problemstillingen er trolig lokal for delstaten, men er en indikasjon på at bak den eventyrlig veksten i antall mikrobryggerier i USA kan det ligge noen skjeletter i skapet.

Hemsedal Brygghus står i fare for å miste kommunal tilvirknings- og salgsbevilling, Hallingdølen. Grunnen som kommunen oppgir er manglende skattebetaling og manglende innbetaling til kommunen. Brygghuset har fått en frist på tre uker av kommunen, som også klager over at de har hatt problemer med å komme i kontakt med bryggeriet. Selskapet hadde i 2017 inntekter på 101' og utgifter på 122'. Regnskapet er litt kortfattet, men ved inngangen til 2018 hadde de gjeld på 242', hvorav 41' var offentlige avgifter, mens omløpsmidler var på 12', hvorav det meste var varer og kundefordringer.

Hansa sparer eller effektiviserer og legger ned salgskontoret på Husnes i Kvinnherad, med sju ansatte. Det har generert støy i lokalavisen Kvinnheringen – såvidt jeg kan se bare i papirversjonen. Lokalmiljøet maner til kamp mot nedleggelsen, og Kvinnherad Næringsforening har til og med indikert at de ikke utelukker at det kan komme inn et annet bryggeri i lokalene dersom de tømmes.

Gulating i Gulskogen er én av totalt 13 butikker som må holde stengt etter setningsskader i kjøpesenteret der de ligger, ifølge Drammens Tidende. I verste fall kan det trekke ut et helt år før de er operative i lokalene igjen. Butikken har nylig skiftet franchisetaker, som dermed får en temmelig så dårlig og bratt start på driften.

Reklametungt Jule(øl)hefte. Grensene pushes for alkoholreklame i et av årets mer uvanlige julehefter: Juleheftet om juleøl. Bladet utgitt av Egmont med Espen Smith som redaktør, og de skulle dermed ha sitt på det tørre når det beskriver ulike av årets juleøl som redaksjonelt stoff. Tvers igjennom bladet er det imidlertid strødd en rekke gamle annonser for øl og juleøl, og langt mer enn det som er illustrasjoner til redaksjonelt stoff om gamle ølreklamer. Så vidt jeg kan se er det alt sammen gamle reklamer for Schous-, Ringnes- og Frydenlund-produkter eller fra produsenter som Ringnes importerer – med unntak av én gammel reklame for Pabst Blue Ribbon. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen her er ute for å strekke på strikken av noen regeltolkninger.

Grunnavgiften i skuddlinja. Det har vært ytret ønske (siste.no) om at den delen av emballasjeavgiften som heter grunnavgift blir gradert. Den er på 1,19 kroner og er pr idag ikke rabattert ved resykling. I første omgang gjelder vel dette for PET-flasker, og tanken er at man for redusert grunnavgiften jo mer gjenbrukt materiale man har i de nye flaskene. I dag er det kort og godt billigere å kjøpe nye plastflasker uten gjenbruksmateriale enn med.

Mattilsynet inspiserer, del 1. Flere bryggerier har hatt besøk av Mattilsynet, og jeg oppsummerer relevante punkter i disse sakene dels for å vise hvilke utfordringer småbryggeriene har, og dels som tips til andre bryggerier for hva de bør fokusere på. Ett bryggeri hadde et internkontrollsystem med rutiner, slik som alle er pålagt å ha. Regelverket krever sporbarhet ett ledd bakover og ett ledd fremover, dvs at du vet hvor råvarene kommer fra, og hvor produktene går til, men ikke nødvendigvis hvilke råvarer som inngår i hvilke produkter. Bryggeriet hadde imidlertid pålagt seg selv å ha intern sporing, men de hadde i praksis ikke fulgt dette 100% opp. Imidlertid, dersom man setter en høyere standard enn regelverket pålegger, så pålegger man seg selv også å gjennomføre den. Da kan man ikke helt eller delvis trå tilbake på dette, selv om det ikke er pålagt av regelverket. Og vips er vi inne i påleggs-territorium. Lærdom: sikt gjerne over minstemålet for internkontroll, men ikke høyere enn du vet at du er i stand til å gjennomføre. Tilsynene vil ikke tolke uoppnådde ambisjoner som gode intensjoner, men som en mangel. I tillegg manglet bryggeriet god nok oversikt over hvilke batcher som var solgt til hvem (dvs sporbarheten ett ledd fremover). En annen liten ting var at de manglet datablad for klarningsmidlet som de bruker, men det er av de ting som er lett å rette på. Jeg vil tippe at ikke alle norske småbryggerier umiddelbart vet at de har et slikt datablad i en ringperm og hvor den står.

Mattilsynet inspiserer, del 2. Også et annet bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet. Her mislikte Mattilsynet at IKEA-plastbokser ble brukt til å oppbevare malt og andre råvarer, da disse plastboksene ikke var godkjent for kontakt med mat. Bryggeriet hadde visst tidligere hatt problemer med skadedyr i havregryn, og brukte disse plastboksene som midlertidig oppbevaring mens de sjekket om det var skadedyr i dem. Det ble ikke akseptert at man la råvarene direkte i plastboksene, men det er mulig det ville blitt akseptert om boksene ble brukt til å oppbevare innpakkede råvarer. I tillegg festet Mattilsynet seg ved kvernerommet der det var hull med trekk av luft i vegg, samt sprekker mellom vegg/gulv, og dette hadde ikke vært vurdert av skadedyrfirma. Alt sammen er vel tips til andre bryggerier om ting de kan arbeide med før de selv får besøk.

Dagligvarepuber. Fra USA melder Vox.com at det stadig blir mer vanlig at puber og pub-aktige spisesteder interpoleres inn i store dagligvarebutikker. Tanken er vist å dra matprøve-konseptet litt lengre, og servere retter og drikker som du så kan plukke med ingredienser til på veien ut. Samtidig tenker man å pub-opplevelsen skal ta litt av brodden av stresset med å handle, og litt er det vel å å forsøke å dra det i retning av slow-food. Om det vil fungere? Og om det kommer til Norge? Aner ikke.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-10-21

Smånyheter uke 45/2018

Huff, det er lenge siden sist nå :-) Familie og jobb tar prioritet, og så forsøker jeg å bruke litt mer tid på hjemmebryggingen i tillegg. Dermed blir det tidvist litt opphold i bloggingen. Det tar endel tid å skrive, og ikke minst nyhetene krever endel innsats for å luke ut feil – selv om noen alltid sniker seg gjennom. Men her kommer ulike nyheter, hvorav noen er oppsummerende for de passerte ukene.

Petter Nome gir seg i BROD fra nyttår. Det har vært endel tunge saker de siste årene, og han har gjort et formidabelt arbeid. Den tyngste saken i nyere tid er nok sukkeravgiften – som har vært politisk fastlåst. Dessuten har det vært en rekke saker opp gjennom årene der byråkratiet har vært så tungrodd at det har gitt vibber av obstruksjon. Da tenker jeg blant annet på tolkningsendringer rundt reklame og gårdsutsalg. La meg også tippe at de norske bryggeriene ikke er en enkel gruppe å koordinere – det er vel litt som å gjete katter, tenker jeg.

BrewDog peiser på. For noen uker siden kom nyheten om at de åpnet et «Dog House» i Ohio, i praksis et hotell med BrewDog og øl som tema, og med tappekraner på rommene. Nylig kom nyheten om at BrewDog-puben på Canary Wharf i London tillater betaling i Bitcoins da den åpnet denne uka. Det føyer seg inn i rekken av sprelske påfunn knyttet til BrewDog.

Gulating søker franchise-taker til ny pub på Lillestrøm. Vedkommende skal være eier og driver av puben, som de beskriver som Lillestrøms beste og mest særpregede pub. Dette er en del av den store planen om at Gulating skal åpnet en stor pub-kjede i Norge. Helt problemfritt har det dog ikke vært, for Gulating-puben i Fetsund stengte nylig ifølge Romerikes Blad 20. okt, etter at eierne kranglet om det var grunnlag for videre drift, etter at de hadde tapt mye penger.

Skavli legger ned ifølge Harstad Tidende. Dette bryggeriet startet i 2013 nær Evenes flyplass. Bryggeriet var opp på 4000 liter øl i 2017, som var produksjonstopp. Økonomien gikk ikke tilstrekkelig rundt, og Liss-Mari Kanebog legger ned mens leken er god. Utstyret blir solgt.

Berg Brygg og Børst har fått statlig bevilling for tilvirkning. De holder til i Sponvika like ved svenskegrensa utenfor Halden. Da jeg omtalte dem tidligere i år under søknadsprosessen, pekte vibbene i retning av et hobbybryggeri med bevilling. Jeg finner ingenting i dag som undergraver det.

Monkey Brew, Klostergården og Stone brygger sammen på Klostergården i Trondheimsfjorden. Tanken er å lage et steinbier der de bruker glødende kokstein. Man er vel ikke helt sikre på hvordan dette vil slå ut, hvilket gjør denne colab'en litt ekstra morsom. Det er Thomas Tyrell, den tyske headbrewer'en fra Stones bryggeri i Berlin som har kommet til Norge for gjøre dette. Monkey Brew har brygget endel hos Klostergården allerede, men har nå skaffet seg sitt eget bryggeri etter at de kjøpte bryggverket etter Grim og Gryt.

Fjellbryggeriet har fått ny brygger. Han heter Carl Koch og har bryggefaglig utdanning som Brau- und Matzmeister fra Tyskland, og dermed entrer Fjellbryggeriet ved Tuddal Høyfjellshotell en liten men eksklusiv klikk av norske bryggerier med tyskutdannede bryggere. Såvidt jeg kommer på i farten er det bare Wolfgang Lindell på E. C. Dahls og Jens Niemann ved Lomb som er de andre med tysk utdanning, men jeg er usikker på hva de er utdannet som. Carl har forøvrig hospitert hos Austmann i fjor eller forfjor.

Ostehuset Domkirkeplassen i Stavanger får statlig bevilling for tilvirkning. Det er litt usikkert om de tenker på øl eller vin, men de føyer seg inn i en rekke med aktører som ikke umiddelbart er typiske bryggerier og som skaffer seg tilvirkningsbevilling.

TMG, tidl. Oosterrijsen slettes etter avsluttet bobehandling, da det ikke er midler i boet til videre behandling. Det var lenge aktivitet for å drive videre. Bryggeriet kom vel aldri i gang med eget utstyr, men brygget flere øl ved Arendals bryggeri.

Finnskogen Mikrobryggeri legger ned ifølge iSolør.no. Mannen bak bryggeriet – Vemund Jensen – gir ikke opp bryggingen helt, men kommer til å hjemmebrygge, samt at han vil satse på kursing i hjemmebrygging. Utfra hva han fortalte avisen, var det godt salg, men for store utgifter til at det hele kunne gå rundt.

Stavanger Mikrobryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling.

Avishuset Bryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er driftsselskapet bak Brix Brygghus i Bryne. Selskapet har leiebrygget litt, men planen er å bli operative i november med bryggeriutstyr kjøpt i Kina. Med statlig bevilling på plass, kan de også brygge for salg utenfor egne lokaler.

Fæby Bryggeri i Verdal har fått kommunal bevilling for tilvirkning og import. De tenker å ha servering på gården i tillegg til produksjon. Fæby ligger på Fæby gård – en gammel storgård som ligger bare et par hundre meter bortenfor yttergrensa for tettbebyggelsen i Verdal sentrum. Bak Fæby står blant andre Arne Marius Haugen, som er Norgesmester i hjemmebrygging.

Una Bryggeri & Kjøkken er nå ferdig bobehandlet, ettersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til videre behandling, og selskapet slettes. Una gikk konkurs for en tid tilbake. En stund var stedet påtenkt som et medlem i Norbrew-familien, og det var overlapp i persongalleri rundt Una og Norbrew.

Raa Brewing Company i Råde fikk på plass statlig tilvirkningsbevilling for noen få uker siden. Ifølge facebooksidene er dette er et helt nystartet bryggeri, som tidligere denne måneden stilte på Råde Parkfestival. De to første, tilgjengelige ølene deres ser ut til å være en humlete blond og en New England PA. De har ikke somlet med å få ølet ut, og er allerede å finne i enkelte spesialbutikker.

Evje Mikrobryggeri er oppløst. Selskapet ble startet i 2012 i en gammel brakke på tidligere Evjemoen militærleir. i 2013 estimerte de overfor NRK Sørlandet at de ville selge 25-50.000 flasker fordelt på 6-7 sorter øl. De ser ut til å ha produsert wit, bitter, saison, mild, session IPA og en wienna, men det virker som det sluttet å brygge rundt 2015.

Agnes brygghus i Stavern har fått statlig tilvirkningsbevilling.

Korn Bryggeri er slettet fra foretaksregisteret. Bryggeriet ble startet i 2014 i den gamle Trygdeheimen i Eresfjord, og driften ble avviklet og utstyret solgt i fjor sommer.

Brønnøysundregisterne rydder, og har sendt varsel om manglede revisor til The Brewery Gulskogen og til Brygghuset Farsund. I praksis er dette ikke så skummelt som det høres ut, for begge er trolig godt innenfor kravene til ikke å skulle revideres. Problemet er imidlertid ikke så mye at det er høye krav for å kunne fravelge revisor, men at dette ikke er noe man kan gjøre i ettertid. Dermed må de vel skaffe seg en revisor, og så eventuelt fravelge vedkommende ved neste anledning. Et bryggeri som har vært gjennom denne prosessen er Jæren Bryggeri, som ble tvangsoppløst av tingretten 1. oktober. De ble varslet om manglende registrert revisor 2. juli i år. Dette selskapet ble stiftet av Henning Thoresen sommeren 2015. I praksis har det vært et sovende selskap som bare har satt på navnerettigheter – og mange trodde at det skulle eleveres til Thoresens og REMAs samarbeidsbryggeri i Rogaland, men det ble Rygr som fikk den æren (og det er forøvrig et bryggerinavn det er lettere å få varemerke på). Noen har kanskje også lagt merke til at To Tårn nylig ble slettet fra Brønnøysund etter at bobehandlingen var ferdig. Thoresen forteller at det ikke er noen dramatikk i det, og at det kun er selskapet med orgnummer som slettes, men alt av innhold er overført. Visjonene rundt et slagkraftig To Tårn jobbes det fortsatt med.

Salikatt Bryggeri i Stavanger har fått tillatelse til å åpne eget bryggeriutsalg.

Korvald Søndre Mikrobryggeri har skiftet navn til KSM Forlag, og har nå som formål å drive forlagsvirksomhet. Det er litt snodig at det beholder initialene for bryggeriet, men det er vel ikke å forvente at det kommer mer øl fra dem.

Sleeping Queen Brewery er det nye navnet på Lauvanger Bryggeri. Samtidig er forretningsadressen flyttet fra Lavangen til Narvik. Dette er i tråd med at bryggeriutstyret ble observert satt på lager av avisen Fremover i Narvik i august. Det snakkes om at bryggeriet skal starte opp igjen i Torvhallen. I sommer fortalte Folkebladet at bryggeriet ble lagt ned i Lavangen, fordi det ikke svarte seg og markedet var for lite.

Priskrig. Gulating startet en priskrig med dagligvarekjedene ved å annonsere for ... «priskrig». I en artikkel i e24.no argumenteres det for at krigen nå er i gang, og at det gir resultater for Gulating. På den andre siden spås det i samme artikkel at det går mot et blodbad i norsk bryggeribransje. Og da snakker vi for en gangs skyld ikke om navnet på en ny øltype.

Varemerkenytt:

  • Franske Ninkasi Enterprises har søkt om «Ninkasi», både navnet og et bildemerke av en stilisert, dansende, sensuell kvinne. Man skulle tro at dette var noe som amerikanske Ninkasi Brewing Company ville være interessert i, og de hadde faktisk dette varemerket, men deres registrering fra 2007 opphørte etter at den ikke ble fornyet, og det ser ut til at det franske bryggeriet, destilleriet og pubkjeden med samme navn visste sin besøkelsestid.

  • Atna Øl søker om figurmerket på ulvepoten, som de har brukt siden bryggeriet ble startet som Atna Bryggeri. Det er dog ikke innlysende, for jeg mener å ha sett flere andre bryggerier som har brukt ulvespor som bryggerimerke.

  • Weihenstephaner søker om et underlig figurmerke der en kuttekledt bjørn bærer to fat via et åk og viser maloik – som «sign of the horn» à la black metal. Det gir meg flere vibber om at ølbryggerier og black metal er i ferd med å finne hverandre. Fra før kjenner vi jo Wachen Brauereis registrering av norrøne guder, men Wachen er ikke noe gammelt regionalt bryggeri, men mer etslags eventbryggeri for den store metall-festivalen som foregår i Wachen hvert år.

  • Henning Thoresen søker om om «Basement Brew», «Bragepils», «Snø», «Plz» og «Østmarka Tursjokolade» gjennom sitt enkeltmannsforetak, mens han søker om «Make Peace, Drink Beer» og «Drink Beer, Make Love» gjennom Nordic Breweries – tidligere ...

  • United Breweries søker om «Flying Horse Lager Beer» og «Tajmahal Lager Beer».

  • Neumarkter Lammsbräu søker om «Urstoff». Kronenbourg søker om sin logo, mens Raderberger Gruppe søker om «Clausthaler». Alle disse faller vel i kategorien av kjente bryggerier som sikrer retten internasjonalt til varemerker de allerede har brukt i svært lang tid.

  • Små vesen søker om «Rakfiskøl», og det tror jeg ikke de kommer helt i mål med. Det har vel vært Atna som har brygget dette for ulike rakfiskprodusenter. Dessuten er det slik at man ikke får varemerkeregistrert «øl» pluss en matrett, som i betydningen øl som passer til denne retten, liksom man heller ikke får registrert et større stedsnavn pluss «øl».

  • Villbrygg har fått registrert «Villvin». Dette er et lite bryggeri i Oslo med fokus på ville vekster og urban dyrking og lokale bønder. De har tidligere registrert «Villbrygg», og den nye registreringen viser nok at de tenker fermentering i en bredere kontekst enn bare øl.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Villvin - lagt inn av Jon Anders - 2018/10/22 09:51:54
Jeg kan ikke så mye om varemerker men kan registreringen av Villvin påvirke kunstgruppa Villvin på noen måte? De har holdt på i over 40 år under det navnet.
Inndelt i kategorier - lagt inn av - 2018/10/22 22:51:17
Normalt går dette bra, fordi varemerker er inndelt etter NICE-klasser, så det er tatt høyde for slikt. Kategori 32 er bl.a. øl og mineralvann, mens 33 er bl.a. vin og brennevin.

I praksis kan det nok allikevel bli en og annen kollisjon, spesielt dersom noen registrerer varemerke i mange kategorier «for sikkerhets skyld», eller dersom kunstgruppa tenker på en såkalt «kunstnervin».

Merk at jeg ikke er noen patentingeniør eller noe slikt ... jeg er bare en glad amatør innen dette :-)

2018-09-03

Smånyheter uke 35/2018

Det er vel ingen hemmelighet at tidene er vanskeligere for småskalabryggeriene. Fasiten fra sommerens salgstall foreligger, og regnskapet fra 2017 skal være levert. Med det i mente ser vi flere bryggerier som omstrukturerer, men vi ser også endel som satser på oppgradering og utvidelser.

Aga Sideri i Nå i Hardanger har fått kommunal tilvirknings- og importbevilling for såvel salg som skjenking – det er litt som helgardering. De produserer sider, og har såvidt jeg vet ikke planer om å brygge øl.

Innovasjon Norge har gitt tilskudd på tilsammen 27 millioner til 28 ulike mikrobryggerier, forteller abc nyheter, med Finansavisen som opphav. Artikkelen inneholder liste over hvilke bryggerier som har mottatt hvor mye og til hvilke formål. Spoiler-alert: Svalbard bryggeri topper lista med totalt 7,8 millioner i tilskudd, og de har også fått de to største enkeltsummene: 2,4 mill i «landsdekkende risikolån» og 2,5 mill i «nasjonale tiltak for regionalutvikling». Andre som er registrert med milliontilskudd er: Fjellbryggeriet, Reins Kloster, Skifjorden og Trollbryggeriet. Jeg tipper det er endel mikrobryggere som nå skvetter til og utbryter «hva, kunne vi fått millioner av Staten!?» Men det er mulig at investeringsviljen er på hell rundt disse pottene nå.

Bodø Aktiebryggeris bygning i Bodø er fremdeles til salgs, kan vi lese i Helgelendingen (paywall). Om jeg ikke tar helt feil er formuleringen «alt er urørt» eiendomsmegler-dialekt for «alt må totalrenoveres».

Is med bokkøl kommer snart på markedet ifølge Oppland Arbeiderblad. Det hele har vært på trappene noen måneder, og det kommer vel litt sent for årets is-sesong. Isen kommer fra Gamlestølen og heter Gamlestølbokken og er laget i samarbeid med Ringnes, og bruker såvidt man kan se fra bildematerialet Frydenlund Bokkøl. Bokkøl er kjent for å gå til bløtkake, og isens kulde demper smaksprofilen noe, så dette burde gå bra.

Lervig og Polet er uenige ølstilen NEIPA og holdbarhet. Stridens kjerne er et parti NEIPA som skulle vært lansert på Polet. Lervig – som i flere sammenhenger har utvist jærbondens standhaftige, men ikke akkurat smidige målbevissthet – har ifølge NRK Rogaland bestemt seg for heller å sende ølet til eksport og ut på Horeka. Spørsmålet er hvorvidt Polet somler med å få varene ut i butikk. Polet mener selv at de har en optimalisert prosess som er spesielt kort for slike varer. Lervig mener det tar fire-seks uker fra vareprøve leveres til varen står i polhyllene. Med en holdbarhetsstempling på 3 måneder har du da allerede kommet et godt stykke på vei fra «blodfersk». Her har Lervig utvilsomt et poeng, og Polet har nok ett og annet å lære om håndtering av ferskvarer.

Gulating søker franchisetaker i Tønsberg til en nyetablert pub, som de kaller Tønsbergs beste til tross for at den visstnok enda ikke er åpnet. Dette er en del av den oppbyggingen av en pubkjede som Gulating og Hansa planla, og der de tenker å starte en ny pub ca hver femte uke i 4 år fremover. Tatt i betraktning av at det å starte en ny pub ofte er en økonomisk hinderløype inntil kundekrets er opparbeidet og personalet er innbrent, så er det godt at de har en pengesterk aktør som Hansa Borg med på laget i denne prosessen.

Northern & Co har solgt det minste bryggverket sitt. Bryggeriet var opprinnelig satt opp med både et 400 liters bryggeri og et 3000 liters bryggeri. Det vites ikke hvem som har kjøpt det. Generelt er det veldig få bryggerier som ser ut til å føle noe behov for å ha to bryggverk (med mindre man blir så store – à la Carlsberg – at dette blir en logistisk nødvendighet.) Det kan være nyttig med et pilotbryggeri, men da snakker vi helst om 30-100 liter. Og det kan være nyttig å skille vanlig ølbrygging og surølbrygging, men da snakker vi helst fra nedkjøling eller gjær-pitching og utover i prosessen. Bryggverket det er snakk om er et 400 liters anlegg fra A. N. Technology, som laget denne brewpornoen da det var ferdig installert. Et riktig så søtt og vakkert bryggverk.

Slumpelukko kjøper Voss Fellesbryggeri ifølge Hordaland 28. august (paywall). Slumpelukko er bryggeriet til Rune Midtun, som var tidligere brygger i Voss FB. Han gikk inn på eiersiden og ble ansatt i Voss fremfor å bygge opp sitt eget bryggeri, slik jeg har forstått det. Nå kjøper han opp konkursboet sammen med lokale interessenter, og Arne Hjeltnes er med på laget. Etter at man har kvittet seg med gjeld og slikt, burde bryggeriet kunne gå rundt økonomisk. Nå gjenstår det å få ny tilvirkningsbevilling og inngå nye avtaler med dagligvarebransjen.

Austmanns gamle bryggeriutstyr går til Kongsberg Bryggeri. Dette er et 1000 liters anlegg med åpen fermentering og topphøsting av gjær, noe som er en genialt god idé da man ser ut til selektere på sunnere og mindre mutert gjær enn ved bunnhøsting. Bryggverket kommer fra Kinn Bryggeri, og noe av utstyret kom dit fra Baatbryggeriet fra den første driftsperioden deres frem til 2006. Noe kom også fra Små Vesen fra deres første driftsperiode. Dermed blir det neppe noe av visjonene om å beholde det gamle bryggeriet som et surølsbryggeri for Austmann.

Grim og Gryts utstyr er solgt til Monkey Brew i Trondheim. Dette bryggverket har mye sjel, men Monkey Brew har brygget hos Klostergården og før det hos Austmann på Trolla, og de er ikke akkurat bortskjemte med helautomatikk. Det gjenoppstartede Gryt AS planla visstnok først å brygge videre på det utstyret som nå selges. Det vites ikke om de planlegger å kjøpe nytt bryggeri, om man vil gå over til kontraktsbrygging eller legge ned. Om jeg skal tippe, vil jeg sette en knapp på det siste. I Trondheim har derimot Monkey Brew i mange år siklet på eget utstyr. Etter sigende skal de bruke det nye utstyret delvis til surølsbrygging.

To skandinaviske bryggerier legger inn årene. I Danmark gikk nylig Indslev Bryggeri konkurs, og i Sverige har South Side Brewing Co i Norrland lagt ned. Indslev holder til på Vest-Fyn og var en gjenåpning i samme lokaler i 2006 av et gammelt hvidtøl- og brusbryggeri fra 1897. Konkursen skyldes ifølge B.T. underskudd over lang tid. Dette mikrobryggeriet var ett av de tidlige i Danmark, og har vært spesielt kjent for sine hveteøl. South Side Brewing Co oppgir ifølge beernews.se at Systembolagets politikk er sterkt medvirkende til at de legger inn årene. Svenske bryggerier har rett til å bli solgt på lokale Systembolag-butikker, men bare innenfor en radius på 15 mil. Det hjelper lite i Nord-Sverige, der det er liten befolkning og lange avstander.

BROD rydder i medlemslistene. Flere bryggerier har falt ut av medlemslista til Bryggeriforeningen i det siste. Bryggeriforeningen har tidligere vært tydelige på at de er en forening for utøvende bryggerier med eget utstyr, ikke for alle varianter av ølhandlende som kontraktsbyggere rundt om. Homborsund er falt ut fordi de ikke har eget bryggeri-utstyr. Også Siste Sang, Naustvika og Gjerberg har ramlet ut, uten at jeg eksplisitt vet hvorfor. Siste Sang poengterer at de både brygger selv og fremdeles er medlem, så det er mulig dette bare skyldes en feil. Gjerberg laget juleøl i fjor, og Naustvika har ifølge facebooksidene brygget minst en gang i år, men de ligger nok begge to temmelig lavt på produksjonsvolum.

Lofotpils søker investorer. Regnskapet deres er nettopp levert til Brønnøysund, godt over fristen. Revisors beretning (som erstatter en ikke-publisert revisorberetning fra i sommer) peker på enkelte utfordringer som også er tatt med i notene til regnskapet. De har omløpsmidler som er 943' mindre enn sin kortsiktig gjeld, og fra og med januar i år starter nedbetalingen av et pantelån med 94' pr måned. Langsiktig gjeld var 10,1 mill, og balanseres i stor grad av varige driftsmidler på 17,2 mill og et varelager på hele 2,26 mill. Utstyret har en nedskrivningstid på 10-20 år, hvilket gjør at det gir store nedskrivninger i mange år fremover, selv om utstyrets verdi trolig synker raskt i et marked som har gått fra mangel og lang leveringstid på bryggeriutstyr, til et marked der det ser ut til å være overskudd på brukt utstyr. Revisorberetningen skriver at regnskapet «indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift.» Det er sterke ord til revisorer å være. Styreleder fratrådte i slutten av april, mens enda en styrerepresentant fratrådte denne uka noen dager før regnskapet ble offentlig. De siste tre årene har underskuddet før skatt vært 3,88, 2,51 og 2,93 mill. Lofotpils har en plan for å møte utfordringene, og for å sitere note 10 i regnskapet: «Planlagt emisjon på minimum 2,8 mill i september 2018 vil redusere denne risikoen» [rundt selskapet evne til videre drift]. Imidlertid er akkurat nå kanskje ikke det mest optimale tidspunkt å hente inn investorpenger til et bryggeri.

Siste Sang eller rettere sagt Oslo og Akershus Bryggeri, som er selskapet bak, har hatt en omrokkering i styret. Tidligere var Geir Hjorth med, som sammen med styreleder Steiro var Oslo-aksen i Norbrew. De to er gamle travere i utelivsbransjen i Oslo, og de overtok faktisk mikrobryggeriet Studenten Joh. Albrecht på tidlig 1990-tall fra Hansa. Nå er Hjorth ute av Siste Sang-styret og erstattet med Steinar Knutsen. Geir Hjorth er forøvrig intervjuet i Finansavisen / ABC-nyheter og sier om den opprinnelige idéen om Norbrew at «det var ikke gjennomførbart». Han er forøvrig fremdeles registrert som styreleder i Norbrew. Artikkelen jeg har lenket inn har flere interessante opplysninger om høy prising av aksjer og koblinger mot Lyoness.

Varemerkenytt. Det er lite som har skjedd siste uka, bortsett fra at søknadene på Northern Lights og NORDIC LIGHT fra Henning Thoresen er endelig henlagt.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-26

Smånyheter uke 34/2018

Det er ikke så mange lystelige nyheter på ølfronten denne uka. Og i tillegg har ved en aldri så liten inkurie ukenummeringen blitt litt feil, så smånyhetene for uke 31 og 32 fikk numrene 30 og 31. Det burde jo fikses, men da ødelegger vi vel dyplenking, så jeg avventer.

Juli-salget av øl er en mixed bag. Salget er kraftig oppover i juli, slik finværet burde tilsi. For småskalaprodusentene går salget imidlertid kraftig ned, fra 1,11 til 0,987 mill liter, dvs en endring på -11,4%. Men tallene for juli mangler et av de store småskalaprodusentene, liksom samme bryggeri også manglet i juni-tallene (se egen sak nedenfor). Dermed er det vanskelig å si om småskalaprodusentene i sommer har klart å hamle opp med sommeren 2017. Min magefølelse er at de ikke har klart det. Øleksporten økte med 40,9% fra juli 2017 til juli 2018, hvilket er ganske så overraskende.

Lervig utmeldt av Bryggeriforeningen, i hvert fall er de ikke lengre på lista over medlemmer på drikkeglede.no. Det sies at grunnen til utmeldelsen er at de ikke ønsker at salgtallene deres skal bli tilgjengelige for andre bryggerier. Bryggeriforeningen samler nemlig salgtall for den offisielle norske statistikken, og det årlige totalsalget for bryggeriene blir tilgjengelig for alle medlemmene. Lervig legger dermed også opp til spekulasjoner om hva som eventuelt måtte skjule seg i deres salgs- og eksporttall, når de hopper av statistikkrapporteringen midtveis i året. Dessuten ødelegger dette den nasjonale statistikken. Det er også vanskelig å se hva bryggeriene har å tjene på ikke å stå mest mulig sammen, spesielt i en fase fremover hvor det er flere viktige saker for småbryggeriene. Jeg har kontaktet Lervig, men har ennå ikke fått svar idet innlegget blir publisert.

Kjetil Jikiuns Σoλo Bryggeri har offisiell åpning på sitt nye bryggeri på Kreta den 12. september. All bryggingen blir da flyttet fra Arendals Bryggeri til Kreta. Han har kjøpt inn et 500 liters bryggeri (se bilder fra websidene) til Σoλo-bryggeriet (eller Solo, som det må transkriberes på norsk), som er en del av hans Grapes and Gratification, som også lager orange-/naturvin. Kjetils non-compete-clausul med Hansa Borg Bryggerier går ut til senvinteren, men han vet ikke om han kommer til å satse på Norge som et eksport-marked fra Kreta. Det virker som det kommer til å bli så mye etterspørsel lokalt at det neppe blir særlig rom for å fokusere på det norske markedet.

Konkursboet etter Voss Fellesbryggeri er ifølge abc nyheter kjøpt opp av en gruppering med Arne Hjeltnes og den tidligere bryggeren Rune Midtun i spissen. Dermed kan vi vel også trygt anta at de gjenværende folkene i Norbrew ikke får særlig mye med Voss Fellesbryggeri å gjøre fremover. Generelt gikk ikke bryggingen ved Fellesbryggeriet så dårlig, om vi ser bort fra finansielle disponeringer. Som en bieffekt har vi trolig fått en pekepinn ifm et annet nystiftet bryggeri – Far North i Alta – der nettopp Arne Hjeltnes var en nøkkelperson fordi han hadde «et bryggeri stående som [de skulle] bruke».

Nordlandshuldra Nordaas har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet er et enkeltmannsforetak som holder til i Mosjøen og skal etter beskrivelsen å dømme drive med destillering fremfor brygging.

Millenials er promiskøse øldrikkere, men det visste vi vel allerede. En artikkel i Beverage Industry intervjuer markedsdirektøren hos Heineken USA, og er opplysende lesning, både fordi den forteller noe om hvordan store ølbryggerier tenker og analyserer, og fordi den forteller noe om adferdsmønsteret til millenials.

Brygg i Storgata i Oslo har fått bevilling på import og engros under sitt egentlige selskapsnavn – Storgata Bryggeri. Dermed er de i praksis sin egen distributør. Dessuten kan de importere øl til sitt eget ølutsalg. Konseptet her, liksom hos Brewlab i Trondheim synes å være å holde på med alt mulig som har med øl å gjøre.

Bryggeribråk ble tidligere holdt på håndverkerstuene, men har sålangt jeg har registrert ikke vært omtalt i år, og stedet har vært stengt lenge, trolig for godt. Organisatoren bak, Hans Tryggvason, er nå daglig leder for Ringnes Brygghus, som er deres brewpub i de gamle lokalene til Ringes Bryggeri. Formodentlig gjenoppstår denne cupen der når ting får roet seg. Det har kommet mange protester rundt etableringen av en pub i de gamle Ringnes-lokalene, og dette kan ha forsinket planene. Ironisk nok solgte Ringnes store deler av arealene til boliger, der det viser seg at eierne ikke vil ha en pub veldig tett innpå seg. Siste utvikling i saken er at det også er søkt om skjenkebevilling for den staselige gamle festsalen, og at det ser ut til å komme protester på dette.

Gulating søker franchise-taker til butikken på Gulskogen mellom Drammen og Asker. Jeg er egentlig litt overrasket over at franchise er noe man søker etter, fremfor noe man headhunter etter.

Kvernafossen bryggeri har fått avslag av formelle grunner på søknad om penger til et prosjekt «Veit du kva du drikk», som ligger veldig nært opp til prosjektet «Vit hva du drikker» som har gått noen år. Tanken bak er å kjøpe instrumenter for å analysere alkoholinnhold i hjemmebrygg.

Varemerkenytt: Gryt AS i Oslo søker på «Grim og Gryt», noe som henleder tankene på det konkursrammede bryggeriet av samme navn. Mannen bak, Espen Gryt holder kortene tett til brystet, men bekrefter at han har kjøpt opp konkursboet etter Grim og Gryt, og at han jobber sammen med gründerne av bryggeriet med med å gjenåpne det. Søknaden på «NARVIKØL» er henlagt. Generelt får man ikke varemerke på stedsnavn pluss generisk varebetegnelse, slik som i denne søknaden. Søknaden fra Henning Thoresen på «Frøya Gudinne» er henlagt siden det ikke er betalt for søknaden innen fristen. Ny frist for gjenopptakelse løper.

 
Gulskogen - lagt inn av Yngvar Ørebek - 2018/8/27 20:16:47
Må bare pirke litt, Gulskogen er i Drammen. Til nød i utkanten av Drammen, og da i motsatt retning i forhold til Asker. mvh Yngvar

2018-07-16

Smånyheter uke 28/2018

Det er ikke mindre enn to konkurser denne uka, og de fleste andre nyhetene er ikke heller veldig oppløftende. For tiden er jeg i Danmark, og har lovet meg selv at det er null press for å blogge, utover den ukentlige nyhetsoppdateringen, så ikke forvente så mange innlegg pr uke denne måneden.

Randhav Bryggeri er meldt konkurs 14. juli. Selskapet leverte 2017-regnskapet i forrige måned. Dette regnskapet viser gode tall, med nesten dobling av salgsinntekter, mens kostnadene har økt veldig mye mindre, eller tildels sunket. Selskapet har hatt 840' i langsiktig gjeld ved inngangen av 2017 og 724 ved inngangen til i år – men kortsiktig gjeld har økt noe. Varelageret har ikke økt nevneverdig selv om produksjonskostnader og salgsinntekter øker, så det er omsetning på varene. Egentlig var dette en overraskende konkurs, for det var ikke noe veldig skremmende i tallene. Bryggeriet forteller at årsaken er et blodrødt førstekvartal i 2018, kombinert med en nervøs bank som var redd for overetableringen i markedet. Bryggeriet solgte brygghuset sitt for å restrukturere, men uten at det hjalp. Styreleder i Randhav er intervjuet i Tidens Krav (paywall), som forteller at «Dødsstøtet for selskapet var at banken [...] så at ølbransjen gikk opp og ned, og ønsket at hele lånet skulle nedbetalt (sic). Det ble for mye for det lille bryggeriet.» Bryggeriet bekrefter at det ikke blir gjenoppstart. Selve brygghuset er demontert og sendt til ny lokasjon der det ventes å bli tatt i drift tidligst neste år.

Oosterrijsen/TMG CO er meldt konkurs. Det er sikkert ingen som forbinder dagens anonyme navn TMG CO med så mye, men frem til for fem uker siden het de Oosterrijsen Brewing. De forsøkte i våres en omstrukturering, men det ser ikke ut til å ha lyktes. De har hatt et fokus på det amerikanske markedet og tenkt eksport, men i mangel av eget bryggeri har de brygget hos Arendals Bryggeri. Det var en plan om å etablere et bryggeri i et gammelt hus i Risør, men dessverre ser de ut til å ha lagt nye planer flere ganger, og brent igjennom en rekke personer som har vært involvert.

Polet skviser leverandørene. Det er en interessant kronikk i Aftenposten (og en lengre utgave i Vinforum) som forteller om vinimportørenes hverdag. Kritikken går på at de i praksis er skviset av Vinmonopolet, som er monopolist på detaljistleddet. For noen år siden var vinimportørene en gloriøs kaste som reiste rundt og smakte seg frem til produktene med norsk potensiale, gjerne fra sære og ukjente vingårder. Idag er det visst Vinmonopolets ansatte som reiser og smaker, og så skriver de tendere som det er opp til importørene å levere på, og tidvis er disse tenderne så spesifikke at de nærmest er en gjettekonkurranse for importørene hvilken produsent Polet tenkte på. To tall fra kronikken forteller det aller meste: 98% av salget på Vinmonopolet kommer fra butikkutvalget, mens 2% kommer fra bestillingsutvalget. Tendere og butikkutvalg er alt. Det skumle er at dette etterhvert også blir hverdagen for ølprodusenter og -importører.

Varemerkenytt.

  • Sordalgruppen AS søker om «Sognefjord Bryggeri». Det vites lite om initiativet, men det trenger ikke å være mer enn at noen tenker at det er et fint navn for en fremtidig aktivitet som fremdeles svever i det blå. Sordalgruppen er et selskap som driver med mye forskjellig, og ser ut til å være delt i tre underavdelinger: Sordal prosjekt som gir håndverkstjenster, Sordal Aqua som driver avlusningsprosesser for fiskeoppdrett, og Sordal Supply som selger utstyr og forbruksvarer til landbruk, havbruk, transport, maskin og anleggsmarkedet. Hva de tenker på rundt bryggeri er det dermed veldig vanskelig å si noe om.

  • Henning Thoresen søker via enkeltmannsselskapet sitt om «Frøya gudinne», som høres ut som han kaster seg inn i varemerkestriden rundt Wacken Brauerei, som har skaffet seg «EU-varemerke» på en rekke norrøne gudenavn. Akkurat dette kan bli spennende, siden Bryggeriet Frøya ikke har varemerkebeskyttelse seg.

Juni-salgstallene fra bryggeriene er ikke kommet ennå. Men det er ikke oppløftende med Petter Nomes uttalelser sist uke, der han er sitert på at han ikke er overrasket «om halvparten av bryggeriene er borte om et par år». På denne tiden av måneden burde han vite om nedgangstrenden har snudd i juni eller om den fortsetter, og det er fristende å tolke uttalelsene som at den så absolutt fortsetter.

Stavanger Brygghus har meldt oppløsning. Det fantes noen med dette navn som brygget noen øl hos Austmann Bryggeri, men teknisk sett er Stavanger Brygghus nyregistrert etter disse, og forbindelsen mellom dem er litt uklar. Det er vel som hjemmebryggerbutikk de har gjort seg mest kjent, med en 30% eierandel ved Ola B. Skarland som står bak Petit-Agentur, og med Craig Norman som hovedaksjonær. Oppløsningen kommer bare to dager etter at regnskapet for 2017 ble tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Ser vi på dette regnskapet ble salgsinntektene mer enn halvert fra 2016 til 2017. På den andre siden klarte selskapet å redusere kostnadene med ca to-tredeler. Disse reduksjonene er konsistent med opphør av butikkdrift. Dermed var driftsresultatet på -561' i 2016 blitt på bare -66' i 2017. For de andre postene var det ingen digre endringer. Varelageret sank, kundefordringene økte noe, men generelt var situasjonen alvorlig, men ikke signifikant verre ved inngangen til 2018 enn ved inngangen til 2017. Det har vært stille på facebooksidene deres og såvidt jeg forstår ble virksomheten innstilt en gang i 2017.

Gulating + Hansa Borg = sant, om vi skal tro en artikkel i e24.no. Her kan vi lese at Gulating eier seks puber idag, men vil bygge ut med ti i året over fire år – det er nesten en ny pub i måneden frem til sommeren 2022. Investeringen er estimert til 100 millioner. Det betyr også at Hansa Borg satser stort på egne (eller i rettere sagt deleide) puber, og dét må være et uromoment for andre puber som selger Hansa Borgs øl, siden de vil frykte at de får dårligere vilkår enn Hansas egne puber. Så fundamentalt viktig er denne saken, at det godt kan forklare Hansa Borg-direktør Midtgaards avgang for et par måneder siden. Saken er også et potensielt uromoment i forhold til norske småbryggerier, som har hatt Gulating som en liten, men sikker omsetningskanal, spesielt mot den mest eksklusive delen av øldrikkerne. Selv om Gulating har hatt ambisjoner om å brygge stort selv, har de stort sett kontraktsbygget. Det har vært tydelig at de har profilert egne øl mer prominent enn andres øl i butikklokalene. Sålenge Gulating har vært en liten aktør som ølprodusent, har dette vært til å leve med, men med en gigant som Hansa Borg – som inkluderer distribusjonen av Nøgne Ø og Austmann, så er det egnet til å skremme andre bryggerier, som kan frykte at de også i butikkene må stille etter Hansa Borgs egne øl.

Aass søker etter digital markedsfører. Se annonsen her. Dette burde være drømmejobben for noen med som liker øl og snakker SoMe flytende. Det er et interessant tegn at bryggeriene tar digitale medier mer alvorlig. Den spesielle norske miksen av reklameforbud og høy digital utbredelse har gitt oss såkalt «dark marketing», som stiller spesielt høye – eller skulle vi si særegne – kompetansekrav.

Bobehandling av Grim og Gryt er avsluttet utfra konklusjonen om at det ikke er nok midler i boet til å drive den videre, og selskapet er slettet fra Brønnøysund.

CO2-krisen er forlengst avblåst, men allerede nå varsler Dagbladet om at det trolig kommer ny CO2-krise neste sommer, siden problemstillingen er strukturell. CO2 er billig å produsere, mest fordi det er et biprodukt til ammoniakk-produksjonen som man trenger til gjødselsproduksjon. Satt på spissen, jo mer økologisk mat vi spiser, jo mindre CO2 blir det til øl og brus og alt annet.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-07-01

Smånyheter uke 26/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 26/2018. Generelt går det i retning av lysere og lettere øl, men det visste vi jo. Det er også litt kreative idéer rundt markedsføring og varemerker, blant annet brygger det opp til storm rundt norrøne guder.

Varemerkenytt. Belgiske SPRL Houblonde søker om norsk varemerke for «Houblonde» med logo med tekst som skryter av det er «1st dynamized beer in the world» – hvilket ser ut til å bety at ølet har fått kinetisk energi gjennom en whirlpool (ja, det stemmer … og så?) og deretter at «the process is rounded off with magnetic fields and the transmission of natural mineral frequencies.» Dette sendte bullshit-detektoren min opp i maksutslag. Videre har importøren Brewery International søkt om beskyttelse av sin logo. Norsk Øl og Henning Thorsen har søkt om «Norwegian Wood» for kategorien øl/mineralvann, som jo er en festival de eier. Dog tviler jeg på at den søknaden går i mål, siden Oss Craft Destillery, som produserer håndverkssprit under merket Bareksten – bokstavelig talt et steinkast fra flystripa på Flesland – allerede har registrert «Norwegian Wood» for den kategorien som dekker øl. Thoresen burde egentlig vite dette, for han søkte om det samme varemerket for knappe halvannet år siden, og fikk da avslag i fjor sommer. Dessuten har impressario-byrået Tunework registrert «Woods of Norway». Foresten ville vel ikke Norsk Øl hatt stor nytte av «Norwegian Wood» som ølmerke, for da kunne de ikke reklamere for musikkfestivalen uten at det ble ulovlig alkoholreklame.

Gulating søker etter franchise-taker for en Gulating-pub på Grand Canaria – dog ikke en brewpub. De søker forresten også etter en franchise-taker til en Gulating-butikk på Åsane Storsenter i Bergen. Det er enda et tegn på at Gulating seiler opp som en av de viktigste ølkonstellasjonene i Norge – i hvert fall når vi holder storbryggeriene utenfor. Jeg spådde for et par år siden at de som virkelig kom til å gjøre det stort, var ikke alle bryggerne, men de som stod for logistikken og mellomleddene.

Wetherspoons-kjeden i Storbritannia kaster ut alle EU-produserte øl fra sine nær 900 puber, vissnok allerede innen 9. juli. Grunnleggeren av kjeden – Tim Martin – har vært en profilert Brexit-forkjemper, og tar nå konsekvensen av sitt politiske ståsted. Tidligere har de lagt ut ølbrikketter med politisk Brexit-budskap i pubene sine. Egentlig har det vært endel støy rundt denne kjeden i det siste – som at de trakk seg fra sosiale medier i april i år. Det var også en kontrovers over Camra og gratiskuponger, som var et moment i Tiny Rebels' Brad Cummings mislykkede forsøk på å reformere Camra.

Country-bandet Too Far Gone lanserer ifølge Trønderbladet (paywall) sitt eget øl, brygget hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Det er forøvrig et lyst sommerøl, som så mye annet nå for tiden. Mer interessant er hvorvidt dette bryter reklamereglene. Det er lov med såkalte «kunster-øl» som kobler etiketten og ølet med navnet til en person. Derimot er det mer usikkert om en musikkgruppe kan bruke navnet sitt på et øl. Det vil si, det kan de selvfølgelig gjøre, men deretter er det kanskje ulovlig ulovlig alkoholreklame å reklame for bandet, siden det implisitt er en reklame for ølet. Det vil uansett være ulovlig på etiketten å gjenbruke logo-elementer og grafisk uttrykk fra annen virksomhet som det reklameres for. På den andre siden kan det virke som om Helsedirektoratet har sluttet å bry seg så mye om alkoholreklame.

Lite-ølene øker kraftig, ifølge flere bryggerier som nå begynner å få oversikt over juni-salget, kan Dagbladet fortelle. Det matcher egentlig godt den trenden jeg beskrev i innlegg forleden, der mikrobryggeriølene blir stadig lysere, lettere og alkoholsvakere og mindre smakssterke.

7 Fjell og AI. Bergensavisen melder (paywall) at 7 fjell skal brygge en øl basert på forslag fra IBMs Watson, som via kunstig intelligens har analysert seg frem til bergensernes personlighet – hint: høy på blant annet fantasirike og opponerende, men lav på selvdisiplin og omtanke. Deretter har de analysert verdens øltyper for å finne en match. Resultatet ble en Pale Ale. Er det forresten «pale» som i torskefisken? Navnet blir «Patriot», som er en god match for de bypatriotiske bergenserne. Dog har Watson neppe sjekket Patentstyrets database, for der registrerte Patria AS dette navnet som varemerke for øl og mineralvann allerede i 1991. Rena Bryggeri forsøkte å registrere «Patriot Øl» i fjor, da hadde endel varemerker med vinkling mot forsvar og veteraner, men trakk søknaden, muligens fordi de så at den ikke ville gå igjennom. Se også en artikkel i horecanytt.no som har en god del tilleggsinfo.

CO2-krisa er avlyst, og det nesten før den kom skikkelig i gang. Bakgrunnen er at produsentene hovedsaklig produserer i en del av året, og dermed gambler på at de har store nok lagre for å dekke den delen av året der de ikke produserer CO2. I år har de tydeligvis feilberegnet, og dermed har man måttet hente inn minst to skip med CO2 for å dekke behovet. Årets produksjonssessong skulle uansett snart startet opp igjen, så krisa ville uansett ikke blitt langvarig. I Norge ser det ut som Aass har hatt produksjonsstans, mens CB har justert ned produksjonen. I England har det vært rasjonering fra Tesco-grossisten Booker samt at enkelte puber har gått tomme, hvilket formodentlig betyr at de ikke kan servere fra tap.

Storgata bryggeri ble nylig registrert som AS. De holder til i Storgata i Oslo sammen med Brygglab, bedre kjent som Brygg Oslo, som er den nye typen one-stop, all-in-one øltempel, der man har pub, bryggeri, ølutsalg, råvarer for hjemmebrygg og utstyr man kan brygge på – litt sånn blanding mellom alt-på-ett-sted hjemmebryggerklubb-brewpub.

ProBeer med prisanalyse. Fagbladet ProBeer har analysert prisene på Vinmonopolet og Systembolaget og kommet til at Polet er langt dyrere enn Bolaget, kan Dagbladet fortelle. Forskjellen er mellom 53% og 200% dyrere. Det er på den ene siden overraskende fordi de to følger samme forretningsmodell. Men på den andre siden er det ikke så overraskende da det jo er leverandørene som egentlig priser varene, og det har lenge virket som om Norge har hatt et temmelig høyt prisnivå på øl. Det er lett å skylde på alkoholavgiftene, men disse er temmelig veldefinerte og de forklarer ikke alene de store prisforskjellene. Jeg var begynt på en lignende prisanalyse mellom de nordiske land, og mine foreløpige resultater understøtter det som ProBeer skriver. Om vi skulle ramlet ned på svensk eller dansk prisnivå, kom det til fullstendig å dra teppet under beina på de fleste mikrobryggeriene.

Bakke Brew legger ned. På finn.no ligger det nå ute et komplett bryggeri med utstyr som har kapasitet mellom 550 og 1000 liter – for de som ønsker å starte. Det er masse tanker inkludert, lokalisert i Kvinesdal. Selgeren er Bakke Brew, som ikke må forveksles med Bakke Brygg og Brygghus 9 i Trondheim. Bakke Brew ble startet som selskap tidlig i 2017, men selger nå utstyret, og de bekrefter at de legger ned. De har brygget omkring fem ulike øltyper i butikkstyrke, distribuert gjennom Spesialgrossisten. Bryggeriet er således pent brukt, men dermed også komplett og gjennomtestet.

Tyske Wacken Brauerei har fortsatt å true bryggerier i Sverige og Danmark for å få dem til å la være å bruke 23 konkrete norrøne gudenavn på sine øl, ettersom Wacken har fått varemerkeregistrert dem. Bryggerier som er rammet er blant annet Munkebo og Walhöll, men muligens også Ørbæk, Nørrebro og Herslev. Saken har imidlertid fått så mye oppmerksomhet at Wacken har sendt ut ny melding, der de ber bryggeriene se bort fra den første meldingen. Imidlertid er det uklart om Wacken reelt legger om kursen, eller om de bare ønsker å pakke det inn i litt mer forsiktig retorikk. Se og food-supply.dk. Dette har potensiale til å bli sommerens store agurksak i ølbransjer, men det er også en reelt viktig sak.

Telemark Bryggeri som kjøpte opp Telemark Mikrobryggeris konkursbo har fortalt litt mer om hvordan de ser på fremtiden. De skal fortsette å brygge på Klosterøya, og de har «som mål å bli det største mikrobryggeriet i landet». Jeg skal ikke kritisere noen å ha høye ambisjoner, men dette er et såpass digert at jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan de tenker på fremtiden. For jeg formoder at de ikke bare kaster ut et hårete mål uten egentlig å ha tenkt endel på hvordan de skal nå det … så jeg antar de må ha noe stort i ermet? Den store utfordringen for de norske bryggeriene er ikke egentlig å brygge mye og godt øl, men å få det frem til puber og butikker.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.