Anders myser på livets særere sider

2017-09-12

2016-regnskapene, del 15

Her kommer del 15 i serien med 2016-regnskapene for norske bryggerier. De mest kjente idag er Amundsen, E. C. Dahls og St. Hallvards

Amundsen Bryggeri i Oslo er et bryggeri vi hører og ser endel til, blant annet fordi andre har leiebrygget hos dem. Økningen i salgsinntekt de siste tre årene er forbausende liten, fra 5,4 mill i 2014 til 5,6 mill i 2015 og videre til 6,0 mill i 2016. Dette er tross alt de årene der ølbrygging har vært hippest og har eksplodert. Skjønt, Amundsen er en av de «frustrerende fem», bryggeriene som du kan grave og grave i, men liksom aldri komme til bunns i tall og eierskap og andre ting. Det er regnskapet for 2016 som sier at det var 5,6 mill i inntekt i 2015. Om du ser på regnskapet levert for 2015, var inntektene 8,3 mill. Jeg tenker at de skiftet måte å føre alkoholavgifter på mellom 2015 og 2016, og at 2016 oppdaterte historiske tall fra 2015 etter den nye regnskapsmetoden. Dermed er nok 5,4 mill i 2014 litt for mye, kanskje det heller ligger på 4 mill? Det var fra 2013 til 2014 at Amundsen gjorde et hopp i salgsinntektene (og formodentlig produksjonen), fra 952' til 5,4 mill (som jeg tror er innen sammen regnskapsmetode), men etterpå har det bremset litt opp. Mens 2015 gikk med et driftsoverskudd på 446', så ble det i 2016 et underskudd på 694'. Imidlertid har bryggeriet skaffet seg nytt bryggverk, intet mindre enn et BrauKon-anlegg på 4000 liter - småbryggeriverdenens svar på Mercedes. Denslags gir driftsforstyrrelser og utgifter som skaper bølger i regnskapstallene og forstyrrer muligheten for å lese ut noe om bryggingen. Det gir seg også utslag på regnskapet ved at anleggsmidler hopper fra 2,3 mill til 25,1 mill i 2016. Samtidig følges dette av et banklån på 15,4. Dessuten kan man ikke se isolert på Amundsen Bryggeri uten å skule til morselskapet Aker's Hus Kafedrift. Notene i regnskapet er litt forvirrende på dette punktet, med det virker som om bryggeriet skylder morselskapet totalt 18,5 mill. Amundsen sitter forøvrig på en 10% eierandel av Håndbryggeriet, til en bokført verdi av 2,2 mill. Jeg er fristet til å fundere på om Amundsen de siste årene har vært begrenset av det tekniske anleggets størrelse, siden de har økt lite i salgsinntekter. I så fall burde de kunne strekke ut vingene nå med nytt bryggeriutstyr. Det trenger de også å gjøre, dersom de økte gjelda med nesten 30 mill i fjor. På én måte er det bra om utstyret har vært en kapasitetsmessig flaskehals, for det vil gi dem en flying start med nytt og større system. Vi må også huske på at den reelle kapasitetsøkningen er større enn de 4× som er kapasitetsøkningen i kjelevolum, siden et BrauKon-anlegg sannsynligvis er konfigurert for en raskere bryggetakt enn man kunne få til med det gamle systemet. Jeg forventer å se et langt mer markedsmessig fremoverlent bryggeri neste år, for det er umulig å tolke regnskapstallene annerledes enn at bryggeriet må vokse skikkelig mye i volum for noensinne ha mulighet til å betale tilbake lånene. Om man skulle tenke pessimistisk kunne man påstå at bryggeriet på dagens volum, selv med den effektiviseringen som det nye utstyr gir, knapt kan betjene markedsrentene på 30 mill i lån, og langt mindre betale det ned. Derimot sies det Amundsens salg har økt kraftig etter det nye bryggeriet kom i drift, og det er positivt for dem. Vi må også se på det større bildet, der Amundsen Bryggeri har en rekke søsterselskaper i utelivsbransjen. Kanskje er forretningsidéen ikke så mye å tilkjempe seg markedsandeler i et marked med stadig hardere konkurranse? Kanskje idéen heller er å brygge øl for konsernets puber, etter en slags Oslo-variant av «tied pubs»? Tanken er ikke helt ny, men av litt ukjente grunner har det aldri tatt skikkelig av blant de som har tenkt på det før.

E. C. Dahls Bryggeri er et gammelt bryggeri, men ble totalt reorganisert og ombygget i fjor og forfjor. Derfor gir det mening å bare se på dagens selskap, som ble startet høsten 2015. Siden ikke bryggeriet var i drift før høsten 2016, så er heller ikke driftsregnskapet for i fjor helt typisk. Tallene for 2015 synes helt irrelevante, men i 2016 var det inntekter på 21,9 mill og driftskostnader på 33,2. På toppen av det kom 5,4 mill. Det gir et resultat før skatt på -16,7 mill. Ouch! På den andre siden, det skulle investeres mangfoldige titalls millioner i bryggeriet, og om det bare er tatt høyde for det i budsjetteringen er slike store underskudd mer skjemmende enn det er problematisk i en kort, initiell fase. Det var 89,4 mill i langsiktig gjeld og 15,0 i leverandørgjeld. De sistnevnte matches av 22,4 mill på bankbok. Bryggeriet er heleid av Acrospire GmbH i Sveits, som er holdingselskapet som også eier Nya Carnegie i Sverige. Brooklyns andel er 35% ifølge Adressa for to år siden. Det er ikke så nyttig å forsøke å overanalysere alle tallene, for salget dekker mindre enn halve året, og oppstartsåret skaper alltid store bølger i tallmaterialet. Likevel, selv om vi ekstrapolerer salget opp til et helt år, så er det temmelig stor gjeld å betjene, selv når alt er kommet i gjenge. Det blir mer relevant å si noe når vi får 2017-regnskapet.

Finse 1223 Microbryggeri bommet jeg på for en stund siden. Bryggeriet ligger på turisthytta, ikke hotellet. Turisthytta er drevet av Oslo og Omegn Turistforening. Det gir liten mening å lete etter tall som er relevante for bryggingen på Finse i regnskapet til turisthytta.

Ølve på Egge er ett av de gamle mikrobryggeriene, og ble startet sommeren 2005, men solgt til nye eiere etter et par år. Etter det har Ølve vært drevet som et gårdsbryggeri, delt mellom flere familier. Siden 2011 har salgsinntekten lagt på mellom 200' og 350', med unntak av 2015, da den var 595'. Driftsresultatet har virret litt mellom positive og negative tall, men har over tid gått omtrent i null. På den andre siden er det tatt ut en andel kostnader i lønn, og det er de 10 eierne som vel også brygger. Sånn sett er Ølve en suksess som sysselsetter i nærmiljøet. Bryggeriet er også en positiv faktor ved at man har brygget en rekke spesialøl til ulike anledninger i området. Gjennom 2016 ser det ut som man har giret opp. Verdien av utstyr gikk i 2016 fra noe som var omtrent ferdig nedskrevet – på 18' – til 185' ved årets utgang. Samtidig har de tatt opp 459' i gjeld, hvorav noe ennå står på bankkonto. Kanskje de ikke var ferdig med med utvidelsene ved nyttår?

St. Hallards Bryggeri i Oslo øker kraftig i salgsinntekt, fra 1,1 mill i 2015 til 4,9 mill i fjor. Første driftsår var 2015, og der var det naturlig nok underskudd. For 2016 var det 237' i underskudd på driftsregnskapet. Ett sunnhetstegn er at det betales ut lønn. Et annet sunnhetstegn er at det er bare 444' i lån og dermed små finanskostnader. Likviditeten ved nyttår så ikke veldig god ut, for det var mindre i banken enn man skyldte Staten i avgifter, men det balansen er jo bare et øyeblikksbilde, og det kan skyldes periodisering. Uansett vil de neppe ha trøbbel med å få kassakreditt. Spesielt for dette bryggeriet er at man har valgt en avskrivningstid for maskiner og anlegg på hele 30 år. Det er veldig mye lengre enn andre, men når bryggeriet ikke er særlig belånt, så er det vel greit. Med normale reparasjoner og vedlikehold kan utstyret fint leve så lenge. De fleste bryggeriene erfarer nok at bryggverket er noe man vokser i fra, ikke noe man sliter ut. Jeg trodde at St. Hallvards brygget for «NØ-utbryterne» i Sleeping Village, men RateBeer er visst ikke enig med meg i det.

Jåttå gårdsbryggeri er et DA, som liksom enkeltmannsforetak ikke leverer offentlige regnskap til Brønnøysund. Derfor er det heller ikke noe å analysere.

Kongsberg Bryggeri er et merkevarenavn for Opsahlgården. De har et 300-liters bryggeri, som hovedsaklig brygger for servering i egne lokaler. Dermed er bryggeriregnskapet bare en liten del av selskapets totalregnskap. Total salgsinntekt i regnskapet i fjor var på 11,2 mill.

Skifjorden Bryggeri ble startet i våres, og har derfor ikke levert regnskap for i fjor. Forsåvidt finnes det også et AS som heter Skifjorden Cooperative Aktiebryggeri, opprettet høsten 2013, som er forløper til selskapet med dagens navn. De to selskapene har samme daglig leder. Kanskje tenker de å fusjonere dem etterhvert? Ifølge Proff er Skifjorden Bryggeri heleid av en av de to som eier Aktiebryggeriet, og på websider og etiketter er det navnet Skifjorden Bryggeri som frontes. I et intervju med Fylkesmagasinet (som nå er en død link) juni 2016, forteller seriegründer og reklamemann Rolf Risnes at de sikter på et 1000-liters anlegg, og at de vil leiebrygge andre steder inntil eget bryggeri er på plass. Det virker som om de har endt på et 2000-liters anlegg fra A. N Technologies – for de har pics to prove it i deres serie med bryggeri-porno. Ifølge Facebook skulle det være offisiell åpning av bryggeriet 5. august i år. Vi har bare regnskaper for Aktiebryggeriet. De viser temmelig minimal aktivitet i 2014 og 2015, mens det er salg i 2016 på eksakt 100' og bokført utstyr for 1,3 mill. Det er nok en sum som bare dekker deler av det ferdige anlegget. Selskapet er vel tenkt ferdigstilt nå i år, så 2018 blir det første normale driftsåret.

Konklusjon. Et bryggeri er ekstremt avhengig av utstyret sitt. Ikke bare muliggjør bryggverket at bryggeriet kan brygge øl, det setter også en øvre grense for mye man kan brygge. Det som åpnet muligheter da det ble kjøpt, kan bli en tvangstrøye noen få år senere når produksjonen har økt og stanger hodet i et produksjonstak. I mange andre bransjer kan man kjøpe til nye enheter – slik som et transportfirma kan kjøpe én-og-én ny lastebil. Det er ikke så lett for et bryggeri. Der må man i praksis kjøpe det aller meste nytt når man skal oppgradere. Konsekvensen av det er at et bryggeri kan ligge og stange opp i bryggverkets produksjonsgrense, og salgstallene kan tolkes som at bryggeriet har stagnert. Så kjøper de nytt utstyr og produksjonen øker plutselig kraftig. Det er lett å tro at produksjon er et spørsmål om tilbud og etterspørsel, og da er det lett å glemme at utstyret kan sett tekniske begrensninger på tilbudet. Slikt må fremstå som mystimagisk for økonomer og investorer av den typen som tror alt kan leses ut fra regnskapstall.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-27

2016-regnskapene, del 12

Her er tolvte del, der de mest kjente bryggeriene er Røros, Inderøy, Færder og Lindesnes, men der vi også ser på et som synes å ha lagt ned virksomheten.

Røros Bryggeri og Mineralvann fra 2009 ble egentlig slettet våren 2016, etter at det sammen med Smaken av Røros ble fusjonert med selskapet Røros F&B Group med virkning fra 1.1.2016 – men det virker som de har valgt å fortsette merkevarenavnet. Røros F&B Group har et videre perspektiv enn bare ølbrygging, og dermed gjør det ting litt vanskelig å følge bryggingen isolert sett. Det siste regnskapet før fusjonen, fra 2015, forteller om en salgsinntekt på 5,2 mill, kraftig opp fra 978' i 2014, som igjen var en mangedobling fra 140' i 2013. Men det viser også av driftsunderskuddet økte, fra -169 til -721. Har bryggeriet fortsatt kometkarrieren under nytt org.nr? Vel, det er jo ikke så lett å si, men dersom vi ser på forskjellene fra 2014 til 2015 for Røros F&B Group, ser vi at salgsinntekt økte med 6,2 mill, varekostnad med 6,2 mill og lønn med ca en mill. Jeg vet ikke hvor stor andel som utgjøres av Smaken av Røros, men det kan virke som om salgsvolumets økning må ha stagnert og at ølsalget for 2016 ligger i størrelsesorden rundt hva det var for 2015. Det var vel ellers bygging av nytt bryggeri som tillot den store økningen, og antakeligvis har de ferdig ekspandert inn i et marked der konkurranse i stor grad er blitt den begrensende faktoren, og ikke produksjonsvolum.

Christiansand Brygghus er en merkevare for Mat&Uteliv som samler en rekke utesteder i Kristiansand, men selskapet bak heter Comer, som er heleid av Geir Legreid. Selskapet har de siste tre årene hatt en omsetning på 80-100 mill, og driftsresultat på mellom 2 og 3 mill. Det sier seg selv at det er umulig å skille ut bryggeridriften i dette regnskapet, når Brønnøysundregistrene er utgangspunkt.

Finse 1223 (kommer igjen senere)

Færder ble startet høsten 2013 og har gjort en kometkarriere både med eget øl og med kontraktsbrygging for andre. Fra 2015 til 2016 doblet man salgsinntektene fra 4,9 mill til 9,5 mill, og det var etter 1,1 mill i salgsinntekter i 2014, som var første år med inntekter. Det er knall-bra. Driftsresultatet er positivt, men sank fra 589' til 193' i fjor. Imidlertid hadde bryggeriet gjeld til bank el.l på 3,2 mill på starten av 2016, og renter på dette har sendt årsresultatet ned i 5' for 2016. De har et nokså stort varelager på 2,5 mill ved utgangen av 2016, men det er ikke mye i forhold til produksjonsvolum og bryggeriets varelager tidligere år. Bryggeriet har fem aksjonærer, hvorav Steinar Krüger er største med 59% aksjonene. Færder har etablert seg med et footprint i bryggeri-Norge, og har supplert veksten med å kontraktsbrygge for andre, en modell som også Arendals og Amundsen har benyttet seg av. Det ser ut til å seile opp som en vinnende strategi, men det forutsetter at en klarer å brygge teknisk feilfritt øl, så det setter ekstremt høye krav til kvalitet.

Garasjebryggeriet er en utløper fra Haugesund Høvleri og Trælastforretning, som jeg tror er et firma som organiserer aktivitet i de gamle lokalene til denne virksomheten. Imidlertid ble selskapet Garasjebryggeriet slettet fra Brønnøysund 9. januar i år, da selskapet ble fusjonert inn i Høvleriet. Opprinnelig startet selskapet under navnet Smedasundet 66, med formål å arrangere festivaler, seminarer, lukkede selskap etc i Høvleriets lokaler. Navneendring og formål om å brygge øl kom først våren 2015. Regnskapet for 2017 for bryggeriselskapet er imidlertid levert. I det ser vi at inntektene i 2015 på 308' krympet til 30' i 2016, samt at varekostnaden i 2016 var helt nede i 8'. Det vitner om at driften er skrudd ned, og slettingen vitner om at den i 2017 ble slått helt av. Allikevel har det vært smakinger på bryggeriet så sent som september 2016, og Untappd indikerer at de fremdeles selger ølene sine nå i sommer – men jeg vet ikke om de har fortsatt som en del av Høvleriet eller om de leiebrygger hos andre. Underskuddet på driftsresultatet var -144' og -121' i disse to årene. Det var ingen langsiktige lån og lite utstyrsmidler. Derimot satt man med 470' i kundefordringer og 301' i leverandørgjeld, så det var vel litt fakturaer å rydde i, selv etter at bryggeridriften forlengst må ha opphørt.

Inderøy Gårdsbryggeri var opprinnelig et DA fra 2007, som ble et AS i 2012, så dette er et av de gamle mikrobryggeriene. Dermed har vi også bare regnskap fra 2012 og fremover. Bryggeriet viser da også en positiv utvikling. Fra 1,9 mill i salgsinntekt i 2015 til 3,0 i 2016, samtidig som kostnadene har økt forholdsmessig mindre, slik at driftsresultatet har økt fra 113' til 390' … og det er selv om lønnkostnader har gått opp fra 685' til 1,1 mill. Men også før dette økte bryggeriet salgsinntekt med ca 300' pr år, og det har alltid betalt ut lønn. Det er ikke langsiktig gjeld, men litt kortsiktig gjeld til aksjonærer. Men med 488' i kundefordringer og 949' på bankbok er egentlig all gjelda mer enn godt dekket opp med omløpsmidler. Bryggeriet var nedskrevet i 2014, men det ble kjøpt utstyr for knappe 772', så det er fremdeles noen mindre avskrivninger. Her synes det som det er god økonomi og gode marginer og ikke minst stabil utvikling over lang tid.

Kofoedbryggeriet er et enkeltmannsforetak på Hvaler, registrert med formål å brygge øl og produsere egg. Av en eller annen grunn er den nyregistrert i Brønnøysund så sent som desember 2016, selv om den ble registrert i enhetsregisteret i 2004. Uansett, som enkeltmannsforetak ser vi ikke noe regnskap for dette bryggeriet.

Lindesnes Brygghus ble startet tidlig i 2013. Selskapet hadde et betydelig fall i inntekter fra 4,0 mill i 2014, via 3,1 mill i 2015 til 2,2 mill i 2016. I toppåret 2014 var overskuddet på driftsresultatet 994', men de to påfølgende år har det vært underskudd på 275' og 164'. I regnskapet er det en rekke indikatorer på aktivitet som til sammen kan tolkes som å peke nedover, så som varebeholdning, kundefordringer, utestående skatt osv. Rest av pantelån matcher omtrent anleggsmidlene, mens egenkapitalen er positiv på 626'. De ekspanderte raskt, i hvert fall på Sørlandet, så det er litt underlig at de har falt såpass mye tilbake. Er dette et bryggeri som tar et par hvileskjær?

Jeg vet ikke om det er rett å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av disse tallene. Men det synes som om noen stiger og noen synker. Noen stiger til og med kraftig, og andre synker så mye at det er grunn til å spørre om de er i ferd med å legge opp. Selv om det har vært noen konkurser i bryggeri-Norge, så tror jeg de fleste bryggeriene ikke forsvinner med en smell, men fisler forsiktig ut og bare blir borte.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.