Anders myser på livets særere sider

2018-11-13

Smånyheter uke 45/2018

Det kan virke som vi ser «the big crunch» i bryggerinæringen nærmerxs seg, for siste uke var det én konkurs og fire bryggverk som ligger ute for salg. På den andre siden er det flere bryggerier som investerer og oppgraderer, og det er nok indikativt for at vi kommer til å se en konsolidering blant de større, og frafall blant de minste.

Dansk øljuks? Fra Danmark melder Fyens Stiftstidende at distributøren Eventyrligt Øl er beskyldt for å jukse med merkingen av fat. Etter sigende skal man ha ment at forbrukeren sikkert ikke merker forskjell, og så har man swappet om på fatene og solgt det som noe lignende fra en annen produsent. Distributøren benekter det hele, men motsies av en tidligere ansatt som var den som varslet om saken. Dermed har man begynt å nøste opp i hvilke fattyper som hvilke bryggerier har brukt til hvilke batcher og hva som eventuelt ikke er autentisk. En av de berørte er Eddie Szwedas fra Midt-Fyns bryggeri, og han er ikke nådig. Nå har distributøren gått til motangrep og rettet beskyldninger om at nettopp Midt-Fyns i tidligere år skulle ha «oppdatert» holdbarhetsdato på sine øl. Jeg er litt beroliget av at den øltypen som skal være dato-oppdatert er imperial stout, for det er en av de få øltypene der best-før-datoen best kan bedømmes etter et år eller to med lagring. Øl-idyllen på Fyn er i hvert fall borte.

Dronebrygg selger utstyret sitt på finn.no. Bryggeriet – som er kinesiskprodusert – har stått i Kunstneres hus, og de har brygget endel temmelig sære øl, der det kunstneriske aspektet sikkert har vært vel så viktig som det rent bryggetekniske. Det er nok et litt for lite system for et produksjonsbryggeri, men kan vel egne seg som et pub-bryggeri eller som et pilot-bryggeri. Onde – og ordspillende – tunger ha det til at det er ingen «kunst» å tape penger, men bryggeriet har faktisk i følge regnskapet ikke gått med så mye underskudd de siste par årene.

Siste Sang Bryggepøb - eller Oslo & Akershus Bryggeri er slått konkurs. Som nevnt tidligere ble det jobbet med å få til gjeldsordninger med kreditorene etter at bryggeriet hadde langt mer gjeld enn det hadde verdier, men dette har nå strandet. Det er uvisst hva dette vil bety for Norbrew, som hadde utestående 5,92 mill i langsiktig konserngjeld hos Oslo & Akershus – i hvert fall i henhold til 2016-regnskapet, som er det siste leverte regnskapet for bryggeriet.

Oslo Brewing Company selger utstyret sitt, da de i følge annonsen skal flytte til nye og større lokaler. Utfra bildene i annonsen bar det gamle bryggeriet delvis preg av å være en man-cave. Noen vil kanskje huske at det er under et år siden de kjøpte dette bryggeriet fra Little Brother Brewery, som de tidligere hadde brygget hos, samt at de også har brygget andre steder, blant annet hos Arendals Bryggeri. Da utstyret fra Little Brother ble solgt, swappet Little Brother og Oslo Brewing Company roller som leiebrygger og bryggeri. Det vites ikke hva slags lokaler og utstyr de nå flytter til.

Monkey Brew leter etter investorer men ønsker seg primært små aktører, og dessuten stiller de noen krav til investorene med hensyn til innstilling til øl og brygging og bryggeridrift. Derfor er det neppe bare dukke opp med masse penger. Bryggeriet har kjøpt bryggverket etter Grim og Gryt, og det skal med endringer og utvidelser danne grunnlaget for videre brygging. Tidligere har de brygget annetsteds, især på Klostergården, men de kjøpte også for noen år tilbake et lite pilotsystem på ca 100 liter fra Ukraina, såvidt jeg husker.

Gamle bryggeribygninger solgt. I Bodø er det gamle bygget til Bodø Aktiebryggeri solgt, mens i Moss har Heilmann-familien solgt det gamle bygget for sitt bryggeri til et Oslo-firma. Ingen vet visst helt hva som skal bli i disse gamle bygningene.

Utstyret etter Valdres Gårdsbryggeri ligger ute for salg, etter konkursen tidligere i år. Bryggverket er såvidt jeg husker levert av Leif Stanas Bratberg AS som et ett-kars, forvokst terrassebryggeri med maltrør, en prosess de fikk patent på, og som minner mye om teknikken med maltrør i Speidel og Grainfather. Stana og Bratberg har røtter tilbake til Hardanger bryggeri, som var ett av de tidligste mikrobryggeriene i Norge. Mye av sjarmen med dette bryggeriet var plasseringen i puben, men den får du neppe med på kjøpet.

Hemnes Mikrobryggeri selger sitt utstyr på finn.no. Bryggeriet har ifølge Avisa Hemnes lagt ned bryggingen tidligere i høst. Begrunnelsen var at tiden ikke strakk til for gründerne bak. Utstyret omfatter både mikroskop og sterilskap med laminær luftstrøm for mikrobiologisk arbeid – som muligens kan kjøpes separat. Også dette bryggeriet er produsert av Leif Stana og Bratberg.

Honning-gjær på Frøya. Mens Vestlandet har sin kveik, er det ingen overleverte, levende gjærtradisjoner i Trøndelag, og man har lett etter muligheter for å finne tilbake eller skape nye. Avisa Hitra-Frøya forteller om fanging av gjærkultur som Bryggeriet Frøya nå brygger på, og som også brukes ved bryggingen ved Ansnes Brygge. Utgangspunktet var honning som var begynt å selvgjære, noe som gjorde den ubrukelig som honning. I stedet ble den gjæret videre som mjød. Fra denne mjøden har Bryggeriet Frøya isolert gjær. Under Buvik ølfestival fikk jeg smakt på øl laget med denne gjæren, og det var veldig lovende.

7 Fjells etiketter ble ikke helt perfekte om man skal dømme utfra følgende melding som var slått opp på en butikkhylle i en Eurospar i Bergensområdet: «Hei alle kunder! Grunnet en uforklarlig feil hos trykkeriet er dessverre ikke Blomen Pale Ale merket med alkoholprosent. Den inneholder 4,7% alkohol. Dette manglet også på etiketten: 11 P 27 IBU.» Jeg er redd det ikke nytter å peke på inkurier og uforklarlige feil – flasker med alkoholholdig drikke må nok merkes med alkoholstyrke. Det betyr at noen trenger å skrive ut klistrelapper med den manglende informasjonen og gå over alle flaskene. Ja, det er en drittjobb. Mer interessant er det også at etiketten inneholder logoen til Eurospar – omtrent like prominent plassert som logoen til 7 Fjell. Det er forsåvidt helt greit å la en logo prange på en ølflaske, men da kan ikke den samme logoen brukes i reklamesammenheng for andre varer. For eksempel finner du Ringnes- og Hansa-logoer bare som små, diskret logoer på baketiketten på brusflasker, for ellers ville de ikke kunnet reklamere for brusen og samtidig bruke logoene sine prominent plassert på ølbokser og -flasker.

Slumpelokko blir Voss FB. Samtidig kutter de ut «L/L». Det har kommet inn en rekke lokale, styrevante folk i det nye styret, men uten at den indre kjerne fra Norbrew er med – med unntak av at Arne Hjeltnes er styreleder. Da Voss Fellesbryggeri gikk konkurs for en stund tilbake var det svært gjeldstynget, men gjelden var vel i stor grad et resultat av fusjon og strukturen i Norbrew, snarere enn et uttrykk for om driften ved bryggeriet gikk i pluss eller minus. Det er imidlertid ikke presis avklart hvor bryggeriet skal ligge, selv om det ser ut til å bli færre kvaderatmetre enn i dag men i samme området, om vi skal tro Avisa Hordaland ... som forøvrig også skriver at bryggeriet i fremtiden vil bli liggende vegg-i-vegg med lensmannskontoret. Slumpelukko var opprinnelig Voss FB-brygger Rune Midttuns bryggeriinitiativ fra før han ble med i Voss FB.

Dansk brewpub til salgs. Det gjelder Restaurant Bryggen i Thisted. Jeg besøkte den faktisk i sommer, og mitt inntrykk var at ølet var litt underwhelming. Thisted og Thy er i svært stor grad dominert av Thisted bryggeri, men det burde ha vært rom for et par-tre mindre bryggerier. Restauranten det er snakk om ligger godt plassert ved bryggene nede på havna og har rykte på seg for å ha god mat.

E. C. Dahls bryggeri utvider styret med Kim Rolf Jensen, som ifølge Linkedin er CFO ved Ringnes. Tidligere i høst utvidet man styret med Anders Røed, daglig leder i Ringnes AS; med Lars Vegard Vonen, markedsdirektør for Carlsberg på Craft og Speciality; Svein Serck-Hanssen, Business Development Director ved Ringnes; og med Johan Anders Bunner fra Nya Carnegiebryggeriet. Da E. C. Dahls startet med ny giv for et par år siden, ble det gjort et poeng utav at de hadde stor selvstendighet og ikke var detaljstyrt innad i Carlsberg/Brooklyn-systemet. Nå kan det virke som vi ser en tettere strukturell kopling mot resten av Carlsberg. Dog må det vel også nevnes at styret frem til i høst var et relativt minimalistisk oppstartsstyre, så en utviding må ha lagt i kortene.

Gulating søkter franchisetaker via en Finn.no-annonse til butikken på CC-senteret i Gjøvik.

RYGR Brygghus har fått kommunal salgsbevilling på plass.

Ølsmien Tradisjonsbryggeri er blitt registrert som enkeltmannsforetak av Jens Niemann, som vi ellers kjenner som brygger hos Lom Bryggeri. Det foreligger ikke så mye informasjon om hva og hvorfor, men såvidt jeg forstår ligger det et konsept bak dette, og at vi vil lære mer om det etterhvert, sånn utover hva vi kan lese ut av navnet.

Varemerker:

  • «Ring 3 Bryggeri» er registrert av Anders Volle. Det ligger visstnok ingen konkrete planer om bryggeri her, utover at han ønsker å sikre rettighetene.

  • Nøgne Ø søker om beskyttelse av den nye logoen sin.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-07-22

2016-regnskapene, del 4

Det har kommet endel nye regnskaper, og selv om det stadig kommer nye, blir det ikke skikkelig rush før litt uti august, siden fristen for innlevinger er slutten av juli, og det begynner å ry inn med dem. Her er noen av de som har kommet til nå.

Norumbryggeriet eies av fire personer med ulike aksjeandeler, fra 9,62% til 38,46%. De hadde første reelle driftsår i 2016, selv om bryggingen ser ut til å ha startet i 2016. Salgsinntekt i 2016 var på 502'. Driftsregnskapet går med 90' i underskudd uten at det er tatt ut lønn. Imidlertid er bryggeriet for ungt til å ekstrapolere noe utfra disse tallene, da det vil være rikelig med spesialkostnader i forbindelse med oppstart. De har et bryggeri verdsatt til knappe 300' og som avskrives over fem år. Selskapet har en aksjekapital på 520'. Det er tatt opp et langsiktig lån på 207', som trolig er rentefritt, kanskje fra noen av de involverte. Dette er egentlig en temmelig bra økonomisk stilling for et bryggeri. Bryggstørrelsen er på bare 400 liter, hvilket er litt lite dersom målet er å nå en lønnsomt drift.

Voss Fellesbryggeri er eid av Norbrew og har hatt tilgang til tilstrekkelig med investeringsmidler og endel utadvendte personer man må anta klarer å skape blest om ølet. De har et 3000 liters bryggeri. Hvordan ser deres regnskap ut? Ikke veldig oppløftende og nokså spesielt, så jeg håper på litt forståelse for at dette kan bli litt langt.

Riktignok var reelle 2016 første driftsår med produksjonsstart i mai, etter fusjon og omstrukturering og slikt i 2015. Bryggeoppstart betyr at man må anta at endel utgifter er engangsutgifter, selv om det er bokført som drift. Endel kostnader begynner dessuten å løpe før bryggingen er kommet i gang. Bryggeriet har 3,3 mill i salgsinntekter, hvilket er imponerende, men driftskostnadene er 9,1 mill, hvilket gir et driftsunderskudd på 5,8 mill. De har et varelager på 1,8 mill, som er mye. Voss fellesbryggeri skiller seg ut ved at dette er store tall, men også ved at de faktisk utbetaler lønn, hele 2,6 mill til 4,25 årsverk.

La oss gjøre et tankeeksperiment … anta at de ikke trenger å betale lønn – hvilket «ingen» andre småbryggerier gjør. Det faller 2,6 mill bort. La oss løfte bort gjelda og se bort fra rentene på 679'. La oss også ignorere avskrivningene på 1,4 mill. Såvidt jeg forstår er varelageret ikke utgiftsført, så det lar vi ligge. La oss anta en 25% overhead på kostnader for første driftsår, og skrelle av ytterligere 0,9 mill. Da koster driften 3,5 mill, mens salgsinntektene fremdeles bare dekker 3,3 mill. Det er fremdeles ikke noe oppløftende driftsregnskap, selv når masse poster eksplisitt er satt urealistisk positivt.

Men det er andre ting jeg stusser mer på. Det er bokført anleggsmidler på 27,2 mill (som sammen med varer og fordringer gir eiendeler på 30,4 mill). Dette er en del av regnskapet som vanligvis domineres av restverdien fra kjøp av et bryggeri, bokført under «maskiner og anlegg». For Voss Fellesbryggeri er det ført 1,5 mill på «tomter, bygn. og annen fast eiendom» og pislete 146' på «maskiner og anlegg». Utfra notene ser disse to postene litt utradisjonelt ut til å være inventar og innredning av leide lokaler, mens selve bryggverket er bokført under posten er «driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende» på 8,6 mill. Øh, ok … hvis det er sånn de ser på bryggverket sitt, så.

Hvordan kommer de opp i 27,2 mill i anleggsmidler? Vel, 5,3 mill er utsatt skattefordel, hvilket er en regnskapsteknisk sak fordi de går med så mye underskudd, og som tillater dem å unngå skatt på fremtidig overskudd. Den nest største posten var bryggeriet på 8,6 mill. Den største del av anleggsmidlene er imidlertid mest overraskende … posten «goodwill» på 11,7 mill. Det er en litt forvirrende post der også goodwill for AS-et Slumpelukko er tatt med. Fellesbryggeriets goodwill nedskrives over fem år mens Slumpelukkos goodwill bare varer i tre år. For 2016 har de tilsynelatende hatt goodwill bare i deler av året, men fra 2017 ser det ut som nedskriving av helårlig goodwill vil koste dem nesten 3 millioner i året, rent regnskapsteknisk.

Goodwill er visstnok forskjellen mellom betalt pris og reell verdi når kjøpesummen overstiger de materielle verdiene. I IT-bransjen er det ikke uvanlig med goodwill ved oppkjøp av selskaper, fordi man kjøper et selskap med relativt få materielle verdier (noen PC'er og litt inventar), men som allikevel har en høy potensiell verdi som i praksis sitter «mellom ørene» på de ansatte og i hvordan selskapet er posisjonert til å kunne bli markedsledende i en eller annen sektor. Det er vanskelig å se hvordan Voss Fellesbryggeri har en slik goodwill som er verd hele 11,7 mill. Det betyr at noen har stor og klippefast tro på merkevarebyggingen, markedsposisjoneringen, «the magic touch» blant de ansatte eller noe annet vi andre ikke helt ser.

Forsåvidt er jo dette greit sålenge Fellesbryggeriet er heleid av Norbrew, og de jo tross alt må ha stor fleksibilitet i hvordan de strukturerer seg internt. Men allikevel, jeg stusser over verdisettingen, for det er tross alt et digert beløp, og det er ikke lett å se hva det omfatter. Jeg tror jeg vet det unisone svaret man ville fått dersom de norske mikrobryggere ble spurt om de ville ha 11,7 mill på bankkonto eller fem år med Voss Fellesbryggeris goodwill i markedet …

Hva er så egenkapital og gjeld som skal balansere opp alt dette? Vel, man kommer ikke så langt med aksjekapitalen på 30'. Tvert om, det udekkete tapet på 5,1 mill gir en solid negativ egenkapital. Derimot er det mye gjeld. Det er 20,8 mill i obligasjonslån til 3% rente som er fusjonsgjeld til morselskapet Norbrew, 7,5 mill i lån fra Vekselbanken – en lokal bank på Voss – og 4,0 mill i øvrig langsiktig lån, også til morselskapet. På toppen av dette kommer 3,2 mill i kortsiktig gjeld. Totalt 35,5 mill i gjeld.

Med bryggestart i mai fikk de knappest med seg sommersalget i fjor, så om vi tredobler salgsinntektene fra 2016 som et estimat for 2017, er vi oppe i 10 mill i salgsinntekt. Jeg er ikke sikker på at det går i pluss selv med slike salgstall, men det begynner å nærme seg, i hvert fall dersom en stor andel av driftskostnadene for 2016 egentlig er engangskostnader. Uansett, Voss Fellesbryggeri må bli en diger aktør om de skal overleve. Klarer de dét, kommer de til å spise kakeandeler som andre ser som «sine».

Hunsfos bryggeri er et selskap eid av fem personer som hver eier 20% - ifølge årsregnskapet for 2016. De startet bryggingen tidlig i 2016 og dette var deres første egentlig driftsår, selv om de leiebrygget 50hl hos Søgaards Bryggeri i Aalborg for sommeren 2015. Salgsinntektene gikk fra 434' i 2015 til imponerende 2,1 mill i 2016, med et driftsresultat på 365' ifjor, som var opp fra et negativt driftsresultat på 327' i 2015. Det er endel smakinger som er arrangert, men brygge-delen av regnskapet burde allikevel være dominerende. Bryggeriet har et lån på 600' som trolig er gått til å kjøpe bryggeriet som i regnskapet i 2015 ble ført med en verdi på 586', og det gav i 2016 rentekostnader på 35', hvilket er helt håndterlig. I regnskapet er angitt 279' i varelager og 309' i kortsiktige fordringer. Rent umiddelbart høres det mye ut, men det er helt relevant dersom de har en høy gjennomstrømming av varer. Det virker kort og godt som de har kontroll på finansene og har klart å kjøre bryggeriet i overskudd på relativt kort tid. De brygger på et 1000 liters bryggeri. Lønn er i praksis ikke tatt ut.

Fjord Bryggeri klarte å gå nesten i null i resultat i 2016, som var det reelle oppstartsåret for produksjonen. Det er temmelig bra, selv om salgsinntektene kun var på 330, slik at vi snakker om et relativt lite volum. En annen positiv ting, er at dette bryggeriet ikke ser ut til å skylde penger til bank eller tilsvarende. Da har bokført utstyr for 222' og har et langsiktig lån på 240', som formodentlig er til eierne eller noen andre som står dem nær, siden renteutgiftene beløp seg på bare 322. Du får ikke den renta i banken, tror jeg. Det virker som de driver med et 200 liters Speidel-bryggeri, hvilket er i minste laget. Det er ikke tatt ut noe lønn.

Gildaskáli Bryggerhus har Johan Johansen fra Inndyr som eneeier. Bryggeriet hadde salgsinnteker på 317' i 2015, som var øl brygget ved Klostergården Håndbryggeri ifm SALT-prosjektet, men har hatt minimalt med produksjon og salg i 2016. Årsberetningen forteller at man har blant annet har fokusert på forskning og utprøving av ingredienser, noe som ikke høres så rart ut når man legger til at de tenker på litt mer utradisjonelle ingredienser som ikke akkurat faller innenfor renhetsloven.

Dronebrygg er et noe særegent bryggeri lokalisert til Kunstnernes hus, med kunstnere i ulike roller og tildels med sære ingredienser og ikke minst med fokus på øl som kunst. De gikk i 2016 med en lite underskudd, etter å ha hatt stadig stigende driftsunderskudd tre foregående årene, og det hadde akkumulert seg til 1,3 mill. I forhold til 2015 klarte de det ved å ha litt mer utgifter (ca en kvart mill) men mye mer inntekter (ca 0,8 mill), samtidig som utgiftene til lønn ble halvvert. For meg høres dette ut som en miks mellom realitetsorientering og snuoperasjon. Ettersom det ikke er noen store endringer i varebeholdning, er det fristende å mistenke at de har satt opp prisen og skrudd ned lønna. Skjønt de har vel hatt endel eksperimentelle øl som har vært mer kunstprosjekt enn de har vært kommersiell øl-pushing, slik at det er vanskelig å vurdere utfra et fokus på reell lønnsomhet.

Jæren Bryggeri er Henning Thoresens selskap for et bryggeri på Sørvestlandet. Da Thoresen solgte Norske Bryggerier, så gjorde han egentlig ikke det. Han solgte bare navnet, og satt igjen med varemerker og rettigheter til ymse bryggerinavn og noen inaktive bryggeriselskaper. I 2016 skjedde det essensielt ingenting med dette selskapet, utover at det fortsetter å sitte på varemerker. Dette firmaet har ingenting med Jæren Bryggeri fra rundt 1990.

Som sammenfatning kan en si at bryggerioppstart tar 2-3 år fra man "stikker spaden i jorda" til alt er kommet i gjenge. I den tiden brenner man av endel midler. Et bryggeri koster flesk. Beregn gjerne fra 1000,- pr liter i batchstørrelsen for en minimumsløsning og helst endel oppover – og det er urealistisk å skulle oppgradere på kort sikt, så det gjelder å sikte på rett størrelse med en gang.

De som starter med minimumskapital ender med banklån og dyre renter. De som har midler nok til å kaste inn signifikante egne penger, har et langt bedre utgangspunkt for å lykkes. Dessuten er det knappest noen av de små eller nye som tar ut noe i lønn uten at regnskapene blir seende blodrøde ut. Det er langt fra slik at ølet selger seg selv, hvilket ryktene sa var tilfelle i mikrobryggerienes litt mytiske gullalder.

Gjennomgangen av regnskaper viser at det er mulig å pøse på med penger inn i et bryggeri. En store «hemmeligheten» i bryggeribransjen er hvordan kombinere to fokus: Du må ha et digert system for å kunne skalere slik at du kan gå med overskudd – og samtidig må du ha ekstremt fokus på kostnadsreduksjon og være sparsom med lønn for at ikke gå i minus med dagens ølpriser.

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.