Anders myser på livets særere sider

2019-07-11

Emil Christian Hansen

Det hadde neppe blitt noen mikrobryggerirevolusjon uten de teknikkene som ble utviklet av Emil Christian Hansen – forskeren på Carlsberg Laboratorium, og den første til å isolere og rendyrke gjær. Han er en fascinerende person, som kommer godt frem i biografien til Kristof og Kirsten Glamann: The Story of Emil Chr. Hansen.

Boken er egentlig skrevet på dansk, men oversatt og utgitt av Carlsberg. Jeg fikk tak i den fra et antikvariat. Den er fremdeles å få tak i, men ikke i store antall. De to forfatterne har i over 25 år utgitt bøker som har befattet seg med historien bak Carlsberg, og de har vært sentrale rundt grunnlaget for serien «Bryggeren». Men i motsetning til flere av de andre verkene er denne boka en langt mindre prangende bok. På den andre siden er det en bok som er skrevet med mye innsikt og en god porsjon kjærlighet til personen Hansen. Jeg tipper at boka er et biprodukt av alle de andre bøkene de har skrevet.

Hvem var så Emil Christian Hansen? Han ble født i mai 1842 i Ribe, samme året som pilsner sies å vært brygget første gang. Hans far var i seg selv en interessant person. Han var maler, og idag tenker vi på malere enten som husmalere eller kunstmalere, men tidligere hadde man en rekke andre sjangre. Joseph Christian Hansen var omreisende maler av den typen som malte altertavler, portretter, veggmalerier og andre dekorasjoner. På sine reiser endte han via Tyskland i Frankrike og vervet seg til den nystartede Fremmedlegionen, rømte etter at avdelingen stort sett var massakrert, slo seg sammen med en arbeideroppstand i Lyon, ble utvist og sent tilbake til Danmark. Han forlot aldri en dypt radikal innstilling, noe som også gjaldt sønnen Emil.

Også Emil skulle bli omreisende maler og han reiste en tid rundt sammen med sin far, men dette konseptet var allerede foreldet og omtrent utdøende. Han ble imidlertid oppdaget som skoleflink og selv om familien var fattig, fikk han ekstra undervisning og ble dyttet videre i skolesystemet. Med tiden ble han privatlærer for å finansiere videre skole. Dog, han tok vel aldri helt igjen all den tiden han brukte på å arbeide innimellom studier.

Det lå vel kanskje i kortene at han ble biolog, men at det skulle bli gjærceller var ikke gitt fra starten. Det første han studerte var danske myrer og torven der – dels utfra nasjonal nytteverdi rundt hvordan myrene regenererer seg – og dels utfra et mer forskningsperspektiv, så som hvordan ulike treslag hadde skiftet om å dominere i ulike tidsaldre.

Allerede her kom han i klammeri med det etablerte akademia, og arbeidet hans kolliderte med professor Steenstrups etablerte men udokumenterte teorier. På denne tiden hadde et raskt ekspanderende skolesystem genererert en overflod av talent som langt overgikk antallet ledige stillinger ved lærestedene. Verre var det at mange posisjoner fra gammelt av var besatt av professorer med mer familieforbindelser og originalitet enn forskertalent. Professorrollen var også i endring, fra nærmest å skulle ha en fot i alle forskningsfelt, beveget den seg mot dybdefokus på snevre tema. Den gikk fra fag-autoriteters synsende magefølelse til solid forskningsmetodikk og publisering. Hansen var en del av den nye tiden, men som en oppkomling av fattig og uakademisk slekt slet han kort og godt med å komme opp og fram og bli akseptert.

Det var vel ikke bare eksterne grunner heller. Hansens mastergrad skred ikke så fort frem. Han burde ha lest til sin mastereksamen, men skaffet seg et mikroskop i stedet og lot seg distrahere av mikrobiologiens verden. En viktig vendepunkt kom da han med liv og sjel kastet seg inn i en konkurranse ved universitetet. Han leverte et bidrag rundt mikrober på avføring – jepp, han forsket på dyrebæsj som ble liggende urørt! Bidraget hans var av et utmerket arbeide og han vant konkurransen. Han la da om planene og hoppet over mastergraden, og gikk rett på en doktorgrad. Innen akademia falt dette trekket ikke i god jord, og etter en langdryg prosess endte saken etterhvert hos undervisningsministeren, som sørget for at han til slutt fikk kongelig tillatelse til dette.

Omkring disse tider var det han begynte å interessere seg for ølgjær. Bakgrunnen var kort og godt at en av hans professorer – Peter Ludwig Panum – var blitt knyttet til det nylig opprettede Carlsberg Laboratorium som bistilling. Panum gjorde som professorer alltid gjør, og forsøkte å pense de beste studentene tettest mulig inn på sitt eget fagfelt. Etterhvert begynte Hansen å arbeide ved Laboratoriet, og da doktorgraden etter mye om og men var i boks, ble han leder for laboratoriets avdeling for fysiologi, det vil si gjæravdelingen.

Forholdet til Carlsbergs grunnlegger J. C. Jacobsen var ikke ukomplisert. Jacobsen hadde en del nykker. Litt forenklet kunne han være en belærende besserwisser med endel skarpe kanter og ligg manglende evner til å bøye av i tide. Uten å nøle doserte han gjerne om ting han bare delvis hadde peiling på. På den positive siden var han så absolutt levende opptatt av Laboratoriet med en genuin interesse for det arbeidet som ble gjort der, men han var kanskje mer en impulsiv idégenerator mer enn han hadde forskerens tålmodighet til å følge eksperimentene helt i mål. Tidvis gikk han mest i veien, uten at noen riktig turde å fortelle ham det. Ikke turde de helt å fortelle ham når han tok feil dersom han startet å dosere heller. Han bodde i nærheten og kunne plutselig dukke opp, både tidlig og sent – til og med i slobrok – for å gi velmenende råd om forskningen eller spille inn nye idéer.

Her må det nevnes at Carlsberg Laboratorium ikke var bryggerilaboratoriet til Carlsberg. Det var i bunn og grunn et selvstendig forskningsinstitutt, og selve bryggeriet hadde selvfølgelig sitt eget laboratorium knyttet til bryggeridriften. Likevel var det ikke til å komme forbi at fokuset i Carlsberg Laboratorium lå i stor grad på Carlsbergs utfordringer. Dessuten var Jacobsen en hyppig besøkende, og det var tross alt han som betalte for det hele.

Dermed var det naturlig at man kastet det man hadde i hendene da Carlsberg begynte å slite med dårlig gjær i 1883. Det var krise for bryggeriet, for ølet ble for bittert og luktet vondt. J. C. Jacobsen satte seg fore personlig å finne ut av det, så han beslagla et mikroskop og brukte uker på ikke å komme noen vei, utover å ødelegge en av mikroskopets linser. Gjæren hadde Carlsberg brukt helt fra starten, og den var bryggeriets stolthet. Den hadde aldri feilet før. Den var egenhendig hentet av Jacobsen hos Sedlmayrs Spatenbräu i 1845 – nesten førti år tidligere. Og nå var den rammet av «gjærsyke». Hansen kastet seg på saken for å analysere hva problemet bestod i, han ville skille syk og frisk gjær, i tilstrekkelig store kvanta til å kunne brygge på den friske delen. Samtidig ble gjorde man seg klare til å dra til Spatenbräu i München for å hente ny gjær.

Her er vi nødt til å si noe om Louis Pasteur. Han hadde bevist at gjæring var en biologisk prosess, ikke utelukkende en kjemisk prosess. Forsåvidt vil vel de fleste mene at biologi «egentlig» er kjemi, men det er et stort gap i kompleksitet mellom «bare» kjemi og biologi. Pasteur ville ha vunnet en håndfull med nobelpriser, om den bare hadde vært innstiftet i hans levetid. Han arbeidet med reelle utfordringer som folk døde av i signifikant antall – som miltbrann og hundegalskap. Men kanskje det mest grunnvollsskakende han gjorde, var å bevise hinsides en hver tvil at mikrober er liv og at liv ikke oppstår av seg selv. Innenfor den såkalte miasme-teorien trodde man at sykdomsfremkallende stoffer oppstod ved spesielle anledning, som lynnedslag, jordskjelv, storm, sumper, nær stinkende steder osv, og at det ble ført med luften. Dette var den konvensjonelle teorien blant leger, og de anså de som trodde på effekten av smittevern nærmest som kvakksalvere. Mot dette stod en generasjon med yngre leger som støttet den såkalte smitteteorien. Pasteur viste at sykdommers smittestoffer ikke oppstår spontant som følge av omgivelsene – de formerer seg. Hansens gamle professor Panum hadde som lege på Færøyene allerede i 1846 vist at en epidemi av meslinger ble spredd gjennom smitte, men trolig uten at det overbeviste de som mente at smitteteorien var oppspinn og overtro. Mot gamle sannheter trengs langt sterkere lut enn det som er tilstrekkelig for å etablere en teori som ikke har konkurranse.

Mikrobiologi og smitte er innlysende for oss i dag, men Pasteur var den som beviste dette så grundig at det ikke lengre var rom for debatt. Helt alene om var han slett ikke, men han fikk en stjernestatus i sin samtid som er blitt få vitenskapsmenn forunt. Noe av det Pasteur skapte, var syrevask av gjær. Det skulle drepe infeksjonene i gjæren og gi «ren» gjær. Det ble standard prosedyre for bryggeriene, som så at det bedret ølet.

Så i 1883 sitter Hansen og forsker på ølsyken som har rammet Carlsberg. Han konkluderer med at Pasteurs fremstilling ikke var direkte feil, men den heller ikke fullstendig. Han utfylte denne teorien, og han gav den et nytt verktøy: rendyrking av gjær.

Idag innser vi at det er minst to svakheter i syrevasken. For det første finnes det et hav av ulike gjærstammer som alle overlever, og for det andre har gjær en evne til å mutere til noe som i praksis alltid gir uønskede effekter. Men ikke alle var overbevist. Innvendingene mot syrevasken ble ignorert, som irrelevant eller usannsynlig eller noe. For effekten av syrevasking var jo godt dokumentert.

Det største problemet var imidlertid Pasteurs status. Hansen hadde et avmålt forhold til ham, og omtalte ham som «Paven i Paris» i dagbøkene sine. Jacobsen var imidlertid en stor fan av ham. Det var temmelig uaktuelt å skulle forfekte noe som ville kollidere med pasteurske verdensbildet. Det stakk kjepper i hjulene for Hansens visjoner. Han hadde sett for seg at Carlsberg Laboratorium skulle være et slags global ur-kilde for gjær, men Jacobsen var ikke overbegeistret for den u-pasteurske tankegangen. Forsåvidt var alle glade for den friskmeldte ølgjæren … men det var noe som skurret.

Dermed ble det Hansens gamle studiekamerat og freelancende bryggerikonsulent Alfred Jørgensen som snappet opp idéen og ble i starten den fremste formidleren av gjær. Han ble i praksis samtidens kombinasjon av Wyeast og White Labs. Forøvrig litt trivia: Jørgensen og Hansen oversatte sammen Darwins beskrivelse av reisen med Beagle. De var godt kjent med evolusjonslæren.

Hansen utviklet teknikkene for å isolere én gjærcelle og formere den opp. Det virket, men det var allikevel ikke noen dans på roser å få det akseptert i starten. Det brøt jo med hva den store Pasteur hadde sagt. Carlsberg var ikke det eneste bryggeriet med «syk gjær», og Hansens metode viste seg å fungere – og som amerikanerne sier: The proof is in the pudding. I lys av det spredde teknikken seg.

Hansen og Pasteur kom aldri helt på bølgelengde med hverandre. Dels var de forskjellige, og ikke minst fra forskjellig bakgrunn og kultur. Dels snakket de ikke noe felles språk på selv halvflytende måte. Dels kan vi mistenke at Hansen var et kranglende hår i suppa i Pasteurs verden. Pasteur var erke-fransk, litt chauvinistisk, han likte å vise seg, og han var en tanke teatralsk. Det sies at han valgte det mer franskklingende «mikrobiologi» som navn fremfor «bakteriologi», som han syntes hørtes tyskklingende ut. Hansen var lavmælt og mild i fremferd, seriøs og grundig, og kanskje med et visst mindreverdighetskompleks, både personlig og nasjonalt. De utvekslet selvfølgelig høfligheter, men det ble liksom ikke gnister utav det.

Men som sagt, The proof is in the pudding … og Hansen endte i løpet av få år som en høyt ansett og fetert forsker. Den innretningen som de laget for å rendyrke frem gjær gikk sin seiersgang verden over. Nettopp den rendyrkingen av gjærceller som han skapte, er forutsetningen for at mikrobryggerier idag kan brygge med én gjær for en saison den ene dagen og en annen gjær for en pale ale den neste.

Noen lider kanskje under vrangforestillingen om at historie hovedsaklig handler om kongerekker, årstall og tid og sted for militære slag. Forsåvidt er det viktige ting, spesielt som ramme slik at alt det andre kan plasseres inn i en felles kontekst. Denne boka er ikke en bok som er tung på årstall og navn og slikt. Den er tvert imot forbausende lett på dét. Den har ikke engang stikkordsliste eller bibliografi, noe som burde være en blinkende varsellampe for en seriøs biografi. Forfatterne har imidlertid gjennom tallrike utgivelser dokumentert langvarig graving i 1800-tallets Carlsberg. Det virker mer som en «bonusbok» som de nærmest kunne skrive utfra hva de allerede visste, enn en bok som de måttet forske og lese seg frem til. De har også hatt Hansens dagbøker tilgjengelig, noe som styrker boka. Forfatterne evner å formidle personligheter, fremfor bare å liste historiske fakta. Ikke minst klarer de å sette personlighetene i kontrast til hverandre og til sin samtid. Sånn sett er dette en ypperlig og lesverdig bok.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Ting og tang - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2019/7/11 08:56:41

Det gikk egentlig sjokkerende fort å få gjennomslag for Hansens metode, hvis man tenker på både datidens kommunikasjon, og hvor dypt den grep inn i bryggeriprosessen. Hansen tok i bruk metoden i 1883-1884. Ti år senere var nesten alle store lagerbryggerier i Europa gått over til metoden, samt mange på andre kontinenter. Når man tenker på at dette er en massiv omlegging av helt sentrale deler av store virksomheter som omsatte for enorme summer, så er det slett ingen liten bedrift av Hansen.

Jeg har argumentert for at dette er en av de største enkelt-omveltningene i ølhistorien. På nivå med at man begynte å gjenbruke gjær bevisst og egentlig større enn at man begynte å koke vørteren.

Boken er forøvrig enkelt tilgjengelig i opprinnelig dansk utgave. Den kan f.eks bestilles fra Saxo. Tittel "Emil Chr. Hansen - Nordens Pasteur".

Fort og uakademisk - lagt inn av Anders Christensen - 2019/7/11 12:08:19
Ja, det gikk veldig fort, og uten at jeg har boken foran meg for dobbeltsjekk tror jeg det står noe slikt som at 130-ish bryggerier på verdensbasis hadde gått over til denne metoden i løpet av to år. Enda mer sjokkerende er det at denne endringen var drevet av industrien snarere enn akademia, til tross for Hansens og Carlsberg Laboratoriums store fokus på vitenskap og bunnsolide credentials. Ikke minst er det ironisk at en praktisk 'do-er' og industriinnovator som Jacobsen var den som praktisk talt holdt igjen.
Akademia eller industri - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2019/7/11 12:39:06

Tjah. Man kan vel si Hansens bidrag besto av to deler. Del 1 var rendyrking og analyse av den eksisterende kulturen. Deler av det han gjorde der var gjenbruk av metoder fra akademia (Koch), mens annet var hans egne metoder. Det var helt klart grunnforskning som logisk sett hørte hjemme i akademia. Så kan vi diskutere om Carlsberg-labben er akademia eller ikke. :)

Del 2 var Hansens metode: apparat for oppdyrking og hele syklusen med gjenbruk av gjær. Det var jo definitivt noe som var spesifikt for ølbrygging i industrien og sånn sett etter min mening noe som logisk kunne forventes å komme derfra.

Enig i at det er ironisk at Jacobsen holdt igjen, men som du pekte på har det vel delvis med at Jacobsen tilbad Pasteur og at dette ikke var det Paven i Paris anbefalte. I tillegg sto det jo svært mye penger på spill. Og det var vel det som fikk Jacobsen til å snu til slutt: ølet var udrikkelig uansett, så risikoen ved å prøve noe nytt var mindre enn ved å fortsette som før.

2019-07-08

Smånyheter uke 27/2019

Det flommer inn med bryggeriregnskaper, og jeg hopper over endel av de som er minst kjent eller som ikke oppdaget, så for jeg heller omme tilbake til dem i sommer. Det som er interessant med disse bryggeriregnskapene er hvordan noen står støtt, mens andre er mer et sorgens kapittel. Vanligvis opplever vi jo bare ølet og etiketten, men det er i regnskapene bak vi virkelig ser de store forskjellene mellom bryggeriene.

Jeremy Metzger slutter på Trysil. Jeremy har tidligere jobbet ved Talas, men flyttet i vinter til Trysil bryggeri og har gjort store ting der. Nå vil ha imidlertid hjem til Hawaii for å starte sitt eget bryggeri der, kan Bjørn-Frode Løvlund i Østlendingen melde.

Mikkelhaug Gård på Levanger har fått statlig tilvirkningsbevilling, gjennom enkeltmannsforetaket til Ivar Andreas Skjetnemark som har fått dette, slik som vi 17. mars meldte at de hadde søkt om. Mikkelhaug Gård har allerede tillatelse til tilvirkning gjennom kommunal utvidet skjenkebevilling. Dette gjelder vel heller sider og fruktvin enn øl.

Bråjuft har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet i Vestre Slidre i Valdres hadde ved utgangen av 2018 ikke kommet i gang med produksjon, til tross for at selskapet ble stiftet senhøstes 2014. Imidlertid har anleggsmidler – dvs bryggeriutstyr – i løpet av 2018 økt fra 0 til 200 tusen. Dog, allerede ved oppstarten høsten 2014 ble de avbildet i Avisa Valdres med blant annet melketanker som de hadde kjøpt fra Tine. En av de fire bak forteller at bryggeriet drives på dugnad, at de har kommet langt, men at det kanskje har ett års arbeid igjen før det er øl på markedet.

Crave Cave Brewery – eller Averøy Håndbryggeri som selskapet bak heter – har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble stiftet tidligere i år. Til bloggen forteller Robert Giske – som er eneeier – at han håper å få ut det første ølet over sommeren, først med butikkstyrke. Han forteller om navnet at han ble inspirert av Lynni Treekrems tekst i «Veit et sted», der strofen «fint å ha sæ ei ega brygge» handler om å ha et eget sted. Bryggeriet blir hans hule – eller brygge for å referere til sangen. Det er vel et av de kuleste bryggerinavnene på lenge.

Brewdog passerer Carlsberg, på lista over de 25 mest kjente ølmerker på verdensbasis. Budweiser troner fremdeles på topp, på de to øverste plassene. Men på nittende plass finner vi Brewdog som eneste «mikrobryggeri», mens Carlsberg er skjøvet ned til sisteplassen som nr 20. Vel har Brewdog irritert mange, men noe rett må de da har gjort markedsføringsmessig.

Nøisom Bryggeri i finalen til Matskattstipendet 2019, som er et knippe stipend på tilsammen 500.000 som Meny deler ut til en av sine lokal-mat-leverandører, ifølge en pressemelding. Der står det blant annet om Nøisom: «Spenstige innovasjoner og fremtidsplaner, kombinert med en meget positiv omsetningsøkning, gjør Nøisom Bryggeri til en finalekandidat.» Men kan Nøisom vinne uten at det blir ulovlig reklame for Meny å fortelle om det? Da Klokk & Co var med i finalen i fjor, var det med den alkoholfrie FRIPA. Årets vinner offentliggjøres 6. september.

Spissøl og Slager ble avslått. Tidligere i år søkte selskapet Brulandselva om å få varemerkebeskyttet «spissøl». Det er nå endelig avslått av Patentstyret, siden man ikke kan få varemerkebeskyttet noe som er en ren beskrivelse av produktet. Patentstyret skriver: «Spissøl er betegnelsen på en øltype med lav alkoholprosent. Dere kan ikke få enerett til å bruke teksten spissøl for de aktuelle varene og tjenestene.» Det var en ypperlig avgjørelse, som jeg ikke var overbevist om ville gå den veien, siden spissøl ikke lenger er så aktivt ord i norsk. Dog står det vel i gamle ordlister, og det er mulig at dette har reddet dem. Men hva om noen søkte på NEIPA eller et annet ord som neppe har kommet i ordlistene ennå, og som det ansatte på patentkontoret ikke oppfatter som et navn på en øltype? Heller ikke «Slager» ble godkjent, fordi det må tolkes som noe som er populært, og derfor ikke oppfattes som et kjennetegn for en enkelt leverandør.

Feddie Destillery har levert regnskapet. Selskapet har 53 tusen i inntekter og 663 tusen i kostnader, men dette er misvisende tall, da det ikke har vært så mye drift i 2018. Selskapet har ferdigvarer for 103 tusen, og siden whisky må lagres litt, så blir det en stund til de får særlig mye inntekter – med mindre de destillerer sprit som ikke trenger lagring. Utstyret er verdsatt til 4 mill, som eksakt matcher gjeld til finansinstitusjoner. En pussig sak ved dette regnskapet er det står at daglig leder har avtale om lønn i ett år etter fratreden. Jeg vet ikke hvor relevant det er, men det opptrer i en veldig rar kontekst, så det er mulig at det bare er en standardformulering. Som vi husker var Feddie destilleridelen av gamle Northern & Co, som nylig gikk konkurs.

Horten Bryggeri har levert regnskap. De har nesten halvert salgsinntekt fra 1,01 mill til 542 tusen – mens de hadde toppåret sitt i 2016 med 1,22 mill i salgsinntekt. De klarer ikke å redusere varekostnad tilsvarende mye, men har klart å skru kraftig ned på posten andre kostnader, så driftsunderskuddet ender på 49 tusen, mot et driftsunderskudd på 295 i fjor. Det er gjort endel for bedre økonomien. Utestående fordringer er kraftig redusert, sammen med kortvarig gjeld – men dykker man ned i tallene, så var det visst mest konserngjeld som gikk i ring innad i systemet. Dessuten har de fusjonert med Vestfold Ølkompani og Horten Bryggeriutsalg. Dermed har tre av de fire øl-bedriftene som inngår i dette konsernet blitt foldet inn i ett selskap. Det resterende er Tønsberg Ølutsalg. Bortsett fra selve bryggeriet omfatter dette Gulating-utsalgene i Tønsberg, Sandefjord og Horten. Av de tre utsalgene er det kun Sandefjord som fremdeles listes på Gulatings hjemmesider. Kortsiktig gjeld til finansinstitusjoner (er det kassakreditt?) er økt fra 262 tusen til 449 tusen, som nærmer seg den fallende salgsinntekten for 2018 i størrelsesorden. Selskapet er temmelig gammelt, men har ikke gått med driftsoverskudd siden 2014. Forøvrig kom også Tønsberg Ølutsalgs regnskap denne uka. De går med 270 tusen i driftsunderskudd. I tillegg hadde de nedskrivninger av finansielle eiendeler på 200 tusen – som må være anskaffet og tapt i løpet av 2018, siden dette ikke var med på 2017-regnskapet. Tilsammen gav det et årsresultat på 483 i underskudd, mens balansesum ved utgangen av 2018 var på 199 tusen. Regnskapet forteller i note 8 med at det er usikkerhet knyttet til videre drift, og at virksomheten ble avsluttet 1. april.

Bådin har levert regnskap. Der øker salgsinntekt fra 6,62 mill til 7.92, og det er pent i et år der de fleste har opplevd stagnasjon eller fallende marginer og utfordringer i volum. Ser man lengre tilbake var salgsinntekt i 2016 4,71 mill og i 2015 2,80 mill, så vi snakker om jevn og langsiktig vekst. Enda mer imponerende er det at kostnadene holdes under kontroll, slik at driftsoverskuddet øker fra 429 tusen til 634 tusen. I 2018 har bryggeriet tydeligvis investert i driftsmidler med 1,66 mill, og har hovedsaklig gjort dette via et banklån, som har økt fra 681 tusen til 2,08 mill. Regnskapet gir et imponerende bilde av kontroll og stabilitet, spesielt tatt i betraktning det vanskelige markedet.

Molo Brew har levert regnskap, og dobler salgsinntekt fra 9,17 mill til 18,4 mill, mens driftsresultatet går fra et underskudd på 3,66 mill til et overskudd på 503 tusen. Det er jo riktig så lekkert, men vi må huske at dette er en brewpub, og da blir det vanskelig å skille ut hva som er bryggeridelen og hva som er serveringsdelen. Det er i hvert fall lett å peke på at dette går så det kviner, og det stemmer med en teori jeg lenge har hatt, at den beste formelen for å tjene masse på bryggeri, er å ta hele næringskjeden ved å servere ølet i en bryggeripub. Det er fremdeles ingen dans på roser, men da har du kontroll og ansvar fra A til Å.

Nøgne skifter styreleder, som frem til i fjor sommer var det Midtgaard, som også var daglig leder i Hansa Borg. Nå er det Lars Nikolai Giil, som overtok etter Midtgaard som daglig leder i Hansa Borg. Dermed går de tilbake til ordningen med at daglig leder i Hansa er styreleder i Nøgne Ø, og det viser vel at de har et aktivt fokus på bryggeriet. At de gjør disse endringene idet regnskapet kommer viser vel at det er en strukturert og planlagt prosess, så det er neppe noe dramatikk rundt dette, tross det dårlige regnskapet til bryggeriet.

Eidsvoll Brygghus har levert regnskapet for 2018, og er samme dato også meldt oppløst. Regnskapet viser at man aldri kom i gang med å brygge. Bryggeriet ble stiftet mai 2014.

Bryggeri514 er registret. Det høres ut som et litt mystisk navn. På eiersiden er Basecamp Stryn og Raftevold Hotell med henholdsvis 20% og 10%, mens resten av eierskapet er delt på to personer i et lokalt datafirma. De ønsker ikke å si så mye ennå, men lover at noe skjer i løpet av høsten.

Brewery International avvist. Det er litt overraskende, men Brewery International AS ikke fikk registrert navnet sitt med logo. Det ble tolket som for generisk, og egentlig er det jo ikke veldig forskjell fra formen der et større stedsnavn kobles med «bryggeri», og som det ikke gis varemerkebeskyttelse på. Patentstyret skriver: «Næringsdrivende må fritt kunne bruke teksten BREWERY INTERNATIONAL AS i markedsføringen av sine varer og tjenester uten å krenke noens varemerkerettigheter.» Akkurat det skulle man tro ikke denne importøren og distributøren kunne leve med, men de har latt være å krangle på avgjørelsen, og søknaden er endelig henlagt.

7 Fjell leverer regnskapet. Bryggeriet ser ut til å ha møtt stagnasjonen i markedet. De rapporterer salgsinntekt med avgifter, men om vi ser på tallene korrigert for det, gikk de fra 18,3 mill til 18,0 mill i salgsinntekt. Ser vi på avgiftene, så gikk de fra 6,27 mill til 6,19 mill, og siden avgiftene øker litt hvert år, så betyr nok det en liten volumnedgang. På utgiftssiden har de hatt god kontroll over de fleste delpostene og holdt dem på samme nivå, bortsett fra varekostnad som har økt fra 4,34 mill til 5,62 mill. Det synes mye gitt at salgstallene indikerer en liten reduksjon i salgsvolumet. Det gjør også at driftsresultatet snur fra et overskudd på 855 tusen i 2017 til et underskudd på 1,27 i 2018. Egentlig virker det som om 7 Fjell har nådd et platå, for i 2016 var salgsinntekt 14,8 mill med 6,39 mill i avgifter og i 2015 salgsinntekt 11,4 mill med 5,23 mill i avgifter. Jeg tolker det slik at det ikke har økt så mye i volum, men at de har økt endel i inntekter, men uten at de har klart å hindre at kostnadene har økt like mye. Driftsresultatene de fire siste årene vingler endel, men går i null over tid. De fleste tallene holder seg sånn omtrent der de var i fjor. Det er liten tendens til at lageret med ferdigvarer øker over de siste årene, men det vanskelig å si om det er konjunkturene som gjør at varene blir liggende lengre, eller om det er fordi de brygger dyrere varer som trenger mer modning. Det er muligens det siste om vi skal dømme utfra mixen på salgsinntekt og avgifter. Til e24.no forteller daglig leder Jens Eikeset at det er Polet som har skylda for de dårlige tidene, idet de har måtte underpriset et par øl får å vinne anbud. Mellom linjene kan det virke som han mener det er et strukturelt problem med måten Polet nå håndterer anbud på. Dette er egentlig nye toner, for til nå har bransjen nærmest unisont priset Polet.

Humbrygg åpner brewpub på Hønefoss snart, melder Ringerikes Blad. Vi har tidligere skrevet om de to som åpner egen bryggeripub. Siden sist er de blitt tre, ettersom de er blitt supplert med en som kjenner utelivsbransjen. Tidligere har de fått brygget hos Disco, men nå har de fått iorden folkefinansiering på 120 tusen. Planene er et bryggverk på 500 liter og tankkapasitet på ca 4000 liter (ikke 45.000 liter som tidligere meldt, jeg ble forvirret av tankkapasitet og estimert årsproduksjon).

Haandbryggeriet leverer regnskap. De fikk ørlite lavere inntekter og litt økte kostnader, slik at driftresultatet går fra 2,04 mill ned til 1,38 mill. Det er godt gjort, spesielt siden man sikkert har måttet bruke mye tid og ressurser til planlegging av den flyttingen som har foregått nå på våren 2019. Siden de blir «tvangsflyttet» ifm at det skal bygges sykehus der de er nå, så får de utgiftene til flytting dekket, men man får jo ikke dekket at man er for opptatt til å tenke på nye produkter og eksperimentere og slikt. I 2016 og 2015 var driftsresultatet på -1,92 og -1,25, og bryggeriet slet endel i forbindelse med forsøket på oppkjøp fra Norbrew. Dersom det hadde gått i orden, er det vel ingen grunn til ikke å tro at de ville blitt dratt med i konkursdragsuget som har slukt det meste som Norbrew har vært borti. Pr idag er Haandbryggeriet delvis eid av en rekke andre bryggerier, 7 Fjell, Amundsen har 10,1% hver, mens Austmann eier 2,0%. Videre er det en rekke andre firma som bidro i den store dugnaden for å redde Haandbryggeriet fra overtakelse. Også dette bryggeriet har nådd et slags platå, for de har lagt på dette nivået de siste 4-6 årene.

Årets Ølguide har kommet i butikkene. Det er i hvert fall et godt termometer på hvilken vei trendene for sommerøl ser ut til å gå. Og de fortsetter å gå i retning av pilsner og annet lyst øl som blonde, wit, gose og IPA. Det går også mot enda mer iøynefallende etiketter og tildels mot mer eller mindre nakne damer. Og jeg fristes til å sitere Joe fra Dogfishhead utsagn om hva som er viktigst at innholde i flaska eller etiketten utenpå.

Nedstrand Bryggeri er i gang kan Haugesunds Avis melde 29. juni. Utfra facebooksidene var den store dagen på 6. juni. Inntil videre er ølet tilgjengelig på lokale butikker og serveringssteder, men de søker om bevilling for selv å kunne selge, men det står ikke om det menes servering eller bryggeriutsalg.

Varemerket for Hamar Bryggeri fortsetter som en liten såpeopera. Utgangspunktet var at Hamar Bryggeris Venner søkte om den gamle logoen. Så har enkeltmannsforetaket Georg Vatnøy Hamar Bryggeri klaget. Det er samme person som hadde Hamar Bryggeri ut til salg på finn.no for 1.8 mill, til tross for at det kun var et tomt firma, et .no-domene og et varemerke som ikke dekket øl. Patentstyret avgjorde i juni at venneforeningen kan få dette varemerket for klasse 16, som omfatter trykt materiell, film og 'stationaries', og for klasse 41 som er undervisning, underholdning, sport og kultur. Derimot får de ikke for klasse 32, som omfatter øl. Og så var vi egentlig like langt, selv om klagefristen ikke er utgått.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-20

Smånyheter uke 16/2019

Påskeroen senker seg over landet, men den store saken som ser ut til å seile opp, er håndhevingen av reklameforbudet, og det kommer nok til å bli ett av de store temaene i tiden fremover. Det er mulig Helsedirektoratet ønsker å skyve denne saken foran seg frem til det åpnes for overtredelsesgebyr – noe som er en mye større, skarpere og hardere reaksjonsform (men mer effektivt for Helsedirektoratet) enn hva dagens regelverk åpner for. Blogmessig, så begynner disse ukentlige nyhetssammenfatningene å bli litt for omfattende, så jeg vurderer å poste enkeltnyhetene fortløpende som egne postinger … vi får se.

Siste Sang blir Grønland Bryggeri ifølge hva bloggen har fanget opp. For det første har selskapet Malm 18 AS skiftet navn i Brønnøysundregistrene. For det andre er internettdomenet gronlandbryggeri.no anskaffet av dette selskapet, men foreløpig uten at det ligger noe informasjon der. Malm 18 var selskapet som overtok konkursboet etter Oslo og Akershus Bryggeri, som igjen var selskapet bak bryggeriet Siste Sang.

Rena Bryggeri er «anmeldt» til Helsedirektoratet, eller rettere sagt rapportert inn for mulig ulovlig alkoholreklame. Det er veldig klart at de har hatt Facebook-innlegg som er i strid med regelverket, selv om det har fokusert på bestillingsopsjoner fra grossist, og dermed fokuserer mot Horeca-bransjen. Det er tross alt er lov å reklamere overfor dette markedssegmentet, men i så fall er neppe en Facebookgruppe med 2491 følgere rett kanal? Saken blir litt ekstra dagsaktuell ved at den skjedde etter at Helsedirektoratet for noen uker siden sendte ut et presiseringsskriv til alle norske bryggerier og importører. Dette skrivet måtte oppfattes som et signal om at de ville innskjerpe en praksis som hadde falt langt bakut i forhold til regelverket. Litt ekstra pikant blir saken ettersom det såvidt denne bloggen har grunn til å tro, er en sentral person ved et annet mikrobryggeri som står bak «anmeldelsen». Det er ikke så lenge siden jeg spådde at den gode stemningen i bransjen ville forvitre, og det kan virke som innskjerpingen fra Helsedirektoratet fungerer som en katalysator i den prosessen. Jon Bjørtuft i Rena Bryggeri var ukjent med «anmeldelsen» da bloggen kontaktet ham. Det aktuelle innlegget på Facebooksidene til Rena Bryggeri er nå fjernet.

Skarre Bryggeri og RedFox Ales i Østfold er også blitt spilt inn i Helsedirektoratets søkelys for mulig ulovlig alkoholreklame på sine Facebooksider. Dette skjedde ca to uker før Helsedirektoratets notat til alle bryggeriene. Innmelder var Ole Morten Aasheim fra Raa Brewing som er et nabobryggeri av de to andre, og han har bekjent sin brøde og bedt om unnskyldning på et facebook-innlegg. (For ordens skyld påpeker jeg at Raa og Aasheim har ingenting med den nevnte saken rundt Rena Bryggeri i gjøre.) Skarre Brewing forteller at de ikke kjente noe til dette, men at de hadde generelt ryddet på Facebooksidene i etterkant av Helsedirektoratets presisering av regelverket. De synes det er leit at andre bryggerier går til Helsedirektoratet fremfor heller å gå til dem først. Også RedFox Ales var ukjent med denne tipsingen, men ønsker ikke å gi noen kommentarer. Aasheim forteller at også Raa Brewing ble tipset inn til Helsedirektoratet, og de fikk brev med forhåndsvarsel om pålegg om retting og evt tvangsmulkt et par uker etter de hadde fått tilvirkningsbevillingen sin i fjor høst. Postjournalen til Hdir bekrefter dette, men avslører ikke i hvem som har tipset – og en analyse av dette kunne blitt bloggens lille «whodunit» i årets påske. Det er lett å forstå at bryggerier blir frustrerte når de ser konkurrenter gjøre ting som de selv avstår fra på grunn hvordan de selv tolker regelverket. Imidlertid, regelverkets ordlyd er langt strengere enn dagens håndheving i praksis, så jeg tror så godt som alle bryggerier overtrår reglene, som oftest temmelig uforvarende. Sakskomplekset rundt reklameforbudet har gått i vranglås, med et regelverk som er for strengt til å håndheves, og som er i utakt med folks oppfatning, men der det mangler politisk vilje til å justere reglene etter realitetene og der det mangler politisk mot til å håndheve det etter dagens ordlyd. Petter Nome gjorde en diger innsats for å forsøke å løse opp denne gorgiske knuten, og jeg vil tippe at også Erlend Fuglum vil få ett og annet med den å gjøre.

Christiania Bryggerier er blitt varslet oppløst som antatt dødt foretak – og bakgrunnen her er innviklet. Dette er et enkeltpersonsforetak tilhørende Geir Erevik, som også er daglig leder i Brewery International … som hverken er et bryggeri eller spesielt internasjonalt, men en norsk importør av øl og sider. I praksis er det Brewery International som distribuerer dette varemerket, men da i entallsformen «Christiania Bryggeri», som egentlig er et annet selskap, heleid av Erevik. En gang i tiden forsøkte man å få varemerke på navnet, men det er ikke lengre mulig fordi kombinasjonen et stort sted pluss «bryggeri» ikke er mulig å få som varemerke. I stedet holder man rettighetene i hevd med et øl kalles Christiania Bryggeri Lager 63. Dette er vel enda ett eksempel i rekken av aktører som snapper opp et gammelt, utgått varemerke i håp om at andres forgagne storhet skal farge av på dem selv. Navnet har ifølge produktarket deres noe å gjøre med 63 tanker av ca 1000 liter, men uten at jeg klarte å følge tankene i den passusen. Ifølge Ratebeer brygges dette ølet pr idag ved Aass. Er du også forvirret?

Bryggeriutsalg av sterkøl? FrP ønsker å få til bryggeriutsalg av sterkøl, og anbefaler et prøveprosjekt for vårens landsmøte, ifølge Vårt Land (paywall), og da snakker vi kun om bryggeriets egenproduserte øl, ikke øl generelt. Dette er et forslag som matcher dagens mulighet med fabrikkutsalg av alkoholholdig drikke opp til 22% gitt at det ikke inneholder malt eller vindruer – og gitt at en vesentlig del av råvarene er lokalt produsert. Saken indikerer vel at vi nærmer oss lokalvalget til høsten. Den er kanskje populær i FrP, men møter nok motbør i KrF, så den vil vel neppe bidra til å redusere spenningene innad i regjeringen.

Stephen Andrews er på vei tilbake til Norge. Vi husker ham som ansvarlig for fatlagringsprogrammet på Nøgne Ø, og før det jobbet han hos Brooklyn Brewery i New York. De siste årene har han vært en halvdel av Sleeping Village Brewing, og det siste året eller så har han jobbet på The Fox Farm Brewery i USA. Og det er kanskje han som har gjort at de i skrivende stund i tillegg til temmelig vanlige øltyper også har en «Våronna Norwegian-Style Farmhouse Ale» på tapp. Han forteller at han skal jobbe med Haandbryggeriet, og han lover: «Expect some really unique mixed culture beers in a new barrel facility» … som lyder både lovende og litt illevarslende. I tillegg fortsetter arbeidet i Sleeping Village sammen med Ingebjørg Nybø.

Resirkulert glass til besvær. Hvor blir ølflaska av etter at du har dyttet den i glass-containeren? Vi vet jo at de ikke ombrukes lengre, men du trodde kanskje det ble til nye flasker. Vel, det viser seg at endel av disse flaskene har havnet i Otta-elva. Bakgrunnen er at mye resirkulert glass brukes til å lage glasopor eller skumglass, som er omsmeltede grå glass-brikker som består av 20% glass og 80% luft – omtrent litt som lecakuler eller pimpstein. Disse er solide, har god isolerende og drenerende effekt, og er godt egnet til mye innen bygge og anlegg. Men da det kom en plutselig flom i Lom i høst, forsvant 25000 kubikkmeter med glasopor med flommen, hvorav 60% fremdeles ikke er fjernet, ifølge NRK forrige måned. Nå haster det med å rydde, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen (paywall), for det er bare uker til vårflommen kommer. Alt denne glasoporen endte i Ottaelva fordi man ikke hadde tid til å sikre i forkant. Det høres mye ut, men dette var knappe to måneder etter siste frist for panting av ombruksflasker, så det var vel dine gamle bjørnunger som fløt av gårde med Ottaelva etter omsmeltning. Varelageret var vel derfor ekstra stort, og det var verd mange millioner. I tillegg til dette tapet har Glasopor nå fått pålegg om en dyr opprensing. Siden glasopor inneholder så mye luft, flyter det godt. Nå kommer vårflommen i løpet av noen uker, og det haster med å sluttføre opprydningen før glasoporen forsvinner videre nedover til Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Firmaet Glasopor er eid indirekte av blant andre Vinmonopolet og Bryggeriforeningen – og Staten har nå bevilget 30 millioner til den ufullførte ryddejobben, ifølge NRK … men det vil komme et regresskrav til Glasopor. Man skal nok pante mange flasker for å dekke dette.

Kirkenes Snøhotell eller rettere sagt Radius Kirkenes som er selskapet som står bak, søker om utvidelse av skjenkebevillingen sin til også å omfatte tilvirking. Det vites lite om planene utover at det gjelder øl.

Humbrygg med Andreas Endrerud og Emil André Larsen flytter inn i Bryggerigården, Ringerikes Blad (paywall), der Hønefoss bryggeri en gang holdt til. Ifølge Facebook-sidene deres skal de brygge sitt eget øl der, i stedet for hos Disko Brewing, som i tidligere tider het Hegg Ølkompani, og Svensefjøset. Det nye bryggeriet har delt finansiering med sparepenger, lån fra bank og noe via crowd-funding via lokalverdi.no, der de p.t. er 40% i mål med finansieringen. Det blir fortsatt tett samarbeid med Disko, som vil fortsette å brygge endel av ølene på boks. Humbrygg planlegger med et 500 liters bryggverk og et sett med gjæringstanker i ulike størrelser som tilsammen gir dem tankkapasitet på 45.000 liter – jepp, tankkapasitet tilvarende 90 batcher ingen kommafeil der.

Polsk-samisk øl med tørket reinsdyrkjøtt. Det er faktisk et sitat fra en artikkel hos NRK som forteller om polske Jan Jakub Ciućka som er giftet inn i en samisk familie, og som har hjemmebrygget med tørket reinkjøtt som smaksgiver. Dette har truffet så godt blant polske bloggere og ølsmakere at det polske bryggeriet Beerlab nå ønsker å brygge dette ølet i full skala. Jeg er sannelig ikke sikker på hva det vil smake, men jeg ser ikke bort fra at det faktisk kan være en god match.

Folkölsbutiken Fölk i Göteborg legger ned, ifølge beernews.se. Denne butikken har solgt øl opp til 3,5%, men legger nå inn årene. Grunnen er delvis at svenske myndigheter nekter prøvesmaking i butikk av øl opp til 3,5%. Slik prøvesmaking er regulert i regelverket for øl over 3,5%, men siden det ikke står noe om øl under 3,5%, så må det være ulovlig. Den andre grunnen er at salgsbevillingen ble gitt under forutsetning av at det skulle være en delikatessebutikk, og man mener at Fölk har for lite andre varer til å være en delikatessebutikk snarere enn en ølbutikk. Av og til er det for oss nordmenn en svak trøst at andre har det enda verre.

Buran Gårdsbryggeri? Peder Angel Andresen har fått godkjenning av Levanger kommune for etablering av gårdsdestilleri og bryggeri på Buran gård i Markabygda. Det gjelder ikke bevilling så mye som det bygningstekniske. Andresen er kjent for Buran Whisky, og var blant de aller første som lå i løypa da privat brenning igjen skulle tillates. Imidlertid ble det ikke eget destilleri på ham, idet han gikk i samarbeid med Jørn fra Klostergården og plasserte destillasjonsapparatet på Tautra, der man selvfølgelig allerede hadde utstyret for ølbrygging. Siden den gang har han flyttet ut apparatet sitt og Klostergården har fått sitt eget. Såvidt jeg forstår, ønsker han nå å bygge om for å etablere destilleri og bryggeri hjemme på gården i Markabygda, sørøst for Skogn, hvilket trolig også var den opprinnelige planen.

Ballast Point er et New York-bryggeri San Diego-bryggeri som sliter litt økonomisk. Rett nok er de et mikrobryggeri, men alt er jo større «over there». De ble kjøpt av Constellation Brands for 1 milliard dollar (sic) i 2015, som var mens alle piler pekte oppover og ingen hadde hemninger. Man har forsøkt endel med bryggeriet, senest for noen dager siden da man lanserte en Ballast Point Lager, som var både lys og lett i kalorier. Nå konkluderer kjøperen med at bryggeriet kanskje ikke var verd fullt så mye, og de har allerede nedskrevet verdien med ca en milliard norske kroner. Videre krymper de virksomheten litt ved å stenge en 7500 m2 filial for fatlagring i San Diego, en brewpub i Temecula, Ca, samt at de skrinlegger planene om en brewpub i San Fransisco. En talskvinne for Constellation formulerer det som en «right-sizing [of] our cost structure based on recent craft trends.

Designpriser for ølemballasje. Norske grafikere har delt ut priser, og noen oppdrag for bryggerier har vunnet diplomer. Det gjelder blant andre Macks Ølbryggeri og Stolt Bryggeri. I fjor vant blant andre Handverk med design for Skumbag Oslo, der et sentralt element var en brun papirpose for å «skjule» flaska. Det er litt typisk at de gir prisen til et design som trolig bryter reklameforbudet, nærmere bestemt reglene for tilgift. I Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame av 1. nov 2015 (her er pdf, versjon av 19.02.2016). Der finner man under «Særlig om tilgift», side 14, seksjon 9.2.2.3 at det «ikke er tillatt med […] Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre.» Man kan påstå at papirposen brukes for å skjule produktet, men alle forstår jo at den brukes for å fremheve det og være kuul.

Varemerker:

  • Hansa Borg søker om «Hansa Ultra Lite» i kombinasjon med det grafiske uttrykket på boksene sine, og det er jo intet urimelig ønske, og det går vel igjennom uten problem.

  • Det laotiske Beerlao søker om sitt navn i kombinasjon med et generisk etikettdesign. Jeg har vanskelig for å se at det skulle være problematisk.

  • Monkey Brew søker om logoen sin i kombinasjon med teksten på den: «Monkey Brew Always Evolve». De søkte om «Monkey Brew» for noen få år siden, men fikk avslag fordi det kolliderte med litt for mange andre drikkevarer som brukte elementet «Monkey». Denne gangen går det sikkert bedre, siden det tekstlige uttrykket er lengre, og det er koblet mot en logo.

  • Grimbergen søker om sin logo, eller rettere sagt, det er Carlsberg som søker på deres vegne. Etter at Inbev bestemte seg for å håndtere sine egne ølmerker på det norske markedet, har Ringnes måttet finne erstatninger for ikke å få huller i utvalget av øltyper. Det er gjelder flere internasjonale merker, og ett av dem er Leffe, i både lys og mørk utgave. Dette er visst tenkt byttet ut med Grimbergen, og denne registreringen er vel en sikring av varemerker i den forbindelse.

  • Tøftabrygg kjemper videre for rettighetene til varemerket «Marsteiner», som Warsteiner Brauerei ønsker å nekte dem å bruke. Saken er nå ferdig diskutert mellom partene og behandlingstiden på avgjørelse i Patentstyret er 3-6 måneder. Det er ikke gitt hvem som vinner her.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-10

Smånyheter uke 49/2018

Det er relativt stille før jul. Etter en hektisk juleølproduksjon og -salg virker det som om julefreden senker seg. Tidligere år har det vært i romjula og like over nyttår at gode idéer om bryggerioppstarter har blitt satt i bevegelse, så kanskje ser vi litt mer nyheter over nyttår?

Oculus i Oslo – puben til folkene bak Cervisiam stenger i slutten av januar, ifølge facebooksidene deres. Grunnen er at bygget skal totalrenoveres. Det er bare i overkant av ett år siden puben ble åpnet, og det må være fortvilende når byggeier på den måten sender leietaker «tilbake til start». Cervisiam skriver at de er allerede er på jakt etter nye lokaler som de kan flytte til. Siste åpningsdag i de gamle lokalene er lørdag 26. januar.

Færder Mikrobryggeri permitterer to ansatte ifølge Vestviken. Bakgrunnen er ikke sviktende salg av egne produkter, men at kontraktsbryggingen har stilnet av. I kontraktsmarkedet har Færder har vært lillebror til Arendals, men det er vanskelig å si om det er kontraktsmarkedet som krymper, eller om det er Arendals som spiser en større del av kaka. En annen mulighet er at vi økende sesongvariasjon her: I fjor så vi et temmelig markant dalsøkk i ølsalget fra bryggeriene til distributører, grossister og Horeca. Da var november kjempebra, mens desember og januar var temmelig elendige. Dette sammenfalt med innføringen av sukkeravgiften og ble forklart med dét – selv om effekten holdt seg utover våren. Min uverifiserbare hypotese er at dette kan skyldes folk kjøper mer juleøl enn de klarer å drikke opp i jula (juleølkalender-syndromet), og at det påvirker salget av nytt øl frem til man har drukket unna. Uansett håper vi at det ordner seg for Færder og at de snart kan ta de permitterte tilbake igjen.

Feddie Destillery er et nytt navn knyttet til Northern & Co. Selskapets het inntil nylig Bodø Aktiebryggeri, som opprinnelig het Nordlandsbryggeriet – men ikke må forveksles med det Nordlandsbryggeriet som Ringnes ervervet via E. C. Dahls, og som opprinnelig het Bodø Aktiebryggeri. Forvirret? Jeg også :-) ... men det var nok dette selskapet som var tiltenkt å skulle bli Norbrews storbryggeri i Bodø. Sakens kjerne er imidlertid at folkene bak dagens Northern & Co nå også har et enda et selskap slik at det er ut som om destilleringen skjer under Feddie-selskapet, mens Northern formodentlig skal være bryggeridelen. Hmmm – Feddie, Fedje? Jeg trodde det var status å ha uuttalbare navn på brennevinsdestillerier på det internasjonale markedet, men kanskje det er en varemerke-ting.

Carlsberg trekker tilbake et større parti pga mulig glass og etikettpapir i flaskene, ifølge Danmarks Radio. Visstnok var det en tappemaskin som har maltraktert enkelte flasker og en deteksjon av det som ikke fungerte. Litt interessant er det at dette gjelder flasker produsert mellom 15. og 16. oktober, med siste bruksdato 12. juli, hvilket vil si at de opererer med 9 måneders holdbarhet, evt kommer selve bryggingen foran dette. I andre meldinger om samme sak er det listet de konkrete 21 butikkene der denne batchen har vært solgt – hvilket betyr at Carlsberg har temmelig god kontroll på hvor hver enkelt flaske selges.

Dagens studenter er streite ... I sommer åpnet Austmann sitt taproom, og tidligere denne månenden åpnet NTNU sin «eksamensfabrikk» i nabobygget, der man skal kunne avholde eksamen for opp til 4000 studenter pr dag. Forrige generasjons studenter ville umiddelbart sett synergieffekter av denne nesten-samlokaliseringen, enten det var for å feire eller for å deppe. Men det virker som om dagens studenter heller drar hjem for å lese til neste eksamen. Det kan stå som en påminning om at mikrobryggeri-revolusjonen er en «generasjons-ting», og at det ikke er gitt at det fylles på med nye, unge fans etterhvert som hipstergenerasjonen eldes.

Grimaas bryggeri på Raufoss har åpnet utsalget sitt ifølge Oppland Arbeiderblad, som også er gårdsutsalg med en rekke andre varer. Grimaas er et av de nyeste bryggeriene, og har foreløpig omkring en håndfull ulike produkter.

Aass bryggeri søker serviceleder uteliv med hovedfokus på teknisk service og distribusjon, se annonse på finn.no. Jobben innebærer personalansvar for åtte personer som jobber med teknisk support på tappeanlegg og slikt.

Bobehandling er innstilt både for Jæren bryggeri – som aldri kom i gang med aktivitet utover litt varemerker – og Bakke Brygg, bryggebutikken i Trondheim sentrum. I begge tilfeller har bobehandlingen tømt for boet for midler.

Brukt gårdsbryggeri på 300 liter ligger ute til salg fra Leif Stana på finn.no. Formodentlig er det også opprinnelig produsert av Stana. Såvidt jeg kan se ligger det hele 5 bryggerier ute på Finn.no i størrelsen 200-500 liter, og det forteller kanskje noe om at dette dette ikke er noen særlig kommersielt drivverdig størrelse å brygge i?

Anheuser-Busch sier opp endel ansatte. Tidligere ansatte har karakterisert bedriften som et fint arbeidsmiljø, men anfører at arbeidsgiveren (selv om de sørger for gratis øl) allikevel ikke klarer å sette pris på dyktige ansatte, samtidig som det man går i frykt for stadige masseoppsigelser. A-B sier selv i en pressemelding rundt den nåværende runden at de «are implementing a limited number of targeted changes to our Supply organization» der motivasjonen er «to better align our operations with our commercial strategy and further reduce complexity». Du vet du har tapt når formuleringene i pressesmeldingene trenger en tolk for å kunne forstås. En mer folkelig versjon er at de sier opp folk for å strømlinjeforme.

Helsinge Bryggeri heller ut flere tusen liter av juleølet sitt, etter at det ikke kom inn på Systembolaget, ifølge Beernews.se. Det virker jo selvfølgelig bakvendt å helle ut juleølet før advent har kommet skikkelig i gang, men sånn er logistikken med juleøl. Det starter i november og er over for bryggeriene før advent. Det er litt ulike forklaringer på hva som faktisk skjedde, men det ser ut til at Systembolaget har justert på rutiner for innmelding av juleøl, og at Helsinge Bryggeri har snublet i disse endringene. Uansett, for ølet er sluket det eneste alternativet til Systembolaget.

Tags: , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Apropos produksjon av juleøl ... - lagt inn av Richard - 2018/12/16 10:34:44
Er det fortsatt slik E.C. Dahls produserer sitt tradisjonelle juleøl (butikk- og polvariant) i Trondheim? Klarer ikke å se dette utifra hva som er angitt på flaskene, men det er mulig jeg ikke vet hvordan å lese dette. Takk for en god og informativ blogg! Mvh, Richard
Flaskeøl - lagt inn av Jon Anders - 2018/12/18 20:53:41
Blir ikke alt av øl på glassflasker produsert i Trondheim, mens bokser blir produsert på Gjelleråsen?
Fasit - lagt inn av Richard - 2018/12/19 09:26:33
Fikk akkurat bekreftet av E.C. Dahls at alt av flaskeøl brygges i TRD.

2018-05-27

Smånyheter uke 21/2018

Det er relativt stille for tiden. Salget synker for småskalabryggeriene, men ingen er helt sikre på hvorfor. Ting ser ut til å aksellerere i retning nedover i Norbrew-systemet.

Norwegian Wood-festivalen er avlyst for 2018. Rettighetene til festivalen ble ifjor høst kjøpt opp av Henning Thoresen, som er tidligere kjent som gründer i Sagene Bryggeri. Thoresen har fremdeles mange bryggeriinitiativer på gang, hvorav ett er bryggeri-labelen Norway Jazz Brewery. Et parti øl ble leiebrygget for ham på denne labelen, og dersom festivalen hadde blitt avholdt, ville trolig dette Jazz-ølet vært ypperlig posisjonert som festivaløl.

Norbrew fortsetter å implodere i slow-motion. Dette temaet fortjener en dybdeanalyse ved en annen anledning, men her og nå får vi ta med nyhetene i tiden. Brygger Rune Midtun ved Voss Fellesbryggeri har sagt opp (paywall). Han har også vært daglig leder siden ifjor sommer, og har ganske så tydelig sagt ifra at han er misfornøyd med ledelsen, som han mener ikke har gjort jobben rundt salg og distribusjon. I tillegg har også Midtun sitt eget nomade-bryggeri Slumpelukko, og det er mulig vi vil se mer til ham der. Et av problemene har ifølge artikkelen i Hordaland vært at daglig leder i Norbrew ville at både morselskapet og datter-bryggeriene skulle være bedriftsparter med Lyoness, som Lotteritilsynet har konkludert med er et «ulovlig pyramidelignende omsetningssystem etter lotteriloven § 16 andre ledd». Dette gjorde visstnok at man mistet en viktig avtale med Tine. Arne Hjeltnes – som skapte mye blest om bryggeriet utad – er nå ute av styret i Norbrew. Forleden fikk Norbrew kraftig kritikk i en dom (paywall), rundt at finansdirektøren fikk advarsel og mistet tilgang til data- og økonomisystemene etter å ha luftet bekymringer om «dårlig lederskap, økonomisk sammenblanding og uheldige koblinger til Lyoness-systemet.» Også daglig leder i Oslo og Akershus Bryggeri har fratrått. Visstnok skal økonomien i Norbrew-systemet være skrantende.

Salgstallene for april. April har vært en knall måned for ølsalg med 8,0% stigning ifht april 2017, og det balanserer ut det dårlige mars-salget. Men salget av småskalabryggerienes øl fortsetter å falle på en meget bekymringsverdig måte, med -9,2% ifht april 2017. Petter Nome i BROD bekrefter at overgang til 33cl fra 50cl er en viktig del av forklaringen. Det er kanskje den gode nyheten i dette, fordi det betyr at folk kjøper like mange enheter (og helst litt flere), selv om ølvolumet synker i liter. Det burde imidlertid bare rammet enkeltbryggerier, og skulle ha flyttet volum mellom ulike småskalabryggeriene, så det må være noe mer på gang også. Jeg vil tippe at det er importølet og de store bryggerienes line-up av spesialøl som begynner å spise økende markedsandeler på spesialøl.

Rena Bryggeri fremdeles på flyttefot. Ifølge Østlendingen er fremdeles planen å flytte fra Åmot til enten Kongsvinger eller Elverum, selv om de vil beholde navnet. Det har avstedkommet endel kritikk i lokalpressen. Tidligere var det visst mest uenighet om hvem som skulle finansiere hvor mye av kostnadene til nye lokaler, mens det nå argumenteres med at det er lettere å få bryggere til å bosette seg i Elverum og Kongsvinger, siden Rena blir så usentralt. Rena Bryggeri er eid av Rosenlund AS, og de har trolig god innsikt i nytten ved å bo sentralt, siden de selv har valgt å lede bryggeriet fra en staselig villa i Drammensveien.

Carlsberg innrømmer miljøsvineri ved bryggeriet Gorkha i Nepal, det det er sluppet ut forurensninger i Narayani-elven, ifølge Dansk Radio. Lokalbefolkningen har anklaget bryggeriet – som er heleid av Carlsberg og har 70% av ølmarkedet i Nepal – for å holdt på med dette i flere år. Carlsberg benektet lenge at forurensningen kom fra dem, men de har ved nærmere ettersyn funnet at de faktisk var en kilde til forurensningen. Det er snakk om avrenning fra mask som var lagret slik at det rant ut i elven. Og jeg som trodde Carlsberg hadde 100% brewhouse-effektivitet…

Øl på avløpsvann. I Sverige kommer det nå en øl som er brygget på gjenvunnet avløpsvann. Det er Nya Carnegiebryggeriet, IVL Svenska miljöinstitutet og Carlsberg Sverige som sammen har tenkt ut dette for å vise effektiviteten i det lokale vannverkets renseanlegg. Ølet er en lys og klar pilsner, naturligvis – dette her hadde garantert ikke vært like overbevisende med en fyldig, svart og uklar imperial porter med litt brett.

Casual Beer Company i Lier har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er vel en videreføring av Hegg Ølkompani, som var tilknyttet Svensefjøset.

Varemerkenyheter. Thoresen har søkt om «Nordic light» og «Northern lights». Odd Birger Sneen søker og «Narvikbrygg», «Narvikøl» og «Narvikvann» – han er fra før bedre kjent som vinimportør, og har blant annet fått laget et par viner med navn og motiv fra Narvik. Rune Sæthre søker om «Fannremsøl», hvilket ser ut som et hjemmebrygg – men kanskje det er ambisjoner om kommersialisering?

Kinn Bryggeri og sild. Man har funnet enda et bruksområde for mask – som tilsetning til sild, ifølge Firdaposten (paywall). Masken skal visstnok gi en svak sødme som passer temmelig perfekt til silda.

Hammerhead Brewing får anlegg for bokstapping og en avtale med en av de større kjedene. Odin Lein Strand er bryggmester, med bakgrunn fra Studentersamfundet i Trondheim og podkasten Overgjæret.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-02-10

Smånyheter uke 5-6/2018

Siden jeg ikke rakk å skrive noe forrige uke, så kommer det for to uker i denne omgangen.

Doblougs bryggeri får tilvirkningsbevilling fra 30. januar, noe de trenger siden bevillingen til tidligere eier, under navnet Laagen ikke automatisk følger med på kjøpet. De har fra før både salgsbevilling og skjenkebevilling.

Kjetil Jikiun og Kjell Einar Karlsen har begge hatt fartstid fra Nøgne Ø, som henholdsvis gründer og daglig leder. De har imidlertid begge vært ute av norsk ølbransje en stund – selv om Kjell Einar har vært involvert med Ølbrygging.no og Beer Brew-bryggemaskinene. Denne uka registrerte de selskapet «Dyp» sammen, innen næringskoden «opplevelsesaktiviteter». Det er jo et temmelig litesigende navn, og firmaets formål – Utvikling av opplevelser for selektive markeder [...] – er ikke akkurat mer spesifikt. Dette virker jo som litt tynt grunnlag for å erklære at Kjetil Jikiun er på vei tilbake til den norske øl-scenen. Imidlertid hadde Kjell Einar en ukes tid i forkant også søkt om varemerkeregistrering for «DYP» innen NICE-gruppene som dekker øl og mineralvann (32), andre alkoholholdige drikker (33) og restaurantdrift (43). Forøvrig, jeg tror ordet er for generisk til at de klarer å få det godkjent, men søknaden er i seg selv interessant. Om jeg ikke tipper helt feil, er det neste måned tre år siden Kjetil Jikiun sa opp, og det ville være uvanlig med en «karantene» på konkurrerende virksomhet på mer enn det. Her er formodentlig ett eller annet på gang … kanskje en brewpub?

Salikatt søker om varemerket «Fjellpils», som er et av deres nyeste øl. Det er såvidt jeg kan finne deres første varemerke utover bryggerinavnet, og det viser en økende trend der norske småbryggerier beskytter produktnavnene sine.

Nøgne Ø og Lervig er på topp-100-lista hos RateBeer, som eneste norske bryggerier. Vi gratulerer! Alle slike rankinger har slagsider i en eller annen retning, og RateBeer er tung på ølnerder og feinschmeckere. På den ene siden gir det ekstra tyngde til utmerkelsen, men samtidig er det nok også en tendens til at kreativitet og ekstremitet prises fremfor stabilitet og typeriktighet.

Carlsberg taper store penger i Russland. Bryggeriet gikk inn på det russiske markedet ved å kjøpe opp Baltic Beverages Holding i en diger handel da de sammen med Heineken kjøpte Scottish and Newcastle i 2008 – like før finanskrisen slo til. Selv om Carlsberg har omstrukturert og lagt ned bryggerier for å effektivisere (høres det kjent ut?) så har ikke involveringen i Russland gitt ønsket avkastning, og verdien av de russiske bryggeriene har falt kraftig. Nå i 2018 har de ytterligere skrevet ned investeringen med 4,8 milliarder danske kroner.

Norad og Heineken. I en litt underlig nyhet ble det meldt at Norad ville stoppe å samarbeide med bistandsorganisasjonen Global Fund, fordi sistnevnte hadde inngått en avtale med Heineken. Global Fund har fokus på å bekjempe AIDS, malaria og tuberkulose. Norad har regler som ekskluderer samarbeid med firma som produserer våpen, tobakk, pornografi og alkohol, mens Global Fund ikke har alkoholprodusenter med på sin fy-liste. Norad og Norge vil presse det inn, bejublet av Vårt Land og Forut, og tilbakeholding av bistandsmidler er visst ett mulig pressmiddel. Dette er én av flere nyheter i det siste, som viser at avholdsorganisasjonene ikke har tatt noen pust i bakken, og at den svakeste gruppen med alkoholholdig drikke – øl – fremdeles er en prioritert skyteskive … som alltid.

Norbrew slanker styret. I begynnelsen av januar forsvant Jørn-Gunnar Jacobsen ut av styret, og nå i begynnelsen av februar forsvinner Thorbjørn Theie ut. Han har lang fartstid fra dagligvarebransjen, især ICA og Norgesgruppen, og sånn sett har han nok vært en ressurs for Norbrew. Han forsvinner tilsynelatende ut av øl-bransjen ettersom han blir adm.dir i Bademiljø fra 1. mars. Dermed er det bare Geir Hjorth og Arne Hjeltnes igjen i styret i Norbrew. Det er forsåvidt uproblematisk at det bare er to igjen i styret, men dersom dette er et fremadstormende meta-bryggeri med mange interessenter, flerfoldige underbryggerier, flusst med samarbeidspartnere og stor kontaktflate i bransjen, så ville jeg nok forventet det bedre gjenspeilt i styresammensetningen.

Norsk Øl og Henning Thoresens varemerkeportefølje ble noe slanket, etter at Patentstyret besluttet å henlegge varemerkesøknadene på: Frost, Eventyrbrus, Eventyrøl, Smaken av Eventyr og Green Mountain. Avslagene skyldes at fakturaene ikke ble betalt, som trolig skyldes at Posten returnerte fakturabrevene med beskjeden Ukjent/Ny adresse ukjent. Dette skjedde til tross for at Patentstyret sendte fakturaene til adressen som firmaet Norsk Øl er registret med i Brønnøysund. Såvidt jeg husker er ikke dette første gang fakturaer fra Patentstyret bouncer på den offisielle adressen til Thoresens selskaper.

Storm Bryggeri skifter navn. Nei, det er ikke Storm Brygghus på Hitra, men Storm Bryggeri i Hallingdal. De har hatt et krav fra det offentlige om å skifte navn for ikke å kollidere med bryggeriet på Hitra, og de har nå valgt Hatlehiet som nytt navn. Av de to er det vel bare bryggeriet på Hitra som faktisk er på markedet med produkter.

Babu Breweries tømmes for personer. Bryggeriet ble opprettet for et knapt år siden, med import, distribusjon og produksjon av øl som mål. Etter at både styrets leder og daglig leder har fratrått nå på nyåret, ser det ut som om de mangler både styre og daglig leder. Bryggeriet skulle ifølge sine websider selge innovative håndverksprodukter med indisk smaksprofil, brygget etter renhetsloven av 1516. Det er mange pluss-ord der, og jeg er ikke sikker på de alle passer like godt sammen i én og samme setning.

Molo Brew får statlig tilvirkningsbevilling. Denne brewpuben som startet sommeren 2017 deler eierinteresser med festivalarrangøren Momentium. Tanken er vel også at Molo Brew skulle brygge øl for festivalene til Momentium. I mangel av en statlig tilvirkningslisens virker det som de heller har leiebrygget pilsneren Molo Instant Hero hos Arendals Bryggeri. Nylig har imidlertid Momentium inngått avtale med Hansa om øl til festivalene, etter at tilbakemeldinger indikerte at festivalpublikummet ville ha en lys og lett pilsner, og at selv en pilsner fra Arendals ble litt for drøy, i hvert fall når den kom i en craftbeer-lignende forpakning. La meg tippe at Hansas pils erstatter leiebryggingen av Instant Hero, og at utvalget utfylles med øl fra Molo Brew, for å gi alternativer til festivalgåerne som ikke er så lettskremte.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-06-06

Carlsberg-patentene

I det siste har det versert et opprop, som i hverfall med summarisk gjennomlesning synes å indikere at Carlsberg og Heineken forsøker å patentere kornslaget bygg og brygging. Helt sånn er det ikke. Men helt uproblematisk er det heller ikke.

Litt om bakgrunnen først. Carlsberg og Heineken bruker store midler på forskning – og to sentrale, gamle forskningstema innen brygging er DMS-reduksjon og lagringsstabilitet. Det er nå tatt ut to patenter som dekker teknikker rundt disse effektene når man brygger med en spesiell variant av bygg som også Carlsberg og Heineken har utviklet.

Har Carlsberg genmodifisert bygg? Nei, på en måte ikke egentlig. Dette er naturlige mutasjoner, men sånn jeg leser det, er de fremprovosert mutagenetisk, dvs at du utsetter bygg for stråling eller for kjemikalier som vi vet vil forårsake mutasjoner.

Poenget er at man har identifisert tre gener. Den ene patenten (EP2384110) dekker to av dem, LOX-1 og LOX-2, som er essensielle gener for dannelsen av stoffer som ender som trans-2-nonenal, eller T2N, som er et oksydasjonsprodukt som gir det klassiske pappaktige preget som gammelt øl kan ha. Videre vil T2N også maskere bort estere, som sikkert er grunnen til at ølet virker mer anonymt når det blir oksydert eller lagringsskadd.

Det tredje genet, i den andre patenten (EP2373154) er på bygg der genet for ensymet MMT er slått ut. Dermed dannes det ikke SMM, som er forstadiet for DMS. Om «råstoffene» til DMS ikke finnes i maltet, så får du heller ikke DMS i ølet. For så vidt er DMS et mindre problem på mørkere ales men for pilsner laget på pilsnermalt det en relevant utfordring.

Den vanlige måten å kvitte seg med DMS er gjennom en rekke tiltak, som blant annet omfatter god utlufting, samt lang og livlig koking. Jeg mener å ha sett at halveringstiden for SMM er rundt 45 minutter, så dette tar tid. Typisk koker man mye lengre enn det som trengs for utfelling av proteiner. Om DMS ikke er et problem, kan man koke kortere. Det har et aspekt av energisparing og miljøvennlighet, men det har også implikasjoner for takten man kan produsere nye batcher med vører.

Den tredje patenten (EP2575433) kombinerer de to forrige og koblet det mot energisparing under bryggeprosessen.

Så det er ikke akkurat slik at man har gått ut i en eller annen tilfeldig byggåker, funnet en spennende plante og patentert den. Det er for så vidt en kunstig fremstilt plante, i den forstand at man har jobbet målrettet med å slå ut bestemte gener. Er det genmodifisering? Tja, jeg vet ikke helt. Det er i hvert fall ikke lagt til nye gener fra andre arter, som er det klassiske skrekkscenariet rundt genmodifisering.

Ølbryggere burde ikke være ukjente med kunstig fremavling av nye sorter av planter. Vi tenker på Maris Otter som en «gammel» sort bygg, for den er fra 1960-tallet. Det går fort unna med å få nye byggsorter som er marginalt bedre enn det man brukte for 4-5 år siden. Også med humle skjer dette, og vi kjenner alle de kule mote-humlene som har regnet ned over oss de siste årene. De kommer alle fra målrettet fremavling – spesielt krysning av ulike sorter humle som har hver sin ønskelige egenskap. Tenk Citra, Palisade, Amarillo og det mest fra New Zealand. Intet av dette er hentet fra skogen eller fra tradisjonshumler i sydveggen på en kårbolig. Det er fremavlet på avlsstasjoner som har mer til felles med en plantelab enn en humleåker. Jeg kjenner dog ikke til at de bruker mutagenetiske teknikker.

Er planter patenterbare? Det finnes en rekke former for vern av planter du har utviklet. Selv for vanlige potteplanter fremavler man nye varianter som man får vernet, men det sentrale er at det må være noe nytt man har fremdyrket eller fremavlet. Om det skal være en patent må man vel også dokumentere at det nye har en nytteeffekt.

Det er mange aspekter av disse patentene. Først, det at man enklere kan kvitte seg med DMS er forsåvidt greit, men ikke essensielt, siden man allerede hadde måter å få det til på. Det at man kan få bort pappsmaken som får ølet til å eldes, er seriøst og bør ha et digert potensiale.

Det neste aspektet er mer dyptgående – burde det være mulig å ta patent på kunstig fremkalte genetiske varianter? Tja. Det er et godt stykke mellom dette og genspleising av den typen der man henter for eksempel genet som gjør maneter selvlysende og dytter det inn i bygg, så ølet blir selvlysende eller-no-sånt. Teknisk sett har de bare speedet opp hastigheten ved å fremkalle en høyere mutasjonsrate. Men det er filosofisk ikke uproblematisk.

Og det tredje spørsmålet er om det burde være mulig å eie liv, som i planter, når man har fermavlet en ny variant. De filosofiske spørsmålene er interessante nok, men utfra gjeldende praksis har ikke Carlsberg og Heineken gjort noe spesielt urovekkende.

Det siste spørsmålet er om dette er noe man burde jobbe for å endre. Jeg har ikke noe imot om det ble endret, men det blir bare «teit» om man skal nekte Carlsberg og Heineken å gjøre dette, uten at man gjør det som generelle endringer i lovverket. Det er mye som er galt med genmodifisering, og hele dette feltet er utsatt for en utglidning i praksis. Det er fint at man engasjerer seg, men vær så snille å engasjere der for det generelle problemet, ikke bare på vegne av pilsen til Carlsberg.

Har Carlsberg og Heineken patentert brygging? Nei, selvfølgelig ikke. Man kan ikke patentere en fremgangsmåte som allerede er beskrevet offentlig før man søker om patentet. Enhver teknikk og fremgangsmåte i både gamle og temmelig nye bryggehåndbøker er like lovlig idag som tidligere. At de skaper en ny sort bygg eliminerer ikke de eksisterende sortene. Det tar ikke vekk noen rettigheter.

Men på et overordnet nivå endrer det likevel maktforholdene. Carlsberg kan lisensiere dette til bønder som dyrker utelukkende for dem. De kan forenkle bryggeprosessen og tjene mer, og endog dermed betale bedre for denne sorten bygg. Men samtidig har de investert store summer i forskning og utvikling for å komme dit. Andre bryggerier får ikke tilgang til denne sorten bygg. Dersom du misliker denne situasjonen, kan det tenkes at du trenger å gå noen runder med deg selv for å se om du om du egentlig liker kapitalisme, markedsøkonomi og intellektuelle rettigheter. Det er alt samme sosiale konstruksjoner som ikke er gudegitt, selv om det generelt pøses hurrarop over dem. Om det er et problem her, er det nok der det ligger, heller enn hos Carlsberg og Heineken.

Generelt er jeg skeptisk til patenter, og veldig skeptisk til patenter på gener. En gang i tiden var patenter en enerett til økonomisk utnyttelse av en ny-uttenkt fremgangsmåte, mot at du offentliggjorde denne for andres nytte. Andre kunne bruke den innen forskning og til personlig nytte, men de kunne ikke dra økonomisk fordel av den. Idag virker det som patenter stort sett ikke fungerer slik. Hvem går vel til patentregisteret for å få gode idéer. Måten patentene er beskrevet på er jo ikke engang spesielt leselig. Jeg vil tro at nesten alle oppslag i patentregisteret er for å sjekke om noe bryter eller ikke bryter med eksisterende patenter. Da blir det litt sært og temmelig parodisk.

Hva kan du egentlig gjøre? Du kan la være å kjøpe disse spesielle byggsortene, og da kan du brygge som før. Eller du kan vente 17 år eller hvor lang tid patenten vil være gyldig, og da er det fritt frem.

Patenter er ikke uvanlig i bryggeribransjen. Patentmalt ble en gang i tiden produsert med en prosess som var ... vel, patentert. Aass bryggeri var en gang i tiden stolte over sin patent på vørterøl. Norske bryggerier var mer patentkåte for hundre år siden, og de har hatt sin andel av patenter.

Saken har også et annet aspekt, som går på omdømme. Carlsberg og Heineken er bryggerier som har vært i omløp lenge, og som har vokst seg store og spist mange på veien. De er store konglomerater av merkevarer og de har alltid vært i teten vitenskapelig, og de har lagt langt fremme i markedet med temmelig spisse albuer. Så søker de om et patent, hvilket de kanskje allerede har akkumulert et firsifret antall av. Generelt er det få som bryr seg. Men denne gangen er det et patent på en genmutasjon. Dermed frontkolliderer de med en lobby som er sterkt imot at patent-systemet skal utvides til liv, dvs til å omfatte genendringer, enten de er naturlige eller skapte.

Slikt blir det bråk av, men bråket hadde vært moderat om de ikke hadde vært for «a perfect wave» der motstanden mot patent på genmutasjon faller sammen en generell motvilje overfor store aktører som Carlsberg og Heineken, aktører som symboliserer industrielt øl og mangfoldsreduksjon i bransjen.

Her hjemme spiller dette over til Ringnes. Det er vel knapt noe som kan samle øl-Norge like godt som å klage på dansk imperialisme … også kjent som Ringnes. Man skal selvfølgelig ha lov til sine meninger, men historen er mer kompleks og nyansert enn dette. Likevel samler det «alle» fra Sagenes Henning E. Thoresen til de mest tekniske bryggenerdene.

Det lukter av bekreftelsestendens, som er en feilslutningsteknikk (confirmation bias heter det på engelsk) som baserer seg på at du lettere aksepterer det som matcher det eksisterende verdensbildet ditt. Om du mener Carlsberg er imperialistiske industribryggere, så tenker du instinktivt «Nettopp! Visste jeg det ikke!» når noen påstår at Carlsberg har patentert brygging av øl – selv om patentering av ølbrygging ikke er mulig. Vi så noe lignende med bestevennsaken. Rema 1000 kunne knapt ha valgt noen verre bestevenn enn Ringnes, for med dét valget fikk de alle ned i skyttergravene.

Hva er det egentlig Carlsberg – eller Ringnes om vi absolutt vil – forsøker på her? De vil kort og godt forenkle og forkorte bryggeprosessen, og så vil de øke stabiliteten på sluttproduktet. Vis meg den mikrobryggeren som ikke har bløtlagt hodet sitt i timer og dager for eksakt det samme formålet. Jeg er ikke overbevist om at det forjettede land ligger i den retningen, jfr innlegget om flybåren ferskøl. Men noen mener det. De mellomstore og store mikrobryggeriene stormer stort sett som en lemmenflokk i samme retning som Carlsberg og Heineken og alle de andre store … samtidig som de finner på nye og enda mer kreative begrunnelser for at de egentlig er kvalitativt annerledes. At mikrobryggeriene ikke har egne forsøksgårder for fremavling av bygg, er trolig mest et ressursspørsmål.

Er jeg bare apologetisk overfor Ringnes? Nei, og det er mye jeg er kritisk til Ringnes og Carlsberg for. Én ting er at jeg er kritisk til deres bruk av patenter, fordi jeg er generelt kritisk til patenter – spesielt når det brukes til markedsmakt fremfor som kilde til innovasjon. Men det er andre ting her jeg er mer kritisk til. Carlsberg – og andre – puger på en verdensarv i sin gjærbank. Om ikke annet er det trolig tradisjonsgjær der som ikke finnes andre steder i verden. La meg tippe at en mann som Lars Marius Garshol hadde gitt temmelig mye av høyrearmen sin for et par uforstyrrede timer der. Det er egentlig fullstendig spinnvilt at dette er forretningshemmeligheter eid av et selskap, i stedet for at det var definert som vitenskapelig fellesarv.

Så klarer jeg å hisse meg opp over disse patentene? Ja litt, men ikke fordi det er Carlsberg og Heineken som står bak. Dessuten er jeg mer sjokkert over alle de presumptivt oppegående personene som med en ukritisk ryggmargsrefleks trigger på en Facebook-link med teksten «Carlsberg and Heineken have patented making beer – a tradition that's been around for thousands of years. How? By claiming a patent on barley, the brewing process and the brewed beer. If we don't stop them, everyone will have to pay...». Joda, jeg vet hvordan og hvorfor postede Facebook-linker blir «sexed up» som clickbait. Men dette her var ikke engang omtrentlig troverdig ... skjønt siden som linken pekte på var en god del hakk mer etterrettlig og informativ enn selve linken.

Og forøvrig, dersom noen synes at dette med mutasjoner og bygg og patenter er ille, så vent til temaet blir gjær og gener og mutasjoner …

(Full disclosure: Jeg har – sammen med hjemmebryggemakker Steinar Hamre – brygget en baltisk porter hos Ringnes som konkurransepremie i en konkurranse i regi av Norbrygg i 2014. Vi har også premiebrygget batcher på lignende måte hos Austmann og hos Klostergården Håndbryggeri på Tautra.)

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Gode og gjennomtenkte tanker her om disse patentene. - lagt inn av Eirik Stillingen - 2017/6/7 10:53:22
Svært saklig og bra. For øvrig er vernetiden for patenter 20 år fra man søkte om patent hos det første patentverket her i Europa (i Norge er dette Patentstyret). Monopolet man oppnår med patent er med andre ord tidsbegrenset. Det som man derimot kan reagere på er andre omstendigheter, f.eks. at bønder som ikke dyrker genmodifiserte organismer, men som har fått avlingene sine forurenset av genmodifiserte organismer med en patentbeskyttelse, har blitt trvunget til å betale lisens til innehaveren av patentet. Det er slik debatten bør handle om
- lagt inn av Torstein - 2017/6/7 14:40:36
Henning "spekulativ varemerkeregistrering" Thoresen burde jo ihvertfall være den siste til å klage på det der, det må i såfall bare være fordi han ikke fikk gjort det selv.
- lagt inn av Gustav F - 2017/6/7 16:34:15
Det jeg savner her er hvorfor Carlsberg trenger en patent, og ikke bare normalt plantedyrkerrettigheter. Å søke patent på ikke-genmodifiserte planter er kontroversielt, både juridisk og etisk. Denne måten å uthule begrensningene på patent på liv er stort sett forbeholdt Monsanto, Syngenta og noen få andre.

Hvorfor søker Carlsberg og Heineken denne omstridte og problematiske beskyttelsen, i stedet for å nøye seg med den noe enklere og ukontroversielle 20 års eneretten til å selge såkorn?

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 16:46:43
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 17:37:14
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.