Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-05-01

Smånyheter uke 17/2019

Hva har skjedd i øl-Norge forrige uke - om enn litt forsinket. Vel, egentlig har det vært en rolig uke, der de største nyhetene er trolig kan få mer betydning på lang sikt enn på kort sikt. Pausen i veksten forsetter, Nøgne Øs verdi nedskrives brutalt mye av hovedeier Hansa Borg, samtidig som Kjetil Jikiun retur til den norske øl-scene ble annonsert.

Norsk Gjærverk starter bryggeri i Mo i Rana ifølge Rana Blad (paywall). Se også Facebook-siden deres for mer info. Bryggerinavnet er selvfølgelig et ordspill på den den gamle hjørnestensbedriften A/S Norsk Jernverk, og neppe et ordspill på «hærverk», for de som måtte tro det. Firmaet ble stiftet så sent som i midten februar i år. Bak står tre personer: Thomas Bustnes, Morten Røberg og John Erik Andersen. Litt google-stalking viser at Thomas har bakgrunn fra IT, salg og personal; Morten kan prosessindustri; John Erik har lang erfaring fra Vinmonopolet og er enda en mikrobrygger med lærerutdanning. De forteller at de håper å få noe på markedet før jul, og at det i starten hovedsaklig blir vanlige mikrobryggeri-stilarter og butikkstyrke. Bryggeriet satser på et 1000-liters bryggverk.

Salgstallene for mars er kommet, og forrige måneds optimisme rundt småskalaprodusentene kan settes på ytterligere vent slik som jeg tolker det. Jeg begikk en nærmere analyse av dette tidligere i uka, og har lite å legge til. April-tallene bør bli knallgode, ellers ser det stout-svart ut.

Hansa Borg skriver ned regnskapsverdien av aksjepostene sine i Nøgne Ø med 32,4 mill og i Austmann med 1,3 mill, ifølge Dagens Næringsliv. Det har nok ikke så store praktiske implikasjoner i seg selv, men som signal er det særdeles interessant og ikke så oppløftende. Jeg kommer tilbake med en lengre analyse av dette i et senere innlegg.

Regnskapet for Heidrun kom for litt siden, og tallene viser at aktiviteten har tatt skikkelig av. Mens det var inntekter på 718' i 2017, økte det til 4,99 mill i 2018, som er nesten en 7-gang. Lønnsutgiftene har også økt med en 7-gang, men det er vel å forvente av et tapperi – mens alle de andre utgiftene, også varekost, har økt mindre enn 7-gangen, og det har medført at driftsunderskuddet på 196' i 2017 er snudd til et driftsoverskudd på 142' for 2018. Selskapet har også investert i utstyr i 2018, og det virker som det er finansiert gjennom lån. Langsiktig gjeld er på 2,84 mill, mens kortsiktig gjeld er på 806' og matches omtrentlig av fordringer og bankinnskudd.

Regnskapet til Inderøy gårdsbryggeri er nettopp kommet. Både utgifter og inntekter har holdt seg fra 2017-regnskapsåret, hvilket er bra gitt at 2018 var et elendig år for småskalabryggeriene. Salgsinntekt er svakt opp fra 2,80 mill til 2,81 mill, mens kostnadene har økt noe, så driftsoverskuddet har sunket fra 350' til 201'. Det er lønn og andre driftskostnader som har økt, mens varekost faktisk har sunket, så sånn sett burde det vel egentlig indikere litt bedre marginer i 2018 enn i 2017. Også i 2016 hadde dette bryggeriet omtrent slike inntekter og kostnader, så man har kanskje nådd et nivå. På den andre siden er dette hovedsakelig et enmannsbryggeri, og da er det naturlig med en øvre grense på produksjon som er gitt av både utstyr og bemanning. Bryggeriet har nå gått med overskudd i en årrekke, og brukte i 2017 opp den siste biten med utsatt skattefordel som ble opparbeidet mens det var et underskuddsforetak under oppstarten. Langsiktig gjeld har de ikke hatt de siste årene. Kortsiktig gjeld de siste to årene matches i svært godt monn av midler på egen bankkonto, og at det er et relativt høyt beløp for kortsiktig gjeld og omløpsmidler er vel bare et tegn på høy aktivitet. Her er det jo bare fryd og gammen.

Nighthawk Diner trues med konkurs, om vi skal tro DN.no. Dette er et kjent vannhull på Grünerløkka, dersom jeg skal tolke lokalbefolkningens trang til å trekke meg med i den retningen i sene kveldstimer etter ett eller annet ølevenement.

Strømsgodset – skjenkekontrollen: 1-1. Det kom skjenkekontroll på besøk på stadion 30 minutter inn i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen den 12 april, kan Drammens Tidende fortelle (paywall). Her scoret først Skjenkekontrollen, da det ble avdekket at man solgte brus i plastkopper med logo fra Aass bryggeri. Slikt er som kjent reklame når logoen også brukes i relasjon til alkoholisk drikk, og man belaget seg på en prikk. Strømsgodset utlignet ettersom kommunen på grunn av påska somlet med å få ut rapporten, og dermed ble prikken frafalt. Hvem som vant i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen? Aner ikke.

Kjetil Jikiuns non-compete på det norske markedet er over om kort tid, og han kommer tilbake med en to-ukers turné med colabs og tap-takeovers, der han dekker alle landsdeler rundt månedskiftet mai/juni. Det er jo litt vanskelig å si om dette er en takk-for-sist ifm non-compete-klausulen, eller om det slår an tonen for et fokus fra Σoλo-bryggeriet hans på Kreta i retning av det norske markedet. Eller slår det kanskje an tonen for starten på en ny satsing et sted i Norge? Om jeg regner rett, er dette fire år etter at han sa opp hos Hansa Borg/Nøgne Ø – og jeg trodde faktisk ikke at det var lov med så langvarige klausuler om non-compete.

NM i hjemmebrygging har vært avholdt av Norbrygg, og er vant Kurt Haugen to NM-titler, i både lys lager og mørk lager. I tillegg vant han den gjeveste prisen som Årets hjemmebrygger, og trolig får han vel ølet sitt brygget i en kommersiell batch ved et bryggeri. Vi gratulerer! Vi ser videre at i klassen for Belgisk vant Frode Krogstad med et øl som brukte Wallonia Farmhouse malt fra Bonsak Gårdsmalteri, et malt som er håndmaltet på en spesiell måte for å matche belgisk bryggestil. Bloggen minner om at resultatlistene fra NM i hjemmebrygging i tidligere år ofte har vært en hvem-er-hvem for personer som starter bryggeri noen få år etter.

Forenkling av regelverket. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal tolke dette, men mellom departementer og desslike verserer det en høringsrunde på et utkast til en høring til et forslag om forenkling av regelverket rundt salg og servering av alkohol ved bryggerier. Det var helt nytt for meg, og det eneste jeg kan knytte det mot, er noen innspill om at det er unødig krøkkete at siderier, mjøderier og fruktvingårder får lov til å selge sine egne varer over disk helt opp til 22% abv, mens med en gang malt eller vindruer er en ingrediens, så er maksimal øvre grense 4,7%. Dog, dette spørsmålet har ingenting med servering å gjøre, så jeg er litt i uvisse her. Uansett vil jeg peke på at selv om «forenkling» er et pluss-ord, så er det er det langt fra ensbetydende med «liberalisering».

Ringnes søker etter Maintenance Manager på finn.no. Søkere må ha ingeniørutdanning på universitetsnivå innen prosessteknikk, automasjon eller lignende. Om jeg skal spille inn et fromt ønske, så kanskje vedkommende kunne fikse den tappelinja på Gjelleråsen som i starten fikk skylda for at man tidvis må importere Tuborg fremfor å brygge den selv. Dette gjør at man i enkeltmåneder tar store og varierende volum med Tuborg på import fra andre Carlsbergbryggerier. Dette har pågått i over ett år nå, sist i mars, der importvolumet hoppet fra 1,60 mill liter i mars 2018 til 4,04 mill liter i mars 2019. For en statistikk-nerd som meg er dette ganske frustrerende.

Hansa Borg søker etter en som er «Rå på salg» som kan være Distriktsansvarlig for uteliv Oslo, se finn.no. Ordet «rå» er nok her brukt med positive konnotasjoner, og er forhåpentligvis ikke en hentydning til de store bryggerienes konkurransepraksis med ekskluderende (les: ufine) teknikker i tidligere tider. Funfact fra utlysningsteksten er at det spilles mye shuffleboard på kontoret hos Hansa – og det liker vi!

Gulating søker etter franchise-taker til reetablert pub i Drammen i annonse på finn.no. Tidligere var dette den konkursrammede Buddy, som nå er omdekorert til en Gulatingpub, og man er nå på jakt etter en driver. Igjen ser vi et mønster der man starter med lokaler og innredning før man leter etter noen som kan ta ansvar og risiko rundt foretakende. I mitt hode burde det være omvendt, at man først forsøkte å få tak i en lokal propell, som så kunne være med på prosessen helt fra starten: med å finne lokaler og utforme dem innenfor Gulating-konseptet. Slik det gjøres nå, er litt mange brikker allerede lagt på plass før en driver bringes inn for å ta over ansvaret. Funfact fra annonsens bildemateriale er at puben har minst åtte tappelinjer og et shuffleboard.

Berentsens Brygghus hadde søkt om «Forgotten Botanics» og «The Scientist», som vi tidligere meldt om, men søknadene ble lagt bort på grunn av manglende eller for sen betaling. Når har Berentsen betalt gjenopptakelsesgebyr, så de går disse varemerkesøknadene videre. Trolig er dette mer relatert til sprit enn til øl.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-31

Smånyheter uke 12/2019

Nyhetene for uke 12 kommer litt på etterskudd, men jeg håper å være i rute med nyhetene for uke 13 temmelig snart også. Bedre sent enn aldri, er det ikke hva det heter? Generelt ser vi at frafallet av småbryggeriene fortsetter. Men det er lyspunkter i salgsstatistikken – som i hvert fall ikke lengre er helsvart.

Stolt Bryggeri vant førsteprisen i Barcelona Beer Challenge (BBC) med ølet «Røyklagt», som var brygget med stjørdalsk malt og en gjær som var sanket lokalt fra en nyperose. BBC har rundt 70 klasser, og Stolt vant klassen «smoked beer», foran Eastside Brewing fra Katalonia og Hammer Italian Craft Beer. Totalt sett vant det katalanske bryggeriet Cerveses La Pirata med tre gull og én bronse. Vi kjenner dette bryggeriet her i Norge fra sitt samarbeid med Austmann og deltakelse på Bryggerifestivalen i Trondheim. Deltakelsen synes å ha en slagside mot spanske og italienske bryggerier, men har likevel en overraskende bred internasjonal deltakelse. Jeg rushet ut til mitt lokale pol og sikret meg noen bokser av Stolts vinnerøl … jeg er ikke akkurat prippen på smaksintenst stjørdalsk, røkt maltøl, men dette var temmelig smaksintenst, selv innenfor denne tradisjonssjangeren. Maltet kommer fra Nedre Kirkestrøket såinnhuslag i Okkelberg. Ølet bør drikkes med andakt, fordi én batch krever malt tilsvarende 28 arbeidsdager. Dermed er det også et stort spørsmål hvorvidt man vil klare å skaffe nok malt til etterspørselen av dette ølet, så det blir neppe brygget i store volum. Det diskuteres om å produsere stjørdalsk røykmalt i litt større kvanta, men såvidt jeg vet er det ikke avgjort. For Stolt bryggeri er denne prisen en mulig døråpner til et stort, internasjonalt marked, der også deres andre øl kan få ekstra vind i seilene.

Bryggerhuset, pilotbryggeriet til Aass Bryggeri gjorde det godt i Barcelona. De har brygget sammen med spanske Cervesa de Montseny, og vant sølv i klassen for amerikansk barley-wine – og for en gangs skyld et øl uten ordspill og uuttalbare elementer, det heter kort og godt «American Barley Wine». Ifølge Polet og RateBeer er ølet brygget i Spania – mens de bryggeriene har laget en Belgisk IPA sammen, brygget i Drammen. Liksom Stolt's Røyklagt er også dette ølet en «dark horse» – et relativt nytt øl, som er lite kjent og med få ratinger.

Prikketrussel er gitt til minst én brewpub for manglende innlevering av omsetningsoppgave. I Oslo var leveringsfristen egentlig 1. mars, men den ble utvidet til 19. mars, med trussel om to prikker dersom den ikke overholdes. En ekstra snag her er at omsetningsoppgaven skal verifiseres av revisor, så om ikke logistikken i papirflyten er i orden, så kan det smerte på bevillingen.

Mer om Mikkelgård. De tenker å destillere gjæret fruktjuice og så blande det ned med med fruktjuice til ulike styrker under 22%. Det vil i så fall si at det blir «rusbrus», og jeg mistenker at med en gang faller kommunal bevilling for salg mellom 4.7% og 22% bort. Det er to unntak i butikk-grensa på 4,7%: ett unntak for Vinmonopolet og ett unntak for produsenten selv, dersom drikken ikke inneholder malt eller drue. Dermed er det fritt frem for å selge fruktvin opp til 22% fra produsents egen butikk. Men som sagt tror jeg denne muligheten faller bort dersom noe av innholdet har gått igjennom destillering. Det neste som skjer er at drikken skal skattes etter brennevinstakstene pr liter pr ABV-prosent – og ja, selv om det gjør at det blir mer alkoholavgift på én liter 4,7% som har vært gjennom destillering enn én som ikke har det. Destillering er generelt en veldig dårlig idé dersom man tenker å blande det ut til under 22%.

Alkoholreklame i sosiale medier. Her skjer det store ting. Helsedirektoratet har sendt ut presisering av regelverket til alle norske bryggerier og alkoholdistributører. Dette må tolkes som at de er ute etter å stramme inn den temmelig fraværende praktiseringen av lovverket. Det store spørsmålet er om det er verstingene på sosiale medier som kommer til å bli rammet, eller om det som tidligere koker ned til hvem som tilfeldigvis blir «anmeldt» til Helsedirektoratet. Problemet her er at man ignorerte sosiale medier da det nye regelverket kom for noen få år siden. Siden den gang har sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter – samt øl-spesifikke varianter som Untappd – bare blitt mer relevante. En særlig problematisk tolkning av regelverket er hvorvidt reklameforbudet også rammer norske bryggeriers eksportvirksomhet, slik at man ikke kan reklamere overfor et utenlandsk publikum som kjøper eksportert øl. På den andre siden er det fremdeles helt greit med f.eks. Carlsberg-reklame på Liverpool-draktene – sålenge ikke drakten henger på veggen eller den brukes under kamp på norsk jord. Jeg kan love at bloggen kommer tilbake til dette temaet!

Smakeappen er meldt til Helseministeren av et styremedlem i interesseorganisasjonen for endel drikkevaregrossister – Dråper i Glasset. Har dette egentlig noen relevans for øl-verdenen? Tja, her barker vin-grossistene sammen, og det er neppe gode nyheter for øl-Norge når man ikke engang klarer å holde felles front blant vinfolket. Utgangspunktet for stridighetene er Smakeappen.no, som anklages for å ha oppstått i et visst samrøre mellom tidsskriftet Kapital og noen vinimportører. Vinimportørene kan knapt si et kvekk om sine produkter uten at det er ulovlig reklame, men Kapital kan si nærmest hva som helst som et tidsskrift. De vil imidlertid ikke ukritisk kunne slå seg sammen slik at Kapital bringer med seg sin redaksjonelle frihet mens vinimportørene bringer med seg produktene sine.

Fet hjemmebryggeri legger ned ifølge en posting på facebooksidene deres. Dette lille bryggeriet gikk opprinnelig under navnet Ale by Alex, og de nøt stor anerkjennelse lokalt og har samlet endel premier. Bryggeren – Alexander Kirkeby Eieland – er mikrobiolog, og lenge var forretningsmodellen å brygge i et hjemmebryggeri. Bryggeriet er allerede varslet oppløst i Brønnøysund, men vil nok fortsette en stund fremover mot sommeren, fortelles det i Varingen (paywall). Der begrunnes også nedleggelsen med at dagens kjellerbryggeri var for tungdrevet, kombinert med at det ikke var mulig å finne investorer til et nytt og større system.

Oppdal Brygghus ved Sindre Rynning Hansen legger ned, og produksjonen har allerede opphørt. Tidligere het dette bryggeriet OSPE, og fikk mye drahjelp av kommunen som la forholdene godt tilrette. Det har kommet ut seks ulike produkter på markedet, såvidt jeg vet alle i butikkstyrke. Visjonen var et ølsted i kjelleren. Fyren som har stått bak er automatiker, hvilket er nyttig kunnskap når man skal lage bryggeri. Ifølge Opp i fjor sommer rigget han sitt første hjemmebrentapparat allerede som 10-åring, og det til tross for at han ikke engang er innfødt oppdaling, men kommer fra Bærum.

Norsk Øl fikset ikke revisor innen tidsfristen, om vi skal dømme ut fra dataene i Brønnøysund. De var pålagt å skaffe ny revisor innen 15. mars, etter at den gamle revisoren fratrådte 14. november i fjor. De er også pålagt å levere inn 2017-regnskapet innen 5. april. De to påleggene henger sammen, for regnskapet kan ikke leveres før det er revidert. Neste trinn nå skal etter oppskriften være at Norsk Øl blir meldt inn til tingretten for tvangsoppløsning, og deretter er det skifteretten. Thoresen forteller selv at ny revisor egentlig er på plass, men at meldingen bare ikke er kommet gjennom registreringen eller noe slikt. Selv velger jeg å avvente til jeg ser ny revisor faktisk er meldt i Brønnøysund for selskapet. Prosessen frem mot en eventuell tvangsoppløsning tar gjerne noen måneder, og det er muligheter for å rydde opp underveis – men for oss utenforstående kommer det nok ikke flere varsler før selskapet eventuelt blir meldt tvangsoppløst. Skulle det gå så langt vil jeg tro at Thoresen får selskap i retten, for det er vel fremdeles noen utestående fakturaer. Thoresen kaster frem mange idéer og visjoner, men de siste årene har vi sett temmelig begrenset materialisering av dem.

Ringnes selger juvelen på Trondheims eiendomsmarked. Dagens E. C. Dahls i mikrobryggeri-drakt har langt mindre behov for kvaderatmetre enn da det var et regionalt bryggeri med brusproduksjon, regionalt distribusjonssenter og et integrert produksjonssted for det meste av Ringnes-produktserien. I mange år brukte man en mange mål stor, sentrumsnær tomt til langtidslagring av bruskasser og panteflasker. Nå er det blitt endel kvadratmetre til overs … i en bydel som står foran en bølge av eiendomsutvikling. Tidligere har det ikke vært mulig å selge dette som f.eks. boligarealer, fordi bystyret har nektet å omregulere fra industriområde. Men ved E. C. Dahls overgang til craft-beer beholdt man bryggeriet, om enn ikke så mange av arbeiderne. Nå har prosessen kommet så langt at Ringnes ifølge estatenyheter.no er i ferd med å avhende det meste av tomta, for en estimert pris på mellom 700 og 800 millioner kroner. Det som selges omfatter såvidt jeg vet ikke noe av det som brukes av dagens E. C. Dahls.

Ølsalgstallene for februar ser ved første øyekast positive ut, med oppgang på 4,12% for ølsalget totalt, og en oppgang på 2,04% for de norske mikrobryggeriene – begge tall i forhold til februar 2018. I tillegg kommer at Lervig er med i 2018-tallene, men ikke i 2019-tallene, så økningen er endel bedre. Men graver vi litt dypere, var ølsalget for februar 2018 episk dårlig, så egentlig er denne moderate økningen mer en redning fra et skrekkscenario enn det er en grunn til vill jubel. Legger vi til grunn estimatene jeg tidligere har brukt for Lervig, er økningen på 9,95% for småbryggeriene fra februar 2018 til februar 2019, men bare en 4,26% økning fra februar 2017. Men det er tross alt en økning.

Berentsens Brygghus har invitert kulturminister Trine Skei Grande til sin oktoberfest. Kulturministeren ble jo som kjent Årets Ølhund i 2015. Berentsen ser ut til å legge opp til en temmelig stor oktoberfest i år. Berentsens oktoberfest feiret 10-årsjubileum i fjor.

Kinn Bryggeri har levert regnskap for 2018. Kinn endret på selskapsstrukturen i fjor, men ser vi til regnskapet for det forutgående selskapet, så har Kinn et imponerende stabilt regnskap de siste årene. Forsåvidt styrker det inntrykket av at veksten i ølmarkedet har stoppet opp. Salgsinntekt de siste fire årene er 22,1 mill, 23,3 mill, 25,1 mill og 25,0 mill. Driftsresultatet de samme fire årene er 2,60 mill, 1,88 mill, 2,32 mill og 2,36 mill. Fordelingen på varelageret de siste par årene er omtrent det samme. Samtidig har man tunet svakt ned kostnader til råvarer og lønn over de siste tre årene. Sjelden har jeg sett et så stabilt og jevnt regnskap som indikerer et velsmurt bryggeri – det er nesten så man mistenker at det står en matematikklærer bak.

Sommerjobb på bryggeri? Flere store bryggerier merker pågang om mulighetene til å jobbe der. Ifølge Romerikes Blad sloss lærlingene sloss om plassene på Ringnes. Dette bryggeriet annonserte forøvrig nylig etter sommerjobbere ifm utlysningen av et vikariat. Også Mack er på jakt etter sommerjobbere, ifølge annonser på Finn.no

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-11-19

Smånyheter uke 46/2018

Juleølsalget er over for bryggeriene, for det meste er solgt og sendt ut til distributører og andre. Dermed skal vi også klare å se første halvdel av årets juleølsalg på oktober-statistikken når den kommer i løpet av en ukes tid. For forbrukerne er juleølsalget bare såvidt begynt, og sist uke har det haglet inn med terningkast i landets aviser.

Ny brewpub i Bossekop? Det er ikke alle som lar seg avskrekke av den bredt spådde bryggeridøden. Til Altaposten fortelles det at idéen ble unnfanget etter en smakekveld med lokalt hjemmebrygg på kultursenteret Sisa. Visjonen er å åpne en bryggeripub som også kan fungere som et knutepunkt for hjemmebryggere i Alta. I tillegg ønsker de å satse på lokal mat. Kommende uke kommer Jørn Tore Persen – som selv kommer fra Finnmark, og som vi kjenner fra Ølakademiet og den nå nedlagte restauranten Akersberget. Persen gir noen råd med på veien, og sier at han ville satset på å brygge øl som passer til lokale matvarer så som laks, rein og kongekrabbe. Og et mer bisart og potent produktforslag fra ham er et øl ved navn «reinpikk» som er rettet mot de mange asiatene som kommer til Finnmark for å kjøpe reinsdyrhorn i den tro at det hjelper på potensen. Ja, han lover avisen at om ingen andre plukker opp den idéen innen ti år, skal han starte å brygge det selv – formodentlig med tilsats av horn eller enda edlere deler av reinsdyr.

Oslo & Akershus Bryggeris konkursbo sies å være kjøpt opp av Norbrew, som var deres eiere også før konkursen. Dermed kan vi kanskje anta at driftsregnskapet gikk i pluss og det blir ny drift nå som gjeldsbyrden formodentlig er betydelig redusert ved at mange kreditorer trolig har måttet avskrive fordringer. Det vites ikke når driften blir tatt opp igjen, men selv om de må ha nye bevillinger og slikt, så kan de i en overgangsfase kjøre på de gamle.

Aske Gatemat og Bryggeri planlegger å åpne bryggeridelen 19. januar, ifølge Fjordenes Tidende. Egentlig skulle det skjedd tidligere, men datoen blir nå skjøvet frem til ettårsdagen for åpningen av matserveringen. Konseptet «gatemat» har tatt av de siste årene, og sikter på småretter du kan spise stående, men med et helt annet fokus på kvalitet, smaksrikdom og etnisitet enn det vi er vant til med den tradisjonelle wienerpølsa med lompe og Idun ketsjup og sennep. Forøvrig har Aske flere ganger «byttet» restaurant med Kraftstasjonen på Måløy, senest nå i november. Det må vel sies å være matbransjens ekstremvariant over temaet colab-brygging, og kanskje ser vi etterhvert noe lignende innen bryggeriverdenen?

Renseanleggsstopp hos Mack. Ifølge en artikkel i avisen Nye Troms er det avdekket to alvorlige avvik under inspeksjon av Macks Ølbryggeri i Balsfjord. Det første forholdet er at renseanlegget ved bryggeriet har vært avstengt siden juni, og avløpsvannet har gått via et kommunalt renseanlegg som slik jeg forstår det pumper det rett ut i fjorden, ettersom det allerede skal ha vært renset på spesialanlegget for Mack. Det andre forholdet er at det ikke er sendt vannprøver fra Mack eller fra det kommunale renseanlegget i 2018.

Norwegian Beer Holding er det nye navnet til Henning Thoresens Nordic Breweries. Gammelnavnet holdt i knappe tre måneder, mens selskapet før det var Norwegian Beer Company og før det Norway Jazz Brewery. Thoresen bekrefter at navneskiftet signaliserer at han refokuserer fra et nordisk initiativ til et mer norsk initiativ, med hensyn til finansiering og merkevare. Forøvrig rapporterer han om god fremdrift på en gjenoppstart av To Tårn, og lover at dette bryggeriet skal få nytt liv i 2019, med nytt og større bryggeriutstyr.

Berentsen Brygghus i Egersund er klar til å start destillering av whisky, gin og akevitt, melder Dalane Tidende 12 nov. Alt utstyret fra det tyskproduserte destilleriet er nå sammenskrudd og testdestillering kan starte kommende uke. En pensjonert master destiller fra Skottland er hyret inn som konsulent i startfasen. Berentsen regner med at produksjonen ikke vil komme på markedet før om 5-6 år, og det virker utfra avisartikkelen at de sikter på tapninger med 12 og 18 års lagring. Berentsen startet liksom Frydenlund og flere andre bryggerier som en ilandgått sjøkaptein. Frem til nedleggelsen av Tou Bryggeri i Stavanger var Berentsen en brusfabrikk i Egersund, der avholdsbevegelsen står over middels sterkt. Reaksjonen mot Tou-nedleggelsen provoserte frem ikke bare Lervig i Stavanger, men også at Berentsen helt sørøst i fylket begynte å brygge – og nå begynner de altså å brenne.

Direktørstillingen i Bryggeriforeningen er utlyst med frist sånn circa midt i adventstiden, uten at vi skal tolke det altfor symbolsk. Stillingen er selvfølgelig vinklet utfra at BROD er en interesseorganisasjon for medlemsbedriftene, men utlysningen er allikevel formulert temmelig tørt og generisk. Leseren kan forsøke å gjette utfra annonseteksten hva slags bransje BROD er interesseorganisasjon, og bortsett fra lang-versjonen av navnet BROD er det sannelig ikke så lett.

Monkey Brew har nå fått på plass statlig tilvirkningsbevilling, men selve bryggingen på eget utstyr kommer nok ikke i gang før utpå våren. Selve bryggverket er i hus, men man venter på 8 sylindrokoniske tanker i størrelse 10-20hL. De nye lokalene ligger kloss opp til den gamle tyske ubåt-bunkeren Dora I, og fra bygget er det et litt langt steinkast bort til E. C. Dahls bryggeri.

Hansa-Borg søker etter nasjonal salgssjef uteliv. Den som tidligere hadde jobben er visst gått over i en stilling som fokuserer på storkunder. Om jeg skal tippe, ser jeg ikke bort fra at dette er en følgeeffekt av lederskiftet tidligere i år og at opprykk forplanter seg nedover i organisasjonen.

Øl våthumlet med svensk humle. I Sverige har Poppels ifølge Beernews.se humlet et øl med svenskdyrket humle av amerikansk avstamning, nemlig Cascade, Challenger og Comet. Det er litt overraskende, for humle egner seg særlig dårlig til å flyttes til nye breddegrader, ettersom det er en kortdagsplante som synkroniserer veksten med dagslengden. I Norge er min erfaring at sene og middels-sene varianter som Cascade ofte ikke blir modne, men det blir jo enklere jo lengre syd man kommer. Humla som Poppels brukte var dyrket ved Herrgårdens Humle i Norra Mellby i Skåne, altså helt syd i Sverige. Poppels synkroniserte bryggingen med innhøstingen, og humla ble brukt «våt», dvs uten tørking. Det gikk bare 36 timer fra innhøstingen til den ble kokt i vørteren. Siden man ikke har tørket, er det vanskelig å sammenligne dette ølet med øl som er humlet med amerikansk-dyrkede varianter av samme humle. En annen lærdom var hvor mye vørter som forsvant i humla.

Pabst Blue Ribbon i fare. Dette gamle pilsner-merket fra USA står sammen med flere andre kjente merkevare-øl (som Lone Star) i fare for å måtte pakke sammen, ifølge en rekke rapporter, se for eksempel Fortune eller The Guardian. Bakgrunnen er at Papst Brewing i 1999 la ned sin egen bryggevirksomhet og out-sourcet dette til MillerCoors, sammen med salgs- og logistikk-organisasjonen sin. Nå ønsker imidlertid MillerCoors å trekke seg fra en forlengelse av avtalen utover 2020, og Papst Brewing står dermed i fare for å stå på bar bakke siden det er få reelle alternativer. Kanskje en illustrasjon på faren ved kun å sitte på merkevaren og la alt annet være out-sourcet?

Larvefabrikken på Voss ser seg om etter større lokaler. Hva har dette med øl og brygging å gjøre? Vel, en fotnote i en billedtekst i avisen Hordaland 10. november forteller at Larvefabrikken – eller rettere sagt Invertapro – bruker mesk fra Voss Bryggeri til å mate larvene. Felles for begge bedriftene er at Jon Gjerde er involvert på eiersiden. Dette var en til nå ukjent, men snedig bruk av mask.

De Forenede Bryggerier, dvs tidligere Rena Bryggeri, har nå offisielt flyttet fra Rena – der de pakket sammen utstyr – og har nå adresse i Drammensveien i Oslo. Med offisielt menes at adressen er oppdatert i Brønnøysundregistrene. Siste flaske ble tappet for noen uker siden, og bryggeriet er nå ikke-bryggende, men skal få brygget varene sine ved andre bryggerier. Hva hva slags merkelapp bruker vi for et bryggeri som har lagret sitt fungerende bryggverk unna i containere? Lagerbryggeri? Tornerose-bryggeri?

The Sleeping Queen Brewery har skiftet daglig leder til Unni Forshaug fra det kommunale eiendomsselskapet Narviksgården. Dermed ser Røkenes-familien ut til å være ute av styre og ledelse i selskapet. Dette bryggeriet er også et «lagerbryggeri» for å bruke begrepet fra forrige punkt. Opprinnelig var dette Lauvanger Mikrobryggeri som ble pakket ned med tanke på å sette det opp i Torvhallen i Narvik.

Lervig Aktiebryggeri er kåret til årets bedrift i Stavanger, og vi sier: Gratulerer! I artikkelen Rogalands Avis fortelles det blant annet at årets produksjon blir på 1,75 millioner liter, og at omtrent halvparten eksporteres – selv om andelen er gitt som 40% litt lengre nede. Dermed har de gitt mer info til lokalavisa enn til de offisielle norske alkoholstatistikkene, så kanskje vi kan bruke det til å tråkle sammen det avsagd-hagle-formede hullet i salgsstatistikken som dukket opp etter at Lervig meldte seg ut av Bryggeriforeningen og statistikkinnsamlingen.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-06-16

Smånyheter uke 24/2018

Det skjer mangt og mye i øl-verdenen nå. Det som derimot ikke har skjedd siste uka, er salgstallene for mai, som det ventes usigelig lengselsfullt på. En rekke av de største bryggeriene melder om rekordsalg i mai, til tross for at salget ellers i 2017 var vært sånn middels for de store og klar nedgang for de små.

Voss Fellesbryggeri konkurs. De fleste har vel fått med seg denne nyheten, som jeg har analysert mer inngående i denne postingen. Avisa Nordhordland siterer Geir Hjorth (paywall)«Eg beklagar djupt overfor kreditorar og tilsette og alle dei som hadde trua på at Voss Fellesbryggeri skulle klara seg. Eg håpar bustyret jobbar fort og finn nye eigarar som kan ta dette vidare.» Med frafallet av Voss Fellesbryggeri er det vel bare Siste Sang igjen i Norbrew-systemet. Det bryggeriet er navngitt etter et alternativt navn på diktet «Godt Mod» av Bjørnstjerne Bjørnson der «Tigerstaden» nevnes, og temaet for diktet går igjen i bryggeriets logomateriell. Men for Norbrew kan jo «Siste Sang» snart få en svært så konkret betydning …

Remas nye bestevenner omfatter ifølge Adresseavisen (paywall) Austmann og andre, men bare i region Midt-Norge. Om noen tror det nye regionsbestevennskapet kom i stand fordi Telemark Mikrobryggeri – som brygget flaskeølene for Trondhjem Mikrobryggeri – gikk konkurs, så må dere tro om igjen … i hvert fall om vi skal tro salgssjef Ove Stenersløkken i Rema Midt-Norge, som er sitert i Adressa. Samtidig blir det fire regionsnestbestevenner for Rema, nemlig Stolt Bryggeri, Bryggeriet Frøya, Hogna Brygg og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk – og disse blir tilgjengelige i et utvalg av butikkene i regionen. Allerede fredag kveld ble Rema-kjøpmennene m/følge traktert med Austmanns øl på Trondheim Golfklubbs anlegg på Sommersetra, som en opptakt til at de får bivåne Rema-gründer Odd Reitans bryllup lørdag. Kanskje har Austmann fått æren av å brygge bryllupsølet? ... og hvorfor har jeg fått melodien til «Tuppen og Lillemor» på hjernen akkurat nå?

Drum Brew fra Tromøy utenfor Arendal satt sitt første brygg i storskala denne uka. Det er et ingefærøl, brygget hos Arendals Bryggeri i 4000 liter. Dermed er dette relativt nystartede bryggeriet – som omtalte i fjor – i gang.

Big Bottle har fått bevilling for import og engrossalg. De importerer og distribuerer et eksklusivt utvalg europeiske mikrobryggerier, men ifølge sine egne sider har de kun Little Brother Brewery av norske bryggerier i stallen sin. Selskapet ble opprinnelig startet som et enkeltpersonfirma for en fem års tid siden av Halvor Lie Willadsen, men det er registrert et nytt aksjeselskap i Brønnøysund for ca to måneder siden, og dette AS-et har nå fått bevillingene på plass.

Sorrisniva hotellbryggeri. Nå vet jeg ikke om dette blir navnet, men iFinnmark.no (paywall) kan melde at Tor Kjetil Wisløff ved Sorrisniva Igloo Hotell tenker å starte ølbrygging. I det minste vil de vel klare å servere ølet tilstrekkelig kaldt.

Keykegs og CAMRA. En gammel helt i den moderne ølrevolusjonen er britiske Camra – The Campaign for Real Ale. Deres fokus på håndpumpet øl fra casks gav en renessanse for tradisjonelt britisk pub-øl på 70-tallet og fremover, og på mange måter gikk de parallelt med den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Men revolusjoner spiser sine barn, og CAMRA har ikke akkurat trykket teknologiske nyvinninger innen mikrobryggeribransjen til sitt bryst. De har holdt seg til kampropet fra 70-tallet om at cask er bra, keg er ondt. Dermed har endel oppfattet dem som å ha satt seg selv på sidelinjen som gamle, nostalgiske særinger. Nå har det igjen toppet seg, ved at walesiske Tiny Rebel har trukket seg fra The Great British Beer Festival fordi de ikke fikk lov til å servere utelukkende fra keykegs. CAMRA er ikke konsekvent avvisende til keykegs, men vil at det skal merkes, og de insisterer på at det er et ikke-helt-fullverdig alternativ til «ekte» casks. Tiny Rebel vant Camras Champion Beer of Britain i 2015 med ølet Cwtch, og er en rising star i britisk ølverden. Grunnleggeren Brad Cummings har ligget i ordkrig med CAMRA i flere måneder allerede, der han blant annet publiserte et 23 siders manifest ifm at han stilte til valg til CAMRA, for å reformere dem. Han ble imidlertid ikke valgt inn. Som alle saker har den minst to sider, og kanskje det er helt greit at det er litt spenninger internt i bransjen? Bryggeriet er vel ikke helt ukjent med kontroverse og krig … de ble i 2013 nektet å eksportere Fubar-ølet til Sverige fordi etikettene inneholdt krigsrelaterte bilder, nærmere bestemt en håndgranat.

Aass Bryggeri fikk rekordsalg i 2017, kan Drammens Tidende melde (paywall), og dette til tross for at de i starten av 2017 ble kastet ut fra Rema fordi de ikke lengre var bestevenner. Aass kniver vel med Mack om å være landest største hel-norsk-eide bryggeriet. De gode 2017-tallene kommer på toppen av at mai 2018 var rekord for mai – uten at det nevnes i artikkelen utover i overskriften. Det vises forøvrig til at bryggeriet har en markedandel på øl på 9,6%.

Lervig Bryggeri kan også melde om rekord både for 2017 og for mai 2018, ifølge Stavanger Aftenblad. De oppgraderte tankene og doblet nesten kapasiteten i april. Daglig leder Anders Heide Kleinstrup er sitert på «Vi kunne solgt mye mer, men vi er utsolgt.». Det nevnes også at rundt halvparten av produksjonen går til eksport.

Berentsen Brygghus i Egersund selger også godt, og Stavanger Aftenblad kan melde (paywall) at årets mai var den beste på minst ti år. Det har resultert i at det kjøres ekstra kveldsproduksjon 2-3 ganger i uka. Avisen får også opplyst om at utlånet tappetårn og kjøleskap til arrangementer har satt rekord i mai. Samme artikkel nevner også at Rygr Brygghus har solgt det dobbelte av prognosene og har problemer med å levere nok.

Grana Bryggeri kommer med et karveøl, spesiallaget for å serveres til den lokale spesialiteten bøsbrømslefse på Båsdalsvollen, kan Snåsningen melde 14. juni. Det blir visst brygget bare 180 flasker av ølet, som er et prøveprosjekt. Det er artig at man lokale mersmaks-tradisjoner i norsk brygging, ikke bare spesielle tilsetninger fra andre ølland. Karve er kanskje mer kjent som tilsetning til akevitt.

Nordkapp Nano Brewery er ifølge Finnmarksposten (paywall) et knøttlite 25-liters bryggeri med tre øl, knyttet til Perleporten kulturhus i Honningsvåg. Deres Tamsøl er brygget på multebær, mens Trolløl er på 11,5% abv og inneholder chili, ingefær og appelsin.

Trillium Brewing i Boston har hatt en arbeidsulykke, der en elektriker som arbeidet som et en-mannsfirma fikk alvorlige brannskader på 50% av kroppen eller å ha blitt skoldet av kokende væske. Det ble satt opp en kronerulling, for det som i Norge burde vært en klar yrkesskadeerstatning. Innsamlingen nådde nylig målet på USD 75.000. Om ikke annet er det en alvorlig påminnelse om at bryggerier er potensielt farlige arbeidsplasser, med etsende rensekjemikalier, kokende vørter, prosjektilformede CO2-tanker under 60 atmosfærers trykk, eksplosjonsfarlig maltstøv og oksygenløse kar. Var det noen mikrobryggere som ble ørlite grann kaldsvette nå?

Varemerkenytt. Søknaden fra Sagene Industrier H. E. Thoresen på «In cod we trust» er henlagt på grunn av manglende betalt faktura. Thoresen har gjort dette før, og bruker fakturafristene som en slags «angrefrist» på de søknadene han sender inn. Tilsvarende avslag på grunn av manglende fakturabetaling gjelder søknaden på «FannremsØL» fra Rune Sæthre. Det er forøvrig mulig å gjenoppta behandlingen av disse mot et lite ekstragebyr. Søknaden på «Skåtøl» er gått igjennom og blitt registrert for Sindre Joheim.

Ølakademiet søker etter person i fast stilling som kursholder mm i Stavanger, som er en av de seks byene der de opererer fast. Og forresten er det et kult bilde av meg som de bruker som logo for ølsmakingene sine, jeg føler meg beæret. Jeg tror det ble tatt under en dømming av Årets Øl hos Ølakademiet for endel år siden.

Hansa Borg Bryggerier søker etter kommunikasjonsansvarlig. Den forrige kommunikasjonsansvarlige – Anette Karlsen – ser ut til sist å være sitert i pressen i midten av februar, og hun er borte fra websidene deres nå. Med søknadsfrister og oppsigelsestider og slikt, har de neppe noen ny på plass før utpå høsten. Det virker litt dårlig planlagt med en så lang tidsglippe på en viktig stilling. Sammen med andre personellendringer denne våren gir det inntrykk av et omfattende mannskapsbytte og det demper ikke magefølelsen rundt at noe stort er i emning på dette bryggeriet.

Norrøne gudenavn. Det tyske bryggeriet Wacken Braueri har begynt å presse andre bryggerier fra å bruke norrøne gudenavn i navnene på øl. Det er det lille svenske mikrobryggeriet Walhöll Brygghus som ifølge Beernews.se har fått krav om å bytte navn. Wackens Beer of the Gods-serie er listet på websidene deres med 10 øl med navn som Baldur, Freya og Mjölnir. Såvidt jeg kan se har ikke Wacken noen varemerker i Norge. Knøttlille Walhöll Brygghus vil under protest imøtekomme kravet, fordi de ikke har økonomi til å bestride det i retten. Her i Norge har flere bryggerier sikret seg med egne registreringer av varemerker. Ægir har skaffet seg Ragnarok. Balder Brygg har skaffet seg Balder. Det hadde vært fint om bryggeriene kunne få lov til å konsentrere seg om å brygge godt øl fremfor å måtte pusse advokater på hverandre.

Øl på videregående. Helgelendingen meldte 13. juni at elever ved Mosjøen vieregående skole i et prosjekt i kjemi og biologi jobbet med en oppgave gitt av Matkollektivet i Vikgården. De har utviklet to øl, et matøl og et lett sommerøl. Resultatet er vurdert av Beau Schiner fra Austmann som skryter av resultatet.

Oppmykning av folköl-grensene. I Sverige tenker man på kanskje å tillate gårdsutsalg å selge øl, selv utover 3,5%-grensa. Det har også poppet opp idéer om at dagligvarebutikker i grisgrente strøk med lang vei til nærmeste Systembolag kan få selge øl over 3,5%-grensa. En 'motion' fra Centerpartiets Solveig Zander i fjor høst var muligens opptaken. Nå ser det ut til at dette kan bli virkelighet, ifølge rapporter fra Smålandsposten, Södra og bloggen Øl-land. Det er fint at de tenker kreativt, men en enhver oppmykning av dette er et potensielt drap på Systembolag-modellen – som de fleste svensker ønsker å bevare. Derimot kunne de heve butikk-grensa generelt og gjeninnføre mellanölet i butikk, og dermed få det omtrent som i Norge.

Utvidet reisekvote. Tollere i Malmö stoppet i fjor høst tre finner på gjennomreise med to biler med hver sin hestehenger. Totalt ble det beslaglagt 3000 liter øl, 36 liter vin, nesten 40 liter sider og 17 liter brennevin, kan svenske beernews.se melde. Nå har de imidlertid fått frigitt beslaget, etter at retten kom til at det tross alt bare var ett års forbruk. De tre argumenterte med at de hadde mange besøkende og at et brett øl var raskt oppdrukket, samt at de mer enn gjerne innrømmer at de drikker på et misbruksnivå. Historien er kanskje mest bizarr, men bakteppet er at Sverige har en enda større lekkasje av ølhandel til hovedsaklig Tyskland enn Norge har til Sverige. Beernews.se siterer Për Bygdeson fra Livsmedelshandlarna, som sier: «Idag är hälften av all öl som konsumeras i Sverige köpt i Tyskland och siffran för sprit ännu högre, runt 60 procent. Det finns spritbilar i snart sagt varenda kommun i Sverige där det säljs billig sprit, öl och vin från andra länder i Europa, främst Tyskland.» Det er mulig han tar litt hardt i, men essensen er nok skremmende korrekt.

Kandøl på Sølvane Gard har søkt Gloppen kommune om om 27.500 for en workshop rundt å etablere et mikrobryggeri i Kandalen, melder Firda Pluss. Rådmannen mener at det er må være mulig å innvinne kunnskap og erfaring om ølbrygging uten å arrangere workshop. Gården ble heller ikke innstilt til 107.750 for rugekasse til oppdrett av kje – som er noe de er bedre kjent for. Kommunestyret tok imidlertid grep og gikk i mot rådmannens anbefaling om rugekassene, men ikke bryggeworkshop'en. Alle vi andre venter spent på ølet.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-12-30

Smånyheter uke 52/2017

Her kommer årets siste runde med smånyheter rundt øl og bryggerier og slikt.

Skjalf Bryggeri i Skjeberg ved Sarpsborg fikk statlig tilvirkningsbevilling 1. des, etter ca 5,5 mnd saksprosess. Veldig lite vites om dette bryggeriet, men med i styret har de fått Tom Hellebø og Arnt Erik Henjum, som også står bak Tya Bryggeri … det må jo bety noe, på ett eller annet nivå.

Haandbryggeriet flytter – for tredje gang – ifølge Drammens Tidende (paywall). Denne gangen er det fra Brakerøya der de har holdt til i en pittoresk og nesten landlig gammel lyspærefabrikk. Imidlertid skal det bygges nytt sykehus på Brakerøya så de er i praksis kastet ut fra 1. jan 2019. All fornuft skulle tilsi at et mikrobryggeri ville tilføre sykehuset glede, avslapning og god stemning, men det er visst ikke slik man tenker. Det har lenge vært kjent at flyttingen til Bragerøya hadde vist seg å være et dårlig trekk – og ikke minst et dyrt trekk. Usikkerhet rundt lokalene og en mulig ny flytting vært nevnt som medvirkende til at to av de sentrale eierne solgte seg ut for en tid tilbake. Bryggeriet ser ut til å overta lokaler fra konkursbedriften Oceansaver, som hadde spesialisert seg på rensing av ballastvann innen skipsfart. Drammens Tidende omtaler bygningene som «skur» på kaia. Ordet «skur» yter imidlertid ikke rettferdighet til lokalenes størrelse, selv som om det treffer ypperlig på deres sjelløse 70-talls betong-stil.

Byavegen 287 er et særdeles anonymt navn på et selskap (ja, det er besøksadressen deres i Steinkjer), beliggende på By gård ved utløpet av Reinsvatnet. Selskapet utvidet aksjekapitalen nå i romjula med 30', etter at det ble utvidet med 150' i august. De fikk 1. nov bevilling for tilvirkning av brennevin, men de holder kortene tett til brystet og definerer sitt formål som «landbruksbasert næringsmiddelproduksjon og videreforedling». Fyren bak sitter i en rekke styrer, men det er usikkert om dette bare er et småskala «hobbyprosjekt» eller om han jobber for å holde en større sak under radaren. Adressen refererer til en diger steinbygning som ble brukt som brenneri på 1800-tallet, så det er mulig at dette er et prosjekt som skal bygge på gamle og lokale tradisjoner.

Aga Sideri i Nå i Hardanger ved Sørfjorden, fikk statlig tilvirkningsbevilling 6. desember, men lite vites om dem. En gang i tiden fantes Aga Cideri og Saftfabrikk, som muligens ikke bør forveksles med merkevaren Hardanger Cidreri & Saftfabrikk, som Scandza har fått produsert ved Arendals Bryggeri. Imidlertid har Scandza-selskapet Synnøve Finden ekspandert inn i saftpressing og kjøpt et saftpresseri nettopp i Nå i Hardanger, og det er formodentlig dette som forsyner råvarene til Arendals Bryggeri. Imidlertid er nevnte Aga Sideri et enkeltmannsforetak og dermed neppe knyttet mot Scandza. Og det går vel akkurat klar av merkevarekonflikter. Domenet agasideri.no er reservert og parkert. Man får vente og se hva det blir til.

Bådin Bryggeri har hatt besøk av Arbeidstilsynet. De fikk pålegg om sakkyndig kontroll av trucken sin – som ble underkjent på forrige kontroll – og om sikring av bevegelige deler på tappelinja. I praksis ble bruken av tappelinja stoppet frem til slikt vern var montert. Ellers var det bedriftshelsetjeneste, risikovurderinger, verneombud osv som var tema. Dessuten var det lite skryt å få for et system basert på muntlige HMS-rutiner. Bådin er neppe verre enn andre bryggerier, og de rettet raskt opp påleggene. Tvert om er de kanskje typiske for mikrobryggerier og alt det som lett kan glemmes eller nedprioriteres når man vokser og oppskalerer. Det er mangt og mye av byråkrati og regelverk man trenger å forholde seg til, og på mange måter er det bra. Jeg er glad for Arbeidstilsynet, selv om de sikkert tidvis kan oppleves som brysomme, og jeg spår (og håper) at flere småbryggerier får nærkontakt med dem i 2018.

Berentsen Brygghus er innvilget varemerke på «Trollpikken». Det var rift om dette varemerket i sommer mens saken verserte i den tabloide presse, men nå er det vel knapt noen som husker var dette dreiet seg om. Gudene må vite hva slags øltype som best måtte passe å komme under dette varemerket, og om det egentlig er særlig potent. Dessuten, Markedsrådet kan komme til å måtte avgjøre om man i det hele tatt kan profilere et øl under varemerket «Trollpikken» så lenge andre bruker tilsvarende profil-navn til ikke-øl.

Alkoholreklameklager. Det har kommet inn en rekke klager på bloggen www.carolinebergeriksen.no helt i starten på desember. Tatt i betraktning at denne bloggeren har vært i søkelyset rundt produktplassering og gråsone-reklame for alkohol en rekke ganger, blir det interessant å se hva som skjer her. Før eller senere må vel også Helsedirektoratet gjøre noe utover truende pekefingervifting. Skjønt, bloggeren bak er neppe verre enn andre, bare mer eksponert. Også TV2-programmet «Julenatt med Prøysen» avstedkom en liten seerstorm rundt alkoholreklame.

Laidback Licence to Chill er drevet av de «Hengekøymannen» Tom Madslangrud og konseptet «ChillBill». Han har snust på mulighetene til å brygge eget øl. Tanken er muligens å servere på events og i egne lokaler som de leier ut for kreative og avslappende events. På websidene skriver Hengekøymannen: For tiden går jeg inn for å få ChillBill og bevegelsen mot stress over i flytende form (på flaske, eventuelt på fat) i form av et eget øl; her til lands og i USA. Jeg har aliert meg med størrelser som behersker bryggekunsten. Så folkens, se opp for ChillBillBrewing. Så vi får roe ned og se opp …

Lysebu Bryggeri er et nytt og litt underlig bryggeri. Bak står Fondet for norsk-dansk samarbeid, som er den organisasjonen som ble dannet i Danmark under andre verdenskrig, og som på det meste bespiste 50.000 norske skolebarn daglig med havresuppe mens det var matmangel i Norge - og Danmark selv var okkupert. Respekt! Organisasjonen har fortsatt etter krigen med ulike aktiviteter innen kulturutveksling og forbrødring. Nå har de søkt om en statlig tilvirkningsbevilling for Lysebu, der de har sitt norske hovedkvarter. Lysebu ble gitt av Norge til Fondet etter krigen som takk for hjelpen, og har vært et sted der dansker kan oppleve norsk kultur, og omvendt. Deres årsmelding for 2016 lover at det i 2017 skal bli eget husbryggeri, i tillegg den eksisterende matproduksjonen, blant annet hønsehold og birøkting. Mon tro om danskene er klare for norsk alkohollovgivning?

Korvald Søndre Mikrobryggeri er opphørt som bryggeri, og bevillingen er inndratt. Sovende tilvirkningsbevillinger må i det minste betales et minstegebyr for på 5000.- pr år i alkoholavgift. Siden Korvald Søndre formodentlig ikke planlegger å brygge mer, ser det ut som de har latt denne gå ut. Regnskapet deres for 2016 viser minimal aktivitet, mens regnskapet for 2015 viser liten aktivitet.

Bjørnafjorden Bryggeri i Os, sør for Bergen, mottok statlig tilvirkningsbevilling 7. des etter ca 2,5 måneders saksprosess. Ifølge den lokale nettavisen Midtsiden, satser de på et 2hl anlegg og en estimert årsproduksjon 8-12.000 liter.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2017-09-16

Småbryggerinyheter uke 37/2017

Oktoberfesten på Youngstorget er innmeldt til Helsedirektoratet for mulig ulovlig alkoholreklame. Det blir interessant å se hvordan det ender. Også «oktoberfesten» som var i Sandvika har blitt innmeldt. Generelt har norske oktoberfester vært så tro mot oktoberfest-konseptet at de også har fulgt bayerske fremfor norske reklameregler for alkohol. Stalltips: sakene blir videresendt til kommunale bevillingsmyndigheter, og så skjer det lite mer utover litt symbolsk skjennepreken.

Nøgne Ø skal gå over til å tappe på 33cl i stedet for 50cl. Sånn sett følger de etter Ægir som gjorde det samme. Det er endel fordeler med mindre størrelser, men det betyr også at salget krymper. Vi kjøper ofte en-av-hver, og vil helst smake på flest mulig forskjellige øl. Dermed blir det nok litt flere solgte enheter, men endel færre solgte liter. Prisen på enheten må også falle, men det blir neppe like mye som volumet faller. Reelt sett blir det derfor vanligvis en viss prisøkning, ikke minst fordi 33cl-forpakning koster mer enn ⅔ av 50cl-forpakning. Når det gjelder alkoholavgiftene, så faller de lineært med volumet. En slik overgang kan virke som et attraktiv grep for bedre inntjeningen – skjønt Nøgne Ø er vel ett av de småbryggeriene som allerede ligger best an der. Det virker som bryggeriene i stadig økende grad presses på pris av grossister og kjeder og andre mellomledd – så jeg frykter at det meste av fortjeneste uansett ender hos mellomleddene. På den andre siden kan man argumentere med at om dette bedrer inntjeningen i kroner pr enhet, så betyr det null og nix om salgsvolumet i liter faller med en tredjedel. Det blir interessant å se hvordan dette fungerer, og om det går bedre enn det gjorde hos Ægir. Jeg frykter at det er en «slippery slope» og at vi kommer til å se stadig mindre forpakninger. Det er jo også nedre begrensninger for langt ned man kan krympe forpakningen. Neste trinn etter 37,5/35/33/30cl er 25cl … tro når vi ser det første bryggeriet gå over til det?

Slakteren Brygghus på Mysen, en del av Gulating-kjeden. De skal også åpne bryggeri, men brygger inntil videre i Fredrikstad, i tillegg blir det også både pub og hjemmebryggerbutikk. Det høres ut som en klassisk multi-aktivitets-bedrift sentrert rundt øl, av den typen som norsk alkohollovgivning overhodet ikke er skrevet for å regulere. Håper de har en god advokat og en imøtekommende kommuneadministrasjon.

Aske Gatemat & Bryggeri i Eid åpner i november, melder Fjordabladet som kan fortelle at tre kokker vil åpne bryggeri og slowfood-servering av «gatemat» fra hele verden i det styggeste huset i Eidsgata. Bryggeriet blir temmelig lite, og fokus er øl til maten snarere enn pub og pol.

Hamar Bryggeris Venner har sikret seg og har registrert den gamle logoen med navn til Hamar Bryggeri som varemerke. De er muligens litt sent ute for navnet «Hamar Bryggeri» ble søkt om i mai av et enkeltmannsforetak. Fyren bak dette forsøkte registrering også i 2014, men det ble da først avslått fordi han søkte om et generisk «stedsnavn»+«bryggeri». Dengang skiftet han navn på enkeltmannsforetaket sitt ved å sette «Hamar bryggeri» først i navnet. Den kroken bet imidlertid ikke patentstyret på. De konkluderte med at han ikke hadde vist tilstrekkelig innarbeidelse av navnet. De kommenterte at de av samme grunn hadde avslått «Arendals Bryggeri» og «Lillehammer bryggeri» – på grunn av manglende særpreg og utilstrekkelig dokumentert innarbeidelse. Man kunne formelig høre at de syrlig bemerket mellom linjene at de to faktisk til og med brygget øl. Den gangen rant det hele ut i sanden. Ringnes forsøkte det samme i 1998, og ble også nektet, men de har beholdt varemerket SPACE, som Hamar bryggeri skaffet seg i 1969 - det var vel året for den første månelandingen. Hamar Bryggeris Venner har en god sak, da de søker om en bestemt grafisk fremstilling av navnet – i praksis den gamle logoen til det nedlagte bryggeriet. Dersom de i tillegg kan dokumentere at de har brukt den i flere ti-år bakover, så er de vel i mål.

Thoresen-update. Mens vi snakker om varemerker … Det er kanskje like greit å registrere alt man trenger i overskuelig fremtid, for Henning Thoresen er fremdeles på varemerke-krigsstien. Han snappet opp O. F. Halds Bryggeri foran nesa på Hansa i fjor, men han forsøkte også Trollhaugen og Troldhaugen, som ville henspille på Edvard Grieg. Han har tatt Jæren Bryggeri (var i drift i perioden 1989-1992) og nå begynner de med øl under vignetten Agder Bryggeri (i drift 1899-1909). Videre har han registrert Aktiebryggeriet Trondheim, som fusjonerte med E. C. Dahls i en langtekkelig prosess på 1970- og 1980-tallet. Dersom du har et gammelt bryggerinavn kjært, bør du bolte det fast med et varemerkeregistrering før Thoresen oppdager det og finner ut at han skal gjenbruke det som en lokal underprodusent for Rema 1000.

Rena Bryggeri har registrert varemerkene «Veteran Pilsner» og «Patriot øl». Bryggeriet uttrykte for en tid tilbake at de ønsket å ha færre ølsorter for å fokusere på kvaliteten, så det er ikke sikkert at vi ser disse produktene på markedet med det første. Forresten har ikke akkurat hatt noen enhetlig navnepolitikk. Delvis er det historiske og lokale navn (Birkebeiner pilsner), delvis er det oppkalt etter puns for investorene sine, og nå synes de å gå i enda en navne-retning, med «veteran» og «patriot». Her må vi huske at Rena også er stedet der Telemarksbataljonen er forlagt, så det er muligens dét markedet de sikter på. Kanskje det er en indikasjon på at de egentlig ikke tenker å flytte til Elverum eller Kongsvinger allikevel?

Svalbard Bryggeri jobber med pålegg fra Arbeidstilsynet. De fikk besøk av Arbeidstilsynet i månedskiftet januar/februar, og fikk trolig til fulle erfare hva som skjer når du tror du har et velfungerende bryggeri og det kommer et tilsyn på inspeksjon. Her var det gassflasker, kokende vørter, kjemikalier, klemfare og tunge løft. I juni fikk de pålegg om tilknytning til bedriftshelsetjeneste, om planlegging av videre arbeid med påleggene, HMS-kartlegging og risikovurdering, iverksetting av avviksrutiner og etablering av stoffkartotek. Slikt kan være en bummer når du trodde du skal brygge øl, og så må du bruke mangfoldige ukesverk på å dokumentere alt mulig under trussel om tvangsmulkter. Hvis du som leser dette driver bryggeri og ikke vet hva dette er for noe, har du potensielt mye moro foran deg. Jeg skriver ikke dette fordi Svalbard er verre enn andre, trolig er de heller bedre enn de fleste, med en meget erfaren brygger som har jobbet i mange bryggerier. Jeg skriver det heller ikke for å klage på Arbeidstilsynet. Selv om de alltid kommer ubeleilig og er temmelig brysomme, allikevel gjør en svært viktig oppgave. Jeg trekker det frem for å vise at mellom faget ølbrygging og en ølbryggeribedrift er det temmelig mye rart, og noe som er likeså viktig som det er usexy og tidskrevende er papirarbeid rundt HMS-rutiner.

Berentsen har søkt om varemerke for «Trollpikken» for øl, mineralvann og andre alkoholiske og ikke-alkoholiske drikker, samt for kategorien drikkeglass. De er ikke alene, for to andre har også søkt, hvorav Berentsen med den ene gjensidig har avklart søknadene og koordinert søker på varemerke i ulike kategorier. Også den tredje søker på andre kategorier. Så da blir det vel et Trollpikkøl etterhvert.

Jondal sideri er under avvikling. Det ble opprettet i 2015 og skulle levere håndverkssider til restauranter, men har vel egentlig aldri kommet seg i skikkelig gang. Regnskapene viser at det er produsert noen varer for lager, men det er ikke solgt noe.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.