Anders myser på livets særere sider

2018-08-13

Smånyheter uke 31/2018

Nå begynner det å bevege seg i mikrobryggeri-Norge etter noen stille sommeruker. Det er fortsatt flere nye bryggerier på vei inn. Med stort og smått kan det lett bli et tresifret antall nye bryggerier i 2018, men vi ser også utvidelser og mulige gjenoppstarter.

Torvhallen i Narvik får bryggeri. Det er visst hysj-hysj, men lokalavisa Fremover kunne vanskelig overse det da det ble flyttet et lastebillass med bryggeriutstyr inn i lokalene. Det kan virke som det er Lina og Reidars Røkenes Lauvanger Mikrobryggeri som skal flytte inn, selv om utstyret for en tid fremover bare skal lagres der. Planene er vissnok å lage både bryggeri og brewpub.

Northern & Co på Fedje har totalrenovert styret. Tidligere satt Norbrew-duoen Steinar Knutsen og Geir Hjorth der, men nå består det av Anne Kristi Koppang fra Oslo og Johan Fredrik Aasen fra Ålesund. Dermed kom den finansiering av whisky-brenningen som Norbrew flere ganger har lovet overfor pressen, og Northern har skiftet eiere. Dessuten er det duket et nytt og etter alt å dømme hyggeligere management-regime i selskapet. Prisen for bryggeriet sies å være én krone, mot at de nye eierne også tar med selskapets gjeld med på kjøpet. Det vites ikke hvor mye av gjelda de fikk med seg, og hverken Norbrew eller Northern har fått registrert årsregnskapene for 2017 i Brønnøysund. Men om vi legger 2016-regnskapet til grunn, og ser på situasjonen ved inngangen til januar 2017, så hadde Northern 14,0 mill i obligasjonslån, 4,05 mill i banklån, 5,65 mill i øvrig lån, og 1,53 mill i kortsiktig gjeld. For å balansere dette finner vi materielle verdier verdsatt til 9,03 mill, samt mye immaterielle verdier … 3,36 mill i utsatt skattefordel (som ikke kan realiseres før de går med overskudd) og 6,45 mill i «goodwill». Koppang kom for en stund tilbake inn i styret for Den Norske Krone, som er et annet inaktivt Norbrew-selskap. Koppang hadde såvidt jeg husker tidligere også et samarbeid med Henning Thoresen om et bryggeri i Valdres som kulle hete Kødn. Hun har gjennom lang tid bygget seg opp en formue i restaurantbransjen, spesielt med Olivia-kjeden, som hun solgte seg ut. Til DN.no fortalte hun at det var nye planer på gang, men at det var hysj-hysj. Blir det bryggeri eller brenneri på Fedje? Det er jo vanskelig å si, men Koppang er også involvert i firmaet Valdres Handverksbrenneri, så hun ser ut til å ha interesser i begge deler.

Fet hjemmebryggeri må utvide, ifølge Romerikes Blad 4. aug. De planlegger å flytte fra en overfylt kjeller i privatbolig til et eget produksjonslokale, men uten at det er endelig bestemt. I avisen snakkes det også om å at de har tilbud på hånden om å oppgradere til et anlegg med 2000 liters batch-størrelse, mens de i dag brygger batcher på 200 liter. Dermed er bryggeriet også på jakt etter investorer. Da ligger det sikkert et navneskiftet i løypa også, for «hjemmebryggeri» blir litt feil. Kanskje de kan skifte tilbake til det gamle navnet, som var Ale by Alex etter bryggeren, Alexander Kirkeby Eieland.

Øl fra Harøya ble lansert forrige helg i Ålesund, kan Sunnmørsposten fortelle. Det var en hjemmebryggerkonkurranse i Langevåg i våres der Jan André Marin Møst, Stein Inge Skogen og Peder Møst med hjemmebryggeriet MMS Bryggeri (etter initialene) vant. Molo Bryggeri var representert i juryen og plukket opp en avtale om å få brygge ølet. La meg tippe at ølet blir å finne på Korsafestivalen om et par uker.

Gryt AS i Oslo søker om statlig tilvirkningsbevilling. Dette er ikke samme bryggeri som Grim og Gryt, men også Gryt i Oslo fokuserer på økologisk øl, ifølge hvordan de beskriver seg i Brønnøysundregistrene. Bak står Espen Mikal Gryt, som også driver Elvebredden Catering, som igjen er knyttet til Kanonhallen. Det er visst ikke så veldig mye som er avklart rundt det kommende bryggeriet, men de har neppe startet en bevillingsprosess bare for moro skyld.

Grim og Gryt Økobryggeri – eller Consulting AS, som de skiftet navn til og dermed i praksis er vanskelige å finne i offentlige registre – på Hareid skal være solgt videre. Bobehandlingen etter konkursen i forrige måned ble innstilt fordi det ikke var nok penger i boet til videre behandling, men selve bryggeriutstyret skal nå være solgt til nye eiere, uten at noe mer vites om planer for ny drift.

Bryggerisalg av sterkøl? I Finland har de hatt en større overhaling av alkohollovgivningen, der blant annet bryggeriutsalg av egenprodusert alkoholholdig drikke helt opp til 12% ABV ble tillatt for det som loven definerer som mikrobryggerier. I finsk sammenheng er dette bryggerier som produserer mindre enn en halv million liter pr år, og dermed temmelig romslig. Det er allerede avklart ifht EU-lovgivningen at dette ikke undergraver Alko – den finske ekvivalenten til Vinmonopolet. Dette har gitt vår hjemlige Bryggeriforening blod på tann, og Petter Nome har startet en prosess for å se om noe tilsvarende er mulig også i Norge – la meg tippe at det blir tema under Arendalsuka, der Bryggeriforeningen har en sterk tilstedeværelse i år. Det er gode grunner til å ønske seg sterkølsalg fra bryggeriene: For det første liker øl seg bedre rundt 5-8% ABV, og mange bryggerier ville brygget bedre øl om det var salgsmessig mulig å ligge der. Dernest ville dette være en gavepakke til desentrale småbedrifter (les: mikrobryggerier), som dermed kan gjøre noe som kjeder av dagligvare og ølutsalg ikke kan gjøre. Jeg vil tippe at mange er i mot, og da tenker jeg ikke utelukkende på avholdsbevegelsen. Merk at disk-salg av alkoholholdig drikke over 4,7% kun vil kunne omfatte varer som er produsert på utsalgsstedet, så det vil ikke bli noe generelt frislipp, og ikke noen åpning for reell konkurranse med Polet.

Bryggeri 13 i Tromsø overtar catering-driften fra Mydland Vilt og Delikatesse, ifølge iTrømsø 3. august. Det er ansatt to kokker for driften. Det blir synergieffekter med puben som Bryggeri 13 har i Skippergata, slik at puben kommer til å selge mat fra cateringdriften. Christian Riksheim i Bryggeri 13 er sitert på at de regner med å doble omsetningen, og at dette gir dem enda et ben å stå på i et ølbransje som blir hardere.

Austmann Bryggeri har fått kommunal bevilling for ølsalg i tillegg den bevillingen de har for servering. Dermed dukker det nok opp en liten bod med ølutsalg knyttet til deres nye bryggerilokaler.

Kornkrisen avløser CO2-krisen, om vi skal tro en artikkel i Dagbladet. Det ser ut til at Sentral- og Øst-Europa kommer til å få dårlige avlinger, men det gjenstår å se om det blir så ille som Dagbladet spår. Til alt overmål har det vært brann hos Weyermann, som er storprodusent av malt, og som ironisk nok er godt kjent for sin røykmalt. Brannskadene var heldigvis begrensede. Men-men, vi overlevde humle-krisa og CO2-krisa, så vi skal vel overleve dette også. Kanskje det er en god unnskyldning til å brygge mer med andre kornslag :-)

Norgesgruppen og Meny plukker stadig opp flere kommunale bevillinger for nettsalg av alkohol. Regelverket er slik at du må ha bevilling i alle kommuner der du skal selge fra eller levere til. Tidligere var dette et fenomen rundt indre Oslofjord, men nå ser vi at disse bevillingene sprer seg nedover Sørlandskysten. En av de første på Sørlandet var Meny på Krøgenes utenfor Arendal, som Arendals Tiende forteller om.

Hiernagla Brenneri skal starte i Sveio kommune ifølge Haugesunds Avis. Selskapet ble startet i vinter, og bak står fem personer med like eierandeler. Brenneriet har allerede fått 50.000 fra det regionale etablererfondet. De vil begynne å destillere til våren, og etter det kommer er planen at whiskyen skal komme etter tre år, mens det kommer gin og rom i mellomtiden. I hvert fall noen produkter kommer til å være røkt med torv, à la skotsk whisky.

Haandbryggeriet flytter på nyåret ifølge nettavisen pluss, men arrangerer allerede nå flyttefest – som egentlig er en erstatning for at det ikke ble Haandfest tidligere i år. Grunnen til flyttingen er at det skal bygges nytt sykehus på Bragerøya der de nå er. Flyttingen betales av Helse Sør-Øst siden bryggeriet tvangsflyttes fra et lokale der de har kontrakt på langtidsleie. Allerede neste helg arrangeres det altså flyttefest på Haandbryggeriet, selv om selve flyttingen først skjer på nyåret. Førsteleddet i «Bragerøya» går igjen i flere lokalnavn, og er muligens en referanse til einer, og sånn sett er jo egentlig dagens plassering ypperlig for Haandbryggeriet.

Brix Brygghus på Bryne (herlig allitterasjon) søker etter personale, men dessverre er den kuleste stillingen – som bryggmester – allerede besatt. Dette bryggeriet har vært fremme i nyhetene noen ganger, men da under navnet Avishuset Bryggeri, som også er navnet på selskapet bak. De tre bak ser ut til å være Ola Helland, Kristen Helleland og Mikal B. Tengesdal. Sistnevnte er involvert i flere puber, blant annet Mellombels og Melkebaren. Bryggeriet deres er et 500-liters bryggverk fra A. N. Technologies, som er produsert i Kina og for tiden i transitt på skip. Selve bryggeriet åpner i november med typiske mikrobryggeri-stiler som IPA, APA og lager. Imellomtiden bortebrygger de hos Molo Brew i Ålesund, som også har et 500-liters anlegg fra ANT … og som har kjøpt et utall gjæringstanker, som man kan se på denne brewpornoen her (Youtube). Hjemmebryggere vet sikkert at Brix er en måleenhet for vørterens sukkerinnhold. Egentlig er Balling, Brix og Plato essensielt den samme skalaen, men i stadig forbedret utgave.

Nedstrand Bryggeri starter, og bak står en kompisgjeng på sju personer, melder Haugesunds Avis 10 august. De har tidligere brygget privat og tar hobbyen nå kommersielt. De håper at de første ølene blir ferdige til rundt nyttår.

Finansavisen erklærer, ifølge Dagbladet, at festen er slutt for mikrobryggeriene. Det er muligens rett, for som jeg flere ganger har skrevet om har det vært et brutalt taktskifte i salgtallene for mikrobryggeriene. Men jeg vil allikevel vente enda litt på noen flere tall, i lettere desperat forhåpning om at dette vil snu. Det er vel ca to uker til juli-tallene kommer, og de burde på grunn av været vise et genialt bra totalt ølsalg. Dersom ikke småskalaprodusentene klarer å slå 2017-salget med en så god sommer som i år, så er det ikke lengre grunn til å gruble mer på hvorvidt mikrobryggeriene er «in for a tough ride».

Alf-Emil Paulsen i Porsanger er klar til å servere eget øl på Antik-store ifølge NTNU Sami-radio. Han planlegger å dyrke og malte bygget selv. Jeg ble overrasket over at man dyrket bygg så langt nord, men det viser seg at bygg har stor genetisk variasjon og finnes i ekstremt mange tilpassede varianter. Frem til 1920-tallet var det bygg som hadde rekorden for nordlig dyrkingsområde av korn – i Alta. Paulsen har testbrygget på eget bygg i vår, og har det hele under kontroll. Han åpner i september eller oktober, og planlegger fra start å ha klassiske øltyper som pils, porter, IPA og brown ale.

Varemerkenytt: Austmann har fått avslag på «Boxfresh» som Patentstyret mener ikke har tilstrekkelig særpreg, siden det kan bety hva som helst som kommer ferskt fra boksen. Ankefristen er ennå ikke gått ut. Heineken har fått registrert den blå «Heineken 0.0»-logoen. Sindre Joheims søknad på «Skåtøl» er gått igjennom. Hubertus Bryggeris søknad på «Besseggøl» og «Hafelløl» er trukket da misforståelser gjorde at de søkte på noe annet enn det de trodde. Det kommer sikkert ny søknad fra dem. Rune Sæthres søknad på «RannremsØL» er henlagt etter manglende betaling. Graff Brygghus – eller rettere sagt firmanavnet Uthuset 101 AS – har fått registrert søknaden sin på «Graff Brygghus».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-08-05

Smånyheter uke 30/2018

Sommerferien er på det nærmeste over, og aktiviteten begynner å ta seg opp. Det er fremdeles forbausende mange nye bryggerier som dukker opp, selv om de fleste er veldig små. I tillegg er det også flere bryggerier som oppgraderer utstyr eller ansetter bryggere på heltid.

Humbrygg i Hønefoss lanserte – ifølge papirutgaven av Ringerikes Blad fra 14 juli – Ringeriksbayeren og Multebeistet Café Clint 21. juli, som også var lanseringsfesten for dette nye bryggeriet. Se også en litt større presentasjon i Ringerikes blad i mai. Bak står Andreas Endrerud og Emil André Larsen. Ølene er brygget hos Aja i Drammen, og bryggeriet har ingen umiddelbare planer om å anskaffe eget bryggeriutstyr. Etterhvert kommer det også en Gran Pale Ale (nei, ikke Gran som Grans bryggeri, men Gran som i granbar). Tidligere har de blitt premiert i Juleølkonkurransen under SmakÅs i fjor, med et øl kalt «Julegran Bayer», så granskudd er muligens en spesialitet. En Kölsch er også underveis.

Bryggerifestivalen 2018 i Trondheim gikk denne helga, og var godt besøkt, tross litt regn og en mer bortgjemt plassering enn foregående år. Ifølge bryggerne er det mye lager, blond og saison det gikk på – generelt lyst og lett mer enn mørkt og tungt. Av utenlandske bryggerier stilte Kompaan fra Haag, Laugar fra Baskerland og La Pirata ifra Catalonia. Det var forfriskende og interessant at disse bryggeriene i mindre grad fulgte den norske lys-og-lett-trenden. Festivalen hadde en maks-kapasitet på 2500 samtidig besøkende, men var allikevel fullstappet i lange perioder, og inntrykket var at den hadde vokst betydelig siden i fjor.

Austmann Bryggeri er nettopp ferdig med å installere sitt nye bryggeri, et 2500 liters anlegg fra A. N. Technology. Såvidt vites kommer de ikke til å beholde det gamle bryggeriet for å brygge surøl og slikt på det. Antakelig vil det ennå ta noen uker før de har brygget seg inn på det nye bryggeriet.

Trøndersk gjær. Adressa kan rapportere at Austmann og Stolt har et samarbeidsprosjekt der de gjærer på «trøndersk» gjær. Ifølge avisen er det brygget på to gjærslag. Det ene er såvidt jeg vet en Saccharomyces høstet fra nyper i Stjørdal, og det har vært testbrygget litt på den tidligere. Den andre gjæren er høstet fra et gammelt gjæringskar, og er ikke en S. cerevisiae. Jeg håper å kunne komme tilbake med mer info om dette prosjektet etterhvert. Gjærhøstingen er knyttet til et forskningsprosjekt med NTNU, med fokus på innsamling av villgjær og gjenoppvekking av tradisjonsgjær. Bryggeriene brygger testbatcher – etter at NTNU har pilotbrygget og testet lovende gjær-kandidater.

Central Bybryggeri i Flekkefjord åpnet i juli, ifølge Avisen Agder, selv om bryggingen begynte over en måned tidligere. Utfra hva som er sagt i pressen, planlegger de å ha åtte egenproduserte øl på tapp. Navnet henviser til Central Hotell som holdt til her. Stedet er både bryggeri og utsted med fokus på smak, hygge, prat og shuffleboard. Det er visstnok også uteservering og såkalt «colornekt», dvs at ikke medlemmer av motorsykkelklubber ikke får adgang om de bærer vest med klubb-logo.

Valset Gårdsbryggeri i Buvika i Trøndelag er lagt ned av grunner som ikke hadde med bryggeridriften å gjøre. Bryggeriutstyret er visst ennå ikke solgt.

Talas fra Hamar er nå også kommet på boks, ifølge Hamar Arbeiderblad 18. juli. De brygger i mindre skala på restauranten Talas, og har et års tid hatt flere øl på flaske som er brygget ved St. Hallvard i Oslo. Nylig har de også fått øl på boks, brygget i Lofoten, trolig hos Lofotpils. Det som serveres fra fat i Hamer er bygget lokalt, men salget har tatt såpass av, at bryggeriaktiviteten er flyttet fra restauranten i Basarene i Hamar, til lokaler i Furnes i Ringsaker.

Hammerhead i Trondheim satser og går over til bokstapping samtidig som de har fått avtale med Norgesgruppen, ifølge Adresseavisa. Brygger er Odin Lein Strand, kjent fra podcasten Overgjæret, samt at han vant NM i IPA i fjor. Hammerhead er et eksempel på en ny konstruksjon – etslags one-stop senter for alt som har med øl å gjøre – hjemmebryggmateriale, utstyr, plass, ferdig øl, pub osv. I Oslo kjenner vi Brygg/Brygglab i Storgata i Oslo, som har et lignende konsept. Selve bryggeriet er i utstrakt grad selvmekket, og kommer til å bli flyttet noen hundre meter fra de gamle lokalene over til de nye lokalene, der resten av aktivitetene deres er konsentrert.

Flagstad gård og Ole Einar Bakke er muligens på vei inn som knøttlite bryggeri. I en artikkel i Glåmdalen publisert 28. juli fortelles det at han har solgt øl fra sitt nanobryggeri under Vegalangs i Vormdalen i olsokhelga. Jeg har dog ikke funnet noe bakenforliggende selskap, men det er trolig knyttet til Flagstad gård ved Vormsund. Dette er kanskje mer pop-up enn det er et bryggeriinitiativ med langsiktig horisont.

Bryggeriet i Son bygger ut til et mer moderne bryggeri – melder Akershus Arbeiderblad – i den gamle stallen på Sletta gård i Son. Dagens anlegg er på 5-600 liter, og det nye anlegget er en oppgradering, forbedring og utbygging. Selve batchstørrelsen blir ikke så mye større, men kapasiteten i gjæringstankene bygges ut til opptil 1000 liter. Til Vestby Avis (paywall) forteller de at kjemiker Sondre Nordhaug er ansatt som brygger i 100%-stilling, og at de pr idag setter to batcher pr uke. Bryggeriutstyret er kjøpt brukt, men man har gjort et betydelig arbeid for å bygge det sammen selv og for å instrumentere det med overvåking og styring. Dette bryggeriet helt Hellan og Halland da de startet opp for to år siden, men skiftet navn i fjor sommer.

Grimaas bryggeri er kommer trolig i dagligvare. Bryggeriet debuterte på 2830-festivalen (ja, det er et postnummer) på Raufoss i slutten av juni i år, etter at de fikk bevilling i midten av april. Bryggeriet ble offisielt startet i fjor, selv om man hadde hobbybrygget lenge. Til Oppland Arbeiderblad (paywall) røpet de at de var i ferd med å lande en avtale med en av de store dagligvarekjedene.

Svaneke Bryghus på Bornholm var for en kort stund i nyhetene ifm en eksplosjonsfarlig tank. Det dreiet seg om gasstank med CO2. En sikkerhetsventil hadde sviktet etter at tanken var blitt overfylt med gass. Brannvesenet sprøytet først vann på tanken fra tankvogner, men pga fremkommelighet måtte de i stedet legge slanger tvers gjennom Svaneke sentrum og ned til havna, og deler av trafikken ble stengt av for å unngå at man kjørte på slangene. All furoren var nok mye på grunn av den omfattende avstengningene av gatene for å beskytte slangene enn det var selve avstengningen og evakueringen rundt bryggeriet, som ligger i et industriområde. Situasjonen ble bragt under kontroll sent på tirsdagen. Forøvrig litt mer om Svaneke ... i januar i år ble grunnleggeren av Svaneke Bryghus – Tim Stender – kjøpt helt ut, og eierskapet ble fullstendig overtatt av Ocean Prawns som kjøpte seg opp fra 65% til 80, og av ølimportøren Premium Beer på de resterende 20%. Ocean Prawn er familieselskapet til direktøren Kristian Barslund Jensen. Familien har bygget seg opp en milliardformue på Bornholm på fisking i Østersjøen. Han skal nå imidlertid overta som adm.dir nettopp i selskapet Ocean Prawns, og trer av i Svaneke Bryghus. I stedet blir Steen Jespersen ny adm.dir. Han har tidligere vært adm.dir i Coca Cola Tapperiene og salgsdirektør i Carlsberg.

Brewers Association i USA har ifølge Brewbound.com tabulert bryggerier og salg for de tolv månedene frem til månedskiftet juni/juli. Konklusjonen er at antallet bryggeriet har økt fra 5562 til 6655, en økning på 1093 bryggerier – eller 20% – på 12 måneder. Dessuten er det mellom 2500 og 3000 ytterligere bryggerier under oppstart når man ser på bevillingssøknader. Når man ser nærmere på salgstallene de lister i denne artikkelen, fordeler en 5% salgsøkning over 12 måneder seg med større økning for de mindre bryggeriene enn for de større. Imidlertid er det ikke helt klart om dette er basert på tall for alle bryggerier, eller om det er kun for bryggerier som frivillig har rapportert sine salgstall. Salgsutviklingen er interessant, og min magefølelse er at dette er stikk motsatt av hva vi ser i Norge. Også i antallet nye bryggerier i USA synes å være i motfase med Norge, da det virker som nyetableringene til en viss grad har stoppet opp her til lands.

Fjonebrygg i Nissedal har startet prossessen med å skaffe seg statlig tilvirkningsbevilling. Bak selskapet står Stijn Peeters og Bente Levisen, og de fokuserer på norsk og belgisk, som ikke er unaturlig siden Stijn er belgisk. Pr idag har de en kommunal tilvirkningsbevilling. Ifølge websidene deres sikter de etterhvert på 4-6000 liter år måned. De lover at det blir en rekke klassisk belgiske sterkøl-stiler, men dog ikke spontangjærede i første runde.

Redfox Ales i Greåker i Østfold har fått statlig bevilling for tilvirkning. Selskapet ble stiftet i fjor sommer, og fikk tilvirkningsbevilling 19. juni, etter eksakt 7 måneders prosess. Ølet ble først servert på Dickens i Sarpsborg i slutten av juli. Ifølge facebooksidene deres brygger de real ale for flaske og cask, og det som serveres fra cask må serveres via håndpumpe med sparkler – selv om gravity tap via kran aksepteres. Så ikke forvent å se det på en «vanlig» tappekran trykksatt av CO2. Jeg tror vi må helt tilbake til 1989 og Akershus Bryggeri for å finne et liknende fokus på at håndpumper. Jeg liker at bryggeriene tenker på ølet som en levende ferskvare, og ikke bare som noe som skal preserveres med lengst mulig holdbarhet. Puber som ikke har håndpumper kan leie av dem av Redfox. Pr idag har de øltypene best bitter og en golden ale, med en mørk mild i kjømda – alt sammen klassisk britisk – og en black IPA som ikke akkurat er veldig britisk. Inntil videre blir ølet deres kun servert i Østfold.

Skudeneset Gaard i Søgne i Vest-Agder er i en bevillingsprosess. Her er det imidlertid snakk om en vingård og ikke ølbrygging. Gården har også bier og honningproduksjon, men tenker ikke på mjød med det første. Egentlig er ikke Norge egnet for vingårder, men de forteller at klimaendringer og nye druesorter tillater vinproduksjon – ikke minst i kombinasjon med at Sørlandskysten i utgangspunktet har et mildt klima.

Aass Bryggeri har justert på «kakestykke»-indikatorene som forteller om sødme, fruktighet og bitterhet på boksene, og dette gjelder både for pilsner og fatøl. Dessuten har de justert ned anbefalt serveringstemperatur fra 8°C til 6°C. Det har skapt furore i lokalmiljøet, ifølge Drammen Live24. Mange mener de kan smake forskjeller og at Aass må ha endret på ølet. Selv sier bryggeriet at det ikke er endringer i selve ølet, men at de trengte å rekalibrere denne skalaen, så det ble plass til IPA. Det er selvfølgelig helt sant at bryggeriene ikke hadde IPA i tankene da de skapte disse indikatorene. Og kanskje det er en pekepinn i retning av at de store bryggeriene ikke lengre tenker på spesialøl som et sært nisjeprodukt, men som et helintegrert del av produktspekteret? ... eller kanskje er det også en pekepinn på at bryggeriene forsøker å treffe bedre blant en ny masse av øldrikkere som ikke vil ha ølet for fyldig, sterkt og smaksrikt?

Røros bryggeri skal kjøpe seks tonn blåbær, ifølge Nea Radio, og de betaler i utgangspunktet 30,- pr kilo til privatpersoner, idrettslag og andre som plukker. Her må vi huske av blåbær ikke bare er blåbær. Det som vi kaller blåbær er forskjellig fra det vi ofte kaller amerikanske blåbær. På engelsk kalles våre europeiske blåbær ofte for «billberry», mens «blueberry» er reservert for den amerikanske sorten. Fordi den amerikanske varianten kan dyrkes i storskala på åker, er det oftest den man får i butikken, og mangt som selges som blåbærøl er brygget med amerikanske blåbær. Derfor skal Røros ha kudos for å bruke «ekte» blåbær. (Forøvrig er «blåbærøl» korteste norske ordet med både æ, ø og å.)

Macks Ølbryggeri i Tromsø hadde det hardt i 2017, kan Dagbladet fortelle. Det var spesielt Bestevennstrategien til Rema som skapte problemer, og som var medvirkende til at de blant annet måtte nedbemanne rundt 10% av de faste stillingene. Selv om overskriften forteller «Katastrofeår for norsk øl», er det kun fokus på Mack. Dog virker det som flere andre bryggerier har hatt det trangt i 2017.

Aass Bryggeris gamle representasjonsbåt er til salgs. Det er endel tiår siden den representerte bryggeriet, og det er et nesten komplett oppussingsobjekt, men den har delikate linjer, edelt treverk og en storslått fortid. Den koster bare 10.000,- i innkjøpskostnader, men regn med noen tusen timer i oppussingen.

Pub-bryggeri til salgs. I Oslo er det tilgjengelig et 300-liters bryggeri. Det vites ikke om det har vært brukt kommersielt. Utfra bildene ser det ut som et bryggeri i engelsk stil, med isolering i treverk.

Varemerker. Klokk & Co har søkt om varemerkebeskyttelse for «Fripa», som er deres alkoholfrie IPA.

 

2018-07-07

Smånyheter uke 27/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 27/2018. Det er ferietid, men samtidig er øl godt stoff i agurktiden så det er lett for at temmelig trivielle nyheter blåses opp.

Varemerkenytt.

  1. «Gjefsjø» søkes om av Nils Christian Gjefsjø, som er fjellgården som han bor på i Snåsa. Han søker for kategoriene øl/mineralvann og alkoholholiske drikker. Gården har flere bein å stå på, blant annet sauer og turistvirksomhet. I første omgang satser de på akevitt som er produsert annetsteds, men håpet er å få et mindre bryggeri på gården ved en senere anledning.

  2. Hubertus Bryggeri søker om beskyttelse av «Besseggøl» og «Hafelløl» sammen med den grafiske representasjon av etikettene. Det er sannsynligvis fornuftig, for selv om det føles som en får veldig lite igjen for 5800,- så er det en investering som blokkerer at noen andre tar disse navnene.

  3. Kona Brewery søker om varemerket på ordet «Longboard». Det er ikke innlysende at de får det og spørsmålet er vel om ordet er innarbeidet i norsk språk.

  4. L/L Voss Fellesbryggeri er riktignok konkurs, men her forleden dukket det opp en søknad fra konkursboet om varemerkebeskyttelse på navnet og på navnet i relasjon til logoen. Jeg tolker det som at bobestyrer jobber aktivt med å selge bryggeriet videre til nye eiere, og at en slik varemerkebeskyttelse er ett av flere elementer i å pakke sammen bryggeriet (minus gjelda) til et attraktivt tilbud for nye eiere.

  5. Langøya Hovedgård søker om varemerket for «Slager», som er deres lager, laget i samarbeid med en lokal dobbelt norgesmester i brygging av lagerøl. De har et eget mikrobryggeri. De organiserer også holder forøvrig på med guidede ølreiser til England og Belgia og jobber med flere destinasjoner.

Små Vesen i Valdres har endret på aksjekapital og styresammensetning. Det er Frederik Magnus Steenbuch fra Oslo som er kommet inn som ny styreleder. Han har kjøpt seg opp med lik eierandel som de tre andre eierne. Steenbuch har styreerfaring fra en rekke selskaper. Daglig leder forteller at det ikke ligger an til noen endringer for bryggeriet utover dette.

Bryggeribygget i Bodø er til salgs, men det må påregnes mye oppussing. For halvannet år siden var det snakk om at Norbrew ville leie disse lokalene for å etablere bryggeri i Bodø, men nå er altså bygget lagt ut til salg med en prisantydning på 5,8 mill for et bruttoareal på 1441m2. For en sentrumsnær beliggenhet er dette en god pris, men så var det dette med å kjøpe et oppussingsobjekt som sannsynligvis har temmelig sterkt bygningsvern.

CO2-krisa er over-ish … eller kanskje ikke. De fleste har signalisert at det ikke er noen akutt krise, men det er vel ikke akkurat overskudd av CO2. Ennå har ingen andre bryggerier enn Aass stoppet bryggingen helt, og det var kun for en kortere periode. I en artikkel i Drammen Live24 på torsdag fortalte direktør Christian Aass at de «lever fra hånd-til-munn» med hensyn til CO2, og at det er en reell fare for at de må stenge ned på ny. Avlysningen av CO2-krisa som mange gikk bredt ut med i forrige uke eliminerte i det minste et mulig rush av hamstring, noe som ville skapt mange bølger, men ikke gitt oss noe mer CO2. Hos Hansa Borg i Sarpsborg fortalte Morten Brostrøm 4. juli til Sarpsborg Arbeiderblad at de bare hadde 6 tonn CO2 igjen, og bruker 2,2 tonn pr dag – men at de var lovet nye 12 tonn dagen etter. Senest idag kan Dagsavisen fortelle at Ringnes har måttet stoppe deler av produksjonen, mens Hansa Borg har måttet omprioritere for å holde produksjonen i gang. La oss ha i mente at dette er en sesongmessig sak, og at det uansett vil løse seg når produksjonen av CO2 kommer i gang igjen nå i sommer.

Berg Brygg og Børst er et DA som er i gang med søknadsprosessen om å få statlig tilvirkningsbevilling. Lite vites om dette bryggeriet, som holder til i Sponviken, helt ytterst i Iddefjorden, som skiller Norge og Sverige. Selskapet ble stiftet i mars 2018, og bak står Petter Helgestad-Vik og Snøhetta-arkitekten Erik Vitanza, og selskapet har det litt underlig formulerte formålet: «Å profittere på produksjon og salg av drikke, herunder alkoholholdig drikke.». Jeg sitter med følelsen av at det er et lite hobbybryggeri.

Svensk alkoholpolitikk er i støpeskjen. Hos det utmerkede svenske Beernews.se kan vi lese at det rører seg endel i Sverige. Det er blant annet ønsker om å begrense muligheten for å kjøpe alkohol over nettet. Men samtidig skjer det en bevegelse i retning av gårdsutsalg for øl og vin. Nylig ble det nedsatt en Alkoholkommisjon, men den ble nedlagt etter bare seks uker etter kraftig kritikk fra avholdsorganisasjoner. Nå er det igang en aksjon for å få den startet opp igjen.

Jæren Bryggeri, som er ett av Henning Thoresens bryggeriselskaper har fått varsel om manglende revisor, noe som rutinemessig fører til trussel om tvangsoppløsning. Thoresen har fellesferien på seg til å få tak i ny revisor – eller til å dokumentere at bryggeriet kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Siste leverte årsregnskap er for 2016 og viser et sovende selskap heleid av Thoresen. Han forteller at selskapet vil fravelge revisor – noe som er en standard prosedyre for mange små selskaper. Han lover også at det blir mer aktivitet i Jæren Bryggeri i 2019.

Norbrew er i hardt vær, som følge av en lang rekke artikler i Bergensavisen som fokuserer på både selskapet og sammenblandingen med pyramideprosjektet Lyoness som en del i ledelsen har deltatt i. Jeg har postet om koplingen mot Lyoness og økonomien. Kortversjon: koble sleske utelivsbaroner med idealistiske bryggerientusiaster … what could possibly go wrong? Imens venter vi på bobestyrers konklusjoner etter konkursen i Voss Fellesbryggeri.

Beavertown og Extravagaza 2018. Nå har i tillegg også Dugges, Verdant og Jester King, Modern Times, Evil Twin, DEYA og Buxton trukket seg fra festivalen som en protest mot Beavertowns salg av en minoritetsandel til Heineken. Omkring bare halvparten av de opprinnelig annonserte er nå tilbake. Det eneste bryggeriet fra Norge er Lervig. Beavertown har redusert prisen med £20 og tilbyr full refundering. Det som skulle være en hyggelig ølfest med noen av verdens beste og kuleste bryggerier er i ferd med å bli en marerittaktig omdømmekrig.

Wacken Brauerei i Schleswig-Holstein har ifølge Beernews.se tilbudt svenske Walhöll å få fortsette å bruke ølnavnene sine mot at de inngår en avtale med Wacken. Det svenske bryggeriet vil avslå, og heller jobbe sammen med danske Munkebo Bryggeri for å få varemerkene kjent ugyldige. Det virker som om tyskerne nå febrilsk leter etter en måte å beholde varemerkene på de norrøne gudene, uten samtidig å tirre opp hele ølverdenen og skape et PR-mareritt av en motreaksjon.

Kjetil Jikiun og Σολο starter nå brygging på Kreta. Frem til nå har han kontraktsbrygget Σολο-merket ved Arendals Bryggeri, men planen fremover er å brygge alt på Kreta i regi av sitt selskap Grapes and Gratification. Bryggeriet er i hus, trolig er det på et par tusen liter utfra bildene å dømme. I tillegg produserer han håndverks-gin og selvfølgelig orange-vin, som er er blitt kalt vinverdenens svar på IPA. Vinen er så vidt jeg vet såkalt naturvin, dvs at den ikke inneholder noen av de artige kjemikalene som vinbransjen bruker å stabilisere produktet. I tillegg gjærer de vinen på lokalt produserte amforaer av leire. Det tar ennå en stund før Kjetil kan slippe ølet sitt på det norske markedet, siden han har en non-compete-clausul med Hansa som gjelder frem til våren 2019. Det som vi til nå har sett av dette ølet i Norge, er formodentlig kjøpt opp i utlandet av importører som har reimportert det til Norge. Dessuten blir det interessant å se om Σολο kolliderer med varemerket Solo i Norge, siden de deler NICE-gruppen for øl og mineralvann.

Minstepriser i Wales Det walisiske parlamentet har vedtatt lov som tillater minstepriser på alkohol. Minsteprising er nå koblet mot det sær-britiske målet alkoholenheter. Dersom minsteprisen blir £0,50 pr alkoholenhet, vil det tvinge prisen opp på tre-fjerdedeler av øl og sider som selges, to-tredjedeler av spriten og litt under halvparten av vinen. Det interessante med dette er at det reduserer de stores mulighet for å priskrige mot det små.

Alkoholreklame i Buktafestivalen. Ifølge Helsedirektoratet har en reklamefilm for Buktafestivalen brutt regelverket for alkoholreklame, da de har vist bilder av plastbeger med Mack-logo og med øl i. Dermed har de brukt alkohol i reklame for festivalen, og det bryter med regelverket. Merk at det er festivalen som har overtrått regelverket her ved å bruke alkohol i reklameøyemed, ikke Mack som har reklamert for alkohol.

Optime Subsea i Telemark er i vinden for tiden med teknologi som trykk-pasteuriserer matvarer – eller rettere sagt steriliserer matvarer ved bruk av trykk fremfor temperatur. Vi snakker her om trykk som tilsvarer opptil 11000 meters havdyp, og de samarbeider tett med Arendals Bryggeri. Alle som har smakt endel øl fra norske mikrobryggerier vet at potensialet her er digert, ettersom det finnes en rekke lav-infiserte øl på markedet. Det er nok å nevne «diastaticus», som er et ord som gir mang en norsk mikrobrygger frysninger på ryggen. Per idag er bryggerienes muligheter stort sett begrenset til pasteurisering og filtrering, som begge påvirker smaken. Optime estimerer at holdbarheten i mat øker med 10-40 ganger ved bruk av sin teknologi, men vi må huske at det også er rene kjemiske prosesser som aldrer øl, så bryggeriene kan ikke automatisk tidoble holdbarheten med denne teknologien.

Nøgne Ø hadde et år med tilnærmet nullvekst i fjor, kan Grimstad Adressetidende melde. De kobler det til flere årsaker, både generelle som at det er blitt flere mikrobryggerier og hardere konkurranse, og til grunner mer knyttet mot Nøgne Ø. Her trekker de frem overgangen fra 50cl til 33cc og omleggingen av logo som elementer, sammen med kostnader til renovering av den gamle bygningen og at de ikke ble bestevenn hos REMA. Overskuddet før skatt var på 0,6 mill i 2017, mot 15 mill i 2015 og 7,1 mill i 2016. At overgangen til flasker med mindre volum slår hardt, har også andre bryggerier fått merke, for eksempel Ægir. Antallet solgte flasker/bokser går ikke tilsvarende opp, slik at totalt solgt volum kan falle betydelig. Dersom man ikke priser opp de mindre flaskene for å ta høyde for dette, kan man få en baksmell. Se også DN, som har en litt lengre analyse og intervjuer. Forøvrig nevnes det at Hansa Borg nå eier 64% av Nøgne Ø i stedet for 54% som tidligere, hvilket høres ut som om Kjetil Jikiun nå har solgt sine 9,99%. Se forøvrig nyheten om at han har kjøpt bryggeri på Kreta.

Austmann TapRoom åpner idag. Det er vel mange som bruker begrepet taproom om skjenkesteder, men Austmann har lagt vekt på å integrere det med selve bryggeriet på en måte som gjør at du skal føle at du nærmest sitter inne i bryggeriet. Utenom arbeidstid i bryggeriet vil taproom'et ekspandere med sitteplasser inn i selve området der bryggverket står.

Baran Bryggeri i Bergen er meldt oppløst som selskap, og Facebook-sidene deres er borte. E-post til bryggeriets kontaktadresse er ikke blitt besvart innen publiseringen av disse smånyhetene. Jeg skal ikke trekke forhastede konklusjoner om at de ligger ned bryggeridriften, men det er en nærliggende hypotese.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Buxton - lagt inn av Stian - 2018/7/7 12:23:12
Takk for en veldig god og informativ blogg! Mht Buxton og Extravagaza, det er vel Brixton Heineken kjøpte seg inn i, ikke Buxton?
oops ... - lagt inn av Anders Christensen - 2018/7/7 13:55:55
Ja, det har du rett i, jeg blingset. Skal rette opp

2018-05-20

Austmann flytter snart

Austmann flytter snart fra Trolla til Sluppen. Det er tilfeldigvis til et sted som ligger ca 100 meter fra der min arbeidsgiver flytter meg – samme uka som Austmann åpner. (Ja, jeg sverger, det er en tilfeldighet!) Det gjorde det enkelt å stikke bortom og se på de nye – ennå uferdig – lokalene.

Først og fremst er det bryggeriet de skal reetablere med nytt bryggverk. Men de satser også på et taproom som ligger rett opptil selve bryggeriet. Taproom'et kretser rundt det amerikanske taproom-konseptet – med et serveringssted tett knyttet opp mot et produksjonsbryggeri. Designet er preget av røffe materialer og supersize kunst, for eksempel er bakveggen i baren kledd med staver fra gamle whisky-fat, som gir et slitt og værbitt inntrykk og som klart alluderer til håndverk.

Den kommende baren i Austmanns taproom
Den kommende baren i Austmanns taproom, kledd med staver fra whiskyfat.   Foto: A. Chr.

Her må det nevnes at det blir ikke et taproom bare fordi et serveringssted ligger under samme tak som bryggeriet. Det er først når grenselinja mellom bryggeri og servering føles litt glidende – som om du står i bryggeriet og smaker på ølet mens det brygges – at det virkelig er et taproom. Mange brew-puber har den kvaliteten, men det er få produksjonsbryggerier som er helt der.

Det meste har status av «underveis» mer enn det er «ferdig», som seg hør og bør noen uker før åpning. De har nok også litt hastverk med å rekke utepilssesongen, så det er bare serveringen som åpner før sommeren. Selve bryggingen kommer nok ikke i gang før på høsten, men da vil den rette taproom-stemningen være der, med luftig åpning rett fra taproom'et til bryggeriet. Uteplasser blir det også, samt et eget rom som kan lukkes av for selskaper.

Bydelen Sluppen pleide å være et sted som det var lettere å kjøre gjennom og forbi enn å kjøre innom, ikke minst fordi det ikke egentlig var så mye der. Det var preget av store logistikkbedrifter, som Postterminalen og flere grossister. Posten har flyttet ut, og grossistene er blitt slanket av de store kjedene. I stedet har de gamle digre grossist-hallene blitt bygget om, og en rekke teknologibedrifter har flyttet inn. Samtidig skal Sluppen visstnok bli et vekstområde, og blir trolig scene for neste fase av byutvikling i Trondheim.

... og nå får bydelen også bryggeri. Austmann satser på å holde åpent i lunsjtiden, og tenker å samarbeide med mat-varebiler som serverer varme ostesmørbrød, pizza og lignende retter. Formiddagsmenyen blir kanskje mer preget av småretter og kaffe enn det blir øl, men lønningspils på ettermiddagen er helt klart en mulighet.

Austmann flytter internt i Trondheim
Det kan kanskje se ut som de flytter lengre fra sentrum av Trondheim, men logistisk er det en mye mer sentral plassering.   Kilde: OpenStreetMap.

For besøkende er logistikken er langt bedre på Sluppen enn dagens plassering på Trolla. Når bryggeriet til nå har hatt servering, har alle gått og fulgt med på klokka for ikke å miste den ene bussen som går den timen. På Sluppen er det 2 minutters gange til bussholdeplass for alle rutene som går langs E6, og det er helt innenfor sykkelavstand fra Trondheim Sentrum. Plasseringen muliggjør også bryggeribesøk og -omvisninger på en helt annen måte enn idag. De har sydvendt uteservering, romslig med kontorer, enkel logistikk med varetransport, stort bryggeri, høyt under taket. Laboratoriet får et eget rom. Alt ser veldig rett ut.

Hva mister de? De mister utsikten over Trondheimsfjorden. Med det nye og større og proff'ere bryggeriet ser det også ut til at de kutter ut gjæring i åpne, firkantede, grunne gjæringskar. En gang i tiden bannet de på at de ikke skulle kutte det ut, fordi det holder gjæren i tipp-topp form uten at man jevnlig må bytte den ut med ny, frisk gjær. Men med årene har de brygget mye i Sarpsborg, og det er formodentlig trygge på at de får til samme kvalitet også med «vanlige» gjæringstanker. Selv om det er fordeler med slike gjæringskar, så er det endel prakk og ulemper. De gir også slipp på mye utstyr med «personlighet», men på ett eller annet punkt slutter særegenheter ved primitivt utstyr å være sjarmerende, og begynner å bli en HMS-utfordring.

De har fått ny tappelinje, som tidligere har stått hos Stolt/Stjørdalsbryggeriet. Sistnevnte har gått over til bokser. Det nye bryggeriet blir større og proffere enn det gamle. Bryggeriet er litt mindre enn hva de drømte om i forrige omgang. Nå er det bestilt et 2500 liters anlegg fra israelske A. N. Technologies. De leverer solid utstyr, og har tidligere levert til blant andre 7 Fjell, Ego, Ferder og Arendals.

Da jeg var innom var det nettopp støpt nytt gulv i selve bryggeriet, og det var stort og flatt og romslig som den reneste ballsal. Lagerkapasiteten blir kanskje noe mindre enn idag, men øl er for det meste ferskvare, og om de skal lagre noe lenge kan det lett skaffes arealer i nærheten.

Den ukjente variabelen her er hvorvidt det er for langt unna byen for et taproom. Trondheim har de store festmaskinene i sentrum og på Solsiden. Så er det et gyldent bånd rundt Midtbyen, der du finner steder som Ila Brannstasjon, Samfundet, Antikvariatet, Mellomveien, Ladejarlen, Ramp, E. C. Dahls osv. Mange av de beste pubene er i denne sonen, som er litt tilbaketrukket fra festingen i Midtbyen, men likevel innenfor gangavstand. Sluppen ligger et stykke utenfor dette. Vil den litt desentrale beliggenheten trekke mer ned enn taproom-konseptet vil trekke opp?

Austmann ønskes lykke til med flyttingen og det nye bryggeriet og taproom'et.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-01-26

Smånyheter uke 4/2018

Hvert år skjer det masse i januar. Det er en slags naturlov at når årstallet skifter er det en god anledning til å starte noe nytt. Det betyr at det nå renner inn med nye saker, nesten mer enn jeg klarer å ta unna.

Nedover med Thoresen. Det vil si, Henning Thoresen har i hvert fall gjennom firmaet Norsk Øl registrert varemerket «Downhill», sammen med «Hunky Dory». Begge deler er engelske slanguttrykk. Nordmenn tenker kanskje at «downhill» betyr noe slikt som «rett vest», men på engelsk virker det som primærdefinisjonene er mindre figurative, og mer betyr «nedoverbakke» eller «enkelt». Det er nok færre nordmenn som vet at «hunky dory» betyr noe slikt som «helt greit» eller «veldig bra». Hva og hvor han tenker å brygge øl med disse navnene er mer uvisst. Thoresen registrerte tidligere mest navn med norske ordspill og stedsnavn som bare nordmenn kunne ventes å ha et forhold til. Etterhvert virker det mer som han planlegger eksportbrygging og har registrert engelske navn, tildels som oversettinger på norske bryggerier og øl.

Ølbæks Bryggeri i Tananger rett vest for Stavanger ser ut til å ha vært et ikke-kommersielt hjemmebryggeri med gode tilbakemeldinger i snart ti år, om vi skal dømme utfra Google-treff og årstallet i logoen deres. Folkene bak er Kjetil Ølberg og Henrik Sandbæk. (ØLberg og sandBÆK blir Ølbæk … get it?) Det er nå annonsert at de skal presentere sitt første kommersielle øl 16. mars på Hummeren Hotell, og et AS under bryggeriets navn ble dannet 22. januar. Utfra kommentarer på Facebook-siden deres virker det som de leie- eller gjøkebrygger denne første batchen. Det virker dog ikke som de har startet noen prosess med å få egen tilvirkningsbevilling.

Konkurransetilsynet stiller seg mildt sagt negativ til en volumgradert alkoholavgift. Deres høringsuttalelse kan kokes ned til 1) skepsis til at tiltak for å øke nyetablering trengs, da det allerede er masse nyetablering; 2) småskala-ulemper er en iboende forbannelse i en rekke bransjer, og det er ikke innlysende hvorfor dette nødvendigvis må fikses for ølbrygging; og 3) grensen på en halv mill liter vil kunne virke konkurransehemmende fordi små bryggerier har et insentiv til å ligge under den, fremfor å øke konkurransen ved å vokse mer. Tilsynet har flere gode, prinsipielle poenger, men magefølelsen min er likevel at de har oversett endel strukturelle problemstillinger i bryggeribransjen. Kanskje fasiten er at endringsforslaget har en stor, innbakt svakhet i måten halv-mill-grensa er tenkt å fungere, samt at man i høringsnotatet har lagt ned utilstrekkelig arbeid med å forklare behov og beveggrunner for endringene?

En liten øl, bryggeriet på Fitjar, er blitt «tatt» for alkoholreklame på Facebook. Da bryggeriet åpnet, postet de bilder av styrelederen som skålet med ordføreren i bryggeriets øl. Nå har kommunen – som håndhever alkoholregelverket ved hjelp av Securitas – funnet at de samme facebook-sidene inneholder flere andre bilder som de mener er ulovlig alkoholreklame. Rett nok måtte de visst bla seg laaaangt tilbake på Facebook-tidslinja for å finne dem, men de fant, de fant … #dagensKvoteOppfylt. Bryggeriet mener dette ikke var aktiv alkoholreklame, men de kommer neppe i mål med det. Det virker langt vanskeligere å riste av seg en ufortjent prikk enn det er å unngå å få en fortjent en. Jeg synes det er trist om det blir slik at private aktørers iherdighet i de enkelte kommunene bestemmer hvor lista for alkoholreklame skal ligge. Det blir neppe noe likhet for loven ut av dét.

Einehaug Micro er et bryggeri i Ålesund med litt spesiell profil og med sesongøl solgt over nett som spesialitet. Fra 1. januar har de også fått rett til import og engrossalg. Websidene deres avslører ingenting, utover at det ikke ser ut til å ha kommet så mange nye øl i det siste.

Trappistene har registrert «Authentic Trappist Product» som varemerke i Norge. En viss beskyttelse har det vel hatt gjennom sin bruk fra før. Dette er ikke en spesifikk registrering for Norge, men ser ut til å være en generell registrering av varemerket i en rekke land. Derfor skal vi ikke tolke det som at det er noe trappistøl på gang her hjemme. Fra før har Westmalle, Rochefort og Chimay registert seg i Norge som varemerke.

Austmann søker om varemerkene «boxfresh» og «box fresh», som sitt åttende krav på registrerte varemerker for produkt produktnavn. Bare tre av disse har gått igjennom. »Varemerket «boxfresh» matcher deres serie med Boxfresh IPA'er, men det er også et varemerke for en britisk produsent av joggesko – som har tatt varemerke på dette i Norge. Dog er det vanligvis ikke et problem så lenge det ikke er overlapp i varene.

Juga Mikrobryggeri i Lakselv er drevet av Alf Emil Paulsen. Han har ifølge bildene i iFinnmark og en beskrivelse i NRK Finnmark (samt her) allerede et oppmontert, profft utseende bryggeri med mye messing. Han regnet i sommer med snarlig start, men jeg kan ennå ikke finne noen øl fra dem logget på de «vanlige» stedene. Prosess med statlig tilvirkningsbevilling er startet. Navnet «juga» betyr å drikke på nord-samisk. Utfra bildene vil jeg anslå at anlegget er på knappe 1000 liter.

Brewdog har søkt om varemerkebeskyttelse for «Brewdog Punk» – og det er resultatet av en lang historie, der de først søkte om «Brewdog» og så om «Punk». Førstnevnte burde vært uproblematisk, men firmaet Blender, som driver endel restauranter hadde allerede søkt om og fått «Dog&Brew», så det ble en lang affære som strakk seg over halvannet år. Varemerke på «Punk» er problematisk, siden det strengt tatt er et ordliste-ord. Imidlertid strandet det på et varemerke til PDM Parthian Distributer & Marketing Adviser GmbH på «Black Punk» (I kid you not!) og også denne saken har trukket ut. Den feirer to-årsdag i disse dager, uten at den er avgjort. Når Brewdog nå søker om sammensetningen «Brewdog Punk» er det lettere å få, samt at det vil gjøre det vanskelig for andre å få elementer av «dog», «brew» og «punk» relatert til øl. Bryggere over det ganske land: lær og ta dere i akt.

Ulabrand. Det er søkt om et graftisk varemerke med tekst «Ulabrand Cream Ale». Ølmerket er knyttet til Ula Marina, mellom Larvik og Sandefjord. Det er usikkert om de planlegger å brygge selv eller om det er leiebrygging av et øl som skal serveres lokalt. Jeg vil tippe det siste. Navnet referer til en legendarisk los i uthavnen Ula.

Kvænbrygg er et bryggeri i Vadsø som håper å være operative i løpet av 2018. Se Facebook-sidene. De tre bak er Stian Feldt Didriksen, Torgrim Jankila og Ole Kristian Gaski er presentert i iFinnmark (paywall). De satser på å bli Norges østligste bryggeri, og bruker kvensk språk og lokale navn på ølene i profileringen. Det brygges visstnok med vann fra Vestre Jakobselv. Utfra bildene er det i hvertfall påtenkt en weissbier og en ale.

Hophead Bryggerisupport er et AS startet 8. januar av Jørgen Torp, som har fartstid i både det gamle og det nye Baatbryggeriet på Vestnes ved Molde. Selskapet ser ikke ut til å være knyttet til Baatbryggeriet. Formålet er – i tillegg til kurs og foredrag – å «Tilby ølbryggingstjenester og konsulenttjenester til fortrinnsvis mikrobryggerier». Det er uvisst hvor stort markedspotensiale for slike konsulenttjenester for småbryggeriene er. For det første er det få bryggerier som går med nok overskudd til å leie inn konsulenthjelp, og for det andre har det vært en slags kotyme at man får gratis hjelp og råd blant kolleger i mikrobryggeribransjen.

Nøisom Bryggeri kommer på snart på boks, kan Demokraten melde (paywall).

Aske Gatemat og Bryggeri åpnet til fullbooket lokale og gode anmeldelser. Dog virker det som det kun er restaurantdelen som er åpnet, ikke bryggeridelen.

Eivar Bryggeri bryggeri i Horten er endelig i gang, kan Gjengangeren (paywall) fortelle. Det nye ølet er en kölsch, og er etter sigende brygget ved Arendals Bryggeri.

Kolonial.no har fått kommunal bevilling for nettsalg av alkohol opp til 4,7% i Svelvik kommune. Bedriften har fra før en rekke kommunalebevillinger: Sandefjord, Lier, Skredsmo, Nittedal og Ski. Da jeg for uttesting forsøkte å bestille litt øl fra dem, var det største problemet at det var et begrenset antall utleveringssteder dersom alkohol var blant varene. For mitt postnummer i Trondheim var Jessheim, Kløfta og Kjelsås nærmest. Litt forunderlig var det dog at de fleste utleveringstedene var bensinstasjoner, siden ølsalget en gang i tiden nettopp forsvant fra bensinstasjonene fordi man ville bryte en kobling mellom bilkjøring og øl. Kolonial.no er forøvrig ikke de eneste som har luktet på nettsalg av øl, men pr idag er regelverket fremdeles for krøkkete til at det er praktisk gjennomførbart.

Ølmarinert ost ser ut til å være på gang hos Tine. Det er uvisst hvilket bryggeri som skal forsyne dem med marinaden. I mellomtiden kan leserne eksperimentere hjemme med denne oppskriften på selvlaget øl-ost. Trappistene har vel holdt på med dette lenge, og ved Munkeby Mariakloster lager forresten cisterciensermunkene en utmerket norsk klosterost, dog uten øl.

Ølsalget ned 10%! Ha, der fikk jeg oppmerksomhet, ja. Bryggeriforeningen melder at salget i des 2017 var 10,33% lavere enn i des 2016. Bakgrunnen er trolig dels periodisering à la på hvilke ukedager jul og månedskrifter faller, men kanskje mest at grossister og distributører ser ut til å ha prioritert å fylle lagrene med brus og mineralvann i forkant av økt sukkeravgift 1. januar. Brus gikk opp 14,09% og energidrikker gikk opp 15,36%, mens cider og vann begge falt rundt 11%. Sånn sett borger det for et godt ølsalg fra bryggeriene til distributørene i januar 2018. Ølsalget har de siste tre årene vært ca 30% lavere i januar måned sammenlignet med forutgående desember måned, men i år blir det trolig annerledes.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-12-25

Smånyheter uke 51/2017

Her er diverse korte nyheter om bryggerier for uke 51.

Austmann Bryggeri selger det gamle bryggverket sitt, komplett for 600.000 på finn.no. Flyttingen skjer i mars/april. Dagens utstyr kom opprinnelig fra Kinn, så det er av fiint, gammelt opphav. Austmann flytter til nye lokaler på Sluppen, på totalt 1000kvm. I de nye lokalene blir det større og mer lettdrevet bryggeri, samt et tap-room. Beliggenheten blir mer sentral og lettere tilgjengelig, men utsikten blir nok litt nedgradert.

To Tårn er kjøpt av Henning Thoresen og en gruppering av 29 investorer fra Østlandet. Det er nærmere i dette innlegget, etter konkursen som er beskrevet her. Oppkjøpet av konkursboet har nok vært jobbet med en stund, for Thoresens firma Norsk Drikkevarer søkte om varemerke på Two Towers 19. november, vel to uker etter at konkursen ble kjent, og eksport av øl er nevnt som mulig strategi for det gjenoppstartede bryggeriet.

Jondal Sideri er ferdig avviklet og nå oppløst. De startet august 2015, og det virker ikke som de har vært på markedet med noen produkter, men det syntes som de hadde planer for en satsning rundt levering av håndverkssider til restauranter.

Lervig Aktiebryggeri mangler ikke visjoner – eller pengersterk eier. Ifølge flere aviser, tenker de på å flytte bryggeriet inn på den nye tomta på havna i Stavanger, kalt Bekhuskaia (nei, ikke Bedehuskaia). Det skal bygges mye og for mange ulike formål på en 20 mål stor tomt. Dersom det faktisk er slik at de ønsker å flytte bryggeridriften sentrumsnært, så det er motsatt av hva «alle» andre har tenkt de siste 40-50 årene, der man i praksis har flyttet brygging ut «på landet», med unntak av brewpuber. Beskrivelsene for det som kommer sentrumsnært varierer dog litt mellom «bryggeri» og «ølhall».

Bryggeri 13 i Tromsø utvider, og oppgraderer bryggverket fra en batch-størrelse på 2hl liter til 5-8hl, noe som skal være på plass til våren. De supplerer også med anlegg for tapping av keykegs.

Norwegian serverer øl ombord og «alle» vet at det er Svalbard som brygger det. Vel ikke helt. På flyvninger med Norwegian fra Irland til USA blir det heller Expedition Ale, en red ale fra Torc Brewery. Ølet er brygget som en tributt til Irlands store polfarer, Tom Crean, og brygget i relasjon med familien. Tom Crean var med på tre av Scotts og Shackletons antarktisekspedisjoner, som alle var relativt mislykkede. Det formodes dog at ekspedisjons- og polarprofilen passer Norwegian.

Henning Thoresens nye varemerkesøknader siden forrige runde omfatter: Woodville, Frost, Green Mountain, Smaken av Eventyr, Eventyrøl, Eventyrbrus. De er alle søkt om i desember, i klasse 32 (øl og mineralvann mm) og klasse 33 (alkoholholdig drikk som ikke er øl). Det ser ikke ut til å ha kommet noen søknader fra andre norske øl-aktører i samme periode.

Arendal ditcher Arendalspilsen til fordel for et lokalt øl, kan Agderposten melde (paywall). Tema er jazz-festivalen Canal Street, som alltid har servert lokalt øl, tidligere Arendalspils, som etterhvert har blitt et rent Ringnes-produkt brygget på Gjelleråsen, mens Arendals Bryggeri har gått over til merkevaren «1839» – null bonuspoeng for å gjette når bryggeriet ble startet. Da Ringnes solgte bryggeriet til lokale interesser for noen år siden, ble varemerket Arendalspils priset så høyt at det ikke ble med å ferden. Forøvrig har vel «alle» steder i Norge et lokalt øl brygget ved Arendals Bryggeri, så hvorfor ikke også et arrangement i Arendal?

Bygland Bryggeri har et navn som peker i retning av Setesdalen, men er for tiden et nomadebryggeri som planlegger å brygge sitt første gårdsøl (paywall) hos EGO. Ølets navn blir «Sveikadden», som er setesdalsdialekt for gammel ungkar. Bryggeriet alluderer sterkt til øltradisjoner fra Setesdalen, så formodentlig er borte-bryggingen hos EGO bare midlertidig? Til Agderposten forteller Torkjel Austad at de «satser på tradisjonelt norsk øl brygget med einerlåg og norsk urgjær (kveik)». Det er også interessant at de refererer til at de kjenner til en som fremdeles brygger på gamlemåten i Setesdalen. Så var kanskje ikke bryggetradisjonene helt utdødd der.

Trysil Bryggeri har nylig kommet ut med første flaskeøl i butikk, en pilsner under navnet «Kahlt». Navnet «Trysil Pilsner» er visst allerede opptatt av et øl fra Rena Bryggeri. Trysil Bryggeri holder til på Trysil Hotell, og ølet deres har noen måneder vært tilgjengelig, men ikke fra butikk.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-24

Småbryggerinyheter, uke 39/2017

Polets innkjøpsordning er ute på høring, eller rettere sagt forslag til endringer i denne ordningen. Foreløpig har det kun kommet en uttalelse fra Kinn bryggeri. Saken bunner i testutvalget, der det har vært lang kø. For å regulere køen fikk hver grossist begrenset antallet «kølapper», hvilket har gjort at grossistene har laget datterselskaper for å flerdoble tilgangen til køsystemet. De nye reglene gjør nåløyet for testutvalget enda litt trangere, ved at produkter som skal meldes på der må ha vært i bestillingsutvalget i minst 12 måneder, og at må ha tapt alle relevante tendere i den perioden.

Nedstrand Bryggeri i Tysvær, rett øst for Haugesund, søker om statlig tilvirkingsbevilling. De startet opp i vinter i år.

Forskningsrådet har tatt i mot søknad på et utviklingsprojekt rundt nye øltyper og nye metoder. Tidligere hadde NIBIO et prosjekt kalt Norsk malt, humle og urter - smaken av norsk øl, men det ble avsluttet i 2016. Forskningsrådet ser ut til å ha hatt et prosjekt gående de siste par årene, som har involvert utvikling av nye øltyper, der den litt odde blandingen av Nøgne Ø, Sagene, Austmann, Lindesnes og Rena har vært med. I en ny runde med søknader er det minst to bryggerier som nylig har sendt inn søknad til forskningsrådet rundt innovasjon rundt prosesser og råvarer – og jeg tipper at det er til denne utlysningen.

Harstad Bryggeri har vunnet en test i VG om beste IPA på Polets siste slipp, med ølet Beksvart IPA. Det gir meg i hvert fall anledningen til å fruste, både over avisenes øltester (handler mye om noen bilder, noen terninger og noen sitatverdige formuleringer) og over hvordan IPA er i ferd med å bli en nesten meningsløs merkelapp. Akkurat dette ølet er formodentlig utmerket, men det er vel kanskje en Black IPA eller hva det var man til slutt endte på som navn på denne ølstilen.

Tappetrøbbel hos Ringnes Enda én måned har Ringnes hentet inn Tuborg og desslike utenfra, i stedet for brygge det lokalt. Det klusser fullstendig til alt av statistikk over ølimport. Dessuten kan man jo stusse på om de slår denne importen av og på for å sjekke om forbrukerne merker forskjell. I så fall kan man jo frykte at dette er en innledende manøver til å flytte denne delen av produksjonen utenlands. Denslags ville ikke har skjedd mens vi fremdeles hadde gjenbruksflasker … just saying.

Lillehammer bryggeri har gjennomført kapitalutvidelsen som ble nevnt tidligere, og har nå 1,25 mill i kapital, hvilket betyr at de må ha eliminert en del av den gamle kapitalen. Styreleder har trådt inn som ny daglig leder. Bryggeriet har gått med underskudd de siste årene. Det er ikke så mye gjeld, men driftsresultatet har vært nevnt negativt de siste fem årene, der driftsunderskuddet i perioden 2012-2016 har vært på ca 10-30% av inntektene, og der driftsinntektene jevnt over har sunket. Restaurantdelen av brewpuben drives under et eget AS som heter Hammonds Hule.

Overtredelsesgebyret til Austmann er endelig etter to runder med klaging. Arbeidstilsynet var på besøk i februar, og kicket på den gamle maltmølla, eller rettere sagt skru-anordningen for å løfte den knuste malten over i meskekaret. Om ikke jeg husker feil, kom den fra Kinn, som hadde fått den fra Handbryggeriet, men også de hadde fått den fra noen, et Felleskjøp eller noe slikt. Et sikringsdeksel var visst dårlig festet, og hadde muligens vært det en god stund. Da Arbeidstilsynet var der, var det helt borte. Austmann sier den nylig var fjernet, og det kunne høres ut som de tenkte å få den reparert i tide til Arbeidstilsynet kom på besøk, men bommet litt på tiden. Den var tilbake rett etterpå. Denslags er faktisk ikke ulovlig, men argumentasjon à la «var der i går og er tilbake i morgen» har nok lett for å bli møtt med et lett ironisk «yeah, right!» hos et tilsyn som sikkert opplever at en del forsøker å sno seg unna med kreative forklaringer. Bryggeriet har forsøkt å klage på overtredelsesgebyr på 25.000.-, men uten hell. Om ikke annet får det stå som en oppfordring til andre bryggerier om å fikse HMS-problemer nå, i god tid før ett eller annet tilsynet banker på døra.

 

2017-08-19

2016-regnskapene, del 9

De mest kjente i dag er Svalbard, Telemark, Sandar og Austmann. Jeg har ikke sjekket systematisk, men jeg sitter med et inntrykk av at det er forferdelig mange bryggerier som ble startet i 2015 – både blant operative bryggerier og de som ligger i dvale.

Bertilsen Beer & Spirits har som formål blant annet å tilvirke alkoholholdig drikk, selv om hovedaktiviteten nok er import. Regnskapet viser driftsinntekter på 1,4 mill og driftsresultat på 514', men det er umulig å si hva av dette som måtte være brygging. Selskapet har ingen anleggsmidler (dvs bryggeri) og minimalt med varelager og lite varekostnad. Det er muligens brygget noe sammen med noen, men vi kan lese minimalt om bryggeri-Norge ut fra dette regnskapet.

Kystbrygg ble opprettet sommeren 2015 i Nesna. Regnskapet for 2016 vitner mest om fremleie av noe utstyr, og det er intet bryggerelatert. Årsrapporten forteller at man i 2016 har jaktet på egnede lokaler for å kunne starte brygging.

Svalbard Bryggeri vist en kraftig vekst i driftsinntekter fra 1,5 mill 2015 til 5.1 mill 2016. Utgiften har selvfølgelig også økt, men driftsresultatet har forbedret seg fra 750' i minus til bare 146' i minus. Lønn utgjør 949' i 2016, og har forholdsmessig vokst mindre enn produksjonsøkningen. Avskrivninger utgjør 431' på utstyr, som forøvrig i regnskapet er verdsatt til 6,1 mill, så det er formodentlig en relativt lang avskrivningstid. Selskapet har 6,9 mill i gjeld, og det gir endel rentekostnader som sender årsresultatet ytterligere ned, til 508' i minus. Produksjonsøkningen er kraftig og er vel koblet til en avtale med et flyselskap, om jeg ikke husker feil. Ved å holde produksjonen oppe og fokusere på kostnadskutt, burde overskudd være innenfor rekkevidde. Når man i tillegg er ferdig med avskrivninger og nedbetaling av gjeld, så burde dette her gå riktig så bra.

Farsund Brewing Company er et interessant regnskap, fordi folkene bak selskapet nå i 2017 besluttet å kaste inn håndkledet. Når vi ser på 2016-regnskapet økte selskapet omsetningen fra 520' i 2015 til 1,1 mill. Driftskostnader har hatt mindre økning enn dét i samme periode, bortsett fra varekostnad som ble mer enn tredoblet – av en eller annen merkelig grunn. Driftsresultatet har gått fra -14' i 2015 til -44' i 2016 – og det er egentlig ikke urovekkende mye. Langsiktig lån synes å være rentefritt til den største aksjonæren. Det er ikke noe her som peker mot at det er noen gullgruve, men det er heller ikke noe i økonomien som gjør at den skulle være noe verre enn mange andre småbryggerier, så det er litt fristende å tenke at når de la inn årene så var det ikke fordi økonomien var spesielt dårlig.

Alversund Handverksbryggjeri ser ut til å ha kommet igang med brygging først uti 2016. De fikk 153' i inntekter og et årsresultat på 18', og har i 2016 kjøpt utstyr for 44'. Det er med andre ord snakk om et relativt lite bryggeri, men økonomien går i hvert fall i pluss.

Rust Lyngen er et gårdsbryggeri i Lyngen kommune. De er under avvikling, og har ikke levert regnskap for 2016 ennå, og vi får se om det kommer. Regnskapene for 2014 og 2015 viser salgsinntekt på 43' og 58', så det er uansett et relativt lite bryggeri. Ved inngangen til 2016 var egenkapitalen 98' i minus, og det var gjeld på 307'. Her må det legges til at selskapet ser ut til å ha drevet med en rekke andre ting i tillegg til at det har vært registrert som produsent av øl, så det er ikke sikkert at dette er et representative tall for brygging.

Modøl ble startet høsten 2016, men har som formål både å brygge og å stå for arrangementer, slik at det er vanskelig å skille ut noen bryggeaktivitet for seg selv. Selskapet er uansett ikke kommet skikkelig igang. Regnskapet nevner et signaturøl de produserte i fjor, og såvidt jeg vet var dette hos Northern & Co. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 33' og kostnader på 31', samt ingen anleggsmidler eller tilsvarende, så det er uansett snakk om et temmelig lite selskap.

Telemark Mikrobryggeri har relasjoner til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og brygger øl på flaske for dem. Opprinnelig var navnet en periode Klosterøya Mikrobryggeri, før det ble dagens navn våren 2015 – selv om selve bryggeriet har en eldre historie som Union Bryggeri og vel helt tilbake til Trio Bryggeri, som opprinnelig var et brus-bryggeri. Idag er dette bryggeriet ett av de store blant de små, med en salgsinntekt i 2016 på 21,5 mill, opp 55% fra 2015, da det var 13,9 mill. Det må sies å være en knallstart og en meget sterk fortsettelse. Lønn var i fjor på moderate 3,2 mill og de totale driftskostnadene 22,2 mill gav et driftresultat med underskudd på 691', hvilket var en forbedring fra driftsunderskuddet på 2,9 mill i 2015. Bryggeriet har et akkumulert udekket tap på 7,4 mill, som har spist opp egenkapitalen på 5,1 mill. De har et nokså stort varelager på 2,6 mill ved årsskiftet, men målt mot omsetningen er det helt innenfor. Selskapet har 12,7 mill i langsiktig og 7,0 mill i kortsiktig gjeld ved årsskiftet, men hverken avskrivninger eller finansrenter klarer å spise seg veldig langt inn i driftsregnskapet. Det går fremdeles i minus, men om man a) klarer å fortsette produksjonsveksten og b) setter en literpris som gir en viss inntekt, så skulle fremtiden være godt sikret.

Bastesen & Stokvik Bryggeri ble startet høsten 2015 i Brønnøy kommune. Det var noen kostnader i 2015 som spiste opp aksjekapitalen, men i 2016 har det ikke vært noen aktivitet som vises på regnskapet.

Brewlab ble startet på tampen av 2015, og har vel vært mest kjent som hjemmebryggebutikk. Imidlertid har de ambisjoner om å yte en rekke ulike tjenester som kretser rundt øl og brygging, deriblant bryggerivirksomhet, ølutsalg og skjenking. De er vel i disse dager i ferd med å ferdigstille lokaler, så strengt tatt forteller vel regnskapstallene lite om bryggeridrift. De hadde i fjor 314' i inntekter og 234' i utgifter, minimalt i lån, samt at maskiner og anlegg verdsatt til en knapp million. Det er egentlig ikke noe dårlig utgangspunkt, men det gjenstår jo å se hva det blir til.

Brygghuset Sandar i Sandefjord er enda en pub som signaliserer at de også driver med brygging, noe som vanligvis gjør det vanskelig å skille ut bryggingen i regnskapet. Dog er det mulig at de har feildeklarert selskapet som også å produsere øl i Brønnøysundregisteret. De startet sent i 2015, og fikk overdratt virksomhet fra Sandar Haandverksbryggeri. Det virker som om dette var en splitting av Sandar Haandverksbryggeri i to: serveringsstedet og bryggeriet som ble beholdt i selskapet. Bak begge de to selskapene står Dan Simen Bergsagel. Driften hadde inntekter på 3,1 mill i første driftsår, og med et positivt driftsresultat på 205'. De har ingen langsiktig gjeld, lite kortsiktig gjeld, men heller ikke noen anleggsmidler.

Sandar Haandverksbryggeri har formodentlig avgitt pubdriften til overstående, og raste følgelig i inntekter fra 3,1 mill i 2015 ned til tidelen, til 310' i 2016 – og dette er formodentlig bryggeridelen. Kostnadene var på 424', selv uten at det var utbetalt lønn, så bryggingen gikk med -114' i driftsresultat. Selskapet har 337' i langsiktig gjeld, trolig rentefritt til eiere, for det er minimalt med finanskostnader. Maskiner og anlegg er verdsatt til 353' i regnskapet, og med et 500-liters system og litt allerede nedskrevet verdi, matcher det fint tommelfingerregelen min om minimum 1000 kroner pr liter kapasitet i bryggesystem. Imidlertid skal vi være forsiktig med å stirre oss blinde på bryggeriets regnskap isolert sett, siden det bør sees i sammenheng med pubdriften i det utskilte selskapet.

Prindsen i Oslo ble startet våren 2015, og er definert som ølprodusent i Brønnøysundregisteret. De har samme adresse og mye de samme personene som står bak restauranten Gaasa. Navnet henspiller på at den ærverdige gamle bygården som kalles Prinds Christian Augusts Minde. Den dansk-norske prinsen var ikke bare grunnleggeren av Norges Vel, men han ble valgt til konge av Sverige. Dessverre døde han raskt etter å ha inntatt sin rolle som svensk kronprins – og Sverge skaffe seg den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte som erstatning – og så var krig og annet bråk i gang igjen. Regnskapet for selskapet Prindsen viser små utgifter, ingen inntekter og null anleggsmidler, så det må tolkes som et bryggeri som ikke har kommet igang.

Sør Øst Bryggeri i Ås brygger øl, men ifølge formålet som selskap skal de også ha fokus på alkoholfritt og tilsynelatende andre alkoholiske drikker enn øl. Årsberetningen sier eksplisitt at man produserer drikke uten alkohol, mens Facebooksidene deres indikerer noe annet, så jeg er over middels forvirret. Selskapet ble stiftet sommeren 2015, og hadde salgsinntekter på 206' i 2016. Med kostnader på 157' ble det et driftsresultat på 49'. Man ser ut til å ha skaffet seg utstyr for 134' i 2016, finansiert gjennom lån, trolig fra de tre aksjonærene.

Austmann Bryggeri ser veldig bra ut. De økte salgsinntekt fra 7,7 mill i 2015 til 10,5 mill i 2016. Går vi enda lengre bakover, var det 5,4 mill i 2014 og 1,5 mill i 2013 – så dette er en fin og stabil økning. Driftsresultatet lå de to første årene rundt null, men økte til 635' i 2015, men for 2016 sank det til -356'. Ser vi nærmere på kostnadene, er det især lønn som har økt forholdsmessig mest fra 2015 til 2016, fra 1,4 mill til 3,2, mer enn en dobling. Austmann har minimalt med avskrivning, men også lite med verdier i utstyr. Grunnen er nok at de kjøpte gammelt og billig utstyr som de modifiserte selv, samt at mye sikkert er ferdig nedskrevet. Noe nytt utstyr ser de ut til å ha investert i for 2016. De har bare 625' i langsiktig gjeld, men derimot 5,3 mill stående på bankbok el.l. La meg tippe at de har ryddet økonomisk alburom til en utvidelse av bryggeriet? Tross alt brygger de idag på et 1000-liters anlegg som har endel moderniseringspotensiale. Det er vel ingen stor hemmelighet at de ønsker seg nytt bryggeri, og at de kan gjøre nye og kule ting på dagens anlegg. Bryggeriene har til og med hatt rom til å være med på spleiselaget for å redde Handbryggeriet, noe som har gitt dem aksjer for 476', eller ca 2% av aksjene.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-29

Ulovlig reklame, del 5

I dagens tre eksemplarer av ulovlig ølreklame ser vi på pub-innredning hos Amundsen, produktfotografering hos Austmann og til slutt Ringnes ... der jeg ikke har funnet en klart ulovlig reklame, og jeg ber desperat om hjelp fra leserne. Kjære alle Ringnes-hatere, her er sjansen deres: har du peker til en ulovlig reklame?

Amundsen Bryggeri og Spiseri i Roald Amundsens gate ligger praktisk til i Oslo sentrum. Litt høye priser, men det følger vel med beliggenheten. Jeg har sett på Amundsen før, men de har flere bryggerier, så det får våge seg med en repetisjon. Dessuten har de – som endel andre steder – mer overkommelige priser på øl som bare er godt, men ikke så trendy, selv om det utrendy ølet ofte er bedre enn det aller kooleste. Dog, dette skal handle om reklame, ikke priser.

Har Amundsen ulovlig reklame? Ja, det har de, og nå skal vi fokusere på pubinnred ningen. Amundsen har falt i samme fella som en del andre utesteder: de har dekorert med brewiana – gamle plakater og andre øl-relaterte ting. Det er jo tross alt hva de driver med. Kan man gjøre dette? Nei, det kan man ikke.

Det vil si, det er ikke så enkelt som at du ikke kan strø rundt litt brewiana – eller ølantikviteter. Det er også en gråsone her, og det synes å være store geografiske forskjeller i hvordan regelverket praktiseres, og ikke minst synes det som om mange inspektører ikke kan nok om øl og pubenes ølutvalg til å se hva som rammes av lovverket og hva som ikke gjør det. Mange av dem klarer heller ikke så se forskjellen på irrelevante øl-antikviteter og moderne retro-reklame.

Hvilke plakater hadde Amundsen hengende? Jeg bet meg spesielt merke i en plakat for Westmalle og to-tre plakater for Guinness. Dette er øl som Amundsen selger. Da er det ikke greit å henge opp reklameplakater for det, selv om de skulle være aldri så gamle og antikvariske.

Ulovlig reklame Ulovlig reklame Ulovlig reklame

Et mer interessant spørsmål er om de kan ha hengende reklame for øl de ikke selger. På den ene siden er det jo ikke reklame dersom ølet ikke er til salgs. På den andre siden vil reklame for ett øl også ha en generisk reklameverdi for øl generelt og sin øltype spesielt. Satt på spissen kan det formuleres som hvorvidt en pub med bare Ringnes-produkter kunne fylt opp med reklameplakater for Budweiser-øl. Dessuten, dersom man fokuserer ned på profileringen av merket Budweiser og mer på selve ølet, når går en reklameplakat for Budweiser over til å bli en generell reklameplakat for øl?

Så med andre ord, jo mer generiske øl-reklameantikvitetene er, jo mer suspekte er de å ha i et serveringslokale. Men hvis de er relativt produktspesifikke og ikke i salg, så virker det som praktisen er at det er tillatt.

Forøvrig, forbudet har et unntak som kan dekke slike plakater. I Veilederen til Alkoholloven, side 223 er det kommentert for Alkoholforskriftens § 14-5 at Sosial- og helsedirektoratet kan gi unntak fra reklameforbudet i helt spesielle tilfeller. Det er formulert som: «Dispensasjonsbestemmelsen kan gi rom for spesiell bruk av reklameartikler, for eksempel antikvariske skilt i gamle lokaler o.l., hvor det bakenforliggende formålet med bruken ikke først og fremst er markedsføring av alkoholholdig drikk. Søknader som kun er basert på økonomiske/kommersielle interesser skal derfor ikke tas til følge.» Jeg tror dette er grunnen til at enkelte gamle bryggerier kan henge gamle bilder og reklameplakater på veggene. Men merk at dette fungerer trolig bare dersom materiellet har en tilknytning til bedriften eller bygningen. Det er ikke fritt frem å henge opp hva som helst bare det ser gammelt ut. Man må nok dessuten ha eksplisitt tillatelse fra Helsedirektoratet i hvert enkelt tilfelle – dvs et papir med saksnummer og hjemmel og beskrivelse av hva det omfatter og slikt.

Plakatene som er gjengitt over er helt klart ikke lovlige, siden disse ølene også selges i lokalet. Forøvrig ble plakaten med «Guinness is good for you» vissnok også slått ned på i Storbritanna. Det var noe med å love en helseeffekt som var problemet. Etter sigende løste man problemet med å omforme slagordet til «Guinness is good». Men på reprint-markedet er det visst ok å bruke dette. Et annet stykke trivia er at tukanen opprinnelig var en pelikan, men at den banebrytende krimforfatteren Dorothy Sayers – som jobbet på reklamebyrå som dagjobb – ikke klarte å få det til å rime, så da ble det en tukan i stedet. Hele fokuset på dyr i Guinness' reklamer har sin begrunnelse i at bryggeriet ligger nært opp til Dublin Zoo.

Men lovlige er slike plakater altså ikke. Når det ikke slås hardere ned på, er det vel ofte fordi inspektørene ikke klarer å koble de tilsynelatende gamle plakatene med hva som står på pubens ølmeny. Jeg antar at de fleste inspektørene ikke er ihuga ølnerder, men for meg er det dette gamle og kjente navn og jeg ser med en gang hva som kan være reklame og hva som ikke er det.

Har ikke Amundsen fått dette innredet fra den norske forhandleren for Andy Thornton – en engelsk produsent av pubinnredning? Kanskje dét er grunnen, at de har fulgt engelsk reklame-standard?

Austmann bryggeri er et annet jeg med glede besøker. (Disclosure: har har brygget en batch der som konkurransepremie, sammen med hjemmebryggemakker Steinar Hamre.) Hvordan ligger de an med reklame. La oss finne dem på twitter?

Ulovlig reklame

Oi, dette må vel kalles avbilding av produktet uten nøytral bakgrunn, ikke er det hele produktspekteret, og ei heller er dette noen katalog. Dette kan du umulig være lov. De har neppe knipset dette bildet selv, for det ser for profft ut i lyssettingen. Antakeligvis har de ringt inn en fotograf som har tatt bilder utfra estetikk, uten at noen har fortalt ham om lovgivningen. Tabbe.

Men vent litt! Det er jo på engelsk. Ah, det er beregnet på engelske lesere, ikke på norske øldrikkere. Så fint at vi fikk oppklart det!

Eller er det? Følgere av siden ser i stor grad ut til å være norske, sånn utfra en vurdering av navn. Men det kan vel ikke bryggeriet lastes for, de skriver i det minste for et internasjonalt publikum? Nja, det er endel retweets av norskspråklige meldinger – og det gir jo lite mening dersom dette er et internasjonalt publikum. Jeg har ikke dykket i sakene fra Helsedirektoratet på det feltet, og jeg tror ikke noen av sakene har gått så langt at det har blitt skikkelig utredet, men det er mitt inntrykk at lista ligger høyt. Dersom du delvis henvender deg til norsk publikum, og du er lokalisert i Norge, og du hovedsaklig selger i Norge og det hovedsaklig er nordmenn som leser det, og det er på et språk nordmenn generelt kan lese, så tolkes det som norsk reklame, uansett mulig internasjonal reklameeffekt.

Jeg tror den saken av denne typen som gikk lengst var Tastespot, der et formelt engelsk firma solgte viner over nett, mens de ble mistenkt for stort sett bare drive med nettsalg til norske forbrukere. Men det er mange aspekter av Tastespot-saken som gjør at det ikke er veldig sammenlignbart med denne twittersiden.

Poenget er ikke hvorvidt det kan fungere som reklame internasjonalt. Poenget er hvorvidt det fungerer som reklame i Norge og det kan tolket som helt eller delvis rettet mot norske øldrikkere. Tror jeg. Twitter-siden gir mer inntrykk av å være en side som i utstrakt grad er rettet mot norske forbrukere, kamuflert som produktinformasjon rettet mot et internasjonalt publikum.

Så var det selve bildet. Nei, det blir ikke nøytral bakgrunn bare fordi det er litt uklart og blurry. Med nøytral bakgrunn menes ensfarget hvit eller grå. Dette bildet kobler ølene til norske fjorder, ren natur og sunt uteliv. Pent forsøk, men bakgrunnen skal være nøytral. Meglerhvitt er en trygg farge.

Og beskrivelsene er heller ikke nøkterne. La meg trekke frem twitterpostingen av bilder av Coffee Porter 11. februar. Der har bildet nøytral bakgrunn, så det fungerer om det hadde vært på hjemmeside i stedet for på twitter. Beskrivelsen er mer poetisk enn hva som er tillatt: «[...] this breakfast porter has all the caffeine kick of your morning cup of joe!» Beklager, men du kan ikke reklamere for øl i så poetiske vendinger. Du kan heller ikke reklamere for ikke-alkoholiske del-effekter i det alkoholiske ølet ditt, slik som koffein-effekten i dette ølet. Reklame for alkoholiske drikker er i utgangspunktet ikke tillatt.

Og en siste ting mens vi er i farta. Avatarer og slikt er ikke noe fri-sone for ølreklame. Om man bruker et grønt monster som illustrasjon og designelement for et øl, da kan du ikke gjenbruke dette symbolet i sammenhenger der ølreklame ikke er tillatt.

Oppdatering: Etter publisering har Austmann informert meg om at Twitter-kontoen deres var et tidlig eksperiment som de etter kort tid lot ligge brakk. Da de senere tok et prinsippielt standpunkt om å ligge med god margin på rett side av reklamereglene, så ble twitter glemt da de ryddet på Facebook og andre steder. Twitter-kontoen forsvinner så snart de finner tilbake til passordet, sies det.

Ringnes er et spennende bryggeri når man skal jakte på ulovlig reklame. (Full disclosure: Steinar og jeg har brygget en premiebrygging ved Ringnes også.) Liksom Hansa er de proffe nok til å vite hvor streken går, og de sørger for å holde seg på rett side – selv om de nok tidvis bevisst opererer i gråsonen.

Websidene til Ringnes er temmelig striglet for ølinformasjon. De lister produktnavnene, det er alt. I denne artikkelen anbefaler Sigrid Stretkvern bayer og evt andre øltyper til fårikål. Er det lov? Tja. Til drikke-anbefalinger til menyer skal det også oppgis alkoholfrie alternativer, men dette er ikke en meny, så det er egentlig irrelevant. Dernest anbefales det ikke konkrete øl, men generiske øltyper, så som bayer, IPA, engelsk bitter og belgisk klosterøl. Dermed er det ikke produktfokusert. Kanskje man kommer i mål med kardinalsynden «alkoholpositivitet»? Nja, egentlig ikke, det er ikke at artikkelen er tørt skrevet, det er bare at man unngår å skrive noe unøkternt om ølet – kanskje med unntak av overskriften «Fårikål – best med toppet bayer». Men det er litt tynt å ta det på dét.

Så er det Schous-mannen, som fremdeles står på toppen av det gamle bryggeriet til Schous. Det er en balansekunst av dimensjoner, og jeg tenker ikke hvordan han står oppå mønet. Ringnes bryggeri er resultat av en sammenslåing av de tre store Oslobryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous. De to første brukes som merkevare, mens Ringnes har tatt vare på merkevaren Schous ved fremdeles å brygge en Schous pilsner. Vel, strengt tatt er det vel ikke helt sant, og jeg tviler vel på om de brygger hele batcher, men ett eller annet lager de – kanskje med en utblanding av ulike øl – og det tappes og selges som Schous Pilsner. Du får den visstnok på enkelte puber, og besøkssenteret ved Ringnes pleide å ha den. Er det lov med Schousmannen når man har en Schous pilsner? Utfra data i Untappd ser den ut til å ha vært på tapp flere steder, O'Learys, Café Sara, Døgnvill og Martin's. Utfra fotografier lastet opp sammen med innsjekkinger virker det som man bruker egne glass med Schous-logo, med bilde av Schousmannen.

Dermed har man tilsynelatende et klart brudd på forbudet mot alkoholreklame. Jeg kan bare se fire formildende omstendigheter. For det første har det i praksis ikke fantes noen Schous-produkter på markedet, men det gjelder ikke lengre, som vi har sett, så dette er ikke noen gammel synd. Videre er reklamen ikke for et bestemt produkt, men for firmaet. Dernest kan dette reklameskiltet for alt jeg vet være vernet av byantikvaren. Og for det fjerde er bygget og reklamen sannsynligvis eid av noen helt andre enn Ringnes, og det betales garantert ikke for den. Kan Ringnes holdes ansvarlig for at noen andre beholder en gammel – og kanskje vernet – takreklame? Tja. Og er det Ringnes som bryter loven ved å ha Schous pilsner i produktspekteret eller eier av bygget som bryter loven ved å reklamere for det? Dobbelt-tja. Her må det tas med i betraktningen at Schous bryggeri ikke lengre er et firma, men i praksis er et varemerke for Ringnes, så Schous-mannen er kanskje ikke lengre noe firmalogo.

Noe tilsvarende gjelder for Ringneslogoen på de gamle fabrikkpipene ved det gamle Ringnes bryggeri. Men igjen, det er en firmalogo, det er ikke produktinfo, den er temmelig gammel og kanskje vernet, og den er kanskje til og med neppe eid eller betalt for av Ringnes. Men kort oppsummert tror jeg ikke Schous-mannen er ulovlig.

Etter å ha lett og lett etter ulovlig Ringnes-reklame, konkluderer jeg med at jeg ikke klarer å finne det. Som vi så med Hansa, er det de største bryggeriene som er flinkest til å vite hvor grensen går, og til å holde seg på rett side av den. Riktignok fikk Ringnes smekk på lanken i Loaded-saken, men det er 20 år siden. De syndet i meny-saken, men det er rundt 15 år siden, og de presset grensene i Jorden-rundt-saken, men selv det er 10 år siden. Vi trenger noe nyere.

Meny-saken var da de fikset menyer for restauranter. Det er forsåvidt ikke ulovlig, men de brukte logoen sin litt for mye. Dessuten var det en ypperlig måte å lokke horeka-stedene til å eliminere andre produkter enn Ringnes sine, utfra bekvemmelighetshensyn. Jorden-Rundt-saken var da de laget parvise produkter som alkoholfritt og butikkstyrke, slik at de kunne reklamere for det ene, og få ut en add-on-effekt for det andre. Begge sakene ligger såpass langt bak i tid, at vi ikke skal rote mer i dem.

Ringnes selger Carlsberg, og ser du på fotball på TV, dukker Carlsberg-reklame opp på Liverpool-draktene. Er det lov? Vel, ja, det er lov sålenge det ikke er spesielt rettet mot Norge eller norske forhold. Det er unntak i loven for utenlandsk reklame i tidsskrift og lignende som ikke er eksplisitt tiltenkt norske forhold.

Ville Liverpool kunne spille med denne draktreklamen om de spilte kamp i Norge? Jeg tviler. Kan Frode Øverli tegne Pondus med Liverpool-drakt med Carlsberg-logo på? Ja, det går bra, for Øverli – som forøvrig indirekte ble årets ølhund i 2012 gjennom Pondus – selger jo ikke Carlsberg-øl. Men Pondus ville helt klart ikke hatt lov til å gå i Liverpool-drakt med Carlsberg-logo for å servere øl i puben sin. Det ville vært et klart overtramp på reklameforbudet, forutsatt at Pondus serverer det ølet i puben sin. Imidlertid er Pondus ihuga bergenser, og serverer vel øl fra Hansa, mens Carlsberg er i Ringnes sitt sortiment – så Pondus hadde kanskje fått mer trøbbel med øl-leverandøren sin enn med skjenkekontrollen. Uansett er Pondus og puben hans fiktive, så det er har kun akademisk interesse.

Da har jeg kommet til kort med Ringnes, og ber leserne sende meg tips til mulig ulovlig reklame for Ringnes. Send det på epost til rng617@volca.no med vedlagt bilde og en kort beskrivelse av hvorfor du mener det er ulovlig.

Som premie for det som jeg bruker på bloggen kan jeg love en flaske Ringnes Baltisk Port... Åh, nei! Søren, glem det! GLEM DET! Jeg har jo ikke lov til å utlove alkoholisk drikk som premie i en konkurranse. Det er regulert i Alkoholloven § 8-6 første ledd, som sier at: «Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje.» Men rett nok sier andre ledd at det kanskje er lov likevel «Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng.» Dog, jeg tror ikke det er lov. Når jeg annonserer det offentlig på en blog, så tror jeg ikke det kommer under «privat sammenheng». Men om jeg frustet om temaet til en bekjent, og han tipset meg om et blatant brudd på reklameforbudt, da var vi i en privat kontekst og jeg hadde hatt lov til å premiere med en flaske øl eller kjøpe en halvliter til ham.

Jeg kunne selvfølgelig tatt et hint fra Polet og de andre og gitt bort et gavekort på en flaske fra ølkjelleren min, men gudene alene vet hvilken Pandoras eske jeg åpner ved å prissette øl og bruke gavekort. Jeg vil helst ikke finne det ut.

Eller jeg kunne tatt en flaske hjemmebrygg, det må vel være ok? Tross alt gir Alkoholloven et unntak fra bevillingsplikten ved fremstilling av alkohol ved at første ledd slutter med: «Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.» Men her er det vel ikke innlysende at en flaske hjemmebrygg jeg gir videre som påskjønnelse er unntatt fra bevillingsplikten? Det er jo tross alt ikke til eget bruk.

Men hva om det ikke var som premie, men at den gikk til noen tilfeldige lesere, utvalgt ved terningkast? Da hadde det fremdeles vært rammet, for Veilederen til Alkoholloven tydeliggjør at det ikke spiller noen rolle om premieringen skjer etter kriterier (f.eks den som er flinkest) eller tilfeldig (f.eks ved terningkast). Dessuten kunne det i tillegg vært rammet av Alkoholloven § 8-6a som sier: «Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed.» Jeg kunne hevde at det ikke var i markedsføringsøyemed, men jeg ser at det kan krangles på det.

Det er vel tryggest å holde meg til en flaske brus. Kanskje jeg like gjerne skulle begrense premien til heder og ære – eventuelt garantere anonymitet – for de som kan gi meg et klart og nylig eksempel på at Ringnes bryter reklameforbudet.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.