Anders myser på livets særere sider

2017-05-28

Facebook-reklame

Hva er lovlig og hva er ulovlig ølreklame? For å forsøke å formidle hvor grensen går, tenkte jeg blogge noen eksempler på alkoholreklame og vise hva jeg mener er lovlig og hva som er ulovlig og begrunne hvorfor. Ja, det er faktisk lov med alkoholreklame, for eksempel er etikettene på flasker og bokser reklame, men lovlig. Derimot finnes det mye alkoholreklame som er ulovlig. Det er nok materiale til mange postinger, for å si det sånn.

(Aller først: jeg er hverken jurist eller har innsyn i Helsedirektoratets tolking av reglene, så dette er min tolkning, ikke offisiell informasjon.)

Hvordan har jeg valgt hva jeg vil kommentere? Vel, i total uvitenskapelig stil har jeg bare søkt etter «bryggeri» på Facebook, Google og andre steder og bladd meg nedover for å finne eksempler som jeg mener går over streken. Jeg har ambisjoner om å komme «runden rundt» før jeg kommer tilbake til et bryggeri jeg allerede har vært innom. Jeg forsøker ikke nødvendigvis å ta de groveste eksemplene, for det er vel så interessant å finne grenseland mellom det lovlige og det ulovlige.

Den første er fra Svalbard Mikrobryggeri. De har teknisk sett ikke selv skrevet og avbildet ølet sitt. Det har derimot avisen Nordlys gjort. Man kan forstå at de syntes dette var en så hyggelig nyhet at de ville dele den. Dessverre gir ikke loven noen unntak for spesielt gledelige nyheter.

Ølreklame

Når man poster en link på facebook, blir den inkludert på ens egen Facebook-side. I tillegg vil en slik reposting av en link til artikkelen i Nordlys også dukke opp i facebookfeeden til personer som har like'et Svalbard Mikrobryggeri. Dessuten vil mekanismen med like'ing få det til å spres enda videre. Selvfølgelig kan Nordlys lage en redaksjonell artikkel om Norwegian og et øl og et spesielt bryggeri på Svalbard. Det er også fritt frem for andre å linke til dette fra Facebook – men akkurat folkene bak Svalbard Mikrobryggeri kan ikke gjøre det uten at det tolkes som reklame. Det er lov å la andre skrive rosende ord, men ikke lov å «integrere» dem på endre nettsider.

Rent konkret er det som er ulovlig her: a) bildet av ølet i en kontekst som ikke er nøytral, b) bruken er på Facebook i stedet for en hjemmeside, c) dette er ikke opt-in ettersom dette i praksis vil dukke opp hos mange som ikke har bedt om det. Konseptet med opt-in var en av nøklene til at systemet ble noe liberalisert, fordi man kunne akseptere at folk som gikk inn på produktinformasjon på et bryggeris hjemmeside måtte tåle å eksponeres for nøktern reklame. På Facebook vil du i praksis risikere å få det om du vil eller ei – avhengig av hvilke venner du har.

Hva er forresten reklame? Det er mulig noen nå vil dunke meg i hodet med en fin definisjon – men slik jeg forstår det, må minst tre kriterier oppfylles: a) det må være massekommunikasjon, b) det må være salgsfremmende, og c) det må være gjort av noen som har interesse av at salget fremmes.

Punkt c) er litt problematisk. Sett at jeg skriver en glitrende beskrivelse med varme anbefalinger av et øl på Untappd og gir det god score. Det er innlysende massekommunikasjon. Det er må også kunne sies å virke salgsfremmende. Men som utilknyttet bryggeriet har jeg ingen interesse av å fortelle dette i salgsfremmende hensikt. Man kunne sagt at jeg kunne ha interesse av at det gikk godt for bryggeriet, slik at de kunne brygge flere øl jeg ville like – men det blir litt søkt. Men hva om jeg var svoger med bryggeren? Eller hva om jeg tidvis fikk bli med å omvisning med prøvesmaking av ennå ikke helt ferdige modningsøl?

Nåja, videre til neste reklame. Her er en fra Amundsen. De har kastet seg på trenden med oppjaget design, kanskje for at boksene skal stikke seg frem i butikkhyllene. Ikke vet jeg hvor lenge denne trenden varer, for når alle visuelt skråler og skriker, blir det bare rene design som stikker seg frem. Nåja, designet er lovlig, men denne postingen på deres Facebookside er ikke lovlig.

ølreklame

Her er det igjen problematisk at det er Facebook i stedet for en hjemmeside og at det avbilder ølet deres, men det jeg ville trekke frem med dette bildet er kravet om at bilder brukt i alkoholreklame skal være nøkterne og nøytrale. For det første er det noe med oppstillingen og vinkelen det fotograferes fra. Verre er det at man har lagt på «yummy» i en happy-happy-font og photoshop'et inn rikelig med nesten-subliminale hjerter over hele bildet. Dette bildet ville ikke engang vært lov på en vanlig hjemmeside.

I hvert fall enkelte steder i verden ville man dessuten kunne hengt seg opp i boksens tegneserieaktige grafiske snitt, og heftet seg ved om det er en målretting mot unge. Forresten stusser jeg litt med hvor langsiktig logoen med indiansk hodepryd er, for trenden går raskt mot at det er uakseptabelt å bruke urbefolkningers kulturarv som «lånte fjær» … men det har lite med reklameforbudet å gjøre, så vi får la det ligge.

Så vil kanskje bryggeriet trekke frem at akkurat dette bildet ikke var ment for det norske markedet. Det er en referanse til en ølbutikk i London der dette ølet skal komme på hyllene. Jeg skulle gjerne være flue på veggen når juristene plukker dét argumentet i stykker. Ser man på hvem som like'er oppslaget, ser vi at det er stor overvekt av nordmenn – sånn utfra en omtrentlig etnisk vurdering av navn. De to første kommentarene til oppslaget gikk på hvor i Norge man kunne få det kjøpt. Dessuten, selv om siden er temmelig striglet for å understøtte et internasjonalt publikum, er det likevel enkelte norskspråklige oppslag og linker, så som en link til Bergen Whisky & Beer Festival, og forskjellige oppslag om Grüne Woche i Berlin.

Neste eksempel er fra Geiranger Bryggeri, og jeg tar den med for å vise hvor subtil ølreklame kan være. Bildet er såvidt jeg forstår tatt under en stopp på vei til Molde Ølfestival. Det viser en ikke helt nyvasket bryggeribil foran en pittoresk fjordarm med mektige fjell i bakgrunnen. Er det bare et vakkert naturbilde? Eller er det en temmelig dårlig skjult oppfordring til å komme på ølfestivalen og smake ølene deres? Teksten er på engelsk, selv om ingen lar seg overbevise om at utlendinger ville klare å nå ølfestivalen som åpnet i Molde fire timer etter at dette bildet ble postet.

ølreklame

Det er massekommunikasjon (på Facebook), det er salgsfremmende («packed with […] beer» og «are you ready [to] join us») og det er gjort av noen som har økonomisk interesse av salget (dvs bryggeriet selv). Ergo er det reklame.

Det kan synes som en fillesak, men den illustrerer godt utfordringene når alkoholloven skal håndheves. Jeg ville bli forundret om ikke denne Facebook-postingen er formulert for å skulle snirkle seg rundt reklameforbudet. Det er ikke bilde av øl, men mektig natur er blikkfanget, og nevningen av øl er litt indirekte. Problemet er at den ikke omgår forbudet, den bryter det. Igjen er det lett å mistenke at det er Facebook som sosialt medium som lokker når slikt postes. Gjennom at venner med et enkelt tastetrykk kan like'e slike innlegg blir det temmelig vidt spredd. Det må være særlig fristende å poste slikt på sosiale medier, når man av erfaring vet at fansen sprer det vidt og bredt.

Det får være nok for denne gang. Jeg har ikke tenkt å slippe aspektet med alkoholreklame. Blant annet har jeg tenkt å se nærmere på hvordan Helsedirektoratet har reagert på brudd på reklameforbudet i fortid, og hvilke reaksjonsformer de kan tenkes å bruke i fremtid. Om jeg hadde vært bryggerigründer ville tanken på alkoholreklame og en eventuell kommende razzia vært ett av mine største mareritt.

… og ja, noe kommer garantert til å skje. Det er uholdbart med en slik utglidning som vi har sett etter den nye alkoholloven – og det er spesielt uholdbaret at det kommer som en fingervisning midt i fjeset til de politikerne, byråkratene og andre som forsøkte å fikse det gamle systemet.

(Jeg ser gjerne at leserne kommer med tilbakemeldinger til meg rundt de vurderingene jeg gjør rundt denne reklamen – er jeg for snill, er jeg for streng … eller er jeg kanskje langt utpå jordet? Diskusjon er bra. Send meg gjerne epost (bruk: alkoreklame@volca.no) om du ikke vil svare i full offentlighet på bloggen.)

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Untappd - lagt inn av Atle Frenvik Sveen - 2017/5/31 01:08:29
Kanskje litt på siden, men det er en gråsone jeg lurer på om er gråsone eller ikke. Slik jeg tolker loven (og leser deg) er at Facebook og andre sosiale medier er forbudt, da det kan spres til folk som ikke oppsøker det. Av motsatt årsak er hjemmesider ok. Så er spørsmålet: er det lovens bokstav, dvs sosiale medier ikke lov, eller lovens intensjon, dvs folk skal måtte oppsøke informasjon, som gjelder? Untappd er jo et sosialt medie, så skal man tolke det slik er det vel ganske klart: norske bryggerier kan ikke være på untappd som registrert bryggeri, ei heller kan norske serveringssteder være verified venue. Men, hvis kravet er at man må oppsøke informasjonen stiller saken seg i et annet lys? Untappd er rimelig greit lagt opp til å være en øl-kanal (dog, det listes lettøl og alkoholfritt, samt ingefærbrus), så sånn sett er vel kravet om oppsøkende oppfylt? I tillegg er jo untappd både på web og app html, så man kan kanskje kalle en bryggeriside på untappd hjemmeside (ja, teknikaliteter der, men hva er forskjellen på en bloggeplattform som blogger, en egebsnekret side og en side på untappd? Så har man jo tvilstilfeller her og. Informasjonen må være nøktern. Dvs: bryggeriene kan sikkert ikke "skåle" mine innsjekker på sine øl? Synes du skriver godt om dette, så vil gjerne høre dine tanker om saken?
Hva er en hjemmeside - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 21:49:42
Det var mange gode poenger der. Slik jeg oppfatter det, rammer det generelle forbudet mot alkoholreklame i Alkoholloven også enhver hjemmeside som gir produktinformasjon. Derimot åpner loven for at det kan gis unntak, og Alkoholforskriften lister et unntak for 'hjemmesider', uten at det er tydelig forklart i forskriften. Sannsynligvis er dette behandlet i forarbeidene … hvis jeg nå bare fant tilbake til dem :-)

Slik jeg husker det, var det at du måtte oppsøke informasjonen noe som gjorde det spiselig å tillate produktinformasjon på hjemmesider, men det er helt klart ikke et kriterium for at produktinformasjon om nett er lovlig.

Jeg tenker meg at man med hjemmesider tenker på en klassisk, ekstern bedriftshjemmeside som en portal og en rekke sider, med anonym lesetilgang, og et temmelig snevert forkus på den bedriften.

Jeg er sikker på at det finnes en rekke bedrifter som ikke driver med alkohol, og som bruker Facebook som ekstern hjemmeside. Da er det også teknisk relevant for bryggerier å ville gjøre det. Jeg tenker at mekanismene med kommentering, like'ing og deling gjør FB helt uspiselig som hjemmeside med produktinformasjon ifm alkoholreklame.

Sånn sett er ikke Untappd særlig bedre. Det hadde vært interessant å visst hva man hadde gjort om et bryggeri insisterte på det. Hmm, må finne de forarbeidene.

Fant høringsnotatet - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 22:04:00
Jeg visste at jeg tok vare på en lokal kopi av høringsnotatet ifm endring av forskriftene. Om du leser dette, vil du se at de ikke definerer dette skikkelig, men at de i stedet går inn på en slags to-pols-modell, med klassiske hjemmesider som den ene polen og sosiale medier på den andre. Det som kjennetegner det ene i forhold til det andre er brukerskapt innhold, interaksjon, kommentarer, kommunikasjon, deling og dialog, mens klassiske hjemmesider virker som de mer tenker på som en-til-mange-kommunikasjon og sterkt eierforhold mellom en organisasjon og helheten av informasjon som ligger der.

Men de skriver også mye om viktigheten av å måtte oppsøke informasjonen som kriterium for at det er lavere terskel for å tillate det.

Du finner en lokal kopi av høringsnotatet i dette innlegget: http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Alkoholreklamereglene.html

2017-04-19

Hvalerbryggeriet

Hvalerbryggeriet – eller Big Fish Brewing Co – er enda en representant for de små bryggeriinitiativene der brygging er en tilleggsaktivitet til noe annet. Det ble startet tidlig i 2014, og ennå har det kanskje ikke helt funnet sin endelige form. Av og til blir veien til mens man går, og av og til er veien frem lengre enn man kanskje forutså i starten.

Forholdet mellom de to navnene er at Hvalerbryggeriet er navnet på et selskap som skal drive med brygging, mens Big Fish Brewing Co er navnet som har vært brukt på etikettene. I tillegg kommer selve serveringsstedet, som tross alt er de som sitter på bevillingen for tilvirkning av alkohol, siden denne er knyttet opp mot skjenkebevillingen som en utvidelse av denne. Dette selskapet heter såvidt jeg vet Cafècompagniet AS, eller Big Fish Café som det også ser ut til å kalles. Det er de samme folkene som står bak det hele.

Selve firmaet Hvalerbryggeriet viser liten eller ingen aktivitet når man ser på regnskaper og årsberetninger. Men den typen papirarbeid forteller tidvis ikke hele historien. Ser vi til Ratebeer, ser vi at det er brygget endel, for det er definert hele femten ulike ølsorter. Det er endel, selv om vi skulle ta høyde for noen duplikater, men det er bare sju av dem som har fått noen rating. Vurderingen varier fra meget godt til elementer av defekter. På Untappd ligger det inne fem øl.

Logoen til Big Fish Brewing Co, som ølet idag brygges under.
Hvalerbryggeriets logo
Som nevnt presenteres ølet under navnet Big Fish Brewing Co., etter puben der det serveres. Det ble servert første gang februar 2014, om vi skal tro Facebook. Facebooksiden hadde endel aktivitet i 2015, men har vært nokså stille der gjennom 2016.

Øltypene kan litt overforenklet kategoriseres som belgiske og portere, samt amerikanske mer eller mindre hops-forward-øl. Flaskene på bildene fra RateBeer viser halvlitersflasker med fliptop og små, enkle etiketter med batchnummer. Samtidig er mye av ølet også solgt fra fat.

Bryggeriet ligger i Skjærhalden, som er uthavna på Kirkøy og senteret i Hvaler kommune, som ligger i helt syd i skjærgården i Østfold, kloss opp mot svenskegrensa. Jeg kan tenke meg at det er et temmelig sesongbetont område, med mange hytter og besøkende i båt om sommeren. Hvaler har fått veiforbindelse via tunnel og en rekke bruer, og selv om det er mange fastboende der, er det også et utall hytter som våkner til liv gjennom et par hektiske sommermåneder. Det dikterer nok årssyklusen for dette bryggeriet.

Fra andre steder ser vi at sesongbetonte bryggerier kan være litt tricky. Forretningsdriften går på høygir og krever full oppmerksomhet i høysesongen. Tanken om å brygge i lavsesongen er elegant, men fungerer ikke alltid like bra. For det første gir det litt liggetid på ølet. For det andre er det ofte temmelig travelt utenfor sesongen også, fordi man har skalert ned personalet og har latt mange andre ting også få «vente» til lavsesongen.

På forespørsel opplyser bryggeriet at de brygget på Speidel i 2014 og 2015, men at de i 2016 leiebrygget en batch hos Amundsen i Oslo, og at de gjør det samme for 2017-sesongen, men nå minst to batcher. Samtidig brukes Speidelen som pilotbryggeri for eksperimentering og oppskriftsformulering. Jeg tipper at det ikke er helt umulig at ølnerdete besøkende kan få snakket til seg en forsmak på kommende øl.

Bak Hvalerbryggeriet står Thoralf Huth med flere familiemedlemmer. Ifølge Reiselivsavisa i en artikkel fra sommeren 2015 drev han tidligere Strandkaféen som et sesong-sted, mens han skulle satse på stedet Big Fish på helårsbasis. Forøvrig virker det som Big Fish har et relativt bredt utvalg utover sitt eget øl. Det at personene bak Hvalerbryggeriet også står bak Big Fish gjør at det må regnes som et seriøst bryggeriinitiativ: De har distribusjonsmekanismen og logistikken på plass.

Det ligger en youtube-video ute med en bryggedag på high speed, der de brygger på en 30L Speidel. På spørsmål om de kommer til å kjøpe et større bryggverk og skaffe seg nasjonal bevilling, svarer de at det kan bli aktuelt, men at andre ting er høyere prioritert på kort sikt. Det er nokså irrelevant at selve selskapet Hvalerbryggeriet ser puslete ut på papiret, for jeg antar at man fikser bryggeri og andre ting på en eller annen måte når tiden blir moden. Jeg antar at de også ønsker å se an markedet og hvordan bryggingen passer inn i resten av konseptet, snarere enn at de leter etter penger og investorer. Å kjøpe et stort bryggverk er sjelden rett ende å starte i.

Bryggere er Peter Huth og Sjur Hansen. De brygger både på pilotanlegget, og de spesifiserer oppskrift og er med på bryggingen hos Amundsen.

Thoralf Huth står også bak Andy Thornton Norge, som er norsk agent eller distributør eller noe slikt for en britisk leverandør av innredning til barer og puber. De har blant annet innredet Nydalen Bryggeri og Spiseri, The Scotsman og Amundsen. Ja, Amundsen, der hvor de leiebrygger idag. Dersom du trodde alt det stæsjet man har i mørkt tre, kobber og glass på norske puber var noe man fant på bruktbutikken, så må du tro om igjen. Skjønt, det vil si, Andy Thornton startet faktisk som dét i 1975 … å plukke ned innredningen i gamle britiske puber og sende det til USA, der man var på jakt etter europeisk nostalgia. Men idag antar jeg de stort sett produserer ny innredning.

Det blir spennende å se hvilke valg man treffer i dette bryggeriet i årene fremover, og hvordan det finner sin form.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.