En flyplass full av nordmenn, og andre begreper
Det norske språket mangler en del ord. Det gjør for så vidt også det engelske, og Douglas Adams forsøkte å bøte på det i "The Meaning of Liff" og oppfølgeren "The Deeper Meaning of Liff". La meg ydmykt få påpeke noen begreper som vi mangler ord for på norsk (og kanskje engelsk):
- Horden av nordmenn som du møter på flyplassen i utlandet -
ofte i en slags "feeding frenzy" inne på tax-free-butikken. De skal
ofte med samme flyet som deg, og de får deg til å innse at ferien er
over. I høst da vi var i Skottland traff vi dem på Prestwick. Foran
oss i køen stod whiskyklubben fra Østfold. De var forsåvidt delvis
rolige, for de hadde visst tatt det helt ut kvelden i forveien. Bak
oss i køen stod golfklubben fra Vestfold, og de var temmelig så
lystelige. Sukkja, det er i slike stunder at det virkelig synker inn
at ferien uvegerlig er over, og at du skal tilbringe et par timer med
disse apekattene på et trangt fly.
- Vi mangler et navn på den tradisjonelle flyvert(inne)balletten som
danses i begynnelsen av hver flyreise. Det er masse andre balletter og
danser som har egne navn - Svanesjøen, Keiservalsen, Anitras dans osv
- så hvorfor skal ikke den ha et eget navn? Det er tross alt den
hyppigst dansede og mest utbredte dansen i hele verden.
- Vanligvis pleier jeg å orientere meg etter himmelretningene, og
spesielt på steder med rektangulære gatenett er det både enkelt og
praktisk. Men fra tid til annen - helst når det er overskyet - klarer
jeg å overbevise meg selv om at nord er syd og syd er nord osv. Da
krever det vanligvis både betydelig, konsentrert og målrettet innsats
for å tingene i samsvar med kart og himmelretninger. Jeg vet ikke om
det finnes et ord for slik retningsvillfarelse, men det har skjedd meg
flere ganger: stadig vekk går jeg i motsatt retning og følgepersoner
spør "hvor skal du". Det er tross alt ikke en vanlig
retningsvillfarelse, for den er konsistent og vedvarende.
- Et siste konsept som vi mangler ord for er den lyden som er for lav og forsiktig til å vekke deg, men som gjentas nevnlig og dytter deg ut av søvnen. Det er slett ikke en ille måte å våkne på, med mindre du egentlig ønsker å sove, for da klarer du ikke å stenge ut denne lyden. Dersom den kommer hver natt, så blir man vel vandt til den, men dersom det bare opptrer en natt i blant, så er det skikkelig irriterende. Hvor finner man den alltid? Jo, på hoteller!
/sutring | permanent link | kommentér (1)
