Skip to main content

Blir det oljemangel eller ikke...?

·741 words·4 mins

For en stund siden leste jeg en artikkel som gav meg en åpenbaring og som fikk meg til fullstendig å endre syn på om og når det blir oljekrise. Tidligere har jeg alltid ment at om oljeforbruket går over oljeproduksjonen, så vil det hele finne en ny balanse etter en prisjustering. Det er nok olje, og selv om den blir dyr og mange vil måtte omprioritere i livene sine, vil det være en prosess som går tilstrekkelig sent til at det ikke blir katastrofalt.

Jeg har nå endret mening. La meg fortelle hvorfor.

  • Den første feilen i min tidligere argumentasjon er fokuset på penger: at dersom varen blir sjeldnere, så går prisen opp og vi får et nytt prisleie. Markedet virker og den usynlige hånd «stille lemper». Men poenget er at det ikke er penger som er nøkkelen, men energien. Den dagen en liter olje koster mer enn en linje olje i energi å utvinne - den dager kommer ingen til å utvinne den literen. Det spiller ingen rolle hva oljeprisen er, det øyeblikket du må bruke mer energi på å utvinne olje enn det oljen du utvant kan gi - i det øyeblikket blir akkurat det oljefeltet nedlagt. Derfor vil markedet nok tilsynelatende regulere priser, tilbud og etterspørsel, men bare inntil et visst punkt. Deretter blir det ikke utvunnet mer olje. Sant nok, man kan forbedre teknikkene, men bare til en viss grad. Og sant nok, det vil ikke skje på alle oljefelt samtidig - men det er ikke veldig langt unna. Det er altså ikke bare det at olja blir dyr, men at det ikke svarer seg å utvinne den - uansett pris du får for den.

  • Den andre feilen jeg gjorde, var at jeg ikke så at vi hadde en økonomi ikke bare drevet av, men også smurt av olje. Det er lett å tro at kneippbrødet du spiser er oppsamlet og konvertert solenergi i form av korn - og det er det også. Men først og fremst er det utvunnet og konvertert olje. Det trengs olje til å pløye åkeren, sprøytemidlene som brukes er laget av olje, gjødselen som brukes er laget med oljeenergi. Kornet transporteres et halvt kontinent eller så … med oljedrevne lastebiler og skip. Det er vel nesten bare bakingen av brødet som ikke skjer med fossilt brensel (og det er vel slik nesten bare i Norge?). Matproduksjon slik vi er vant med er derfor kanskje ikke mulig uten en nesten uendelig tilgang på billig olje.

  • Den tredje feilen min er irrelevant gitt de to første, men la meg allikevel fortelle den. Det er Hubbart»s peak: Man starter med å utvinne de oljefeltene som er lettest å utvinne. Andre funn dytter man i en portefølje av felter man kan komme tilbake til senere. Således er omtrent alle felter som er i drift samtidig i samme størrelsesorden mht hvor enkelt og billig det er å utvinne olja der. De første tiårene utvant man olja i Pennsylvania, etterhvert har man måtte grave dybere (bokstavelig talt) på vanskeligere felter. Forbruket av olje øker eksponensielt, og i starten kan også utvinningen holde følge. Men grafen for utvinningen er klokkeformet, nesten som karakterskalen vi ikke skal følge på universitetene. Når den første delen, den lette olja er utvunnet, så flater produksjonen ut og begynner å gå ned. Men forbruket tenderer fremdeles til eksponensiell vekst. En Gausskurve (for utvinningen) og en eksponensiell funksjon (for forbruket) er ikke så helt ulike i form for den første tredjedelen av Gausskurven. Deretter skiller de fundamentalt lag. Konklusjonen er at når oljeproduksjonen flater ut og begynner å gå ned, vil det bli kamp om den produserte oljen, og prisene går til himmels.

Det sies at brødet forbruker flere oljekalorier enn det samler opp «solkalorier» gjennom kornet sitt. Jeg vet ikke. Det sies at break-even energimessig for oljeutvinning vil begynne å slå til i de neste 3-4 årene. Jeg vet ikke. Men jeg hva vi idag ser: At prisene går til himmels, men uten at oljeprodusentene klarer å øke produksjonen (ja, de klarer knapt å holde den oppe). Det kommer til til å fortsette, tror jeg.

Jeg tror vi ser tydelige tegn på at den tredje av disse tre trendene er i sving idag. Den er smertefull, men er den reneste dans på roser i forhold til de to første, som slår til den dagen det ikke svarer seg energimessig å utvinne mer olje.

For mer info, se James Howard Kunstlers artikkel «The Long Emergency.