Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2010-12-17

Embetsmenn på ville veier

Aftenposten hadde torsdag et oppslag om norske embetsmenn som bak ryggen på politisk ledelse i sine departementer har lekket interne synspunkter og tanker fra departementene og har oppfordret den amerikanske ambassaden om å legge press på ministerne der disse ikke ble oppfattet som tilstrekkelig USA-vennlige.

Dette er oppsiktsvekkende fordi norske embetsmenn skal være upartiske og følge politisk ledelse lojalt - uansett egne meninger. Slik har man ønsket det for å få stabilitet i statsadministrasjonen. De embetsmenn som ikke klarer dette, misbruker sin tillit og det bør få konsekvenser for dem. Om dette er utbredt må det få konsekvenser for organiseringen av departementene. Dersom de virkelig har så sterke «pro-USA-instinkter» så kjenner de sikkert godt til og har få problemer med den amerikanske skikken med å skifte nær sagt hele embetsverket når regjeringen skifter. Ikke at det er noen ønskelig modell, men det minimerer i alle fall muligheten for saboterende embetsmenn med personlige agendaer og left-over tankesett fra tiligere regjeringer.

Det er også interessant å sammenligne disse embetsmennene med Arne Treholt. POT klarte aldri å bevise at han overleverte viktige dokumenter, og trolig gjorde han heller ikke det. Muligens drev Treholt og russerne et skyggespill som Treholt oppfattet som at han deltok i en slags privat-diplomatisk kommunikasjonskanal, mens KGB oppfattet det litt mer som om de jobbet med å opparbeide en kommende spion. Når man fikk Treholt så strengt dømt, var det på bakgrunn av det stinkende og tvilsomme pengebeviset, som «beviste» at han hadde fått penger, hvilket «beviste» at han måtte ha overlevert viktige dokumenter, hvilket «beviste» at han var storspion, hvilket «beviste» at han ikke hadde skrupler med å overlevere hva som helst, hvilket «beviste» at han overleverte alt han hadde tilgang til. Nåja, de to siste leddene gikk faktisk ikke retten med på, men det var i den retningen aktor argumenterte.

Embetsmennene i sakene som er nevnt i telegrammene fra den amerikanske ambassanden synes å ha blottlagt interne norske synspunkter og forhandlingsposisjoner, og har dermed undergravd den politiske ledelsens forhandlingsposisjoner og indre liv. Hadde de gitt tilsvarende opplysninger til den daværende sovjetiske ambassaden, hadde de utvilsomt blitt oppfattet som spioner - og saken hadde trolig blitt minst like alvorlig som Treholtsaken ble i sin samtid.

For alle andre ambassader enn den amerikanske ville dette være et innlysende problem. Men i visse kretser oppfattes det ikke som et problem nettopp fordi det er den amerikanske ambassaden. For amerikanerne er jo våre venner, og vi har jo et så dypt og godt vennskap(tm) til dem. Men er dette vennskapet egentlig så rosenrødt? Utfra telegrammene som er lekket virker de mer som pushy, arrogante og små-diktatoriske foreldre enn som venner. Og dessuten er det konkurranse også på ramme alvor mellom USA og Norge, spesielt når det kommer til å legge til rette for eget næringsliv.

Nylig skjedde noe lignende i Tyskland, der en rådgiver i regjeringen gav rapporter til ambassaden om regjeringens indre liv. Han fikk såvidt jeg husker en bråstopp i karrieren, og strengt tatt burde enkelte norske embetsmenn følge etter ham i den løypa.

Og om jeg virkelig skal konspirasjonsteoretisere meg halvveis inn i paranoiaen, så tenker jeg at disse plaprende embetsmennene i norske departementer neppe synes de har gjort noe som helst galt. Trolig innser de at de har et krav på seg om lojalitet overfor politisk ledelse, men de føler nok også de har et enda større krav til lojalitet overfor «det egentlige Norge» - et slags vagt og litt udefinert Norge som står hevet over ulike regjeringer som måtte komme og gå, og et Norge som tilfeldigvis matcher godt med deres egne, personlige synspunkter. Og om den analysen er rett - og det er heldigvis et hvis - så er de (og vi) virkelig ute å padler i urent farvann.

Saken er også et ypperlig eksempel på hva Assange ønsker med Wiki Leaks. Han er ikke «ute etter» USA som sådann. I stedet er han ute etter å vrenge ut i all offentlighet den informasjonen som går via de hemmelige kanalene der maktmennesker kommuniserer seg imellom og der de ekskluderer oss andre. Det er den typen hemmelige kommunikasjonskanaler som gjør at man kan late som vi alle har et fint og flott demokrati, mens det i virkeligheten er «gutta på bakrommet» som legger alle de fundamentale premissene og som trekker i de viktige trådene. Joda, det finnes legitime grunner for hemmelighold, men forbausende mye av hemmeligholdet synes å være motivert utfra et ønske om å skjule eget dobbeltspill. Om nettverkene, det unødige hemmeligholdet og kommunikasjonskanalene mister sin ekskluderingsevne, tvinges disse skjulte og konspiratoriske nettverkene ut i åpent terreng, der de tvinges til å sameksistere med en fri presse og et åpent demokrati. Dét er i alle fall motivasjonen for Assanges store prosjekt. Det er mindre et spørsmål om det er en korrekt analyse enn det er et spørsmål om det er gjennomførbart, men det har i det minste en megalomanisk storslåtthet over seg.

 

2010-07-26

Smil, du er på video!

Hvorfor har vi videoovervåkning i butikker? Jeg trodde det var for å ta - eller helst avskrekke - tyver og ranere. Men det er visst ikke bare derfor.

For en ukes tid siden rømte det en drapsdømt pasient fra et tungt psykiatrisk sykehus her i Trondhiem. Det var to pleiere med for å passe på ham. Mens de var i en butikk, ble de distrahert i hva de selv sa var 2-3 sekunder over prisen på snus, og deretter var fangen søkk borte. Det ble en storstilt jakt, og rømlingen ble tatt utpå kvelden på Oppdal.

Idag kom det enda en lokalnyhet: mandag hadde man gått igjennom videoen fra overvåkingssystemet på butikken der han rømte, og det lå en slags implisitt kritikk i at man hadde målt at pleierne hadde lett etter ham i hele to minutter i butikken før de gikk ut og formodentlig varslet om rømningen.

Med hvilken grunn sjekker man overvåkningsvideoen her? Hverken rømlingen eller pleierne har stjålet noe. Ikke har de gjort noe annet ulovlig. Selv ikke det å rømme er egentlig straffbart. Butikken er ikke forsøkt ranet, og ingen i butikken er blitt eller kan idag være truet. Rømlingen er forlengst fakket. Ingen er forsvunnet. Pleierne har formodentlig forklart hva som skjedde. Ingen har såvidt jeg vet bestridt sakens fakta.

Jeg mistenker at man så på videoen fordi den var der, fordi man kunne, fordi det hørtes ut som en god idé der-og-da og muligens fordi man ønsket å sjekke om de to pleierne snakker sant. Stoler man ikke helt på dem? Eller kanskje vil man bare få gode data på tidsaspektet fra en situasjon der stress og sjokk kan ha ødelagt tidsfølelsen? Det er ikke for å oppklare en forbrytelse, i verste fall for å sjekke om pleierne har opptrått uaktsomt, men sannsynligvis mest for å bedre interne rutiner.

Kanskje har de gått med på bruken av videotapen. Hvilket valg hadde de, egentlig? Jeg kan se det for meg: «Snakker dere sant, så har dere jo ingenting å frykte.» Og: «Om dere nekter oss å se videoen, så kaster dere bare mistanke over dere selv.» Og ikke minst: «dere vil vel samarbeide, ikke sant?»

Nå tviler jeg ikke på at noen har fått alt det juridiske papirarbeidet i orden. Men dette var garantert ikke en bruk av data fra videoovervåkning man argumenterte med som potentielt nyttig da ordningen ble innført: «Hvis noen i ettertid lurer på hvordan deres ansatte oppførte seg på butikken, så kan vi korrelere videoen med deres egne forklaringer.» Jeg vil tro at brekkstangen for å få lov til å videoovervåke butikker hadde å gjøre med tyveri og ran og sikkerhet og beskyttelse av ansatte, ikke kontroll av dem.

Men så kommer det en situasjon der det hadde vært lidderlig praktisk å sett på videobåndet ... og vips, så ser man på det.

Det er denne typen utglidning som gjør at jeg er genuint skeptisk til DLD. DLD er prinsippielt en dårlig idé, men selv om DLD-tilhengernes argumenter hadde vært korrekte og relevante, så hadde jeg likevel vært skeptisk - på grunn av slik utglidning. Motivasjonen for å innføre overvåkning er alltid så edle og vakre. Gjengangere er barneporno, utenlandsk mafia og terrorister. Men når det hele bare er på plass, så sklir det ut. Dessverre.