Bush og administrasjonen hans fortsetter å gjøre tabber som får omgivelsene til å heve øyenbrynene. Det siste var ca 1000 brannmenn fra hele USA som hadde meldt seg som frivillige etter at New Orleans ordfører Ray Nagin gikk ut og tryglet om brannmenn fordi hans egne var på bristepunktet. Vanlig logikk burde tilsi at man flyr dem rett inn for å erstatte eller avlaste eksisterende mannskaper.

Men nei ... ikke i Bush-administrasjonens FEMA. De 1000 brave frivillige ble ikke avgitt til byen New Orleans. Nei, de ble beholdt under føderal kontroll. Det er FEMA (Federal Emergency Management Agency) som kontrollerte dem, og der hadde man andre planer. Først ble de satt på skolebenken i Atlanta. Der de fikk blant annet lære om farene ved sexual harrassment og en mengde andre ting som skulle sette dem i stand til å fungere som "community relations officers". Det er et fint ord for en som går rundt i nabolaget og deler ut flyveblader og forteller om nødnumrene de kan ringe.

En av dem sier:

They've got people here who are search-and-rescue certified, paramedics, haz-mat certified [...] We're sitting in here having a sexual-harassment class while there are still [victims] in Louisiana who haven't been contacted yet.

Det hele koker selvfølgelig ned til at FEMA er uten kontroll over hva de gjør. Ordføreren i New Orleans står midt oppi det med begge bena, han skriker etter hjelp og forsterkninger. Like etter, hos FEMA langt, langt unna, dukker det opp 1000 frivillige med egne forsyninger, spesialutdanning, erfaring, høy motivasjon og egnet utstyr. Hvordan reagerer FEMA? Som enhver annen byråkratisk organisasjon:

"Høh, ha'kke sett dem på organisasjonskartet vårt. Uff, hva gjør vi med dem. De har jo ikke engang gått igjennom nyansattkurset vårt. Tenk om en av dem skulle pådra oss en sexual harrassment-sak uten at vi har klargjort våre interne spilleregler. Skrekk og gru, vi kan jo bli saksøkt! Er det forresten noe vi kan bruke dem til, da? Jaja, vi kan alltids ha flere 'community relations officers'. Man kan aldri ha nok 'community relations officers' i en krisesituasjon!.

Nå er jeg forresten ufortjent snill, for jeg har indikert at Bush-administrasjonens FEMA bare er inkompetente - at det bare er ren dumhet og byråkratisk korkethet som får dem til å bomme på bakgrunn i fordelingen av jobbene. Det er dessverre altfor snilt tenkt om dem. Hvorfor? Fordi 50 av disse brannmennene fikk sitt første oppdrag ikke med å dele ut flygeblad, men med å skulle være kulisser rundt Bush da ha besøkte det flomherjede området. De ble satt på et fly, fløyet inn for at journalistene skulle få bildene sine: But as specific orders began arriving to the firefighters in Atlanta, a team of 50 Monday morning quickly was ushered onto a flight headed for Louisiana. The crew's first assignment: to stand beside President Bush as he tours devastated areas. Jeg antar at de hadde så kult og autentisk utseende utstyr, og så var de rene og opplagte. Man kan jo ikke slippe inn noen utslitte, skitne brannmenn sammen med Bush, det kunne gi inntrykk av at ting ikke er under kontroll, at det er en krise på gang, at man ikke har nok ressurser.

Nå er ikke det store poenget at 1000 brannmenn ikke får brukt sine kvalifikasjoner. De har forhåpentligvis nok å ta av, og som en av dem sa: Vi gjør et hvert arbeid som vi blir pålagt - selv papirarbeid - selv om vi helst ville inn der vi mener vi best kan gjøre nytte for oss. Det virkelige poenget er at USA gang på gang roter til og ikke klarer å organisere seg selv når noe er stort. Vi så det ifm invasjonen i Irak også - bare rot og kaos. En gang i tiden sa man at dersom det er noen her verden som er organiserte, målbevisste og effektive, så er det USA. Ja, det var kanskje nettopp det som mer enn noe annet var med å opphøye USA til en verdensmakt, både direkte gjennom sin innsats i andre verdenskrig og inndirekte gjennom den innflytelse det hadde på befolkningen i andre land.

Spørsmålet er om de kan opprettholde sin status som verdensmakt dersom de ikke lengre klarer å organisere noe som er større enn et middels cocktailparty. Statusen kan opprettholdes med makt, men det er forferdelig dyrt i lengden. Og statusen kan opprettholdes ved å være smarte og koordinerte ... men den muligheten synes ikke lengre å være reell.

(Og apropos, FEMA er en god indikator for Bush-administrasjonen. Ikke bare presidenten og regjeringen skiftes ut når en ny president velges, men også det vi hadde kalt embetsmenn temmelig så langt nede i systemet. Sjefen for FEMA fra Clinton-tiden - James Lee Witt - ble skiftet ut. Den nye sjefen - Joe Allbaugh - var tidligere Campaign manager for Bush' valgkampanje i 2000. Han forsvant etter en stund i retning Iraq og pengestrømmen som var kanalisert den veien. Men før det hadde han installert en gammel (rom?)kamerat fra college som 'general council' for FEMA, og deretter sjef da han dro: Mike Brown. Browns bakgrunn var som som mislykket kandidat til kongressen for republikanerne, og deretter som advokat for International Arabian Horse Assiciation - en organisasjon som han klarte å kjøre på dunken og der han ble bedt om å fratre. To andre fra Bush' valgkampanjer i FEMA er Patrick Rhode som Chief of Staff, og Scott Morris som Deputy Chief of Staff. Ingen av dem har noen erfaring med katastrofearbeid, og de ramler inn på toppen i systemet utelukkende som takk for sitt arbeide i valgkampanjene. Det kan selvfølgelig hevdes at det er lurt å utnevne noen som har vist sine evner i en stressende valgkamp, og jeg kan delvis være enig i det, men i desto større grad kobler det FEMAs funksjonsdyktighet eller mangel på sådan direkte mot Bush-administrasjonen. Jeg har latt være å inkludere lenker her, men det skulle være tilstrekkelig å google på navnene for mer info.)

Katastrofen i New Orleans er temmelig så beskrivende for Bush-administrasjonen og sjefen selv. På tirsdagen, dagen etter at dikene hadde bristet, stod Bush - som da fremdeles var på ferie - og spilte gitar på et PR-evenement sammen med en eller annen gammel rockelegende. (Kommentarer om Nero og Roma har vært fremme, ja.) Når så kritikken over den svake innsatsen kommer, så trår de til. Men merk at det ikke katastrofen i New Orleans som er problemet, men at de skal sitte med svarteper når ansvaret for at det gikk som det gikk skal deles ut. Det er den virkelige katastrofen i deres øyne.

Senator Mary Landrieu fra Louisiana som var med Bush for å inspisere arbeidet med å redde og reparere har etterpå skrevet at hun trodde hun var med på et virkelig arbeide. Men da hun fløy over det samme hullet i diket neste morgen, så var alt utstyret borte. Det var bare satt opp som et bakgrunnsteppe for en photo-opertunity for Bush. Det var en scene der han kunne fotograferes, slik at det kunne se ut som om han hadde kontroll og styrte arbeidet. Ingen vet vel hvor mye ekstra skade som ble gjort ved å flytte inn redningsutstyr for å sette opp som kulisser for å filme Bush-har-alt-under-kontroll. Hvordan det oppfattes er viktigere enn hvordan det er. (Mer om akkurat det i et senere blogentry fra meg.)

En nederlandsk blog-leser har kommentert at tysk TV presenterte det hele langt mer kynisk enn CNN. Ifølge ZDF, ble det matdistribusjonspunktet som Bush besøkte sammen med TV-selskapene tatt ned så snart Bush og media var ute av syne. Igjen har vi en president og en administrasjon som synes at det er langt farligere at de får skylden for at folk lider og dør enn at folk lider og dør. Det er viktigere å bli sett mens man tilsynelatende gjør noe med det, enn å gjøre noe.

Et annet typisk trekk for Bush er å bortforklare ved å insistere på at det ikke er hans skyld. Et ypperlig eksempel på nettopp dette er hans uttalelse om at ingen "anticipated the breach of the levees". Sannheten er at det var en kjent sak at de ville briste i en nivå 5-storm eller under spesielt dårlige forhold under en nivå 4-storm. I 1995 døde 6 mennesker under en storm. Det ble da finansiert arbeid for å oppgradere dem, men finansieringen skrumpet inn etter at Bush ble valgt. Likevel er Bush allergisk mot å innrømme ansvar for noe som gikk galt. "Det va'kke min skyld" har kommet i ulike varisjoner fra som nevnt over at ingen kunne ha forutsett det, via påstander om at andre ikke holdt mål, til å påstå at det er de lokale myndighetene som hadde alt ansvar. (Variasjon over det gamle jungelordet om at du ikke blander deg inn i noe som allikevel kommer til å ende med forferdelse.)

Enda et trekk er den spesielle amerikanske varianten av nepotisme, der de som støtter en presidentkampanje får stillinger etter hvor mange dollar som de er ansvarlig for å ha skaffet. (Etter Carl I Hagens definisjon må USA være - spesielt under Bush-administrasjonen - strukturelt korrupt, dvs at det er bevisst bygget opp rundt korrupsjon som institusjonelt prinsipp - men Hagen sier så mye tøv.) Lederen i FEMA - den føderale amerikanske organisasjonen for kriseberedskap ble i 2001 eksplisitt sparket fra sin tidligere stilling som advokat for pga massiv udugelighet. Deretter ansettes han i ledelsen i FEMA. Det er en organisasjon som samme år som han ble ansatt definerer at de tre største utfordringene er en terroraksjon i New York (og hvordan håndtere logistikken etterpå), det neste store jordskjelvet i San Fransisco, og en nivå 5-storm i New Orleans som ødelegger dikene.

Logistikken i New York i september 2001 fungerte etter forholdene bra. Men etter det har FEMA blitt reorganisert etter neokonservative prinsipper. Blant annet har man satt ut kriseplanleggingen til et firma som idag nærmest ser ut til å ikke ville vedkjenne seg oppdraget de for få måneder siden skrøt av. Det viktigste er jo som kjent at man kan knytte seg til noe som fungerer og samtidig unngå å bli knyttet til noe som ikke fungerer. Å faktisk få noe til å fungere er som kjent bare masse arbeid. Vil så sjefen for FEMA bli sparket av Bush? Neppe, for det finnes bare en grunn til å sparkes: å ha sagt noe ufordelaktig om Bush eller gjort noe som skader Bush. På den annen side, inkompetanse er ikke en grunn for sparking, i alle fall så lenge man er lojal. Så det mest sannsynlige er at han får en gyllen fallskjerm - sålenge han er lojal.

Hva kommer så utfallet av dette til å bli? Tja. De som ble igjen i New Orleans er selvfølgelig taperne i dobbelt forstand. De er blitt fremstilt som plyndrere og personer som ønsket å bli igjen (planene for evakuering baserte seg på bruk av privatbiler). Men for å være realistisk, så er det ingen som tenker på dem. Nei, det er forresten ikke sant. Allerede planlegges gjenoppbyggingen av New Orleans: Dersom man kan kjøpe opp store områder med bygninger som allikevel er kondemnerte, så risikerer vi et New New Orleans, et slags Disneyland laget for turistene og med den fattige svarte befolkningen på betryggende avstand. Det er utrolig nok de som har foreslått det.

Gjennomgangstemaet i alt dette er at det er viktigere hvordan ting blir oppfattet enn hvordan det virkelig er. Det er vel ikke for ingenting at USA er dobbeltmoralens hjemland. På den annen side, det vil være en umulighet for USA å fortsette å leve som en stormakt dersom de ikke klarer å luke bort denne holdningen om 'appearance above reality'. Virkeligheten pleier å innhente de som later som den ikke finnes.