Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2004-11-08

Slaveri- og Bushtilhengere

En blog jeg regelmessig leser er The Big Picture. Den inneholder ulike grafer og statistikker. Meget interessant. I helga samlet de en rekke ulike statistikker over presidentvalget i USA, jeg anbefaler å ta en titt på dem.

En av de mer interessante statistikkene er denne, som viser områdene av USA som tillot slaveri før borgerkrigen, og de statene som støttet Bush ved presidentvalget. Det er en meget god match mellom dem. Man skal ikke forsøke å lese for mye inn i disse tallene, men jeg tror det er symtomatisk for et skille i USA.

Disse statene stemte selvfølgelig ikke på Bush fordi de var for slaveri for snart 150 år siden. Men det går et skille mellom disse to områdene. For 150 år siden så du det på holdningen til slaveriet, idag ser du det på støtten til Bush. At skillet eksisterte før den amerikanske borgerkrigen indikerer at det ikke oppstod med denne, men er av langt eldre dato.

Det går et lignende skille gjennom Europa, mellom Øst-Europa og Vest-Europa. Eksakt når det oppstod er vanskelig å si, men det har blitt forsterket mange ganger gjennom historien, sist med jernteppet under den kalde krigen. Men lenge før det var det andre grenser som fulgte omtrentlig de samme linjene: slavere kontra germanere, keltere og romanske folkeslag. Det er den ortodokse kirke kontra den katolske og senere protestantiske kirke. Det er Østromerriket kontra Vestromerriket.

Jeg skal ikke påstå at skillet i USA er like dypt og grunnleggende som det europeiske, men det er der, og de kommer til å slite med det i mange tiår og kanskje hundreår. Dersom det går nedover med USA som verdenshegemonisk makt, kan det tenkes at landet sprekker, og i så fall tror jeg det vil sprekk helt eller delvis etter disse grensene.

 

2004-11-03

Kaotisk men i det minste klart

Utfallet av valget var ikke slik jeg hadde håpet, og det er ennå endel turbulens rundt utfallet. Men i det minste ser det nå ut til å falle ned på en klart resultat: republikanerne øker flertallet sitt i senatet, øker flertallet sitt i representantene hus, og beholder presidenten med flertall både blant valgmennene og blant stemmene. De kan med rette argumentere med at de har fått et bredere og klarere mandat.

Men det betyr også at hva som enn skjer de neste fire årene, så kan ikke Bush klage på demokratene. En situasjon der kongressen var republikansk og presidenten var demokrat, ville gi dem ansvar men ikke handlingsrom. Republikanerne har hatt presidenten de siste fire årene, de har hatt kongressen siden 1994 (tror jeg). De har 52 senatorer nå, og vil ha det minst i to år til.

Jeg tror at Bush og hans nykonservative klan er i ferd med å ta med USA på en visjonær tur uten særlig bakkekontakt innen områder som krig, økonomi, helsepolitikk og utdanning. Jeg mener de har gjort dette de siste fire årene, og jeg antar de ikke kommer til å skifte kurs nå. I så fall kommer de til å kjøre seg enda lengre ned og enda fastere i problemene ... men det kommer ikke til å være noen andre å klage på, de må bære ansvaret selv.

Men selvfølgelig er ikke dette korrekt, Bush er ikke den som innrømmer feil, det ligger ikke i hans natur, det passer seg ikke en sterk leder. Dersom det går i dass med USAs økonomi, så var det handelsbalsen med Kina, eller Europas motvilje, eller Japans involvering i USAs, eller Al Quaida, eller El Nino, eller noe annet. Det viktige nå, er å ikke la dem få slippe unna med å fraskrive seg ansvaret når/hvis det går på dunken.

 

USA blir bare mer polarisert av dette valget

Det synes å være en observasjon at Bush' velgere stemmer på ham fordi han representerer deres holdninger. For dem er det viktigste at han snakker om de rette emnene på de rette måtene, ikke at han har de spesifikke løsningene. Når Bush sier at man trenger en sunn økonomisk politikk, så trigger det republikanerne til å tenke: ja, det er jeg enig i, mens demokratene tenker: jammen det er jo ikke hva som er tilfelle! Med andre ord, Bush tilhengere fokusserer på holdningene, mens Kerrys tilhengere i større grad har fokusert på løsningnene.

Derfor er det heller ikke mulig å angripe Bush med spesifikke argumenter, fordi velgerne hans ikke hører på det øret. Noen eksempler: Det nytter ikke å påstå at han deserterte i 1972, for han fremstår så mandig og kjekk og besluttsom i uniform. Det nytter ikke å påpeke hvor mange ganger han har vært arrestert, for han er 'tough on crime'. Det nytter ikke å dra frem at han har betalt for illegale aborter, for han hevder å ha Gud på sin side i sin nåtidige motstand mot selvbestemt abort. Argumenter biter ikke på en fyr hvis velgerbase holder av ham rent følesesmessig. Da blir saklige argumenter bare irrelevante, uvesentlige og detaljfokusert sutring.

Tenk fotballag, dersom Rosenborg (eller sett inn ditt favorittlag) gjør en tabbe, så var det bare et unntak, dersom de gjør 100 tabber, så er det 100 unntak. Dersom de bare gjør tabber, er det fremdeles bare unntak, fordi det er holdningene under som teller, det er fremdeles laget i ditt hjerte. Sålenge de ikke gjør noe virkelig dumt, som å innrømme tabbene sine, å selge fansens favorittspiller eller å akseptere at andre lag er bedre, så holder fansen ut i tykt og tynt: økonomisk rot? Tja, tall er vanskelig og fotball er viktigere! Intern krangel? Finn syndebukken - slangen i paradis - og spark ham ut! Dårlige resultater på tabellen? Det er bare fordi vi ikke har funnet formen, ikke er nok oss selv, fordi vi er best, og dersom det ikke gjenspeiles i resultatene, så er det ikke oss det er noe galt med, men resultatene, og det rettes ved å være mer oss selv!

Jeg tror dette er nøkkelen til å forstå polariseringen i politikken i USA. Bush mister ikke kjernevelgere ved å stå for en dårlig politikk. De deserterer ikke partiet bare fordi politikken er dårlig. Nei i stedet blir de fortvilte og bare dobbelt så bestemte. Det samme gjelder til en viss grad demokratiske kjernevelgere, men Kerry har appellert til tanken ved å argumentere, mens Bush har appellert til følelsene ved å snakke om moral. Bush svarer 'because it's wrong' der Kerry svarer 'because it's ineffective'.

Dermed har man to kolliderende verdenssyn, og de kommer ikke til å bli enige. Tilhengerskaren til Bush kommer til å bli med å enhver kamp/valg og stå last og brast med laget/partiet. Tilhengerskaren til Kerry er mer som fotballtipperne, de evaluerer resultater, lagoppsett og tabeller, og gjør skiftende og kalkulerte valg basert på vurderinger, innsikt og overveielser.

Dette er selvfølgelig en grov forenkling. Men som alltid når noe er satt på spissen, tror jeg det ligger en kjerne av sannhet dypest i saken, og at dette er viktig for å forstå helheten. Tilhengerne til Bush er styrt av følelser, mens tilhengerne til Kerry er styrt av argumentasjon.

 

Det ser ut til å gå i retning av Bush

Det er ikke klart, og endel av republikanernes taktikk har nettopp vært å holde demokratiske velgeres stemmer i tvil. Derfor er demokratene trolig overrepresentert i de bestridte stemmene som skal dobbeltsjekkes innen to uker etter valget. Republikanske valgobseratører kan blinke ut vilkårlig hvilke velgere de ikke godtar, og så må deres stemmer avgis separat, nesten som en forhånds- eller fjern-stemme som først telles opp etter at republikanernes påstand om en ugyldig stemme er oppklart og forkastet.

Men dersom vi antar at Bush vinner, så er mine umiddelbare observasjoner:

  • Legitimiteten til Bush stiger. Dette er noe som påvirker 'de andre' mer enn Bush selv, for han har aldri hatt problemer med sin egen tvilsomme legitimitet. Men øvrige amerikanere kan ikke fortsette å bortforklare ham med å henvise til hans illegitimitet eller til at 'I didn't vote for him'. Ikke minst amerikanerne selv har ofte holdt nasjoner kollektivt ansvarlige for sine statsledere, det vil reflektere tilbake på dem selv, og som de selv vil møte.

    I møte med progressive og demokratiske krefter utenfor USA kan de ikke late som de selv kommer fra et progressivt og demokratisk land som bare rent tilfeldigvis og nesten feiltakelsesvist har en litt fargerik fyr som president. De må innse at de kommer fra et land hvis mest markante trekk er en nasjon som er reaksjonær, gammeldags, kristen-fundamentalistisk, voldsfiksert og introvert.

  • Argumentet om at 'ha tålmodighet, vi fikser det ved neste valg' fremstår som feilslått og kanskje også problemunnvikende. Mange har vist en tålmodighet som går USAs innbyggere en høy gang, men nå kommer de til å bli pågående utålmodige og arrig krevende. Ta mangelen på strøm i Irak som et eksempel: offisielt har det hett at 'We make progress', men ingen som lever midt i det tror på det. Uoffisielt har det hett "we planned badly and made mistakes, but it will be ok after the election, just be patient". Men valgresultatet kan bare tolkes som at majoriteten av USAs innbyggere synes de siste fire årene hadde rett mann ved roret. Dette er et dobbeltbudskap, og ønsker om mer tålmodighet, forståelse og gode forhåpninger til valget i 2008 kommer ikke til å virke ... been there, done that.
  • USA har visstnok aldri hatt to bestridte valg like etterhverandre, men de har det nå. Tilliten til valgprosessen i USA kommer til å lide av dette valget. Hvor stor skaden er gjenstår det å se. For utenomverdenen fremstår det som et antikvarisk system med bakstreverske metoder som åpner for mistanker om at systemet er designet for å kunne trikses med. Det som blant annet er skadet er USAs legitimitet utad, men sålenge dets innbyggere ignorerer dette i ren egosentrisk forakt for omverdenen, så kan dette eskalere. Jeg tipper at de ikke forstår verdien av omverdenens tillit før den er borterodert for godt.
  • Det har vært en maktkamp innad i det republikanske partiet, men med dette resultatet kommer neo-conservatives til å 'ta av'. Det kan tenkes at de rensker ut av administrasjonen de få republikanske elementene som fremdeles sliter med at de har realistisk bakkekontakt, så som Colin Powell og James Baker. Konsekvensen kan være at det ikke blir 'business as usual', men en dobling av mål og midler, og et totalt frislipp av hemninger og holdninger.
  • Det ligger mange rapporter klar som kommer til å komme i dagene fremover, og som har negativ informasjon om Bush-administrasjonen. Jeg vil tippe at de smyges ut parallelt med sirkuset står på som verst. Se etter rapporter fra CIA, FBI og ulike spesialkommisjoner. Denne siste perioden til Bush kan bli dominert av turbulens, på samme måte som den første halvdelen av hans første periode var dominert av viljeløs medjatting fra demokratene. Det blir i det minste høy underholdningsfaktor.
  • Det kommer til å bli en større sjelegranskning innad i det demokratiske partiet. Clinton kjørte nesten en republikansk politikk, dels fordi han hadde en Kongress som var dominert av republikanere, men også mye fordi demokratene nominerte ham på grunn av hans valgbarhet (han kommer fra sydstatene, og han var ikke veldig liberal). Snart må demokratene innse at velgerne heller vil ha en republikaner med en republikansk politikk enn en demokrat med en republikansk politikk. Jeg tror det blir en brutal drakamp innad i det demokratiske partiet om hvor de skal legge seg fremover.

 

2004-10-24

Heia Bush, heia Bush ...

Vel, det er med en god porsjon ironi jeg skriver det. Men på en måte er det bare rett og rimelig at han skal få lov til å ta konsekvensen av å ha kjørt nasjonen så langt ned i grøfta. De alvorligste konsekvensene av det som har skjedd har ikke virkelig kommet frem. Dersom Kerry vinner, vinner han en blanding mellom et konkursbo og et vepsebol. Jeg kan ikke forstå at noen skulle trakte etter det.

Økonomien har ikke tatt seg opp, det er den økonomiske nedgangen i USAs nyere historie som har hatt dårligst innhenting. Det er et formidabelt underskudd på statsbudsjettet og handelsbalansen. Bedriftene out-sourcer med aksellererende hastighet. Visumreglene gjøre at mange av de smarteste fra utenfor USA ikke lengre får opphold, og i stedet studerer og bosetter seg andre steder. De væpende styrker (og spesielt "heimevernet" og reservistene) er blitt dratt veksler på i så stor grad at rekrutteringen har falt som en stein. "Alle" innser at USA må starte opp med verneplikt igjen dersom de skal klare sine (selvpålagte) militære forpliktelser - selv om det er politisk selvmord for den som gjør det. Stadig flere land begynner å se på Euro som alternativ til USS.

I tillegg vil det være vanskeligheter som ville bli spesifikke for Kerry. Langt flere stillinger enn tidligere er blitt politisert under Bush, og et skifte av administrasjon vil kreve en langt større starte-fra-scratch enn hva som har vært vanlig tidligere. I tillegg er det ikke veldig sannsynlig at demokratene overtar majoriteten i parlamentet.

På den andre siden, dersom Kerry ikke vinner, vil Bush fp utnevne minst 1, kanskje så mange som 4 høyesterettsdommere. Det vil kunne fullstendig snu tyngdepunktet i USAs høyesterett, og gi landet en ultrakonservativ slagside i mange tiår fremover.

Det er med bakgrunn i dette jeg "heier" på Bush. Han har kjørt landet på dunken, realitetene har bare ikke satt inn for fullt ennå. Min sans for rettferdighet sier meg at det ville være fullstendig galt at han skulle få avløsning nå. Det ville bare føre til at når problemene kommer, kan han sitte og si at dersom de bare hadde fulgt hans linje, så hadde alt gått så bra. Nei, la han få flertall i Kongressen og Senatet, la han sitte med all makt, så er det ingen han kan skylde på. Ikke for det, Bush kommer til å skylde på andre allikevel, det ligger i blodet hans. Legg merke til hva ha svarte da han ble spurt om de største feilene han hadde gjort i sin første presidentperiode: Ehh - tenke - ehh, jeg kan egentlig ikke komme på noen feil jeg har gjort (les: jeg er perfekt), hmmm, jo, forresten, det er noen utnevninger der jeg har tabbet meg ut (les: men andre har feilet når jeg har vist dem tillit).

Og så er jeg nysgjerrig på hvor lenge det kan vare før det går fullstendig galt der borte.

 

Kommer valget i USA til å ende i nytt kaos?

Det er vanskelig å si sikkert, men det er ingenting som tyder på at det skulle bli noe mindre kaos denne gang enn forrige gang. Tvert om:

  1. Det er rapportert om omfattende dobbeltregistreringer og registeringer av personer som er døde.
  2. Flere grupper har vært ute for å registere personer i mantallene, slik at de kan stemme, men enkelte av disse gruppene (hovedsaklig republikanere, så langt jeg kan se) har underslått registreringene for de som har registrert seg som demokrater.
  3. Minst ett sted har man fra det republikanske hovedkvarteret ringt til nyregistrerte demokrater og "fortalt" dem at deres registering dessverre ikke har gått i orden, slik at de ikke kan stemme allikevel.
  4. Det har kommet rekordmange nyregistrerte velgere, og det kan bety at det blir køer ved valglokalene, noe som kan føre til at alle kanskje ikke får stemt.
  5. Mens elektronisk avstemning var relativt lite utbredt ved forrige presidentvalg, skal majoriteten (tror jeg) av stemmene denne gang avgis elektronisk. Men flere steder virker fremdeles ikke avstemningsmaskinene - halvannen uke før valget.
  6. Det har vært utrenskninger i manntallslistene, selv om enkelte at de aller hardeste utslagene ble trukket tilbake (dvs i Florida, der svarte ble utrensket på grunnlag av navnelikhet, mens latinamerikanere ikke ble utrensket - det er mulig å gjett etnisitet utfra etternavn på både latinamerikanere (spanskklingende navn) og svarte (bærer oftest navnene til de rike slaveeierfamiliene fra 1700-tallet)).
  7. I den potensielle vippestaten Ohio har republikanerne leid inn 3600 av sine egne (for USD 100 hver) til å stå i hvert stemmelokale og plage demokratiske velgere: be dem vise legitimasjon og krangle på det de måtte vise. Håpet er trolig at mange ikke ønsker å bli utsatt for en slik konfrontasjon og blir hjemme.
  8. Flere steder er avstemningen elektronisk uten mulighet for omtelling. Omtelling her består i praksis av å skrive ut samme resultat på ny.
  9. I Florida - der forhåndsstemmingen allerede har startet, har flere klaget på at selv om de har kun stemt for demokratiske kandidater, så har stemmen blitt talt for Bush - uten mulighet for å omgjøre eller tilbakespore dette i ettertid.
  10. Stemmesedler til personer som bort utenfor hjemstaten har blitt sendt ut uten at den demokratiske utfordreren er kommet med.
  11. Det har vært utbredt "kjøping" av registeringer til manntallet. Ikke skjønner jeg hvorfor, men republikanerne har vært helt desperate i å registere personer, selv om de er demokrater. I praksis vil de kunne stemme hva de vil, men det er mulig at dette er for at det skal se ut som om det er registert like mange nye republikanere som demokrater.
  12. OSSE har allerede utgitt en rapport med kritikk av valgsystemet.
For USAs egen del, er det bare å håpe at den ene kandidaten vinner så overveldende at det ikke blir rom for at den tapende parten kan så tvil om resultatet og be om omkamp, og at dette blir verifisert gjennom begge parters valgdagsmålinger.

Personlig tror jeg imidlertid at dette valget blir kontroversielt, samme hva resultatet som kunngjøres blir. Ja, jeg er villig til å spå at det blir bråk allerede før noe resultat er blitt offentliggjort. Og dersom resultatet blir jevnt - hvilke mange meningsmålinger tyder på - så kan en vilkårlig av et dusin stater kunne vippe resultatet.

 

2004-10-17

Når troen går foran realitetene

I en artikkel av Ron Suskind, presenteres Bush' verdenssyn. Det er altfor enkelt å avfeie ham som en idiot. Det er mer korrekt å oppfatte ham som en overbevist, en troende, en som vet at han har rett. Og sine meninger får han ikke gjennom en diskurs med motstandere om fakta, men gjennom intuisjon, bønn, inspirasjon og råd fra sine aller nærmeste rådgivere.

Artikkelens tittel er "Without a doubth", og beskriver Bush på en prikk. Historieprofessor Juan Cole har en analyse av artikkelen, og han tar Bush på kornet når han gir den tittelen "I can fly!". For Bush og kretsen rundt ham er det viktigste å ha tro på å få ting til -- da vil det fungere. Dersom bare alle nei-sigerne og innvenderne og etternølerne og pessimist-realistene kan ledes ut i veikanten og vi kan få inn de som har tro på prosjektet, de som vil forsøke, de som er optimister de som er positive ... så vil det fungere.

Her kommer Coles tittel så utmerket beskrivende inn: ikke lytt til de som sier at du ikke kan fly, ikke tenk på Newtons mekanikk, ikke tenk på hva som kan gå galt -- bare start, start å fly, "make it happen" ...

Når har jeg forsåvidt sansen for positiv tenkning, men det blir farlig dersom den fullstendig frikobles fra realisme. Cole kobler Suskinds artikkel til historien om Mao og Det Store Spranget, der Kina skulle hoppe fra en gammeldags, føydal struktur til en moderende industristat på rekordtid. Ingen skulle komme med innvendinger og motargumenter. Bare sett i gang, implementer det! Men resultatet ble kaos og hungersnød og død for millioner av innbyggere.

Bush og kretsen rundt ham tenker på USA som et imperium. Det er de som setter dagsorden; det er de som definerer målene, det er de som prioriterer; det er de som besitter maktapparatet. Og maktapparatet brukes mot pessimistene og realistene for å sette dem på sidelinjen så de ikke får ødelagt Den Store Planen. Hva er så galt med realister, kan man undre, for det er jo vanligvis et positivt ladet ord. I Bush-leirens vokabular er "reality-based" en negativt ladet merkelapp som beskriver de som ikke klarer å frigjøre seg fra nåets begrensninger, fra dagens paradigmer, de som ikke evner å se fremtidens muligheter. Slike kan i beste fall tolereres som tilsidesatte observatører.

Du ser det i retorikken deres også: motstanden i Iraq kommer fra "dead-enders", mens de selv har "clear vision" og "moral clarity", krigen i Iraq og mot terror var "a crusade" (selv om de gikk tilbake på denne i et forsøk på skadebegrensning). De sier at de som ikke er med oss er mot oss. For oss utenforstående er det lett å tolke det som retorisk pynt for innvortes bruk blant sine egne, men de mener noe med det. Når de sier at USA er "God's own contry", og presidenten uttaler at "God works through me", så er dette noe de er overbevist om. Og det skremmer meg, eller rettere sagt, de mulige konsekvensene av dette skremmer meg.

 

Mytteri i Irak?

19 soldater i Irak (og her) har visstnok kollektivt nektet å utføre en ordre, og det har visstnok blitt håndtert som mytteri. Nå er det ingen grunn til å tolke dette som noe tidlig signal på snarlig kollaps i USA styrker i Irak. Det er nok mer et symptom på hvor dårlig organisert og utstyrt (i alle fall deler av) USA styrer der er.

Soldatene hadde visstnok nektet å transportere bensin til enheter. Et problem var at bensinen var blitt iblandet vann, og var blitt nektet mottatt av en annen enhet tidligere, derfor var det liten hensikt å forsøke å levere den til en ny enhet. I tillegg skulle de kjøre i konvoi med en fart på rundt 60 km/t, med kjøretøy som var utilstrekkelig armert, ikke i teknisk stand og dårlig bevæpnet, og uten luftstøtte.

Dette føyer seg inn i et mønster, der innsatsen i Irak virker ukoordinert og tilfeldig. Det synes som om de generelt er utilstrekkelig utstyrt, spesielt reservistene. Men alt dette er gammelt nytt. Det som er nytt nå, er at frustrasjonen er såvidt stor internt at soldatene går så langt som til å nekte å utføre de ordrene som er er farligst eller mest idiotisk. Jeg tror det er en trend som vil fortsette, men uten at det i praksis får noen konsekvenser annet ett gjentatte offentlige skittentøyvasker av dumme ordrer.

 

2004-09-09

Nye dokumenter om Bush

Så da har man kommet litt lengre i jakten på hvor George W Bush var mellom 1. mai 1972 og 30. april 1973. Til nå har det bare vært kjent at han var i Alabama, der han jobbet på en valgkampkampanje, og fra militærtjenesten (som han skulle avtjene ca en helg i måneden) finnes det ingen dokumenter annet enn noen bilder fra en tannlege. Så når det har vært reist spørsmål om han stakk av fra tjenesten, har det blitt besvart med "Jammen, han fikk jo en ærefull dimmitering fra tjenesten, da kan han ikke ha gjort noe galt. Har du noen indikasjoner på at han har gjort noe galt?" Problemet har vært at man ikke har noen indikasjoner på noe som helst -- har han ikke har gjort noe rett -- at han ikke har gjort noe som helst. Og der har saken vært strandet i ca 10 år. De har utlovet 10000 USD til den som troverdig kan stå frem og si at de så ham utføre militærtjeneste i Alabama, men ingen har gjort krav på denne dusøren. Men så, i går kveld på 60 minutes, viser det seg at de har funnet nye dokumenter, i rullene til en av Bush sine overordnede: Et dokument som beordrer ham til å ta en medisinsk undersøkelse (så kan kan beholde sin operative status som flyger). Dette fra forøvrig den første gang en slik medisinsk undersøkelse ville omfatte tester for narkotikamisbruk, som var på vei inn det amerikanske samfunnet på den tiden. Bush har alltid vært vag på spørsmål om bruk av kokain, og har svart på slike spørsmål med utsagn som "jeg ville ha passert sikkerhetsjekkingen i min fars administrasjon" fremfor et klart "nei, det har jeg ikke brukt". Clinton hadde evige problemer med en joint som han "ikke inhalerte fra", vil Bush få problemer med "stakk fra ett års militærtjeneste for ikke å bli tatt i å bruke kokain"? Dernest er et notat om som besvarer hans muligheter for å slippe tjenste, ett som beorderer ham på bakken og tar fra ham hans operative status, og til slutt ett der sjefen hans nekter å gi ham en god tjenesteuttalese til tross for "press". Vi har alltid "visst" at det var ild ifm Bush sin militærtjeneste, men her kommer det ut litt røyk.
 

2004-08-29

Tirsdag 3. august 2004

Det ser ut til at terroralarmen som gikk så høylytt på USAs vestkyst nettopp var bygget på gammel informasjon. Det er mange som har stilt spørsmålstegn ved om hensikten har vært å sabotere mediefokusen som ellers ville vært på John Kerry i kjølvannet av Demokratenes landsmøte. Det ser ut at man i forrige måned fant diverse materiale, (hvorav noe var åpent tilgjengelig på internett) hos personer tilknyttet al Qaeda i Pakistan. Det meste var gammelt, endog fra før 11. september 2001. Selv om Bush-administrasjonen insisterer på at det var nødvendig å øke beredskapen, vil de ikke si hvorfor. Hysj-hysj lyder det, og det er ikke vanskelig å tenke seg at dette var gjort av politiske grunner.

Olje-prisen har passert 44 USD pr fat. Den ser ut til å øke videre. Saudi-arabia har som siste OPEC-land gitt opp målet om en oljepris på mellom 22 og 28 USD, og mener nå at 35 USD er greitt. Flere og flere snakker om Hubberts peak, som er en teori som geologen M King Hubbert publiserte i 1957, og som sier at ved utvinning av ikke-fornybare ressurser som olje etter markedskreftene, vil produksjonen følge en klokkeformet kurve, der man kan påvirke hvor høy og hvor dratt-ut kurven er, men ikke klokkeformen og ikke integralet av kurven. Estimatene for toppen i verdensproduksjonen av olje varierer fra 2000-2030, med stadig flere som mener 2004 kan være toppåret. Etter Hubberts teori skal toppen etterfølges av en kraftig prisøkning. Vi får se, men jeg tror teorien ikke uten videre kan avvises.

 

2004-06-15

Stort terrorangrep i USA før november?

Stadig flere og flere peker på muligheten av et stort terrorangrep i USA før valget 2. november. Dette ville kaste fullstendig om på valget, og kanskje endog være grunnlag for å utsette eller avlyse valget. Det kan være litt vanskelig å snørr og barter i alle disse spådommene, men det ser i alle fall ut til at en lang rekke mer eller mindre eksperter holder mulighetene åpne, og at man mener at det endog vil være langt større enn angrepet 11. september 2001.

Det høres kanskje sært ut at terrorister skulle ville gjøre noe som helt klart ville gi Bush en (nødvendig?) boost for å vinne valget, men terrorister og haukene i 'terrorkrigen' lever i en slags symbiose. Terroristene er den ytre fienden som haukene trenger, og haukene er de makthaverne som terroristene trenger for å oppnå tilstrekkelig status og karma. Dette siste trenger en dypere forklaring. Når haukene slår tilbake etter et terrorangrep, slår de både bredt og sleivete. Angrepene på Afghanistan og Iraq er gode eksempler, og de var neppe spesielt hensiktsmessige for å ramme Al Qaida. Gjennom slik blind skyte-fra-hofta-reaksjon skapes det bare mer motvilje, som ender opp som mer karma og flere rekrutter hos terrorgruppene. Og på den annen side, uten terrorangrepene, ville agendaen til haukene falle fullstendig fra hverandre.

Nettopp derfor, ved at de lever i en slik symbiose, gjør at et terrorangrep i f.eks oktober 2004 med påfølgende gjenvalg av Bush ikke er utenkelig. For både terrorister og Bush-tilhengerne ville dette være langt fra noe worst-case-scenario.

Noe lignende skjedde i oktober 1980, da konservative støttespillere for nylig avdøde Reagan forhandlet under bordet med det revolusjonære prestestyret i Iran, om at de skulle beholde de amerikanske ambasade-gislene slik at president Carter skulle fremstå som veik, mislykket og handlingslammet. Nettopp dette inntrykket ble USA sittende igjen med, og Carter tapte valget mye på grunn av dette. I utgangspunktet skulle man vel ikke tro at Reagan ville ønske å støtte Iran med våpen og penger, og slett ikke at Iran ville ønske å få en beinhard hauk i det hvite hus. Men igjen, de lever i en slags symbiose, der ekstremistenes beste kort for å bli sittende er at også ekstremistene på den andre siden blir sittende.