Anders myser på livets særere sider

Side 1/4: 1 2 3 4 »

2011-08-17

Hagen og terror

I forgårs hørte jeg Carl I. Hagen uttale seg på radio. Jeg har ikke sitatet foran meg, men jeg tror jeg rimelig korrekt gjengir ham som: «Ikke alle muslimer er terrorister, men nesten alle terrorister er muslimer». Det er et fint og snappy soundbite, men er det sant?

Nei, det er ikke så enkelt. Ifølge Europol var det 249 terrorhandlinger i EU-landene i 2010, og bare tre kunne knyttes til islamistiske grupper. De andre? Nasjonalister, separatister, anarkister og en liten myriade andre bakgrunner.

Var det noe spesielt med 2010? Jeg tror ikke det. Jeg mener å ha sett statistikk som viser at det var ikke var noen uvanlig fordeling. Rett nok blir det færre islamister og muslimer i Europa jo lengre bakover man går, men den islamistiske volden synes å okkupere større arealer i fantasiene til personer som Carl I. Hagen enn i tørr og faktabasert statistikk.

Og for dem som mener - i likhet Carl I. Hagen - at det jo knapt er noen ikke-islamistisk terror i Europa, kan jeg inkludere et lite register av de mest synlige i min levetid. En kort-kort liste omfatter: separatister og nasjonalister som PLO, IRA og ETA, ekstreme venstregrupper som Rote Armé Fraksjon og Røde Brigader, anarkister som 17.november-organisasjonen som har herjet i Hellas. Dernest kommer forskjellig høyreekstremt grums, slik som vår hjemlige Breivik.

Og så antar jeg det vil bli påstått at den islamistiske terroren er så mye verre. At den kommer som digre bilbomber mens de ikke-islamistiske terroristene kaster tomater og råtne egg. Tja, det har jeg ikke dykket tilstrekkelig i tallene til å kunne tilbakevise kategorisk, men jeg tviler. Var det ikke i 2010 at en islamist sprengte seg selv og ingen andre i Stockholm, og en enbeint tsjetsjensk bokser skadet seg alvorlig da han utløste en bombe på et toalett i København - en bombe som var tiltenkt en avisredaksjon. Det er for så vidt greit at deres intensjoner var langt mer ondsinnet, men vi kan ikke sammenlikne den ene gruppens intensjoner med den andre gruppens handlinger. Dersom disse er to av de tre islamistiske terrordåder så sliter jeg litt med å se at de islamistiske terroraksjonene så totalt skulle overdøve de ikke-islamistiske.

Så kan det innvendes at om vi ser på hele verden så blir det annerledes. Selvfølgelig, men gjør det egentlig det? Han sa «nesten alle terrorister er muslimer» ... nei, jeg tror ikke det er dekning for det om vi ser på spørsmålet globalt.

Zoomer vi inn på terror i Norge de siste tiårene, så har vi selvfølgelig Breivik, som neppe kan sies å være noen islamist. Dernest har vi bomben som nazisten Kyvik kastet mot 1. mai-toget i 1979. I 1977 ble Oktober bokhandel sprengt i Tromsø. Det ble kastet bombe mot Blitzhuset, og i 1985 ble en moské på Frogner sprengt av nazister. Vi kan ta med likvideringen av Bouchiki på Lillehammer som Mossad utførte. Bomba på Oslo S i 1982 - og en tilsvarende bombe som ikke gikk av - hadde bakgrunn i økonomiske utpressingsmotiver. Om vi ser på islamistisk terror, så kan vi trolig ta med drapsforsøket i 1993 på William Nygaard som utgav Sataniske vers, selv om det aldri ble oppklart. Vi må også ta med Arfan Bhatti som ble dømt for medvirkning til skyting mot synagogen i Oslo natt til 17 september 2006. All terror er alvorlig, men det er vanskelig å konkludere med at den islamske terroren i Norge er så mye verre og så mye mer utbredt enn annen terror for Norges vedkommende. Bedre blir det heller ikke om man aksepterer en forkvaklet, men på høyresiden stadig mer vanlig retorikk som forsøker å sidestille aksjoner fra miljøvernere, fagforeninger, husokkupanter og desslike som terrorisme.

Det er ingen unnskyldning eller aksept for islamistisk terror, det er en påstand om at den ikke overskygger og overgår all annen terror. Poenget her var jo at Hagen mente at nesten alle terrorister er muslimer.

Kanskje er det kort og godt slik at vi ignorerer eller i det minste raskt glemmer den terroren vi ikke føler vil kunne ramme oss selv. Om ETA sprenger bomber i Baskerland ... tja, jeg skal jo ikke reise dit, så hvorfor bry seg? Men om vi føler oss som målskive for en terrorhandling, så vokser plutselig bevisstheten omkring den og følelsen av fare.

Og kanskje er det slik man må tolke Hagens uttalelse. Han kan nok føle seg som målskive for islamistiske terror - enten den er innbilt eller ekte, og kanskje er det derfor han fokuserer på det. Men siden Hagen selv snakket i konteksten av Breiviks terror: Breivik siktet på Arbeiderpartiet og AUF, som han kalte Stoltenberg-Jugend, mens Hagen hadde neppe trengt å frykte å være noe primærmål for Breiviks terror. Tvert om, Breiviks forhold til FrP var som tidligere medlem, tillitsvalgt i ungdomspartiet og aktiv på deres nettfora. Nei, jeg sa ikke at FrP hadde noen medvirkning i dette, bare at det er ganske utenkelig at de ville bli målskive for Breivik og hans likesinnede. I Breiviks mentale verden er FrP og Hagen de naive og endog de «nyttige idiotene» som tenker litt rett men ikke tar konsekvensen eller forstår hele bildet, mens AP og AUF er de onde som konspirerer for å ødelegge nasjonen og kulturen, og som må stoppes for enhver pris.

Det finnes en irriterende og lite tillitsvekkende trend utpå høyre fløy i politikken. Like lite som man frekventerer Oktober-bokhandlere, 1. mai-tog, Ahmaddyya-moskéer og Blitz-hus, like lite er man målskive for den terroren som rammer disse. Og selv om man fordømmer slik terror med alle de rette frasene og ordene, så virker det som det ikke trenger lengre inn i bevisstheten enn korttidsminnet. Slik er imidlertid ikke med muslimsk terror, som man øyensynlig hverken har vanskelig for å forestille seg i forkant eller huske i etterkant.

Det er kanskje i dét lyset man må se Hagens uttalelse om at Politiet sløser med ressursene i en sak med kjent gjerningsmann. Mellom linjene lyder det som han ber de overlevende og de pårørende om å komme seg over det og komme seg videre. Jeg klarer simpelthen ikke å forestille meg Hagen innta samme holdning om det hadde vært en islamist eller en AKP(ml)'er som hadde massakrert FpU'ere på deres landsmøte. Det er mulig han ville, og han har vel til og med nesten prinsippielt sagt det selv - men jeg klarer ikke å forestille meg at han faktisk skulle gjøre det. Jeg klarer ikke å forestille meg at Hagen i en sånn situasjon ta en «gi ham 21 år her og nå, og så er vi ferdig med saken»-holding. Jeg klarer ikke å se for meg at ikke Hagen hadde sklidd rett inn i sporene med «dette endrer Alt» eller «vi må til helt bunns i dette» eller «gruppe så-og-så er ansvarlige for dette» eller «noe drastisk må gjøres».

Det er en slik «dere-oss-asymmertri» som jeg inderlig misliker i politikken. Når du går på trygd, så er du en snylter, når jeg går på trygd bruker jeg rettighetene mine. Du sprer løyner, mens jeg utøver ytringsfriheten. Du plager andre med din oppførsel, mens jeg vet at det ikke er noen lov mot det jeg gjør. Du forsøker å drepe debatten, mens jeg kommer med vektige innvendinger. Du burde få strengeste straff, jeg har formildende omstendigheter.

Det er ikke det at man skal la være å kritisere eller konfrontere eller til og med irritere, men man skal ha storsinn og oversikt nok til å innse og akseptere at de samme meta-reglene og de samme lovene og den samme logikken gjelder for oss alle. Man skal forstå at det ikke er én tolkning for meg - fordi jeg er meg - og en annen tolkning for deg - fordi du er deg. Jeg vil ikke ha subjektiviteten ut av politikken, men på ett eller annet overordnet nivå må vi innse at det finnes noen objektive kjøreregler. Utpå høyresiden i politikken synes dessverre ikke dét å være en tanke som har slått rot hos alle.

Nå skal jeg ikke laste Hagen for amerikanske republikanere - selv i lys av at det fra og med Reagans tid synes å være en betydelig eksport av høyrepolitisk kultur over Atlanteren i østlig retning. USA synes å ligge noen år foran oss i den forstand at hva de har der, får vi ofte senere. Det virker som om republikanerne gjennomgående er eksperter på dobbeltmoralsk, selvrettferdiggjørende eksepsjonalisme som sier at det er greit når jeg gjør det, men du skal fordømmes hvis du gjør det. Og disse eksepsjonalistene håper jeg vi slipper å stri med i norsk politikk, for det er intet vakkert skue.

Om vi avslutningsvis skal parafrere litt over Hagens utsagn, hva med: «Ikke alle FrP'ere er høyreekstremister, men nesten alle høyreekstremister er FrP'ere.» God logikk? Sant? Neida, men strengt tatt ikke annerledes enn Hagens.

 

2010-12-17

Embetsmenn på ville veier

Aftenposten hadde torsdag et oppslag om norske embetsmenn som bak ryggen på politisk ledelse i sine departementer har lekket interne synspunkter og tanker fra departementene og har oppfordret den amerikanske ambassaden om å legge press på ministerne der disse ikke ble oppfattet som tilstrekkelig USA-vennlige.

Dette er oppsiktsvekkende fordi norske embetsmenn skal være upartiske og følge politisk ledelse lojalt - uansett egne meninger. Slik har man ønsket det for å få stabilitet i statsadministrasjonen. De embetsmenn som ikke klarer dette, misbruker sin tillit og det bør få konsekvenser for dem. Om dette er utbredt må det få konsekvenser for organiseringen av departementene. Dersom de virkelig har så sterke «pro-USA-instinkter» så kjenner de sikkert godt til og har få problemer med den amerikanske skikken med å skifte nær sagt hele embetsverket når regjeringen skifter. Ikke at det er noen ønskelig modell, men det minimerer i alle fall muligheten for saboterende embetsmenn med personlige agendaer og left-over tankesett fra tiligere regjeringer.

Det er også interessant å sammenligne disse embetsmennene med Arne Treholt. POT klarte aldri å bevise at han overleverte viktige dokumenter, og trolig gjorde han heller ikke det. Muligens drev Treholt og russerne et skyggespill som Treholt oppfattet som at han deltok i en slags privat-diplomatisk kommunikasjonskanal, mens KGB oppfattet det litt mer som om de jobbet med å opparbeide en kommende spion. Når man fikk Treholt så strengt dømt, var det på bakgrunn av det stinkende og tvilsomme pengebeviset, som «beviste» at han hadde fått penger, hvilket «beviste» at han måtte ha overlevert viktige dokumenter, hvilket «beviste» at han var storspion, hvilket «beviste» at han ikke hadde skrupler med å overlevere hva som helst, hvilket «beviste» at han overleverte alt han hadde tilgang til. Nåja, de to siste leddene gikk faktisk ikke retten med på, men det var i den retningen aktor argumenterte.

Embetsmennene i sakene som er nevnt i telegrammene fra den amerikanske ambassanden synes å ha blottlagt interne norske synspunkter og forhandlingsposisjoner, og har dermed undergravd den politiske ledelsens forhandlingsposisjoner og indre liv. Hadde de gitt tilsvarende opplysninger til den daværende sovjetiske ambassaden, hadde de utvilsomt blitt oppfattet som spioner - og saken hadde trolig blitt minst like alvorlig som Treholtsaken ble i sin samtid.

For alle andre ambassader enn den amerikanske ville dette være et innlysende problem. Men i visse kretser oppfattes det ikke som et problem nettopp fordi det er den amerikanske ambassaden. For amerikanerne er jo våre venner, og vi har jo et så dypt og godt vennskap(tm) til dem. Men er dette vennskapet egentlig så rosenrødt? Utfra telegrammene som er lekket virker de mer som pushy, arrogante og små-diktatoriske foreldre enn som venner. Og dessuten er det konkurranse også på ramme alvor mellom USA og Norge, spesielt når det kommer til å legge til rette for eget næringsliv.

Nylig skjedde noe lignende i Tyskland, der en rådgiver i regjeringen gav rapporter til ambassaden om regjeringens indre liv. Han fikk såvidt jeg husker en bråstopp i karrieren, og strengt tatt burde enkelte norske embetsmenn følge etter ham i den løypa.

Og om jeg virkelig skal konspirasjonsteoretisere meg halvveis inn i paranoiaen, så tenker jeg at disse plaprende embetsmennene i norske departementer neppe synes de har gjort noe som helst galt. Trolig innser de at de har et krav på seg om lojalitet overfor politisk ledelse, men de føler nok også de har et enda større krav til lojalitet overfor «det egentlige Norge» - et slags vagt og litt udefinert Norge som står hevet over ulike regjeringer som måtte komme og gå, og et Norge som tilfeldigvis matcher godt med deres egne, personlige synspunkter. Og om den analysen er rett - og det er heldigvis et hvis - så er de (og vi) virkelig ute å padler i urent farvann.

Saken er også et ypperlig eksempel på hva Assange ønsker med Wiki Leaks. Han er ikke «ute etter» USA som sådann. I stedet er han ute etter å vrenge ut i all offentlighet den informasjonen som går via de hemmelige kanalene der maktmennesker kommuniserer seg imellom og der de ekskluderer oss andre. Det er den typen hemmelige kommunikasjonskanaler som gjør at man kan late som vi alle har et fint og flott demokrati, mens det i virkeligheten er «gutta på bakrommet» som legger alle de fundamentale premissene og som trekker i de viktige trådene. Joda, det finnes legitime grunner for hemmelighold, men forbausende mye av hemmeligholdet synes å være motivert utfra et ønske om å skjule eget dobbeltspill. Om nettverkene, det unødige hemmeligholdet og kommunikasjonskanalene mister sin ekskluderingsevne, tvinges disse skjulte og konspiratoriske nettverkene ut i åpent terreng, der de tvinges til å sameksistere med en fri presse og et åpent demokrati. Dét er i alle fall motivasjonen for Assanges store prosjekt. Det er mindre et spørsmål om det er en korrekt analyse enn det er et spørsmål om det er gjennomførbart, men det har i det minste en megalomanisk storslåtthet over seg.

 

2010-07-26

Smil, du er på video!

Hvorfor har vi videoovervåkning i butikker? Jeg trodde det var for å ta - eller helst avskrekke - tyver og ranere. Men det er visst ikke bare derfor.

For en ukes tid siden rømte det en drapsdømt pasient fra et tungt psykiatrisk sykehus her i Trondhiem. Det var to pleiere med for å passe på ham. Mens de var i en butikk, ble de distrahert i hva de selv sa var 2-3 sekunder over prisen på snus, og deretter var fangen søkk borte. Det ble en storstilt jakt, og rømlingen ble tatt utpå kvelden på Oppdal.

Idag kom det enda en lokalnyhet: mandag hadde man gått igjennom videoen fra overvåkingssystemet på butikken der han rømte, og det lå en slags implisitt kritikk i at man hadde målt at pleierne hadde lett etter ham i hele to minutter i butikken før de gikk ut og formodentlig varslet om rømningen.

Med hvilken grunn sjekker man overvåkningsvideoen her? Hverken rømlingen eller pleierne har stjålet noe. Ikke har de gjort noe annet ulovlig. Selv ikke det å rømme er egentlig straffbart. Butikken er ikke forsøkt ranet, og ingen i butikken er blitt eller kan idag være truet. Rømlingen er forlengst fakket. Ingen er forsvunnet. Pleierne har formodentlig forklart hva som skjedde. Ingen har såvidt jeg vet bestridt sakens fakta.

Jeg mistenker at man så på videoen fordi den var der, fordi man kunne, fordi det hørtes ut som en god idé der-og-da og muligens fordi man ønsket å sjekke om de to pleierne snakker sant. Stoler man ikke helt på dem? Eller kanskje vil man bare få gode data på tidsaspektet fra en situasjon der stress og sjokk kan ha ødelagt tidsfølelsen? Det er ikke for å oppklare en forbrytelse, i verste fall for å sjekke om pleierne har opptrått uaktsomt, men sannsynligvis mest for å bedre interne rutiner.

Kanskje har de gått med på bruken av videotapen. Hvilket valg hadde de, egentlig? Jeg kan se det for meg: «Snakker dere sant, så har dere jo ingenting å frykte.» Og: «Om dere nekter oss å se videoen, så kaster dere bare mistanke over dere selv.» Og ikke minst: «dere vil vel samarbeide, ikke sant?»

Nå tviler jeg ikke på at noen har fått alt det juridiske papirarbeidet i orden. Men dette var garantert ikke en bruk av data fra videoovervåkning man argumenterte med som potentielt nyttig da ordningen ble innført: «Hvis noen i ettertid lurer på hvordan deres ansatte oppførte seg på butikken, så kan vi korrelere videoen med deres egne forklaringer.» Jeg vil tro at brekkstangen for å få lov til å videoovervåke butikker hadde å gjøre med tyveri og ran og sikkerhet og beskyttelse av ansatte, ikke kontroll av dem.

Men så kommer det en situasjon der det hadde vært lidderlig praktisk å sett på videobåndet ... og vips, så ser man på det.

Det er denne typen utglidning som gjør at jeg er genuint skeptisk til DLD. DLD er prinsippielt en dårlig idé, men selv om DLD-tilhengernes argumenter hadde vært korrekte og relevante, så hadde jeg likevel vært skeptisk - på grunn av slik utglidning. Motivasjonen for å innføre overvåkning er alltid så edle og vakre. Gjengangere er barneporno, utenlandsk mafia og terrorister. Men når det hele bare er på plass, så sklir det ut. Dessverre.

 

2009-10-15

Mais i Bibelen

Maiskolbene i Bibelen er egentlig en storm i et vannglass (øhh, hermetikkboks?), men samtidig er det en ypperlig zeitgeist og pekepinn på hvor vi dessverre så altfor raskt er på vei.

Det er en bevegelse i USA som ønsker å fjerne den liberale forutinntattheten i Bibelen. Ja du leste riktig! Selv om jeg så nyheten gjentatte ganger, tok det meg et par uker å innse at det *ikke* var et oppslag fra The Onion. Det viser seg at de ønsker å eliminere det de mener er feiloversettelser, slik at all innflytelsen på Bibelen fra liberalere og andre kommunister reverseres. Dette kan visstnok best gjøres ved å gå tilbake til King James Version av Bibelen - og det aller besteste er visst å brenne alle de andre versjonene. Hva vi andre skal gjøre vet jeg ikke, men det er vel en eller annen konservativ norsk versjon også. Gudene vet ... øhhh, Gud vet, mener jeg.

Så snublet jeg over en kommentar i en opphetet debatt om at en kirke skulle avholde bibelbrenning på «halloween» (vel, jeg tror det ikke helt), der en kommenterte at KJV sugde fordi Jesus der gikk «among the corn», faktisk brukes «corn» 101 ganger i den utgaven. Og dermed var debatten igang.

Forklaringen er selvfølgelig at «corn» eller «korn» på norsk er et ord for ... vel korn og frø. Men på US engelsk betyr det i dag mais, med et mellomtrinn der maisen ble kalt «Indian corn». Selv på norsk brukes «korn» som et spesifikt navn på et bestemt kornslag, og da alltid det mest fremtredende i egnen. På US engelsk er idag ordet «grain» en bedre oversettelse av norsk «korn», men ordene er vel av samme avstamning. Jeg mistenker at «grain» kom inn i engelsk med 1600-tallets allestedsnærværende hyperaktive busybodies: nederledere. Som enhver genever-elsker vet, på nederlandsk heter det «graan», der g-en uttales som deres karakteristiske harkelyd.

Så «corn» er et dårlig argument for å underkjenne KJVs oversettelse, spesielt når oversettelsen har så mange andre svakheter. Samtidig er det også et utmerket argument for å underkjenne KJV, siden det viser hvordan selv den beste oversettelse fikseres i tid og løpes fra av språkets utvikling. Den beste oversettelsen til US engelsk er vel «grain», men det blir itj'rett sjø'.

Og sånn går dagene. Men det kommer til å bli en ubetalelig underholdningsverdi i kristenfundamentalister som kaster bibler på bålet ... sammen med skrifter av paven ... som en feiring av den katolske allehelgensdag ... som egentlig er en hedensk høsttakkefest. Hvis det i det hele er stemmer dette med bokbålet.

På et visst nivå er de egentlig ganske søte.

Og gamle Kong Jakob den første og fjerde, hva ville den gamle gledesdreperen tenkt? Han hadde nok jublet, for han hadde sine egne små og ytterst personlige korstog mot røyking, hekser og munterhet i sin alminnelighet, utført i stort og ugjennomtrengelig ordgyteri. De som hyller oversettelsen som bærer hans navn bør minnes at han også fikk tilnavnet «the wisest fool in Christendom».

 

2009-10-14

Nobelpris til Obama

Tja ... Hva skal man si. Sukk? Jeg har vanligvis syntes at prisene har vært gjennomgående fornuftig fundert, men her tror jeg komiteen har gjort en tabbe som kan komme til å stille dem ut til spott og spe i et grelt lys i mange år fremover. Mitt råd er å gi administreringen av Nobels fredspris til Island, og jeg skal nedenfor komme tilbake til hvorfor.

See more ...


 
- lagt inn av Magni - 2009/10/15 23:18:48
Saksopplysning: KrF er ikkje lenger med i Nobelkomiteen. Det er Jagland og Sissel Rønbeck frå Ap, Kaci Kullman Five (H), Ågot Valle (SV) og Inger-Marie Ytterhorn (FrP). Ole Danbolt Mjøs (KrF) var representant til 2008, men vart erstatta av Jagland. Beklager feilinformasjonen.
zyBGVavrfdnDFMX - lagt inn av Isabelle - 2012/1/7 21:25:22
Wait, I cannot fthaom it being so straightforward.

2009-06-11

Overvåkingsskandalen

«Skandale!» ropes det, men uten at alle fakta har kommet på bordet. Og ja, det er bekymringsfullt, men vi trenger mer data for å si noe konkret. I mangel av konkrete data, la meg spille ut to hypotetiske scenarier for dynamikken i saken: det ene er trivielt, klønete og ufarlig, det andre er stygt, farlig og fundamentalt uakseptabelt.

I det første scenariet har noen funnet ut at Statsministeren og alle departementene trenger sikkert nett - jo sikrere, jo bedre. Hvem har sikrest nett i landet her? Jo, Forsvaret, og FoST styrer det. Så har man koblet hele eller deler av statsadministrasjonen inn på nettet deres. Spoler man så noen år fremover, så er det en eller annen i departementet som ramler inn på en suspekt website. Det kan være med hensikt eller uforvarende. Det kan være for å sjekke noe på en politisk suspekt webside, det kan være en infisert site som egentlig er en harmløs nettside, det kan til og med være en nettside som feilaktig er registrert som skummel(tm). En eller annen undersott i FoST ringer vedkommende opp og gir en fy-melding om nettbruken, og mottakeren spør umiddelbart «Hvordan vet du hvilke websider jeg er innom!?» Dermed er saken igang.

I det andre scenariet har noen med vinkler og stjerner og misforstått, brunflekket fædrelandspatriotisme kommet til at plikt og troskap til Nasjonen står enda litt over ansvaret overfor Regjeringen. Regjeringer kommer og går, og noen har funnet ut at de må passe på at Regjeringene ikke gjør for mye galt. Samtidig føler man et grunnfjell av ansvar og plikt for vår trofaste allierte: USA. Man passer på Regjeringen, og man deler all etterretning med USA. Et lyst hode kommenterte denne saken med: «Follow the money», og da rinner jagerflykjøpet i hu. Hva om Regjeringen rutinemessig avlyttes? Hva om informasjonen gjennomgående deles med USA? Hva om det den informasjonskanalen er blitt benyttet som industrispionasje for å få manøvrert inn JSF? Hva om noen i Regjeringen har snublet over dette? Hva om de nå er forbannet?

Begge scenarier er spekulative, men ikke umulige. Dog kan virkeligheten kan være et helt annet, tredje scenario. Mer informasjon kommer sikkert senere, men ikke hold pusten, for dette er ikke miljøer som liker at deres interne diskusjoner dras frem i offentligheten. Og til syvende og sist er det ikke sikkert at det som publiseres er dekkende for det som har skjedd.

 
Porno-websider - lagt inn av Anders Christensen - 2009/6/11 21:29:23
Nettavisene bekreftet nettopp at det ble oppdaget ifm tilbakemeldinger til en som hadde surfet på porno på nettet, så første scenario ser ut til å treffe, heldigvis! Og dermed går startstuddet for oppsporingen av hvem det var og hvilken nettside. Og sånn går dagene ...

2008-08-03

Mobiltelefonkameraet - politiets verste fiende?

Påstander om politivold har alltid fantes, men ofte har slike saker rent ut i sanden ved at påstanden har blitt hengende i luften og politiet har bestridt dem og spilt trumfkortet sitt, som er en eller annen variant over: «Hvem stoler du egentlig på ... politimannen med ørten fortjenestemedaler og skryt fra ledelsen, eller han som påstår seg utsatt for overgrep, med tydelig nag til politiet, flere trafikkbøter og en utradisjonell livsstil?»

Der er det kameraet kommer inn i bildet (unnskyld punningen). Selv i disse photoshoppingstider er det fremdeles en kjerne av sannhet i påstanden om at bilder ikke kan lyve - i hvert fall i forhold til hvordan vi mennesker dyrker løynens kunst. Og vi ser hvordan politiets fremstilling ikke alltid understøttes av mobiltelefonvideoene.

Her er en sak fra New York, der en deltaker i «Critical Mass» blir anholdt av en politimann og buret inne. «Critical Mass» er en bevegelse for sykler og mot biler, og samler sykkelister til å sykle i gatene, gjerne høylytt og «in-your-face» overfor bilistene. Jeg tviler ikke på at mange bilister, og sikkert også denne politimannen, kan føle seg personlig provosert når sykkelister med fandenivoldsk freidighet bare begynner å bruke gata der bilene tidligere har vært nærmest enerådende. Relativt sent går det også, og noen og enhver kan vel pumpe opp blodtrykket når tidsplanen kollapser bare fordi noen har bestemt seg for demonstrativt å sykle rundt i gatene. Men det er likevel ikke kjernepunktet, men hvordan og hvorfor sykkelisten ble anholdt og deretter tilbragte 26 timer bak gitteret. Én versjon kan vi lese utfra rapporten som politimannen gav:

Deponent [dvs arresterende politimann] further states that upon instructing the defendant to cease the above-described conduct [kjøre midt i veien og hindre biltrafikken], the defendant steered the defendant's bicycle in the direction of deponent and drove defendant's bicycle directly into deponent's body, causing deponent to fall to the ground and causing deponent to suffer lacerations on deponent's forearms.

I lys av videoen er det vanskelig å komme til noen annen konklusjon enn at dette er blank løyn. Kjernen i saken er at uten at en tilskuer tilfeldigvis hadde filmet det, så ville «alle» akseptert politimannens versjon. Det var også hva som initielt skjedde, inntil videoen fra tilskueren ble trukket frem, ble spredd og reverserte saken, slik at politimannen ble satt til kontorarbeid.

Politimannen heter Patrick Pogan og er tredje generasjons politimann. Det er mulig jeg nå overtyder et magert datasett, men jeg får assosiasjoner til irske immigranter som ble new yorkske politimenn med en patina av småsjukete korrupsjon og hårdhendt handtering av de nederste i samfunnet. Vold avler vold, og de som flyktet engelsk brutalitet i Irland, ble kanskje ikke så veldig mye bedre, når de selv fikk makt. Dersom jeg skal begi meg enda lengre utpå det jeg ikke har belegg for, vil jeg stille spørsmålet om han kanskje bare gjorde det han og kollegaene hans «alltid har gjort»? Den fundamentale forskjellen er kun at nå ble det filmet. Det burde forresten ikke overraske ham, for på videoen ser vi tallrike blitsglimt, både før og under opptrinnet.

Partneren hans stod et par meter unna, og kunne vanskelig unngå å oppfatte hva som virkelig skjedde. Likevel fikk Pogan ture frem. Var det fordi partneren syntes det var greitt? Syntes han det var for problematisk å ta tak saken? Eller kanskje det var modus operandi i politistyrken? Ganske forutsigbart støttet fagforeningen Pogan, og de uttalte: «This officer observed the reckless actions of a specific individual weaving in and out of traffic and creating a hazardous condition for the public and took action.» Det hadde vært interessant å visst om det var en uttalelse som kom før eller etter videoen ble publisert.

Dette er en enkeltsak, og man skal ikke dømme alle politifolk etter handlingene til én enkeltperson i én enkelt by, men det er tankevekkende hvor mange som ved slike saker står frem og sier at de ikke er det spor overrasket, og at det harmonerer perfekt med hvordan de selv opplever politiet til daglig. Om politiet oppfatter disse holdningene og meningene som et problem, og ikke som symptomet på et problem, da har de misforstått noe vesentlig. Og om politiet ikke sanser av løsningen på problemet ligger - i alle fall delvis - hos dem, men istedet tror det er ignorerbart sålenge de som bærer klager til torgs er få nok, marginale nok, maktløse nok og insignifikante nok, da har de misforstått noe virkelig fundamentalt.

Kjernespørsmålet er hvordan kollegene reagerer. Tas det affære først etter at videoens publisering har gjort ihjeltiing av saken til PR-harakiri, eller blir maktmisbruk reelt tatt opp internt i politiet? Kritikken som rettes mot politiet går ofte nettopp på at uten publisitet rundt en politivoldssak, skjer det lite eller ingenting. Politiet vil formodentlig hevde at det skjer lite eller ingen politivold utover det som også kommer opp i media, men jeg klarer ikke helt å tro på dem. Jeg forstår at de gjerne vil rydde i eget hus, og ordne opp på kammer(s)et selv - men argumentene for en slik fremgangsmåte kan også mistenkes for å være en skjult agenda for kunne begrave alle forsøk på virkelige endringer og å opprettholde status quo.

Det mest interessante spørsmålet i akkurat denne saken - et spørsmål vi neppe får noe svar på - er hva Pogan tenker der han sitter med kontorarbeid inne på politistasjonen. Er han oppriktig lei seg og fortvilet over sitt løpske sinne? Eller forbanner han mobiltelefonkamerar og tilskueren som filmet opptrinnet? Når jeg leser rapporten hans, så sier intuisjonen meg at det nok er det siste - dessverre.


 

2008-07-19

NTNU og reklamepengene

Klassekampen har et oppslag idag om at NTNU er det norske universitet som bruker mest penger på reklame overfor potensielle nye studenter, og eksemplifiserer med at man har sponset Tour de France. Jeg har ikke overdreven tillit til journalisters evne til å presentere saker - det er vel VG og Dagbladet som har desillusjonert meg - men Klassekampen gjør her en rimelig bra jobb.

Kjernen er hvorvidt NTNU bedre kunne brukt reklamepengene på undervisning og forskning - oppgaver som kan suge opp nærmest ubegrensede midler. Argumentene går på at siden det er et endelig antall potensielle studenter hvert år, så skaper ikke reklamen noe nytt, den bare omfordeler mellom universitetene, og det er forsåvidt korrekt.

Men den kritikken ignorerer en dypereliggende mekanisme, nemlig at regjeringene i temmelig mange år har ønsket å skape konkurranse mellom universitetene. Noen regjeringer er mer hissige på det enn andre, men alle har de dyttet på i den retning. Konkurranse er bra, må vite. Det vil ikke gi mening om man skulle be universitetene konkurrere om studentene, uten å la dem bruke reklame og andre markedsføringstiltak.

Hvilke mekanismer er det så som skaper konkurransen mellom institusjonene? Jeg vet lite om hvordan man fordeler undervisningsmidler mellom universitetene, men la oss se på konkurransen innad ved NTNU. Der får instituttene penger etter «vekttallsproduksjon». Når en student har avlagt en eksamen i et fag ved NTNU, så pipler det etterhvert inn noen kroner på det aktuelle instituttets budsjett. Innad ved NTNU betyr det at alle institutter er interessert i å vinkle fagene så de blir interessante or relevante for studentene, og å sørge for at undervisning leder flest mulig i mål til en bestått eksamen - den dypt hatede underveisevalueringen er et middel for å få til dette.

Når søkere i disse dager får ja-brev fra NTNU, så er det etter en komplisert prosess. Et institutt med tidligere opptak på 100 studenter kan regne med å få ca 100 påfølgende år. Opptaksstørrelsen justeres opp eller ned avhengig av søkermasse og karaktergrenser, slik at de mest populære linjene gradvis øker og de minst populære synker. Disse justeringene skjer både på våren når man estimerer neste studieårs kullstørrelser, og nå i juli når man kompenserer litt ved å fordele en pott med uallokerte studieplasser til de linjene som har de beste søkerne som ikke kom inn på ordinert opptak.

Hva betyr det for et institutt? Dersom man kan få flere søker, så går generelt også karaktergrensene oppover, og man får flere studieplasser. Når studentene så er tatt opp, sørger studieplanen for at de tar de fleste fagene sine ved instituttet, og det er studiepoeng som gir uttelling som kroner på budsjettet og dermed lønn til proffene. Farene ligger i nivåsenkning for å få flest mulig igjennom, strømlinjeforming der et fag kan tape sin sjel, samt mindre tverrfaglighet dersom et institutt tvinger studentene til å ta de fleste fagene på hjemmebane.

Et institutt som ikke klarer å opprettholde antallet studenter vil leve på synkende studenttall (mindre arbeid!) og synkende budsjetter (mindre penger). Eksemplet fra KK-artikkelen om institutter der de ansatte ikke har råd til penner og blyanter er illustrerende. Jeg vet ikke hvilket institutt det siktes til, men jeg tror jeg forstår så altfor godt hva som har skjedd: På stigende studenttall har man ansatt etter inntektene som studieproduksjonen har gitt, men opptakstallene har en økonomisk horisont på studieløpets lengde - altså fem år. Når så studenttallene synker, så forblir lønnsutgiftene høye, mens inntektene synker, og siden lønnsforpliktelsene skal prioriteres, så blir det ingen penger igjen til noe annet. Derfor er det dønn viktig for et institutt å utrettelig arbeide for at dets studier er mest mulig populære, og at en eventuell nedgang i søkermassen ikke kommer raskere enn lønnsforpliktelsene synker ved naturlig avgang.

Er det et lurt system for finansiering av undervisning? Tja, det fungerer på sitt underlig lille vis, og det har sine fordeler og ulemper. Man kunne ønske seg et annet system uten ulempene og med flere fordeler, men det er lett å tro at gresset er grønnere i en annen økonomisk modell.

En annen viktig del av universitetene er forskningen, og det er likeens der. Når en forsker har publisert noe, registreres det i en nasjonal database. Publikasjoner utløser belønning til forfatternes institusjon med masse, litt eller ingen penger avhengig av tidsskriftets vitenskapelig status. Kontaktnett er ofte en forutsetning for en høy publikasjonsrate, så for å få rikelig med budsjettmidler, må man a) sikte mot de rette publikasjonene, b) dyrke et nettverk med kolleger, og c) arbeide for å få «sine» tidsskrifter høyst mulig opp på statusrankingen. Og i tillegg til alt dette må man selvfølgelig også både forske og skrive godt.

Man kan mislike disse mekanismene, men de er veldig i tråd med tidsånden, for det er markedsmodeller. Dersom instituttet er populært sett fra studentene synspunkt, så får de disponere flere midler. Dersom en forsker skriver publikasjoner som kolleger verdsetter nok til å utgi i høyt verdsatte tidsskrifter, så får han disponere flere midler. Fordelen med denne modellen er at budsjetteringen kobler mot meritter - til noe som er gjort eller har skjedd - ikke bare til noe som er - som stillingshjemler.

Jeg er ikke uenig med artikkelen, men det er ikke reklamen i seg selv som egentlig er problematisk, men den grunnholdningen som går på en markedstilpassing av studiesystemene - og akkurat der synes jeg Klassekampen stoppet så altfor raskt opp i sin analyse.

Og så jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor NTNU bruker penger på Tour de France, som først starter etter at studentenes frist for omprioritering av studievalg har gått ut. Det høres ut som en dårlig prioritering av bruken av penger.


 
Ser bra ut - lagt inn av johan_brox - 2008/7/23 23:39:09
Takk for kommentar. Har nå skrevet en oppfølger med mer strukturelt perspektiv på finansieringsmodellen for utdanningsinstitusjonene og reklameutgiftene deres. Ta en titt og kom med innspill! (Forresten er hårreisende forenkling og pervertering av informasjon journalisters levebrød.)
IjTXoNLYmnefjyVLPv - lagt inn av Rita - 2012/1/7 12:46:02
Slam dunkin like Shaquille O'Neal, if he wrote informtavie articles.
suGrAEOmL - lagt inn av ogftxzxbue - 2012/1/7 16:40:57
pdIWP4 <a href="http://nfcxnmuxczjb.com/">nfcxnmuxczjb</a>

2007-10-12

Nobel-prisen til Gore

Så Gore fikk Nobels fredspris, men av en eller annen grunn føles det ikke riktig å gå på TMB og feire det med «Global Warming» som er sesongølet deres. Nåvel.
 

2007-07-25

Prinsessen og Babylons skjøge

Ja, da er ikke agurktiden over. Märtha Louise har startet treårig skole for utdanning innen new-age, og alle avisene har kastet seg over nyheten. Jeg reagerte med en gang jeg så navnet på skolen: Astarte Educations. Astarte er nemlig en semittisk gudinne, og som sådan har hun (eh, gudinnen, ikke prinsessen) ved flere anledninger vært i basketak med jødedommen - som jo er grunnlaget for vår hellige kristne tro.

Astarte kalles også Ishtar, Astartu og mye annet. Hun kalles tidvis «The Lady of Byblos» i følge Wikipedia-artikkelen, men i bibelen er hun kalt Babylons skjøge - og det er ikke mye pent som skrives om henne der. Var det ikke en jødisk konge som rensket ut Baals- og Astarte-dyrkelsen som hans mor hadde bragt til Jerusalem? Nåja.

Det må da være litt traumatisk for Den Norske Kirkes øverste leder å ha en datter som tukler med gamle avguder. Et navn som Astarte Educations burde være like usvelgelig for dem som f.eks Lucifer Management eller Gehenna Communications. Eller har vi kommet såpass langt at man egentlig ikke bryr seg med det. Gamle symboler mister sin verdi i all historieløsheten, og brukes for sin dekorative verdi. Alle som gikk rundt med Che Guevara-portretter var neppe kommunister - de fleste visste vel neppe at han var det selv.

Jeg tror ikke på noen av valørene i alt dette ånde- og englepratet, men jeg mores over deres fantasikonstruksjoner. La oss se litt på en av Märtha Louises troskolleger: Arnt Johan Lein. Han har i flere år misjonert for Ashtar-kommandoen. Ja, navnet er neppe helt tilfeldig valgt, det er en blanding av Astarte og Ishtar, og trolig bare en annen stavevariant. De har websider og cool logo og alt som skal til. Men la oss hoppe uti det ...

Ashtar-kommandoen ligger nemlig med noen millioner romskip rundt jorden, og de suger opp slem karbondioksyd og bytter den ut med snill ozon, men vi kan ikke se dem, for de er i en annen dimensjon og kommuniserer med oss på kjærlighetsfrekvensen, som bare de få utvalgte klarer å tune inn på. De har kommet nå, fordi verden skal gå under 21 desember 2012, og da skal de frelste få komme til en høyere dimensjon, men de andre ender på Helvete, som er en planet som går i bane rundt Solen og Sirius med en rundetid på ca 26000 år. Lein vet dette, fordi han har vært oppe i romskipet hos dem og blitt fortalt det. Han har til og med kopulert med Gry Janniche «Svake menneske» Jarlum der oppe, og deres felles datter lever på Venus (eller var det Mars?). Han forteller helt oppriktig om det, og det er ikke tvil i min sjel om at han dette er genuint sant for ham.

Det er mulig jeg har introdusert noen ekstra faktafeil i det overstående, for det var tatt etter hukommelsen. Det er et sammensurium av ulike mer eller mindre eksotiske religioner, myter og annet. Det er i denne konteksten jeg tror Märtha Louises engleskole må tolkes. Neida, hun tilhører neppe Ashtar-kommandoen, og new-age-verdenen er så oppsplintret at det får en anarkistkongress til å virke uniformert. Men Ashtar-kommandoen er en representativ lapp i det lappeteppet som new-age er, og som Märtha Louise nå trår inn som aktør i.

Og det er neppe bare et ullent «jeg tror nok at engler finnes» - slik som 40% her til lands visstnok mener. Såvidt jeg forstår prater hun med engler og føler seg kompetent til å lære andre opp i å prate med dem. På websidene deres står det at de også har kurs i jording (ikke tenk elektrisitet her), englekontakt og mirakelskaping. Deres tre-årige utdanning (til 24.000,- pr år) fokuserer første året på reading (ikke tenk litteratur her), andre året på healing, og tredje året på berøring (ikke tenk massasje her).

Dersom grunnloven hadde vært kjønnsnøytral på sytti-tallet, så hadde vi idag vært kun et hjerteattak fra å få henne som statsoverhode. Og de var ikke et angrep på kjønnsnøytraliteten i arverekkefølgen til tronen, men på den foreldede statsformen som et monarki er.

 

2007-07-24

Fritz Moen og DNA

I Adresseavisen i dag er fungerende politimester Toralf Pedersen intervjuet ifm «de tunge tidene» som politiet i Trondheim gjennomlever. Det gjelder PR-marerittene rundt Fritz Moen-saken, Obiora-saken og saken med karikaturtegningene på kammeret. Skjønt, PR-mareritt ... i den ene saken er en person død og i den andre ble en uskyldig person dømt til 21 års fengsel, så sakene er alvorligere enn at det er dårlig reklame for Trondheim politikammer.

Det som falt meg tungt for brystet, var politimesterens uttalelse i forbindelse med Fritz Moen-saken. Han er gjengitt som følger: «Etterforskerne i dag kan bruke DNA-prøver, de har fått nye og sikrere metoder for å undersøke fingeravtrykk. Kort sagt er de tekniske hjelpemidlene i dag mye bedre enn de var for 30 år siden.»

Denne uttalelsen gir meg ikke tillit til at han har forstått hva saken egentlig dreier seg om.

Mangel på DNA-teknologi er ikke problemet i Fritz Moen-saken, derimot er etterforskernes holdning kjernen i problemet. Ifm drapet på Sigrid Heggheim, så viste det seg at hverken blodet på åstedet eller sæden i henne kom fra Moen. Vi har kanskje flottere og enklere og billigere og raskere metoder for å sjekke slikt idag, men konklusjonen dengang var like tydelig som dagens tekniske metoder ville vært.

Hva er så det egentlige problemet? Dengang var det et kraftig press på politiet. I oktober 1977 var NTH-studenten Torunn Finnstad drept, og det virket som drapsmannen var den samme som i september 1976 hadde drept en annen NTH-student, Sigrid Heggheim. Politiet fikk Fritz Moen i kikkerten - han var døvstum, lam i den ene armen, og noe for seg selv, mentalt sett. Jeg vil tro at politiet tidlig «visste» at de hadde tatt «rett mann», og Moen - med sin selvutslettende hjelpsomhet og autoritetstro - tilstod i politiavhør - det må nødvendigvis ha vært avhør med ledende spørsmål.

Men hva med DNA-bevisene. Ifølge spesialetterforsker Tore Sandberg, som har jobbet mye med Fritz Moen-saken, så skjedde følgende. Først var Moen siktet for voldtekt og drap. Deretter kom det frem gjennom resultatet av tekniske prøver at sæden ikke kunne være hans. Hva gjør politiet da? Slipper ham fri med en unnskyldning? Nei, for de «vet» at de har «rett mann», så de tilpasser scenarioet til de nye bevisene. Finnstad må antageligvis ha hatt frivillig sex med en annen mann tidligere på kvelden, en mann de ikke klarer å finne. Så de endrer siktelsen til voldtektsforsøk og drap, for de «vet» jo at de har «rett mann».

På tilsvarende måte, da det kom frem at Fritz Moen hadde bunnsikkert alibi for drapstidspunktet, så retolket igjen politiet scenarioet. Kanskje ikke hun ble drept den kvelden - kanskje hun dro hjem og sov ut hele neste dag og ble drept neste kveld, bare at ingen så henne imens. Politiet «visste» jo at de hadde «rett mann», så om noen av bevisene ikke stemte, så kanskje det var fordi bevisene opprinnelig var feiltolket?

Ville bedre DNA-analyse gjort noe fra eller til i saken? Nei. Jeg jobber ikke i politiet, men etterforskning er litt beslektet med feilsøking innen IT-drift. Det hender at en IT-driftsperson under feilsøking fester seg så i en konklusjon, at han eller hun ikke er villig til å revurdere konklusjonen, bare fortolke symptomer som bygger opp under konklusjonen. Han eller hun «vet» jo «årsaken» til feilen, det er bare litt vanskelig å påvise eller rette.

Det er et virus på PC-en min
Men du har aldri hatt den på nett
Da er det altså virus på distribusjons-CDene
Neida, de er nettopp virussjekket
Da har viruset klart å slette seg selv fra en CD-ROM
Kanskje heller det var lysblinket som har drept harddisken?
Da er det altså et selvslettende virus fra CD-ROM-en som har drept hardisken og simulert et lysblink som avledning
osv ...
Jeg ser ofte slikt - om enn ikke i så ekstrem grad som virus-eksemplet over. Konklusjonen forblir en konstant basert på første magefølelse, mens observasjoner retolkes og vektes og justeres for å opprettholde denne konklusjonen. Det er dårlig feilsøking. Og dersom politiet gjør dette under etterforskning, så blir det dårlig etterforskning.

Jeg synes jeg ser omrisset av at dette har skjedd i Fritz Moen-saken. Når politimesteren fokuserer på teknologiutviklingen, så virker det som han er inne på et sidespor. Det som sviktet i Fritz Moen-saken var ikke teknologien, men den menneskelige siden i etterforskningen. Det nytter ikke med bedre verktøy, dersom håndtverkeren ikke kan faget sitt.

Ett positivt trekk er imidlertid at politimesteren sier noe vagt og tåkete om objektivitetskravet i samme intervju. Det er mulig at han vet hvor landet egentlig ligger i Fritz Moen-saken, men ikke helt får til å si det rett ut. La oss håpe at han er dyktigere til å organisere og styre politikammeret internt, enn han er til å formulere seg til avisa.

 
som et tillegg - lagt inn av dmnA - 8/5/2007 00:10:06
Og glem heller ikke at samme fenomen også gjelder journalister. De har ofte sin bestemte oppfatning før de går ut og finner "fakta" som underbygger oppfatningene sine når de skriver artikler. (Denne kommentaren er dog ikke noe forsvar for noen av partene i sakene.) Man må nesten være politiker for å få frem det man vil si, og huske på å gjenta budskapet sitt ofte nok. Det å si noe enkelt og i klartekst, samt å gi ved dokumentasjon som underbygger det som ble sagt til sjornalisten er ikke alltid nok. *sukk* Forøvrig: Et bra innlegg. :)

2006-06-03

Verden i henhold til VG

Avisen med det ambisiøse navnet "Verdens Gang" hadde i går valgt ut bl.a. følgende saker å fylle sin tabloidplassbegrensede forside:
  • Nytt ukjent barn - Fyrst Albert bekrefter farskap for 14-åring
  • Velger fortsatt italiensk - Mette Marit skulle fronte norske klesdesign
  • Feiret med kona - Myhre spilte landskamp nr 50
Likevel klarer de på lederplass å skryte av journaliststanden som de mener har drevet President Bush fra skanse til skanse i ulike saker og trukket frem sannheten i saker der den var forsøkt begravet. Jeg mener at Haditha-saken ble trukket frem. Og selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.

VG og Haditha-massakren er et ypperlig eksempel. Men først litt bakgrunn. En bombe i veikanten drepte en amerikansk soldat, og kameratene hans tvang seg etterpå inn i de nærmeste 3-4 husene og henrettet alle de fant, stoppet de neste par bilene og skjøt alle i dem. De innrapporterte det som en ildveksling med opprørere, inklusive spebarna som ble drept i sengene sine.

Dette skjedde i november, VG nett nevnte det i forbifarten en gang i mars, men de har hele syv artikler om saken de siste to dagene. (Alle data fra søking etter Haditha på VG Nett.) VG var ikke interessert i saken før andre hadde drevet den frem til å bli stor og aktuell. VG har ikke vært med å drive noen fra skanse til skanse. VG bare gulper opp hva andre skriver etter at saken er blitt stor. VG er en ynkelig og parasittisk ryktebørs.

Men er VG den store skurken? Neida, de er hverken dårligere eller bedre enn mesteparten av pressen. Og de er akkurat like kvalmende som resten av den kulørte tabloidpressen når de skryter av virkelige journalisters arbeid - sannsynligvis i håp om at statusen ved det gode arbeidet som gjøres av de få, skal smitte over på de mange, så som blekker som VG. Det er "status by association" og er drivkraften bak de fleste "hang-arounds". Det er så tydelig at motivasjonen ikke har noe med sannhet og nyheter og journalistikk å gjøre. Motivasjonen er å bevare momsfritaket, og til det trenger man å fremstå som en avis med skikkelig journalistikk.

PS: Nei, jeg kjøpte ikke VG. Den var den eneste blekka som var å lese da jeg var innom Mikrobryggeriet.

 

Side 1/4: 1 2 3 4 »