Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 3/7: « 1 2 3 4 5 6 7 »

2005-11-26

Telefonselgerne blir dristigere

Nettopp hadde jeg en telefonselger på tråden. Idag er Magni (som vanligvis med myndig stemme sikret at de ikke noensinne ringer tilbake) på fallskjermhopping, så det falt i mitt lodd å svare. Men dette var en fremgangsmåte.

Denne gangen ville de ha meg på gruppeterapi eller gruppesamtale, som de kalte det. Det var en markedsundersøkelse fra Nordmarket (eller noe slikt) om personlig økonomi. De ville gjerne vite mer om folks personlige økonomi, og hadde funnet ut at den beste måten å gjøre det på var å samle 8-12 ulike personer som kunne samtale om økonomien sin, ledet av en moderator. Jeg synes jeg ser det for meg! Hah!

Jeg fikk raskt mistanke om at det som de egentlig var ute etter, var nye kunder til en eller annen bank. Men fordi Magni og jeg har reservert oss mot telefonsalg, så kan de ikke bare ringe opp og spør om vi vil ha refinasiering av lån. Derfor kan de heller lage en spørreundersøkelse om økonomi, og der spørsmål som "synes du at du har nok penger igjen i slutten av en lønningsperiode" og "synes du at du betaler for mye i renter" kan lede frem til at forsøkspersonen skal be om tilbud. Jotakk, jeg kjenner lusa på gangen.

Men jeg må tilstå at parallelliseringen gjennom en invitasjon til en gruppesamtale var ny for meg. Egentlig er det jo genialt, og reduserer antallet personer som trengs til å blinke ut ofrene med en størrelsesorden. Jeg forsøkte å finne ut hvilken bank som var ute etter nye kunder, men dama i andre enden insisterte på at det var norfakta som var både oppdragsgiver og gjennomfører. Yeah, right, de gjør det sikkert av en blanding av nysgjerrighet og filantropi.

Det aner meg at telefonselgersjefene er irritert over at de kun kan ringe fasttelefoner, og bare i visse tidsrom, og at de ikke kan ringe de som har reservert seg osv osv osv. Er det noe som viser at frie markeder ikke virker i alle sammenhenger, og at regulering er både nødvendig og fungerende, så er det telefonsalg.

 

2005-11-13

Hva er det egentlig Anders trenger

Inspirert av Magni (som igjen var inspirert av noen) googlet jeg etter "anders needs" og fikk følgende treff. Merk at dette ikke er ønskelista mi for jul!

  • Anders needs to cut the dreads and shave the beard
  • Anders needs horsepower
  • Anders needs to focus!
  • Anders needs to train thousands of neural networks
  • Anders needs more bling bling.
  • Anders needs to be rescued
  • Anders needs to install some Chinese fonts like 'SimSun' or 'SimHei'
  • Anders needs more time ...
  • Anders needs the money for a liver transplant
  • Anders needs to go back to Borland
  • Anders needs to do this alone at least for a while
  • Anders needs to learn some serious kung fu.
  • Anders needs to Get out into application development
  • Anders needs to get off that paasanger phase he's in
  • Anders needs to report having a vision about Sarah being captured
  • Anders needs to get over the fact that he can't sing (clean)
  • Anders needs to get to 5000 before he starts here again
  • Anders needs to be fit !
  • Anders needs to work on his crowd interaction
  • Anders needs to get a fucking life...
  • Anders needs a lot of time and attention
  • Anders needs that rage and anger
  • Anders needs to Stop fucking whining
  • Anders needs to have a better understanding of why we deem it so important to protect Muggles
  • Anders needs a ride to Battle Mountain!
  • Anders needs to grow some nuts.
  • Anders needs to use sarcasm tags.
Jaja, Anders må ditt og Anders må datt ... story of my life ...
 

2005-11-04

A few good blogs ...

Her er noen referanser til blogger som jeg synes er nyttige og informative. Finnes det flere? Javisst, men man må jo begrense seg. Ellers kan du også se planeten min der jeg har samlet de fleste av de feeds jeg leser med jevne mellomrom. Men altså, til lista:

Billmon's Whiskey Bar. Billmon er en enslig ulv, han har ingen reklame, og han kan være krass nesten til det ekstreme (og kanskje litt til). Til tider har han lagt ned bloggingen sin i ren frustrasjon og fortvilelse. Men han er alltid en skarp iakttager med megetsigende kommentarer som added-value. Han er best når han skriver dype analyser, korte sammenstilte sitater som avslører dem som uttalte det, eller fyndige, innsiktsfulle kommentarer til nyheter eller andres blogger. Temaet er stort sett relatert til amerikansk politikk.

Huffington Post er en kombinert nyhets- og blog site som har et bredt panel av høyprofilerte bloggere og et like bredt publikum. De har vel hatt den største kometkarrieren på den progressive bloggehimmelen i USA i år.

The Blogometer er en metablog, som utelukkende kommenterer andre blogger og deres forhold til hverandre, deres uenigheter, deres ulike ståsteder og deres varierende fokus. Bloggene som kommenteres er utelukkende blogger som kommenterer amerikansk politikk. Nytteverdien i Blogometeret er å se hvilke blogger som har innflytelse, hva som er tema i blogosfæren og å få en oversikt over de ulike hovedargumentene (fra alle sider) i en pågående debatt.

RealClimate har kun klimanyheter som fokusområde. De er en blog med lavt volum, men det som kommer der et bra, det er teknisk, og det er relevant. Ikke les denne dersom du mener at klimaendringer er hypokondrisk tull.

Informed Comment er en blog som skrives av Juan Cole, som er professor i Historie ved University of Michigan. Han skriver langt om Midt-Østen, men meget godt og dypt. Han er temmelig liberal av sinnelag, men er ekstrem til å grunngi meningene sine i loggen med fakta - og er det en ting han virkelig kan, så er det å suge opp, analysere og sammenstille fakta. Han er et funn for å holde seg orientert om Irak-krigen og hva annet som skjer i Midt-Østen.

The Agonist er en blog som i større grad enn de andre blogene her tar opp kommentarer og nyheter fra hele verden. Her finner du nyheter og bloger med et globalt fokus, gjerne ting som normalt i beste fall ville komme helt i ytterkanten av oppmerksomheten i andre medier.

The big picture er en blog om økonomi (og et par andre ting). Her er nok økonomien mest amerikansk økonomi, men det er en blog der temmelig mange rå tall tygges og forklares, uten at det pakkes inn i for mye ull eller unnskyldes av ideologiske grunner.

Xymphora er en blog for de som liker å se teoriene og synspunktene helt ut på frynsene av det som er til daglig er vant med. Fyrens om skriver er vel et border-case til paranoia. Men jeg må nok kreditere ham med en viss intuitiv evne, for fra tid til annen plukker han opp relevante ting i god tid før de blir mainstream. Nettopp derfor er det en blog å følge med på ... dersom du klarer å skille klinten fra hveten. (Og så er det en ypperlig blog å lese for alle konspirasjonsteoretikere!)

The Skeptical Speculator er en blog for økonomi, men med et generelt globalt fokus i forhold til The big picture. Dessverre er det nok mer en refererende blog enn en analyserende blog.

Common Dreams er enda en site som kombinerer nyheter og blogger. Eller rettere sagt, den presenterer kommentarartikler fra kjente progressive forfattere fra Naomi Klein (of "no logo" fame) til Ralph Nader. Det er en site som gir et godt bilde av hva den mest radikale (men etablerte) fløyen blant demokratene (sånn omtrent) mener. Ypperlig sted å ta tempen på dem.

War and Piece er en blog som går i dybden der andre oftest går i bredden. Tidvis kan det være kjedelig, men tidvis kan det være spennende når de treffer de rette sakene. Hovedsaklig om amerikansk politikk, men med en del utenrikspolitikk.

The Martini Republic er også en blog som hovedsaklig trekker frem og kommenterer nyheter - mest om amerikansk politikk. Det går jo tretten på dusinet av disse, men denne er en av de bedre, i den forstand at den er lettlest, ikke så internt, eksplisitt og etterrettlig. (Enda) et godt utgangspunkt.

 

2005-10-31

HAR visst vaert åa vinpuløs

KJeg har vaert paa vilpuls i kveld. Det er en vinmesse i Trondheim der de servererer masse uliek viner. Det var spennende. Hu hei! JEg smalte åaa maase vin og et var gopdt, veldig godt. Det var blant annet pinoget )fra soerafrika) 0g noe som jeg ikke husker. n" er den store utfordringen å faktrisk kkjøpe alle disse vinene jeg likte og smakle paa dem i en konteksty der jeg er litt mer edure. MAgin vbar lurere enn meg ogh sputtet ut vinen som hun smakte, men sje g sveglete. Det var ,muligens en tabbe. Det fvinner vi ut i nat5t. Nå er det snart kveld, jeg skal vare hqa meg litt brød elns som kan konkurrere med vinen i magen min. Ellers lurer jeg paa vhorrfor vedrnen roterer så hardt. eller noe saant eller noe.

jeg ba magni om aa lese korrektur, men nå ligger hun og ler hysterisk på gulvet ertter å ha set påa dette entriet. jaja. Det er iksklkert bra!

 

2005-10-25

Du vet du er nerd når ...

På vei til Mikrobryggeriet idag gikk jeg forbi Lefsdahl sport (spelling?). Det er jo ikke akkurat en butikk jeg frekventerer så ofte, men blikket falt ved en tilfeldighet på en reklameplakat for noe som het 71 grader nord. Jeg tror det var bildet av et fyrtårn som fanget blikket mitt. Jeg er jo en fyrtårn-nerd. (Advarsel: ikke sett meg igang med å fortelle om fyrtårn i sosiale sammenhenger!)

Det tok meg tre skunder før haka falt ned på brystet. Det var jo Lindesnes fyr de hadde avbildet! Det går bare ikke an å avbilde LINDESNES FYR på en plakat for noe som heter 71 GRADER NORD. Lindesnes ligger jo på ... ehh 57 grader nord elns. Jeg stod der og måpet. Så kikket jeg oppover og nedover Munkegata, men det var ingen revolterende folkemasser som protesterte mot dette ekstremt ulogiske overtrampet. Jeg fikk nesten lyst til å trive tak i første og beste forbipasserende og forklare hvorfor dette ikke gikk an. Men jeg lot være. For det første var jeg på vei til TMB og godt øl, og for det andre kunne de tro jeg var gal eller farlig eller noe slikt. Kanskje de ville ringe politiet. Jeg har dårlige erfaringer med slike ting.

Ja, jeg VET at de sikkert var ute etter et generisk bilde av et fyr på en upost langs norskekysten, men de kan jo ikke bruke LINDESNES FYR! Og alle må da gjenkjenne det, med sitt relativt lave støpejernstårn med blending inn mot land og smijernsknekter som holder galleriet oppe, for ikke å snakke om det søte lille tyfonhuset med det artige lille halvtårnet like i forkant av selve fyret. Det er jo så lett gjenkjennelig.

Det er jo som å bruke et bilde av Holmenkollen i en reklamebrosjyre for Trondheim: 'Ehh, er det i Oslo, jammen, hoppbakker er jo så typisk norsk og det er vel ingen som ser forskjell'. Sukk. Dobbeltsukk. Trippelsukk.

 
- lagt inn av Gustav -
Du ser nok for lite på TV, Anders. 71 grader nord er et reality-program på TV Norge, der deltagerne skal komme seg fra Lindesnes til Nordkapp. Nordkapp er på rundt 71 grader nord, men Lindesnes fyr er altså starten. Så de var neppe bare opptatt av å få bilde av et generisk fyr. http://www.tvnorge.no/programmer/71nord
- lagt inn av Anders Christensen -
OK, så ser jeg ikke så mye på TV! Men dersom de kaller programmet for 71 grader nord, så er det ikke logisk å bruker Lindesnes fyr som illustrasjon. Da burde den kanskje hett fra 57 til 71 grader nord. Det ville vært mye mer logisk.

2005-10-12

Hurra, første gang på flere år!

I går løp jeg oppover trappene to trinn om gangen - uten noe smertestillende! Jeg tror det er første gang på flere år. Rundt jul i 1997 eller 1998 snublet jeg i en trapp og vrikket ankelen. Etter det haltet jeg rundt og hanglet i sterkt varierende form, og etter noen år satt det seg i knærne og ørten andre steder.

For å gjøre en lang (og stort sett kjedelig) historie kort: For to år siden tror jeg at jeg kom på sporet av hva som egentlig var problemet og fikk gjort noe med det. Siden har blitt bare gradvis bedre og bedre. Nå kan jeg altså til og med løpe opp trappene på gode dager - mens jeg tidligere måtte ta halve trinn, støtte meg til gelenderet og mumle eder og forbannelser. Det er da en pokker så god forbedring!?

Akkurat nå har jeg veldig lyst til å peke nese til fastlegen min, som foreslo at jeg kunne jo få diagnosen fibromyalgi hvis jeg hadde lyst - helt uten å forsøke selv den nokså tåkede diagnosen for å avgjøre det. Og som tidligere hadde sendt meg til fysioterapeut: "det er i orden på et par uker" og "du trenger ikke noen spesialist, for en hver fysioterapeut kan fikse det". Eller til de som mente at det sikkert var vekta mi som hadde slitt ut knærne - bare pussig at den samme betentheten også satt i fingerleddene, da. Kanskje ikke til fysioterapeuten, for han forsøkte i to-tre måneder til ende med alle mulige og umulige varianter (og jeg satte foten - no pun intended - ned da han ville forsøke akupunktur). Dog tror jeg det var en tabbe av ham å dytte meg ut på styrketrening sålenge kneet verket og var så betent. På den tiden torde knapt nok Magni krype inntil meg i senga uten å varsle meg først, for traff hun et ømt punkt skrek jeg av smerte.

Men det er forhåpentligvis historie nå.

 

2005-10-06

Intervjuet for radio - igjen

Jeg kommer nettopp fra et intervju med Norgesglasset på P1. Det begynner nesten å bli en vane å bli intervjuet, men det er ikke min 'skyld'. Det er Ole Martin Hansen som er årsaken. Han har et utadvendt vesen, en allsidig interessesfære og et enormt kontaktnett, slik at alle journalistene (i alle fall de som dekker Norge-rundt-stoff) finner ham. Hele tiden. Jeg er bare haleheng. Jeg tror hans første opptrednen var mens han var i førstegangstjenste ifm med UFO-klubben som de hadde. (Apropos, spør ham om melkeseparatoren som de fant med ekkolodd i Fæmunden!) Så jeg har vært på radio ifm datamuseum, geocaching, gullvasking og gud vet hva annet.

Men alle disse seansene gjør i det minste at jeg begynner å se noen fellestrekk ved journalister, i alle fall radiojournalister. De har alle sammen lagt hodet interessert på skakke, sett deg rett inn i øynene, fulgt intenst med og smilt fra øre til øre. Jeg tror de lærer det på kurs.

Vanligvis når man stopper å prate i en dialog, tar motparten opp ballen etter ett til to sekunder - om ikke med snakk, så med et grynt, et 'jaha' eller en visuell reaksjon. Dersom det går 5-6 sekunder uten at motparten i dialogen gir noen indikansjoner på at de har forstått at du er ferdig med å prate, så blir det en av de pinlige pausene som en forsøker å tette med å prate mer. Det er det som de vil. Det er fascinerende.

 

2005-09-06

Jeg lider under valgets kvaler

Nei, det er ikke stortingsvalget. Min gamle bærbare PC begynner å bli tre år, og da blir den fornyet. Hva skal jeg velge som ny PC. Den gamle er en Acer C100 - en tablet-PC. Jeg har vel ikke brukt tabletfunksjonaliteten nok til å kjøpe en ny slik, dessverre. Selv om det er kult, så er det litt for lite som er spesialsydd for den bruken.

Knut med flere på jobben har luktet at jeg er på jakt etter ny PC, og liksom ververe i Scientologikirken sirklet de seg inn på meg og propaganderer for en Apple PowerBook. Og jeg faller for det! Den er søt, både hardware og software er søte. Jeg liker den. Jeg har lyst på den. Men den er jo ikke en Windows-PC, og jeg har enkelte Windows-programmer jeg trenger å kjøre. Jeg var inne på tanken om å sette opp en Windows terminaltjener hjemme, men Naima la ned veto mot det.

Alternativet er å kjøpe en Asus W3V, som hadde den aller beste skjermen jeg noensinne har sett på en bærbare (ja, på flatskjermer generelt!). Den hadde en ekstrem dybdeskarphet, og minnet meg mest av alt som professjonelle, innrammede høykvalitets fotografier. Men kan jeg kjøpe en bærbare bare fordi skjermen er sexy? Akk og ve, verden er full av vanskelige valg.

 

2005-09-05

Det er bare elendighet

Idag er en jævlig dag. Forrige uke og både helga før og etter var det VLDB, der jeg var technical cochair i den lokale arrangementskommiteen. Det gikk for såvidt greitt, men nå på mandagen etter møtte jeg veggen. I går lå jeg rett ut med halsbetennelse og dårlig nattesøvn. Idag måtte jeg på jobb kl 08.00, for ellers hadde AV-seksjonen lovet å karnøfle meg dersom jeg ikke leverte tilbake to projektører. Royal Garden flår meg dersom jeg ikke rekker ned dit for å koble om i et telematikkrom, og branntilsynet hudfletter meg dersom jeg ikke snart får bort de 70 CRT-skjermene som jeg skulle forsøke å kanalisere til en ideell organisasjon. Snart leier jeg bare en søppelcontainer til de skjermene.

Jeg er av de som konsentrerer sykdom på helge- og feriedager, men dessverre var den eneste fridagen min - igår - på tre uker for kort til at jeg fikk kommet meg igjennom. Så nå går jeg og tygger kamferdrops mot halsbetennelsen, knasker Ibux mot leddene som er begynt å protestere, samt at jeg ignorerer såre øyne og rennende nese.

Det såreste er allikevel at i VLDB-kaoset klarte jeg ikke å komme meg opp på kontoret, og da jeg kom i dag, hadde både peanøttplanten min og bomullsplanten dødd fullstendig. Jeg har vannet dem, men jeg tror ikke det er snev av håp. Luffa-planten (som nesten hadde overtatt rommet) var litt mer enn halvdød, men det er mulig den kan overleve på en måte, om enn redusert. Sukk. Jeg hadde stullet og stelt for dem i hele år, og så kommer VLDB og sluker oppmerksomheten og energien min helt med hud og hår inntil plantene (og jobben og fritiden og livet mitt) ligger der brune og visne. Arrgh!

I tillegg hjelper det ikke at jeg har arbeidet inn 40 timer mertid (hovedsaklig i helgene) når den 'vanlige' jobben min tvert imot oppfatter det som at jeg har vært vekk en ukes tid. Derfor er det bare dobbelt så mye arbeid som skal gjøres her denne uka. Jeg må snart gjøre noe fundamentalt om jeg ikke skal ende opp som en lallende grønnsak. Jeg tror ikke jeg har vært så nær den berømte 'veggen' siden jeg fikk den halsbrekkende ideen om å jobbe 80-timers uke inntil innboksen var tom. Det eksperimentet holdt jeg ut i seks uker, og det holdt på å ta knekken på meg.

 

2005-09-04

Amerikanere og konferanse

Jeg er nettopp ferdig med VLDB-05. Det var en interessant men temmelig slitsom opplevelse. Det var 601 deltakere over 8 dager på Royal Garden Hotell, og min oppgave var sammen med Roy Lyseng å være ansvarlig for at alt det tekniske fungerte.

Det var en underlig betraktning jeg gjorde meg ... det var så få amerikanere der. Deltakerlista på 38 sider hadde 9-10 sider med navn fra USA, 4-5 sider med personer fra Norge på annenplass, og deretter Tyskland, Hellas, Italia osv osv. Mer enn hver fjerde deltaker var registrert fra USA. Sålangt er det intet mysterium. Det jeg stusser på er at jeg ikke så noen fra USA!

Nå er det selvfølgelig en overdrivelse å si at jeg ikke så noen fra USA, klart jeg gjorde det. Men poenget er at amerikanerne var så anonyme, bortgjemte og 'fraværende' at jeg i ettertid lurer på hvor de var. Tyskere, finner, et par svensker, masse grekere, kinesere, sørkoreanere, hauger med italienere, noen østerikere, enkelte canadiere, endel nederlendere, noen australiere, endel japanere osv osv. Men 'ingen' amerikanere. Hvorfor? Noen grunner kan være:

  • Mange som er registrert som amerikanere er egentlig opprinnelig fra en annen nasjon, og på en slik konferanse mingler de med personer fra sitt opprinnelige hjemland, slik at de glir inn som grekere eller kinesere. Det er helt klart medvirkende.

  • Amerikanerne har sin egen databasekonferanse som altererer mellom øst- og vestkysten, og har derfor ikke noen stor interesse av å reise til VLDB, som altererer mellom Europa og ikke-Europa.

  • De ble hjemme på grunn av Katrina. Men nei, det var ytterst få påmeldinger der det ikke dukket opp noen.
Men likevel, mitt inntrykk av amerikanere er at de - kanskje på bakgrunn av sin innfødte beherskelse av det felles konferansespråket engelsk - er både synlige, hørbare og deltakende. Det er mitt inntrykk fra tidligere konferanser (som er mest rundt systemadministrasjon og Rexx) at man merker dem og at de har en innflytelse som er langt større enn deres antall skulle tilsi.

Og likevel, på denne konferansen er de nesten usynlige. Jeg ble ikke sittende ved siden av dem i lunsjen, jeg dultet ikke borti dem under minglingen på mottagelsene. De klaget ikke på maten som (noen av) franskmennene, og de stusset ikke over bobilsangen til Pirum slik som tyskerne. De fotograferte ikke alt mulig rart som sørkoreanerne. De var bare fraværende. Og det synes jeg var sært. Det er første gang jeg har lagt merke til dette.

Hmmmm, etter å ha lest korrektur på det overstående har jeg gått igjennom konferansen igjen, og det var jo amerikanere der. En fyr jeg satt ved siden av lunsjen og som var 7/8 norsk; det var en fyr med polskklingende navn som hadde laget modeller for hvordan man best fikk uttelling på link spam; det var to gamle helter som satt på panelet; osv osv. Kanskje det er vel så mye at jeg ikke lengre legger merke til dem, som at de er mindre frempå? Kanskje er hele endringen mellom ørene mine?

 

Arne Dag er på bedringens vei

Som noen men kanskje ikke alle vet, ble Arne Dag utsatt for en trafikkulykke forleden. En bil overholdt ikke vikeplikten sin, så han måtte gjøre en unnvikende manøver med sykkelen sin, og krasjet med stor fart i en fortauskant.

Det skjedde på torsdag kveld, og jeg besøkte ham lørdag formiddag på sykehuset. Selv om han var forslått og med 8 brudd, så var han etter forholdene bra. Han hadde til og med startet å tenke ut hvordan han skulle få til trådløs forbindelse til PC'en sin.

Men bilen stakk. Etter hva vitner sa, så hadde den slakket på farten og stoppet, men så stukket fra stedet i god fart. Jeg håper de finner føreren og sender førerkortet hans gjennom den store makuleringsmaskinen en gang for alle.

 

2005-08-14

Hurra, (enda) en ny hobby!

Jeg har fått en ny hobby: Geocaching. Se starte.no og geocaching.org. I går var Magni og jeg på Vassfjellet (ja, den med radiomaster som blinker i nattemørket syd for Trondheim) på 706 moh. Idag var vi sydvest for Oppdal der vi besøkte Munkvollhovden på 896 moh og Veslehornet på 1142 moh.

Med oss hadde vi Climbing Cow som er en travelbug som gjerne vil besøke høye steder. Hun startet reisen sin i fjor i Danmark, og har nå kommet til Trøndelag. Dessverre er hun litt uskikkelig og kastet snøball på oss da hun møende oppdaget at det fantes snø i august.

Geocaching er kjempegøy. Tips meg om det, så kan jeg godt misjonere litt og forsøke å omvende akkurat deg!

 

Side 3/7: « 1 2 3 4 5 6 7 »