Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2006-07-03

Må blogge, bare må blogge

Det er ferietid, og jeg har bestemt meg for å få blogget. De siste ukene har bare rent bort i et ufyselig tempo, der eksamensretting har fylt de fleste ledige lukene (og frykten for ikke å nå Tidsfristen har vært uværskyen som hele tiden har skygget for solen). Nå er imidlertid sensurlistene levert, hurra, og vi har reist på ferie.
 

2006-05-25

Fugleinfluensaen flyr videre

Via Daily Kos kommer denne nyheten. Dette er ikke hyggelige nyheter. Spesielt bekymringsverdig er nyheten om at det spres fra menneske til menneske.
  • Hvor lett spres dette? En hel familie minus en enkelt person høres temmelig spredefarlig ut, men det var kanskje en spesiell situasjon. Vi kan låne begrepet "overparity" fra kvasifysikken: en sykdom der hver infiserte person i gjennomsnitt smitter minst en annen person er overparity og vil spre seg i utbredelse.

  • Hvor dødlig er dette? Seks av syv høres ille ut, selv om det tidligere har vært noen som mener at det kun angriper eller er spesielt farlig for personer som er genetisk disponert for viruset.

  • Har de som nå er døde klart å smitte andre? Med en inkubasjonstid på ca halvannen uke, så er det slett ikke utenkelig. Med dagens reisemønster kan en spredning gå veldig fort.

 

Sikkerhetsproblemer på IBM bærbare ....

Jeg har fått ny bærbar datamaskin fra jobben, og for en gangs skyld leste jeg medfølgende papirblekker. Ja, faktisk! Men det hadde kanskje mest med at jeg satte igjen selve maskinen for lading et annet sted. Jeg kom nesten i hysterisk latter over følgende formulering fra Håndbok for service og problemløsing:
I likhet med andre elektroniske enheter må du passe godt på produktet når det er slått på. En sjelden gang vil du kanskje kjenne en lukt eller se røyk eller gnister fra maskinen. Eller kanskje høre smelling, knitring eller hvesing. Det kan betyr at en av de elektroniske komponentene har gått i stykker på en sikker og kontrollert måte. Men det kan også være tegn på et eventuelt sikkerhetsproblem. Du må imidlertid ikke ta noen sjanser eller prøve å finne ut av feilen selv.
Jeg er ikke enig at alle elektroniske komponenter må passes godt på når de er slått på. Klokkeradieoen min, for eksempel, ville vært et mareritt å slå av for hver gang jeg går ut, og det ville være direkte uproduktivt (men fristende!) å slå den av når jeg legger meg til å sove.

At lukt, røyk, gnister, smelling, knitring og hvesing er sjeldent er jo bra - men de får det nesten til å høres ut som en normal forteelse som IBM har nærmest har planlagt. Jeg synes jeg ser tilsvarende formulering i en håndboka for en bil. Men biler har jo faktisk mange deler som er spesialkonstruert til å gå i stykker "på en sikker og kontrollert måte," ... sort of, i alle fall. Men i en datamaskin? Det eneste jeg kan komme på i farta er de innrissede stripene på toppen av kondensatorer, som visstnok skal åpne seg dersom kondisen eksploderer. (Hmmm de fleste bulende og lekke kondiser jeg har sett har ikke sprukket der, jaja.)

Eller et "sikkerhetsproblem"? Joda, det er jo slik at sikkerhet på norsk er oversettelse av både safety og security fra engelsk. Men i data-norsk er vel begrepet "sikkerhetsproblem" relatert til security heller enn safety.

Det kunne jo vært interessant å ringe IBM og høre hvor ofte de regner med at det kommer røyk fra PC-en.

 

2006-04-11

Say Cheese (Anders lærer litt om prising)

I går kjøpte jeg blant annet en pakke med amerikansk Cheese and Macaroni på Ultra på Solsiden. Jeg syntes nok det hele ble litt dyrt, og da jeg kom hjem, så jeg at jeg hadde betalt for en fire-pakning av dette til 59,-. Dette kommer vanligvis pakket fire og fire i plast, mens Ultra hadde pakket dem ut i enkeltpakninger, men glemt å justere prisen tilsvarende ned.

Jeg tok med kvitteringen og trasket tilbake. Strengt tatt hadde jeg jo en dårlig sak, for hylla var priset konsistent med hva jeg betalte, det var bare at på kvitteringen var det oppgitt til en fire-pakning. Det vil si at det var først i ettertid jeg kom på at dette kanskje var litt vel dyrt, og det er jo heller mitt problem enn Ultra sitt problem. Likevel, prisingen deres var feil og misvisende.

Ultra taklet det helt greitt, og jeg fikk overskytende penger igjen, og de takket meg for at jeg sa ifra og slikt. Likevel fikk jeg et sjokk, for da de priset om pakkene, så gikk den fra å være fire-pakninger til 59,- til å bli en-pakninger til 29,90. Det er vel omtrent 100% ekstrapris for å selge i detalj i stedet for en gros. Det stod temmelig så klart for meg at (og hvordan) Ultra er en overpriset butikk for de som ikke stiller store spørsmål ved prislappene.

Det er kanskje på tide å bli litt mer obs på hva ting faktisk koster? Kanskje jeg til og med kan lage det bedre og billigere selv utfra enkeltråvarer?

 
- lagt inn av Magni -
Det høyrest ut som ein god ide, spør du meg ;) Kanskje er det færre "artige" ingrediensar i den du lager sjølv også?

2006-03-28

Uncle Donald wants you!

Jeg ble oppringt av Onkel Donald i dag. Han - eller rettere sagt den unge damen som ringte på vegne av ham - ville ha min spesialkompetanse.

Poenget var nemlig at de ønsket å komme i kontakt med en professjonell korthusbygger, eller det nærmeste til dette som fantes. Siden dette ikke er en kategori i gule sider, så hadde de 'googlet'. Dermed fant de bloggen min, der jeg hadde skrevet om IT-drift og forklart forskjellen på stabilitet og robusthet: "Et stabilt korthus fortsetter å stå av seg selv, mens et robust korthus i tillegg takler at du puster på det og rugger litt i bordet."

Nå må det sies at hun selv innrømmet at telefonen til meg var et skudd i blinde, men det var jo for det første en morsom telefon å få, og for det andre var det jo morsomt at bloggen min leses (eller googles). Dessverre hadde jeg ikke åndsnærværelse nok til å henvise til bygg. Der må de sikkert ha massevis av personer som kunne si mye spennede om korthus og andre typer hus.

 

2006-03-16

Amazon er tatt med buksene nede

Idag fikk jeg et 'personlig tilbud' fra Amazon.co.uk. Jeg har jo en viss interesse for øl, og jeg har derfor bestilt noen bøker om øl fra dem. En av forfatterne heter Roger Protz, og er en meget annerkjent britisk ølskribent - blant annet har han redigert the Camras Good Beer Guide i en årrekke.

Nåvel, Amazon hadde oppdaget at mange som kjøpte bøker av Roger Protz også kjøpte bøker av Michael Jackson. Det stemmer nok, for Michael Jackson er også en meget annerkjent britisk øl- og whiskyskribent. Selv om han har en langt mer kjent amerikansk navnebror, så det er to meget forskjellige personer. Likevel er det svært plausibelt at en person som kjøper bøker av Roger Protz også kjøper bøker av (ølskribenten) Michael Jackson.

Men boka som ville anbefale meg var 'My World: The Official Photobook' - og forfatter var (musikeren) Michael Jackson. Amazon har en sloppy algoritme for å anbefale bøker. Ikke bare klarer de ikke å skille forfattere som har samme navn, men jeg tviler sterkt på sannhetsgehalten en når de sier "We've noticed that customers who have purchased books by Roger Protz have also ordered My World: The Official Photobook by Michael Jackson." Det er trolig bare en påstand der dataene er hentet fra deres database som viser at det er en sterk korrelans mellom bøker av forfattere som heter Roger Protz og Michael Jackson.

 

2006-03-07

Se opp, Mac kommer

IDI er oppe i ca 30% utbredelse av Mac-er blant de ansatte (og ca 15% utbredelse av Linux).

Nå skulle vel ikke dette være noen overraskelse på noen, men hastigheten som det skjer med overrasket i alle fall meg. Tore Mauset tar diplom for i vår, der temaet er backup for bærbare. I den forbindelse laget han en online spørreundersøkelse som ble annonsert over epostlista alle-idi - dvs som i det store og hele går til alle ansatte på IDI, uansett tilknytning. Det er 184 personer som står på denne lista. Det omfatter proffer, stiper, administrasjonen, teknisk - i praksis hele IDI. Det reelle antallet var nok kanskje noe mindre, siden lista inneholde kanskje så mye som et dusin ansatte som hadde sluttet ellers om bare deler av året residerer her i Trondheim.

Tore fikk inn 62 svar, hvorav 61 definerte seg som ansatte og en som student (kan ha blitt oppfattet som dr.gradsstudent). Ett av spørsmålene gikk på hva slags OS som var installert på ens bærbare datamaskin. Vi fikk inn 38 svar på Windows og 32 svar på Unix. For Unix var det videre brutt ned i 20 Mac OS/X, 11 Linux og 1 FreeBSD. At antall svar er høyere enn antallet personer som svarte skyldes at vi lot dem få krysse av på mer enn ett svaralternativ, i tilfelle de hadde mer enn en bærbar eller brukte dual-boot eller vmware.

Jeg visste at vi hadde mye Mac-er, men ikke så mye. Mitt inntrykk er at det er de såkalte 'early adapters' som konverterer til Mac. Det var også interessant å se at såvidt mange hadde valgt Mac OS/X fremfor å installere egen Linux. Da vi flyttet inn i IT-byggene sommeren 2001, så var det bare en eneste vitenskaplig ansatt igjen som brukte Mac, så dette er noe som har skjedd de siste 4-5 årene.


 

2006-01-22

Pokkers kirkeklokker

Jeg har lenge tenkt på å blogge om hva jeg mener om kirkeklokker, men tid og irritasjonsnivå har ikke stått temaet bi. La meg utdype dette med irritasjonsnivå, det er en liten men stadig gjentagende irritasjon som summert over tid faktisk er plagsomt for meg. Jeg beklager at dette kan bli langt, men jeg må få det ut.

Til jul og påske ringes det til alt overmål en hel time, og for vår lokale kirke, der den automatiske ringemekanismen bare ringer i fem minutter i strekk, betyr det fem minutter ringing, så ca 30 sekunders stillhet, og nye fem minutter ringing osv osv. Det er ekstermt irriterende og mye verre enn om de ringte konstant den ene timen.

I tillegg er de fleste kirker bygget slik at støyen skal gå utover, ikke innover. I noen kirker har det knapt vært mulig å høre klokkene inne i kirkeskipet. Så la oss legge bort argumentet om at naboene får tåle litt ``følge-støy fra virksomheten'' - det er ikke en følge av virksomheten, det er en bevisst generert støy, laget utelukkende for å lage støy.

Så, hvorfor ringes det med kirkeklokkene? Her kan vi skille mellom varsling og rituell ringing.

  1. Den første typen - varslingsringingen - er som nevnt koblet til at menigheten skal få varsel om tiden som er igjen til gudstjenesten. Det er også den som er mest plagsom: den kommer tidligst, den gjentas tre ganger i løpet av en time og den er mest ilter. Idéen er altså å varsle om den kommende gudstjenesten, og den er beslektet med en rekke andre regelmessig støy som har forsvunnet med tiden:

    • Vektere går ikke lengre rundt i bygatene om natta og skriker "Klokken er 3, og alt er vel".
    • Festninger rundt om i landet skyter ikke middagsskudd og slike ting lengre.
    • Skipsklokker slår ikke lengre 'slag' for å markere hver halvtime av en firetimers vakt.
    • Selv forsvaret (en annen institusjon som er kjent for sitt forstokkede rotfeste i gamle og irrelevante tradisjoner) har de siste tiårene redusert på antallet hornsignaler pryder leirens lydbilde - IIRC.
    • Jeg tror de fleste skoleklokkene i grunnskolen er blitt mer dempede, mer avslappede og ikke så hissige.
    • Fyrvesenet synes å ha lagt ned alle sine tåkelurer og klokker, de som ulte og kimet hele natta og i tåkevær.
    • Gårdene ringer ikke med klokker for å varsle måltider for arbeidsfolkene.
    • Fabrikkene har ikke lengre fløyter som markerer arbeidsstart, pauser og arbeidsslutt om ettermiddagen.

    Jeg har utvilsomt uteglemt gode eksempler her, men poenget er at der hvor støy var en akseptabel måte å nå mange for inntil hundre år siden, så har alle så nær som kirken funnet bedre, roligere og kosligere måter å gjøre dette på. Konservative kirkekretsers forstokkede og ubendige standpunkt innen alt fra homofili til evolusjon blir plutselig mer forståelig (men ikke mer akseptabelt) når man innser at de ikke engang har tatt innover seg armbåndsurets og vekkerklokkas inntreden.

  2. De rituelle ni slag mot slutten av gudstjenesten er ikke så plagsome, men desto mer interessante og problematiske - for her ringes det mest for de som ikke er i kirken - det er i alle fall utenfor det høres best. Dette tar oss til sannsynlig hensikt nr to med kirkeklokken: in-your-face-ringingen. Vi kjenner alle sagn der troll og andre utyske blir irritert av klokkeringingen eller blir til stein av den. Som så mange sagn er det ofte en kjerne av sannhet i dette, og jeg ser ikke bort ifra at mang en kirkeklokke ble satt opp eller i det minste ringt for å irritere hedninger og ateister.

    Fortellingene til den store humoristen Guareschi - som skriver fra 1950-tallets Nord-Italia - illustrerer in-your-face-ringingen ypperlig når landsbyens prest Don Camillo bruker kirkeklokkene for å overdøve kommunistenes valgmøter - et slag i den evige kampen mellom landsbyens to maktsentra. Her snakker vi om den arrogante fordi-vi-kan-ringingen, og den maktutøvende fordi-du-ikke-klarer-å-nekte-meg-ringingen.

    Jeg tviler sterkt på at urkirken kimte med klokker, det ville jo være å fortelle ``her er vi, kom og hent oss, og fôr oss til løvene''. The Oxford Dictionary of the Christian Church fra Oxford Univerity Press sier at kirkeklokker tidligst er nevnt rundt år 400, mens online Catholic Encyclopedia sier at selv om klokker i ulike men uklare former nevnes, så er det først med St Gregor fra Tours rundt 585 at vi har den første sikre beskrivelsen av kirkeklokker slik vi kjenner det idag. Dette styrker meg i mistanken om at kirkeklokkekimingen slett ikke bunner i noen bibelord, men er noe man la til senere - dels arvet fra andre religioner, dels for å synkronisere et samfunn som var tvangskristned, og dels for arrogant å fremvise egen makt og storhet.

Kirkeklokker har også mange magiske og symbolske konnotasjoner. Både i folketro og teologi er klokker sterkt knyttet til demonutdrivelse - et teologisk tema som idag heldigvis har krympet inn til bare de aller mest spesielt interesserte. Dessuten er den seksuelle symbolikken ved klokkene er temmelig iøynefallende - til tross for at kirken tradisjonelt er seksualfiendtlig.

Tradisjonen med ringing med kirkeklokker er også knyttet til tankegangen om generalisering og uniformering av befolkningen i ett felles, monotont, strukturert og praktisk gjennomtenkt samfunn. Bak denne tankegangen ligger idéen om at alle skal mene og gjøre omtrent det samme - helst synkront. Sånn sett er det i slekt med andre nasjonale, overdimensjonerte og ensrettende institusjoner som NRK frem til 80-tallet, da alle kunne diskutere ukens spillefilm på jobben, for alle hadde jo bare den samme ene TV-kanalen. Det konseptet har vært på tilbakemarsj hele tiden etter Gerhardsen-regjeringen på 60-tallet, men sta(t)skirken holder altså stand i sin innkalling av oss alle til gudstjeneste. Vi kaller det uønsket reklame spam når det kommer som E-post, og funksjonelt er denne klokkekimingen det samme.

Nåja, en dag skal jeg stå opp og traske bort og telle hvor mange de egentlig er, disse pokkers bråkmakerne. Det er nok raskt gjort.

 

2006-01-21

PuuUUUuuuus, hvor eeeeer du!?

Broca så veldig skeptisk ut da jeg plutselig begynte å lokke på en katt, mens jeg lyste rundt om under og oppover trær. "Åffer driver du og lokker på en katt?" spurte han. Vi var ute for å finne en geocache som han hadde lett etter flere ganger, men ikke funnet, og som jeg hadde funnet tidligere. Nå hadde jeg lovet å hjelpe ham med noen "tampen brenner" dersom han begynte å gå feil.

Men ett av poengene med geocaching er jo at muggles ikke skal forstå noe, muggles er de som ikke driver med geocaching. Jeg setter min ære i å både finne, oppdatere og legge tilbake en cache uten at muggles forstod noe som helst. Og i kveld var cachen like ved en relativt trafikkert gangvei. Så hver gang det kom noen slo jeg over i "gal person". En gang "foreleste" jeg for Broca om bjerka og dens sosiale virksomhet, mens neste gang lot jeg som jeg lette etter den fiktive katten.

Poenget er at om forbipasserende hører hvisking som "fant du den", "er den her" og "hvor tror du de har gjemt den?", så kommer de kanskje tilbake for å lete selv, og kanskje ødelegger de cachen. Men dersom noe som minner om en gal treforsker, en som leter etter katten sin, en som er ute for å se på stjernene, en steingal hobbygeolog, en sær amatørbotaniker (fungerer ikke så bra om vinteren), en naturfotograf eller noe slikt så rister de bare på hodet og går videre.

De som ikke er geocachere vil ikke forstå. Det er bare slik.

 
- lagt inn av Magni -
Hm. Til meg sa du at du skulle jobbe overtid. Rydde på kontoret, skulle du. Og så får eg lese i bloggen din at du har vore ute og gått med Broca i mørket? We have something to talk about, dear.
jPCMKrhhTYR - lagt inn av Dolly - 2012/1/7 19:29:13
This article is a home run, pure and silmpe!

2006-01-15

Fugleinfluensaen - neste kapittel

Det er sagt at for en epidemi som Spanskesyken (og slik som fugleinfluensaen kan komme til å utvikle seg) så er det for sent i det øyeblikket problemet er blitt tydelig. Dersom du har så mange som 100 tilfeller på et begrenset område, så har du allerede tapt kampen om å stoppe spredningen.

Selv om langt flere enn 100 personer til nå har blitt angrepet av fulgleinfluensaen, så har den ikke mutert til et virus som smitter i særlig grad fra menneske til menneske. Du kan bli smittet av kontakt med fugler, men bare i liten eller ingen grad etter kontakt med andre mennesker.

Den store skrekken er at viruset skal mutere så det smitter fra menneske til menneske - eller at det kombinerer gener med et relativt ufarlig influensavirus som allerede smitter fra menneske til menneske. Dersom det skjer, vil vi ikke få vite om det i forkant. Bare i etterkant vil vi få vite at A) det skjedde og B) vi har ikke klart å stoppe det; eller kanskje vi får vite at det kan ha skjedd, men vi ser ut til kanskje å ha stoppet det.

Symptomene vil være relativt mange menneskelige tilfeller av fugleinfluensaen, hvorav flere ikke har vært i kontakt med fugler. Det foreløpig siste mulige området der dette kan ha skjedd er i det østlige Tyrkia, der et ukjent antall personer er blitt angrepet - noen sier 3 andre sier 9 og noen nevner 70. Rett nok har fugleinfluensaen også herjet blant fuglene der, og mange av de smittede er barn som har lekt med høns og andre fugler. Likevel er det de som mener at det er en overhyppighet av rapportering av fugleinfluensa hos mennesker i forhold til hos fugler. Kanskje det bare skyldes en underrapportering av tilfeller hos tamfugl av frykt for at de skal slaktes ned - eller kanskje det skyldes at viruset har mutert. Vi vet ikke, og innen vi vet vil det være for sent å stoppe viruset dersom det faktisk sprer seg mellom mennesker som en epidemi.