At universitetsdemokratiet har lagt på sotteseng en stund, med flere dødshjelpende pleiere rundt om, er vel ingen stor bombe. Men den spikeren i likkista som kom forleden var ikke morsom, bare flau.

Det måtte holdes omvalg på nestleder ved IDI, valget stod mellom Roger Midtstraum og Guttorm Sindre. Du finner fullstendig valgresultat på Innsida. Roger vant med 53.55%.

Problemet med dette valget var studentstemmene ... eh, sorry, jeg mente selvfølgelig studentstemmen. Det var nemlig bare 1 (en) student som stemte. Og siden studentenes stemmer er vektet til 20% av totalresultatet, så gav studentstemmen Roger det som skulle til for å vinne.

Denne studentstemmen fikk - gjennom de bizarre vektingsreglene - 80 ganger så stor tyngde som hver av de stemmende midlertidig ansatte ved IDI - det var 40 av dem som stemte, og som gruppe er de vektet til 10% i avstemningen. Studentstemmen fikk nitten ganger så stor tyngde som hver av de 19 teknisk-administrative som stemte (deriblant meg) - de er som gruppe vektet til 20%. Men proffene, de bestemmer vel alt? ... tja, ikke helt. Den ene studentstemmen ble fikk like stor tyngde i valgresultatet som i overkant av 10 av proffene. Det var 27 proffer som stemte, og som gruppe vektes de til 50%.

Ikke misforstå meg. Jeg er ikke mot at studentene har stemmerett, og jeg er ikke mot universitetsdemokratiet. Jeg ønsker heller ikke å henge ut den ene studenten som stemte - tvert om, det var de andre tusen-og-noen som ikke stemte som er problemet. Og jeg håper og tror at den ene studenten stemte etter sin egen, informerte overbevisning. Og ja, jeg VET at fordi det var omvalg, så ble avstemningen holdt etter at de fleste studentene var dradd hjem. (Dog var vel hele 5. klasse siv.ing tilbake, samt at de fleste har muligheter for å komme seg på nett selv om sommeren.)

Det jeg har alvorlige problemer med, er et så forkvaklet vektingssystem som gjør at at en enkelt student kan vippe valgresultatet fra 42%-58% til 54%-46%. Poenget med demokratiet i universitetet er å skape kredibilitet og troverdighet for ledere som er valgt, men dette valgsystemet gir ikke det, det fungerer ikke.

Det er veldig vanskelig å stå på barrikadene og sloss for universitetsdemokratiet - som det bare blir mindre og mindre av - når det vi kjemper for har slike utslag - tvert imot det er direkte flaut. I det minste, det burde vært en regel om at en enkeltstemme ikke kan telle mer en 3-5%, og dersom det ikke er "mange nok" innen en kategori som stemmer så reduseres gruppens vekting. Det jeg er på jakt etter er at det må utvises en viss grad av interesse innen en velgergruppe for at de kan løse ut sin full vekting.

Og la meg til slutt si at jeg ikke skriver dette for å sutre og surmule over et valgresultat som jeg ikke likte. Jeg har ingen problemer med noen av de to kandidatene - jeg stemte selv på Roger. Så la meg presisere, det er ikke utfallet av valget jeg misliker, men prosessen som tok oss dit. Og nei, det er ikke bare studentstemmene som er problemet her: det er like så galt at en student tilsvarer ca ti proffer, som at en proff tilsvarer ca åtte stip'er.

Er desillusjonert!

De to siste gangene jeg har vært på Trondhjem Mikrobryggeri har jeg merket at bitteren deres har vært skarpere, bitrere og strammere. Da jeg var der sist, spurte jeg hva de hadde gjort med den.

Svaret var, utrolig nok, at de hadde skiftet bitterhumle. Tidligere har de brukt Galena i bitteren, mens nå bruker de Tomahawk. Skummet smaker og ser omtrent det samme, men selve ølet har skiftet karakter. Jeg synes ikke det var en endring til det bedre, for oppskriften med Galena var smooth og silke-fløte-myk. Det kan tenkes at det ikke er i henhold til typespesifikasjonen for en bitter, men den var gyselig god!

De har skiftet fra Galena til Tomahawk på flere av de andre ølene også: Pale Ale, Amber og Stouten er har også skiftet bitterhumle. Jeg smakte på Stouten, men det var for langt ute på kvelden til at jeg kunne gi en god beskrivelse av den. Jeg syntes at den smakte ok.

Så var man blitt 40 år, da. Eller 28 (hex) som ADF rådet meg til å presentere det som. Alle går rundt og spør hvordan det føles, som om de var sportsreportere eller noe slikt. Men det er tross alt ikke før kl 14.30 idag, så jeg kan jo ikke svare på det :-)

Det startet med at Magni vekket meg med en diger bløtkake med 40 lys. Det blir temmelig mye varme av slikt. VELDIG mye varme! Da jeg kom på jobb hadde det vært noen her og "dekorert". Det var hengt opp papirbalonger og CD'er med "40 år" på over hele døra og kontoret, og noen (tm) hadde pakket inn halve kontorets rekvisita i interpostkonvolutter. Jeg skal analysere siste mottaker på dem for å finne ut hvem det var!

Så fikk jeg GPS av Magni! Hurra, og masse bøker, blant annet en om ølsmaking og hvordan du trener deg opp til å bli ekspert på det. Det skal bli morsomt å lese. Og så fikk jeg ... Åhhh, herregud. Jeg gikk inn sidedøra idag, kanskje de har hengt opp noe pinlig ved hovedinngangen!? Må sjekke.

Man skulle tro det var enkelt og lett, men det er faktisk forbausende (mentalt) slitsomt å sensurere. Jeg har 68 besvarelser i TDT4285, og snittlengden er på 18-20 sider. Det er fem hovedoppgaver og tilsammen 27 underoppgaver. Det er beregnet 30 minutter pr oppgave, samt litt til forberedelser og avslutning og slikt.

Det er omtrent ett minutt per deloppgave. Det går greitt for de som skriver kort og pent. Det går overhodet ikke for de som skriver som griser. Hva betyr "Eu umlekenulclfumcl keftås au fee tafee"? Lese på det igjen, vri på hodet, se det fra en annen vinkel, bruke litt mer lys, lete etter andre eksempler på "Eu" og "fee" for å tolke dem i en annen kontekst. Ahhh, det betyr visst "Et vedlikeholdsvindu består av tre faser", javisst! Minuttene går ... nei, de løper.

For ikke å la et dårlig svar på ett delspørsmål ubevisst farge vurderingen av resten av besvarelsen, så sensurerer jeg først hovedoppgave 1 i alle besvarelsene, deretter hovedoppgave 2 osv. Jeg starter på ulike steder i bunken og veksler retning for hver gang.

Så sitter jeg der, da. Og leser besvarelser på det samme spørsmålet om igjen og om igjen. Og ikke tro at det er som å lese en spenningsroman! Neida, jeg kan ikke bare la tankene flyve til mer spennende strøk i de tørreste partiene, for etter hver ca halvside kommer det store spørsmålet: var denne deloppgaven i denne besvarelsen en B eller en C? Hadde kandidaten fått med seg revalideringen av vedlikeholdsvinduet før utilgjengeliggjøringen (som strengt tatt ikke er en shutdown)? Var det ikke kandidat tidligere som hadde nevnt omtrent det samme men som fikk D?

Så gjør jeg valget mitt, og fører det sirlig inn på resultatarket, der jeg har streket opp ca 2100 små ruter som skal fylles ut med bokstaver. En rute mindre igjen å fylle, og så til på neste spørsmål. Det er snart midnatt. Jeg blir nok sittende i hele morgen også.

Idag hadde Mads Eriksen - forfatteren av tegneseriene m og Gnom - en signeringsseanse på Outlands i Munkegata. Jeg bare måtte stikke innom. Han likner definitivt på sine egne selvportrett i 'm' :-)

'Hei' sa han, 'kjenner jeg ikke deg?' Jeg ble svar skyldig, fordi jeg trodde han bodde i Oslo eller Bergen - steder jeg i liten grad har frekventert. 'Ehhh,' sa jeg 'nei, jeg har bare bodd her i Trondheim og jobber på NTNU.' 'Ja, riktig,' sa han 'jeg har jobbet på Tapir.'

Det viste seg at han hadde jobbe på papir- og data-avdelingen på Tapir frem til for et års tid siden. Og siden jeg har tilbragt temmelig så mange timer der oppe, (blant annet med å plage Kjell-Hugi) så ble jeg gjenkjent, selv med relativt nyanlagt skjegg. Når jeg tenker etter så husker jeg ham også, men jeg hadde aldri koblet ham med 'm' og 'Gnom'.

Jaja, verden er vidunderlig liten. Hmmm, kanskje jeg skulle lese over tegneseriene hans på ny, kanskje det er skjulte referanser til NTNU og Tapir og slikt?