... sa det fra taket og ned i badekaret da jeg kom ut av dusjen i dag morges. Så viste det seg at et vannrør var gått på loftet. Det var bare loddet igjen, og nå var det sprukket opp så vannstrålen stod som en liten dyse og dusjet omgivelsene, nesten som de dingsene som Rema og andre bruker for å holde grønnsakene i høy luftfuktighet.

Det er ikke godt å si hvor mye som er galt. Det har nok ikke holdt på så lenge. Men dersom det er mye galt, så må vi vel rive opp deler av en vegg på badet, og kanskje deler av taket med. Det ender kanskje med at vi tar det som et spark bak og pusser opp på badet dersom det først må rives og røskes.

Heldigvis har ikke skadene forplantet seg nedover, for det dryppet bare i badekaret. Det er da i det minste en trøst.

Idag fikk jeg igjen spam fra en norsk spammer. Denne gangen var det kom den moralsk fordervede idiotien fra ARM Lingua AS, som tydeligvis er et firma i Halden. Jeg kan ikke skjønne at noen ville kjøpe språkkurs fra noen som bedriver spamming, men det er jo mange som er dumme her i verden.

Drittsekkene hadde crawlet IDIs websider (jeg ringte dem, og fyren som hadde underskrevet spammen - Terje Dahl - bekreftet det på telefonen). Snodig å snakke med en spammer forresten. Han hørtes akkurat så sleip og slesk ut som jeg forestiller meg spammere må være, men kanskje akkurat det bare var fordi jeg var irritert og amper og ikke akkurat i humør til å oppdage forsonende sider ved en spammer. Nåja. Han påstod at de hadde klarert det med Forbrukerombudet, men akkurat det finner jeg svært tvilsomt, fordi Websidene til Forbrukerombudet (som de selv linket til!) sa akkurat det motsatte av hva denne Lingua-personen påstod de hadde sagt til ham. Det er vel heller en svært 'kreativ' tolkning fra ARM Linguas side, tenker jeg.

Det er nemlig lov å kontakte bedrifter og organisasjoner uoppfordret i salgssammenheng på elektroniske midler. Men det skal da skje til de offisielle og ikke de private addressene. Disse utskuddene her hadde (sålangt jeg kan se i farten) ukritisk samlet sammen en rekke addresser fra IDIs websider og sendt til dem. Jeg har fått på anders, på anders.christensen, og til alt overmål også på bounce-owner. De to første er kanskje vagt i nærheten, siden jeg har drevet med innkjøp og brukt disse i den sammenheng (men aldri til språkrelatert ting). Det siste aliases (jada, jeg sjekket det, og første received-linja sa at det den var mottatt av halden.net fra TerjesPowerBook.local for delivery til bounces-owner@idi.ntnu.no) er en mellomting mellom uforklarlig forvirrethet og et blatant overtramp.

Måtte det gå dette firmaet og dets ansatte dårlig!

Historien vil ha det til at Alexander Graham Bells telefon bare var skurring og spraking inntil han en dag under forsøkene sølte batterisyre på seg og ropte ut om hjelp. ropet kom klart igjennom og ble begynnelsen til en fungerende telefon.

Lite kan ha endret seg siden den gang, for på bussen sitter Bells etterdiltere og roper inn i hver sin mobiltelefon. Den er kanskje blitt trådløs og liten og moderende med, men det virker som deres usynlige samtalepartner ikke kan høre dem med mindre de roper.

Det er umulig å overhøre et par som prater normalt to-tre rader lengre fremme i bussen. Det overdøves av støy fra trafikken, fra bussen selv, og ikke minst fra alle de andre som snakker. Men så snart man plukker opp en mobiltelefon, så må det ropes og kringkastes over hele bussen.

Kanskje det bare er en lekemobil, så de må rope høyt for at deres samtaleparter skal kunne høre det? ... Nææ.