Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2005-11-26

Telefonselgerne blir dristigere

Nettopp hadde jeg en telefonselger på tråden. Idag er Magni (som vanligvis med myndig stemme sikret at de ikke noensinne ringer tilbake) på fallskjermhopping, så det falt i mitt lodd å svare. Men dette var en fremgangsmåte.

Denne gangen ville de ha meg på gruppeterapi eller gruppesamtale, som de kalte det. Det var en markedsundersøkelse fra Nordmarket (eller noe slikt) om personlig økonomi. De ville gjerne vite mer om folks personlige økonomi, og hadde funnet ut at den beste måten å gjøre det på var å samle 8-12 ulike personer som kunne samtale om økonomien sin, ledet av en moderator. Jeg synes jeg ser det for meg! Hah!

Jeg fikk raskt mistanke om at det som de egentlig var ute etter, var nye kunder til en eller annen bank. Men fordi Magni og jeg har reservert oss mot telefonsalg, så kan de ikke bare ringe opp og spør om vi vil ha refinasiering av lån. Derfor kan de heller lage en spørreundersøkelse om økonomi, og der spørsmål som "synes du at du har nok penger igjen i slutten av en lønningsperiode" og "synes du at du betaler for mye i renter" kan lede frem til at forsøkspersonen skal be om tilbud. Jotakk, jeg kjenner lusa på gangen.

Men jeg må tilstå at parallelliseringen gjennom en invitasjon til en gruppesamtale var ny for meg. Egentlig er det jo genialt, og reduserer antallet personer som trengs til å blinke ut ofrene med en størrelsesorden. Jeg forsøkte å finne ut hvilken bank som var ute etter nye kunder, men dama i andre enden insisterte på at det var norfakta som var både oppdragsgiver og gjennomfører. Yeah, right, de gjør det sikkert av en blanding av nysgjerrighet og filantropi.

Det aner meg at telefonselgersjefene er irritert over at de kun kan ringe fasttelefoner, og bare i visse tidsrom, og at de ikke kan ringe de som har reservert seg osv osv osv. Er det noe som viser at frie markeder ikke virker i alle sammenhenger, og at regulering er både nødvendig og fungerende, så er det telefonsalg.

 

2005-11-13

Hva er det egentlig Anders trenger

Inspirert av Magni (som igjen var inspirert av noen) googlet jeg etter "anders needs" og fikk følgende treff. Merk at dette ikke er ønskelista mi for jul!

  • Anders needs to cut the dreads and shave the beard
  • Anders needs horsepower
  • Anders needs to focus!
  • Anders needs to train thousands of neural networks
  • Anders needs more bling bling.
  • Anders needs to be rescued
  • Anders needs to install some Chinese fonts like 'SimSun' or 'SimHei'
  • Anders needs more time ...
  • Anders needs the money for a liver transplant
  • Anders needs to go back to Borland
  • Anders needs to do this alone at least for a while
  • Anders needs to learn some serious kung fu.
  • Anders needs to Get out into application development
  • Anders needs to get off that paasanger phase he's in
  • Anders needs to report having a vision about Sarah being captured
  • Anders needs to get over the fact that he can't sing (clean)
  • Anders needs to get to 5000 before he starts here again
  • Anders needs to be fit !
  • Anders needs to work on his crowd interaction
  • Anders needs to get a fucking life...
  • Anders needs a lot of time and attention
  • Anders needs that rage and anger
  • Anders needs to Stop fucking whining
  • Anders needs to have a better understanding of why we deem it so important to protect Muggles
  • Anders needs a ride to Battle Mountain!
  • Anders needs to grow some nuts.
  • Anders needs to use sarcasm tags.
Jaja, Anders må ditt og Anders må datt ... story of my life ...
 

2005-11-04

A few good blogs ...

Her er noen referanser til blogger som jeg synes er nyttige og informative. Finnes det flere? Javisst, men man må jo begrense seg. Ellers kan du også se planeten min der jeg har samlet de fleste av de feeds jeg leser med jevne mellomrom. Men altså, til lista:

Billmon's Whiskey Bar. Billmon er en enslig ulv, han har ingen reklame, og han kan være krass nesten til det ekstreme (og kanskje litt til). Til tider har han lagt ned bloggingen sin i ren frustrasjon og fortvilelse. Men han er alltid en skarp iakttager med megetsigende kommentarer som added-value. Han er best når han skriver dype analyser, korte sammenstilte sitater som avslører dem som uttalte det, eller fyndige, innsiktsfulle kommentarer til nyheter eller andres blogger. Temaet er stort sett relatert til amerikansk politikk.

Huffington Post er en kombinert nyhets- og blog site som har et bredt panel av høyprofilerte bloggere og et like bredt publikum. De har vel hatt den største kometkarrieren på den progressive bloggehimmelen i USA i år.

The Blogometer er en metablog, som utelukkende kommenterer andre blogger og deres forhold til hverandre, deres uenigheter, deres ulike ståsteder og deres varierende fokus. Bloggene som kommenteres er utelukkende blogger som kommenterer amerikansk politikk. Nytteverdien i Blogometeret er å se hvilke blogger som har innflytelse, hva som er tema i blogosfæren og å få en oversikt over de ulike hovedargumentene (fra alle sider) i en pågående debatt.

RealClimate har kun klimanyheter som fokusområde. De er en blog med lavt volum, men det som kommer der et bra, det er teknisk, og det er relevant. Ikke les denne dersom du mener at klimaendringer er hypokondrisk tull.

Informed Comment er en blog som skrives av Juan Cole, som er professor i Historie ved University of Michigan. Han skriver langt om Midt-Østen, men meget godt og dypt. Han er temmelig liberal av sinnelag, men er ekstrem til å grunngi meningene sine i loggen med fakta - og er det en ting han virkelig kan, så er det å suge opp, analysere og sammenstille fakta. Han er et funn for å holde seg orientert om Irak-krigen og hva annet som skjer i Midt-Østen.

The Agonist er en blog som i større grad enn de andre blogene her tar opp kommentarer og nyheter fra hele verden. Her finner du nyheter og bloger med et globalt fokus, gjerne ting som normalt i beste fall ville komme helt i ytterkanten av oppmerksomheten i andre medier.

The big picture er en blog om økonomi (og et par andre ting). Her er nok økonomien mest amerikansk økonomi, men det er en blog der temmelig mange rå tall tygges og forklares, uten at det pakkes inn i for mye ull eller unnskyldes av ideologiske grunner.

Xymphora er en blog for de som liker å se teoriene og synspunktene helt ut på frynsene av det som er til daglig er vant med. Fyrens om skriver er vel et border-case til paranoia. Men jeg må nok kreditere ham med en viss intuitiv evne, for fra tid til annen plukker han opp relevante ting i god tid før de blir mainstream. Nettopp derfor er det en blog å følge med på ... dersom du klarer å skille klinten fra hveten. (Og så er det en ypperlig blog å lese for alle konspirasjonsteoretikere!)

The Skeptical Speculator er en blog for økonomi, men med et generelt globalt fokus i forhold til The big picture. Dessverre er det nok mer en refererende blog enn en analyserende blog.

Common Dreams er enda en site som kombinerer nyheter og blogger. Eller rettere sagt, den presenterer kommentarartikler fra kjente progressive forfattere fra Naomi Klein (of "no logo" fame) til Ralph Nader. Det er en site som gir et godt bilde av hva den mest radikale (men etablerte) fløyen blant demokratene (sånn omtrent) mener. Ypperlig sted å ta tempen på dem.

War and Piece er en blog som går i dybden der andre oftest går i bredden. Tidvis kan det være kjedelig, men tidvis kan det være spennende når de treffer de rette sakene. Hovedsaklig om amerikansk politikk, men med en del utenrikspolitikk.

The Martini Republic er også en blog som hovedsaklig trekker frem og kommenterer nyheter - mest om amerikansk politikk. Det går jo tretten på dusinet av disse, men denne er en av de bedre, i den forstand at den er lettlest, ikke så internt, eksplisitt og etterrettlig. (Enda) et godt utgangspunkt.

 

2005-10-31

HAR visst vaert åa vinpuløs

KJeg har vaert paa vilpuls i kveld. Det er en vinmesse i Trondheim der de servererer masse uliek viner. Det var spennende. Hu hei! JEg smalte åaa maase vin og et var gopdt, veldig godt. Det var blant annet pinoget )fra soerafrika) 0g noe som jeg ikke husker. n" er den store utfordringen å faktrisk kkjøpe alle disse vinene jeg likte og smakle paa dem i en konteksty der jeg er litt mer edure. MAgin vbar lurere enn meg ogh sputtet ut vinen som hun smakte, men sje g sveglete. Det var ,muligens en tabbe. Det fvinner vi ut i nat5t. Nå er det snart kveld, jeg skal vare hqa meg litt brød elns som kan konkurrere med vinen i magen min. Ellers lurer jeg paa vhorrfor vedrnen roterer så hardt. eller noe saant eller noe.

jeg ba magni om aa lese korrektur, men nå ligger hun og ler hysterisk på gulvet ertter å ha set påa dette entriet. jaja. Det er iksklkert bra!

 

2005-10-25

Du vet du er nerd når ...

På vei til Mikrobryggeriet idag gikk jeg forbi Lefsdahl sport (spelling?). Det er jo ikke akkurat en butikk jeg frekventerer så ofte, men blikket falt ved en tilfeldighet på en reklameplakat for noe som het 71 grader nord. Jeg tror det var bildet av et fyrtårn som fanget blikket mitt. Jeg er jo en fyrtårn-nerd. (Advarsel: ikke sett meg igang med å fortelle om fyrtårn i sosiale sammenhenger!)

Det tok meg tre skunder før haka falt ned på brystet. Det var jo Lindesnes fyr de hadde avbildet! Det går bare ikke an å avbilde LINDESNES FYR på en plakat for noe som heter 71 GRADER NORD. Lindesnes ligger jo på ... ehh 57 grader nord elns. Jeg stod der og måpet. Så kikket jeg oppover og nedover Munkegata, men det var ingen revolterende folkemasser som protesterte mot dette ekstremt ulogiske overtrampet. Jeg fikk nesten lyst til å trive tak i første og beste forbipasserende og forklare hvorfor dette ikke gikk an. Men jeg lot være. For det første var jeg på vei til TMB og godt øl, og for det andre kunne de tro jeg var gal eller farlig eller noe slikt. Kanskje de ville ringe politiet. Jeg har dårlige erfaringer med slike ting.

Ja, jeg VET at de sikkert var ute etter et generisk bilde av et fyr på en upost langs norskekysten, men de kan jo ikke bruke LINDESNES FYR! Og alle må da gjenkjenne det, med sitt relativt lave støpejernstårn med blending inn mot land og smijernsknekter som holder galleriet oppe, for ikke å snakke om det søte lille tyfonhuset med det artige lille halvtårnet like i forkant av selve fyret. Det er jo så lett gjenkjennelig.

Det er jo som å bruke et bilde av Holmenkollen i en reklamebrosjyre for Trondheim: 'Ehh, er det i Oslo, jammen, hoppbakker er jo så typisk norsk og det er vel ingen som ser forskjell'. Sukk. Dobbeltsukk. Trippelsukk.

 
- lagt inn av Gustav -
Du ser nok for lite på TV, Anders. 71 grader nord er et reality-program på TV Norge, der deltagerne skal komme seg fra Lindesnes til Nordkapp. Nordkapp er på rundt 71 grader nord, men Lindesnes fyr er altså starten. Så de var neppe bare opptatt av å få bilde av et generisk fyr. http://www.tvnorge.no/programmer/71nord
- lagt inn av Anders Christensen -
OK, så ser jeg ikke så mye på TV! Men dersom de kaller programmet for 71 grader nord, så er det ikke logisk å bruker Lindesnes fyr som illustrasjon. Da burde den kanskje hett fra 57 til 71 grader nord. Det ville vært mye mer logisk.

2005-10-12

Hurra, første gang på flere år!

I går løp jeg oppover trappene to trinn om gangen - uten noe smertestillende! Jeg tror det er første gang på flere år. Rundt jul i 1997 eller 1998 snublet jeg i en trapp og vrikket ankelen. Etter det haltet jeg rundt og hanglet i sterkt varierende form, og etter noen år satt det seg i knærne og ørten andre steder.

For å gjøre en lang (og stort sett kjedelig) historie kort: For to år siden tror jeg at jeg kom på sporet av hva som egentlig var problemet og fikk gjort noe med det. Siden har blitt bare gradvis bedre og bedre. Nå kan jeg altså til og med løpe opp trappene på gode dager - mens jeg tidligere måtte ta halve trinn, støtte meg til gelenderet og mumle eder og forbannelser. Det er da en pokker så god forbedring!?

Akkurat nå har jeg veldig lyst til å peke nese til fastlegen min, som foreslo at jeg kunne jo få diagnosen fibromyalgi hvis jeg hadde lyst - helt uten å forsøke selv den nokså tåkede diagnosen for å avgjøre det. Og som tidligere hadde sendt meg til fysioterapeut: "det er i orden på et par uker" og "du trenger ikke noen spesialist, for en hver fysioterapeut kan fikse det". Eller til de som mente at det sikkert var vekta mi som hadde slitt ut knærne - bare pussig at den samme betentheten også satt i fingerleddene, da. Kanskje ikke til fysioterapeuten, for han forsøkte i to-tre måneder til ende med alle mulige og umulige varianter (og jeg satte foten - no pun intended - ned da han ville forsøke akupunktur). Dog tror jeg det var en tabbe av ham å dytte meg ut på styrketrening sålenge kneet verket og var så betent. På den tiden torde knapt nok Magni krype inntil meg i senga uten å varsle meg først, for traff hun et ømt punkt skrek jeg av smerte.

Men det er forhåpentligvis historie nå.

 

2005-10-06

Intervjuet for radio - igjen

Jeg kommer nettopp fra et intervju med Norgesglasset på P1. Det begynner nesten å bli en vane å bli intervjuet, men det er ikke min 'skyld'. Det er Ole Martin Hansen som er årsaken. Han har et utadvendt vesen, en allsidig interessesfære og et enormt kontaktnett, slik at alle journalistene (i alle fall de som dekker Norge-rundt-stoff) finner ham. Hele tiden. Jeg er bare haleheng. Jeg tror hans første opptrednen var mens han var i førstegangstjenste ifm med UFO-klubben som de hadde. (Apropos, spør ham om melkeseparatoren som de fant med ekkolodd i Fæmunden!) Så jeg har vært på radio ifm datamuseum, geocaching, gullvasking og gud vet hva annet.

Men alle disse seansene gjør i det minste at jeg begynner å se noen fellestrekk ved journalister, i alle fall radiojournalister. De har alle sammen lagt hodet interessert på skakke, sett deg rett inn i øynene, fulgt intenst med og smilt fra øre til øre. Jeg tror de lærer det på kurs.

Vanligvis når man stopper å prate i en dialog, tar motparten opp ballen etter ett til to sekunder - om ikke med snakk, så med et grynt, et 'jaha' eller en visuell reaksjon. Dersom det går 5-6 sekunder uten at motparten i dialogen gir noen indikansjoner på at de har forstått at du er ferdig med å prate, så blir det en av de pinlige pausene som en forsøker å tette med å prate mer. Det er det som de vil. Det er fascinerende.

 

2005-09-06

Jeg lider under valgets kvaler

Nei, det er ikke stortingsvalget. Min gamle bærbare PC begynner å bli tre år, og da blir den fornyet. Hva skal jeg velge som ny PC. Den gamle er en Acer C100 - en tablet-PC. Jeg har vel ikke brukt tabletfunksjonaliteten nok til å kjøpe en ny slik, dessverre. Selv om det er kult, så er det litt for lite som er spesialsydd for den bruken.

Knut med flere på jobben har luktet at jeg er på jakt etter ny PC, og liksom ververe i Scientologikirken sirklet de seg inn på meg og propaganderer for en Apple PowerBook. Og jeg faller for det! Den er søt, både hardware og software er søte. Jeg liker den. Jeg har lyst på den. Men den er jo ikke en Windows-PC, og jeg har enkelte Windows-programmer jeg trenger å kjøre. Jeg var inne på tanken om å sette opp en Windows terminaltjener hjemme, men Naima la ned veto mot det.

Alternativet er å kjøpe en Asus W3V, som hadde den aller beste skjermen jeg noensinne har sett på en bærbare (ja, på flatskjermer generelt!). Den hadde en ekstrem dybdeskarphet, og minnet meg mest av alt som professjonelle, innrammede høykvalitets fotografier. Men kan jeg kjøpe en bærbare bare fordi skjermen er sexy? Akk og ve, verden er full av vanskelige valg.

 

2005-09-05

Det er bare elendighet

Idag er en jævlig dag. Forrige uke og både helga før og etter var det VLDB, der jeg var technical cochair i den lokale arrangementskommiteen. Det gikk for såvidt greitt, men nå på mandagen etter møtte jeg veggen. I går lå jeg rett ut med halsbetennelse og dårlig nattesøvn. Idag måtte jeg på jobb kl 08.00, for ellers hadde AV-seksjonen lovet å karnøfle meg dersom jeg ikke leverte tilbake to projektører. Royal Garden flår meg dersom jeg ikke rekker ned dit for å koble om i et telematikkrom, og branntilsynet hudfletter meg dersom jeg ikke snart får bort de 70 CRT-skjermene som jeg skulle forsøke å kanalisere til en ideell organisasjon. Snart leier jeg bare en søppelcontainer til de skjermene.

Jeg er av de som konsentrerer sykdom på helge- og feriedager, men dessverre var den eneste fridagen min - igår - på tre uker for kort til at jeg fikk kommet meg igjennom. Så nå går jeg og tygger kamferdrops mot halsbetennelsen, knasker Ibux mot leddene som er begynt å protestere, samt at jeg ignorerer såre øyne og rennende nese.

Det såreste er allikevel at i VLDB-kaoset klarte jeg ikke å komme meg opp på kontoret, og da jeg kom i dag, hadde både peanøttplanten min og bomullsplanten dødd fullstendig. Jeg har vannet dem, men jeg tror ikke det er snev av håp. Luffa-planten (som nesten hadde overtatt rommet) var litt mer enn halvdød, men det er mulig den kan overleve på en måte, om enn redusert. Sukk. Jeg hadde stullet og stelt for dem i hele år, og så kommer VLDB og sluker oppmerksomheten og energien min helt med hud og hår inntil plantene (og jobben og fritiden og livet mitt) ligger der brune og visne. Arrgh!

I tillegg hjelper det ikke at jeg har arbeidet inn 40 timer mertid (hovedsaklig i helgene) når den 'vanlige' jobben min tvert imot oppfatter det som at jeg har vært vekk en ukes tid. Derfor er det bare dobbelt så mye arbeid som skal gjøres her denne uka. Jeg må snart gjøre noe fundamentalt om jeg ikke skal ende opp som en lallende grønnsak. Jeg tror ikke jeg har vært så nær den berømte 'veggen' siden jeg fikk den halsbrekkende ideen om å jobbe 80-timers uke inntil innboksen var tom. Det eksperimentet holdt jeg ut i seks uker, og det holdt på å ta knekken på meg.

 

2005-09-04

Amerikanere og konferanse

Jeg er nettopp ferdig med VLDB-05. Det var en interessant men temmelig slitsom opplevelse. Det var 601 deltakere over 8 dager på Royal Garden Hotell, og min oppgave var sammen med Roy Lyseng å være ansvarlig for at alt det tekniske fungerte.

Det var en underlig betraktning jeg gjorde meg ... det var så få amerikanere der. Deltakerlista på 38 sider hadde 9-10 sider med navn fra USA, 4-5 sider med personer fra Norge på annenplass, og deretter Tyskland, Hellas, Italia osv osv. Mer enn hver fjerde deltaker var registrert fra USA. Sålangt er det intet mysterium. Det jeg stusser på er at jeg ikke så noen fra USA!

Nå er det selvfølgelig en overdrivelse å si at jeg ikke så noen fra USA, klart jeg gjorde det. Men poenget er at amerikanerne var så anonyme, bortgjemte og 'fraværende' at jeg i ettertid lurer på hvor de var. Tyskere, finner, et par svensker, masse grekere, kinesere, sørkoreanere, hauger med italienere, noen østerikere, enkelte canadiere, endel nederlendere, noen australiere, endel japanere osv osv. Men 'ingen' amerikanere. Hvorfor? Noen grunner kan være:

  • Mange som er registrert som amerikanere er egentlig opprinnelig fra en annen nasjon, og på en slik konferanse mingler de med personer fra sitt opprinnelige hjemland, slik at de glir inn som grekere eller kinesere. Det er helt klart medvirkende.

  • Amerikanerne har sin egen databasekonferanse som altererer mellom øst- og vestkysten, og har derfor ikke noen stor interesse av å reise til VLDB, som altererer mellom Europa og ikke-Europa.

  • De ble hjemme på grunn av Katrina. Men nei, det var ytterst få påmeldinger der det ikke dukket opp noen.
Men likevel, mitt inntrykk av amerikanere er at de - kanskje på bakgrunn av sin innfødte beherskelse av det felles konferansespråket engelsk - er både synlige, hørbare og deltakende. Det er mitt inntrykk fra tidligere konferanser (som er mest rundt systemadministrasjon og Rexx) at man merker dem og at de har en innflytelse som er langt større enn deres antall skulle tilsi.

Og likevel, på denne konferansen er de nesten usynlige. Jeg ble ikke sittende ved siden av dem i lunsjen, jeg dultet ikke borti dem under minglingen på mottagelsene. De klaget ikke på maten som (noen av) franskmennene, og de stusset ikke over bobilsangen til Pirum slik som tyskerne. De fotograferte ikke alt mulig rart som sørkoreanerne. De var bare fraværende. Og det synes jeg var sært. Det er første gang jeg har lagt merke til dette.

Hmmmm, etter å ha lest korrektur på det overstående har jeg gått igjennom konferansen igjen, og det var jo amerikanere der. En fyr jeg satt ved siden av lunsjen og som var 7/8 norsk; det var en fyr med polskklingende navn som hadde laget modeller for hvordan man best fikk uttelling på link spam; det var to gamle helter som satt på panelet; osv osv. Kanskje det er vel så mye at jeg ikke lengre legger merke til dem, som at de er mindre frempå? Kanskje er hele endringen mellom ørene mine?

 

Arne Dag er på bedringens vei

Som noen men kanskje ikke alle vet, ble Arne Dag utsatt for en trafikkulykke forleden. En bil overholdt ikke vikeplikten sin, så han måtte gjøre en unnvikende manøver med sykkelen sin, og krasjet med stor fart i en fortauskant.

Det skjedde på torsdag kveld, og jeg besøkte ham lørdag formiddag på sykehuset. Selv om han var forslått og med 8 brudd, så var han etter forholdene bra. Han hadde til og med startet å tenke ut hvordan han skulle få til trådløs forbindelse til PC'en sin.

Men bilen stakk. Etter hva vitner sa, så hadde den slakket på farten og stoppet, men så stukket fra stedet i god fart. Jeg håper de finner føreren og sender førerkortet hans gjennom den store makuleringsmaskinen en gang for alle.

 

2005-08-14

Hurra, (enda) en ny hobby!

Jeg har fått en ny hobby: Geocaching. Se starte.no og geocaching.org. I går var Magni og jeg på Vassfjellet (ja, den med radiomaster som blinker i nattemørket syd for Trondheim) på 706 moh. Idag var vi sydvest for Oppdal der vi besøkte Munkvollhovden på 896 moh og Veslehornet på 1142 moh.

Med oss hadde vi Climbing Cow som er en travelbug som gjerne vil besøke høye steder. Hun startet reisen sin i fjor i Danmark, og har nå kommet til Trøndelag. Dessverre er hun litt uskikkelig og kastet snøball på oss da hun møende oppdaget at det fantes snø i august.

Geocaching er kjempegøy. Tips meg om det, så kan jeg godt misjonere litt og forsøke å omvende akkurat deg!

 

2005-07-28

Marinemuseet og falskjermhopping

Idag skulle jeg hente Magni i Skien, der hun har hoppet fallskjerm de siste dagene. For å slå to fluer i en smekk, så dro jeg i forkant til Marinemuseet i Horten. De hadde den originale verftsmodellen av Najaden, den dansk-norske fregatten som HMS Dictator senket på Risør havn i 1812. Jeg vurderer om jeg skal bygge den når jeg er ferdig med Bluenose. Det som slo meg med den var ikke størrelsen, men formen på akterskipet. Den minnet mest av alt om en gammeldags pinkie fra Newfoundland-kysten. Det vil si at den har en form på akterskipet som mest av alt minner om forskipet, nesten som et vikingskip - selv om det bare er fra vannlinja og nedover. Det gjorde at den var svært smal bak, slik pinkier skal være. Jeg har lest mange hylninger av den, men jeg synes ikke den var ekstremt vakker i den formen - men det er jo smak og behag. Modellen var i alle fall veldig fin. Meget forseggjort, nøyaktig og utgammel. Dessverre fikk ikke tak i tegninger og slikt, men jeg har god tid på meg til finne dette før jeg evt starter på den.

De hadde også en motortorpedoboåt og en ubåt liggende. Det var enkelte ting jeg lurte på angående utbåten, så jeg ringte til Andrew Iversen. Han har tjenestegjort på ubåt av akkurat denne klassen. Dermed fikk jeg en guidet tur på ubåten via mobiltelefon. Det er mangt man kan bruke mobiltelefon til!

Akkurat sitter jeg å skriver i bilen på Geitryggen flyplass, der Magni nettopp landet etter hopp nr 9 denne langhelga. Det gikk bra. Nå etterpå skal vi på middag med fallskjermklubben. Namnam.

 

2005-07-26

Ølkveld på Åsines

I kveld har Magni og jeg vært på smakekveld på Åsines i Herefoss. Det er vel lett å regne ut at det har med øl å gjøre, men ikke bare øl. Kveldens tema var 'sjokolade og øl'. Men først litt om Herefoss og Åsines. Sistnevnte er en gammel skysstasjon som ligger i den gamle (jernbane)stasjonsbygden Herefoss et lite sted langs et langstragt vann (det som kalles fjord på Sørlandet) 3-4 mil innenfor Grimstad. Åsines er oppkalt etter Åsine - bestemor (tror jeg) til innehaveren, og er det som tryggt kan kalles et bortgjemt gourmetsted. De serverer en meny av utsøkte og selvkomponerte retter, og har gjort det en stund. Til tross for at de ligger i det Oslo-folk ville kalle 'the middle of nowhere', er de bortbestilt en måned fremover, og vanligvis anbefales at det at du bestiller sommeren i forveien. Dessverre sies det at dette året er det siste de driver.

På smakekvelden var det kommet folk fra hele Sørlandet. Vi hadde en reisetid på 45 minutter, de fleste andre hadde lengre. I tillegg hadde de fleste tatt med seg sjåfør som måtte være kjørbar etterpå. Vi leide oss inn på Prestegården, som er det nærmeste jeg har kommet en skikkelig bed and breakfast i Norge. Det er et vanlig - om enn veldig romslig - privathus der det er tre rom til utleie og der stuer og slikt er felles med vertskapet. Vi valgte (ikke fikk) det blå rommet, og da hadde vi valgt bort praktrommet - bisperommet - som hadde gammeldags himmelseng fordi vertinnen så på meg og sa at den var litt kortere enn senger flest. Vi er det eneste gjestene i natt, og vi ble spurt når vi ville ha frokost i morgen ... det er et veldig koselig og intimt sted. Hit har jeg lyst til å komme tilbake!

Så var det smakingen. En av grunnleggerne av Nøgne Ø - Kjetil Jikiun - holdt et utmerket foredrag om sjokolade og øl, der hovedbudskapet var det var en kombinasjon som var altfor oversett. For å illustrere dette, ble det servert 10 ulike kombinasjoner av et øl og en sjokolade, og de passet i de aller fleste tilfellene utmerket. Jeg skal blogge mer om de enkelte rettene senere, i et annet entry. Mesteparten av sjokoladen kom fra Heimdal sjokoladefrabrikk - som ikke ligger i Trondheim, men i Arendal. Der er det en sjokolademester (eller hva de heter) som har slått seg ned i et kjellerlokale midt i byen og er begynt å produsere ulike kvalitetssjokolader: nugater, og stenger og alt hva hjerte og mage kan ønske. De lager temmelig mye spesielt, min favoritt er norske, søte jordbær overtrukket med hvit sjokolade. Andre spesialiteter er sjokoladehatter til de som har sverget på at de skal spise hatten sin dersom ikke ett eller annet. Enda en spesialitet er sjokolade støpt som fotballer, dildoer og en mengde andre ting. Dersom du er i Arendal, så ta en tur innom. Visstnok har sjokoladespesialbutikken ved siden av Nova kino begynt å ta inn endel av varene deres.

Et utmerket dag. Ølmessig fikk vi smakt på Nøgne Øs Imperial Stout, dog brukt sammen med kakao for å lage en slags kakaodrikk. Det var et meget kraftig og godt brygg i den kombinasjonen. Vi gleder oss til senhøstes eller frem mot jul, når dette ølet forhåpentligvis blir ferdig modnet og blir tilgjengelig for salg. Ellers kan nevnes at Ultra på Solsiden var en av de største kundene til Nøgne Ø. Kanskje ikke i volum, muligens, men i størrelsen på ordrene. Der andre bestilte noen kasser om gangen, bestilte visst Ultra paller. Nuhvel, det er sent og Magni vil sove, så beskrivelsen av de ti kombinasjonene av øl og sjokolade får komme i morgen.

 

Hurra - jeg er på nett!

Hurra, endelig fant jeg ut hvordan jeg skulle komme på nett med den lille, ikke alltid samarbeidsvillige, bærbare PC'en. Jeg har fremdeles et digert lag, tegnsettsproblemer, mobilen som jeg kjører gprs over er ikke helt patent, og solcellepanelet klarer ikke helt å lade PC'en. Men jeg er på nett! Det piper hver gang hyttestrømen kobler inn og ut.Det er 5-6 ganger pr minutt, men den klarer i alle fall å drive PC'en, selv om den må være av når den skal lades. I ettermiddag skal jeg kjøpe kabler og se om jeg kan koble PC'en direkte på batteriene.

Magni er i Skien for å hoppe. Det er slikt fritt fall-kurs, der de bare kaster deg ut fra flyet i 10000 fot, og så er det med et par insruktører på veien ned, som kan tipse deg om hva du gjør feil på veien ned, dra i utløseren dersom du skulle få panikk og slikt. Det er visst ikke helt slikt, men det bygger visst på omtrent det samme prinsippet som man lærer unger å svømme og å sykle.

Hmmm, lei av pipingen fra PC'en (og nå har den startet og brumme også - dvs strømforsyningen brummer). Må stikke for å gjøre andre ting.

 

2005-07-07

Sjøpe billetter til sjino

I går stod jeg bak to gutter i 15-årsalderen i en pølsekø. Den ene bestilte en baguette med 'ost og kjinke'. Det var som å stikke brennende torturredskaper i øret mitt. Kameraten hans reagerte også på det for han utbrøt umiddelbart: 'Du kan'itj si at du skal sjøpe kjinke, du må si at du skal sjøpe skinke'. Sukk.

Hvor tar de det fra. Sj-lyden i skinke er blitt til kj, mens kj-lydene i kino og kjøpe er blitt til sj. Det er jo ikke fordi de ikke kan uttale det, for de har jo byttet om på de to lydene. Ja, jeg vet at staving av norske ord med tj-, kj-, skj-, sj- osv ikke akkurat alltid stemmer med normert uttale og at det er mange som ønsker seg en rettskrivningsreform der. Men når uttalen er så flyktig og varierende som idag, så blir vi vel hengende med 30-tallsrettskrivningen inntil det har stabilisert seg om noen generasjoner.

Hjelp, kan noen forklare meg hvorfor de gjør slikt?

 
M - lagt inn av Odd Rune -
Du har sikkert sett den, men jeg paster likevel: http://www.start.no/tegneserier/m/?1115874800
http://arj.nvg.org/ - lagt inn av Arnt Richard Johansen -
> Hjelp, kan noen forklare meg hvorfor de gjør slikt? Naturligvis. Etterhvert som kj-lyden blir mindre vanlig, faller sj og kj sammen til ett fonem (betydningsskillende enhet) i hodet på morsmålstalerne. Med andre ord, for denne baguettekjøpende 15-åringen er sj og kj egentlig «samme ting», det bare uttales forskjellig i forskjellig i forskjellige ord. Og det er så vanskelig å huske hvilke. Hvis folka en har rundt deg ikke sier det på en konsistent måte, må man tenke seg om. Og hva er da mer naturlig enn å se på rettskrivningen til et ord? «Skinke» staves med k, og da må det uttales med kj - ikke sant? Slik tror jeg det har foregått, iallfall.
Forresten... - lagt inn av Arnt Richard Johansen -
Forresten så spiser kommentarsoftwaren din opp >p< og >/p<-taggene mine, så alt kommer i ett avsnitt. Ja ja.
- lagt inn av Aslak Raanes -
Jeg er ikke sikker på om språket faktisk forandrer seg i så stor grad mot og ikke skille mellom sj/kj. Endel av dette kan ha noe med ungdommer og voksens hang til og gjerne ville skille seg ut språklig fra den andre grupperinga. Dette med at barn/ungdommer har store problemer med skille mellom sj/kj har det vel vær fokus på i et par tiåar nå, noe som skulle tilsi at det skulle ha eksistert endel voksne i 20-åra (og kanskje 30-åra) som ikke uttaler dette korrekt. Jeg kan ikke si at jeg har obsertvert at dette er tilfellet. Jeg vil vel da tippe at når en beveger seg mot 20-åra så vil den språklige intern justisen korrigere for de største utslagene.
- lagt inn av grrrrrrrr - 2009/2/17 13:57:06
SKRIV KA DA HEITE

2005-07-05

Hurra for Teknisk avdeling!

Akkurat nå, i skrivende stund, driver Teknisk avdeling å bulldozer opp Plenen. Jeg mener den rektangulære plenen som ligger mellom hovedbygget, gamle kjemi, gamle elektro og kjelhuset, altså: Plenen.

I årevis - helt siden jeg var ung, håpefull student - har man forsøkt å stelle plenen ved å jage bort ferdsel og ulik bruk. Man har satt opp gjerder, man har brukt kjetting, man har hengt på slik fargerike, gilde plastremser som politiet bruker, man har skiltet med bønnfallelser og trusler. Alt sammen til ingen nytte, studentene går over okke som.

Jeg tror jeg først forstod det da jeg besøkte Harvard. Poenget er ikke å forsøke å tvinge, true, utestenge eller hindre fotgjengerne. Poenget er å finne ut hvor de ønsker å gå, og så legge trasseene der - gjete dem litt, og guide dem litt forsiktig. Den tilsvarende Plenen ved Harvard, har mange men stort sett uregelmessige stier, alle sammen anlagt der man ser det er behov for slikt - basert på hvor man ser det oppstår et tråkk.

Jeg tror Harvard "alltid" hadde gjort det slik, og de var stolte av det, fordi det var enkelt, friksjonsløst, billig, fleksibelt og den Rette Løsningen(tm). De eneste som evt kunne irritere seg over den løsningen var alle Ordnung-Muss-Sein-menneskene som får fnatt, enten av at det ikke er geometrisk rett, eller av at det ikke er bestemt Ovenfra, etter en Plan. Måten å anlegge gangstier over plenene på kan også illustrere to måter å organisere samfunnet på: enten en top-down-måte, der en opplyst diktator (enten valgt eller selvutnevnt) bestemmer seg for hva som er best for seg og samfunnet (og kanskje helst det første). På den andre siden er en bottom-up-tilnærming, der man åpner opp, og lar brukerne bestemme, og der man ovenifra kun strukturerer og administrerer de fait-accomplis som brukerne har stått for. Samme mentale skille går mellom eiendomsrett og bruksrett, mellom representativt valg og konsensusbygging, og mellom de jure- og de facto-standarder.

Men nå har altså NTNU kommet etter. Vi har sett det tidligre på et par andre plener. Til å begynne med var det veldig perifert, nesten utenfor Campus. Dette skal Teknisk avdeling ha skryt for!

Og når sant skal sies, så er jo etter dette måten man har anlagt stier i utmark til alle tider i Norge, så det burde ikke være en veldig uoverkommelig tanke.

 
skjønt og skjønt - lagt inn av adf -
http://www.idi.ntnu.no:80/~aslakr/blog.cgi/sukkjaja/helliggressplen.html

2005-07-03

Jeg har fått (enda) en ny hobby

Jeg fikk en GPS til fødselsdagen, og jeg har blitt lettere hektet på geocaching. Se www.geocaching.org. Det går ut på at noen gjemmer en liten boks med forskjellige gjenstander ett eller annet sted i naturen og deretter publiserer koordinatene på Web. Så kan andre lete seg frem til den, og ta en gjenstand ut av boksen og legge noe annet til.

Det er faktisk mye morsommere enn beskrivelsen over gir inntrykk av. Helt sant! Bare i Trøndelag er det lagt ut over 200 slike skatter som man kan lete etter. Noen er vanskelige å finne, mens andre ligger lett tilgjengelig i selve bykjernen.

 

2005-06-24

Hurra for universitetsdemokratiet

At universitetsdemokratiet har lagt på sotteseng en stund, med flere dødshjelpende pleiere rundt om, er vel ingen stor bombe. Men den spikeren i likkista som kom forleden var ikke morsom, bare flau.

Det måtte holdes omvalg på nestleder ved IDI, valget stod mellom Roger Midtstraum og Guttorm Sindre. Du finner fullstendig valgresultat på Innsida. Roger vant med 53.55%.

Problemet med dette valget var studentstemmene ... eh, sorry, jeg mente selvfølgelig studentstemmen. Det var nemlig bare 1 (en) student som stemte. Og siden studentenes stemmer er vektet til 20% av totalresultatet, så gav studentstemmen Roger det som skulle til for å vinne.

Denne studentstemmen fikk - gjennom de bizarre vektingsreglene - 80 ganger så stor tyngde som hver av de stemmende midlertidig ansatte ved IDI - det var 40 av dem som stemte, og som gruppe er de vektet til 10% i avstemningen. Studentstemmen fikk nitten ganger så stor tyngde som hver av de 19 teknisk-administrative som stemte (deriblant meg) - de er som gruppe vektet til 20%. Men proffene, de bestemmer vel alt? ... tja, ikke helt. Den ene studentstemmen ble fikk like stor tyngde i valgresultatet som i overkant av 10 av proffene. Det var 27 proffer som stemte, og som gruppe vektes de til 50%.

Ikke misforstå meg. Jeg er ikke mot at studentene har stemmerett, og jeg er ikke mot universitetsdemokratiet. Jeg ønsker heller ikke å henge ut den ene studenten som stemte - tvert om, det var de andre tusen-og-noen som ikke stemte som er problemet. Og jeg håper og tror at den ene studenten stemte etter sin egen, informerte overbevisning. Og ja, jeg VET at fordi det var omvalg, så ble avstemningen holdt etter at de fleste studentene var dradd hjem. (Dog var vel hele 5. klasse siv.ing tilbake, samt at de fleste har muligheter for å komme seg på nett selv om sommeren.)

Det jeg har alvorlige problemer med, er et så forkvaklet vektingssystem som gjør at at en enkelt student kan vippe valgresultatet fra 42%-58% til 54%-46%. Poenget med demokratiet i universitetet er å skape kredibilitet og troverdighet for ledere som er valgt, men dette valgsystemet gir ikke det, det fungerer ikke.

Det er veldig vanskelig å stå på barrikadene og sloss for universitetsdemokratiet - som det bare blir mindre og mindre av - når det vi kjemper for har slike utslag - tvert imot det er direkte flaut. I det minste, det burde vært en regel om at en enkeltstemme ikke kan telle mer en 3-5%, og dersom det ikke er "mange nok" innen en kategori som stemmer så reduseres gruppens vekting. Det jeg er på jakt etter er at det må utvises en viss grad av interesse innen en velgergruppe for at de kan løse ut sin full vekting.

Og la meg til slutt si at jeg ikke skriver dette for å sutre og surmule over et valgresultat som jeg ikke likte. Jeg har ingen problemer med noen av de to kandidatene - jeg stemte selv på Roger. Så la meg presisere, det er ikke utfallet av valget jeg misliker, men prosessen som tok oss dit. Og nei, det er ikke bare studentstemmene som er problemet her: det er like så galt at en student tilsvarer ca ti proffer, som at en proff tilsvarer ca åtte stip'er.

Er desillusjonert!

 
- lagt inn av Anders Christensen -
Det ser ut til at omvalget gikk 20 juni, slik at mange i 5. klasse i siving neppe var der, fordi de hadde normert innlevering 16. juni. Dog var det vel en betydelig del (halvparten?) som hadde fått en ukes utsettelse, og alle med undass-jobber leverer ikke før i juli/august. På den annen side er kanskje 5. klassingene ikke de som har størst interesse av hva som skjer fremover på IDI, siden de jo stort sett skal ut i arbeidslivet. Uansett alt dette, det er forstemmende at bare en enkelt student klarte å stemme.

2005-06-23

Mikrobryggeriet har skiftet humle

De to siste gangene jeg har vært på Trondhjem Mikrobryggeri har jeg merket at bitteren deres har vært skarpere, bitrere og strammere. Da jeg var der sist, spurte jeg hva de hadde gjort med den.

Svaret var, utrolig nok, at de hadde skiftet bitterhumle. Tidligere har de brukt Galena i bitteren, mens nå bruker de Tomahawk. Skummet smaker og ser omtrent det samme, men selve ølet har skiftet karakter. Jeg synes ikke det var en endring til det bedre, for oppskriften med Galena var smooth og silke-fløte-myk. Det kan tenkes at det ikke er i henhold til typespesifikasjonen for en bitter, men den var gyselig god!

De har skiftet fra Galena til Tomahawk på flere av de andre ølene også: Pale Ale, Amber og Stouten er har også skiftet bitterhumle. Jeg smakte på Stouten, men det var for langt ute på kvelden til at jeg kunne gi en god beskrivelse av den. Jeg syntes at den smakte ok.

 

2005-06-21

Hu-hei, så kom plutselig dagen!

Så var man blitt 40 år, da. Eller 28 (hex) som ADF rådet meg til å presentere det som. Alle går rundt og spør hvordan det føles, som om de var sportsreportere eller noe slikt. Men det er tross alt ikke før kl 14.30 idag, så jeg kan jo ikke svare på det :-)

Det startet med at Magni vekket meg med en diger bløtkake med 40 lys. Det blir temmelig mye varme av slikt. VELDIG mye varme! Da jeg kom på jobb hadde det vært noen her og "dekorert". Det var hengt opp papirbalonger og CD'er med "40 år" på over hele døra og kontoret, og noen (tm) hadde pakket inn halve kontorets rekvisita i interpostkonvolutter. Jeg skal analysere siste mottaker på dem for å finne ut hvem det var!

Så fikk jeg GPS av Magni! Hurra, og masse bøker, blant annet en om ølsmaking og hvordan du trener deg opp til å bli ekspert på det. Det skal bli morsomt å lese. Og så fikk jeg ... Åhhh, herregud. Jeg gikk inn sidedøra idag, kanskje de har hengt opp noe pinlig ved hovedinngangen!? Må sjekke.

 
Alder. - lagt inn av Magni -
Hex er juks! Då vert du jo yngre enn meg, og DET er mot konvensjonane, det! Helsing Magni (snart 20 sånn sett)

2005-06-19

Sensur er hardt og vanskelig :-)

Man skulle tro det var enkelt og lett, men det er faktisk forbausende (mentalt) slitsomt å sensurere. Jeg har 68 besvarelser i TDT4285, og snittlengden er på 18-20 sider. Det er fem hovedoppgaver og tilsammen 27 underoppgaver. Det er beregnet 30 minutter pr oppgave, samt litt til forberedelser og avslutning og slikt.

Det er omtrent ett minutt per deloppgave. Det går greitt for de som skriver kort og pent. Det går overhodet ikke for de som skriver som griser. Hva betyr "Eu umlekenulclfumcl keftås au fee tafee"? Lese på det igjen, vri på hodet, se det fra en annen vinkel, bruke litt mer lys, lete etter andre eksempler på "Eu" og "fee" for å tolke dem i en annen kontekst. Ahhh, det betyr visst "Et vedlikeholdsvindu består av tre faser", javisst! Minuttene går ... nei, de løper.

For ikke å la et dårlig svar på ett delspørsmål ubevisst farge vurderingen av resten av besvarelsen, så sensurerer jeg først hovedoppgave 1 i alle besvarelsene, deretter hovedoppgave 2 osv. Jeg starter på ulike steder i bunken og veksler retning for hver gang.

Så sitter jeg der, da. Og leser besvarelser på det samme spørsmålet om igjen og om igjen. Og ikke tro at det er som å lese en spenningsroman! Neida, jeg kan ikke bare la tankene flyve til mer spennende strøk i de tørreste partiene, for etter hver ca halvside kommer det store spørsmålet: var denne deloppgaven i denne besvarelsen en B eller en C? Hadde kandidaten fått med seg revalideringen av vedlikeholdsvinduet før utilgjengeliggjøringen (som strengt tatt ikke er en shutdown)? Var det ikke kandidat tidligere som hadde nevnt omtrent det samme men som fikk D?

Så gjør jeg valget mitt, og fører det sirlig inn på resultatarket, der jeg har streket opp ca 2100 små ruter som skal fylles ut med bokstaver. En rute mindre igjen å fylle, og så til på neste spørsmål. Det er snart midnatt. Jeg blir nok sittende i hele morgen også.

 

2005-06-18

... men jeg kjente ham jo!

Idag hadde Mads Eriksen - forfatteren av tegneseriene m og Gnom - en signeringsseanse på Outlands i Munkegata. Jeg bare måtte stikke innom. Han likner definitivt på sine egne selvportrett i 'm' :-)

'Hei' sa han, 'kjenner jeg ikke deg?' Jeg ble svar skyldig, fordi jeg trodde han bodde i Oslo eller Bergen - steder jeg i liten grad har frekventert. 'Ehhh,' sa jeg 'nei, jeg har bare bodd her i Trondheim og jobber på NTNU.' 'Ja, riktig,' sa han 'jeg har jobbet på Tapir.'

Det viste seg at han hadde jobbe på papir- og data-avdelingen på Tapir frem til for et års tid siden. Og siden jeg har tilbragt temmelig så mange timer der oppe, (blant annet med å plage Kjell-Hugi) så ble jeg gjenkjent, selv med relativt nyanlagt skjegg. Når jeg tenker etter så husker jeg ham også, men jeg hadde aldri koblet ham med 'm' og 'Gnom'.

Jaja, verden er vidunderlig liten. Hmmm, kanskje jeg skulle lese over tegneseriene hans på ny, kanskje det er skjulte referanser til NTNU og Tapir og slikt?

 
- lagt inn av Slemmingen -
Burde ikke du *e**e e****e***pp***e* istedenfor å skrive masse i bloggen din?
- lagt inn av adf -
> jeg har bare bodd her i Trondheim du har nå tatt steget fullt ut fra å være skap-trønder til å være innfødt?
- lagt inn av Anders Christensen -
Ok, jeg må korrigere. Han spurte om han ikke kjente meg, og jeg oppfattet det som konteksten 'i løpet av de siste årene.' Dessuten vil jeg gjerne påpeke at *e* e* *e**e* *e***** *e* *e*****e*!

2005-04-25

Kjøpte enda en ny bok idag

Jeg hadde klart å holde meg siden Mamutsalget tidligere i år, men idag røk forsettene, og jeg endte opp med en bok. Å kjøpe bøker har vært en frustrerende opplevelse for meg, ikke bare fordi det tømmer lommeboka og overfyller bokhylla - uten at jeg får tid til å lese det. I tillegg opplever jeg at boka jeg kjøpte for 349,- to år senere går for 39,50 på siste etappe av Mamutsalget. Og jeg har ikke engang fått tid til å lese den i mellomtiden!

Så jeg hadde bestemt meg. Når jeg ser en interessant bok, så skal jeg ha is i magen. Jeg skal ikke kjøpe. Jeg skal kanskje lese på omslaget og blade litt i den - men jeg skal ikke kjøpe. I stedet skal jeg vente til neste Mamutsalg. Alle de bøkene jeg synes er interessante har en tendens til å selge dårlig allikevel, så de blir ikke utsolgt. De ender med store restopplag.

Likevel endte jeg idag opp med Joachim Fests bok om Hitlers siste dager. OK, jeg har sprukket, og jeg tror jeg fortstår hvordan røyere har det når de forsøker å slutte. Men jeg skal ta det inn igjen og fra nå av skal jeg ikke kjøpe en eneste bok frem til neste Mamutsalg. Jeg skal være standhaftig. Helt sant!

 
Du er tilgitt. - lagt inn av Magni -
Det var ei paperback-bok, så det er greitt. Og du stod så lenge i bokhandelen at eg holdt på å bli sur, og rakk gå i tre butikkar i mens. Hadde eg visst du forsøkte vere standhaftig, skulle eg dog gått i fleire i staden for å stresse tilbake for å forsøke snakke deg ut av å kjøpe halve butikken, som eg frykta du planla.

2005-03-19

Anders fant drømmelinjalen sin!

I dag svinset jeg snarest innom Øksendals bokhandel på min lørdagsbytur, og i andre etasje fant jeg drømmelinjalen min - den har jeg lett etter i flere tiår.

Det er en Esselte DP/WP Ruler, der DP står for Data Processing og WP står for Word Processing. Den måler fixed width horisontalt i tegn med 10, 12 og 15 i pitch, og linjeavstand horisontalt med 6 pica og 8 lpi (lines pr inch). Det var Word processing-egenskapene.

Så var det Data Processing-egenskapene, den har en skala for å telle hullkort, opptil 450 hullkort med gradering på ti kort, og så har den en annen skala for å linjere opp hullene på hullkort både horisontalt (fra posisjon 0 til 80) og vertikalt (fra posisjon 0 til 9 og X og R - som vi kalte 11 og 12.

Jeg kommer kanskje ikke til å få bruk for den, for den har gradering i hverken centimeter eller tommer, men jeg har alltid ønsket meg en slik. De hadde en på orakeltjenesten, men jeg knabbet den ikke da jeg forlot åstedet.

Dette er en ekte nerdelinjal. Jeg skal ta den med på jobb på mandag, og så skal jeg snike meg ned i museumslageret og sjekke at graderingen for hullkortbunker stemmer med de bunkene vi har der nede. Det skal jeg! Kanskje litt etter arbeidstid, når jeg tenker meg om. Hurra for Øksendal! De hadde mye annet interessent også, men jeg turde ikke lete videre.

 

2005-02-28

Mer om Ronny ...

Navnestatistikken til SSB er interessant, og der kan vi tydelig se dette for Raymond, Roger, Ronny og Roy. Se Navnestatistikk og tast inn disse navnene, så får du en oversikt over fødelsår som disse navnene ble gitt. Alle de fire over kom inn sakte men sikkert fra omkring en gang rundt første eller andre verdenskrig, for så å eksplodere på 60-tallet (eller 70-tallet for Raymond), og de er nå så godt som helt ut.

Her kommer bevismaterialet, grafene går fra 1880 og frem til idag, hver vertikale strek er 20 år. Se på sidene for SSB for mer data. Det er fantastisk mye morsomt der. Sjekk Olav og Håkon rundt 1905.


 

Er det du som er Ronny?

Forleden dag stod jeg utenfor solsiden og ventet på bussen (det er svært dovent av meg å ta bussen fra Solsiden til Buran, men når man har busskort, så). Plutselig stopper det en fyr en i over-stylet bil, med Wonderboum og amerikanske flagg. Han ruller ned sidevinduet og spør "Er det du som er Ronny?". Jeg klarer selvfølgelig ikke å finne noe bedre svar enn "Nei", og blir stående igjen når han farer bort i stor fart. Hva skulle jeg har svart?

``Nei, men han ringte og sa at du skulle vente, han kommer om et par minutter (og bussjåføren er ikke det spor sint fordi du parkerer på bussholdeplassen.'' Eller: ``Ja, men jeg har ombestemt meg, jeg blir ikke med allikevel.'' Eller: ``Ser jeg SÅNN ut!?''

Det er sikkert andre som har bedre forslag til hva jeg kunne ha svart. Ellers var det visst noen med bakgrunn i grunnskolen som engang uttalte at Ronny ikke var et navn, det var en diagnose.

For et par dager siden var det en svensk professor i historie som het Ronny og kom fra arbeiderklassebakgrunn i Gøteborg. I gata der han vokste opp het alle Raymond, Ronny, Roy, Roger og andre lignende navn. Han knyttet det mot en navnebruk som kom inn i svensk med filmen på første halvdel av 1900-tallet. Disse navnene var hentet fra angelsaksisk via filmlerretet, i motsetning til overklassens barn, som fikk gamle ``svenske'' navn som Christer og Gustav.

Men det er meg en gåte hvorfor ``R'' er så overrepresentert.

 
- lagt inn av Kalle Kra -
Jeg kjenner Ronny!
- lagt inn av Ronny -
Det heter Wunderbaum, ikke Wonderboum.

2005-02-21

Kanskje TT kan starte med "ståbusser"

Jeg bor på Buran og arbeider på Gløshaugen. Om morgenen tar jeg en eller annen buss til byen, og deretter vanligvis nr 5 til Gløshaugen (den fortsetter til Dragvoll). Om ettermiddagen er det omvendt. Ofte blir det nummer 6 fra byen til Buran.

Problemet mitt er at alle bussene jeg ser ut til å ta er stappfulle. Vanligvis er det bare ståplass. Neida, det er ikke fordi jeg er uheldig. Det spiller liten rolle om jeg tar bussen klokken 7.30 eller 9.00, eller om jeg hjemover tar den klokken 15.00 eller 21.00. Like fulle synes de å være. Anslagsvis må jeg stå på hver tredje tur, noen andre må stå på hver tredje tur, slik at det bare er omkring hver tredje tur der det er sitteplasser ledig.

TT må gå med et enormt overskudd!

Så til forslaget mitt. Siden vi allikevel stort sett må belage oss på å stå på TTs busser, hvorfor ikke ta det helt ut? Hvorfor ikke kaste ut setene, installere flere rekkverk, og erklære femmeren for en "ståbuss"? Det er jo tross alt stort sett bare studenter som tar den, og de er vel friske nok til å stå. Dessuten kunne jo TT tjene enda mer når de kan få flere på hver buss.

Videre er det lettere å stappe folk tettere når det er helt åpent i bussen, fremfor når det er en smal midtgang. Da ville bussjåførens tradisjonelle oppfordring om å trekke lengre inn i bussen kunne avvikles. I stedet ville det bare være å slippe på flere og la dem presse seg inn.

Sikkerhet, sier du? Tja, tatt i betraktning at det ser ut til at TT beregner at det skal være ståpassasjerer på femmeren mesteparten av dagen, så kan det da ikke være noe farlig? Dersom det var uønskelig med ståpassasjerer, så burde de etterhvert ha skjønt poenget, og fått ut flere busser på den ruta.

Det ville se ut som en gammeldags krøttervogn, men pytt sann.

 

2005-02-20

Øyvind og Synnøve har giftet seg

Magni og jeg var i bryllupet til Øyvind og Synnøve i går. Det var morsomt. Det er lagt ut en rekke (mer eller mindre gode) bilder på Gallery på hjemmesidene våre, du finner dem her.

Lysforholdene i kirka (Hospitalskirka) var slik at lyset skinte alle steder bortsett fra på brudeparet, og under festen var det dempet belysning, så det var ikke akkurat optimale lysforhold. Bedre ble det ikke av at jeg fiklet med instillingene på kameraet mitt ... nåja :-)

Lykke til, Øyvind og Synnøve!

 

2005-01-24

Plopp - plopp - plopp

... sa det fra taket og ned i badekaret da jeg kom ut av dusjen i dag morges. Så viste det seg at et vannrør var gått på loftet. Det var bare loddet igjen, og nå var det sprukket opp så vannstrålen stod som en liten dyse og dusjet omgivelsene, nesten som de dingsene som Rema og andre bruker for å holde grønnsakene i høy luftfuktighet.

Det er ikke godt å si hvor mye som er galt. Det har nok ikke holdt på så lenge. Men dersom det er mye galt, så må vi vel rive opp deler av en vegg på badet, og kanskje deler av taket med. Det ender kanskje med at vi tar det som et spark bak og pusser opp på badet dersom det først må rives og røskes.

Heldigvis har ikke skadene forplantet seg nedover, for det dryppet bare i badekaret. Det er da i det minste en trøst.

 

2005-01-20

Norsk spam breier seg utover

Idag fikk jeg igjen spam fra en norsk spammer. Denne gangen var det kom den moralsk fordervede idiotien fra ARM Lingua AS, som tydeligvis er et firma i Halden. Jeg kan ikke skjønne at noen ville kjøpe språkkurs fra noen som bedriver spamming, men det er jo mange som er dumme her i verden.

Drittsekkene hadde crawlet IDIs websider (jeg ringte dem, og fyren som hadde underskrevet spammen - Terje Dahl - bekreftet det på telefonen). Snodig å snakke med en spammer forresten. Han hørtes akkurat så sleip og slesk ut som jeg forestiller meg spammere må være, men kanskje akkurat det bare var fordi jeg var irritert og amper og ikke akkurat i humør til å oppdage forsonende sider ved en spammer. Nåja. Han påstod at de hadde klarert det med Forbrukerombudet, men akkurat det finner jeg svært tvilsomt, fordi Websidene til Forbrukerombudet (som de selv linket til!) sa akkurat det motsatte av hva denne Lingua-personen påstod de hadde sagt til ham. Det er vel heller en svært 'kreativ' tolkning fra ARM Linguas side, tenker jeg.

Det er nemlig lov å kontakte bedrifter og organisasjoner uoppfordret i salgssammenheng på elektroniske midler. Men det skal da skje til de offisielle og ikke de private addressene. Disse utskuddene her hadde (sålangt jeg kan se i farten) ukritisk samlet sammen en rekke addresser fra IDIs websider og sendt til dem. Jeg har fått på anders, på anders.christensen, og til alt overmål også på bounce-owner. De to første er kanskje vagt i nærheten, siden jeg har drevet med innkjøp og brukt disse i den sammenheng (men aldri til språkrelatert ting). Det siste aliases (jada, jeg sjekket det, og første received-linja sa at det den var mottatt av halden.net fra TerjesPowerBook.local for delivery til bounces-owner@idi.ntnu.no) er en mellomting mellom uforklarlig forvirrethet og et blatant overtramp.

Måtte det gå dette firmaet og dets ansatte dårlig!

 
- lagt inn av Arnt Richard Johansen -
Vi fikk den spammen til NVG også. Av de listene jeg står på, gikk den til styret, drift, support, og abuse (!). Svinepelser. Forresten, gjelder den regelen også for organisasjoner som ikke står i Brønnøysundregisteret? Er jammen ikke sikker på om NVG har org. nr...

2005-01-18

Forbannede skrikerunger!

Historien vil ha det til at Alexander Graham Bells telefon bare var skurring og spraking inntil han en dag under forsøkene sølte batterisyre på seg og ropte ut om hjelp. ropet kom klart igjennom og ble begynnelsen til en fungerende telefon.

Lite kan ha endret seg siden den gang, for på bussen sitter Bells etterdiltere og roper inn i hver sin mobiltelefon. Den er kanskje blitt trådløs og liten og moderende med, men det virker som deres usynlige samtalepartner ikke kan høre dem med mindre de roper.

Det er umulig å overhøre et par som prater normalt to-tre rader lengre fremme i bussen. Det overdøves av støy fra trafikken, fra bussen selv, og ikke minst fra alle de andre som snakker. Men så snart man plukker opp en mobiltelefon, så må det ropes og kringkastes over hele bussen.

Kanskje det bare er en lekemobil, så de må rope høyt for at deres samtaleparter skal kunne høre det? ... Nææ.