Idag var Ole Martin og jeg ute og handlet inn til gullvasketuren som vi skal ha til Bindalen til helga. Vi fikk tak i vadere, noe jeg tror er veldig, veldig lurt. Så fikk vi tak i et par typer underlag som vi kan ha i vaskerenna.

Det kommer til å bli show å vaske etter gull. Jeg blir oppstemt bare jeg tenker på det. Målet er å finne nok gull til et par øredobber til Magni, og kanskje litt til en slipsnål til meg også :-)

Hurra! Jeg fikk andrebindet av Larry Gonicks verdenshistorie av Magni. Jeg hadde førstebindet og kunne få tak i tredjebindet, og så hadde hun funnet andrebindet hos Karl Inge (selvfølgelig, den mannen fører jo alle slike ting, at jeg ikke tenkte på det :-)) I tillegg har hun gitt meg graylisting på bakunin som bryllupsgave - ingen skal si at jeg ikke har en nerdete kone. Hun satt det opp i går kveld med ett minutts ventetid. Det skal bli interessant å se hvor mye spam det kverker. Det blir forhåpentligvis mye.

Jeg gav henne uoriginalt nok en brosje i tinn av et eikeblad. Jeg må starte å finne på mer originale ting. Fallskjermhopp var jo originalt, så jeg har jo klart litt tidligere.

Magni hadde bakt rundstykker til frokost, de var deilige. I tillegg satte hun i går kveld i gang med å stryke lommetørklene mine. Jeg har dusinvis av dem, for de slites liksom ikke ut. Men etterhvert som de vaskes, så blir de ustrøkne, og da legger jeg dem i en egen haug i klesskapet. Så, et par ganger i året setter jeg meg ned og stryker dem. Men denne gangen kom altså Magni - som vanligvis har et hatforhold til strykejernet meg i forveien. I et øyeblikk av uforsiktighet kom jeg til å si at det var forsåvidt greitt, bare hun ikke begynte å stryke underbuksene mine. Da satte hun opp det ansiktsuttrykket som er en mellomting mellom 'Nekter-du-meg-noe?' og 'Tror-du-ikke-at-jeg-kan?' Så marsjerte hun ut og hentet boksen med strykestivelse og strøk en underbukse. Dersom det ikke hadde vært for at det er for vulgært å vise bilder av underbuksene sine på en blog som denne, så skulle jeg ha postet bilder.

Egentlig er studentene heldig, som slipper med fem timers eksamen, jeg har estimert ca 40 timer til retting (og det er i underkant) samt at jeg brukte endel tid på både eksamensoppgaven og løsningsforslaget.

I tillegg er det visse frustrasjoner som alltid kommer mht retting av eksamner. Først er det håndskrift. Jada! Jeg vet at dagens studenter bruker tastaturer mer enn håndskrift, men det går da vitterlig an å skrive det bedre enn det mange gjør. Det er faktisk ikke de slurvete håndskriftene som er verst, for om de bare er konsekvent slurvete på samme måten, så går det stort sett greitt. Det verste er de som skriver lite og knotete, som bruker hver linje (linjeavstand 5mm) med en sløv 2B blyant og som ikke skriver bokstavene på samme måte fra ord til neste. Arrrgh!

Dernest er det de som skriver og skriver og skriver ... Neste år må jeg formulere oppgavene så de ikke skriver side opp og side ned om ting som jeg ikke er ute etter. For eksempel: Dersom jeg spør: ``Hva er forskjellen på en SOP og en testprosedyre'', så er jeg jo ikke ute etter en tosiders forklaring av SOP og enda to sider om testprosedyre. Jeg er kun ute etter et par-tre setninger av typen ``Mens en SOP har xxx så har en testprosedyre yyy.'' Jeg trodde det var tydelig nok formulert i år, og jeg sa det flere ganger på spørretimen og slikt, men det synker visst ikke helt inn.

Jaja, nok retting i kveld. Det er på tide å blogge (allerede igang) og deretter ta seg et bad og en god whisky for å stresse ned.

Idag var jeg nede og hentet tre flasker whisky: en Linkwood 12 år single cask bottling fra Laing, en Balblair 16 år og en The MacAllan Twenties. Det skal bli bra. For tiden har en Tamdhu som jeg snart er ferdig med. Jeg er ikke sikker på hvor jeg får tak i en ny, men jeg skal forsøke, for den passer meg godt. For å være ærlig, så har jeg endel whisky i skapet mitt som strengt tatt ikke er drikkendes, og til den kategorien setter jeg stort sett nesten alle Islay-whiskyene.

Ja, jeg vet at mange er sterkt uenig med meg i det, men det er nå min mening, selv om det kan føre til at jeg kanskje ikke kan gå trygt i trange smug. Bunnahabhain er helt grei, men også den eneste. Caol Ila gir meg direkte halsbrann, og Laphroaig bruker jeg bare for å se hvor sterke mine gjester er ... spesielt cask-strength på 57%.

Nåja, tilbake til saken. Tamdhu er jeg snart ferdig med, og etter det tror jeg at dagens nyervervede Balblair-flaske blir mitt neste prosjekt å drikke opp. Jeg gleder meg. En flaske med Balblair fra fugl-og-fauna-serien har jeg spesielt kjære minner om, og jeg ser frem til å starte på en ny flaske, selv om det er fra en annen bottler.

Så forsøker jeg en ny blog, med ny software og ny frustrasjoner. Vi får se hvordan det går. Det er en del som skryter av den, selv om den er veldig minimalistisk.

Vel, vel, vi får se.