Anders myser på livets særere sider

Side 1/1: 1

2010-07-26

Wikileaks lekker som en sil

Wikileaks har lekt mange dokumenter som har vært grunnlag for viktige avsløringer. Det siste halvåret eller så har de vært relativt kortfattede, i første omgang fordi de jobbet med videoen fra angrepet der to journalister ble drept i Irak - en video som det amerikanske forsvaret sa ikke eksisterte - men som likevel kunne lekkes til Wikilieaks. Dernest har de jobbet med en stor samling dokumenter som Bradley Manning lekket. Etter sigende var det 260.000 diplomatiske telegrammer fra US utenriksstasjoner, men Wikileaks har alltid benektet dette. Nå ser det ut til at det er 91.000 stridsrapporter fra Afghanistan - hvorav 15.000 er holdt tilbake for å dobbeltsjekke at de ikke inneholder informasjon som ikke bør komme ut. Dette siste er forunderlig sett i lys av Wikileaks tidligere handlinger, der de er temmelig fundamentalistisk har fulgt linjen «The leak, the whole leak, and nothing but the leak.»

Hva sier så disse rapportene? Stort sett er de temmelig kjedelige. Jeg leste et dusin meldinger på måfå i kategorien NATO, og det var rapporter à la avd så-og-så som er der-og-der hørte en eksplosjon 1 km i retning så. Så var det én melding som fanget oppmerksomheten min i oversiktslista over hendelser. La meg ta den starten:

RC WEST: MTG; Affiliation NEUTRAL; Type Non-Combat Event; Category Meeting; Date 2006-10-18 00:12. A NATO-sponsored group of journalists visited Panjshir Oct. 18 in the run-up to the NATO ministerial in Riga. The dozon journalists represented media in Italy, Poland, Denmark, Germany, Greece, Belgium, Hungary and Spain. Their program included a tour of Massouds tomb and VERP projects in Bazarak ... osv osv

Så NATO sponset en gruppe journalister i forkant av ministermøtet i Riga. Tja, ikke noen bombe, men det er flere tråder man kan nøste opp der. Hva sa journalistene, visste de bakgrunnen for at de fikk komme dit? Var de åpne på at dette var en NATO-sponset tur? Var de åpne på at dette var en mulighet de fikk fordi NATO snart skulle ha ministermøte og formodentlig ønsket seg noen gladnyheter fra Afghanistan?

Nå var det ikke noen norske journalister der, eller skulle jeg satt meg ned med retriever (eller hva det nå heter) og sjekket hva de hadde skrevet om Afghanistan i etterkant av denne turen og under minstermøtet. La meg tippe at resultatet av det hadde vært blandet, der noen journalister hadde vært åpne om det, mens andre hadde skjøv mer av bakgrunnen under stolen og laget pene reportasjer om «positive news» og «nu går alt så meget bedre i Afghanistan».

La meg se - 2006, var ikke det omtrent da vi hadde så mange positive nyheter fra Afghanistan? Litt sånn som nymalte skoler og kvinner som kastet sløret, brenning av opiumsvalmuemarker og hjemføring av kulturelle skatter og denslags? Så var det en og annen negativ nyhet, men de druknet nesten litt i alle de litt lovende og generelt positive nyhetene.

Og det var bare det første dusinet ... det er nesten 6000 dusin igjen, pluss enda litt mer enn ett tusen dusin som er holdt tilbake fordi de er potensielt ekstra sensitive. La meg tippe at dagen idag markerer slutten på agurksesongen i norske nyhetsredaksjoner, og at vi kommer til å få en strøm av avsløringer i ukene og månedene fremover.

 

2010-06-15

Snublet bare over noe malm, ja

Er det bare meg som blir kynisk og paranoid på mine gamle dager, eller er det flere som ser en mulig sammenheng mellom Wikileaks' Julian Assanges flukt forrige uke med 260.000 amerikanske diplomatiske telegrammer på den ene siden, og USAs annonsering igår om at de har funnet enormt rike mineralforekomster i de afghanske fjellene?

Assange har sagt at han ønsker å publisere dette for maksimal politisk effekt, og USA tar brodden av i hvert fall ett av temaene som formodentlig ligger i disse telegrammene ved å plumpe ut med denne nyheten før Assange kan lekke det. Det mest interessante er da hvor lenge de har visst om disse mineralforekomstene, og om dét er tidsmessig korrelert til en eller annen «surge» i troppeantall. Og kanskje var det noe man visste allerede fra starten?

Dernest var det fasinerende å se dem spinne det som en gla'nyhet for afghanerne - nå blir det snart slutt på kampene, for nå kan lokalbefolkningen få arbeid i gruvene i stedet og landet kan få masse inntekter som helt sikkert går til skoler og veier, og ikke i lommene på store selskaper og korrupte politikere. Dessuten er naturrikdommer noe man ahhldri har kriget om før. Kina er sikkert helt uinteressert i dette her, India også. Neida, jeg kan aldri tenke meg at dette drar inn enda flere store, globale aktører i det som allerede er et bikkjeslagsmål.

Uansett, for meg lukter dette av «damage control» fra USAs side: Det er bedre å få nyheten ut nå med en positiv vri, enn at den ramler ut på et uheldig tidspunkt med en skadelig vinkling. Når og om Wikileaks så publiserer saken med alle sine pinlige momenter, så kan USA apologeter si at dette er gammelt nytt og dermed en ikke-nyhet.

Om så tusen telegrammer omhandler dette, så er det likevel 259.000 telegrammer igjen ... Se opp for ytterligere selvavsløringer med en positiv vri!

 

2006-02-04

Skipsforliset i Rødehavet

Her er litt bakgrunnsinfo om forliset av MS Al Salam Boccaccio '98. Skipet ble bygget i Italia i 1971, og gikk mest mellom Italia og Tunisia under navnet M/S Boccaccio. Den ble i 1991 ombygd fra å ta 500 passasjerer og 200 biler til å ta 1300 passasjerer og 320 biler. Ombyggingen foregikk flere år før skipet ble solgt til Egypt. Siden stabilitet har vært et hovedtema i forliset synes jeg det er informativt å vise følgende to bilder av skilet, ett før og ett etter forliset (begge er hentet fra www.faktaomfartyg.com).

Det var sikkert en driftsmessig funksjonell ombygging, men å si at det var en forskjønnelse av skipet er vel en grov overdrivelse. Mitt førsteinntrykk var å stusse på om det lå et større skip bak og et mindre eller i det minste lavere skip foran. Dette må vel være en av de beste illustrasjonene på hvordan kommersialiseringen styrer. At estetikken er kastet overbord er leit, men at kanskje sikkerheten samtidig også er kastet overbord er uhyggelig.

Nå behøver ikke ombyggingen å ha gjort skipet kritisk ustabilt, men det har neppet hjulpet på stabiliteten, og særlig ikke dersom den nye overbygningen var tung. Men jeg klarer ikke helt å fri meg for å tenke på at skipet visstnok sank i sterk vind, og det ekstra overbygget må ha gitt noe vanvittig med ekstra vindfang dersom vinden kom inn fra siden, og det kan ha hjulpet til med å gjøre skipet ustabilt.

Ett annet moment er at det ble sagt at den hadde for lite livbåter, og bildene synes å indikere at det var fem sett med livbåter på hver side både før og etter ombyggingen - men trolig har de utstyrt den godt med ekstra redningsflåter ved ombyggingen. Det er trolig også mer hensiktsmessig med regningsflåter enn livbåter ved kantring. Tallene for overlevende, druknede og savnede som jeg har sett indikerer i alle fall at skipet hadde ombord færre enn de 1300 passasjerene som hun var sertifisert for. Derfor tror jeg dette med livbåter ikke er relevant. Men det er mulig at hun har gått ned så fort at de ikke har fått ut noen av livbåtene.

Enda ett moment er baugporten, som flere allerede har sagt er akkurat som for Estonia. Hvis det jeg har sett og lest er korrekt, så er dette det reneste tull, siden dette skipet ikke hadde baugport, men akterport, mens Estonia hadde - som vi husker - en baugport som trolig ramlet av i fart, noe som fikk minst ett av bildekkene til å fylles med vann. Bildene styrker dette. I tillegg synes Al Salam Boccaccio '98 å ha en bilporten i sin flate hekk som derfor nødvendigvis må være veldig forskjellig designet i forhold til baugporten til Estonia.

 
Søsterskipene - lagt inn av Gustav -
Viss du sjekker søsterskipene på faktaomfartyg så ser du at et av dem sank etter en brann i Rødehavet...
- lagt inn av Anders Christensen -
Ja, det stemmer. 'MS Al Salam Petrarca' sank etter en brann ombord i 2002, og det var et søsterskip. I tillegg sank 'MS Pride of Al Salam 95' etter en kollisjon i oktober 2005. Konseptet til dette rederiet er å ha ferjeskip der dekkene er stablet i høyden til det ytterste for å kunne ta flest mulige passasjerer. Det hadde slett ikke forundret meg om de overlastet skipene sine med både 2500 og 3000 passasjerer (som noen av agentene har oppgitt at Al Salam Boccaccio skulle ta) som er langt flere enn de 1300 den er registerert for. Dog, tallene over døde, overlevende og savnede indikerer at det ikke er tilfelle med akkurat denne turen.

Hvorfor dikene brast i New Orleans

En artikkel i Times-Picayune - en avis i New Orleans - forteller om den virkelige grunnen til at dikene brast ved 17th Street-kanalen.

Kort fortalt hadde man gjort målinger for å finne ut hvor langt ned i bakken man måtte spunte plater. Poenget er at det øverste laget består av humus, torv og andre porøse materialer - rester etter de gamle sump og myrområdene. Under dette er det et kompakt lag med leire. Med det trykket som maksimal vannstand i kanalen gir, så kan vannet trykke seg en avløpstunell gjennom de porøse massene (men ikke gjennom leira) og ut på baksiden av diket.

Derfor må man under det stedet der dikene blir bygget banke ned store metallplater som sikrer at ikke trykket kan grave ad hoc avløpstuneller. For å være effektive må altså disse gå helt ned til leirelaget og enda et lite stykke.

Loggene fra prøveboringene ned til ca 40 fots dybde viste at humuslaget stedvis gikk så langt ned som 30 fot. Imidlertid sier rapporten og tegningen av kanalens tverrsnitt - som ble generert på grunnlag av disse prøveboringene - at det porøse laget bare er fra 11 til 16 fot dypt. På bakgrunn av dette ble det spuntet metallplater ned til 17,5 fots dybde - noe som skulle være tilstrekkelig dersom de tverrsnittstengingen var korrekt.

Det som trolig skjedde da diket brast i denne kanalen var at vanntrykket gjorde det porøse humus- og torvlaget gjennombløtt, og at trykket deretter presset en slags avløpstunell under selve diket. Etterhvert som mer og mer vann strømmet igjennom har så selve diket blitt bokstavelig talt undergravet og har kollapset. Dette stemmer med vitneobservasjoner, som sier at diket ikke brast fordi vannet flommet over.

Nå har jakten startet på å finne ut hvorfor de korrekte prøveboringene ble sammenfattet til en misvisende rapport. Prøveboringene har blitt verifisert i etterkant av overflømmelsen, så feilen synes å være en ingeniørmessig analysefeil. Vi får sikkert høre mer om denne saken etterhvert.

 

Side 1/1: 1