Gummi-hva-for-noe?
Jeg har en stund vært på jakt etter gummi arabicum (eller arabica). Det er stoffet som tradisjonelt har vært brukt som klebestoff på frimerker og konvolutter. Karl Meyers Vareleksikon, fra 1907 (andreutgaven) har en lang artikkel om stoffet, og diskuterer de ulike trær det utvinnes fra, de ulike handelsnavn, land det produseres i, ulike kvaliteter, hva man skal se etter for å vurdere denne varen osv. De la ut de ulike typene gummi: arabicum (klebrig gugge), elasticum (strikk), guttaperka (gummihinne) osv. Det var facinerende lesning.
Jeg ønsker å bruke det som lim på etikettene til ølflaskene vi brygger, for kjøpeetikettene fra bokhandlerne sitter så altfor godt, slik at jeg må bruke både glasskrape og masse ulike løsemidler for å få dem av. Med gummerte etiketter faller de av i vann, slik som etikettene på norske panteflasker og slik som frimerker.
I min naivitet trodde jeg at det ikke skulle være så umulig å få tak i denne handelsvaren, som var så utbredt for hundre år siden? Men så enkel var ikke verden.
Jeg startet hos bokhandlerne og pairrekvisitaforretningene og lette etter gummiert papir, men det var det ingen som hadde. Vannløslig lim var de ikke sikker på om de hadde, men det var mulig at det var det samme som vannbasert lim - de mente jeg kunne prøve.
Hobbyforetningen Panduo hadde hverken gummiert papir eller gummi arabicum i råform, og de hadde heller aldri hørt om det ... men de hadde vannbasert lim, de også.
Et par gamle fargehandlere visste utmerket godt hva det var og fikk mimrende blikk, men konkluderte med: «Det sluttet vi å føre på sekstitallet, prøv på apotekene».
Sykehusapoteket ante ikke hva det var, og kunne ikke finne det i produktdatabasene sine, og de foreslo å spørre i hobbyforetningene, så dermed var ringen sluttet.
Så da stod jeg tilbake med ulike opsjoner. Jeg kunne kjøpe dyrt pregummiert papir i letter-format fra USA. Jeg kunne forsøke i butikker for kunstnerartikler, for det brukes visst til utblanding i akrylmaling. Jeg kunne forsøke næringsmiddelbedrifter, for det heter også E414 og brukes i matvarer med gummiaktig konsistens, og da går det også under navnet akasiestivelse. Jeg kunne også forsøke å finne ut hvorfra E.C. Dahls får sine forsyninger, for jeg tror etikettene deres ikke kommer pregummiert.
Det gikk nesten prestisje i saken, for jeg ville gjerne finne en butikk lokalt som førte denne varen, men til slutt fikk jeg bestilt det fra en obscur danske webbutikk.