Hvor presise er avisene?

La oss bruke skipstragedien fra Rødehavet for å se hvor presise avisene er. Det virker som de bare sitter og koker og sammen noen omtrentlige oversettelser av hva de får fra pressebyråene, men uten å sjekke noe som helst. Først tar vi tak i denne artikkelen.

Tre personer sett i livbåter var tittelen på et avsnitt, mens inne i selve avsnittet var det: Mannskapet i et redningshelikopter har rapportert om at de har sett tre personer i en redningsbåt. Det reelle var at man illustrert tragedien med at i én av livbåtene (og trolig var dette en redningsflåte) var det så lite som tre personer til tross for at den burde kunne tatt et sted mellom 50 og 100. Her er VG ikke akkurat presise, og det virker som de forsøker å skru opp krisa.

VG gjør et stort poeng av at skipet plutselig forsvant fra radaren og kaller det en mystisk forsvinning. De har endog ringt opp Arild Wegener som er avdelingsdirektør i Norges Rederiforbund som siteres å ha sagt at Dette høres helt besynderlig ut og Dette høres helt ekstraordinært ut. Jeg skulle gjerne visst om han føler seg feilsitert. Det er ingenting besynderlig eller mystisk med at skip som synker forsvinner fra radaren, tvert om. Det som evt er snodig at skipet ikke fått varslet over nødkanal at de var i ferd med å synke. På meg virker som det om VG lefler med at det må være en kapring eller terrorangrep eller en slags ondsinnet senking. Så etterhvert viser det seg at nødrop har blitt oppfattet, blant annet fra et redningssenter i Skottland og fra andre skip i nærheten. Det som gjenstår som besynderlig er altså bare at ingen har rapportert at de lokale redningsorganisasjonene oppfattet noen nødsignaler.

Bedre blir det når VG påstår Skipet skal ha forsvunnet fra radarene like etter at det forlot havna i Dubah […] Mens de tidligere i meldingen skriver de [skipet] var bare 62 miles fra land da det plutselig forsvant fra radaren - for så like etterpå å komme med at […] nær stedet der skipet sist ble observert på radaren, omtrent 40 miles fra Hurghada i Egypt. Til overmål har de også utsagnet skipet befant seg i Rødehavet utenfor kysten av Saudi Arabia, da det plutselig forsvant fra radaren. Det er ikke indre konsistens i disse utsagnene. Jeg tror det bare er VG som repeterer hva de leser fra ulike nyhetstelegrammer uten å tolke eller konsistenssjekke det. Forøvrig sier Dagbladet at ferja forliste knappe ni kilometer fra land.

Overfarten fra Dubah til Safaga er omkring 200 km eller kanskje 125 miles (det sies ikke noe om dette er norske mil, amerikanske miles, sjømil eller nautiske mil, men det må trolig være amerikanske miles). Dette er på tvers av Rødehavet som er temmelig så jevn i bredde, så å si bare 62 miles fra land misvisende siden dette er omtrent så langt du klarer å komme fra land i Rødehavet. Et sted klarer de endog virkelig å rote det til, for de skriver at skipet sank 70 kilometer utenfor havnen Dubah i Safaga.

På et tidlig tidspunkt meldte VG Det er meldt om at flere døde er observert flytende i vannet. De døde kroppende kommer trolig til å tiltrekke seg haier. (datert lørdag kl 09:55) Men etterpå kommer de med en avkrefting der de har intervjuet en marinbiolog: Det er en myte at hai går til angrep på mennesker ved skipsforlis. Menneskene dør snarere av panikk eller utmattelse. Så kommer haien og rydder opp etterpå. (datert lørdag kl 10:25) Det hadde vært interessant å visst om VG ble kontaktet av folk som påpekte feilen, eller om den ble avdekket fordi man ringte rundt for å utdype temaet.

Det var en stund uklarhet om hvilket skip som hadde sunket, og det ble presentert som «Salaam 98", mens det egentlig var «MS Al Salam Boccaccio 98". VG er veldig tydelige når de påpeker at det ikke er hos dem forvirringen har oppstått: De første bildene som ble sendt ut på de internasjonale fotobyråene, var «Salaam 89". Senere kom bilder av skipet øverst i denne artikkelen, som er «MS Al Salam Boccaccio 98". VG klarer imidlertid i sin oppklaring å si at de to skipene er søsterskip, hvilket er helt feil, selv om rederiet har endel søsterskip av det som nå sank.

I en artikkel presenteres det en teori om at det har en kjempebølge som skulle ha spist skipet, som altså fremdeles omtales som mystisk. Det er en teori som er tatt ut av luften. Selv om noe slikt er mulig har ingen av de overlevende eller redningsmannskapene uttalt noe som tyder på noe slikt, og ingen har meldt om at en slik kjempebølge skulle nådd land. Men kjempebølger selger trolig, og det er lov å fabulere om det i ordelag som ikke forplikter men som allikevel kan tolkes som slik-skjedde-det.

I starten ble skipet omtalt som «cruiseship», noe det ikke er. (Bilferger er plassmessig ineffektive som cruiseskip.) Senere ble skipet omtalt som «cruiseskipet eller ferjen». Da den var ny hadde ferja plass til rundt 600 passasjerer, og hadde omtrent like mange lugarplasser. Etter ombygging fikk den rundt 800 lugarplasser og plass til 1300 passasjerer. Jeg har sett referanser til at den kunne ta både 2500 og endog 3000 passasjerer, men jeg vet ikke om det er korrekt. Dette er en opprinnelig standsmessige ferje som er blitt ekstrem-påbygd og som idag er en balje der man dytter folk inn som sild i tønne. Det er overholdet ikke noe cruiseskip.

Verst og aller mest spekulativt er imidlertid Dagbladet, som nesten mer enn indikerer at ferja hadde baugport av samme type som fra Estonia. De skriver i en artikkel at Eksperter hevder at ferja hadde samme baugportkonstruksjon som «Estonia», passasjerskipet som i 1994 sank i Østersjøen. og senere skriver de: Mye tyder på at passasjerskipet som forliste i Rødehavet i går formiddag, hadde samme baugdørkonstruksjon som «Estonia» - bare mye eldre og mer utdatert. Disse ferjene bruker hekkporten, slik at de kan ligge side mot side og bruke minimalt med kaiplass. En hekkport er noe helt annerledes enn en baugport på en ferje som har flat hekk (i motsetning til f,eks Flakk-ferja, som er lik foran og bak. Hekkporten kan tydelig sees på søsterskipet MS Carducci, men noen baugport har ingen i denne klassen med skip, se bildene av MS Al Salam Manzoni 94. De kan nok ha sideporter - som er synlig på bildet - men det blir noe helt annet enn Estonias baugport.

Kvaliteten på disse meldingene fra VG og Dagbladet er ikke imponerende. Det kunne vært interessant å ta for seg en reell sak og blinke ut endel avviser, polle dem for hva de legger ut og når, og ikke minst hva de retter. Man trenger nok full oppmerksomhet noen dager for å gjøre noe slikt, men jeg er redd resultatet ville bli forstemmende lesning. Jeg har dessverre ikke hatt i nærheten av nok tid til å gjøre dette med denne saken.