Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2008-09-19

Å lese skriften på veggen ...

Jeg har en utfordring til felles med Belsassar - men forhåpentligvis ikke fullt så alvorlig. På naborommet har man piffet opp møterommet, blant annet med en liten dekorasjon. Det ser nesten ut som en EAN-kode, men bare nesten. Og dersom du ser nøye på teksten og strekene, så tror jeg det er temmelig tydelig at de to ikke henger sammen.

Skriften Rommet

Så spørsmålet er, hva står her - i strekkoder, mener jeg.


 

2008-08-04

Gummi-hva-for-noe?

Jeg har en stund vært på jakt etter gummi arabicum (eller arabica). Det er stoffet som tradisjonelt har vært brukt som klebestoff på frimerker og konvolutter. Karl Meyers Vareleksikon, fra 1907 (andreutgaven) har en lang artikkel om stoffet, og diskuterer de ulike trær det utvinnes fra, de ulike handelsnavn, land det produseres i, ulike kvaliteter, hva man skal se etter for å vurdere denne varen osv. De la ut de ulike typene gummi: arabicum (klebrig gugge), elasticum (strikk), guttaperka (gummihinne) osv. Det var facinerende lesning.

Jeg ønsker å bruke det som lim på etikettene til ølflaskene vi brygger, for kjøpeetikettene fra bokhandlerne sitter så altfor godt, slik at jeg må bruke både glasskrape og masse ulike løsemidler for å få dem av. Med gummerte etiketter faller de av i vann, slik som etikettene på norske panteflasker og slik som frimerker.

I min naivitet trodde jeg at det ikke skulle være så umulig å få tak i denne handelsvaren, som var så utbredt for hundre år siden? Men så enkel var ikke verden.

  • Jeg startet hos bokhandlerne og pairrekvisitaforretningene og lette etter gummiert papir, men det var det ingen som hadde. Vannløslig lim var de ikke sikker på om de hadde, men det var mulig at det var det samme som vannbasert lim - de mente jeg kunne prøve.

  • Hobbyforetningen Panduo hadde hverken gummiert papir eller gummi arabicum i råform, og de hadde heller aldri hørt om det ... men de hadde vannbasert lim, de også.

  • Et par gamle fargehandlere visste utmerket godt hva det var og fikk mimrende blikk, men konkluderte med: «Det sluttet vi å føre på sekstitallet, prøv på apotekene».

  • Sykehusapoteket ante ikke hva det var, og kunne ikke finne det i produktdatabasene sine, og de foreslo å spørre i hobbyforetningene, så dermed var ringen sluttet.

Så da stod jeg tilbake med ulike opsjoner. Jeg kunne kjøpe dyrt pregummiert papir i letter-format fra USA. Jeg kunne forsøke i butikker for kunstnerartikler, for det brukes visst til utblanding i akrylmaling. Jeg kunne forsøke næringsmiddelbedrifter, for det heter også E414 og brukes i matvarer med gummiaktig konsistens, og da går det også under navnet akasiestivelse. Jeg kunne også forsøke å finne ut hvorfra E.C. Dahls får sine forsyninger, for jeg tror etikettene deres ikke kommer pregummiert.

Det gikk nesten prestisje i saken, for jeg ville gjerne finne en butikk lokalt som førte denne varen, men til slutt fikk jeg bestilt det fra en obscur danske webbutikk.


 
minner meg om... - lagt inn av Ola - 2008/8/6 14:01:24
...den gangen jeg prøvde å få tak i syrefrie konvolutter til fotosamlingen min... Jeg prøvde fotobutikker, binders, vanlige papirhandler, og våre egne kontordamer. Jeg endte opp med å bli tilsendt en kartong med 500 vanlige konvolutter med NTNU logo (antgelig dekket av annumet mitt)... og da ga jeg opp hele greia.
- lagt inn av Apotektekniker - 2008/12/11 17:11:24
Du får tak i det på apotek bare be dem søke på Acacia gummi!!!
- lagt inn av - 2009/3/26 14:26:21
KEM på brenneriveien i Oslo. Hobbybutikker i Norge er nesten bare dritt. Dårlig utvalg, dårlige materialer og en helt rå pris.
- lagt inn av Kristin - 2009/6/22 16:07:12
KEM pleier å ha gummi arabicum, men visste ikke når de får det inn igjen... Jeg hart vært på en god del apotek nå, men de sier de ikke har til tross for at jeg har bedt dem søke på acaciae gummi. Men i dag fikk jeg napp på "Ditt apotek", de har Acaciae gummi i 1 kilos pakker (varenummer 309419). Måtte bestille, men det tok bare to dager.

2008-07-21

Oversettere og illusjoner

Av og til snubler man over svarene på spørsmål man aldri bevisst har stilt seg. Det skjedde da jeg nylig leste på sidene til Prosjekt Runeberg.

Temaet er oversetting av bøker, der norske forlag er svært flinke med å navngi oversetter, langt flinkere enn i mange andre land, sålangt jeg har registrert. Jeg har alltid syntes det har vært en fin skikk at de som yter noe og legger igjen hjernesvette får den symbolske påskjønnelsen det er å få navnet sitt foran i boka. Men det var visst ikke dét som var motivasjonen.

Det er veldig lenge siden forlagene var små bigeskjefter for familieeide bokhandler. Idag er forlagene ofte store konsern, og de har nok mest av alt fokus på å tjene penger. At en oversetter får navnet sitt i boka skulle man tro var langt ned på prioriteringslista, for det er tross alt bare innleid hjelp.

Når oversetterne likevel nevnes, er det fordi den oversatte boka er et åndsverk der opphavsretten er delt mellom oversetter og opprinnelig forfatter. I praksis er det vel forlaget som sitter på oversetters del av opphavsretten. Dersom oversetter ikke er angitt på utgivelsen, ansees det som et anonymt verk hva oversettelsen angår. Dermed løper opphavsretten for denne delen av fellesverket sytti år fra utgivelse. Men om oversetter er spesifiert, så løper opphavsretten sytti år fra han eller hun dør. Om oversetter er i tyveårene, kan det raskt gi forlaget femti ekstra år med opphavsrett til den norske versjonen av boka.

Jaja, det var den naive illusjonen.