Og så kom regnet ...

Endelig kom regnet, for det begynte å bli lovlig tørt i hagen. I skrivende stund har det regnet med varierende intensitet de siste 24 timene, så det har blitt lite hagearbeid.

Men i går fikk jeg skrudd sammen utemøblene - litt på overtid, for været tilsa at de burde vært satt opp for lengst. Det andre store prosjektet i går var kompostbingene. Det fulgte en slik med huset, og vi brukte den med betydelig hell i fjor. Men i vår holdt den på å gå i oppløsningen sammen med innholdet, så vi kjøpte en ny som var laget i netting. Rett nok skal en kompostbinge ha lufting, men det får være måte på. Alt løvet, gresset og mosen jeg raket opp for to måneder siden hadde bare tørket ut, ikke kompostert, og dermed ble - og forble

• bingen full, uten noe volummessig sammenfall etterhvert.

Etter endel skyfling av avfall i ulike stadier av dekompostering har vi nå to kompostbinger i netting, kledd innvendig med svart dekkplast, behøring vannet med ti liter vann for hver 40 liter med knusktørr løv-og-mose. Tiden vil vise om vi får igang komposteringen.

Komposteringer er forresten fascinerende: I forgårs klippet jeg plenen, og lot gressavklippet ligge i oppsamleren til gressklipperen. Da jeg la det over i kompostbingen var det varmt - skikkelig varmt. Det var nesten så varmt at en kunne brenne seg på det

• og det var utelukkende varme fra bakteriene som dekomposterte gresset etter 24 timer.

Egentlig skulle jeg besøkt Andrew idag, for jeg har lovet ham noen planter jeg har sådd: en tobakksplante (prydtobakk, som ikke er det samme som brukes til å lage tobakk for røkning), bananplante og en lakrisrot. Han fikk en prydtobakk av meg en gang før, og den drev han frem til en diger plante fullstendig overlesset med middels store dyprøde, trompetformede blomster. Det må ha vært en av de mest overblomstrende plantene jeg har sett, dessverre rakk jeg ikke å ta bilde av den før den tok kvelden (jeg tror spinnmidd var blindpassasjerer på en plante han hadde tatt i pensjon for en nabo).