Anders myser på livets særere sider

Side 1/1: 1

2010-06-15

Krigserklæring mot skvalderkålen

Kjært barn har mange navn, men det er pokker så sant at en del temmelig u-kjære har godt med navn også. Skvalderkålen er en av dem, og den kalles blant annet tyskerkål, grisefot, svenskekål, embetsmanskål, hanefot, gåselabb, bygrass, fattigmannskål, kirskål, prestegårdsugress og sikkert mange andre. Min personlige favoritt er djevelgress.

Foto: mnolf (cc-by-sa)
 
Jeg har slåss mot den i flere år, og jeg tror jeg har klart å knekke koden dens. Her er rådene for hvordan man tar knekken på den, basert på mine erfaringer. Disse punktene er i alle fall dette som danner grunnlaget for mine egne krigsplaner mot ugresset fremover.

  1. Hold fokus. Du må være nidkjær. Du kan ikke ta fokus av skvalderkålen i mer enn et par uker om gangen, ellers har den tatt seg opp og kommet på fote igjen. Hvile kan du gjøre om vinteren og når den siste skvalderkålen er luket bort.

  2. Gressklipperen. Det er én ting skvalderkål ikke takler, og det er gressklipper. Du har aldri sett skvalderkål i en hyppig klippet plen, har du vel? Den strekker seg mot lyset, og der tar gressklipperen den, i motsetning til løvetann og groblad som danner lavtliggende rosetter. Men kanskje har du noen mørke avkroker av plenen der det stort sett er mose og litt ugress ... og skvalderkål. Klipp dem med samme frekvens som du klipper resten av plenen - uten unntak. Skvalderkålen vil dø hen. Et annet moment er at du bør gjøre noe med den delen av plenen uansett, for du glemmer ikke så lett å slå en rasktvoksende plen, og det ser bedre ut, og dessuten er det vanskeligere for ugress å etablere seg i en frodig plen. Se heller etter gressfrø som egner seg på vokseplassen, det finnes varianter som tåler skygge.

  3. Plenens kanter. Deretter bør du ta plenkantene skikkelig med hensyn til skvalderkål. Igjen, det er mange grunner for å holde plenkantene i orden, men de delene der det er skvalderkål må holdes nede i takt med plenen. Poenget er at skvalderkål har et digert nett av røtter. Et par planter i kanten av plenen kan vedlikeholde et nettverk at røtter som setter nye planter i plenen nesten over natta den ene gangen du ikke får klippet på noen uker.

  4. Luk med røttene. I bed og andre steder der det er praktisk mulig å grave, må du ta skvalderkålen opp med rota. Det er vanskelig: grav deg så langt ned og rundt kålen som du kommer uten å skade rota og omliggende planter. Dra forsiktig, men bestemt i røttene så du får med så mye som mulig. Du klarer aldri å bli kvitt alle røttene på en gang uten å grave bedet fullstendig opp, så ikke forsøk med mindre du er beredt på å gjøre det grundig. I stedet: forsøk å la det øverste jordlaget og jorda mellom andre planter være løsest mulig. Dermed er det lettere å luke den ved å grave den opp med (mest mulig av) røttene neste uke eller måned, når den forsøker å komme tilbake.

  5. Destruér skikkelig. Det du har luket av skvalderkål går helst i varmkomposten, eller alternativt i en annen kompostbinge som du har kontroll på, så du ikke komposterer til jord med skvalderkål som du tar i bruk andre steder i hagen.

  6. Sjekk avleggere. Ikke ta i mot planter fra andre som har røtter av skalderkål uten å ta forholdsregler. Spør dem om de har skvalderkål, se om avleggeren har røtter (du lærer deg fort å kjenne dem igjen når du luker) fra den, og sjekk for blader med noen ukers mellomrom etter at du har plantet avleggeren. Om du er usikker, så plant avleggeren midlertidig et sted der du vet det er lett å luke bort svalderkålen om den skulle være med på lasset. Ser du antydning til skvalderkål, grav opp, gjør det skikkelig, og se til at den ikke får fotfeste. Husk at 8-10 timers arbeide for å få skikkelig utryddet en skvalderkål som kom med en avlegger er nesten ingenting mot alle de ettermiddagene du kommer til å luke i årene fremover om den får festet seg i hagen din! Uansett hvor grundig du gjorde det, sjekk grundig med et par ukers mellomrom etter nye skudd av skvalderkål på dette stedet - hold på i hvert fall ut sesongen og igjen neste vår. Min mor har en hage som var fri for skvalderkål i 30 år - inntil hun fikk en avlegger med blindpassasjer. Nå har hun ikke sjanse til å bli kvitt den.

  7. Minimum: gress den bort. Om du ikke har tid til å grave opp og luke røttene, så grass i hverfall av den delen av planten som er over jorda. Ikke utsett dette! Det dreper ikke planten, men det stjeler energi fra den, så den ikke blir kraftigere under jorda, og den får neppe til å sette blomster og frø. Det er en enkel plante å gresse bort (over jorda, ikke under!) Det kjøper deg i alle fall mer tid. Om du gjør det hyppig nok, kan du over noen år kvitte deg med den bare ved å gresse over jorda, men det er et laaaangt lerret å bleke.

  8. Absolutt minimum: hindre frøsetting. Uansett om du ikke får luket den fullstendig bort med én gang, så må du luke bort alt av dens blomster, så den ikke får frøsatt seg. Det har du igjen for neste år. Om naboene ikke tar den alvorlig, knip av de av blomstene som står nær nok til å kunne frø seg inn i din hage.

  9. Se opp for sprirer. Om den har klart å fått sådd seg fra noen blomster du har oversett, luk dem bort mens de er små, og krafse i de øverste cm av jorda i et par runder. Selv ikke skvalderkålen tåler å bli kastet rundt i jorda i overgangsfasen der den bruker energi fra frøet til der den har fått rotfestet seg.

  10. Foto: H. Zell (cc-by-sa)
     
    Slipp inn lys. Skvalderkålen er en skogbundsplante, og selv om den er hardfør nok til å trives på mange vokseplasser, så er det i skyggen under trær og busker den best trives. Slipp inn lys til voksestedet, og du gjør den litt mindre hardfør i forhold til andre planter. Skvalderkålen er ikke et troll som sprekker i sola, men andre planter kan lettere konkurrere med den der. Eller omvendt: plant noe annet og enda mer frodig der, så vanskeliggjør du for at den kommer tilbake når den er grasset bort over jorda. Målet er at den må være utkonkurrert.

  11. I hekker og busker. Skvalderkål kan vokse i hekker, og der er den spesielt vanskelig å bli kvitt. Enkelte steder anbefales den som hekkplante - grøss! Det er to grunner til at den er vanskelig å bli kvitt i hekker. En hekk skiller mellom to områder, og om det ene er din nabo - som kanskje synes at skvalderkålen er en ålreit plante - så er hekken din fremste og vanskeligste forsvarslinje. Den andre grunnen er at hekker er tette og jorda er full av røtter. Skaff deg nok plass i underkant av hekken, og vær brutal mot alle røtter i det øverste skiktet av jorda. Alfa og omega er løs jord du kan krafse i, dels for å grave opp røttene, dels for å tvinge skvalderkålen til å bruke energi på å sette skudd fra de dype røttene opp gjennom 5-10 cm med løs jord. Det gir deg litt mer tid mellom hver gang den dukker opp av jorda, og den må bruke mer energi mellom hver gang den får livgivende lys.

  12. Vær brutal med røttene når du luker den. Det er mange som mener at man ikke skal rive i stykker rotnettet. Jeg har en annen innstilling. Med mindre du bruker kjemikalier, er det vanskelig å luke bort en skvalderkål med et digert rotnett. Dypt går de også. Roter du i dette, skaper du riktignok dusinvis med nye, selvstendige planter, men de er i det minste små og lokale og dermed mindre levedyktige og lettere å luke.

  13. Planlegg over flere år. Du ser på tykkelsen og livskraften til skuddene om de kommer fra et digert og kraftig rotnettverk, eller om det er siste rest av energi fra en rotbit som er blitt liggende igjen fra tidligere luking. Når du merker at et bed som tidligere var overtatt av skvalderkål bare setter små og ynkelige skudd fra korte, tynne rotbiter, da er du i ferd med å vinne. Men: fortsett å luke et par år til.

  14. Løst jordlag. I områder som har så mye røtter fra andre planter at det er vanskelig å luke bort røttene fra skvalderkålen, kommer du kanskje aldri til å bli kvitt den. Er det trær og busker: ofre de røttene i de øverste 5-10 cm av jorda (evt legg på litt mer) så du kan krafse opp jorda. Er det stauder mm: vurder å flytte (pass på at du ikke flytter skvalderkålen også!) eller ofre dem, så du får et lag løsjord øverst som du kan krige i. I det minste, rydd soner og kanaler i det øverste jordlaget, så kan ta den trinnvis.

  15. La den ikke spre seg. Utrolig nok synes skvalderkålen å være noenlunde stedbunden. Når den sprer seg, skyter den skudd opp med noen decimetres mellomrom. Det vil si at sålenge du gresser bort alt over jorda (raskt og enkelt) med jevne mellomrom, kan du jobbe med luking under jorda (tungt og tidkrevende) seksjonsvis over noen år. Det viktigste er å ha en skvalderkålplan for hagen: hvilke deler av hagen er det problemutsettende gressing, hvilke deler er det kompromissløs og problemløsende luking av røtter.

  16. Resignér til kjemikalier. Jeg har ikke selv kommet til det punktet, men det sies at den er motstandsdyktig mot det meste. Visstnok skal det hjelpe å kutte toppen av en stor og livskraftig plante og dryppe et par dråper ufortynnet Roundup ned i den åpne stilken. Jeg har ikke selv forsøkt, og jeg tror ikke engang det er riktig bruk av det midlet.

Fortsett med dette i noen år, ja kanskje så lenge du bor i den hagen, så blir du kanskje kvitt den.

Jeg har holdt på i tre år nå. Jeg har utryddet den fra halve hekken, jeg har desimert og omringet det som var en skvalderkålbastion på nordvestre hjørne av huset, jeg har drevet oppholdende strid mellom varandaen og hekken, mens i urtehagen er jeg snart i mål, bortsett fra stadige invasjoner fra naboen naturhage. I grønnsaks- og frukthagen har jeg ikke startet på de gjenværende lommene etter at vi begynte å slå plenen mellom busker og trær. Den har befestet seg inni solbærbuskene, den har guerillabaser inne i naboens hekk, den har gravd seg ned mellom nettinggjerdet og naboens kompostbinge, der jeg aldri vil kunne nå den. Kanskje jeg er i mål om fem år?

Lykke til!

 
Skvallerkål - også en urt - lagt inn av Håvard Midtkil - 2010/6/17 20:25:50
Skvallerkål har visst også fra gammelt blitt brukt som urt, og til og med som større del av måltidet (salat, suppe, kokt som grønnsak), og sies å ha blitt innført til nord-Europa av munker. Flere kilder hevder at dersom den skal spises, bør den høstes før den blomstrer, ellers blir smaken vond. Det latinske navnet, som du av en eller annen grunn ikke tok med, er "aegopodium podagraria".
- lagt inn av Viagra Professional - 2012/1/20 16:19:42
Jeg har holdt på i tre år nå. Jeg har utryddet den fra halve hekken, jeg har desimert og omringet det som var en skvalderkålbastion på nordvestre hjørne av huset, jeg har drevet oppholdende strid mellom varandaen og hekken, mens i urtehagen er jeg snart i mål, bortsett fra stadige invasjoner fra naboen naturhage.

2008-06-09

Og så kom regnet ...

Endelig kom regnet, for det begynte å bli lovlig tørt i hagen. I skrivende stund har det regnet med varierende intensitet de siste 24 timene, så det har blitt lite hagearbeid.

Men i går fikk jeg skrudd sammen utemøblene - litt på overtid, for været tilsa at de burde vært satt opp for lengst. Det andre store prosjektet i går var kompostbingene. Det fulgte en slik med huset, og vi brukte den med betydelig hell i fjor. Men i vår holdt den på å gå i oppløsningen sammen med innholdet, så vi kjøpte en ny som var laget i netting. Rett nok skal en kompostbinge ha lufting, men det får være måte på. Alt løvet, gresset og mosen jeg raket opp for to måneder siden hadde bare tørket ut, ikke kompostert, og dermed ble - og forble - bingen full, uten noe volummessig sammenfall etterhvert.

Etter endel skyfling av avfall i ulike stadier av dekompostering har vi nå to kompostbinger i netting, kledd innvendig med svart dekkplast, behøring vannet med ti liter vann for hver 40 liter med knusktørr løv-og-mose. Tiden vil vise om vi får igang komposteringen.

Komposteringer er forresten fascinerende: I forgårs klippet jeg plenen, og lot gressavklippet ligge i oppsamleren til gressklipperen. Da jeg la det over i kompostbingen var det varmt - skikkelig varmt. Det var nesten så varmt at en kunne brenne seg på det - og det var utelukkende varme fra bakteriene som dekomposterte gresset etter 24 timer.

Egentlig skulle jeg besøkt Andrew idag, for jeg har lovet ham noen planter jeg har sådd: en tobakksplante (prydtobakk, som ikke er det samme som brukes til å lage tobakk for røkning), bananplante og en lakrisrot. Han fikk en prydtobakk av meg en gang før, og den drev han frem til en diger plante fullstendig overlesset med middels store dyprøde, trompetformede blomster. Det må ha vært en av de mest overblomstrende plantene jeg har sett, dessverre rakk jeg ikke å ta bilde av den før den tok kvelden (jeg tror spinnmidd var blindpassasjerer på en plante han hadde tatt i pensjon for en nabo).


 

2008-06-07

Besøk til Tautra kloster

Idag var jeg med Sopp- og nyttevekstforeningen på urtetur til Tautra. Rett nok er Tautra mer kjent for sitt fuglemangfold, men det er også litt av hvert av planter der ute. Jeg tok to avleggere av strandplanter, og dessuten kjøpte jeg med endel stauder fra Klostergården. Et besøk til klosterruinene og Klostergården som ligger like ved siden kan på det sterkeste anbefales! Rent bortsett fra at været var litt for godt og litt for varmt, så var det en ypperlig tur.

Hjemme igjen har jeg klipt plenen på østsiden, luket bedene for skvalderkål som sitter frem fra rotsegmenter, og jeg har plantet ut de plantene jeg fikk med hjem. De er:

Silene maritima "Robin Whitebreast" (Strandsmelle)
Leontopodium alpina (Edelweiss)
Ryllik
Nellik
Incarvillea delavayi (Rosebasun)
Hosta undulata "variegata" (Bølgebladlilje)
Inula ensifolia (Sverdalant)
Hyssopus officinalis (Isop)
Amaranthus caudatus (Revehale)
Cheiranthus cheiri (Gyldenlakk)
Senecio cineraria "Silberzwerg" (Sølvkrans)

De siste hadde jeg sådd, de øvrige kom fra Klostergården, og jeg glemte å få spesifikasjonen på neliken og ryliken, men det var ikke av de vanligste variantene.

Ellers ser jeg at lupinene er i ferd med å springe ut.


 

2008-06-06

Ugress og litt til

Mesteparten av hagearbeidet idag gikk med til ugressluking. Jeg tror jeg har funnet ut hvordan jeg skal ta knekken på skvalderkålen. Det er ingen supervekst, og om jeg bare fjerner alt over jorden og så mye røtter jeg finner for hvert skudd den setter, så må den før eller senere gi seg. Det tar lang tid å renske opp skikkelig, men etterpå er det tilstrekkelig å luke over det som kommer opp etterhvert. Jeg tror ... og håper ... at det er tilstrekkelig. Under er en kvast med utysket (den heter forøvrig også blant annet tyskerkål) som jeg ikke har fått tatt ennå.

Ellers er rhododendron i ferd med å springe ut. Stakkaren har nok ikke hatt det så lett, for det er en surjordsplante som står i akk så basisk leirjord. Dernest har den nesten druknet i isolasjon som vi har handlet til oppussingen av huset. I år er den gjødslet, så vi får se.

En annen artighet er den sorte tulipanen med rufsete kant. Jeg tror det kanskje var en av de som Magni kjøpte i Amsterdam. Tulipaner i alle fall vakre, og de er knyttet til Amsterdam gjennom den store tulipanspekulasjonen på 1630-tallet, da prisene for tulipanløk steg til idiotiske høyder. Før markedet kollapset solgte man futures: småløkene som ville komme på den løken man snart skulle kjøpe. Likheter med spekulasjonsbobler nærere vår tid er ikke tilfeldig, for det hele er rotfestet i mennskelig grådighet og naivitet.

En annen plante som setter blomst nå er pipeløk. Jeg har ikke så stor tue av dem, for jeg kjøpe en avlegger for ikke så mange uker siden. Jeg får la den stå i fred et år eller to før jeg begynner å høste.

Men aller finest akkurat nå er syrinen på østsiden, som er i full blomst. Den er temmelig høy, kanskje 6-7 meter, og bildet tatt oppover fra ståhøyde. Dernest blomstrer hekken med sibirerteblomst, men det er lang mer beskjedne blomster, kanskje jeg beskar dem litt mye i fjor?


 
Skvalderkål - lagt inn av Håvard - 6/8/2008 14:37:53
Jeg har ei kort liste observasjoner/teorier om skvalderkål: - Skvalderkål vokser ikke i ei jevnlig klipt plen. - Skvalderkål bruker sin første og mest intense energi på å få opp masse store blader - Skvalderkål lager et intrikat og kraftig rotsystem som brukes som ett av spredemidlene - Skvalderkål får blomster og sprer seg vha. dem om den får stå lenge nok Utifra det har jeg konkludert litt: - Skvalderkål trenger stort bladareal for å overleve - Skvalderkål trenger stort rotsystem for å underholde bladarealet sitt Så, for å bekjempe skvalderkål kan du: a) Luke vekk bladene b) Fjerne røttene c) Luke vekk bladene og fjerne røttene Selv har jeg testet å bare luke vekk bladene sånn omtrentlig etterhvert som de dukker opp, sånn at andre vekster får tilgang på sollyset i området. Det virker som om det har ført til at skvalderkålen har måttet gi opp for sesongen. Altså lite arbeid med stort utbytte. Hold den bare tilbake til noen andre planter har tatt over.
Metakommentar - lagt inn av Håvard - 6/8/2008 14:44:13
Hvaslags format er det du tillater på datoen på kommentarene dine nå da? 6/8/2008 - 8. juni 2008? ;)
beskjemmet - lagt inn av Anders Christensen - 7/18/2008 15:31:53
Ja, jeg rødmer litt over formatet på datoene ....
Fra nå av skal det komme korrekt - lagt inn av Anders Christensen - 2008/7/18 15:41:15
.... men alt det gamle må endres manuelt

2008-06-05

Utplantet nepalmure og jomfru i det grønne

Det er en noe kryptisk tittel, men bak den skjuler det seg at jeg idag (endelig) fikk plantet ut noen av plantene jeg sådde for en stund tilbake. Det var noen frøpakker jeg fikk på ryddesalg. Egentlig skulle jeg bare hatt kryddervekster og kulturplanter der jeg satt dem, men pytt sann, stauder kan flyttes :-)

Fremdeles må bedene lukes for skvalderkål ... hmmm, kanskje det ikke var så lett å bli kvitt den som jeg først trodde. Likevel, det som titter opp nå er siste fortvilte forsøk fra noen isolerte rotstilker, og om jeg bare luker det ut systematisk med jevne mellomrom, så tror jeg beholder overtaket. Jeg *skal* vinne over skvalderkålen!

Det ble lite hagejobbing idag, for mesteparten av tiden gikk med til andre strøk på hagemøblene. Den hvite syrinen holder på å springe ut i blomst, som dere ser under. Peonene og rododentronen begynner å knoppe seg, og luftløken er i ferd med å springe ut.

Her ser dere også potten som Magni har plantet masse stemorsblomster i. Jeg kjøpte den blåglasserte keramikkpotten i fjor til jordbærplantene men de er satt i jorden forlengst, og Magni snappet potten opp før jeg fikk planlagt den brukt til noe nytt. Jordbæra var forresten ikke noe godt kjøp. Det var ikke det at de var vonde, men de bar bær mens vi var på ferie - masse arbeid for at fugler og snegler skulle spise bærene.

Hmmm, klippet jeg ikke nettopp plenen? Det ser ikke slik ut idag. Underlig.


 
testing - lagt inn av Anders Christensen - 2008/7/21 12:49:00
tesing tisng

2008-06-04

Hagemøbler

Idag gikk tiden med til å lakke hagemøbler som vi overtok fra forrige eier. De har nok vært uten puss og lakk noen år, og de så slitne og grå ut, så jeg har ambisjoner om å pusse dem skikkelig opp. Det er masse tre i dem, så det er mye å gå på i pussingen.

Å pusse dem opp var som å bli hensatt til barndommen, når tresjektene skulle pusses for sommersesongen. I Arendal er det å ha en velholdt tresjekte den beste statusen man kunne ha - eller var, i det minste, for idag er det nesten bare plast. Jeg var med i speideren noen år, men jeg tror det ble mest plikttjeneste med å pusse speidersluppene, og få turer. Det er en egen lukt av avpusset, lakket treverk - en lukt som jeg ikke visste at jeg husket, men som fosset frem når jeg startet å pusse på disse møblene.

Men de blir ikke perfekt oppusset i år, for det har jeg ikke tid til, og bildet under viser vel klart og tydelig at det er et omfangsrikt prosjekt.

Epletreet har forresten begynt å felle blomstene, så det gikk egentlig veldig fort. Ellers, her er et par planter som truer med å ta over deler av hagen. Kornblomsten - det er i alle fall hva jeg kaller den, selv om jeg vet at andre bruker andre navn - er egentlig vakker, og den dukket opp inne i hekken mot syd. Der kan den egentlig få stå, for den er dekorativ og ikke høy nok til å skjule hekken.

Tusenfryd'en har invadert plenen og mere til. De er jo for så vidt pene, men det er altfor mange av dem. Jeg skal luke dem alle herut når jeg bare får tid. Planter som altfor villig vil gro her er ugrass, mens det resterende strever jeg med å få til å gro. Det er perverst, egentlig ...


 
- lagt inn av Magni - 6/4/2008 19:46:56
Kornblomsten du her nesten dømmer til døden ("men den kan få stå, for den dekker ikke hekken") fekk du av ein kollega på jobb i fjor. Den var veldig tafs og eg var eigentleg sikker på den var død - då.... Tusenfryden kan få stå - fin påminning om å klippe plena ;-)
Eh, ja, jeg vet - lagt inn av Anders Christensen - 6/5/2008 00:12:00
Ja, jeg fikk en kornblomst fra en kollega på jobb. Men det var før jeg oppdaget at det var masse kornblomster i hekken, de var bare litt usynlige mellom hekkplantene og skvalderkålen og brenneslene.

2008-06-03

Jeg hater løvetann!

I hagen idag ble det stort sett luking. Det er en av de litt deprimerende tingene med en hage. Det går så mye tid med til å forsøke å forhindre alt det uønskede - luking, plenklipping, vanning (jaja, akkurat dét slipper man stort sett i Trøndelag), skadedyrbekjempelse osv. Det stjeler tid som kunne vært brukt til noe konstruktivt.

Vel, idag tok jeg opp en diger bøtte (30 liter, jeg vet den ser mindre ut på bildet, men dette er monstervarianten av ugresset) med løvetann, og det blir neppe den siste.

Av alt ugress er kanskje løvetann det jeg hater mest. Kvalderkålen ser jeg ut til å få bukt med. Brennelser et et spørsmål om å røske opp røtter. Men løvetannen koser seg overalt, og kanskje spesielt i plenen, der den har en utspekulert fremferd. Klipper du plenen, så blomstrer den to dager etter. Klipper du plenen hver dag, så blomstrer den fra to cm høye stilker som går under klipperen. Røsker du den opp, så kommer det fem nye. Og de er ikke så lette å legge merke til heller - før de står der i blomst. Og om den blomstrer på en ubekvem dag da du ikke har tid til å luke, så har den spredd frø-faenskapen før du får sukket. Og om du nidkjært luker hver eneste løvetann før den blomstrer, så får du likevel rikelig med frø fra naboen. Jeg er ingen tilhenger av dette med «intelligent design», men løvetannen er i det minste et godt argument for noe vi kunne kalt «evil design».

Idag luket jeg løvetennene som hadde søkt tilflukt i gjæret på vestsiden mot bensinstasjonen. Der hadde de godt med sol, og røttene er temmelig trygge under asfalten. Det er vel ikke så lenge før de dukker opp igjen.

Ellers har jeg fått pusset og lakket en av stolene for verandaen og jeg har klippet deler av plenen på vestsiden. Syrinen bak bua blomstrer for fullt og det er en vidunderlig duft fra dem, og ved en skjebnens ironi henger den blomstertungt over kompostbingen, så jeg må rufse de nederste greinene for å komme til komposten. Aldri har en kompostbinge hatt en slik aroma! De to andre syrinene er i ferd med å ta sats for å springe ut. Markjordbærene må en eller annen tidligere eier ha satt der har også kommet, eller de har funnet ut at under solbærbuskene er det eneste stedet de kunne overleve.

Magni forteller at ringblomstene og salatene hun har sådd har begynt å spire. Humla ser ut til å komme bedre i år enn i fjor, men det er langt frem til at den kan beskyldes for å være kraftig og spirevillig. Jeg har nå bundet den opp, så får vi se om den vil klatre. Epletreet blomstrer, mens plommetreet er ferdig, og kirsebærblomstringen er på hell.

Sibirvalmuene, som hadde gjort et tappert forsøk på å invadere større deler av eiendommen, står også og vaier i vinden. Vi har vel ikke helt kommet frem til hva vi vil gjøre med dem. De er fine, men du verden som de sprer seg.


 
Våpentips - lagt inn av Frodo - 6/8/2008 15:11:01
Jeg kan på det varmeste anbefale følge device for å drepe løvetann, har brukt min i to år nå: http://www.fiskars.com/pImages/FI/sv/135098_9691.jpg Finn deg en på et hagesenter, enhver løvetann begynner å skjelve når de ser deg komme traskende med denne....

2008-04-23

Årets første primula

Hage er sannlig mer intensivt enn jeg forestilte meg. Etter tre ettermiddager er jeg fremdeles bare halvveis i forhold til raking. Riktignok er ikke eiendommen så veldig stor, men foreløpig har jeg bare jobbet med å rydde opp i vinterens synder og høstens utelatelser.

Til nå har det blomstret (i kronologisk rekkefølge) snøklokker, krokus, hestehov, "blåklokker", hvitveis og nå idag så jeg den første primulaen - den var riktignok svært liten, men likevel. Ellers ser jeg at løvetann, skvalderkål, brennesle og flere er på vei opp, så det blir vel litt å gjøre fremover. Bilder kommer senere.

For de som trodde dette var utelukkende om øl, så er bloggen som helhet om forskjellige ting, mens underbloggen "beer" er om øl, dvs bruk http://anders.geekhouse.no/blog/beer dersom du kun vil lese de ølrelaterte innleggene.


 

Side 1/1: 1