Og eller å?

Jeg fulgte en diskusjon rundt en artikkel i Dagbladet.no, og på et punkt skrev en debattant «Å fortsette å bruke morsmål som daglig språk er nok mest fornufig …». Dette sparket igang en lengre diskusjon om hvorvidt det heller burde ha stått «Å fortsette OG bruke …». Diskusjonen utviklet seg slik bare en norsk språkdebatt kan. La meg trekke frem endel ulike regler og algoritmer for å bestemme om noe skal ha «og» eller «å» - delvis hentet fra den diskusjonen.

Først har vi en regel jeg lærte av min bestemor. Den fungerte faktisk for meg en lang stund, men nå er nok språkfølelsen min gått litt tilbake, og jeg bruker den ikke lengre. Poenget er at «å» er infinitivsmerke idag, men tidligere brukte man «at». Dersom man omskriver setningen til å bruke «at» i stedet for den mulige «å», så skal språkfølelsen fortelle en hva som er rett. Da får vi «At fortsette at bruke morsmål …». Tja, det høres greitt ut (men gammelmodig) for mitt språkøre, men jeg er ikke overbevist om at alle er enige med meg.

Den neste tommefingerregelen er å dele setningen opp i to deler, for dersom det skal være «og», så binder det sammen to ledd som teknisk sett kan separeres: «Å fortsette (med) morsmål …» og «å bruke morsmål …». Det er vel også en måte å gjøre det på, og for meg indikerer den at det ikke skal være «og» - selv om jeg ser at det også kan argumenteres for det motsatte.

Neste måte er å bøye setningen i en annen tid - det er ikke så lett med akkurat denne setningen, men dersom vi i stedet tok utgangspunkt i setningen «vi skal fortsette og/å bruke morsmål som …», så ser vi at om den omskrives til «vi fortsatte å bruke morsmål som …» og at leddet «og brukte» ikke passer inn så godt. Her er poenget at siden «og» binder sammen to like ledd, så må de begge bøyes til samme tid.

Så er det noen som bruker en engelsk oversettelse som indikator. De to mulige oversettelsene blir «To continue to use …» og «To continue and use …». For et norsk språkøre med engelsk som andrespråk er det veldig tydrlig at første alterativ er det beste. Men dette er en felle, for i mange sammenhenger bruker engelsk faktisk «and» der vi bruker «å» i akkurat slike tilfeller. Jeg diskuterte det med en av de engelske proffene på jobb, og han sa at begge deler kunne brukes, men at de var to ulike setninger og det kom an på hva du ville si.

Konklusjonen min er at «Å fortsette å bruke …» nok er korrekt, men at det kan konstrueres en plausibel tolkning der «å fortsette og bruke …» ikke er ukorrekt. Den blir noe slikt som «Vi skal fortsette med det som vi holder på med samtidig som vi skal bruke morsmålet …». En kortere omskriving blir «å fortsette og å fortsette å bruke morsmål …». Men at det er godt språk er å trekke det litt vel langt.

Jeg tror egentlig jeg holder en knapp på at det er to ulike setninger med hver sin tolkning. Dessverre er det ikke så lett å se dette i den aktuelle setningen, men la meg formulere en annen frase som er bygd over samme lest: «Å starte og/å slutte arbeidsdagen …». Med «å» betyr det «å påbegynne avslutningsfasen av arbeidsdagen», mens med «og» blir det «både påbegynning og avslutning av arbeidsdagen.» Og oversetter vi dette til engelsk, så blir det veldig tydelig at det er to ulike setninger: «to start to stop» og «to start and stop».

Det eneste problemet er at jeg har tallrike ganger sett personer med engelsk som morsmål si det ekvivalente av «to start and stop» når det utfra konteksten går tydelig frem at de mener «to start to stop» … i alle fall etter mitt språkøre. Sukk!