Anders myser på livets særere sider

«  Ikke akkurat en typisk dag på jobben   |  Nye dokumenter om Bush  »

2004-09-19

Klakkør

I Paris på 1800-tallet bredte det seg en praksis med å betale personer for å klappe på teaterforestillinger (og evt le på de rette stedene i en komedie), for å gi inntrykk av at stykket ble bedre mottatt enn det som var tilfelle. En slik gruppe ble kalt claque på fransk (klakk på norsk), og den enkelte person i gruppa ble kalt claqueur på fransk. Det franske ordet claque betyr egentlig et smell eller slag, og kommer opprinnelig fra germansk. Det er beslektet med norske ord som klapre og klappe, og med engelske ord som clap og slap. Det kommer ifølge Falk og Torp fra

den indogermanske roten (s)klep eller glep.

Tilleggsbetydninger til claque er som nevnt en gruppe innleide klappere i et teater, men det kan også bety en flat, trekantet hatt beregnet på å bæres i hånden eller under armen.

På norsk finnes også ordet klakkfører om lederen i en klakk.

Begrepet har (spesielt i venstreradikale kretser) også fått en politisk betydning som nedsettende betegnelse på noen som hyller, applauderer, støtter eller taler varmt for en tredjepart, underforstått at det skjer i egen vinnings hensikt. Det er i den betydningen ordet oftest brukes på norsk, selv om den fremdeles tidvis brukes i betydningen betalt teaterklapper.

Se også det engelske ordet astroturf lobbying, i betydning en organisasjon som er rekruttert mot betaling men utad fremstår som en grassrotbevegelse som er drevet av overbevisning. Ordet kommer av Astroturf, et varemerke for en produsent av kunstig gress.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Ikke akkurat en typisk dag på jobben   |  Nye dokumenter om Bush  »