«Du får ikke mer moro enn det du skaper selv,» tenkte de kanskje
i Ålesund, og så ser de ut til å ha tolket alkoholloven og
alkoholforskriften temmelig så kreativt, og dermed var det tut-og-kjør
for all moroa denne festivalen gav.
Jeg tenker på Ålesund Ølfestival som gikk av stabelen for et
par-tre uker siden. Det var en suksess – og det skulle da bare mangle,
for de brøt nybrottsarbeid rundt skjenkebestemmelsene … eller var det
kanskje bare alkohollovens lange arm som ikke rakk helt frem til Ålesund?
Fredag 25. august var det duket for andre dag av ølfestivalen. Man
hadde tatt i bruk Korsatunnelen, for å få mer plass enn foregående
år. En rekke kommersielle bryggerier stilte opp. Publikum kunne kjøpe
billett, som inkluderte smakeglass og 5 bonger til 325,-. Så langt var
det jo temmelig standard rutine på norske ølfestivaler. Men det var
noe mer …
I tillegg til de kommersielle bryggeriene stod det hjemmebryggere
og serverte sitt eget hjemmebrygg. Det bryter med en tese som er så
fundamental i norsk alkoholpolitikk at man knappest husker hvor den er
nedfelt: man mikser ikke kommersielt øl og hjemmebrygg på et
skjenkested med bevilling.
Men har ikke hjemmebryggere lov til å dele sitt hjemmebrygg med
andre i en festivalsetting? Det er vanlig at det gjøres utenfor en
skjenkebevilling, når du ikke tar betalt for ølet. Men i Ålesund,
forstår jeg det som at gjestene på festivalen bonget ut hjemmebrygg
fra hjemmebryggerne, inne på området som var omfattet av en
skjenkebevilling. Kan sånt være lovlig? Ryggmargen min sier klart og
tydelig «nei», men hva sier egentlig regelverket? Har Ålesund
Ølfestival funnet et smutthull i loven som gjør det mulig for
festivaler, puber og andre bevillingshavere å servere hjemmebrygg?
Dermed er det på tide å belage seg på et langt og tørt
blogginnlegg. Og la meg igjen opplyse at jeg ikke er jurist, så dette
er mine amatørmessige tolkninger av lovene. La meg også ta forbehold
om at jeg kan ha misoppfattet hva som skjedde i Ålesund. Jeg var der
ikke selv, og har derfor ikke førstehåndskjennskap til saken.
Aller først, lovverket setter grenser for hva som kan skjenkes i
alkohollovens § 4-1 annet ledd, som sier:
Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en
som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive
engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2
tredje ledd.
Her er § 4-2 tredje ledd irrelevant, for det dekker muligheten for
en skjenkebevilling som er utvidet med tilvirkingstillatelse, dvs en
brewpub, eller med importtillatelse. Slikt er ikke mulig å få for en
kortvarig skjenkebevilling for en festival.
Med andre ord, skal du skjenke øl på festival med midlertidig
bevilling, kan du bare gjøre det med øl som som kommer fra én av tre
kilder:
- fra en butikk med salgsbevilling,
- fra et kommersielt bryggeri, eller
- fra en grossist.
Det er ikke rom for å dytte inn hjemmebrygg mellom sprekkene noe
sted i dette systemet. I den grad gjestene opplever at de betaler for
noe og får hjemmebrygg igjen, så er det et problem her. Men noen
tenker kanskje at dersom man ikke selger ølet, men gir det bort, så er
det jo ikke salg. Og uten salg er det ikke skjenking etter lovens
ordlyd, og dermed er problemet løst. Det er her ting virkelig blir
interessant.
La oss først se på hvordan alkoholloven definerer «skjenking», i §
1-4 annet ledd:
Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking
regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av
hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans
besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser.
Kommentarene i Håndboken fokuserer på at salgssteder (f.eks
dagligvarebutikker) skjenker dersom de aksepterer at kjøperen drikker
varene i lokalet eller like utenfor. Da kan butikken tas etter
reglene for skjenking. Det ikke er så relevant for denne
situasjonen. Men lovteksten kan også tolkes som å gi bevillingshaveren
ansvaret for all drikking av alkohol i sitt lokale, også alkohol fra
andre kilder enn ham selv, dersom han vet om at det skjer. Det er en
tolkning som er relevant for ølfestivalen.
Det etablerer også en regel: selger du alkohol som drikkes på
stedet, er det skjenking. Det regnes som salg selv om det skjer mot
bonger, inngangsbillett eller medfølger i en slags opplevelsespakke.
Jf 1.4.2 i Håndbok i Alkoholloven, som jeg siterer her:
1.4.2 Overdragelse mot vederlag
Det sentrale ved salg, skjenking og engrossalg er at det skjer en
overdragelse av alkoholholdig drikk, og at denne skjer mot en eller
annen type vederlag. Det regnes som vederlag selv om betalingen settes
lik selvkost, og også om varen overdras til underpris. Vederlagets
form er ikke avgjørende. Det er salg enten betalingen skjer i form av
penger, varer, arbeid, klippekort, bonger eller på andre måter. Det er
også vederlag dersom det er betalt for en “pakke” der alkohol er en
del av denne, for eksempel når besøk/omvisning inkluderer smaking
eller utdeling av alkohol. Videre dreier det seg også om vederlag når
man ikke selv betaler vederlaget for alkoholholdig drikk, men for
eksempel blir påspandert av andre gjester på stedet.
Tvilsspørsmål kan bli stilt ved såkalte “spleiselag”. Det er ikke i
strid med loven at flere personer uten bevilling kjøper inn
alkoholholdig drikk, selv om en enkelt person står for innkjøpene og
senere får betaling av de andre dersom dette er avtalt på forhånd.
Det kan være problematisk å trekke grensen mellom overdragelse mot
vederlag som er bevillingspliktig, og gave som ikke er
bevillingspliktig. Dersom alkoholholdig drikk blir gitt som gave i en
sammenheng der også mottakeren yter noe, må det vurderes konkret om
overdragelsen faktisk er en gave, eller om den etter forholdene må
anses som vederlag.
Man kan selvfølgelig diskutere om inngangsbillett kun dekker andre
ting enn alkoholen. Men for det første er det litt irrelevant når vi
snakker om en ølfestival der hovedpoenget er å smake på øl. For det
andre inkluderer inngangsbilletten fem bonger som kan byttes mot
alkohol. Og for det tredje er det nok minimalt med spillerom for
bevillingshaver til å definere dette selv, sålenge inngangsbilletten
og betalingen for den er et trinn på veien til alkoholen.
Et sentralt spørsmål er altså om det er skjenking dersom det skjer
helt uten betaling. Regelverket sier eksplisitt at selv om
bevillingshaveren selger billig, under kostpris, eller til ren og
skjær symbolsk pris, så er det skjenking. Det vil også være skjenking
dersom det er gratis men skjer i markedsføringsøyemed. Men hva om det er
null pris og ingen reklameeffekt – som for eksempel for en
hjemmebrygger? Tja, da er det kanskje lov, men det legger igjen ut
nye snubletråder.
En gang i tiden var det ikke uvanlig med medbragt på finere
restauranter. Fordi utvalget av vin kunne være dårlig, tok du med en
akseptabel flaske fra din egen vinkjeller. Så leverte du den i
garderoben sammen med yttertøyet. Kelneren tok flaska og sørget for at
den ble servert på ditt bord. Dette var en situasjon som gjaldt under
verdenskrigene, i forbudstiden, og under krisen på
1930-tallet. Praksisen ebbet ut etter andre verdenskrig. Her må vi
imidlertid skille mellom medbragt som tatt med til serveringsstedet og
så servert av personalet der, og medbragt som tatt med inn på
serveringsstedet, og som en selv styrer med.
Kanskje ble denne praksisen aldri helt forbudt. Kanskje forsvant
den bare, men etterlot seg smutthullene i lovverket som under visse
omstendigheter tillater en person å ta med egen drikke til et
serveringssted. Idag vil de fleste serveringssteder slett ikke ønske
noe slikt av økonomiske grunner. Dessuten vil kravene til
forsvarlighet i skjenkebevillinger i praksis forby det fordi det er
vanskelig å kontrollere og det kan gjøre det nesten umulig å ha
oversikt over hvem som drikker hvor mye.
Ålesund Ølfestival har helt klart hatt god kontroll rundt
overskjenking og slikt, og kanskje det teknisk sett er nok for å
servere hjemmebrygg? La oss se på alkohollovens § 8-3, som er det som
tillater hjemmebrygging:
Forbud mot tilvirking, oppbevaring og omsetning av gjærende eller
gjæret udestillert væske
Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller
ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med
mindre det må antas
- at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som
ikke er brennevin
- at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig
kan tilvirkes, eller
- at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke
inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.
Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om
den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under
nr. 1.
Dette forbyr å oppbevare delvis eller ferdig gjæret sats, som er
ment for brenning, mens unntak nr. 1 tillater hjemmebrygging og
lignende. Håndboken i Alkoholloven sier om dette: Det forutsettes
at den ferdige drikk er drikkbar i seg selv og at den kun er ment til
eget bruk.» og «Skal drikken omsettes, kreves det alltid
tilvirkningsbevilling.» Dette siste betyr at det er ulovlig for en
hjemmebrygger å selge ølet sitt, selv om det måtte være til kostpris
eller mindre, og selv om det er mot gjenytelser i stedet for penger.
Det er forsåvidt ikke ulovlig for en bevillingshaver å gi bort
alkohol gratis, når det ikke er i en markedsføringssammenheng. Det er
litt uklart om det er skjenking når det ikke betales for
alkoholen. Jeg heller til at det er skjenking, utfra at det skjer i et
lokale med skjenkebevilling, og da er all tolerert alkoholbruk
skjenking, jf § 4-1. Kommentarene til § 4-7 toucher inn på dette og
åpner til en viss grad for gratis alkohol.
Bestemmelsen inneholder også et krav om at salg og skjenking av
alkoholholdig drikk må foregå innenfor rammen av alkohollovens
system og til enhver tid utøves på en forsvarlig
måte. Forsvarlighetskravet har et selvstendig innhold. Det innebærer
bl.a. at selv om det ikke i seg selv er forbudt å gi spesielle
rabattilbud ved skjenking (se dog § 8-6a), kan gratis skjenking eller
skjenking til svært lav pris komme i strid med bevillingssystemet og
dessuten innebære at bevillingen ikke utøves forsvarlig dersom det
skjer ved annet enn enkeltstående anledninger. I tilfeller hvor
prisene er uvanlig lave (f.eks. under “happy hour”) øker faren for
overskjenking. I disse tilfellene vil kravene til skjenkestedets
kontroll med utskjenkingen skjerpes.
Her er det en vurdering om en årlig ølfestival er innenfor begrepet
«enkeltstående anledninger». Kanskje det er greit. Så med andre ord:
dersom hjemmebryggerne gir bort sitt egenproduserte øl gratis så er
det i seg selv ikke ulovlig. Og også bevillingshaver kan gi bort
gratis alkohol, sålenge det er ved enkeltstående anledninger og det er
ekstra fokus på at det ikke overskjenkes. Er det da noe problem? Jo,
mange.
Det gjenstår et spørsmål om hva hjemmebryggere kan gjøre med ølet
sitt. De kan bruke til «eget bruk», men hva menes egentlig med det
uttrykket. Det dekker selvfølgelig det du drikker selv, men det
dekker også at du serverer til din egen husholdnings medlemmer og til
gjester. Det burde være ok å brygge til et bryllup. Men vi begynner å
dra det litt lengre når det serveres i en festival-setting, men det er
såvidt jeg vet greit. Dersom man gir bort gratis alkohol til personer
som en bevillingshaver har solgt bonger eller inngangsbillett til,
begynner det å bli ugreit.
Og da er vi inne på vederlag og betaling for hjemmebrygget. Her
kompliseres saken ved at vi ikke lengre bare har én som skjenker og én
som kjøper og drikker, men også en slags mellommann –
bevillingshaveren – som er ølfestivalen. Det kan argumenteres for at
hjemmebryggeren utøver sin rett til gratis å gi bort øl, men det er
forferdelig vanskelig å se hvordan det kan sameksistere med den øvrige
skjenkingen på stedet. Kjøperne – altså gjestene – betaler for ølet de
drikker, men de betaler til festivalen, ikke til hjemmebryggeren. Er
det greit å «selge» hjemmebrygg dersom betalingen stopper opp hos
mellommannen?
Det er også andre problemstillinger her. For det første er det et
stort spørsmål hvorvidt hjemmebryggerne kanskje har fått vederlag for
ølet sitt. De får muligens mat og bevertning på festivalen? Kanskje
får de gratisbilletter til ulike arrangementer. Den standen de får
disponere ville trolig hatt en feit prislapp dersom et kommersielt
bryggeri skulle leid den, og det kan tolkes som en motytelse. Slikt
vil gjøre serveringen av hjemmebrygg til noe man har fått vederlag
for, og dermed gjøre den ulovlig. Men la oss nå anta at hjemmebryggerne
dukker opp med ølet sitt, serverer det og aldri mottar noen form for
favorisering eller gjenytelser.
Festivalen har to motstridende fokus. Festivalen trenger en
bevilling for å skjenke kommersielt øl til gjestene. På den andre
siden kan hjemmebryggerne pr def ikke skjenke ølet sitt innenfor en
bevilling. Da sitter vi igjen med en mulighet der hjemmebryggerne
deler ølet de har brygget for eget bruk med andre helt gratis og uten
vederlag. Går det bra? Det unngår endel av problemene over, men vi
sitter igjen med noen problemstillinger. La oss
se på serverings- og drikkeforbudet i alkohollovens § 8-9.
§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud
Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det
foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag:
- i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet,
- i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten,
- i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler,
- på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner
sted,
- på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,
- på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for
almenheten.
På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen
ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av
alkohol.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i
første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller
ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i
første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet
boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i
nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til
privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og
utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.
Grunnen til at ikke ølfestivalen bare kan erklære seg som ett stort,
sluttet selskap, er at det ikke er tillatt i henhold til denne
paragrafen. Det annonseres offentlig for festivalen, det er ikke knyttet
noen sære, ekskluderende betingelser til hvem som kan delta (utover alder) og
billetter kan kjøpes av hvem som helst på nettet. Det er kort og godt
en offentlig tilstelning, og da kan ikke unntakene for sluttet selskap
brukes.
Hjemmebryggernes servering må innlysende gå inn under
skjenkebevillingen, for det ville være en umulighet at det skulle være
mulig med privat servering parallelt med at en bevillingshaver
skjenker ihht en bevilling. Det strider vel med nr. 1 og i hvert fall
nr. 4 over.
Det hele blir som en «umulig» Escher-tegning: Bevillingshaver kan
ikke skjenke hjemmebrygg, men en hjemmebrygger kan gi bort brygget sitt,
bortsett fra at de ikke har lov til å servere det på en tilstelning,
med mindre det finnes en bevilling, som det finnes, bortsett fra at en
bevillingshaver kan ikke skjenke hjemmebrygg … og så går man i en
runddans.
På mange måter kan vi si at de aller fleste elementene i dette
opplegget er lovlig når man ser på dem isolert sett – jeg holdt på i
si «med tunnelsyn». Men når man forsøker å pusle sammen det store
bildet, så passer ikke alle brikkene sammen.
Festivalen kunne muligens hatt to ikke-overlappende områder, ett
med skjenkebevilling og kommersielle bryggerier, og ett med
hjemmebryggere som serverte gratis øl. Da måtte de også hatt vakter
for å sikre at man ikke tok med alkohol fra det ene området til det
andre. Det høres ut som masse prakk, ikke sant?
Enten har Ålesund Ølfestival funnet et smutthull i loven, eller så
har de fått til noe som ikke er tillatt. Jeg heller til det siste. Men
burde ikke kommunen ha stoppet dem, og sendt skjenkekontrollen på dem?
Vel, her tar saken enda en interessant dreining. Ålesund Ølfestival er
en del av Den Norske Matfestivalen i Ålesund. De har en rekke eiere,
deriblant Ålesund kommune på en eierandel på 5,13% (pr 1. jan 2017). I
tillegg er Matfestivalen et lokalt prestisjeprosjekt som alle
bejubler. Det er sjelden lett å komme med innvendinger til et
arrangement som «alle» synes er kjempepositivt. Den som hadde påpekt
at dette var ulovlig, ville trolig raskt blitt ansett som en
paragrafridende festbrems.
Begynner man å nøste opp regelbrudd her, så dukker ytterligere
problemstillinger raskt opp. Er det betalt alkoholavgift for det
hjemmebryggede ølet som tross alt er servert på et arrangement med
skjenkebevilling? Tja, jeg har vanskelig for å se hvordan man skulle
kunne regne ut alkoholavgiften i første omgang. Og hvem skulle betalt
den alkoholavgiften når ølet ikke tilhører noe bryggeri med
tilvirkingsbevilling? Her hjelper det ikke å gi bort ølet, for
alkoholavgiften regnes ut fra alkoholinnhold, ikke utfra pris. Er
tilvirkingen av den varen som selges godkjent av Mattilsynet eller
tilsvarende? Kan det tenkes at noen av hjemmebryggerne gjør noe
bryggeteknisk kreativt – at de for eksempel bruker noen artige urter
eller har noe «re-purposed» utstyr i materialer som ikke holder
matvare-standard? Har hjemmebryggerne internkontrollsystem for sin
brygging? Har ølfestivalen internkontrollsystem som dekker
hjemmebryggernes skjenking?
Og sett meg ikke igang med å analysere forbudet mot alkoholreklame
i lys av Ålesund Ølfestivals bruk av øl-bilder og positiv informasjon
på egne websider og ikke minst på Facebook. All den tid de selger
alkohol på dette arrangementet, og de er bevillingshaver, så kan de
ikke påberope seg noen journalistisk rett til å informere befolkningen
eller andre unnamanøvre fra reklameforbudet.
Men kanskje Ålesund kommune har gitt dispensjon? For det første er
det begrenset hva de kan dispensere for. For det andre har jeg fått
innsyn i både skjenkebevillingssøknaden og skjenkebevillingen. De sier
ingenting om hjemmebrygg, men er helt standard dokumenter for en
vanlig, kortvarig, tidsbegrenset skjenkebevilling.
Dersom dette mot formodning er lov, ser jeg ikke hva som hindrer en
tilfeldig pub eller festival fra å invitere vilkårlig hjemmebrygger
til å dele ut ølet sitt til hvem som helst – så lenge man har kontroll
på overskjenking. Man kan til og med ta betalt for det og formodentlig
slippe unna alkoholavgiften, sålenge ingen betaler
hjemmebryggeren. Kan hjemmebryggere gå sammen om økonomisk dugnad for
favorittpuben sin? Det ville kunne blitt livlig. Men vi skjønner jo
alle at dette neppe kan være lov.
… og vi skjønner jo alle hva som trolig har skjedd. Ålesund er et
relativt lite sted der mange-kjenner-mange. Det er en
prestisjefestival som alle er velvillig innstilt til. Så er det
formodentlig noen kreative, sunnmørske propeller som ser muligheter og
løsningsrom fremfor paragrafer og forbud, og vips, så skjer det
bare. «Alle» har en heidundrande festival og er enige om at det var
topp, og «ingen» ser behovet for å grave i papirarbeidet og kanskje
skape ubehageligheter.
Det er et også godt eksempel på hvorfor jeg ikke vil ha
overtredelsesgebyrer ned på kommunenivå. Noen steder synes det ikke
som man er i stand til å skille snørr og barter i regelverket, uten å
skule til hvem og hva … dvs til hvem som egentlig burde ha fått lov
til selv om det ikke strengt tatt ikke er åpning for det.
En ting er hvor streng alkohollovgivningen er. Jeg mener den er for
streng. En annen, men likeså viktig ting er at regelverket praktiseres
likt over hele landet. Det er viktig for å unngå at de mest useriøse
aktørene får det største konkurransefortrinnet. I dag har øl-Norge en
slags omertà: dersom ingen sladrer, så går det «bra». Det er en
situasjon som kan virke behagelig for mange, som over tid kommer til å
forpeste miljøet innenfra.
(Bevillingshaveren til denne ølfestivalen er i forkant av
artikkelen blitt kontaktet for avklaringer og kommentarer, men
har ikke svart.)
Tags: regelverk, Ålesund.
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.