Anders myser på livets særere sider

Side 2/75: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2018-07-01

Smånyheter uke 26/2018

Her kommer dosen med smånyheter fra ølverdenen for uke 26/2018. Generelt går det i retning av lysere og lettere øl, men det visste vi jo. Det er også litt kreative idéer rundt markedsføring og varemerker, blant annet brygger det opp til storm rundt norrøne guder.

Varemerkenytt. Belgiske SPRL Houblonde søker om norsk varemerke for «Houblonde» med logo med tekst som skryter av det er «1st dynamized beer in the world» – hvilket ser ut til å bety at ølet har fått kinetisk energi gjennom en whirlpool (ja, det stemmer … og så?) og deretter at «the process is rounded off with magnetic fields and the transmission of natural mineral frequencies.» Dette sendte bullshit-detektoren min opp i maksutslag. Videre har importøren Brewery International søkt om beskyttelse av sin logo. Norsk Øl og Henning Thorsen har søkt om «Norwegian Wood» for kategorien øl/mineralvann, som jo er en festival de eier. Dog tviler jeg på at den søknaden går i mål, siden Oss Craft Destillery, som produserer håndverkssprit under merket Bareksten – bokstavelig talt et steinkast fra flystripa på Flesland – allerede har registrert «Norwegian Wood» for den kategorien som dekker øl. Thoresen burde egentlig vite dette, for han søkte om det samme varemerket for knappe halvannet år siden, og fikk da avslag i fjor sommer. Dessuten har impressario-byrået Tunework registrert «Woods of Norway». Foresten ville vel ikke Norsk Øl hatt stor nytte av «Norwegian Wood» som ølmerke, for da kunne de ikke reklamere for musikkfestivalen uten at det ble ulovlig alkoholreklame.

Gulating søker etter franchise-taker for en Gulating-pub på Grand Canaria – dog ikke en brewpub. De søker forresten også etter en franchise-taker til en Gulating-butikk på Åsane Storsenter i Bergen. Det er enda et tegn på at Gulating seiler opp som en av de viktigste ølkonstellasjonene i Norge – i hvert fall når vi holder storbryggeriene utenfor. Jeg spådde for et par år siden at de som virkelig kom til å gjøre det stort, var ikke alle bryggerne, men de som stod for logistikken og mellomleddene.

Wetherspoons-kjeden i Storbritannia kaster ut alle EU-produserte øl fra sine nær 900 puber, vissnok allerede innen 9. juli. Grunnleggeren av kjeden – Tim Martin – har vært en profilert Brexit-forkjemper, og tar nå konsekvensen av sitt politiske ståsted. Tidligere har de lagt ut ølbrikketter med politisk Brexit-budskap i pubene sine. Egentlig har det vært endel støy rundt denne kjeden i det siste – som at de trakk seg fra sosiale medier i april i år. Det var også en kontrovers over Camra og gratiskuponger, som var et moment i Tiny Rebels' Brad Cummings mislykkede forsøk på å reformere Camra.

Country-bandet Too Far Gone lanserer ifølge Trønderbladet (paywall) sitt eget øl, brygget hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk. Det er forøvrig et lyst sommerøl, som så mye annet nå for tiden. Mer interessant er hvorvidt dette bryter reklamereglene. Det er lov med såkalte «kunster-øl» som kobler etiketten og ølet med navnet til en person. Derimot er det mer usikkert om en musikkgruppe kan bruke navnet sitt på et øl. Det vil si, det kan de selvfølgelig gjøre, men deretter er det kanskje ulovlig ulovlig alkoholreklame å reklame for bandet, siden det implisitt er en reklame for ølet. Det vil uansett være ulovlig på etiketten å gjenbruke logo-elementer og grafisk uttrykk fra annen virksomhet som det reklameres for. På den andre siden kan det virke som om Helsedirektoratet har sluttet å bry seg så mye om alkoholreklame.

Lite-ølene øker kraftig, ifølge flere bryggerier som nå begynner å få oversikt over juni-salget, kan Dagbladet fortelle. Det matcher egentlig godt den trenden jeg beskrev i innlegg forleden, der mikrobryggeriølene blir stadig lysere, lettere og alkoholsvakere og mindre smakssterke.

7 Fjell og AI. Bergensavisen melder (paywall) at 7 fjell skal brygge en øl basert på forslag fra IBMs Watson, som via kunstig intelligens har analysert seg frem til bergensernes personlighet – hint: høy på blant annet fantasirike og opponerende, men lav på selvdisiplin og omtanke. Deretter har de analysert verdens øltyper for å finne en match. Resultatet ble en Pale Ale. Er det forresten «pale» som i torskefisken? Navnet blir «Patriot», som er en god match for de bypatriotiske bergenserne. Dog har Watson neppe sjekket Patentstyrets database, for der registrerte Patria AS dette navnet som varemerke for øl og mineralvann allerede i 1991. Rena Bryggeri forsøkte å registrere «Patriot Øl» i fjor, da hadde endel varemerker med vinkling mot forsvar og veteraner, men trakk søknaden, muligens fordi de så at den ikke ville gå igjennom. Se også en artikkel i horecanytt.no som har en god del tilleggsinfo.

CO2-krisa er avlyst, og det nesten før den kom skikkelig i gang. Bakgrunnen er at produsentene hovedsaklig produserer i en del av året, og dermed gambler på at de har store nok lagre for å dekke den delen av året der de ikke produserer CO2. I år har de tydeligvis feilberegnet, og dermed har man måttet hente inn minst to skip med CO2 for å dekke behovet. Årets produksjonssessong skulle uansett snart startet opp igjen, så krisa ville uansett ikke blitt langvarig. I Norge ser det ut som Aass har hatt produksjonsstans, mens CB har justert ned produksjonen. I England har det vært rasjonering fra Tesco-grossisten Booker samt at enkelte puber har gått tomme, hvilket formodentlig betyr at de ikke kan servere fra tap.

Storgata bryggeri ble nylig registrert som AS. De holder til i Storgata i Oslo sammen med Brygglab, bedre kjent som Brygg Oslo, som er den nye typen one-stop, all-in-one øltempel, der man har pub, bryggeri, ølutsalg, råvarer for hjemmebrygg og utstyr man kan brygge på – litt sånn blanding mellom alt-på-ett-sted hjemmebryggerklubb-brewpub.

ProBeer med prisanalyse. Fagbladet ProBeer har analysert prisene på Vinmonopolet og Systembolaget og kommet til at Polet er langt dyrere enn Bolaget, kan Dagbladet fortelle. Forskjellen er mellom 53% og 200% dyrere. Det er på den ene siden overraskende fordi de to følger samme forretningsmodell. Men på den andre siden er det ikke så overraskende da det jo er leverandørene som egentlig priser varene, og det har lenge virket som om Norge har hatt et temmelig høyt prisnivå på øl. Det er lett å skylde på alkoholavgiftene, men disse er temmelig veldefinerte og de forklarer ikke alene de store prisforskjellene. Jeg var begynt på en lignende prisanalyse mellom de nordiske land, og mine foreløpige resultater understøtter det som ProBeer skriver. Om vi skulle ramlet ned på svensk eller dansk prisnivå, kom det til fullstendig å dra teppet under beina på de fleste mikrobryggeriene.

Bakke Brew legger ned. På finn.no ligger det nå ute et komplett bryggeri med utstyr som har kapasitet mellom 550 og 1000 liter – for de som ønsker å starte. Det er masse tanker inkludert, lokalisert i Kvinesdal. Selgeren er Bakke Brew, som ikke må forveksles med Bakke Brygg og Brygghus 9 i Trondheim. Bakke Brew ble startet som selskap tidlig i 2017, men selger nå utstyret, og de bekrefter at de legger ned. De har brygget omkring fem ulike øltyper i butikkstyrke, distribuert gjennom Spesialgrossisten. Bryggeriet er således pent brukt, men dermed også komplett og gjennomtestet.

Tyske Wacken Brauerei har fortsatt å true bryggerier i Sverige og Danmark for å få dem til å la være å bruke 23 konkrete norrøne gudenavn på sine øl, ettersom Wacken har fått varemerkeregistrert dem. Bryggerier som er rammet er blant annet Munkebo og Walhöll, men muligens også Ørbæk, Nørrebro og Herslev. Saken har imidlertid fått så mye oppmerksomhet at Wacken har sendt ut ny melding, der de ber bryggeriene se bort fra den første meldingen. Imidlertid er det uklart om Wacken reelt legger om kursen, eller om de bare ønsker å pakke det inn i litt mer forsiktig retorikk. Se og food-supply.dk. Dette har potensiale til å bli sommerens store agurksak i ølbransjer, men det er også en reelt viktig sak.

Telemark Bryggeri som kjøpte opp Telemark Mikrobryggeris konkursbo har fortalt litt mer om hvordan de ser på fremtiden. De skal fortsette å brygge på Klosterøya, og de har «som mål å bli det største mikrobryggeriet i landet». Jeg skal ikke kritisere noen å ha høye ambisjoner, men dette er et såpass digert at jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan de tenker på fremtiden. For jeg formoder at de ikke bare kaster ut et hårete mål uten egentlig å ha tenkt endel på hvordan de skal nå det … så jeg antar de må ha noe stort i ermet? Den store utfordringen for de norske bryggeriene er ikke egentlig å brygge mye og godt øl, men å få det frem til puber og butikker.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-28

Beavertown og Heineken

Beavertown har vært et foregangsbryggeri i Storbritania. For en ukes tid siden annonserte de at Heineken kjøpte seg inn i bryggeriet med en minoritetsandel – men de har ikke fortalt hvor mange prosent. Forøvrig er det Heineken som er stridens eple her, men mer om det ved en annen anledning. Beavertown ønsker å skalere opp bryggeriet og lage et besøkssenter – et «Beaverworld». Det skapte en kraftig reaksjon, ikke minst blant andre bryggerier. La meg forsøke å tolke hva som får følelsene til å gå så så høyt i en sak som denne.

Det er overraskende at så mange og så høyprofilerte bryggerier trekker seg fra Extravaganza 2018-festivalen, som Beavertown står bak. Først ute med å trekke seg var Cloudwater og Brew By Number, samt amerikanske The Veil. I dag meldte Beernews.se at Stigbergets og Brewski også har trukket seg. Også flere ølbutikker har sagt at de fra nå av ikke vil forhandle øl fra Beavertown. Selv Brewdog trekker seg. James Watt annonserte det på twitter med en lenke til blogginnlegget som han og Martin skrev i 2015: «Nailing our Colours to the Mother Fucking Mast» – som jeg tror midlertidig forsvant en stund etter at de lot TSG Consumer Partners kjøpe seg inn med 22%. Det er forsåvidt et interessant innlegg å lese, men før Beavertown-runden var det som nevnt en runde der alle var sinte på og skuffet over Brewdog.

Det er flere måter å tolke dette på. Én tolkning er at de andre bryggerienes reaksjon forteller litt om strukturerer og marginer. Bryggeribransjen blir stadig hardere i et marked der veksten ser ut til å begynne å stagnere. Mikrobryggeriene begynner å ta inn over seg at den enes død er den andres brød – ikke bare som mulighet, men også som nødvendighet. Dermed blir de med på hylekoret når en av dem er i ferd med å snuble. Men jeg tror ikke det er fullt så cut-throat i bransjen ennå, og indignasjonen virker ektefølt, ikke påtatt.

En annen måte å tolke det på er hvordan et stort forbilde ikke lever opp til sine fans forventninger. Beavertown var nemlig et foregangsbryggeri og et forbilde for mange innen mikrobryggeriøl i Storbritania. Reaksjonene som er listet over er fra bryggerier og butikker, og deres reaksjon blir veldig synlig når de velger å trekke seg fra Extravaganza 2018. Jeg vet mindre hva øldrikkerne tenker om dette, men jeg tror den hardere kjerne av mikrobryggeriøldrikkere er på linje med bryggeriene i denne saken.

Hva er det som får «fans» til å flippe helt rundt og nærmest bli «haters». Vi ser tidvis noe lignende i fotballklubbers forhold til sine fanklubber. Og ikke minst innen musikken.

Først har man et harmonisk og symbiotisk forhold. Så blir det kritisk, men konstruktivt. Til slutt blir det åpen konflikt med fansen. Da blir alt det gode vennskapet ikke bare surt, det blir virkelig enda mer irreversibelt bittert enn om de i utgangspunktet ikke hadde vært venner. Fan-skaren oppfatter det som forræderi mot selve grunntanken. Det er viktig å legge merke til at det ikke er et «hat» som retter seg mot øl-produktet eller fotballaget, men mot måten det forvaltes på. Fan-skaren er fremdeles nostalgisk hekta på bryggeriet og dets opprinnelige filosofi, det er management, utviklingen og eierskapet som de har lagt for hat. Det er forvaltningen av visjonen som de kicker på.

Jeg tror mye koker ned til at et mikrobryggeri helt fra starten pleier å sende ut signaler om idealisme og evig kompromissløshet. Når realitetene setter inn og økonomien knaker, så stikker man ut en ny kompasskurs og inngår kompromisser som man ikke i utgangspunktet ikke kunne tenkt seg. Det å se realitetene og avgrunnen i hvitøyet er en kraftig motivator til å endre holdninger. Det trenger forresten ikke å knake så mye i økonomien, det er nok å se at man ikke vil kunne å vokse fort nok uten eksterne investeringer.

Men fans'en blir sjelden inkludert i denne gradvise, realitetsbaserte justeringen av bryggeriets mål og mening. Utad er vel nærmest umulig å skalere ned på retorikken, spesielt dersom man er i oppkjøpsforhandlinger og skal rugge minst mulig i båten. Derfor opparbeider det seg et gap mellom retorikk og virkelighet. Bryggeriene sier jo sjelden alt de tenker rundt sammenslåinger og salg av eierandeler til Big Beer. Det er en omstillingsprosess som eierne kan ta gradvis over uker og måneder og til og med år, men den kommer alltid bardus på fansen … fra den ene dagen til den neste. Og jo tettere fansen selv-indentifiserer seg med bryggeriet, jo hardere tar de noe slikt.

Vi liker helter. I litteraturen er det egentlig ikke så mange grunnriss av ulike fortellinger, det er mer variasjoner over noen få, universelle tema. Ett av dem er om helten som vinner frem gjennom hard kamp og på tross av mange hindringer – ved å stå fast på de idealistiske prinsippene sine, eller som taper ved ikke å stå på dem. Temaet finnes over hele verden, men vi kan la Askeladden stå som en representant. Askeladden vinner allikevel ikke prinsessa og halve kongeriket alene. Han har gode hjelpere med, og hjelpen er temmelig karma-basert: Det er gjennom å være hjelpsom, ærlig og imøtekommende at Askeladden selv får hjelp.

Å selge en minoritetsandel til Big Beer passer dårlig inn i en slik fortelling. Det oppfattes som å svike de gamle hjelperne for å reorientere seg mot nye, utenforstående hjelpere som ikke deler det grunnleggende livssynet. Mange vil nok si at analogien halter, men blant fansen er det nok slik mange oppfatter det.

For joda, det handler om episk historiefortelling like mye som det handler om øl. Mikrobryggerier er nemlig «story-tellers». Det er Big Beer som har fått tildelt den klisjéaktige rollen som pregløs og kynisk kremmer av masseprodukt med blankskurt image. Et typisk mikrobryggeri har en opphavshistorie, et kall og ansatte med personlighet. Deres produkter har mening og fancy navn og matchende design. De har ansatte med overbevisninger, med kjepphester og med særegenheter som gir dem psykologisk dybde. Det er på mange måter deres styrke, fordi det gjør bryggeriet menneskelig. Det inviterer til at vi forholder oss til dem på et personlig plan. Vi forventer at mikrobryggeriene skal være åpne, direkte og likefram – som en Askeladden vi har vært med å hjelpe, om enn aldri så lite. Da oppfattes det som et svik når slike grunnverdier blir hestehandlet bort til fordel for investeringer, markedsstrategi og «brand management».

Det å bringe inn Heineken er kanskje fornuftig utfra et rent økonomisk og markedsmessig synspunkt. Men dersom vi tenker story-telling, så oppfattes det som sell-out. Det blir et faustiansk knefall – et lite kompromiss for å kunne realisere et stort gode, men som viser seg å forpeste alt hva man har kjempet for, eller rettere sagt som fan-skaren har trodd at man kjempet for.

Beavertown er i bryggeribransjen, og de kan sikkert leve med å ikke være stor litteratur, i hvert fall på kort sikt. Men mister de historiefortellingen sin, så vil de på lang sikt stå tilbake som en produksjonsfasilitet. Det er ikke mange supporterhjerter som banker for dét.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-27

CO2-krisa

Noen kriser kommer fortere enn man i ettertid ser at de burde fått lov å komme. Mangelen på CO2 gikk fra et nivå der det ble nevnt som en teoretisk og litt bisarr mulighet ifm CO2-mangel på britiske puber, og helt frem til dagens panikknivå – på bare en ukes tid. Hva i huleste skjedde.

Aass Bryggeri har stengt ned produksjonen sin av all kullsyreholdig drikke, deriblant øl. Oslo kommune har forbudt hagevanning og teller visst på knappene om de må be alle koke drikkevann. Nettopp meldte E24 at også Christiansands Bryggeri hadde trappet ned produksjonen. En stund svirret ryktene om at CB og Grans Bryggeri har stoppet produksjonen - det ble meldt av NRK og gjengitt av mange, men senere korrigert. Tidens Krav i Kristiansund siterer noen, uten at det er helt klart hvem: «Dersom bryggeriene ikke får leveranser i løpet av helga, vil alle bryggerier gå tomme for CO2 Det høres litt sensasjonsaktig og ikke helt teknisk troverdig.

Hvordan kom vi hit? La meg tippe at det er to prosesser på gang her. Den første gjør det enklere og billigere å kjøpe CO2 enn å lage eller gjenbruke det selv. Den andre er en strukturell konsolideringsprosess innen industrien og en fintunet logistikk i produksjonskjeden. La oss ta den første her.

Til brus trenger man CO2, men man skulle ikke tro at man trengte CO2 til ølbrygging. Det gjærende ølet produserer da en overflod av CO2, så det burde heller være et spørsmål om hvor mye man lufter ut, snarere enn hvor mye man skal kjøpe. Men sånn funk'er ikke økonomi.

Man kan utmerket godt lage øl uten å tilføre CO2. Bryggeprosessen med «ettergjæring på flaske» er nettopp dette. Du lar ølet gjære ferdig, tilsetter bitte-litt sukker og gjær før det tappes på flaske og settes varmt for ettermodning. Hjemmebryggere og småbryggerier har gjort dette til alle tider. Du kan også tilsette vørter, eller du kan flasketappe på akkurat rett tidspunkt. Da koster det jo ingenting og krever ingen ekstra råvarer. Alternativt kan du modne ølet på trykktank, og så tappe derfra til flaske. Bryggerier kan til og med fange opp CO2 fra bryggingen og senere føre det tilbake til øl og brus etter behov. Derfor trenger vel ikke bryggeriene CO2 til ølbrygging.

Feil. For så enkelt er det ikke. Jovisst fungerer det, men du har mindre kontroll over hvor karbonert ølet blir. Det tar tid med en slik modning. Dessuten skal den gjøres på et eget varmerom, og det skal monitoreres. Vi snakker tid. Vi snakker ekstra produksjonsledd. Vi snakker monitorering. Du skal treffe rett når du holder på slik, og du har egentlig bare ett skudd.

Alternativet er å kjøpe CO2 på tank. Så trykksettes det på tank til ønsket trykk. Enkelt og greit. Det er lett å justere inn, du har ingen humørsyke gjærceller å ta hensyn til. Du får riktignok en ekstra faktura, men til gjengjeld er den både forutsigbar og overkommelig. Dessuten har du forenklet prosessen ved å eliminere flere trinn.

Men så skjer det altså at det plutselig blir mangel på CO2. Det skulle ikke skjedd, for CO2 er det som du bare ringer inn en bestilling på mer et gitt antall timer i forkant. Men plutselig besvares telefonen med et «beklager, vi kan ikke levere på en stund». Dersom bryggeriene hadde fortsatt å brygge øl slik de gjorde i gamle dager, så hadde dette ikke skjedd.

Det er forresten ikke bare byggeriene som trenger CO2 til bryggingen. Pubene trenger det også, som trykkgass når de tapper fra fat. Det var nettopp i England på pubene at CO2-mangelen først ble rapportert.

Fremover kommer vi vel til å se hvilke bryggerier som tilsetter ølene sine et biprodukt fra gjødsel- og drivstoffproduksjon. Dette er også historien om håndverksproduktet som kanskje ikke var fullt så håndverksmessig allikevel? Det er kanskje et apropos til diskusjonen rundt håndverksbrygging at denne krisa neppe rammer flaskemodnet øl og britisk håndpumpet cask-ale.

Tags: , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-23

Smånyheter uke 25/2018

Her kommer ukens dose med smånyheter fra ølverdenen for uke 25. Det er ikke så mye de store sakene som har preget uken, men en rekke saker kan tolkes som at diskusjonen om craft og industri kommer tilbake med uforminsket styrke.

Varemerkenytt. Thoresens nye varemerksøknader denne gang er «Brage», «Imagine» og «Bjørk» – alle sammen på Norwegian Beer Company i stedet for Norsk Øl. Videre har Kinn søkt om «Kinn Bryggeri» sammen med logoen. En liten gåte er en rekke søknader rundt «International Flight Beer Co», som ingen helt vet hva er – eller hvem er, mer om det under.

Salgstallene for mai er kommet, og viser fortsatt nedgang for småskalabryggeriene, mens storskala går svakt fremover. Endringene er ikke så store, men i et marked der småskalaprodusentene tidligere nesten alltid økte salget, så er det påtagende med seks sammenhengende måneder med nedgang ifht til samme måned året før. For perioden fra januar 2009 til november 2017 skjedde det bare én eneste gang og for én enkeltmåned at salget var lavere for en måned enn for samme måned året før. Salget av småskala øl var ekstremt sterkt i både juni og juli i fjor, og det må nærmest et mirakel til dersom 2018 skal innhente salget for 2017 for småskalabryggeriene.

Flight Beer og «International Flight Beer Company» er det vel få som har hørt om. Det er registrert en rekke varemerker og logoer av reklamebyrået Strømme Throndsen Design AS i Oslo. De har neppe tenkt å brygge øl selv, men gjør det trolig på oppdrag fra noen. I tillegg er de ulike logoene så forskjellige at det må dreie seg om konsept-skisser for en kunde, der de kanskje bare betaler for varemerkesøknaden for den varianten som blir valgt. Formodentlig er det et større selskap som er kunden. Om vi ser på hjemmesidene til reklamebyrået, ser vi at de tidligere har hatt oppdrag fra Ringnes, Egge Gård og Svensefjøset. Dermed kom Ringnes raskt i søkelyset, men de kjente ikke til dette. Heller ikke Thoresen visste om dette. Ser vi på logoene det ser søkt om, finner vi teksten «Brew by friends of the International Flight Beer Co». Byrået har også registerert flightbeerco.no og flightbeerco.com, hos norske Domeneshop, men tilsynelatende ikke samme domene under andre toppdomener, så jeg tror det er et norsk initiativ. Jeg er lettere forvirret, for det er ikke lett å si noe om hvem som er kunden eller tolke hva slags varemerke dette er. Kan det ha med ølservering på flyvninger å gjøre? Eller kanskje var det «international flight» som i skurker på flukt fra lovens lange arm? Er det noe bryggeri som er i ferd med etablere et eksport-varemerke?

Bygdeoriginalen på Hvittingfoss har fått kommunal bevilling til skjenking og tilvirkning, melder Laagendalsposten. Dette er en videreføring av det tidligere serveringsstedet Landsbypuben. Ny driver – Hilde Gudbrandsrud – og har også søkt om å få bevillingen utvidet til å gjelde ølbrygging på stedet for salg til gjestene. Ifølge Laagendagsposten fra 23. mars (paywall) – dagen da de åpnet – er dette et familiefortak. Det første ølet blir en lys lager, som er planlagt lansert på Hvittingfossmarken i slutten av august.

Ølutsalg i Fredrikstad. I løpet av sommeren blir det et ølutsalg under Gulating-franchise i Kirkegaten i Fredrikstad, ifølge Fredrikstad blad (paywall). Det erstatter dermed bryggeri/pub/utsalget Ølgaarden, som gikk konkurs i månedskiftet april/mai. Driveren av Ølgaarden er forøvrig i gang med en Gulating-pub som ligger like ved siden av den nye Gulating-butikken.

Fjord Bryggeri flytter fra Haukvika og samlokaliserer seg med Vinjefjordskroa Restaurant, som blir hetende Vinjefjordskroa Restaurant, Pub og Bryggeri, kan Avisa Sør-Trøndelag melde. Fjord Bryggeri blir heretter litt mer pub-bryggeri i stedet for å være et rent produksjonsbryggeri. De vil dessuten øke produksjonskapasiteten 50-60% og etterhvert gå over til boks.

Ølmangel i Moskva. I forbindelse med tørste fotballsupportere har Moskva begynt å gå tørr. Daily Mail online har intervjuet bartenderen Dmitry på puben Gogol, som forteller at de var uforberedt på hvor øltørste fotballsupporterne var. De har nå drukket tomt for billig lagerøl, og er i ferd med å drikke seg gjennom det litt dyrere flaskeølet. På en av de bedre restaurantene forteller en kelner at de ikke hadde trodd at fotballfansen bare ville drikke øl. Logistikken med etterfylling tar litt tid, samt at grossistene begynner også å gå tomme.

Global CO2-mangel. Og nei, dette har ingenting med klima og drivhusgasser å gjøre. NRK melder at flere produsenter av CO2 har produksjonsstopp, slik at det er for lite CO2 på markedet akkurat nå. Det vil kunne ramme både brus- og ølprodusenter. Det kommer på et spesielt kinkig tidspunkt når ølforbruket går til værs i sommervarmen og under fotball-VM. Foreløpig er det ikke kritisk her i Norge. For en grundigere analyse, følg linken til Gasworld. Om vi leter etter en silver-lining, så betyr dette et pusterom for småbryggeriene som flaskemodner i stedet for å tvangskarbonere. Heldigvis kan kan NRK Telemark senere fortelle at Yara Porsgrunn i løpet av 2-3 uker starter opp igjen amoniakk-produksjonen, der CO2 er et biprodukt. En annen kilde til CO2 er produksjon av biodrivstoff. Hmmm, undres på hvor mange håndverksøl som inneholder biprodukter fra gjødsels- og drivstoff-produksjon … :-)

Jobber. Hundholmen i Bodø søker etter barsjef, for de som ønsker å jobbe i en brewpub, selv om det ikke er med brygging. Et ikke navngitt bryggeri (men ett av de største i Norge) søker etter servicetekniker for tappeanlegg i Oslo-området.

Rena bryggeri Det har vært stille rundt Rena Bryggeri og mulig flytting i det siste. Generalforsamlingen kommer i neste uke, og kanskje flytting avklares i etterkant av det. Forøvrig ser det ut til at Rena Bryggeri gikk med et underskudd på 3,6 mill i 2017. De to foregående årene var resultat før skatt på henholdsvis -2,6 mill og -3,8 mill.

Norsk Øl har fått redusert styret sitt, slik at det nå bare er Henning Thoresen og hans far tilbake. Det er Morten Eriksen som har fratrått, etter vel sju måneders funksjonstid. Det er forsåvidt ingen dramatikk i å ha et lite styre, selv om styrefratredelser i endel tilfeller går forut for turbulente tider.

Gravøl på Fedje. Fra Fedje kan Strilen melde (paywall) at det nærmer seg slutten på lagrene for Northern & Co. Bryggeriet stoppet å brygge øl i fjor sommer for å bli et rent whisky-destilleri. Ølmerket skulle videreføres ved Voss Fellesbryggeri, men kun to ølsorter med Northern-etikett har blitt brygget der. Likevel har man hatt et restlager på Fedje, men det er nå i ferd med å tømmes. Etter at årets runde med turister har forsynt seg, regner de med at det er tomt.

Heineken går inn i Beaverton, som minoritetsaksjonær i en avtale der det satses 450 mill kroner. Dette har generert mye engasjement, og mange oppfatter det som at enda et uavhengig småbryggeri selger seg til «Big Beer». Alternativt kan man oppfatte det som at enda et megabryggeri omfavner mikrobryggeri-tanken. Uansett er dette enda et tegn på at big beer og small beer gradvis nærmer seg hverandre. Vi kommer nok tilbake til temaet ved en senere anledning. Se Good Beer Hunting for mer info.

Tags: , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-21

Fremtiden er «lys»

Fremtiden er lys for bryggeribransjen. Tror jeg. Og da tenker jeg ikke på at den er økonomisk lys, men at det ølet som man brygger ser ut til å bli stadig lysere, lettere og svakere. En gang i tiden var «lys og lett lager» et skjellsord. Men i dag er peker trendene stadig i akkurat den retningen.

Det begynte for flere år siden, muligens med wit. Så ble det blonde à la belgisk blonde som ikke er lys-belgisk-sterk. Deretter kom det gose-bølgen. Vi har sett ingefærøl-bølgen og berliner-weisse-bølgen. Siste symptom er den store sommerøltesten til Ølakademiet i VG. Og at slike tester leses er sikkert, for halve Norge vil nå ha vinnerølene.

I Sverige kan beernews.se fortelle at et champagne-øl nylig vant prisen for beste øl under Adelsös ølfestival. Dette er en ny øltype med opphav i California, gjerne brygget som et lagerøl. I den brukes enzymer for å sikre at ølet har minst mulig fylde. Det høres nesten litt ut som en lambic med snarveier – bare uten syrligheten og aromaen.

Vi ser at sider fosser frem. Den har nettopp det «riktige» imaget: lyst, syrlig-frisk, med eplenes kjernesunnhet og fruktdyrkingens image av småskala og terroir. For mai 2018 økte sider i Norge med 33,69% i forhold til mai 2017. Selv om mesteparten av denne sideren er i skatteklasse D, begynte også «sterk-sider» å komme, med en økning fra knøttsmå 33 liter til 3312 liter.

I Danmark følger beerticker.dk med på utviklingen blant danske øl. For to måneder siden hadde de en posting rundt gjennomsnittlig styrke på nye danske øl. Den har nemlig falt fra en gjennomsnittlig maksstyrke i 2013 på 6,93%, via 6,62%, 6,44%, 6,37% og til 6,33% i fjor. Det er viktig å være klar over at dette er kun de nye ølene som er med i disse tallene. Men konklusjonen er klar. De nye ølene som kommer på markedet i 2017 er i gjennomsnitt litt svakere enn de foregående årene.

I tillegg påpeker de at det er en stor økning i salget av alkoholfritt øl. Dette har vi sett her hjemme også, der salget av alkoholfritt i skatteklasse A begynner å nærme seg det samlede salget fra småskalabyggeriene. Lettølet kollapset såvidt jeg husker da promillegrensene ble justert og det ikke lengre var «trygt» å drikke en lettøl på 2,5%. Men alkoholfritt har fått en boost langt utover å være en ersatz-kjørepils.

Det er vrient å analysere styrke-tallene her i Norge, fordi det ikke bare er kundens preferanser som spiller inn, slik som i Danmark. I tillegg kommer butikkgrensa som setter rammer for hva bryggeriene kan og ikke kan brygge – dersom de har bestemte salgskanaler i tankene. Vinmonopolet opplever noe lignende med vin, der rødviner taper terreng til hvitviner og rosé-viner. Jeg skal ikke late som jeg er vinkjenner, men fremstår ikke rødt som kraftigere og mer smaksrikt enn hvitvin og rosévin? Det er lett å rasjonalisere det bort som at folk vil ha en frisk og lett terrassevin i varmen, og ikke en kraftig rødvin. Men jeg mistenker at varmeperiodene kun forsterker en effekt som er der hele tiden: preferansene har endret seg.

Kanskje er det generasjon-perfekt som også er generasjon-supersunn-til-krampa-tar-meg? Kanskje er det hipsterne som begynner å tenke på helsa og familieliv. Vi har i hvert fall tilbakelagt den perioden der et øl bare var interessant dersom det var kraftigere og mer smaksrikt og ekstremt enn hva du hadde smakt før. Øl skal ha personlighet og image, men det kan raskt bli feil image eller for mye personlighet. Ølet skal ha smak, men ikke være for outrert. Fremfor alt skal øl ikke være for sterkt eller for kaloririkt.

Det må være lov å drodle litt rundt hva dette betyr. Dersom øldrikkerne i økende grad vil ha noe lyst og lett, så burde de gamle bryggeriene bli vinnerne. For å si det litt brutalt: jo mer smak du har på ølet, jo lettere er det å dekke over små bryggefeil. Jeg tror det er få bryggerier i Norge som ville klart å lage en troverdig klon av amerikansk Budweiser. Mange mikrobryggerier ville avfeid problemstillingen som fiktiv, siden de ikke er interessert i å brygge et slikt øl. Men sett at bryggeriets fremtid avhang av at det klarte å brygge en troverdig klon av Budweiser – eller Corona. Ville de fått det til? For de fleste småskalabryggeriene tror jeg svaret er «nei». Det er de store bryggeriene som best ville klart det.

Dersom trenden går mot lyst og lett, så er vi tilbake på storbryggerienes hjemmebane. Kanskje er det så enkelt som at storbryggerienes øl er teknisk helt greit, men det er image'et som er utfordringen deres. Og kanskje de begynner å få kontroll på hvordan et teknisk variasjonsløst og skalerbart produkt kan presenteres med et hjertevarmende, kortreist mikrobryggeri-image? Vi ser at Ringnes, Carlsberg og Brooklyn trolig har truffet helt rett med sin refokusering av E. C. Dahls.

De store bryggeriene har allerede fortalt at mai var en rekordmåned for ølsalg. Vi har hørt mindre fra de små bryggeriene. Vi vet at Berentsen og Lervig har jobbet hardt for å fylle etterspørselen. Begge disse to bryggeriene startet i vakumet etter nedleggelsen av Tou. (Berentsen er langt eldre, men begynte å brygge øl først da Tou ble nedlagt.) De startet med å fokusere på pils, og har senere differensiert inn i mange andre ølstiler. Selv om Lervig har langt mindre fokus på pilsen i dag, så tipper jeg at det sitter et element av «den lokale pilsen» igjen blant Rogalands øldrikkere.

Dersom trenden går mot lyst og lett og smaks-moderat, så spilles ballen over til industriprodusentene av pilsner. De har stått stødig på et konsistent produkt, uten å mekke på oppskrifter og øltype, og før eller senere vil det betale seg i troverdighet. Kanskje vil vi til og med se en renessanse for den utskjelte pilsen?

Dersom de observasjonene jeg har gjort over stemmer, tror jeg at de store bryggeriene kommer til å plukke opp markedsandeler på spesialøl. Til nå har de de kun har hevdet deg på ett markedssegment juleøl – men nå er fremtiden lys.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-20

Ølsalget mai 2018

Så kom de etterlengtede tallene for ølsalget for mai 2018. Dere finner tallene på drikkeglede.no. Generelt er det bedre nyheter for storskalabryggeriene enn det er for småskalabryggeriene, og det er for sjette måned på rad at småskala ikke klarer å hamle opp fjorårstallene.

I forhold til i fjor gikk totalt ølsalg opp 0,76%, mens småskalabryggerienes salg gikk ned 0,67%. Det høres ikke så mye ut, men det er ikke overbevisende tall. Vi har sett fra pressen at mange av de store bryggeriene har kommet med knall tall for mai. Etter hukommelsen har Ringnes, Hansa Borg, Aass, Berentsen og Lervig vært ute i pressen og skrytt av mai-salget. Problemet er at de største bryggeriene ikke kan øke særlig mye uten at noen av de mindre må synke, dersom det totale ølsalget bare skal øke 0,76%.

Om vi ser på øleksporten, går den opp med 10,48% fra mai 2017 til mai 2018, hvilket er gledelig og igjen understreker at småbryggeriene forsøker å finne nye markeder. Snakker man med folk i bransjen, er «eksport» en tanke som stadig går igjen. Jeg tolker det som et symptom på at det blir stadig vanskeligere å skaffe seg markedsandeler på det norske markedet.

Her er grafene jeg har brukt tidligere, oppdatert med tallene for mai, først for norskbrygget øl fra storskalabryggeriene (med småskalabryggeriene såvidt synlig nederst), og deretter kun for småskalabryggeriene. De blå grafene er gjennomsnittstall for en 12 måneders periode liggende rundt den aktuelle måneden.

Salgstall storbryggerier frem til mai 2018
Utvikling i salgstall for storskalabryggeriene, frem til mai 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Salgstall småbryggerier frem til mai 2018
Utvikling i salgstall for småskalabryggeriene, frem til mai 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Om vi ser på øl-importen går den ned 14,11% fra mai i fjor til mai i år. Men importtallene er notorisk vanskelige å tolke, fordi Ringnes veksler mellom å brygge Tuborg i Norge, og å hente det fra sine andre bryggerier utenfor Norge. Så teknisk sett er Tuborg ofte et importert øl, men i praksis gir det bare masse støy i statistikken. Ser vi på importtallene hittil i år, var de nede på 1,5 mill liter i mars og 2,0 mill liter i februar, mens i mai var det det oppe i 4,5 mill liter.

Det mest interessante tallet er sider, som har gått opp fra 1,06 mill liter i mai i fjor, til 1,34 mill liter forrige måned, en økning på i overkant av 25%. Sidersalget har satt månedsrekord i fire av de fem månedene til nå i 2018. Sider er på vei opp! Det ble solgt mer sider i mai enn det ble solgt øl fra småskalabryggeriene. Og med sider menes her nesten utelukkende sider i skatteklasse D – dvs opp mot 4,7% – så tallene omfatter ikke kullsyreholdig eplejuice.

Småskalabryggeriene har hatt dårlige salgstall etter juleølsesongen. Heller ikke mai-tallene friskmelder den delen av bransjen. Utviklingen ligger fremdeles et sted mellom bråstopp og svak nedgang. Jeg heller mer og mer til en tolkning om at dette skyldes en varig preferanseendring blant øldrikkerne. Jeg tror trenden går i retning av lyst og lett, og bort fra mørkt og fyldig. Det er en tanke jeg skal følge opp i en annen posting.

Jeg har lyst til å se salgstallene for sommermånedene før jeg trekker noen konklusjon, men magefølelsen min drar i retning av at vi har passert et knekkpunkt. Salgstallene for småskalabryggeriene for juni og juli 2017 var knallsterke, og var henholdvis 34,7% og 40,8% over salgtallene for samme måneder i 2016. Dersom ikke 2018 klarer å komme i nærheten av det, må man vurdere om mikrobryggeribølgen er stagnert, og kanskje til og med litt på vei tilbake.

(PS: Konkurransetilsynet har varslet en viktig offentliggjøring i en etterforskningssak av «stor offentlig interesse» i en pressemelding i morgen kl 07:00. En av de sakene de har jobbet med, og som kan være ferdig etterforsket, er konkurransehemmende praksis for ølsalg innen utelivsbransjen. Det ble blant annet gjort razzia hos Ringnes tidligere i år. Vi vet ikke om det er en ølrelatert nyhet som kommer i morgen, men følg med.)

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-19

Tilt hydrometer – Review

Så falt jeg for fristelsen, og jeg kjøpte et Tilt hydrometer. Med årene har jeg fått slipt av noen kanter, og det er ikke så viktig at brygging skal være primitivt og hands-on – og i hvert fall ikke når det er snakk om en enhet for passiv monitorering. Hva er tankene etter et par batcher med The Tilt?

Førsteinntrykket var luksuriøs innpakking, men kanskje litt sløsende med plassen. Det virket i det minste gjennomført – og gir forhåpninger om at også teknologien bakenfor er solid og gjennomtenkt. Funksjonsprinsippet under er forresten temmelig kult – det er beslektet med hvordan skip får slagside når de er ujevnt lastet, og hvordan de krenger mer (eller var det mindre?) når saltinnholdet i havet øker, men mer om fysikken det en annen gang.

Uansett, full av spenning og nysgjerrighet slapp jeg Tilt'en oppi en batch med IPA.

Første utfordring var at Tilt kommuniserer over Bluetooth med ett-eller-annet, som for eksempel en mobiltelefon. Jeg kunne imidlertid ikke la mobilen min ligge ved siden av gjæringstanken. Og jeg hadde heller ikke en ledig mobil å legge ved siden av. Som en dårlig erstatning gikk jeg ned i kjelleren noen ganger utover dagen – men det gav temmelig glisne data. Via app på mobilen samles dataene på brewstat.us, som er et greit konsept, sålenge du har en mobil ledig til å være «gateway». Default sampling-rate er én måling pr 15 minutter.

Siden Tilt'en ligger inni en ståltank, er det jo ikke verdens beste senderforhold der, men utrolig nok takler den å fange opp signalet én meter eller så unna tanken. Jeg var skeptisk til dette, men det fungerer bra.

For å få hyppigere målinger satte jeg opp en Rasberry Pi med TiltPi for å fange måling hvert kvarter. Det hjalp. TiltPi laster opp dataene til et Google-regneark. Magefølelsen det gav er at det er litt gnøkkete og trolig holdt sammen med en god porsjon ståltråd-og-tape. Men det virker sånn omtrent. Jeg slet litt med at koblingen til Google Docs ramlet ned og loggingen stoppet. Den fortsatte å logge lokalt til SD-kort i RPi'en, men måtte reboot'es for at det skulle komme nye data inn i Google Docs. Her vises data for litt under ett døgn av gjæringen:

Output fra Tilt
Output fra Tilt, TiltPi og Google docs.

Jeg syntes ganske raskt at Tilt'en virret endel på temperatur, som er vist som rødt på denne figuren. Det viser seg at den måler i hele °F og så konverterer til °C med desimaler. Den hopper der direkte mellom 18,33, 18,89, 19,44 og 20,00. Aaaargh, det er ikke rett måte å gjøre det på! Selv i °F-modus viser den en desimal – som da alltid er 0.

Jeg syntes at målinger hvert kvarter var litt for sjeldent, så jeg konfigurerte TiltPi'en til å logge målinger hvert minutt. Tanken var at det da kanskje ville være lettere å få gode gjennomsnittsverdier og en god graf for forløpet av gjæringen. Her er en graf der jeg har vist løpende gjennomsnitt over 21 målinger.

Output fra TheTilt
Output fra Tilt, første batch (starten mangler). X-akse er dager siden 1900.

Gravity er målt i hele gravity points, altså for eksempel 1049, 1050 eller 1051, men ikke midt i mellom. Det er forsåvidt ikke så ille. Jeg tviler vel på om nøyaktigheten er bedre om man måler med refraktometer eller oeschlevekt. Men internt i Tilt'en måles det ikke i gravity points, og jeg ville heller hatt ut den «rå» målingen uten noen form for avrunding.

Her må vi skille mellom to ulike former for problemer rundt målinger. Kalibreringsfeil er når man måler presis men viser det feil, så som et termometer som konsekvent viser 4 grader for mye eller en vekt som alltid viser 10% for lite. Det andre problemet er nøyaktighet, som er en naturlig variasjon rundt «korrekt» verdi, nærmest en egenspredning som kan skyldes problemer med presis avlesning eller ustabilitet i måleinstrumentet.

Her sliter nemlig Tilt'en med å måle nøyaktig. Den hopper opp og ned med 3 gravity points med en fortvilende letthet. Det vil si, i starten av gjæringen så det ikke så ille ut. SG sank fra 1.063 til 1.059 på en tilsynelatende ok måte. Men så begynte den å virre rundt «høyfrekvent».

Output fra TheTilt
Output fra Tilt, TiltPi og Google docs. X-akse er dager siden 1900.

På de to siste grafene er det lett å se at det stort sett følger en jevn kurve for gjæringen, men med noen litt rare avvik. Det ser litt ut som tilfeldige, kortvarige pukler og daler på en jevn, langvarig trend. Uten at jeg har sjekket, så tror jeg noen av disse dalene og puklene faller sammen med at gjærkaka synker ned eller at det tørrhumles.

De to mest sannsynlige grunnene til den raske, høyfrekvente virringen er at det er bevegelse i væsken under kraftig gjæring; og at bobler kan sette seg på Tilt'en og forskyve målingene. I det første tilfellet er dette veldig kortvarig, og det ville synes best når den gjærer som mest intenst. For å motvirke det burde Tilt midle over 10-12 målinger – men det er vel et spørsmål om batteritid. I det andre tilfellet er det noe som kanskje påvirker den over flere minutter. Det sies at vasking i alkohol før den slippes oppi vil motvirke at boblene fester seg. Jeg skal teste.

Det som imidlertid er meget presis med Tilt'en, er tidsstemplene – som slett ikke trenger å være fullt så nøyaktige. Med TiltPi logges det som juliansk dagnummer i flyttallsformat, dvs at heltallsdelen er dagnummer siden år 1900, mens desimaldelen er hvor langt man har kommet på dagen i dag, med nøyaktighet ned til størrelsesorden mikrosekunder. Jeg hadde gladelig byttet bort seks-sju siffers nøyaktighet i denne tidsangivelsen om jeg hadde fått én desimal ekstra i gravity og temperatur.

Så i et nøtteskall ... Tilt'en er flott, men bedre nøyaktighet savnes. Det meste av skylden må designerne ta på egen kappe. Dels har de avrundet måleverdier på en måte som reduserer nøyaktighet, og dels har de latt være å kompensere for unøyaktighetene gjennom statistisk analyse av tallene. Se for eksempel på den første grafen som er vist her. Den trekker opp en trend, som er lineær. Det er vel og bra for en kortere periode, men gravity for en gjæring er helt klart ikke en lineær prosess. Derfor er slike trend-grafer temmelig meningsløs for data over hele gjæringens forløp.

Er Tilt'en brukbar? Joda. Som den fremstår gir den info som du ikke lett ville fått på andre måter, i hvert fall ikke uten hyppig prøvetaking. Det er tross alt et digert pluss for oss som ikke husker å sjekke SG på gjærende øl hver dag. Dessuten er den non-intrusive på en måte som det å tappe en dl for å måle med hydrometer aldri kan være. Og den er tross alt ikke så ekstremt unøyaktig i forhold til alternative metoder. Men den kunne vært så mye bedre!

Veien videre for meg og Tilt'en blir nok litt tornete. Jeg har sett noen referanser til kode der man kan kommunisere direkte med Tilt'en, og dersom man får rådata derifra, så er det håp om å gjøre aggregering og prosessering selv. I så fall tror jeg den kan gi noenlunde nøyaktige data. Om jeg får tid skal jeg se på det. Det som gjør meg mest skeptisk er disse dalene og puklene – som jeg mistenker gjenspeiler en eller annen fysisk hendelse under gjæringen, så som at Tilt'en har hengt seg opp i noe.

En annen utvei er å se nærmere på iSpindle, som er et open-source variant av Tilt. Jeg har kjøpt en iSpindle, men må få loddet den sammen. Én ulempe for meg med iSpindle er at den har større diameter, og kommer ikke inn hullet øverst på en Grainfathers gjæringstanker.

Er Tilt'en nyttig? Javisst. Mens Plaato måler gjæringsrate på en måte som kan være veldig nøyaktig, så måler Tilt'en gjæringsforløpets nå-tilstand. De er to forskjellig innfallsporter til informasjon om gjæringen, og de kan ikke erstatte hverandre. Du trenger egentlig både Plaato og Tilt om du skal følge med gjæringen. Og egentlig trenger du et par andre målinger også.

Batteriet har jeg ikke skiftet ennå. Det skal visst være lenge, men det var ikke veldig elegant at den må skrus opp og etterpå rekalibreres ved batteribytte. En langt mer elegant løsning ville vært en helstøpt plastbeholder, integrert med et oppladbart batteri som lades med et elektrisk felt. Da ville man til og med kunne lade opp før hver bruk, og slippe å bekymre seg for om det nåværende batteriet holder én gjæring til.

Ville jeg likt Tilt'en veldig mye bedre om jeg hadde dedikert en mobil til å kommunisere med brewstat.us? Jeg tror ikke det. Men den er et nyttig bidrag til monitoreringen av gjæringen, sålenge man er klar over at den har sine svakheter.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-16

Smånyheter uke 24/2018

Det skjer mangt og mye i øl-verdenen nå. Det som derimot ikke har skjedd siste uka, er salgstallene for mai, som det ventes usigelig lengselsfullt på. En rekke av de største bryggeriene melder om rekordsalg i mai, til tross for at salget ellers i 2017 var vært sånn middels for de store og klar nedgang for de små.

Voss Fellesbryggeri konkurs. De fleste har vel fått med seg denne nyheten, som jeg har analysert mer inngående i denne postingen. Avisa Nordhordland siterer Geir Hjorth (paywall)«Eg beklagar djupt overfor kreditorar og tilsette og alle dei som hadde trua på at Voss Fellesbryggeri skulle klara seg. Eg håpar bustyret jobbar fort og finn nye eigarar som kan ta dette vidare.» Med frafallet av Voss Fellesbryggeri er det vel bare Siste Sang igjen i Norbrew-systemet. Det bryggeriet er navngitt etter et alternativt navn på diktet «Godt Mod» av Bjørnstjerne Bjørnson der «Tigerstaden» nevnes, og temaet for diktet går igjen i bryggeriets logomateriell. Men for Norbrew kan jo «Siste Sang» snart få en svært så konkret betydning …

Remas nye bestevenner omfatter ifølge Adresseavisen (paywall) Austmann og andre, men bare i region Midt-Norge. Om noen tror det nye regionsbestevennskapet kom i stand fordi Telemark Mikrobryggeri – som brygget flaskeølene for Trondhjem Mikrobryggeri – gikk konkurs, så må dere tro om igjen … i hvert fall om vi skal tro salgssjef Ove Stenersløkken i Rema Midt-Norge, som er sitert i Adressa. Samtidig blir det fire regionsnestbestevenner for Rema, nemlig Stolt Bryggeri, Bryggeriet Frøya, Hogna Brygg og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk – og disse blir tilgjengelige i et utvalg av butikkene i regionen. Allerede fredag kveld ble Rema-kjøpmennene m/følge traktert med Austmanns øl på Trondheim Golfklubbs anlegg på Sommersetra, som en opptakt til at de får bivåne Rema-gründer Odd Reitans bryllup lørdag. Kanskje har Austmann fått æren av å brygge bryllupsølet? ... og hvorfor har jeg fått melodien til «Tuppen og Lillemor» på hjernen akkurat nå?

Drum Brew fra Tromøy utenfor Arendal satt sitt første brygg i storskala denne uka. Det er et ingefærøl, brygget hos Arendals Bryggeri i 4000 liter. Dermed er dette relativt nystartede bryggeriet – som omtalte i fjor – i gang.

Big Bottle har fått bevilling for import og engrossalg. De importerer og distribuerer et eksklusivt utvalg europeiske mikrobryggerier, men ifølge sine egne sider har de kun Little Brother Brewery av norske bryggerier i stallen sin. Selskapet ble opprinnelig startet som et enkeltpersonfirma for en fem års tid siden av Halvor Lie Willadsen, men det er registrert et nytt aksjeselskap i Brønnøysund for ca to måneder siden, og dette AS-et har nå fått bevillingene på plass.

Sorrisniva hotellbryggeri. Nå vet jeg ikke om dette blir navnet, men iFinnmark.no (paywall) kan melde at Tor Kjetil Wisløff ved Sorrisniva Igloo Hotell tenker å starte ølbrygging. I det minste vil de vel klare å servere ølet tilstrekkelig kaldt.

Keykegs og CAMRA. En gammel helt i den moderne ølrevolusjonen er britiske Camra – The Campaign for Real Ale. Deres fokus på håndpumpet øl fra casks gav en renessanse for tradisjonelt britisk pub-øl på 70-tallet og fremover, og på mange måter gikk de parallelt med den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Men revolusjoner spiser sine barn, og CAMRA har ikke akkurat trykket teknologiske nyvinninger innen mikrobryggeribransjen til sitt bryst. De har holdt seg til kampropet fra 70-tallet om at cask er bra, keg er ondt. Dermed har endel oppfattet dem som å ha satt seg selv på sidelinjen som gamle, nostalgiske særinger. Nå har det igjen toppet seg, ved at walesiske Tiny Rebel har trukket seg fra The Great British Beer Festival fordi de ikke fikk lov til å servere utelukkende fra keykegs. CAMRA er ikke konsekvent avvisende til keykegs, men vil at det skal merkes, og de insisterer på at det er et ikke-helt-fullverdig alternativ til «ekte» casks. Tiny Rebel vant Camras Champion Beer of Britain i 2015 med ølet Cwtch, og er en rising star i britisk ølverden. Grunnleggeren Brad Cummings har ligget i ordkrig med CAMRA i flere måneder allerede, der han blant annet publiserte et 23 siders manifest ifm at han stilte til valg til CAMRA, for å reformere dem. Han ble imidlertid ikke valgt inn. Som alle saker har den minst to sider, og kanskje det er helt greit at det er litt spenninger internt i bransjen? Bryggeriet er vel ikke helt ukjent med kontroverse og krig … de ble i 2013 nektet å eksportere Fubar-ølet til Sverige fordi etikettene inneholdt krigsrelaterte bilder, nærmere bestemt en håndgranat.

Aass Bryggeri fikk rekordsalg i 2017, kan Drammens Tidende melde (paywall), og dette til tross for at de i starten av 2017 ble kastet ut fra Rema fordi de ikke lengre var bestevenner. Aass kniver vel med Mack om å være landest største hel-norsk-eide bryggeriet. De gode 2017-tallene kommer på toppen av at mai 2018 var rekord for mai – uten at det nevnes i artikkelen utover i overskriften. Det vises forøvrig til at bryggeriet har en markedandel på øl på 9,6%.

Lervig Bryggeri kan også melde om rekord både for 2017 og for mai 2018, ifølge Stavanger Aftenblad. De oppgraderte tankene og doblet nesten kapasiteten i april. Daglig leder Anders Heide Kleinstrup er sitert på «Vi kunne solgt mye mer, men vi er utsolgt.». Det nevnes også at rundt halvparten av produksjonen går til eksport.

Berentsen Brygghus i Egersund selger også godt, og Stavanger Aftenblad kan melde (paywall) at årets mai var den beste på minst ti år. Det har resultert i at det kjøres ekstra kveldsproduksjon 2-3 ganger i uka. Avisen får også opplyst om at utlånet tappetårn og kjøleskap til arrangementer har satt rekord i mai. Samme artikkel nevner også at Rygr Brygghus har solgt det dobbelte av prognosene og har problemer med å levere nok.

Grana Bryggeri kommer med et karveøl, spesiallaget for å serveres til den lokale spesialiteten bøsbrømslefse på Båsdalsvollen, kan Snåsningen melde 14. juni. Det blir visst brygget bare 180 flasker av ølet, som er et prøveprosjekt. Det er artig at man lokale mersmaks-tradisjoner i norsk brygging, ikke bare spesielle tilsetninger fra andre ølland. Karve er kanskje mer kjent som tilsetning til akevitt.

Nordkapp Nano Brewery er ifølge Finnmarksposten (paywall) et knøttlite 25-liters bryggeri med tre øl, knyttet til Perleporten kulturhus i Honningsvåg. Deres Tamsøl er brygget på multebær, mens Trolløl er på 11,5% abv og inneholder chili, ingefær og appelsin.

Trillium Brewing i Boston har hatt en arbeidsulykke, der en elektriker som arbeidet som et en-mannsfirma fikk alvorlige brannskader på 50% av kroppen eller å ha blitt skoldet av kokende væske. Det ble satt opp en kronerulling, for det som i Norge burde vært en klar yrkesskadeerstatning. Innsamlingen nådde nylig målet på USD 75.000. Om ikke annet er det en alvorlig påminnelse om at bryggerier er potensielt farlige arbeidsplasser, med etsende rensekjemikalier, kokende vørter, prosjektilformede CO2-tanker under 60 atmosfærers trykk, eksplosjonsfarlig maltstøv og oksygenløse kar. Var det noen mikrobryggere som ble ørlite grann kaldsvette nå?

Varemerkenytt. Søknaden fra Sagene Industrier H. E. Thoresen på «In cod we trust» er henlagt på grunn av manglende betalt faktura. Thoresen har gjort dette før, og bruker fakturafristene som en slags «angrefrist» på de søknadene han sender inn. Tilsvarende avslag på grunn av manglende fakturabetaling gjelder søknaden på «FannremsØL» fra Rune Sæthre. Det er forøvrig mulig å gjenoppta behandlingen av disse mot et lite ekstragebyr. Søknaden på «Skåtøl» er gått igjennom og blitt registrert for Sindre Joheim.

Ølakademiet søker etter person i fast stilling som kursholder mm i Stavanger, som er en av de seks byene der de opererer fast. Og forresten er det et kult bilde av meg som de bruker som logo for ølsmakingene sine, jeg føler meg beæret. Jeg tror det ble tatt under en dømming av Årets Øl hos Ølakademiet for endel år siden.

Hansa Borg Bryggerier søker etter kommunikasjonsansvarlig. Den forrige kommunikasjonsansvarlige – Anette Karlsen – ser ut til sist å være sitert i pressen i midten av februar, og hun er borte fra websidene deres nå. Med søknadsfrister og oppsigelsestider og slikt, har de neppe noen ny på plass før utpå høsten. Det virker litt dårlig planlagt med en så lang tidsglippe på en viktig stilling. Sammen med andre personellendringer denne våren gir det inntrykk av et omfattende mannskapsbytte og det demper ikke magefølelsen rundt at noe stort er i emning på dette bryggeriet.

Norrøne gudenavn. Det tyske bryggeriet Wacken Braueri har begynt å presse andre bryggerier fra å bruke norrøne gudenavn i navnene på øl. Det er det lille svenske mikrobryggeriet Walhöll Brygghus som ifølge Beernews.se har fått krav om å bytte navn. Wackens Beer of the Gods-serie er listet på websidene deres med 10 øl med navn som Baldur, Freya og Mjölnir. Såvidt jeg kan se har ikke Wacken noen varemerker i Norge. Knøttlille Walhöll Brygghus vil under protest imøtekomme kravet, fordi de ikke har økonomi til å bestride det i retten. Her i Norge har flere bryggerier sikret seg med egne registreringer av varemerker. Ægir har skaffet seg Ragnarok. Balder Brygg har skaffet seg Balder. Det hadde vært fint om bryggeriene kunne få lov til å konsentrere seg om å brygge godt øl fremfor å måtte pusse advokater på hverandre.

Øl på videregående. Helgelendingen meldte 13. juni at elever ved Mosjøen vieregående skole i et prosjekt i kjemi og biologi jobbet med en oppgave gitt av Matkollektivet i Vikgården. De har utviklet to øl, et matøl og et lett sommerøl. Resultatet er vurdert av Beau Schiner fra Austmann som skryter av resultatet.

Oppmykning av folköl-grensene. I Sverige tenker man på kanskje å tillate gårdsutsalg å selge øl, selv utover 3,5%-grensa. Det har også poppet opp idéer om at dagligvarebutikker i grisgrente strøk med lang vei til nærmeste Systembolag kan få selge øl over 3,5%-grensa. En 'motion' fra Centerpartiets Solveig Zander i fjor høst var muligens opptaken. Nå ser det ut til at dette kan bli virkelighet, ifølge rapporter fra Smålandsposten, Södra og bloggen Øl-land. Det er fint at de tenker kreativt, men en enhver oppmykning av dette er et potensielt drap på Systembolag-modellen – som de fleste svensker ønsker å bevare. Derimot kunne de heve butikk-grensa generelt og gjeninnføre mellanölet i butikk, og dermed få det omtrent som i Norge.

Utvidet reisekvote. Tollere i Malmö stoppet i fjor høst tre finner på gjennomreise med to biler med hver sin hestehenger. Totalt ble det beslaglagt 3000 liter øl, 36 liter vin, nesten 40 liter sider og 17 liter brennevin, kan svenske beernews.se melde. Nå har de imidlertid fått frigitt beslaget, etter at retten kom til at det tross alt bare var ett års forbruk. De tre argumenterte med at de hadde mange besøkende og at et brett øl var raskt oppdrukket, samt at de mer enn gjerne innrømmer at de drikker på et misbruksnivå. Historien er kanskje mest bizarr, men bakteppet er at Sverige har en enda større lekkasje av ølhandel til hovedsaklig Tyskland enn Norge har til Sverige. Beernews.se siterer Për Bygdeson fra Livsmedelshandlarna, som sier: «Idag är hälften av all öl som konsumeras i Sverige köpt i Tyskland och siffran för sprit ännu högre, runt 60 procent. Det finns spritbilar i snart sagt varenda kommun i Sverige där det säljs billig sprit, öl och vin från andra länder i Europa, främst Tyskland.» Det er mulig han tar litt hardt i, men essensen er nok skremmende korrekt.

Kandøl på Sølvane Gard har søkt Gloppen kommune om om 27.500 for en workshop rundt å etablere et mikrobryggeri i Kandalen, melder Firda Pluss. Rådmannen mener at det er må være mulig å innvinne kunnskap og erfaring om ølbrygging uten å arrangere workshop. Gården ble heller ikke innstilt til 107.750 for rugekasse til oppdrett av kje – som er noe de er bedre kjent for. Kommunestyret tok imidlertid grep og gikk i mot rådmannens anbefaling om rugekassene, men ikke bryggeworkshop'en. Alle vi andre venter spent på ølet.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-14

Norbrew, Voss og konkursen

Onsdag kom meldingen om at Norbrew har meldt oppbud i datterselskapet Voss Fellesbryggeri, og konkursen synes uunngåelig, selv om det er tenkelig med videre drift av bryggeriet med nye eiere etter en refinansiering. For de som har fulgt med på regnskapstallene og nyhetene var ikke konkursen overraskende. Jeg hadde tenkt å se nærmere på Norbrew-selskapene når bare regnskapstallene for 2017 var kommet, men det er visst bare å starte her og nå.

Hvordan og hvorfor ble det slik? Det første hintet kommer i Bergensavisen, som forteller at bryggeriet hadde en gjeld på 46,2 mill mens eiendelene var på godt under 10 mill. Disse tallene er sikkert korrekte og oppdaterte, men det er langt mer ved dem enn bare noen siffer. Der refereres det også til at under rettsaken rundt oppsigelsen av økonomidirektøren kom det frem at Norbrew var satt under administrasjon av banken, så det må ha vært økonomisk krise i Norbrew en periode. For å sette det i perspektiv: Avisen Nordland hadde artikler 5. og 6. mars i år, der de hadde kommet frem til at som konsern hadde Norbrew-systemet en samlet gjeld på 90-100 mill.

Om vi skal fortelle historien om Voss Fellesbryggeri, så må vi også fortelle historien om morselskapet Norbrew. Norbrew hadde ambisjoner om å bli store. Folkene bak hadde riktignok mer erfaringer fra utelivsbransjen enn fra bryggeribransjen, men har øyensynlig ikke hemmet visjonene. De fikk inn investorer, visstnok rundt 200, hvorav flere var kjendiser. De samlet seg rundt et dusin selskaper, og på papiret var det store verdier.

Norbrew kastet seg på bølgen av håndverksøl og hjemmebrygging. De kjøpte hjemmebryggbutikker – «Bryggeland»-kjeden. Butikken i Drammen gikk konkurs 8. august i fjor etter lønnskrav fra en ansatt. Ifølge Drammens Tidende meldte bobestyreren for konkursen etter én måned at han ikke hadde fått tak i daglig leder (som trolig hadde flyttet til Thailand) og slet med å få regnskapstallene for det halvannet siste året. Bryggeland-butikken i Sarpsborg gikk konkurs en måned etter Drammensbutikken. Butikkene i Oslo og Strømmen er solgt til Fermentarium som har en eier som også eier 50% av Vitale Norge AS, som står bak vinogvar.no. Vinogbar.no var en av de eldste nettbutikkene for hjemmebryggutstyr, men også bar-utstyr, og vinlegging og såkalt «hobbyutstyr» (les: hjemmebrenning) i tillegg til et spekter av moro-artikler. Resten av Bryggeland skal visstnok kjøre videre, men som ren nettbutikk med lager på Ås.

På bryggerisiden skaffet de seg tre bryggerier: Voss Fellesbryggeri, Northern & Co på Fedje, og Siste Sang. Northern & Co ble nedlagt som bryggeri, men skulle fortsette som whisky-destilleri. Det har vært stille rundt hvordan det går med whisky på Fedje, men i Bergensavisen 13. juni uttaler Hjorth at de er i sluttforhandlinger med investorer om realisering. Vel, jeg skal tro på det når sluttforhandlingene er sluttført og investorene har investert.

Det tredje bryggeriet er Siste Sang i Oslo, som hadde en langtrukket oppstart. Selskapet bak heter egentlig Oslo og Akershus Bryggeri. Jeg hører stadig rykter om det er solgt, men jeg har ikke klart å finne noe offisielt om det, og til onsdagens Bergensavisen uttaler Geir Hjorth at Norbrew fremdeles eier 100% av aksjene der.

Videre hadde de planer på gang i Bodø, der man skulle lage et industribryggeri som skulle brygge rundt 1,5 mill liter pils pr år. Dette skulle være en slags gjenreisning av Bodø Aktiebryggeri eller Nordlandsbryggeriet, som ble kjøpt av E. C. Dahls og senere endte inn i Ringnes. I Bodø hadde Norbrew i tillegg planlagt et lite mikrobryggeri, realisert med bryggeriutstyret fra Fedje. Til alt overmål skulle i hvert fall ett av disse bryggeriene ligge i de gamle lokalene til Nordlandsbryggeriet. Disse prosjektene skal være lagt på is inntil videre.

Et annet Norbrew-bryggeri der det har skjedd lite er Den Norske Krone, som riktignok i det siste har fått inn nye folk i styret. Det vites ikke om eierskap er endret samtidig med det, men det er nærliggende tanke når nye folk kommer inn i tidligere sovende selskap.

Dessuten finnes det et selskap Fjellsider AS, som ser ut som det ikke er noe særlig aktivitet. Det samme gjelder et selskap kalt Norbrew Sweden AB i Vårgårda, 3-4 mil nordøst for Göteborg.

Det siste bryggeriet var Haandbryggeriet, der Norbrew kjøpte 60% av aksjene, fra Jens Maudal og Rune Eriksen. Imidlertid hadde de gjenværende aksjonærene forkjøpsrett, og en lang rekke støttespillere stilte opp som investorer, slik at oppkjøpet fra Norbrew ble blokkert. Da dette utspilte seg sommeren 2016 var Norbrew fulle av løfter og lovord, men i ettertid er nok folkene ved Haandbryggeriet glade for at de benyttet forkjøpsretten.

Men i dette innlegget skal vi se mer spesifikt på Voss Fellesbryggeri. Dagens Voss Fellesbryggeri har nemlig vært gjennom en fusjon med Voss Fellesbryggeri … og det var ikke noen skrivefeil. I den forbindelse har man gjort noen sprelske operasjoner.

Voss Fellesbryggeri (orgnr 915 111 785) ble opprettet under navnet «Vossabrygg» i midten av mars 2015, med Frode Horvik og Per Jørgensen i styret, og med førstnevnte som daglig leder. Aksjekapital var 100.000. Den 11. juni 2015 ble navnet endret til «L/L Voss Fellesbryggeri AS». Kapitalen ble 9. desember 2015 utvidet til 170'. Samtidig forsvant Frode Horvik ut av styret, mens Jan-Erik Eikeland, Arne Hjeltnes og Steinar Knutsen kom inn. I årsregnskapet for 2015 er det listet en rekke små, lokale aksjonærer, mens de største aksjepostene var fire på nesten femten prosent hver, eid av investeringsselskapene til Steinar Knutsen, Per Jørgensen, Frode Horvik og Arne Hjeltnes.

Det anonymt navngitte selskapet «Norbrew 1» (orgnr 917 229 864) ble 26. mai 2016 opprettet med aksjekapital på 30' og Geir Hjorth alene i styret. Så 29. juni blir det besluttet å fusjonere Voss Fellesbryggeri med Norbrew 1, og Arne Hjeltnes og Jan-Erik Eikeland trer inn i styret til det overtakende selskapet Norbrew 1. Fusjonen gjennomføres 18. august, og samtidig endres forretningsadresse fra Oslo til Voss og daglig leder til Frode Horvik slik som det hadde vært for Fellesbryggeriet, og så 30. august skifter Norbrew 1 navn til Voss Fellesbryggeri.

Vi kan undre oss over en slik operasjon der man – sålangt jeg kan se – fusjonerer Fellesbryggeriet inn i et «tomt» selskap, når det ser ut til å være samme eier på begge sider i fusjonen. Såvidt jeg forstår er det en opersjon som flytter eierskapene i Fellesbryggeriet opp og inn i Norbrew, samtidig som Fellesbryggeriet blir et heleid datterselskap. Tilsvarende operasjoner ble gjort for Northern & Co (fusjonert med Norbrew 2) og for Siste Sang/Oslo og Akershus Bryggeri (fusjonert med Norbrew 3). I note 1 til årsregnskapet for Norbrew står det: «Selskapet har i 2016 vært en del av en trekant-/konsernfusjon. Dette da de tre heleide datterselskapene L/L Voss Fellesbryggeri AS, Oslo & Akershus Bryggeri AS og Northern & Co AS innfusjonerte selskapene med samme navn. De overdragne selskapene fikk vederlagsaksjer i Norbrew AS for totalt kr 39.300.000.» Regnskapet for Fellesbryggeriet skriver samme år i note 1: «Fusjonen er gjennomført etter oppkjøpsmetoden, som en vederlagsfusjon/trekantfusjon med oppgjør i aksjer i morselskapet Norbrew AS. Bytteforholdet er slik at 1 aksje i overdragende selskap gir rett til 20.332 aksjer i Norbrew AS. Vederlaget ble fastsatt til kr 13.300.000.»

Imidlertid, i forbindelse med oppkjøp kan det hende at det betales langt mer for et selskap enn det regnskapsmessig finnes verdier i det. Et kron-eksempel er et IT-selskap som bare eier noen PC'er og kanskje litt møbler, men som allikevel kan være verdifullt pga nøkkelkompetanse, kundemasse, markedsforståelse og så videre. Dersom noen kjøper et slikt selskap for langt mer enn regnskapsverdien, så finnes det mekanismer for å balansere regnskapsverdi og markedsverdi.

For å få regnestykket til å gå opp, har jeg forstått det som at man kan benytte regnskapsposten «goodwill». Dersom selskap X kjøpes for 1 mill men har verdier for halvparten av det, kan man føre opp en halv million i «Goodwill» på regnskapet. Tross alt, selskapet har vært solgt på det åpne markedet, og det er jo en verdisetting. Slik goodwill skal avskrives over et visst antall år.

Men hva skjer dersom et morselskap fusjonerer et datterselskap som de eier eller i det minste kontrollerer med et annet, tomt, nyopprettet selskap som de også eier? De kan fremdeles bruke posten goodwill, dersom pris og regnskapsverdi divergerer. Her går såvidt jeg forstår pengene og eierskap i ring. Goodwill-kontoen gir en forventet merverdi til selskapet og det en høyere regnskapsverdi, men trolig skaper det også intern konserngjeld. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår alt det regnskapstekniske her.

Northern var ved inngangen til 2016 50% eid av Steinar Knutsen og Per Jørgensen, med en rekke småaksjonærer som tilsammen eide den andre halvdelen av selskapet. Oslo & Akershus Bryggeri var ved inngangen til 2016 i stor grad eid av Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth.

Min første tanke var dette blåste opp Fellesbryggeriets papirverdi, og at det umulig kunne være tillatt. Men det er visst tillatt. I praksis risikerer man bare at det blir mer skatt av slikt. For eventuelle senere investorer vil en gjennomlesing av regnskapene raskt avsløre at goodwill-verdiene i et slikt tilfelle ikke er satt av en reell markedsverdi, men i praksis satt av eierne i en restrukturering.

En annen effekt er at goodwill skal avskrives over et visst antall år, for eksempel 3-5 år. Avskrivninger er kostnader som i resultatregnskapet spres utover flere år. Dermed vil avskrivningene spise av inntektene i regnskapet til bryggeriet i disse årene. Når Fellesbryggeriet har hatt så store kostnader, så er det ikke nødvendigvis slik at lønn og varekost er mye større enn salgsinntektene. For på toppen av lønn og varekost kommer alle avskrivningene.

Det siste regnskapet for Fellesbryggeriet som er tilgjengelig er for 2016. Det viser salgsinntekter på 3,33 mill, og lønn og varekostnad på 3,8 mill. Det er ikke veldig stor forskjell. Men i tillegg kommer «annen driftskostnad» på 3,85 mill, avskrivninger på 1,42 mill og renter og nedskrivninger på 787'. I dette regnskapet (note 11) finner vi at Fellesbryggeriet endte med 11,5 mill i Goodwill, og at det skulle avskrives over fem år, hvilket burde bety en kostnad på avskrivning på 2,3 mill i året i resultatregnskapet.

Ved utgangen av 2016 hadde Fellesbryggeriet bokført 10,2 mill i inventar og utstyr, mens de hadde bokført 11,7 mill i Goodwill og 5,25 mill i utsatt skattefordel – tilsammen midler for over 27 mill.

Note 16 i årsregnskapet for Fellesbryggeriet gir oss mer innsikt i hvordan store beløp har blitt skyflet rundt internt i Norbrew-systemet og har endt i morselskapet: «I forbindelse med fusjonen oppsto det en fusjonsgjeld til morselskapet Norbrew AS på kr. 20.577.208. Renten er fastsatt til 3% årlig. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til kr 230.014. Selskapet har også en langsiktig gjeld til Norbrew AS på kr 3.950.000. Dette renteberegnes med 3% hvert år. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til å være 28.700.»

Også posten «utsatt skattefordel» har sine særegenheter. Detaljene er tricky for meg som ikke er regnskapskyndig, men skattefordeler man ikke har kunnet trekke fra, kan saltes ned til et senere år da man har skatt å trekke det av på. Slik jeg forstår det, akkumuleres denne posten dersom du driver med underskudd, og så kan du slippe skatt når du senere går med overskudd. Posten er dermed praktisk talt verdiløs før man går med overskudd og har skatt å skrive den av mot ... rent bortsett fra at et selskap med en stor slik post kan fusjoneres med et selskap med masse overskudd og skatt og potensiale til å ta ut skattefordelen.

Om Norbrew virkelig har skaffet seg en samlet gjeld på 90-100 mill, hvordan har de klart det uten at aksjonærer og bank har satt ned foten? Og hvor har det blitt av så mange penger over en treårsperiode? Litt har gått til utstyr, men det avskrives ikke så fort. Litt har gått til tap på bryggingen, men ikke så mye. Endel har gått til lønn. I rettsaken rundt den oppsagte økonomidirektøren kom det frem i Bergensavisen 17. april at Steinar Knutsen hadde redusert lønna fra 140.000 til «bare» 112.000 … og her snakker vi om månedslønn. Det er muligens med sosiale avgifter, men gir vel uansett en millionlønn.

I mange andre bryggerier er det tradisjon for at eiere står på med innsats, og tar ut moderat med lønn, om de i det hele tatt tar ut noe lønn. I Norbrew ser man ut til å ha siktet på stjernene og kjørt på med rikelig med lønn og konsulentoppdrag til nøkkelpersoner. Jeg har forståelse for om mange av småaksjonærene i ettertid sitter med en uggen følelse av at pengene kontinuerlig har sildret bort og vekk på en måte som er uforenelig med at Norbrew noensinne ville blitt et overskuddsforetakende. Det koker ned til det gamle utsagnet om tæring og næring.

Det er farlig å spå, men jeg tror jeg er på trygg grunn om jeg spår at vi kommer til å høre mer om Norbrew og underselskapene og økonomien deres i ukene og månedene fremover.

Tags: , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Tunfisk - 2018/6/16 23:22:07
Godt skrevet! Og enda bedre at noen følger med! Blir spennende å se neste kapittel ;)

2018-06-13

Thoresen og betalingsevnen

Det brygger opp til en storm rundt Henning Thoresens Norsk Øl. Det er mange som er ute etter penger fra ham, men for ølinteresserte er St. Hallvards bryggeri i Oslo mest sentralt. De brygget øl for Thoresen, men har ikke fått oppgjør på et beløp på over en halv million. Nå sliter de med Thoresens betalingsevne, eller kanskje det er betalingsvilje?

I februar kom Henning Thoresen til St. Hallvards. Han ville ha kontraktsbrygget et antall batcher øl for Norsk Øl. Ølet skulle selges på Polet og eksporteres ble det opplyst, men det er lett å tenke seg at det også ville passe ypperlig for salg under Norwegian Wood – som er et annet jern som Norsk Øl har i ilden. Bryggeriet var litt skeptisk, for det er ikke så mange som har hatt noe pent å si om Thoresen. Men februar er en «tynn» måned produsjonsmessig. Dessuten var Thoresen i Sagene-tiden mest kjent for å drive med skrøner og uetterrettelig virkelighetsbeskrivelse, og ikke for økonomiske saker.

Så St. Hallvards valgte å ta oppdraget, mot forhåndsbetaling av en del av kjøpesummen. I etterkant raknet det for årets Norwegian Wood. Thoresens forklaring var at så mange artister og underleverandører krevde å få forhåndsbetalt – akkurat slik som St. Hallvards. Det er litt vanskelig å tro at dette var eneste forklaring, for det må ha vært noe mer enn bare et takras av krav om forhåndsbetaling. Også inntektssiden ser temmelig mørk ut, med bare 1602 solgte billetter ifølge Aftenposten, langt færre enn det som var nødvendig for at festivalen skulle gå i mål.

St. Hallvards Bryggeri er nå i tankeboksen med inndriving av gjelda. En konkursbegjæring er én mulighet, men det er dyrt – dessuten er det visst også andre firma som tenker på det samme. Ølet er produsert og flerfoldige paller er holdt tilbake på lager. Thoresen får ikke ølet før regninger for over en halv million er oppgjort. Et slikt beløp er ikke småpenger for små bryggerier i Norge, og saken er i ferd med å gjøre Thoresen til pariah i bryggeri-Norge.

Thoresen er forresten ikke helt fremmed for konkursbegjæringer. Vi har tidligere nevnt begjæringen på et restbeløp på ca 87.000 fra Radical ifm konsulenttjenester. I Thoresens enkeltmannsforetak ble det åpnet konkurs 13. september 2017 – men her ble bobehandlingen innstilt rett etter nyttår – trolig fordi kravene var blitt innfridd. Hans selskap Oslo Mineralvannfabrikk endte også for skifteretten 15. desember 2015 etter at det ble tvangsoppløst på grunn av manglende revisor. Resultatet av denne konkursen var at bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler til å dekke omkostningen til bobehandlingen.

Her er det på sin plass å se litt nærmere på Thoresens forretningsmodell. Den ser nemlig ut til å være å figurere på forsidene i avisene, og stake ut veien fremover innen temaer som har en emosjonell plass i manges hjerter – som ølbryggerier og musikkfestivaler. I årsberegningen til Norsk Øl i 2016 beskrives selskapet slikt: «et norskeid drikkevareselskap som tar initiativ, konseptualiserer og utvikler nye norske bryggerier i nært samarbeid med lokale samarbeidspartnere og investorer.» Satt på spissen: Thoresen og Norsk Øl idémyldrer, oppildner og reklamerer, mens lokale entusiaster gjør den praktiske jobben, og investorene betaler.

Ølbryggerier og musikkfestivaler – begge deler er emosjonelle. Du har et livslangt forhold til øl og til musikk. Det er noe du gjerne betaler et premium for at skal bli «rett». Det er nesten så Thoresen burde starte med fotballklubber, for det er det tredje benet på folks emosjonelle barkrakk: musikkvalg, ølbryggerier og sportsklubber.

Og joda, det var faktisk omtrent der han startet. Om man ser på historikken til det tvangsoppløste Oslo Mineralvannfabrikk AS, så startet selskapet under navnet Elite Hockey Manglerud, med formålet: «Drifte Idrettslaget Manglerud Star Ishockey - Elite samt utvikle relatert næringsvirksomhet.» Jeg kjenner ikke nok til hockey-miljøet, men det virker som det var noe støy rundt samarbeid og økonomi der også.

Man kan nesten si at Thoresen har engasjert seg i virksomheter der fans kan betale for å være fans og ha tilhørighet. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men kremmervirksomheten kolliderer image-messig litt med det å være fan.

Om man ser i avisene rundt Norwegian Wood, var det ikke bare billetter man ville selge, men et slags deleierskap i festivalen. Det skulle være en folkefinansiering. Om dette skriver e24.no den 6. mai – to uker før årets festival ble avlyst: «Aksjer for inntil to millioner kroner gjøres tilgjengelig i et nytt aksjeselskap som skal eie Norwegian Wood-festivalen i årene fremover. Publikum som i disse dager tegner seg for minstebeløpet på 1.000 kroner får inkludert billett til årets festival.» Det virker som grunntanken er at fansen vil betale hva det måtte koste, om det bare treffer dypt nok i hjerterøttene. Denne folkefinansieringen ser ut til å gå igjen i flere av Thoresens bedriftsidéer.

Begynner man å grave i selskapene til Thoresen, finner vi at de er mange og omskiftelige i navn. Ikke minst har dagens Norsk Øl skiftet navn opp gjennom tidene. Den ble foretaksregistret 17. august 2013 under navnet Aktiebryggeriet Arendal, og har etter det hett Aktiebryggeriet Fortuna, Aktiebryggeriet, Norske Bryggerier, Det Gode Norske før det endte med Norsk Øl. Det er seks navn på under fem år. Også enkeltmannsforetaket hans har skiftet navn, fra Henning Thoresen Vinhandel, via Nordic Performance H. E. Thoresen til Sagene Industrier H. E. Thoresen. Selskapet Norske Drikkevarer startet som Bordeaux Vinhandel oppunder jul i 2007, skiftet navn til Norske Drikkevarer i april 2016, videre til Oslo Håndverksbryggeri fire måneder senere og tilbake til Norske Drikkevarer et par måneder etter det. Selskapet Elite Hockey Manglerud skiftet navn til Bryggeri Invest før det endte som Oslo Mineralvannfabrikk – det var tre navn på to år. For tiden ser det ut som det er Norwegian Beer Company AS som er i skuddet. Det ble startet 8. desember i fjor under navnet Norway Jazz Brewery, men fikk dagens navn i slutten av april. Jeg klarer egentlig ikke å bestemme meg for om dette virker mest som planmessig dekking av spor, eller om det bare virker som strategiløs mangel på planlegging.

Den nevnte forretningsmodellen fungerte med Sagene Bryggeri. Der klarte Thoresen å oppildne lokalt engasjement i kamp mot dansk imperialisme ... eller noe slikt. Thoresen håndterte pressen og gav dem de rette click-bait-sitatene. Investorer materialiserte seg. Ølbrygger og andre i staben dukket opp og Sagene Bryggeri løftet seg opp. Thoresen – som sammen med familie eide alt fra starten – solgte seg ned underveis og lot folk overta. Så langt var det vel greit nok.

At ølet var brygget ved Arendals Bryggeri var en profilmessig ripe i lakken for det «ekte Sagene-ølet». Men det var ingenting mot flenga som Thoresen fikk innen nerdete ølkretser da han tross dette forsøkte å late som om ølet var fysisk brygget ved det dengang ennå bryggeri-løse Sagene Bryggeri.

Med Sagene Bryggeri fant Thoresen en formel som det ser ut til at han har forsøkt å repetere – men uten så mye hell. Han registrerte O. F. Halds Bryggeri – et historisk bryggeri som Hansa kjøpte og la ned i mellomkrigstiden. Han fortalte bergenserne at endelig skulle Bergen få et skikkelig bryggeri – og solgte til Rema. Thoresen registerte Jæren Bryggeri, men det skjedde lite, selv om Rygr Brygghus oppstod under Norske Bryggeriers vinger. Han jobbet sammen med en gruppering om Kødn Bryggeri i Valdres, men det skjedde ikke noe. I vinter kjøpte han gjennom Norsk Øl opp konkursrammede To Tårn i Trondheim, men heller ikke her har det skjedd noe særlig – selv om visjonene er store. Det var også en tid snakk om et stort, landsdekkende industribryggeri med arbeidsnavnet Aktiebryggeriet.

Thoresen genererer løfter og visjoner, men det ser ut til at han er avhengig av å oppildne lokale «fotsoldater» som kan levere. Trolig var det da Thoresen dannet Norske Bryggerier i konstellasjon med Rema, at pengene ser ut til å ha fosset inn. Regnskapet for 2016 da dette skjedde forteller at Norsk Øl det året hadde 7,8 mill i inntekter utover varesalg, og 7,1 mill i overskudd. Men det er mulig at disse pengene stort sett eksisterte på papiret, som eierskap i Norske Bryggerier (dvs Rema), Grindaheim (dvs Kødn Bryggeri) og Norske Drikkevarer (heleid av Thoresen, med 4,4 mill i gjeld og få midler).

Han har også redusert eierandelen i Norsk Øl. Samtidig gikk balansesummen fra 3,6 mill i 2015 til 16,6 mill i 2016, men verdiene var visst mest eierskap i andre selskaper. På papiret var Norsk Øl en suksess som surfet på den store ølbølgen som fosset inn over landet. Det siste offentlige regnskapet som Norsk Øl har levert, er for 2016, og det ble levert i februar 2018 – hvilket er temmelig så sent. Regnskapet for 2017 er ennå ikke kommet, men årsberetningen for Norsk Øl for 2016 tar med endel info om hendelser i 2017 også, og en kommentar peker i retning av hvor pengene kom fra: «I oktober 2017 solgte selskapet 50% av Norske Bryggerier AS for å satse på utviklingen av egne merkevarer og egne lokale og internasjonale bryggerier gjennom morselskapet Norsk Øl AS, det 100% eide datterselskapet Norske Drikkevarer AS (Oslo) og det 51% eide Grindaheim AS (Valdres).» Referansen til Grindaheim er litt forvirrende. Rett nok er deres siste årsregnskap for 2016, og der er Akk Invest ene-eier. Men det har heller ikke vært noen endringer i styre eller daglig leder, som man ville forventet om Thoresens Norsk Øl faktisk hadde kjøpt opp 51%. Her kolliderer tilsynelatende opplysningene i regnskapene til Grindaheim og Norsk Øl.

For Thoresen må Norsk Øl ha vært en pengemaskin. Han fakturerte Norsk Øl 1.36 mill i 2016 for «administrativ bistand», i tillegg til at han fikk lån av selskapet på 324.600. I 2015 fakturerte han selskapet 906.250. I tillegg har det vært andre million-utgifter under «annen driftskostnad» som ikke er nærmere spesifisert. Ved inngangen til 2016 satt Thoresen og hans far på alle aksjene i Norsk øl. Ved utgangen av 2016 hadde de to tilsammen 55,33%.

Om vi leser årsberetningen for 2016 ser vi hvordan de øvrige aksjonærene trolig har kommet inn: «Aktiviteten i 2016 har bestått i å etablere strukturer, kapital og systemer for etablering av selskapet Norske Bryggerier AS sammen med REMA Industrier, noe som kom på plass november 2016. Etter konvertering av gjeld og bytte av aksjer i Sagene Bryggeri, økte vi i november 2016 fra 2 til 29 aksjonærer, hvor selskapets aksjekapital samtidig ble økt fra kr 510.000 til kr 6.838.000.» Med andre ord, de øvrige aksjonærene i Norsk Øl fulgte trolig med på lasset da han trakk seg ut av Sagene Bryggeri.

Det er ikke så lett å følge med hva Henning Thoresen har gjort gjennom årene. Men om man spør litt rundt i miljøet, er det ikke vanskelig å finne folk som har sterke meninger om ham – og skjellsordene og beskyldningene hagler temmelig tett. Det er lett å se at Thoresen har medietekke. Men det er også lett å se at det ofte følger et haleheng av rot, problemer og beskyldninger i hans kjølvann.

Hva skjer videre? Det kan virke som om Thoresen kom ut på altfor dypt vann med Norwegian Wood. Festivaldrift er så definitivt ikke for amatører. Det har blitt signalisert en rekke krav i pressen. På spørsmål til Thoresen om det fremover er noen runder i retten på gang rundt Norwegian Wood, svarer han: «Ja, og det gleder vi oss til» ... med en smiley.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-10

Smånyheter uke 23/2018

Her kommer ukens dose av nyheter og småstoff om bryggeriene rundt om i landet. Det skjer en god del rundt om, dels i rushet om å få posisjonert seg til sommerøl- og ølfestival-sesongen, og dels fordi det også er sesong for årsregnskap, som trolig får enkelte til å sette sluttstrek eller tenke omorganisering.

Den Norske Krone er et selskap i Norbrew-familien, men har hatt minimal aktivitet og derfor kommet i skyggen av søster-selskapene som har brygget. Inntil nylig var det bare Steinar Knutsen og Geir Hjorth i styret/daglig leder – liksom i flere Norbrew-selskaper. Frem til nyttår var dette selskapet heleid av Norbrew. Imidlertid trådte det nylig inn to nye representanter i styret i nå i starten av juni: Anne Kristi Koppang og Jan Christian Bragnes. De to har eierinteresser i restaurantbransjen i Oslo og vinimportøren Vino og Vinoterra. Det virker nærliggende å tro at de har kjøpt seg inn i selskapet, og at Den Norske Krone har bryggeplaner eller lignende på beddingen. Koppang har forøvrig gjennom Akk Invest en 21,69% eierandel i Thoresens Norsk Øl, ifølge de siste tallene fra Proff.no. Om jeg ikke husker feil, hadde hun også et samarbeid med Thoresen om Bryggeriet Kødn i Valdres, uten at det materialiserte seg.

Hadeland Malt har meldt inn oppløsning. Firmaet skulle lage spesialmalt for mat- og bryggeribransjen, men det er uvisst om det kom i skikkelig drift.

Gjesdal bryggeri har fått innstilt bobehandlingen i Jæren tingrett etter at bryggeriet gikk konkurs i november i fjor. Det er ikke midler i boet til å dekke omkostningene av videre bobehandling. Vi har tidligere såvidt nevnt bryggeriet, som ønsket å åpne bryggeri og pub i den gamle lokomotivstallen, men tapte kampen om bygget. De så seg deretter om etter alternative lokaler, før de la inn årene.

Thoresen og Norsk Øl er ifølge Aftenposten (paywall) begjært konkurs av konsulentselskapet Radical AS. Artikkelen skriver mye om Norwegian Wood, men den aktuelle saken gjelder et relativt moderat beløp på 87.000 for konsulenttjenester i 2015, som var et par år før Thoresen ble involvert i festivalen. Når Aftenposten allikevel fokuserer så mye på økonomien til Norwegian Wood, er det trolig fordi de venter at Thoresen og Norsk Øl har nye runder foran seg med langt større økonomisaker direkte relatert til Norwegian Wood. Selskapet som i denne omgang er begjært kontor er Norsk Øl, som er ett av Thoresens selskaper for eierinteresser i norske bryggerier, blant annet To Tårn. Det ser ut til at han etterhvert har solgt seg ned til circa 56% i Norsk Øl og fått inn investorer. På Facebook refererer Knut Albert at Thoresens Norsk Øl også har utstående faktura for øl som han har fått kontraktsbrygget.

Nedstrand Bryggeri har fått bevillingen på plass, ifølge Tysvær Bygdeblad. Planene er å være på markedet med de første produktene før jul, formodentlig blant annet et juleøl.

Valdres gardsbryggeri har meldt oppbud, som jeg tidligere har kommentert på bloggen. Det var snakk om en mulig omorganisering tidligere i år, men med oppbudet synker sannsynligheten for at de kommer tilbake. Med oppstart i 2001, var Valdres trolig det tredje eldste, fremdeles bryggende mikrobryggeri i Norge. De var det eldste kommersielle gårdsbryggeriet, og de første som begynte å selge øl med elementer av tradisjonsbrygging i moderne tid.

Brewers of Norway er meldt tvangsoppløst. Selskapet siktet på festival- og eventbransjen, selv om det var registert under koden for produksjon. Deres egen beskrivelse i Brønnøysund var: Festivalvirksomhet med hovedvekt på øl og mat. Fremme bryggerier og hjemmebryggeres produkter fra egnede lokaler. Konsulentvirksomhet, kjøp og salg under eventer. Service og utleie av utstyr. Jeg har bare klart å finne ett arrangement som de har vært knyttet til: de fikk visst skjenkebevilling ifm en øl- og matfestival i Arendal i august i 2016.

Brann hos E. C. Dahls i Trondheim. Det var visst taktekkere som hadde vært litt for harde med brennelampene og satt fyr på takkonstruksjonen under. Etter hva Adressaavisa kan melde, var det endel røykskader i tapperiet – deriblant 1477 paller med brus og øl – men ellers få skader annet enn selve taket. Trolig er det også lagervarer for Ringnes her. Dahls har nok spist noen betydelige jafs av ølmarkedet, især lokalt, etter at de kom med spesialøl. Det ser ikke ut til at det blir noen produksjonsstopp av dette, som i så fall vil det vel være det verst tenkelige tidspunktet. Vi står på terskelen til sommeren, og et forrykende maisalg har allerede redusert eksisterende lagre. Bare forrige helg solgte Dahls 48.000 liter øl på rockefestivalen på den nye Dahls-scenen. Lørdagssalget var visstnok mer enn det noensinne før er solgt på én enkelt dag i Trondheim. De er visst en reell fare for at ølet på lageret er ødelagt og må destrueres. Men fremfor å helle det ut, hadde det vært litt søtt om de heller sendte det til brenning hos en destillatør og kom tilbake med en kul whisky.

Senja Øl har fått statlig tilvirkningsbevilling ifølge bevillingsregisteret. Bryggeriet klarte tidligere å få registrert varemerket «SØL» (for Senja ØL), til tross for protester fra bryggeriet bak det litt mer kjente ølet SOL.

Grimaas Bryggeri på Raufoss har fått rett til engrossalg, og vil formodentlig distribuere sine egne varer. Såvidt vites, kommer bryggeriet til å lansere sitt øl – en pilsaktig blonde og en APA, begge i butikkstyrke – på den kommende 2830 Sommerfestivalen i slutten av juni.

Qvænbrygg i Vadsø (det brukes litt ulike staveformer, der Qvænbrygg ser ut til å være den prefererte skriveformen) har fått kommunal bevilling for salg og tilvirkning og starter bryggingen. De har også en prosess gående for å få statlig tilvirkningsbevilling.

Ølfestivaltog. Til Bryggerifestivalen i Trondheim 2-4. august kan du i år ta festivaltog. Det går fra Oslo S litt etter lunsj dagen før festivalen starter, og har satt av en vogn til festivalen, med smaking, meet-the-brewer og ølprating – mens man tøffer gjennom storslått norsk natur. Jeg er nesten sjokkert over kreativiteten, men litt tiltrukket av konseptet.

Osterrijsen har skiftet navn til TMG CO AS, som er initialene til daglig leder Thomas Michael Göetz. Han var egentlig ute som daglig leder bryggeriet om vi skal tro en artikkel i Aust Agder Blad fra 4. november i fjor. På dette tidspunktet var det mye støy rundt Oosterrijsen og betydelige personellutskiftninger. Andrew Windtwood – som tidligere har jobbet ved Nøgne Ø – skulle være ølbrygger ved Oosterrijsen. Til Aust Agder Blad 8. desember 2017 fortalte han (paywall): «Jeg trakk meg ut av det etter ett år. Det gjorde jeg for å redde selskapet. - Ære være dem for at de vil gå videre. Ingenting vil glede meg mer hvis de får det til.» Windtwood startet allerede i fjor som brygger hos De Tvende, som er mikrobryggeri-labelen til Arendals Bryggeri. Oosterrijsen har dessuten solgt Havnegata 8, der planen var at de skulle innrede bryggeriet. De rakk visstnok å rive vegger og gulv, før det stoppet opp. Bryggeriet har fått ut noen øl, brygget ved Arendals Bryggeri. Jeg vil nødig utstede forhastede dødserklæringer for bryggerier, men det ser egentlig ut som Oosterrijsen har tatt et skritt i gal retning. Navnet er den nederlandske formen for det gamle navnet på Risør, som ble kalt for Øster-Risør helt frem til starten av 1900-tallet. Det fantes også en Vester-Risør, som lå ved Mandal.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Oosterrijsen - lagt inn av Jon Anders - 2018/6/11 11:09:33
Det skrives "Oosterrijsen" :)
skriveleif - lagt inn av Anders Christensen - 2018/6/11 13:16:23
Oi, jeg trodde jeg hadde sjekket skrivemåten på alle stedene jeg brukte navnet, men der hadde det sannelig sneket seg inn en feil, ja. Takker.

2018-06-07

Bråstopp for småskala?

Mens vi venter på mai-tallene fra Bryggeriforeningen, kan vi se enda litt mer på hvordan og hvorfor småbryggeriene ser ut til å synke så dramatisk de siste månedene. Det virker helt motsatt av hvordan vi de siste 10 årene har lært at ølmarkedet skal oppføre seg.

Her er en graf som viser utviklingen av salget for småskala fra 2009 og frem til og med april i år. Datagrunnlaget er hentet fra BRODs sider med salgsstatistikk.

Salgstall småbryggerier frem til april 2018
Utvikling i salgstall for småskalabryggeriene, frem til april 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Den blå streken er et snitt av salgstallene for et 12 måneders vindu som strekker seg seks måneder bakover og fem måneder fremover. Derfor slutter også den blå streken rundt nyttår. Den typen midling vil glatte kurven, og viser veldig tydelig hvordan salget av småskalabryggerienes øl har økt og økt og økt, og til og med økt svakt eksponentielt … for så tilsynelatende å bråsnu nå i 2018. Grafen får egentlig stå på egne ben og tale for seg selv, uten at jeg trekker frem så mange illevarslende ord.

Det har alltid vært en dip rundt desember-januar, men den vokser og blir dypere og tydeligere i 2016 og 2017. Spørsmålet er om det er en slik dip som vi har sett etter nyttår i år, bare enda dypere og digrere enn tidligere. I så fall burde vi se tallene ta seg opp i mai og gjennom sommeren. Dersom salget ikke tar seg opp i mai eller juni, så nærmer vi oss tidspunktet da vi kan tenke på å erklære at mikrobryggeribølgen er snudd.

Og gjør storbryggeriene det så genialt bra? Nei, egentlig ikke. Selv om enkelttall for noen måneder sammenliknet med samme måned året før er veldig bra, så fortsetter det stort sett med den generelle trenden, som er svakt nedover. Her er storbryggeriene, dvs total norskprodusert øl minus småbryggeriene. Småskalabryggeriene er tatt med for referanse, se nederst i grafen. Selv om de siste månedene ikke er elendige, så er de heller ikke glitrende gode.

Salgstall storbryggerier frem til april 2018
Utvikling i salgstall for storskalabryggeriene, frem til april 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Hva kan det skyldes? Se også en tidigere posting der jeg analyserte endel mulige forklaringer, og stort sett avviste dem.

Noen andre som har fått en overraskelse er Polet. De ser at hvitvin fikk en boost i vår-varmen, på bekostning av rødvin. Folk vil nemlig ha noe som passer til været. Hvitvin er terrassevin, men rødvin ikke er hetebølgedrikke. Samtidig kommer en boost for rosévin, som nærmest var på vei til utryddelse i Norge.

Dersom vi antar at det er relevant å oversette denne vin-trenden til øl, ville det bety at folk ikke vil ha tunge, mørke, alkoholsterke ølslag i sommervarmen, men heller noe lyst, lett og ledig. I så fall er det ut med belgisk quad og imperial porter og inn med … pilsneren?

Egentlig burde det være inn med IPA og wit og altbier og noen få ølstiler til. Men det er kanskje ikke fullt så enkelt, for småbryggeriene har fått et slags felles image som kraftige på smak og alkohol og fylde, og at de bør serveres kjellertemperert, ikke kjøleskapskald. Alt dette er ikke nødvendigvis sant, men det oppfattes nok kanskje slik av mange. I så fall er ikke mikrobryggeriøl det første folk tenker på når temperaturen stiger og plattingen kaller. Kanskje folk også griper til noe kjent og «trygt» i varmen, fremfor noe eksperimentelt og litt usikkert. Kanskje de vet hva de vil ha, og heller tar seg velkjent IPA fra et større bryggeri enn en IPA fra et ukjent og nystartet bryggeri.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Side 2/75: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »