Det står en-og-førti øl...

Fri, 03 May 2019

Hansa skriver ned

Dagens Næringsliv er en av få aviser som er oppdatert på bryggeribransjen. Sist fredag kunne de melde at Hansa Borg skriver ned verdien av Nøgne Ø med over 30 millioner – det vil si med mer enn halvparten av verdien av aksjeposten sin. Hva skjer!?

For det første, regnskapene for 2018 har ikke kommet i Brønnøysund, hverken for Hansa Borg, Nøgne Ø eller Austmann. Likevel er vi nå i høysesongen for å sluttføre disse regnskapene, og det er trolig i den forbindelse av Hansa Borg har nedskrevet aksjepostene sine. Ifølge DN var det med 32,4 mill på aksjeposten i Nøgne Ø, som de hadde betalt 60 mill for, og med 1,3 mill i Austmann på en aksjepost de hadde betalt 11 mill for.

Rent praktisk har vel dette lite å si. Det endrer ikke aksjepostene eller eierskapet for hverken Hansa Borg eller andre aksjonærer. Men det indikerer at Hansa Borg mener disse bryggeriene er mindre verd enn før. Forsåvidt kan det også være en justering som korrigerer en verdi som har falt over flere år, men som kommer akkumulert nå, slik at justeringen nå virker mer dramatisk.

For Austmann er da heller ikke dette så store justeringen. Daglig leder Jon-Ivar Holmslett forteller at 2018 var et økonomisk dårlig år for dem, men at pilene peker oppover i 2019. Han legger til at flyttingen fra Høvringen til nytt bryggeri på Sluppen nok var medvirkende til resultatet i fjor. Det var ikke så mye bryggestoppen på noen måneder i fjor sommer, for de gikk ikke tom for øl, og det nye bryggeriet hadde nok kapasitet til raskt å bygge opp lagrene igjen. Men en slik flytteprosess spiser mye fokus, og det gjør at det er vanskelig å holde øynene 100% på salg og innovasjon. I tillegg etablerte man et taproom i lokalene. Det er en viktig og nyttig del av bryggeriets virksomhet, men det er også noe som stjeler fokus i etableringsfasen.

For Nøgne Ø lyder DNs overskrift imidlertid endel mer dramatisk. Dersom vi bruker tallene fra avisa, har Hansa Borg en aksjepost på 64% kjøpt til en verdi på 60 mill. Bruker vi disse tallene som verdivurdering på bryggeriet, så betyr det en verdireduksjon for hele Nøgne Ø fra 93,8 mill rundt de tider Hansa kjøpte seg inn, til en verdi på 43,1 mill idag. Det forutsetter at Hansa Borg ikke har skrevet opp verdien i mellomtiden, men det virker ikke slik.

Jeg har tidligere referert til en artikkel i Agderposten 1. februar, der Sverre Orm Øverland, daglig leder i Nøgne Ø, intervjues i forbindelse med at 2018 var et veldig dårlig år for bryggeriet. Der fortelles det at salgsvolumet var på 1,7 mill liter i 2015, at det sank til 1,5 mill liter i 2017, og ytterligere falt til 1,0 mill liter i 2018. Øverland forteller til bloggen at tallene Agderposten har gjengitt ikke er helt korrekte, og han ønsker ikke å si noe salgsvolumet for 2018 før regnskapet er blitt offentlig til sommeren. Jeg har gått over en rekke andre avisartikler og -intervjuer der ledelsen i Nøgne Ø har fortalt om produksjonstall. Tallene er sammenfattet under, og referanser til kildene er gjengitt på slutten. Disse tallene viser at Nøgne Ø økte kontinuerlig frem til og med 2015, og at det etter dette har gått nedover.

Det synes dermed som om problemene strekker seg lengre bakover enn bare 2018. Årene 2015-2017 var generelt et Klondyke for småbryggeriene, og det ville vært å forvente at Nøgne Ø både på grunn av sin størrelse, sin historie og sin markedsposisjon skulle klare å vokse på volum i disse årene.

Selv om ikke 2018-regnskapet er klart, så kan vi se på regnskapene i Brønnøysund fra årene før det. De viser hvordan Nøgne Ø hadde en eventyrlig vekst, med en driftsinntekt på 1,46 mill og et driftsresultat på 294' allerede i 2004, som var to år etter oppstartsåret 2002. Bortsett fra 50' i underskudd på driftsregnskapet i 2005 gikk det rett oppover. Rekordåret var 2015 med en driftsinntekt på 61,1 mill og et driftsoverskudd på 15,1 mill. Det var en solid vekst i driftsoverskuddet på nesten 3 mill fra året før. Nøgne Ø var seddelpressa blant småbryggeriene. Optimismen var da også stor. I april 2014 fortalte Midtgaard til Finansavisen at han trodde produksjonen i løpet av få år ville nå opp i 4 mill liter. Og selv i toppåret 2015 var ambisjonene høyere, om vi skal tolke Tore Nybø som i mars 2015 fortalte DN at man regnet med et salgsvolum det året på opp mot 2 mill liter. Fremtiden var tilsynelatende problemfri og gullkantet.

Så kom 2016, der driftsoverskuddet ble halvert til 7,37 mill, og året etter falt driftsoverskuddet ytterligere til 1,21 mill. Samtidig vokste finanskostnadene, så overskuddet før skatt i 2017 endte på 646'. Selv om vi ennå ikke har sett offisielle tall for økonomien i 2018, er det lett å forestille seg at det ikke er pene tall, dersom tallet 1,0 mill liter fra Agderposten for salgsvolum i 2018 skulle være korrekt.

Hva har skjedd? Det er interessant å bryte ned driftsinntekter og -kostnader over årene, utfra tallene i regnskapene i Brønnøysund. I figuren under er salgsinntektene brutt ned i fire kategorier: varekostnad, lønnskostnader, andre kostnader inkludert finanskostnader og til slutt resultat før skatt, for årene fra 2004 til og med 2017. Disse fire postene summerer til inntektene til bryggeriet, som i all hovedsak er dominert av salgsinntekt på ølet. I tillegg er det lagt over to grafer som viser utviklingen i salgsvolumet. Den røde er hentet fra ulike artikler i pressen. Underveis i arbeidet fikk jeg også tilgang til tilsvarende tall direkte fra Nøgne Ø, og det er vist som grønt. Et mulig salgsvolum på 1,0 mill liter i 2018 er vist med sort stiplet linje. Differansen mellom rødt og grønt kan for eksempel være avrundinger eller hvorvidt eksportvolumet er tatt med eller holdt utenfor.

Fra dette diagrammet ser vi hvordan det er en kraftig vekst med stadig økende overskudd frem mot toppåret 2015. Det går riktignok prosentvis litt saktere på slutten, men eksplosiv vekst kan bare vare en viss stund. Men fra 2015 skjer det noe. Varekost og lønn forblir nærmest konstant, mens overskuddet skrumper raskt inn. Man kan ut fra grafen nesten si at Nøgne Ø nå faller like fort som de engang vokste.

Én forklaringsmodell ville være dersom konkurransen ble hardere og marginene mindre. Imidlertid, tallene fra ulike avisartikler indikerer en annen forklaringsmodell: at det er et fallende salgsvolum som gir svikten i inntekter.

Dersom denne analysen er korrekt, har man ikke klart å redusere hverken varekost eller lønn i takt med produksjonsnedgangen. Inntektene representeres ved hele kolonna i grafen over, mens kostnadene er de blå (=lønn), fiolette (=varekost) og fiolette (=øvrige) delsøylene. Overskuddet før skatt er i gult. Beløp følger skalaen på venstre side, mens volum følger skalaen på høyre side.

Dersom salgsvolumet i 2018 endte på 1 mill liter, så har salgsvolumet fortsatt ned langs den stiplede linja. Det er lett å se at man da er nødt til å gjøre betydelige kostnadskutt for ikke å gå med underskudd. I Agderposten estimerte Øverland underskuddet til 5-10 millioner. Det er i så fall ikke veldig dramatisk, dersom man samtidig klarer å snu skuta økonomisk. Jeg synes det mest interessante her er å se nærmere på hvorfor man endte opp i denne situasjonen.

Både 2016 og 2017 var gode og optimistiske år i mikrobryggeribransjen. Så hvorfor klarte ikke Nøgne Ø å benytte disse «feite årene» til å sluke unna en enda større markedsandel som de kunne leve på når de magre årene i bransjen uvegerlig måtte komme? Hva skjedde? La oss først ekskludere noen forklaringer:

Hvor ligger så årsaken? Vel, nå går vi over i en mer spekulativ analyse, men jeg tror røttene til problemene allikevel ligger i den før nevnte interne konflikten.

Småbryggerier à la Nøgne Ø er som rockeband, og de må ha sin rockestjerne. Lervig har Mike, 7 Fjell har Gahr, de Molen har Menno, Mikkeller trenger ikke engang eget bryggeri fordi de har Mikkel, Kinn har Espen. Det var ikke slik før mikrobryggerirevolusjonen, for da var det bryggerieieren eller direktøren som var bryggeriets ansikt utad. Idag er det stjernebryggeren – i hvert fall dersom du er et håndverksbryggeri.

Jeg sier ikke dermed at man ikke kan brygge godt øl uten å ha en karismatisk superbrygger. Norske industribryggerier har brygget godt og solid øl i alle år, uten at noen har visst navnet på bryggerne deres. Men så er det også mindre craft-image rundt ølene fra bryggerier som Ringnes, Hansa og Grans. Dette er to ulike forretningsmodeller, det er to ulike memer.

Nøgne Ø startet som en vekkelse rundt kvalitetsøl, med Kjetil Jikiun som predikant. Økonomer og bønnetellere kan sikkert mene at man ikke blir søkkrik på spesialøl og bryggestunts, og skuer man tilstrekkelig nærsynt på materien har de muligens rett. Men saken er mer kompleks enn som så. Det er nesten som et tog. Alle de betalende sitter i vognene, men lokomotivet er allikevel essensielt, selv om det ikke er noen betalende reisende der. Innen håndverksbrygging fungerer en head brewer med sterk personlighet, tydelig synlighet og høy flaskeføring som et lokomotiv for bryggeriet.

Jeg tror Nøgne Ø gjorde en strategisk bommert da de etter Kjetil Jikiun valgte ikke å hente inn en ny karismatisk head brewer, som kunne vært «lokomotiv». Tenk hva Nøgne Ø kunne blitt, dersom de den sommeren hadde fått tak i en Garrett Oliver, en James Watt eller en Sam Calagione. Dersom du hadde foreslått det for bryggeriet den sommeren, så tror jeg ledelsen kunne ha utbrutt noe slikt som «Nei, fri og bevare oss for flere primadonnaer!» Det var en dyp splittelse rundt bryggeriets sjel og strategi der Kjetil tapte og sluttet.

Jeg har fulgt med Nøgne Ø fra de holdt til i en garasje. Det var et særdeles fremoverlent bryggeri. De brygget etterhvert øl som nærmest solgte seg selv. Delvis hadde de teft og brygget øl som ble trendy, og delvis kom de inn i en god sirkel der de satt på så mye sosial kapital at det som de brygget, det satte også trenden. For eksempel: Nøgne Ø kom med en ekstrem imperial stout på akkurat det tidspunktet da dette skulle til å ta av, og Dark Horizon lå på topplistene på RateBeer før den i det hele tatt var releaset. Sånt er godt gjort i et land der reklame er ulovlig. Nøgne Ø var alltid en hovedattraksjon på ølfestivaler, hvert øl hadde sin historie, og hver happening var en opplevelse.

Og så stoppet det litt opp. Det var ikke det at ølene ble dårligere eller at man sluttet å brygge. Det var heller at det alltids var et annet bryggeris øl som var litt mer spennende. I mitt hode gikk de på festivalene fra å være headliner til å bli also-ran. De var der og man måtte innom, men først måtte man ha noe mind-blowing fra Menno, noe typeriktig fra Espen, noe weird fra Cervisiam, noe surt fra Telemark, noe kreativt fra Haand, osv. Og så, når festivalen nærmet seg slutten og man var kommet til den siste poletten, innså man at man fremdeles hadde Nøgne Ø igjen. Ok, jeg overdriver litt her, men lell…

Vi spurte dem om hvorfor det ikke kom flere spennende saker og hvorfor de ikke var mer aktive på festivaler. Jeg minnes det ble sagt at de hadde nådd et produksjonstak, men det skulle komme nytt bryggeri. Flere alternativer ble presentert som det nye bryggeriet. Men det varte og det rakk, med stadige endringer i planene. Da det endelig materialiserte seg, så var det visst mer en ny bryggeribygning enn et nytt bryggverk. Til gjengjeld ble endel av volumproduktene flyttet til Christiansands Bryggeri. Alle så vel de praktiske sidene av saken, og bryggeriet garanterte for at kvaliteten skulle være den samme, og så videre – men ... meh ... det var ikke slikt som gir ølnerder gåsehud.

Det opplevdes som at fokus skiftet i retning av å bygge volum i dagligvare … men det ble ikke mye gåsehud av det heller. Joda, det er langt flere normale øldrikkere enn det er ølnerder. Og vi så også logikken i regnestykket med å tjene litt pr enhet for et digert volum av 4,7% øl fremfor høy avanse på spesialøl som måtte ut gjennom puber og pol. Nøgne Ø ble kort og godt litt utydelig og usynlig. Boksene var nok minst like synlige i butikkhyllene, men bryggeriet var ikke så synlig på øl-scenen.

I mellomtiden hadde den interne konflikten ramlet ut av skapet og inn i offentligheten og Kjetil Jikiun hadde sluttet. I tiden etter dette skal i hvert fall ikke Nøgne Ø beskyldes for ikke å ha vært kreative. Det kom en rekke mer eller mindre eksperimentelle produkter. Men de kom raskere enn man fikk det med seg, og mange av produktene føltes kanskje mer interessante og spesielle enn de faktisk var noe du ville kjøpe én til og så enda én til av. Nyhetene fosset ut og det var som en demning hadde bristet. Og egentlig var det vel også sant: Kjetil hadde vært head brewer, og slik jeg forstod det hadde han veto i alle oppskrifter. Etter han var ute, blomstrert det opp en forfriskende og entusiastisk kreativitet, men smaksmessig føltes det liksom ikke som det traff like godt, og jeg tror endel av produktene var relativt kortlivede. Og det føltes ikke som noen klarte å fortelle en historie rundt hvert øl. Det virket som karismaen var blitt borte og man tok noen hvileskjær. Her tror jeg forklaringen ligger – man hvilte på sine laurbær og trådte ut av rampelyset. Man kanibaliserte spesialølmarkedet for å bli rike på volumølmarkedet. Man abdiserte som konge på haugen, og det var mange andre bryggerier som tørstet etter å ta over den posisjonen.

En bekjent av meg – en sunnmøring i eksil på Østlandet – har alltid vært Nøgne Ø-fan. Sist jul fant han ikke årets pol-juleøl fra bryggeriet, alt han fant var brygget i 2017. Jeg ser ham for meg der han trasker han rundt i førjuls-slapse fra pol til pol, på jakt etter det som skulle være julens höydare. Jeg kan formelig se hvordan han resignerer og kjøper fjorårets – som han julen før allerede hadde spart unna flere flasker av til i årgangssamlingen sin. Det er noe gruelig trist over det. En gang i tiden hadde Nøgne Ø klippekort på topplassering i juleøltestene, nå får ikke engang blodfansen tak i års-ferskt juleøl. Og så juleøl, da – som er paradesjangeren innen norsk ølbransje …

Hovedaksjonæren Hansa Borg har ifølge DN konkludert med at bryggeriet er verd under halvparten av hva det pleide. Vi kan bare spekulere på motivasjonen deres for å gjøre det, men de har i det minste innsikt i bryggeriets regnskaper, så en eller annen grunn må de ha. Kanskje ønsker de bare å bokføre rett prissetting på aksjeposten i sitt eget regnskap? Eller er det kanskje noe annet på gang?

I mange år var Lars A. Midtgaard daglig leder i Hansa Borg. Etter dårlige resultater i etterkant av Remas bestevennstrategi, gikk både han og en relativt fersk styreleder av våren 2018. Ny styreleder ble Ulf Werner Andersen. Han kom fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, og hans web-presentasjon hos dette firmaet beskrev dengang hans spesialfelt som at han «bistår først og fremst innen skatt i forbindelse med fusjoner og fisjoner, selskapsorganisering, outsourcing og oppkjøp for noen av de største virksomhetene i Norge.» Følgende blir selvsagt rene spekulasjoner, men Hansa Borg har noen overmodne oppgaver som en person med slik kompetanseprofil kunne tatt tak i. Bryggeriet i Sarpsborg er av familiehistoriske grunner blitt skånet når man har tenkt kreativt innen konsernet. Det var Borg Bryggerier og Egenæss-familien som kjøpte Hansa da Ringnes måtte selge for å unngå å få en for sterk markedsstilling etter sammenslåing med Pripps i 1995. Imidlertid var Borg Bryggerier relativt små, og det synes som de aldri helt har klart å fordøye unna det digre og selvbevisste Hansa Bryggeri. En annen oppgave en styreleder med svart belte i bedriftsomstrukturering kan tenkes å ville bryne seg på, er hva man gjør med et relativt lite craft brewery som ikke lenger tjener penger … Men som sagt er jo dette bare spekulasjoner.

Jeg snakket med daglig leder Sverre Orm Øverland for å få bryggeriets kommentarer til DN-artikkelen. Han fortalte at selv om 2018 var et dårlig år, så har pilene pekt rett vei etter nyttår. Man har gått tilbake til forpakninger på 50cl, og man ser allerede at det var et riktig trekk. Han forteller at de dessuten har et ambisiøst fatlagringsprogram som vil gi en rekke eksklusive høy-ende tappinger som vil skape synlighet for bryggeriet. Det tar imidlertid et års tid å rigge litt ned på en organisasjon som er konstruert for et salgsvolum som har krympet. Men fra og med starten av 2019 er det igjen match mellom kostander og inntekter, forteller han.

Alt dette er jo gode nyheter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Det er veldig 1900-talls å tenke på et bryggeri som en ren produksjonsbedrift. Etter årtusenskiftet selger ikke bryggeriene bare øl, de selger opplevelse, smak, oppdagelse, deltakelse og historie. Ølkjøp er blitt emosjonelt og personlig, og ølvalget ditt er nærmest blitt en måte å fortelle omgivelsene noe om deg selv. En karismatisk bryggerskikkelse er en katalysator for salg i det markedet.

Hva skjer videre? Ha'kke peiling, egentlig. Regnskapstallene kommer nok i løpet av juli. Dersom Hansa Borg bestemmer seg for å omorganisere noe, tipper jeg at de planlegger ferdig på kammerset, før de overrasker oss alle.

(Kilder til tallmaterialet for salgsvolum: Intervju med Øverland i Agderposten 1. februar 2018; intervju med Øverland til et suksess-case i organet for NHO sommeren 2017; Tore Nybø i Agderposten 19. februar 2016; Tore Nybø i DB 16. mars 2015; Lars Midtgaard i Finansavisen 16. april 2014; Kjetil Jikiun i Finansavisen 6. september 2013; Tore Nybø i Finansavisen 18. juni 2012; Agderposten 7. mai 2011; Kjetil Jikiun i DN 1. desember 2010; Agderposten 15. mars 2014; og Cecilie Nybø i Nationen 15. mars 2014.)

Tags: , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 14:15 | /beer/analyse | permanent lenke | 1 kommentarer |


Wed, 01 May 2019

Smånyheter uke 17/2019

Hva har skjedd i øl-Norge forrige uke - om enn litt forsinket. Vel, egentlig har det vært en rolig uke, der de største nyhetene er trolig kan få mer betydning på lang sikt enn på kort sikt. Pausen i veksten forsetter, Nøgne Øs verdi nedskrives brutalt mye av hovedeier Hansa Borg, samtidig som Kjetil Jikiun retur til den norske øl-scene ble annonsert.

Norsk Gjærverk starter bryggeri i Mo i Rana ifølge Rana Blad (paywall). Se også Facebook-siden deres for mer info. Bryggerinavnet er selvfølgelig et ordspill på den den gamle hjørnestensbedriften A/S Norsk Jernverk, og neppe et ordspill på «hærverk», for de som måtte tro det. Firmaet ble stiftet så sent som i midten februar i år. Bak står tre personer: Thomas Bustnes, Morten Røberg og John Erik Andersen. Litt google-stalking viser at Thomas har bakgrunn fra IT, salg og personal; Morten kan prosessindustri; John Erik har lang erfaring fra Vinmonopolet og er enda en mikrobrygger med lærerutdanning. De forteller at de håper å få noe på markedet før jul, og at det i starten hovedsaklig blir vanlige mikrobryggeri-stilarter og butikkstyrke. Bryggeriet satser på et 1000-liters bryggverk.

Salgstallene for mars er kommet, og forrige måneds optimisme rundt småskalaprodusentene kan settes på ytterligere vent slik som jeg tolker det. Jeg begikk en nærmere analyse av dette tidligere i uka, og har lite å legge til. April-tallene bør bli knallgode, ellers ser det stout-svart ut.

Hansa Borg skriver ned regnskapsverdien av aksjepostene sine i Nøgne Ø med 32,4 mill og i Austmann med 1,3 mill, ifølge Dagens Næringsliv. Det har nok ikke så store praktiske implikasjoner i seg selv, men som signal er det særdeles interessant og ikke så oppløftende. Jeg kommer tilbake med en lengre analyse av dette i et senere innlegg.

Regnskapet for Heidrun kom for litt siden, og tallene viser at aktiviteten har tatt skikkelig av. Mens det var inntekter på 718' i 2017, økte det til 4,99 mill i 2018, som er nesten en 7-gang. Lønnsutgiftene har også økt med en 7-gang, men det er vel å forvente av et tapperi – mens alle de andre utgiftene, også varekost, har økt mindre enn 7-gangen, og det har medført at driftsunderskuddet på 196' i 2017 er snudd til et driftsoverskudd på 142' for 2018. Selskapet har også investert i utstyr i 2018, og det virker som det er finansiert gjennom lån. Langsiktig gjeld er på 2,84 mill, mens kortsiktig gjeld er på 806' og matches omtrentlig av fordringer og bankinnskudd.

Regnskapet til Inderøy gårdsbryggeri er nettopp kommet. Både utgifter og inntekter har holdt seg fra 2017-regnskapsåret, hvilket er bra gitt at 2018 var et elendig år for småskalabryggeriene. Salgsinntekt er svakt opp fra 2,80 mill til 2,81 mill, mens kostnadene har økt noe, så driftsoverskuddet har sunket fra 350' til 201'. Det er lønn og andre driftskostnader som har økt, mens varekost faktisk har sunket, så sånn sett burde det vel egentlig indikere litt bedre marginer i 2018 enn i 2017. Også i 2016 hadde dette bryggeriet omtrent slike inntekter og kostnader, så man har kanskje nådd et nivå. På den andre siden er dette hovedsakelig et enmannsbryggeri, og da er det naturlig med en øvre grense på produksjon som er gitt av både utstyr og bemanning. Bryggeriet har nå gått med overskudd i en årrekke, og brukte i 2017 opp den siste biten med utsatt skattefordel som ble opparbeidet mens det var et underskuddsforetak under oppstarten. Langsiktig gjeld har de ikke hatt de siste årene. Kortsiktig gjeld de siste to årene matches i svært godt monn av midler på egen bankkonto, og at det er et relativt høyt beløp for kortsiktig gjeld og omløpsmidler er vel bare et tegn på høy aktivitet. Her er det jo bare fryd og gammen.

Nighthawk Diner trues med konkurs, om vi skal tro DN.no. Dette er et kjent vannhull på Grünerløkka, dersom jeg skal tolke lokalbefolkningens trang til å trekke meg med i den retningen i sene kveldstimer etter ett eller annet ølevenement.

Strømsgodset – skjenkekontrollen: 1-1. Det kom skjenkekontroll på besøk på stadion 30 minutter inn i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen den 12 april, kan Drammens Tidende fortelle (paywall). Her scoret først Skjenkekontrollen, da det ble avdekket at man solgte brus i plastkopper med logo fra Aass bryggeri. Slikt er som kjent reklame når logoen også brukes i relasjon til alkoholisk drikk, og man belaget seg på en prikk. Strømsgodset utlignet ettersom kommunen på grunn av påska somlet med å få ut rapporten, og dermed ble prikken frafalt. Hvem som vant i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen? Aner ikke.

Kjetil Jikiuns non-compete på det norske markedet er over om kort tid, og han kommer tilbake med en to-ukers turné med colabs og tap-takeovers, der han dekker alle landsdeler rundt månedskiftet mai/juni. Det er jo litt vanskelig å si om dette er en takk-for-sist ifm non-compete-klausulen, eller om det slår an tonen for et fokus fra Σoλo-bryggeriet hans på Kreta i retning av det norske markedet. Eller slår det kanskje an tonen for starten på en ny satsing et sted i Norge? Om jeg regner rett, er dette fire år etter at han sa opp hos Hansa Borg/Nøgne Ø – og jeg trodde faktisk ikke at det var lov med så langvarige klausuler om non-compete.

NM i hjemmebrygging har vært avholdt av Norbrygg, og er vant Kurt Haugen to NM-titler, i både lys lager og mørk lager. I tillegg vant han den gjeveste prisen som Årets hjemmebrygger, og trolig får han vel ølet sitt brygget i en kommersiell batch ved et bryggeri. Vi gratulerer! Vi ser videre at i klassen for Belgisk vant Frode Krogstad med et øl som brukte Wallonia Farmhouse malt fra Bonsak Gårdsmalteri, et malt som er håndmaltet på en spesiell måte for å matche belgisk bryggestil. Bloggen minner om at resultatlistene fra NM i hjemmebrygging i tidligere år ofte har vært en hvem-er-hvem for personer som starter bryggeri noen få år etter.

Forenkling av regelverket. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal tolke dette, men mellom departementer og desslike verserer det en høringsrunde på et utkast til en høring til et forslag om forenkling av regelverket rundt salg og servering av alkohol ved bryggerier. Det var helt nytt for meg, og det eneste jeg kan knytte det mot, er noen innspill om at det er unødig krøkkete at siderier, mjøderier og fruktvingårder får lov til å selge sine egne varer over disk helt opp til 22% abv, mens med en gang malt eller vindruer er en ingrediens, så er maksimal øvre grense 4,7%. Dog, dette spørsmålet har ingenting med servering å gjøre, så jeg er litt i uvisse her. Uansett vil jeg peke på at selv om «forenkling» er et pluss-ord, så er det er det langt fra ensbetydende med «liberalisering».

Ringnes søker etter Maintenance Manager på finn.no. Søkere må ha ingeniørutdanning på universitetsnivå innen prosessteknikk, automasjon eller lignende. Om jeg skal spille inn et fromt ønske, så kanskje vedkommende kunne fikse den tappelinja på Gjelleråsen som i starten fikk skylda for at man tidvis må importere Tuborg fremfor å brygge den selv. Dette gjør at man i enkeltmåneder tar store og varierende volum med Tuborg på import fra andre Carlsbergbryggerier. Dette har pågått i over ett år nå, sist i mars, der importvolumet hoppet fra 1,60 mill liter i mars 2018 til 4,04 mill liter i mars 2019. For en statistikk-nerd som meg er dette ganske frustrerende.

Hansa Borg søker etter en som er «Rå på salg» som kan være Distriktsansvarlig for uteliv Oslo, se finn.no. Ordet «rå» er nok her brukt med positive konnotasjoner, og er forhåpentligvis ikke en hentydning til de store bryggerienes konkurransepraksis med ekskluderende (les: ufine) teknikker i tidligere tider. Funfact fra utlysningsteksten er at det spilles mye shuffleboard på kontoret hos Hansa – og det liker vi!

Gulating søker etter franchise-taker til reetablert pub i Drammen i annonse på finn.no. Tidligere var dette den konkursrammede Buddy, som nå er omdekorert til en Gulatingpub, og man er nå på jakt etter en driver. Igjen ser vi et mønster der man starter med lokaler og innredning før man leter etter noen som kan ta ansvar og risiko rundt foretakende. I mitt hode burde det være omvendt, at man først forsøkte å få tak i en lokal propell, som så kunne være med på prosessen helt fra starten: med å finne lokaler og utforme dem innenfor Gulating-konseptet. Slik det gjøres nå, er litt mange brikker allerede lagt på plass før en driver bringes inn for å ta over ansvaret. Funfact fra annonsens bildemateriale er at puben har minst åtte tappelinjer og et shuffleboard.

Berentsens Brygghus hadde søkt om «Forgotten Botanics» og «The Scientist», som vi tidligere meldt om, men søknadene ble lagt bort på grunn av manglende eller for sen betaling. Når har Berentsen betalt gjenopptakelsesgebyr, så de går disse varemerkesøknadene videre. Trolig er dette mer relatert til sprit enn til øl.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 10:34 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Sat, 27 Apr 2019

Salgstall for mars 2019

Så har salgstallene fra Bryggeriforeningen kommet for mars, og hvor bra er de? Spoiler alert: jeg synes de egentlig må være deprimerende for småbryggeriene, men signalene fra mikrobryggeribransjen er at alt går meget bedre nå. For de store er marstallene temmelig greie.

Tallene er publisert på drikkeglede.no. Den tørre, tallmessige og litt kjedelige gjenfortellingen er at det ble solgt 20,9 mill liter øl i Norge i mars, som er svakt ned fra 21,0 mill liter i mars i fjor. Dette omfatter 16,8 mill liter norskbygget øl, hvorav 738 tusen liter fra småskalabryggeriene – dog uten Lervig, som jeg estimerer har solgt 69 tusen liter i mars. Mikrobryggeriene solgte 861 tusen liter i mars 2018 og 997 tusen liter i mars 2017 – så marssalget har sunket tre år på rad. Videre er eksporttallene 279 tusen liter, ned 15,5% fra 330 tusen liter i mars i fjor. Ølimporten har gått fra 1,60 mill liter i mars i fjor til 4,04 mill i mars i år men disse tallene er misvisende pga Ringnes/Tuborg.

For de store bryggeriene er det vanskelig å se noen utpregede trender, og volumet av norskprodusert øl ligger nokså jevnt de siste årene. Om noe, så er variasjonene og totaliteten i denne grafen reelt sett litt mindre enn det som den gir inntrykk av, for Ringnes har siste halvannet år vekslet mellom å brygge på Gjelleråsen og å importere «norske» ølmerker (så som «norsk» Tuborg på boks) fra de øvrige bryggeriene i Carlsberg-systemet. Det har gjort at importtallene vingler kraftig i synk med tilsvarende endringer i innenlandsproduksjonen. Trolig merker ikke øldrikkeren om Tuborg'en er brygget i Norge eller ved et Carlsberg-bryggeri utenfor Norge, men det vil i hvert fall sterkt påvirke denne statistikken.

Derfor vil jeg advare mot å forsøke å ekstrahere noen trender fra denne grafen, kort og godt fordi den må sees i lys av importtallene, og det er en analyse jeg skal ta for meg ved en senere anledning. Det holder å konstatere at det ikke er noe tydelig brekkpunkt hverken i økende eller minkende retning. Tallene for småskalabryggeriene er også på denne grafen – helt nede ved X-aksen. Mikrobryggerienes spesialøl er kanskje synlig i hyller og tappetårn, men de er ikke spesielt synlige i salgsvolumene.

Salgsstatistikk øl, pr mars 2019

Så var det småbryggeriene, og der er bildet et helt annet. Jeg har tidligere påpekt at noe snudde i førjulstiden 2017, nærmest over natta gikk salgstallene for småskalaprodusentene fra en slags evigvarende, kraftig oppgang til en svakt nedadgående trend. I 2017 klarte juleølsalget for første gang siden ikke klarte å hamle opp med sommerølsalget, og den trenden ble forsterket i fjor.

I figuren under er den røde grafen salgstallene for småskalaprodusentene, men siden Lervig ikke har levert salgstall etter mai 2018, så har jeg brukt estimatet for dem som jeg regnet ut i fjor høst. For ordens skyld har jeg også plottet inn de faktisk rapporterte dataene som lyserødt – dvs salgstallene uten Lervig. Som man ser av grafen er Lervig synlig, men utgjør ikke et volum som kan forklare juleknekken i 2017. Den blå grafen er et 12 måneders løpende gjennomsnitt for å glatte ut sesongvariasjonene, og jeg la også inn dette gjennomsnittet uten Lervigs tall, som lyseblått.

Salgsstatistikk øl, pr mars 2019

Som vi ser av grafen var nyheten om en moderat oppgang i salget i februar ikke starten på en trend som skulle fortsette i mars. Jeg advarte da også forrige måned om at de «gode» februartallene trolig var gode mest på bakgrunn av horrible salgstall fra februar 2018. Som vi husker ble sukkeravgiften innført fra og med januar 2018, og de store grossistene lot være å fylle lagrene med øl, for å kunne fylle dem med mineralvann før nyttår. Dermed skapte de bølger i logistikken som gav seg utslag i noen gode og dårlige månedlige salgstall på nyåret 2018.

Et annet moment er at i år var påska i midten av april, mens i fjor var den i slutten av mars. Det kan nok ha påvirket salget og gitt dårligere tall i år i forhold til i fjor. Men er må vi huske at disse salgtallene er bryggerienes salgstall til grossistene og distributører, ikke salgstall ut til forbrukeren, så salgstidspunktet må være såpass i forkant av påska at man rekker å få varen ut i butikken eller bar.

Som nevnt over, dersom man ser på salgtallene for alt norskbrygget øl, og sammenlikner med småskalabrygget øl, så ser vi at det ikke er noen tilsvarende knekk for de store bryggeriene. Salgsknekken er med andre ord bare noe som har rammet de små. Jeg har tidligere drodlet på grunner for dette, og jeg ser ingen indikasjoner i mars-tallene som kolliderer med den analysen. Kort fortalt er det trolig en kombinasjon av økt import av spesialøl, en fallende «mote» rundt hipster-image og mikrobryggerier som har mettet markedet, og det at de store bryggeriene har kommet med egne produkter ikledd mikrobryggeri-image.

Et annet lite hyggelig moment her er den fallende eksporten av øl. Mange bryggerier har det siste året fokusert hardere på øleksport for å ta igjen fallende markedsandeler innenlands. At eksporten faller med så mye som 15,5% er ikke tillitsvekkende. Men det er også konsistent med at i eksportmarkedet må du i enda større grad enn i hjemmemarkedet være «på ballen» hele tiden, uten et eneste hvileskjær. Forsåvidt er jeg her villig til å peke på Lervig som en betydelig forklaringsmodell. De er store på eksport til blant andre Tyskland, men det er vanskelig å estimere gode tall for hvor mye de eksporterer. En nærmere analyse av eksporttallene hadde også vært nyttig.

Dersom det er slik at ølsalget har løsnet for de store mikrobryggeriene etter nyttår, så er det ikke lett å lese det ut av statistikken. Den mest nærliggende forklaringsmodellen er i så fall at tilstrekkelig mange av de knøttsmå har gitt opp etter fjoråret, slik at det nå er frigjort betydelig markedsandeler som de største av de små kan spise opp. For markedet synes ikke å bli særlig mye større, så da må det være en indre omfordeling av markedsandeler.

De neste salgstallene blir for april. Her burde småskalabryggeriene kunne klare å ta igjen 2018-tallene, for de var temmelig dårlige. Dessuten, dersom det stemmer at det var den sene påska som gav dårlige mars-tall, så burde april bli desto bedre. Ikke minst har vi i april hatt et knallgodt vær der utepilssesongen fikk en tidlig start – og det burde også gi tilsvarende gode salgstall. Alt ligger godt an for at bransjen burde puste lettet ut når april-tallene kommer. Så dersom den nedadgående trenden fortsetter i april, så er det virkelig fare på ferde.

Tags: .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 17:51 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Fri, 26 Apr 2019

Bonsak Gårdsmalteri

I høst besøkte jeg Bonsak gårdsmalteri for å se nærmere på småskala malting av bygg, og jeg fikk en spennende omvisning på malteriet ved Tyson Weaver, og en innføring i det som kanskje er den mest undervurderte smaksgiveren i øl: malt.

Historisk sett har malting alltid vært første trinn av bryggingen, men med industrialiseringen har malting og brygging blitt helt adskilte prosesser. For hjemmebryggere er det vel også upraktisk å malte selv fremfor å kjøpe malt. Men nettopp derfor er det så gledelig når håndverksbrygging følges ad med håndverksmalting.

Bodil Oust og Tyson Weaver driver Ner-Kjesbu og Bonsak Gårdsbryggeri. Foto: anchr
Bodil og Tyson på Ner-Kjesbu

Bonsak Gårdsmalteri ligger på gården Ner-Kjesbu, sør-vest for Skogn. Et par mil sydover ligger kjerneområdet for stjørdalsølbryggingen – men et par mil er langt innen tradisjonsbrygging når det innbefatter en fjellkjøl med vannskille. Det har vært brygget og maltet i området rundt Ner-Kjesbu i uminnelige tider, men ikke nødvendigvis i de stilene vi kjenner fra Stjørdalsølbryggingen.

Dette er et kornområde. Tidligere drev man med melkeproduksjon på gården, men idag er det kyllinger og korndyrking … og ikke minst malting av bygg. Det er Bodil Oust og Tyson Weaver som driver gården. De er samboere og ble nybakte foreldre tidligere i vinter. Bodil overtok gården og har ansvaret for gårdsdriften og korndyrkingen, mens Tyson driver gårdsmalteriet. Selv om det teknisk sett er to ulike produksjonssykler og to ulike selskaper, så er det innlysende at det er tett integrert.

Tyson har tilnærmet seg maltingen fra en systematisk vinkel. Han har en mastergrad innen fornybar energi med vekt på tverrfaglighet fra Finland, og et doktorgradstipent fra NTNU innen fornybar energi og vannkraft. Det var derfor naturlig å ty til teknologi og vitenskapelige publikasjoner når han skulle starte et malteri. Akkurat dét har nok vært sterkt medvirkende til at Bonsak Gårdsmalteri så raskt har fått den høye statusen som det har.

Vi kjenner til mange gårdsbryggerier, men det har ikke vært flusst med gårdsmalterier i moderne tid. Egentlig er dette litt rart, for gårdene produserer korn, men mellom kornet og ølet ligger maltet. I gamle dager var malting en integrert del av totalprosessen med ølbrygging. Man skulle trodd at langt flere gårder ville foredle sitt eget korn helt frem til forbrukeren, men det er ikke helt slik. Kanskje skyldes det at korndyrking og malting har temmelig forskjellig krav til kompetanse og utstyr? Jeg vet ikke helt.

På Ner-Kjesbu har de bygget opp et imponerende malteri. Maltet deres er en videreforedling av byggkornet som de dyrker. Og hos Bonsak strekker verdikjeden seg faktisk enda lengre bakover, for varmen som brukes til maltproduksjonen kommer fra et flisbrenneri drevet med trevirke fra egen skog. Sånn sett er gården temmelig selvforsynt med råvarene til maltingen. Denne effektive bruken av egne ressurser er essensielt for å kunne presse prisen på maltet ned til et nivå som er i størrelsesorden med de store malteriene.

Kjeden av videreforedling hos Bonsak stopper imidlertid ved malt. Tyson påpeker at Bonsak selger til bryggerier, og dersom de skulle starte å brygge selv, ville de konkurrere med malt-kundene sine, og det ville ikke være rett. Dessuten er det lett å forstå at det også handler om tydelighet og om å spisse virksomheten fremfor å spre seg på for mye.

Kornbingen der kornet lagres etter høsting, og hvorfra det hentes til malting. Foto: anchr
Kornbingen

Kornet som de startet å dyrke for malting var av sorten Salome, en tysk to-rads-variant av bygg, og som ble introdusert på det norske markedet for 8-10 år siden. At valget falt på Salome skyldtes at den hadde gode egenskaper for malting, samt at den allerede var dyrket i Østfold der den ble brukt til malting. Dersom den fungerte for maltproduksjon i Østfold, så ville den kanskje fungere i Trøndelag også, tenkte de. Imidlertid ble ikke Salome-kornet i Østfold maltet lokalt, men sendt til Finland for malting før man fraktet det tilbake igjen for brygging – men Tyson ville gjøre det skikkelig og ha sitt eget malteri og gjøre hele prosessen lokalt.

Valg av bygg-sort er intet enkelt valg. I tillegg til egnethet for brygging og tilgang på såkorn, så må det passe til det lokale klimaet. Der spiller ikke bare temperatur inn, men også for eksempel nedbør. Salome har relativt korte og robuste strå så den legger seg mindre ned på åkeren – en nyttig egenskap i våte trøndersomre. Den er motstandsdyktig mot meldugg, og dessuten er en rimelig motstandsdyktig mot Fusarium, en annen nyttig egenskap i et fuktig sommerklima.

De færreste bryggerne har hørt om Fusarium, og det kan de være glade for. Det er en muggsopp som vokser på korn. I tillegg til at den produserer toksiner vil den også ødelegge ølets evne til å holde på CO2 når trykket senkes. Et øl laget på malt med Fusarium vil sprute – eller «gush'e» – under åpning. Det var gjennom kontroll av Fusarium at bryggeri-bransjen, eller rettere sagt malteri-bransjen fikk kontroll med slik gushing.

Dette illustrerer en underlig forskjell mellom malterier og bryggerier. De færreste bryggeriene måler så mye på det ferdige ølet sitt, og når de måler, er det vanligvis bare volum, OG og FG for å sikre at Staten får skattepengene sine, og at ølet gjærer tilstrekkelig ut. Eksempelvis er det vel ingen som faktisk måler IBU – den beregnes etter formler som er beryktet for å være temmelig omtrentlige. Heller ikke fargen eller alkoholstyrken måles, men beregnes utfra formler.

Kornet i tanken der det bløtlegges og begynner å spire. Foto: anchr
spirende malt

Men i malteribransjen er litt annerledes. Malt sendes regelmessig til lab og måles opp og ned av dage: diastatisk styrke, effektivitet, EBC-verdi, nitrogeninnhold, osv er størrelser som bryggerne gjerne vil vite. Men Tyson mener at det også er en stor forskjell mellom storskala bryggere og hjemmebryggere. Stikk i mot hva man skulle forvente er det blant hjemmebryggerne man finner de som er mest fokusert på måltall og som jakter på det «perfekte» maltet – selv om de kanskje også er de som har dårligst forutsetning for å tolke og nyttiggjøre seg denne informasjonen. De kommersielle bryggerne er generelt mer opptatt av maltets smak, og viser en mer avslappet og pragmatisk holdning til de øvrige parametrene.

Pragmatisk? Ja, det er ikke det at måltallene er irrelevante for de proffe bryggerne. Det er mer at en dyktig brygger kan justere prosessen til å bruke et bredt spekter av malt med litt ulike måltall. Dersom maltet inneholder mye protein eller litt lite enzymer, så kan man justere bryggeprosessen for å kompensere for det. En dyktig håndverksbrygger kan nok ønske seg «perfekte» råvarer, men realitetene dikterer at man må klare seg med de råvarene som er tilgjengelige eller som er rimelige nok, så han eller hun må være i stand med å jobbe med de råvarene man har.

Derfor er ikke sukkerinnhold og farge og slikt det mest kritiske. Det er jo viktige ting, men det er også temmelig håndterbare parametre. Derimot er den aromatiske smaken til maltet unik, og ikke noe man kan justere eller skape gjennom meskeprosessen. Det er her de virkelig store kvalitetsforskjellene på malt ligger, og der ulike maltingsteknikker viser sin unike personlighet.

Tyson påpeker at prisen på malt utgjør en temmelig liten del av totalprisen på ølet. Jeg stusset litt ved det, men han har jo egentlig helt rett. For de store og effektive bryggeriene utgjør kanskje malt brorparten av tilvirkningskostnaden, men det er skatter og avgifter og avanser og slikt som drar ølprisen opp. Mange mikrobryggere har nok arbeidsinnsats og kanskje utstyrskostnader som større utgifter, men om de ikke tar ut lønn og utstyret ses på ofte på som en tilbakelagt engangskost – og da runger råvarekostnaden uforholdsmessig tungt i regnskapet. For hjemmebryggere er maltprisen egentlig forsvinnende liten og drukner fullstendig i arbeidsinnsats og utstyrskostnader. Selv om maltprisen skulle gå litt opp, så monner det ikke så mye på selve ølprisen. Men dersom man samtidig får en ny og bedre smak, så er det kanskje verd å gå opp en prisklasse.

Spirende bygg, der vi ser de første røttene begynner stikker frem. Foto: anchr
Spirende korn som blir til malt

I skrivende stund koster Bonsak-malt 38,- pr kilo på hjemmebryggbutikker, mens man kan få industrimalt av samme type til circa halvparten av den prisen. Om man bruker 6 kilo malt på 20 liter ferdig øl, så blir det under to kroner i ekstra kostnader pr 33cl. Kanskje ikke en trivialitet, men absolutt innen rekkevidde og verd kostnaden dersom smaken blir bedre. Mikrobryggerier som kjøper store kvanta får selvfølgelig bedre priser, og da blir ekstrakostnaden pr flaske desto mindre.

Storbryggerne er kanskje pragmatiske, men det er blant hjemmebryggerne man finner de mest regelbundne. De som har sin oppskrift og ser mer på spek og måltall enn de tenker smak og justeringer underveis. Akkurat dette ser ut til å irritere Tyson litt, for malt er ikke bare en standardisert sukker-giver for gjæringen, men også en betydelig smaksgiver til det ferdige produktet. Alle kjenner jo til at sterkere varmebehandling under tørking av maltet gir farge og ulike brente smaker, fra karamell til sjokolade og kaffe – men det er ikke de smakene Tyson tenker på. Det lyse maltet er mer aromatisk komplekst enn det mørke, for jo hardere man varmebehandler, jo mer ødelegger man disse vare, aromatiske maltduftene til fordel for ulike karamell- og brent-smaker.

Tyson ønsker seg at alle bryggere, også hjemmebryggerne, ble mer oppmerksomme på maltets aromatiske smak, og at de ikke bare ser på malt som en sukkerkilde man skal forsøke å piske ut effektivitet fra. Målet om maksimal effektivitet under bryggingen er et slags fata morgana for mange hjemmebryggerne. Det er en blink som er lett å sikte på – selv om det neppe er mulig å treffe innertier, og trolig heller ikke ønskelig. Ved å fokusere på alle disse målbare egenskapene ved maltet, overser de mange av de mest vidunderlige egenskapene ved malt – smaks- og aromamessige egenskaper som i praksis er umulig å måle eller tallfeste. Malt er en smaksgiver med stort potensiale, men altfor mange tenker dessverre bare på malt som sukker og farge.

Gulvet der maltet får gro, og der mesteparten av den manuelle arbeidsinnsatsen går med. Foto: anchr
gulvet for malting

Tyson produserer flere ulike slag malt. Opprinnelig var det en palemalt og en lagermalt, som er maltslag de fleste kjenner. Så kom en Wallonia Farmhouse-malt, som trenger en nærmere forklaring. Det startet egentlig som en feil … med en batch som ikke ble helt som den skulle. Men dette maltet viste seg å ha kvaliteter som spilte ypperlig sammen med gjæren dersom man ønsket å brygge en belgisk saison. Aromaprofilen har spesielt tyngde på gress og høy og den litt jordaktige profilen som spiller godt sammen med det særegne gjærpreget man sikter etter i et slikt øl.

Etterhvert har det også kommet en ale malt med klassisk britisk aksent, basert ikke på Salome, men på byggsorten Fairytale. Den er kanskje mindre velkjent enn Maris Otter, men drar i samme retning, med et malt som gir lett søtlig, brødaktig aroma. Opprinnelig tenkte Tyson Weaver kun å lage basemalt, men han har også laget sin egen variant av belgisk Special B, som han kaller Special N, og der det stappfullt med aromakomponenter, fra toffee via tørkede frukter til nøtter. Den strekker fargen opp til 70-80 EBC, og hvem vet om vi vil se enda flere spesialmalt fra Bonsak?

De ulike sortene med malt fra Bonsak kommer fra et mindre utvalg byggsorter. Fra én og samme sort bygg skapes ulike maltsorter gjennom variasjoner i prosessen: tidsvariasjoner, temperaturvariasjoner, fuktighetsvariasjoner osv. Og akkurat der ligger mye av hemmeligheten til en dyktig håndverksmalter. For malting er et klassisk eksempel på et håndverk. Mange av de sentrale delene av prosessen styres med temmelig enkle verktøy: en spade og en rake – men viktigere er at også de styres med erfaring og innsikt. Det er fingerspitzgefühl – ikke utstyret – som gjør at malteren hele tiden kan behandle maltet optimalt og skape en unik råvare med stort bryggepotensiale. Håndverkere som Tyson får det hele til å se så enkelt og lett ut, ja nesten trivielt. Men i bunnen ligger det masse kompetanse, grunnsolid ferdighet og uendelig mye trening.

Når man er malter, lenker man seg til malteriet sitt. Maltet skal nesten kontinuerlig stelles med. Vel, ikke kontinuerlig, men ofte nok til at man hele tiden må være i nærheten. Deler av prosessen har Tyson automatisert, så han kan overvåke den fremfor aktivt å arbeide med den. Men selve snuingen av maltet som gror er vanskelig å automatisere uten å miste kvalitet. Det handler om å blande maltet så det blir jevnt, samle det sammen så det varmer seg, spre det ut så det kjøler seg, vende det så oksygen kommer til, passe på at utviklingen går like fort i alle deler av en batch … og en rekke andre aspekter. Og det er mer enn «bare» kompetanse, det er også en ferdighet av den typen som er vanskelig å formidle, såkalt «taus» kompetanse. For å gi en analogi: det er ikke så vanskelig å kjøpe og lese en kokebok, men å trylle frem de deiligste matretter krever noe mer enn bare evnen til å pugge det som står i én eller ti eller femti kokebøker. Det handler om en dyptgående forståelse av råvarer, prosesser og smaker, og hvordan det hele henger sammen.

Tyson forteller at dersom han drar bort to dager, så må han stenge ned malteriet dersom han ikke har avløser. Så lenge kan nemlig ikke maltet stå for seg selv uten at det går galt. Og avløsere som kan malte vokser ikke på trær. Så neste gang du ser Tyson tilstrekkelig langt fra malteriet, så tenk på at det ligger endel logistikk og produksjonsplanlegging bak at han kan i det hele tatt kan reise.

I grove trekk er det ikke noe fundamentalt som skiller Tysons malteri fra andre malterier. Maltingen starter med bløtlegging som gjør at byggkornet tar opp vann og starter spiringen. I neste fase skal kornet spres utover et gulv og få gro til rett stadium. I tredje og siste fase skal maltet tørkes. Slik har man maltet i hundrevis av år. De viktigste tingene å få rett er konsistens og timing. Tja, er det så vanskelig? Er det ikke bare å styre et rom med temperatur og luftfuktighet og litt sånt? Nei, slett ikke. I en haug med spirende korn er det varmest i midten, og mest oksygen langs ytterkantene. Kornet puster inn oksygen og ut CO2. Fuktigheten synker nedover. For å holde det konsistent og optimalt må det kastes om på i rett mon, ikke for mye og ikke for lite.

Tørkeoven der maltet til slutt blir tørket. Foto: anchr
tørkeovnen for malt hos Bonsak

Det handler om å finne de gode tekniske løsningene som sparer innsats, beskytter mot kroniske slitasjeskader og gir gode og jevne og forutsigbare egenskaper på maltet, men uten å ofre kvaliteten gjennom automatiseringen. Da han startet med tanken på et malteri begynte han å lete etter dokumentasjon på hvordan malte i denne størrelsesordenen. Utrolig nok var det lite å finne. Malting hadde i løpet av 1900-tallet i praksis gått fra å være et gammelt håndverk til å bli storindustri. Samtidig forsvant kunnskapen etterhvert fra det offentlige rom og inn i interne rapporter i malteriselskapene. Det som fantes av åpen teknisk kunnskap var ofte gammelt eller det var veldig snevert fokusert på en liten del av prosessen. En studietur til Tyskland var ikke til så mye hjelp, kun ett av malteriene – Mälzeri Steinbach – slapp ham noenlunde inn på livet, og han gikk ennå med capsen fra dem da jeg besøkte ham. En studietur til USA hjalp mer, for der var det flere mindre malterier. Mange av dem var mer åpne for å dele idéer, kunnskap, erfaringer og tekniske løsninger.

Noen tenker kanskje at det bare er de store malteriene som får skikkelig til å malte. Men det er nesten som med øl: småbryggeriene brygger generelt øl med mer smak og personlighet enn det som kommer fra de store industribryggeriene. Omtrent sånn er det med malt også, for håndverksproduksjon setter smaksmessig spor etter seg i maltet.

Malteriet på gården ble bygget i to gamle betongsiloer. I den ene er det to etasjer med grogulv nederst, mens det øverst er tre kar, ett for temperering av vann, ett for bløtlegging, og ett for tørking. I den andre siloen er det installert et kombinert oppholdsrom og kontor øverst. Alt utstyret er kraftig tilpasset og modifisert for oppgavene. Alt er automatisert og fjernstyrt – i så stor grad som det går an. Sånn sett er malting både gammelt håndverk og moderne automasjon – på én gang.

Batch-størrelsen er på 1500kg ferdig malt, og hver batch bruker ett av gro-gulvene. Siden groingen er den delen av prosessen som tar lengst tid, trengs det plass til to batcher på hvert sitt stadium av groing. Dermed kan han på ethvert tidspunkt ha opptil fire batcher underveis på hvert sitt stadium av prosessen: én til bløtlegging, to på ulike stadier av groing og én til tørking. Fra start til mål tar prosessen typisk åtte dager for en batch. Det er en kontinuerlig prosess uten hviledager. Selv om aktiv arbeidsinnsats ikke trengs hele tiden, så må det rakes og skyfles på grogulvet flere ganger om dagen.

Tyson forteller at han håper at malt skal bli mer høyere verdsatt som aromatisk smakskomponent i øl. Rollen til både gjær og humle er høyt priset, og selv vannbehandling er høyt skattet. Men malt blir ofte redusert til enslags statist-rolle som fylde og råstoff for alkohol. Han trekker frem Craft Malters Guild, en forening for håndverksmaltere. De har gjort mye for spre informasjon og kunnskap om malting, og de er i ferd med å dra i gang en revolusjon rundt malt. Tyson brenner for at smaksspekteret fra maltet skal bli bedre kjent og høyere verdsatt.

Det ferdige produktet. Foto: anchr
maltsekker fra Bonsak

Og han har jo så rett, for vi vet intuitivt at malt ikke kan erstattes med en annen sukkerkilde uten at resultatet blir noe helt annet enn øl. Selv moderate mengder rug, havre og hvete endrer ølets smak, men vi er mindre flinke til å forholde oss til ulike smaker fra byggmalt maltet op litt ulike måter. Både gjærslag og humlesort navngis ofte på øletiketter, men når så du sist en etikett spesifisere byggsort eller malte-teknikk? Tyson eksperimenterer med å utløse aromapotensialet i malt gjennom en forholdsvis rask prosess der aroma nærmest trekkes ut som for en te. Dermed kan man smake på ulike maltslag ok kjenne forskjellene – helt uten å trenge å brygge en batch øl først. Slik maltsmaking er faktisk like spennende som ølsmaking, og et er minst like utfordrende for smakssansene.

Så var det navnet Bonsak. Det er ikke gårdsnavnet, men et personnavn knyttet til gården Nedre Kjesbu, eller Ner-Kjesbu på dialekt. Det er kort og godt fornavnet til Bonsak Eriksen Ree som kjøpte gården i 1859, og som i tillegg til å være gårdbruker også var kommunekasserer. Selve Kjesbu gård er eldre enn Svartedauen, men ble liggende brakk noen hundre år etter den. Den ble delt mellom to brødre i 1819, i Øvre og Nedre Kjesbu. I dag kjenner vi personnavnet Bonsak stort sett fra etternavnet Bonsaksen, men opprinnelig kom det fra tysk og var visstnok et yrkesnavn som betydde bønnesekk, muligens for bønnedyrkere. I folketellingen i 1801 er Bonsak/Bonsach kun brukt som etternavn, blant annet for sogneprest Mathias Bonsak Krogh, som virket på Ørlandet og i Lensvik. Dette mellomnavnet er hans mors etternavn, men formodentlig har noen feiltolket det som et fornavn og så har det fått en viss popularitet. I folketellingen i 1865 var det 33 med Bonsak som fornavn, hvorav hele 19 var i Trøndelag, sterkt konsentrert rundt den indre delen av Trondheimsfjorden – nettopp der vi idag finner Bonsak Gårdsbryggeri.

Noen tenker vel at den beste strategien for et lite gårdsmalteri er å produsere kraftig og heftig malt med overtydelig smaksprofil. Problemet er at det er så mange som lager det ekstreme, og egentlig er det ikke så vanskelig å lage noe ekstremt. Det er mye mer utfordrende å lage det godt balanserte. Hos Bonsak er for eksempel maltet ikke røkt, og med dagens oppsett kan man heller ikke produsere røykmalt der. I stedet for å sikte på heftig spesialmalt, har man valgt å produsere høykvalitets basemalt. Jeg tror det er langt mer fremtidsrettet, for hele ølbransjen går i modererende retning. I forhold til for noen år siden er det i dag færre ensporede, over-kill imperial portere, og flere subtile lyse øl som tryller frem subtil balanse mellom gjær, malt og humle. Og det er nettopp dette markedet som Bonsak sikter på. Dessuten er ekstremøl mer utsatt for øltrendene, mens fin balanse aldri går av mote.

Noen hjemmebryggere har skjønt dette, og blant dem har Bonsak-maltet fått en nærmest kultstatus. Likevel er det ikke primært hjemmebryggermarkedet det siktes mot, men det kommersielle småbryggeriene. Blant småbryggeriene finnes dyktige håndverksbryggere som kan overta der håndverksmaltingen slutter. De kan skape godt øl av god malt, og de vet å utnytte det store aromapotensiale i maltet. Dette er det viktigste markedet for Bonsak Gårdsmalteri, for storbryggeriene blir uansett for store til at Bonsak kan forsyne dem jevnlig.

Jeg gleder meg til å se hvor dette leder hen … i slutten av mai blir det en tap takeover med hele åtte trønderske mikrobryggerier og deres øl som er brygget med malt fra Bonsak. Det tror jeg må være landets første single maltery tap takeover. Det blir en ypperlig anledning for å se hvor mye maltet preger det ferdige ølet, og om det er fellesnevnere for øl brygget med malt fra samme malteri.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 15:44 | /beer/skildringer | permanent lenke | 0 kommentarer |


Sat, 20 Apr 2019

Smånyheter uke 16/2019

Påskeroen senker seg over landet, men den store saken som ser ut til å seile opp, er håndhevingen av reklameforbudet, og det kommer nok til å bli ett av de store temaene i tiden fremover. Det er mulig Helsedirektoratet ønsker å skyve denne saken foran seg frem til det åpnes for overtredelsesgebyr – noe som er en mye større, skarpere og hardere reaksjonsform (men mer effektivt for Helsedirektoratet) enn hva dagens regelverk åpner for. Blogmessig, så begynner disse ukentlige nyhetssammenfatningene å bli litt for omfattende, så jeg vurderer å poste enkeltnyhetene fortløpende som egne postinger … vi får se.

Siste Sang blir Grønland Bryggeri ifølge hva bloggen har fanget opp. For det første har selskapet Malm 18 AS skiftet navn i Brønnøysundregistrene. For det andre er internettdomenet gronlandbryggeri.no anskaffet av dette selskapet, men foreløpig uten at det ligger noe informasjon der. Malm 18 var selskapet som overtok konkursboet etter Oslo og Akershus Bryggeri, som igjen var selskapet bak bryggeriet Siste Sang.

Rena Bryggeri er «anmeldt» til Helsedirektoratet, eller rettere sagt rapportert inn for mulig ulovlig alkoholreklame. Det er veldig klart at de har hatt Facebook-innlegg som er i strid med regelverket, selv om det har fokusert på bestillingsopsjoner fra grossist, og dermed fokuserer mot Horeca-bransjen. Det er tross alt er lov å reklamere overfor dette markedssegmentet, men i så fall er neppe en Facebookgruppe med 2491 følgere rett kanal? Saken blir litt ekstra dagsaktuell ved at den skjedde etter at Helsedirektoratet for noen uker siden sendte ut et presiseringsskriv til alle norske bryggerier og importører. Dette skrivet måtte oppfattes som et signal om at de ville innskjerpe en praksis som hadde falt langt bakut i forhold til regelverket. Litt ekstra pikant blir saken ettersom det såvidt denne bloggen har grunn til å tro, er en sentral person ved et annet mikrobryggeri som står bak «anmeldelsen». Det er ikke så lenge siden jeg spådde at den gode stemningen i bransjen ville forvitre, og det kan virke som innskjerpingen fra Helsedirektoratet fungerer som en katalysator i den prosessen. Jon Bjørtuft i Rena Bryggeri var ukjent med «anmeldelsen» da bloggen kontaktet ham. Det aktuelle innlegget på Facebooksidene til Rena Bryggeri er nå fjernet.

Skarre Bryggeri og RedFox Ales i Østfold er også blitt spilt inn i Helsedirektoratets søkelys for mulig ulovlig alkoholreklame på sine Facebooksider. Dette skjedde ca to uker før Helsedirektoratets notat til alle bryggeriene. Innmelder var Ole Morten Aasheim fra Raa Brewing som er et nabobryggeri av de to andre, og han har bekjent sin brøde og bedt om unnskyldning på et facebook-innlegg. (For ordens skyld påpeker jeg at Raa og Aasheim har ingenting med den nevnte saken rundt Rena Bryggeri i gjøre.) Skarre Brewing forteller at de ikke kjente noe til dette, men at de hadde generelt ryddet på Facebooksidene i etterkant av Helsedirektoratets presisering av regelverket. De synes det er leit at andre bryggerier går til Helsedirektoratet fremfor heller å gå til dem først. Også RedFox Ales var ukjent med denne tipsingen, men ønsker ikke å gi noen kommentarer. Aasheim forteller at også Raa Brewing ble tipset inn til Helsedirektoratet, og de fikk brev med forhåndsvarsel om pålegg om retting og evt tvangsmulkt et par uker etter de hadde fått tilvirkningsbevillingen sin i fjor høst. Postjournalen til Hdir bekrefter dette, men avslører ikke i hvem som har tipset – og en analyse av dette kunne blitt bloggens lille «whodunit» i årets påske. Det er lett å forstå at bryggerier blir frustrerte når de ser konkurrenter gjøre ting som de selv avstår fra på grunn hvordan de selv tolker regelverket. Imidlertid, regelverkets ordlyd er langt strengere enn dagens håndheving i praksis, så jeg tror så godt som alle bryggerier overtrår reglene, som oftest temmelig uforvarende. Sakskomplekset rundt reklameforbudet har gått i vranglås, med et regelverk som er for strengt til å håndheves, og som er i utakt med folks oppfatning, men der det mangler politisk vilje til å justere reglene etter realitetene og der det mangler politisk mot til å håndheve det etter dagens ordlyd. Petter Nome gjorde en diger innsats for å forsøke å løse opp denne gorgiske knuten, og jeg vil tippe at også Erlend Fuglum vil få ett og annet med den å gjøre.

Christiania Bryggerier er blitt varslet oppløst som antatt dødt foretak – og bakgrunnen her er innviklet. Dette er et enkeltpersonsforetak tilhørende Geir Erevik, som også er daglig leder i Brewery International … som hverken er et bryggeri eller spesielt internasjonalt, men en norsk importør av øl og sider. I praksis er det Brewery International som distribuerer dette varemerket, men da i entallsformen «Christiania Bryggeri», som egentlig er et annet selskap, heleid av Erevik. En gang i tiden forsøkte man å få varemerke på navnet, men det er ikke lengre mulig fordi kombinasjonen et stort sted pluss «bryggeri» ikke er mulig å få som varemerke. I stedet holder man rettighetene i hevd med et øl kalles Christiania Bryggeri Lager 63. Dette er vel enda ett eksempel i rekken av aktører som snapper opp et gammelt, utgått varemerke i håp om at andres forgagne storhet skal farge av på dem selv. Navnet har ifølge produktarket deres noe å gjøre med 63 tanker av ca 1000 liter, men uten at jeg klarte å følge tankene i den passusen. Ifølge Ratebeer brygges dette ølet pr idag ved Aass. Er du også forvirret?

Bryggeriutsalg av sterkøl? FrP ønsker å få til bryggeriutsalg av sterkøl, og anbefaler et prøveprosjekt for vårens landsmøte, ifølge Vårt Land (paywall), og da snakker vi kun om bryggeriets egenproduserte øl, ikke øl generelt. Dette er et forslag som matcher dagens mulighet med fabrikkutsalg av alkoholholdig drikke opp til 22% gitt at det ikke inneholder malt eller vindruer – og gitt at en vesentlig del av råvarene er lokalt produsert. Saken indikerer vel at vi nærmer oss lokalvalget til høsten. Den er kanskje populær i FrP, men møter nok motbør i KrF, så den vil vel neppe bidra til å redusere spenningene innad i regjeringen.

Stephen Andrews er på vei tilbake til Norge. Vi husker ham som ansvarlig for fatlagringsprogrammet på Nøgne Ø, og før det jobbet han hos Brooklyn Brewery i New York. De siste årene har han vært en halvdel av Sleeping Village Brewing, og det siste året eller så har han jobbet på The Fox Farm Brewery i USA. Og det er kanskje han som har gjort at de i skrivende stund i tillegg til temmelig vanlige øltyper også har en «Våronna Norwegian-Style Farmhouse Ale» på tapp. Han forteller at han skal jobbe med Haandbryggeriet, og han lover: «Expect some really unique mixed culture beers in a new barrel facility» … som lyder både lovende og litt illevarslende. I tillegg fortsetter arbeidet i Sleeping Village sammen med Ingebjørg Nybø.

Resirkulert glass til besvær. Hvor blir ølflaska av etter at du har dyttet den i glass-containeren? Vi vet jo at de ikke ombrukes lengre, men du trodde kanskje det ble til nye flasker. Vel, det viser seg at endel av disse flaskene har havnet i Otta-elva. Bakgrunnen er at mye resirkulert glass brukes til å lage glasopor eller skumglass, som er omsmeltede grå glass-brikker som består av 20% glass og 80% luft – omtrent litt som lecakuler eller pimpstein. Disse er solide, har god isolerende og drenerende effekt, og er godt egnet til mye innen bygge og anlegg. Men da det kom en plutselig flom i Lom i høst, forsvant 25000 kubikkmeter med glasopor med flommen, hvorav 60% fremdeles ikke er fjernet, ifølge NRK forrige måned. Nå haster det med å rydde, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen (paywall), for det er bare uker til vårflommen kommer. Alt denne glasoporen endte i Ottaelva fordi man ikke hadde tid til å sikre i forkant. Det høres mye ut, men dette var knappe to måneder etter siste frist for panting av ombruksflasker, så det var vel dine gamle bjørnunger som fløt av gårde med Ottaelva etter omsmeltning. Varelageret var vel derfor ekstra stort, og det var verd mange millioner. I tillegg til dette tapet har Glasopor nå fått pålegg om en dyr opprensing. Siden glasopor inneholder så mye luft, flyter det godt. Nå kommer vårflommen i løpet av noen uker, og det haster med å sluttføre opprydningen før glasoporen forsvinner videre nedover til Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Firmaet Glasopor er eid indirekte av blant andre Vinmonopolet og Bryggeriforeningen – og Staten har nå bevilget 30 millioner til den ufullførte ryddejobben, ifølge NRK … men det vil komme et regresskrav til Glasopor. Man skal nok pante mange flasker for å dekke dette.

Kirkenes Snøhotell eller rettere sagt Radius Kirkenes som er selskapet som står bak, søker om utvidelse av skjenkebevillingen sin til også å omfatte tilvirking. Det vites lite om planene utover at det gjelder øl.

Humbrygg med Andreas Endrerud og Emil André Larsen flytter inn i Bryggerigården, Ringerikes Blad (paywall), der Hønefoss bryggeri en gang holdt til. Ifølge Facebook-sidene deres skal de brygge sitt eget øl der, i stedet for hos Disko Brewing, som i tidligere tider het Hegg Ølkompani, og Svensefjøset. Det nye bryggeriet har delt finansiering med sparepenger, lån fra bank og noe via crowd-funding via lokalverdi.no, der de p.t. er 40% i mål med finansieringen. Det blir fortsatt tett samarbeid med Disko, som vil fortsette å brygge endel av ølene på boks. Humbrygg planlegger med et 500 liters bryggverk og et sett med gjæringstanker i ulike størrelser som tilsammen gir dem tankkapasitet på 45.000 liter – jepp, tankkapasitet tilvarende 90 batcher ingen kommafeil der.

Polsk-samisk øl med tørket reinsdyrkjøtt. Det er faktisk et sitat fra en artikkel hos NRK som forteller om polske Jan Jakub Ciućka som er giftet inn i en samisk familie, og som har hjemmebrygget med tørket reinkjøtt som smaksgiver. Dette har truffet så godt blant polske bloggere og ølsmakere at det polske bryggeriet Beerlab nå ønsker å brygge dette ølet i full skala. Jeg er sannelig ikke sikker på hva det vil smake, men jeg ser ikke bort fra at det faktisk kan være en god match.

Folkölsbutiken Fölk i Göteborg legger ned, ifølge beernews.se. Denne butikken har solgt øl opp til 3,5%, men legger nå inn årene. Grunnen er delvis at svenske myndigheter nekter prøvesmaking i butikk av øl opp til 3,5%. Slik prøvesmaking er regulert i regelverket for øl over 3,5%, men siden det ikke står noe om øl under 3,5%, så må det være ulovlig. Den andre grunnen er at salgsbevillingen ble gitt under forutsetning av at det skulle være en delikatessebutikk, og man mener at Fölk har for lite andre varer til å være en delikatessebutikk snarere enn en ølbutikk. Av og til er det for oss nordmenn en svak trøst at andre har det enda verre.

Buran Gårdsbryggeri? Peder Angel Andresen har fått godkjenning av Levanger kommune for etablering av gårdsdestilleri og bryggeri på Buran gård i Markabygda. Det gjelder ikke bevilling så mye som det bygningstekniske. Andresen er kjent for Buran Whisky, og var blant de aller første som lå i løypa da privat brenning igjen skulle tillates. Imidlertid ble det ikke eget destilleri på ham, idet han gikk i samarbeid med Jørn fra Klostergården og plasserte destillasjonsapparatet på Tautra, der man selvfølgelig allerede hadde utstyret for ølbrygging. Siden den gang har han flyttet ut apparatet sitt og Klostergården har fått sitt eget. Såvidt jeg forstår, ønsker han nå å bygge om for å etablere destilleri og bryggeri hjemme på gården i Markabygda, sørøst for Skogn, hvilket trolig også var den opprinnelige planen.

Ballast Point er et New York-bryggeri San Diego-bryggeri som sliter litt økonomisk. Rett nok er de et mikrobryggeri, men alt er jo større «over there». De ble kjøpt av Constellation Brands for 1 milliard dollar (sic) i 2015, som var mens alle piler pekte oppover og ingen hadde hemninger. Man har forsøkt endel med bryggeriet, senest for noen dager siden da man lanserte en Ballast Point Lager, som var både lys og lett i kalorier. Nå konkluderer kjøperen med at bryggeriet kanskje ikke var verd fullt så mye, og de har allerede nedskrevet verdien med ca en milliard norske kroner. Videre krymper de virksomheten litt ved å stenge en 7500 m2 filial for fatlagring i San Diego, en brewpub i Temecula, Ca, samt at de skrinlegger planene om en brewpub i San Fransisco. En talskvinne for Constellation formulerer det som en «right-sizing [of] our cost structure based on recent craft trends.

Designpriser for ølemballasje. Norske grafikere har delt ut priser, og noen oppdrag for bryggerier har vunnet diplomer. Det gjelder blant andre Macks Ølbryggeri og Stolt Bryggeri. I fjor vant blant andre Handverk med design for Skumbag Oslo, der et sentralt element var en brun papirpose for å «skjule» flaska. Det er litt typisk at de gir prisen til et design som trolig bryter reklameforbudet, nærmere bestemt reglene for tilgift. I Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame av 1. nov 2015 (her er pdf, versjon av 19.02.2016). Der finner man under «Særlig om tilgift», side 14, seksjon 9.2.2.3 at det «ikke er tillatt med […] Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre.» Man kan påstå at papirposen brukes for å skjule produktet, men alle forstår jo at den brukes for å fremheve det og være kuul.

Varemerker:

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 09:18 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Sun, 14 Apr 2019

Smånyheter uke 15/2019

Ukens store nyhet er lederskiftet i BROD, samt en liten håndfull nedleggelser og konkurser. Lister over nedleggelser har etterhvert blitt etslags ukentlig rituale, og det understreker de utfordringene som den nye BROD-direktøren står overfor etter at mikrobryggeribransjens formkurve snudde for snart halvannet år siden. På mange måter bunner det i suksessen til mikrobryggeribransjen, som forårsaket en diger overetablering.

Ny leder i BROD. Nyheten om at Petter Nome skulle tre av kom for mange måneder siden, og alle ble litt triste ved det, siden han har gjort en eksepsjonell jobb for norsk bryggeribransje. Ikke minst klarte han å få både de store og de små til å dra i samme retning, slik at vi beholdt én bryggeriforening. Nå er hans erstatning på plass, det er Erlend Vagnild Fuglum, som er bedre kjent uten mellomnavnet som han tok etter giftermål. Han er fra Grong og har gått gradene i Senterpartiet, frem til han var statssekretær for Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet – bare avbrutt av arbeidsforhold hos First House og hos Santander bank det siste året. Vi takker Petter for en super innsats og ønsker ham lykke til videre, og vi ønsker Erlend lykke til på sin vakt.

O. F. Halds Bryggeri legges ned. Deres websider er allerede tatt ned, og Arild Remme i Rema divisjon Vest bekrefter at bryggeriet skal legges ned samt at O. F. Halds-ølet ikke vil bli brygget andre steder. Jeg så nærmere på årsregnskapet deres for 2018 i forrige uke. Det så forsåvidt ikke så ille ut, med et pent og tekkelig overskudd i driften. Selv om det var mye gjeld, så var dette konserngjeld innad i Rema-systemet. Sånn sett var det dyrt men ingen hissig blinkende varsellamper der. Imidlertid er regnskapet til morselskapet Norske Bryggerier blodrødt, og der ligger nok hunden begravet. Siden de ikke driver med brygging selv, men trolig kun kanaliserer øl fra ulike bryggerier videre inn i Rema-systemet, så mistenker jeg at eventuelle økonomiske tap er omdirigert til å dukke opp på dét regnskapet. Da kan det raskt akkumuleres et stort tap dersom de kjøper ølet til litt over kostpris, men selger det til litt under strategisk utsalgspris. Dermed blir det heller ikke så lett å se hvilke av Rema/Norske Bryggeriers leverandørbryggerier som gjør det bra eller dårlig. Men dersom vi antar at de kun er rundhåndet med å absorbere tap for sine egne bryggerier, så må det være O. F. Halds, Rygr, Sagnene og/eller Grans som vi kan mistenke er opphav til underskuddet. Rygr og O. F .Halds er heleid, mens de to andre er deleid av Rema. Remme forteller at Rygr ikke blir lagt ned.

Gulating Vinterbro er lagt ned. Den er tatt ut av den ene butikk-lista på Gulatings websider, og på facebook er den en melding om stenging pr 2. april, samt at den er gitt status som «permanently closed». Det har dessverre blitt en del meldinger om nedlegginger og omstarter, og mye av dette koker trolig ned til at franchisen til Gulating etter sigende er temmelig dyr – i hvert fall i forhold til inntektspotensialet. Dessuten er det et spørsmål om plassering. Mange Gulatingbutikker er plassert i kjøpesentre, noe som kanskje er nærliggende siden Skår-familien, som står bak Gulating har store eierinteresser i – og dermed forstår – kjøpesentre. Imidlertid er kjøpesentre ofte en dyr plassering når du er en spesialbutikk. De store butikkjedene har betydelig forhandlingsmakt overfor kjøpesentrene, for nordmenn er vanedyr som trekkes til butikker de kjenner, enten det er H&M eller Nille. Det virker ikke som om Gulatingkjeden har klart å presse kjøpesentrene til å gi tilstrekkelig gode leiepriser til franchise-takerne. Egentlig er det forunderlig, for kjøpesentre får nærmest orgasme dersom de får Vinmonopolet som leietaker, så Gulating burde ha klart å posisjonere sine franchise-takere i den divisjonen, og fått kjøpesentrene til å sloss om Gulatingbutikkene. Dessuten virker det som om franchise-takerne typisk først blir invitert med etter at plassering og butikklokaler (og dermed leie) er fastlagt, og dermed har de begrenset med innflytelse på beslutninger som vil påvirke økonomien deres i betydelig grad.

Ølve på Egge Bryggeri har meldt oppbud. Bryggeriet ble startet av Magne Bjerkem sommeren 2005, nærmest som et pensjonistprosjekt. Han serverte sitt første øl – Ølveøl – på Vikingfestivalen bare kort tid etter at bryggeriet formelt var startet. Etter knappe to år solgte han bryggeriet, og det ble flyttet til Sør-Beitstad, der det ble samdrevet av fem familier. Driften av bryggeriet gikk litt opp og ned, trolig i henhold til ledig tid. I vinter bestemte de seg for å selge til nye krefter, og det var bare Håkon Kvam som ble videre, med en liten eierandel på ca. 10%. Dessverre ser det ikke ut til å ha vært økonomisk grunnlag for videre drift, for selskapet har nå meldt oppbud. Delvis er det kanskje fordi tiden mellom juleølet og utepilsen er en eneste lang salgsdipp for bryggeriene. Ølve har brygget endel øl med lokale navn eller for lokale anledninger, blant annet Jubileumsøl for Steinkjer og Helgenkongen (for Olsokspelet). Selv navnet er en hentydning til lokal historie, med den veltalende Olve Grjotgardson på Egge som stod opp mot Olav den Helliges krav om at nasjonal kongemakt og kristendom måtte overstyre den regionale tingmakten og blotene … som via mange en rekke forviklinger ledet til slaget på Stiklested. Det er ikke avklart om det blir oppstart av ny drift etter konkursen, men de rakk å brygge og distribuere to øl under ny oppskrift – Steinkjerøl og Hovgode. Regnskapet til Ølve for 2018 er også kommet, og når vi ser bort fra avgifter, hadde de salgsinntekt på 105' i 2018, mot 174' i 2017. Denne salgsinntekten har falt jevnt siden toppåret 2015, da den var på 438'. Driften går i 2018 med 49' i overskudd, mye fordi man har sluttet å ta ut lønn, og til og med tilbakeført avsatte lønnsmidler. Langsiktig gjeld var pr 1. januar på 297', mens kortsiktig gjeld matches av bankinnskudd. Imidlertid var varelageret ved inngangen til 2019 på 191', ned fra 207' ved inngangen til 2018. Når varelageret (føres til kostpris) er så stort i forhold til salgsinntekt (føres til salgspris), så indikerer det at man har brygget altfor mye for lager, spesielt for et bryggeri som fokuserer på butikkstyrke. Øl er som kjent ferskvare, så er dette vanligvis ingen god strategi.

Salikatt har levert sitt regnskap for 2018. Salgsinntekt har gått fra 2,32 mill i 2017 til 3,84 mill i fjor, hvilket er knallsterkt, spesielt tatt i betraktning av at 2018 var et år med generelt fallende salg. I tillegg har bryggeriet faktisk også lønnsutbetalinger, på 156' i 2017 og doblet til 333' i fjor. Dessuten er det nok sikkert mye gratisinnsats fra eierne, men det å gå fra ren dugnadsinnsats til å ha lønnede medarbeidere er en overgang som mange bryggerier aldri kommer til. I balansen er det omløpsmidler for rundt en million – men det aller meste av dette er ikke umiddelbart omsettelig, som 315' i varer og 682' i fordringer. Samtidig er det kortsiktig gjeld på 528' og langsiktig gjeld på 367'. Så om de bare selger ut lageret og får inn utestående, så er de gjeldfrie og vel så det. Bryggeriet har etter dette regnskapet ble levert utvidet nylig med bokstappelinje og måleutstyr for oksygen. Det er nok flere som har skaffet seg bokselinje, men jeg har ikke sett mange bryggerier som har fokusert på å skaffe seg måleutstyr for oksygen. De fleste småbryggeriers holdning til oksygen er et sted mellom agnostisk (det skjer vel ikke her?) til overbevist avvisende (det skjer absolutt ikke her!). Når jeg ser hva Salikatt måler av ppb av oksygen i ulike deler av prosessen, så er det klart at de er i divisjonen over de andre, med holdning om at dette må måles og håndteres, snarere enn at det sikkert går bra. Har det noen hensikt? Ja, for oksygen er det som ødelegger ølet over tid, og om du ønsker å brygge et holdbart og ferskt øl (egentlig et oxymoron) så må du måle, identifisere utfordringer og ta forholdsregler, og dit har Salikatt kommet - men ikke så veldig mange andre småbryggerier. Det er også spesielt med dette bryggeriet at Bjarte Halvorsen er i stand til å lage mye av bryggeriutstyret selv, og det har nok gjort sitt til å holde gjelda nede.

Ølkompaniet på Mysen har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er egentlig Slakteren Brygghus som er en pub, der man også finner en Gulatingbutikk vegg-i-vegg. De fikk levert et 500-liters bryggeri fra ANT tidligere i år, og det er trolig i ferd med å bli ferdig montert. De har fra i fjor en bevilling på import og engrossalg. Den nye tilvirkningsbevillingen gjelder også for brennevin. Det er ikke helt standard, så kanskje vi også vil se et destilleri her etterhvert.

Drumbrew har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet har tett kobling til Tromøy utenfor Arendal, og de brygger for tiden sitt øl ved Arendals Bryggeri. Fra å gå fra et nærmest tomt regnskap i oppstartsåret 2017, har de hatt 374' i salgsinntekt i 2018, og nesten like mye i kostnader, slik at de går med 4' i driftsoverskudd, men uten at det er tatt ut lønn. Samtidig har man opparbeidet et varelager på 64' og har relativt godt med penger på bok etter en aksjeemisjon, uten at det er nevneverdig gjeld. Bryggeriet er lite og har ikke eget bryggverk, men virker målrettet og fokusert på utvikling og oppfølging av produktene.

Ringnes kutter regionalt lager for distribusjon i Trondheim, og frigjør dermed et stort lagerområdet på E. C. Dahls-tomta. Totalt 40 personer mister dermed jobben. Lagerfunksjonen flyttes til Gjelleråsen. Det er uvisst om dette er koblet mot at butikkjedene og deres distributører tar over utplasseringen av øl og mineralvann selv. Nyheten kom overraskende på ordføreren, som lenge har sverget på at tomta ikke ville bli omregulert til boliger. Nå er forsåvidt tomta solgt til boligutbyggere – men de har uttalt at de har en lang tidshorisont på utbyggingen, så de kan sikkert vente til det blir politisk maktskifte i Trondheim.

Selværølet kommer. Jeg nevnte for en måneds tid siden Selværøl som det ble søkt om varemerke på. Nå har det kommet mer info om dette ølet i Bodøposten. Det er nok kun snakk om testbrygging i hjemmebryggskala ennå – ikke minst vises det utfra bildet i artikkelen, der ølet er tappet på gamle «bjørnunger».

Sleeping Queen Brewery i Narvik har krympet i ledelsen, etter at både daglig leder og ett styremedlem har fratrått. Det pleier ikke å være noe godt tegn, selv om jeg vet lite om den aktuelle situasjonen. Såvidt jeg forstår, er bryggeriutstyret deres fra Lauvanger Bryggeri som ble flyttet Lavangen til Narvik, men uten at de har brygget noe eget øl ennå. Formodentlig fortsetter dette bryggeriet å sove en god stund til.

Bygland Bryggeri er intervjuet i Fædrelandsvennen i en artikkel om den tøffe konkurransen mellom mikrobryggeriene. Dette er en god situasjonsbeskrivelse av hvordan de minste bryggeriene må stå på 110% hele tiden - og det er før de i det hele tatt har begynt å brygge på eget utstyr. Det å skulle drive bryggeri i Norge er ikke bare et spørsmål om å brygge godt og holdbart øl, det er også masse arbeid med å få flaskene eller boksene frem til hyllene i butikker og puber – til en pris det går an å overleve på.

Jåttå Gårdsbryggeri åpner sitt bryggeriutsalg, ifølge Byas. Etter hva de selv sier, gjøres dette fordi etterspørselen er der, og fordi det eliminerer mellomleddene i distribusjon. Jeg er litt usikker på hvor mye det monner med eget gårdsutsalg. Det er absolutt nyttig, men ethvert bryggeri som vil opp og frem trenger en så stor kundekrets at man må via distributørledd.

Gulating søker etter innkjøper med plassering i Oslo, i en annonse på finn.no. De leter etter noen «med brennende engasjement for håndtverksbrygget øl» og innleder annonsen med: Vårt logistikkselskap er i voldsom vekst. Under kvalifikasjoner er det ikke listet noe eksplisitt om øl, men det er viktig med økonomiutdanning, innkjøpserfaring og superbrukerkunnskap i Excel.

Gulating søker etter franchise-taker til en nyopprettet butikk på Strømmen Storsenter. At butikken er nyopprettet er teknisk sett rett, men Gulating hadde i mange år en butikk i Støperiveien like over gata for nettopp Strømmen Storsenter. Det spesielle med dette ølutsalget var at det var eid av Gulating selv, og ikke av en franchise-taker, mens den nye butikken blir etter franchise-modellen.

Gulating åpner ny Gulating-pub i Drammen, ifølge Drammen Tidende. Det er den konkursrammede puben Buddy som åpner under nytt konsept, visstnok med 20 tappelinjer. Lokalpressen var tydelig skeptisk til at puben ikke vil føre Aass, men det får heller være. Det blir sikkert nok annet øl på denne puben. Det blir den niende Gulating-puben, om vi regner med de to på Grand Canaria og puben i Tønsberg som ennå ikke er ferdig åpnet etter konkursen. Tønsberg-puben skal forresten drives av Eivind Menes, ifølge Tønsberg Blad. Om navnene er kjente, er det nok fordi han står bak Eivar Mikrobryggeri sammen med Arild Fevang.

Ringnes søker om folk til flere stillinger, blant annet en tapperioperatør, en automatiker og en lageropertør til APS-lageret (Automatic Picking System) – som er et helautomatisk, robotifisert lager.

Grans Bryggeri søker etter kvalitetssjef på finn.no til et 12 måneders vikariat.

Tya Bryggeri lanserer ny øl og på sett og vis markerer det en ny giv for bryggeriet, ifølge porten.no. For bare to uker siden var de to bak – Henjum og Hellebø – ute i Sogn Avis og fortalte at det var tøffe tider og at de talte på knappene om de skulle satse stort eller legge ned. Der fortalte de også at de var i samtaler med mulige investorer, og det formodes at dette nå har gått i orden. De nylig lanserte ølet er en saison med Bonsaks spesielle wallonske malt, smaksatt med rabarbra.

Fjellbryggeriet starter opp igjen med ny giv, i følge Telen 8. april, side 16-17. De ansatte for en stund tilbake Carl Koch som brygger. Han har tidligere hatt praksis ved Austmann og har bryggeutdannelse fra Tyskland, og bringer med seg både tysk nøyaktighet og bred kompetanse i tyske ølstiler – noe som kan være nyttig når nå markedet går mot lysere og mindre ekstreme øl. Som vi husker gikk Fjellbryggeriet for noen år tilbake ned for telling etter at de totalt bommet på alkoholstyrken i butikkølet – selv om smaken var gudebenådet god. Deretter ble bryggeriet solgt til nye eiere på Tuddal Høyfjellshotell, hvor utstyret nå står i kjelleren på Gildehallen som ligger like ved hotellet.

Fæby Gård åpner snart dørene, ifølge Innherred Plus. Konseptet er en restaurant på en gård som er i ferd med å bli spist av bybebyggelsen i Verdal, men det blir også et bryggeri der, med Arne Marius Haugen som bryggmester. Vi husker han ellers som herjende på resultatlistene i NM i hjemmebygging. Utfra artikkelen, virker det som de har en saison, en rug pale ale, en moderne pilsner og en IPA – alle med dialektnavn gitt i en navnekonkurranse.

Chakra Breweries slettes fra Brønnøysundregistrene som antatt dødt enkeltpersonforetak. Dette er litt underlig, siden jeg så Chakra-øl i butikken for ikke så lenge siden. Som enkelte vil huske var Garisober Singh Gill ute med «indiske» pilsnerøl på det norske markedet allerede i 2006, ifra selskapet hans som opprinnelig drev med import av skinn og lær. Imidlertid var det tappet på norske panteflasker, og litt graving dengang avslørte at de var brygget ved Trio i Skien. Siden den gang har han brygget flere steder rundt om, men etikettene er ikke alltid like lette å tolke, så ølet hans blir stadig vekk karakterisert som importert fra India.

Bunker 18 har levert regnskapet for 2018. Vi husker at de egentlig la inn årene i fjor høst og solgte bryggeriutstyret, så dette regnskapet er egentlig bare en wrap-up av aktiviteten. Salget i 2018 økte marginalt fra året før, fra 167' til 169'. Samtidig gikk driftsregnskapet fra en lite overskudd til et lite underskudd. Den største endringen på regnskapet er at utstyret er solgt og gjelda sletta.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 14:21 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Mon, 08 Apr 2019

Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 17:24 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Mon, 01 Apr 2019

Smånyheter uke 13/2019

Her er nyheter for uke 13. Den store saken for tiden er den mulige streiken, men den kan fort implodere som sak dersom man kommer til enighet.

Austmann går for pils! At det har blitt fokus på lysere og lettere har vel alle fått med seg. Austmann Bryggeri i Trondheim kaster seg nå ut i standardstilen over alle: Pils, og de lanserte den på søndag. Foran sommersesongen satser de på pils på boks i hvitt og Carlsberg-grønt, under slagordet «En lys og ukomplisert pilsner». Under lanseringen fortalte daglig leder at dette var en «merkedag» for bryggeriet og Austmann skal bli en merkevare for pilsnerdrikkere. Sjefsbrygger Anders Cooper innledet med «Jeg heter Anders, og jeg er en pilsnerdrikker» og han bad oss: «skru av hjernen og slutt å tenke på det som du drikker». Pilsen er klar som glass, 5 IBU bitrere enn Hansa-Borgs pilsnersortiment, og den passer godt inn i sjangeren norsk pils. Det er få andre mikrobryggerier som har kastet seg fra spesialøl over til pilsner, så dette blir spennende.

Dronebrygg er konkurs etter å ha meldt oppbud, ifølge en melding fra Brønnøysund. Bryggeriet har holdt til i Kunstnernes hus i Oslo, der de har utforsket grenselandet mellom kunstprosjekter og ølbrygging. Sent i fjor høst kom nyheten om at de la ut bryggeriutstyret sitt på finn.no.

Varsel om streik. Hansa Borg (både Bergen og Sarpsborg), CB, Aass, Ringnes, Arendals, Kinn, Grans, Macks, E. C. Dahls er varslet tatt ut i streik fra mandag av. Nå er det vanlig at man forhandler på overtid, så det er slett ikke sikkert at vi vet om det blir streik eller ikke mandag morgen. Dette er alle de store, gamle bryggeriene, selv om det er litt underlig at Kinn har kommet inn blant dem. Årsaken er visstnok at Kinn har høy grad av fagorganisering, mens de øvrige mikrobryggeriene ikke har det. Slik som alle småbryggeriene sliter, er det nesten så man kan håpe på at streiken blir langvarig, så alle de små får en boost, og folk begynner å kjøpe ølene deres og kanskje får øynene opp for bredden av småbryggerier. På den andre siden, en langvarig streik i bryggeriene vil vel heller føre til at vi overflommes av importert pils enn at øldrikkerne skifter over til nye ølstiler. Dessuten er en hyppig konsekvens av streiker i alkoholbransjen at det dessverre renses opp for alt av årgangsøl på utstedene. Ølbrygging av pils tar noen uker selv i dag, så en bryggerstopp kan gå noen uker før vi merker den i butikkhyllene. Imidlertid vet jeg ikke hvor mye av personellet på tapping og logistikk som også er tatt ut. I verste fall kan enkelte produkter bli utsolgt relativt raskt.

Holtens har levert regnskap for 2018. Vi husker at de var på markedet endel for et par år siden med brukbar spredning og store, eksklusive flasker, men jeg har sett mindre til dem i det siste. Ifølge Polets websider er de stort sett bare på lager i nærområdet sitt i Vestfold. Regnskapet viser imidlertid at de har gått fra en salgsinntekt på litt over 400' i 2016 og 2017 til en dobling på 858' i 2018. Samtidig har driftsregnskapet økt fra 7' til 83'. Imidlertid er det ikke tatt ut lønn, varelageret øker, og gjelda eser forsiktig ut.

AB Inbev etablerer seg i Norge, ifølge NTB, og de vil selv ta seg av markedsføring, salg og distribusjon. Deres produktspekter innholder blant annet. Corona, Budweiser, Stella og Leffe – som alle er produkter vi tidligere har sett på puber som har fått alt ølet sitt via Ringnes. Det betyr også at Ringnes er på jakt etter å supplere produktspekteret sitt erstatninger for ølene de nå mister, og det er ikke nødvendigvis så lett å finne innad i Carlsberg-systemet . Ekstra surt må det være at ølmerkene de har jobbet frem i Norge nå mistes.

Hamar Mikro Bryggerifestival er en ny bryggerifestival som skal arrangeres 20-21. september – i beste oktoberfest-sesongen. Ambisjonen er å få med 40-50 bryggerier på festivalen nå til høsten, ifølge Hamar Arbeiderblad.

By Brenneri blir det nye navnet til Byavegen 287, som jeg har omtalt tidligere. Det er lokalisert i et gammelt bryggeri-bygning rett nord for Steinkjer, og brenneriet som holdt til der en gang i tiden het … By Brenneri. Det har hele tiden luktet litt brenneri av selskapet, men samtidig virket det som de ønsket å gå under radaren.

Northern & Co har fått ny styreleder – Steinar Knutsen. Han sitter dermed i dobbeltrollen som styreleder og daglig leder. På sett og vis er det å vende litt tilbake til Norbrew-tiden, siden Steinar Knutsen har vært sentral der. Det var mitt inntrykk at dette bryggeriet og brenneriet var solgt på billigsalg til en utelivsaktør i Oslo. Men det er mulig at handelen er blitt reversert, siden rollene innad ser ut til å ha blitt reversert. Tidligere var Northern hel-eid av Norbrew, men det er formodentlig Knutsen – evt i kompaniskap med andre – som nå eier Northern. Jeg er ikke økonom, men jeg klarer ikke helt å forstå gangen i dette. Først selger Norbrew Northern & Co. Så går Norbrew konkurs i et hav av gjeld. Og deretter dukker en sentral person fra Norbrew-systemet opp igjen i Northern. Da har man vel på sett og vis holdt Northern utenom konkursen? Om ikke Northern hadde vært solgt men blitt med i konkursdragsuget, så hadde Norbrewkonkursen endt med enda mer gjeld, men også med større verdier – nemlig utstyret på Fedje. Det er ett eller annet jeg ikke helt forstår her ...

NAO Siderkompani har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble etablert i november i fjor på Nå i Ullensvang, med Eirik Nå Aga som daglig leder og styreformann. Det ser ikke ut til å ha noe å gjøre med Aga Sider som også har adresse Nå, og som jeg tidligere har nevnt. Hva NAO er en forkortelse for? Tja, på lokal dialekt uttales stedsnavnet Nå som «Nao».

Øvre Ljøen i Hellesylt er en gård som har kommunal tilvirkningsbevilling, og de har nylig fått kommunalt salgsbevilling for vin opp til 22% ABV. Slik bevilling fordrer at det ikke er malt- eller drue-basert, men så vidt jeg vet lager de fruktvin. Sommeren 2016 åpnet de Øvre Ljøen Amfi, som er en friluftsscene med vidunderlig utsikt.

Det norske brenneri har vunnet masse, men får ikke lov til å fortelle om det ifølge DN.no. Det var på San Francisco World Spirits Competition at brenneriet tok fem gull, fordelt på tre produkter. Dermed ønsker de å sette medaljene sine på etikettene, men det er ikke lov i henhold til det norske forbudet mot alkoholreklame. Følgelig er ekstatisk glede over medaljedrysset snudd til frustrasjon over regelverket. Brenneriet har gått ut i pressen, der daglig leder Odd Johan Nelvik sikkert har gode kontakter, som gammel redaktør i Se&Hør. Er det sutring eller er jeg bare veldig negativ nå? Vel. Litt av finansieringsmodellen til denne konkurransen ser ut til å være å selge enkelt-lisenser à $200 til vinnende deltakere så de kan vise frem medaljer på etikettene sine. Resultatlista over årets vinnere ligger ikke på nettsidene deres, men 2018-lista over pallplasseringer er 53 sider lang – med liten skrift. La meg tippe at det deles ut rundt 2000 medaljer, og da teller jeg ikke doble gullmedaljer som to medaljer. Det er nemlig ikke slik at man vinner to gull, men at man vinner en slags ekstra gjev gullmedalje. Da Bivrost Arctic Gin vant dobbelt gullmedalje i fjor i klassen for gin, var de én av sytten som fikk denne utmerkelsen i gin-klassen det året. Jeg ser gjerne at regelverket mykes opp så man diskret kan fortelle om premier, men jeg klarer ikke å mobilisere den store medfølelsen for produsenter som deltar på arrangementer som lukter mer av å investere i en medalje-logo enn å konkurrere seg frem til en utmerkelse.

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 22:16 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Sun, 31 Mar 2019

Smånyheter uke 12/2019

Nyhetene for uke 12 kommer litt på etterskudd, men jeg håper å være i rute med nyhetene for uke 13 temmelig snart også. Bedre sent enn aldri, er det ikke hva det heter? Generelt ser vi at frafallet av småbryggeriene fortsetter. Men det er lyspunkter i salgsstatistikken – som i hvert fall ikke lengre er helsvart.

Stolt Bryggeri vant førsteprisen i Barcelona Beer Challenge (BBC) med ølet «Røyklagt», som var brygget med stjørdalsk malt og en gjær som var sanket lokalt fra en nyperose. BBC har rundt 70 klasser, og Stolt vant klassen «smoked beer», foran Eastside Brewing fra Katalonia og Hammer Italian Craft Beer. Totalt sett vant det katalanske bryggeriet Cerveses La Pirata med tre gull og én bronse. Vi kjenner dette bryggeriet her i Norge fra sitt samarbeid med Austmann og deltakelse på Bryggerifestivalen i Trondheim. Deltakelsen synes å ha en slagside mot spanske og italienske bryggerier, men har likevel en overraskende bred internasjonal deltakelse. Jeg rushet ut til mitt lokale pol og sikret meg noen bokser av Stolts vinnerøl … jeg er ikke akkurat prippen på smaksintenst stjørdalsk, røkt maltøl, men dette var temmelig smaksintenst, selv innenfor denne tradisjonssjangeren. Maltet kommer fra Nedre Kirkestrøket såinnhuslag i Okkelberg. Ølet bør drikkes med andakt, fordi én batch krever malt tilsvarende 28 arbeidsdager. Dermed er det også et stort spørsmål hvorvidt man vil klare å skaffe nok malt til etterspørselen av dette ølet, så det blir neppe brygget i store volum. Det diskuteres om å produsere stjørdalsk røykmalt i litt større kvanta, men såvidt jeg vet er det ikke avgjort. For Stolt bryggeri er denne prisen en mulig døråpner til et stort, internasjonalt marked, der også deres andre øl kan få ekstra vind i seilene.

Bryggerhuset, pilotbryggeriet til Aass Bryggeri gjorde det godt i Barcelona. De har brygget sammen med spanske Cervesa de Montseny, og vant sølv i klassen for amerikansk barley-wine – og for en gangs skyld et øl uten ordspill og uuttalbare elementer, det heter kort og godt «American Barley Wine». Ifølge Polet og RateBeer er ølet brygget i Spania – mens de bryggeriene har laget en Belgisk IPA sammen, brygget i Drammen. Liksom Stolt's Røyklagt er også dette ølet en «dark horse» – et relativt nytt øl, som er lite kjent og med få ratinger.

Prikketrussel er gitt til minst én brewpub for manglende innlevering av omsetningsoppgave. I Oslo var leveringsfristen egentlig 1. mars, men den ble utvidet til 19. mars, med trussel om to prikker dersom den ikke overholdes. En ekstra snag her er at omsetningsoppgaven skal verifiseres av revisor, så om ikke logistikken i papirflyten er i orden, så kan det smerte på bevillingen.

Mer om Mikkelgård. De tenker å destillere gjæret fruktjuice og så blande det ned med med fruktjuice til ulike styrker under 22%. Det vil i så fall si at det blir «rusbrus», og jeg mistenker at med en gang faller kommunal bevilling for salg mellom 4.7% og 22% bort. Det er to unntak i butikk-grensa på 4,7%: ett unntak for Vinmonopolet og ett unntak for produsenten selv, dersom drikken ikke inneholder malt eller drue. Dermed er det fritt frem for å selge fruktvin opp til 22% fra produsents egen butikk. Men som sagt tror jeg denne muligheten faller bort dersom noe av innholdet har gått igjennom destillering. Det neste som skjer er at drikken skal skattes etter brennevinstakstene pr liter pr ABV-prosent – og ja, selv om det gjør at det blir mer alkoholavgift på én liter 4,7% som har vært gjennom destillering enn én som ikke har det. Destillering er generelt en veldig dårlig idé dersom man tenker å blande det ut til under 22%.

Alkoholreklame i sosiale medier. Her skjer det store ting. Helsedirektoratet har sendt ut presisering av regelverket til alle norske bryggerier og alkoholdistributører. Dette må tolkes som at de er ute etter å stramme inn den temmelig fraværende praktiseringen av lovverket. Det store spørsmålet er om det er verstingene på sosiale medier som kommer til å bli rammet, eller om det som tidligere koker ned til hvem som tilfeldigvis blir «anmeldt» til Helsedirektoratet. Problemet her er at man ignorerte sosiale medier da det nye regelverket kom for noen få år siden. Siden den gang har sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter – samt øl-spesifikke varianter som Untappd – bare blitt mer relevante. En særlig problematisk tolkning av regelverket er hvorvidt reklameforbudet også rammer norske bryggeriers eksportvirksomhet, slik at man ikke kan reklamere overfor et utenlandsk publikum som kjøper eksportert øl. På den andre siden er det fremdeles helt greit med f.eks. Carlsberg-reklame på Liverpool-draktene – sålenge ikke drakten henger på veggen eller den brukes under kamp på norsk jord. Jeg kan love at bloggen kommer tilbake til dette temaet!

Smakeappen er meldt til Helseministeren av et styremedlem i interesseorganisasjonen for endel drikkevaregrossister – Dråper i Glasset. Har dette egentlig noen relevans for øl-verdenen? Tja, her barker vin-grossistene sammen, og det er neppe gode nyheter for øl-Norge når man ikke engang klarer å holde felles front blant vinfolket. Utgangspunktet for stridighetene er Smakeappen.no, som anklages for å ha oppstått i et visst samrøre mellom tidsskriftet Kapital og noen vinimportører. Vinimportørene kan knapt si et kvekk om sine produkter uten at det er ulovlig reklame, men Kapital kan si nærmest hva som helst som et tidsskrift. De vil imidlertid ikke ukritisk kunne slå seg sammen slik at Kapital bringer med seg sin redaksjonelle frihet mens vinimportørene bringer med seg produktene sine.

Fet hjemmebryggeri legger ned ifølge en posting på facebooksidene deres. Dette lille bryggeriet gikk opprinnelig under navnet Ale by Alex, og de nøt stor anerkjennelse lokalt og har samlet endel premier. Bryggeren – Alexander Kirkeby Eieland – er mikrobiolog, og lenge var forretningsmodellen å brygge i et hjemmebryggeri. Bryggeriet er allerede varslet oppløst i Brønnøysund, men vil nok fortsette en stund fremover mot sommeren, fortelles det i Varingen (paywall). Der begrunnes også nedleggelsen med at dagens kjellerbryggeri var for tungdrevet, kombinert med at det ikke var mulig å finne investorer til et nytt og større system.

Oppdal Brygghus ved Sindre Rynning Hansen legger ned, og produksjonen har allerede opphørt. Tidligere het dette bryggeriet OSPE, og fikk mye drahjelp av kommunen som la forholdene godt tilrette. Det har kommet ut seks ulike produkter på markedet, såvidt jeg vet alle i butikkstyrke. Visjonen var et ølsted i kjelleren. Fyren som har stått bak er automatiker, hvilket er nyttig kunnskap når man skal lage bryggeri. Ifølge Opp i fjor sommer rigget han sitt første hjemmebrentapparat allerede som 10-åring, og det til tross for at han ikke engang er innfødt oppdaling, men kommer fra Bærum.

Norsk Øl fikset ikke revisor innen tidsfristen, om vi skal dømme ut fra dataene i Brønnøysund. De var pålagt å skaffe ny revisor innen 15. mars, etter at den gamle revisoren fratrådte 14. november i fjor. De er også pålagt å levere inn 2017-regnskapet innen 5. april. De to påleggene henger sammen, for regnskapet kan ikke leveres før det er revidert. Neste trinn nå skal etter oppskriften være at Norsk Øl blir meldt inn til tingretten for tvangsoppløsning, og deretter er det skifteretten. Thoresen forteller selv at ny revisor egentlig er på plass, men at meldingen bare ikke er kommet gjennom registreringen eller noe slikt. Selv velger jeg å avvente til jeg ser ny revisor faktisk er meldt i Brønnøysund for selskapet. Prosessen frem mot en eventuell tvangsoppløsning tar gjerne noen måneder, og det er muligheter for å rydde opp underveis – men for oss utenforstående kommer det nok ikke flere varsler før selskapet eventuelt blir meldt tvangsoppløst. Skulle det gå så langt vil jeg tro at Thoresen får selskap i retten, for det er vel fremdeles noen utestående fakturaer. Thoresen kaster frem mange idéer og visjoner, men de siste årene har vi sett temmelig begrenset materialisering av dem.

Ringnes selger juvelen på Trondheims eiendomsmarked. Dagens E. C. Dahls i mikrobryggeri-drakt har langt mindre behov for kvaderatmetre enn da det var et regionalt bryggeri med brusproduksjon, regionalt distribusjonssenter og et integrert produksjonssted for det meste av Ringnes-produktserien. I mange år brukte man en mange mål stor, sentrumsnær tomt til langtidslagring av bruskasser og panteflasker. Nå er det blitt endel kvadratmetre til overs … i en bydel som står foran en bølge av eiendomsutvikling. Tidligere har det ikke vært mulig å selge dette som f.eks. boligarealer, fordi bystyret har nektet å omregulere fra industriområde. Men ved E. C. Dahls overgang til craft-beer beholdt man bryggeriet, om enn ikke så mange av arbeiderne. Nå har prosessen kommet så langt at Ringnes ifølge estatenyheter.no er i ferd med å avhende det meste av tomta, for en estimert pris på mellom 700 og 800 millioner kroner. Det som selges omfatter såvidt jeg vet ikke noe av det som brukes av dagens E. C. Dahls.

Ølsalgstallene for februar ser ved første øyekast positive ut, med oppgang på 4,12% for ølsalget totalt, og en oppgang på 2,04% for de norske mikrobryggeriene – begge tall i forhold til februar 2018. I tillegg kommer at Lervig er med i 2018-tallene, men ikke i 2019-tallene, så økningen er endel bedre. Men graver vi litt dypere, var ølsalget for februar 2018 episk dårlig, så egentlig er denne moderate økningen mer en redning fra et skrekkscenario enn det er en grunn til vill jubel. Legger vi til grunn estimatene jeg tidligere har brukt for Lervig, er økningen på 9,95% for småbryggeriene fra februar 2018 til februar 2019, men bare en 4,26% økning fra februar 2017. Men det er tross alt en økning.

Berentsens Brygghus har invitert kulturminister Trine Skei Grande til sin oktoberfest. Kulturministeren ble jo som kjent Årets Ølhund i 2015. Berentsen ser ut til å legge opp til en temmelig stor oktoberfest i år. Berentsens oktoberfest feiret 10-årsjubileum i fjor.

Kinn Bryggeri har levert regnskap for 2018. Kinn endret på selskapsstrukturen i fjor, men ser vi til regnskapet for det forutgående selskapet, så har Kinn et imponerende stabilt regnskap de siste årene. Forsåvidt styrker det inntrykket av at veksten i ølmarkedet har stoppet opp. Salgsinntekt de siste fire årene er 22,1 mill, 23,3 mill, 25,1 mill og 25,0 mill. Driftsresultatet de samme fire årene er 2,60 mill, 1,88 mill, 2,32 mill og 2,36 mill. Fordelingen på varelageret de siste par årene er omtrent det samme. Samtidig har man tunet svakt ned kostnader til råvarer og lønn over de siste tre årene. Sjelden har jeg sett et så stabilt og jevnt regnskap som indikerer et velsmurt bryggeri – det er nesten så man mistenker at det står en matematikklærer bak.

Sommerjobb på bryggeri? Flere store bryggerier merker pågang om mulighetene til å jobbe der. Ifølge Romerikes Blad sloss lærlingene sloss om plassene på Ringnes. Dette bryggeriet annonserte forøvrig nylig etter sommerjobbere ifm utlysningen av et vikariat. Også Mack er på jakt etter sommerjobbere, ifølge annonser på Finn.no

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 07:46 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Sun, 17 Mar 2019

Smånyheter uke 11/2019

Generelt er det for tiden mye bevegelser i Gulating-systemet, med butikker og puber som opprettes og legges ned. Av andre ting er det overvekt av negative nyheter denne uka, men det er en og annen god nyhet også.

Gulating i Gjøvik konkurs. Selskapet Beershop AS – som er franchise-taker for Gulatingbutikken har meldt oppbud. Butikken har holdt til i CC-senteret. Selskapet ble dannet i 2016, og hadde et driftsoverskudd på 233' i 2016 og et driftsunderskudd på 84' i 2017. Disse tallene er jo ikke i seg selv skremmende, men de sier jo lite om utviklingen gjennom 2018 og nå i 2019. Regnskapstall for 2018 er ikke levert, men det er nærliggende å anta at salget må ha sunket betydelig siden januar 2018.

Gulating Tønsberg legger ned og siste dag blir 30. mars, ifølge Facebooksidene deres. Butikken ble opprettet for ca ett år siden i det som ser ut som en tidligere bensinstasjon, men driften har ikke gått tilstrekkelig rundt etter hva de selv skriver. Forøvrig, også Gulating Lambertseter la ned tidligere i år, etter to års drift.

Gulating åpner i Ålesund på Amfi Moa, ifølge Sunnmørsposten horecanytt og maxlokal.no.

Gulating åpner i Skien etter at den forrige Skiens-butikken i kjeden gikk konkurs i februar. Ifølge Varden var det kjøpesenteret Arkaden som tok initiativet i denne saken etter at franchisen i Skien ble ledig. Den nye butikken skal åpne i mai.

Færder Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. Bryggeriet økte salget sitt fra 9,10 mill i 2017 til 9,55 mill i 2018. Imidlertid har kostnadene økt forholdsvis mer, fra 8,51 mill til 9,26 mill, og det er især lønnskostnadene som har økt. Bryggeriet ender allikevel opp med et lite, men positivt årsresultat på 57'. Det er få andre større bevegelser i regnskapet og det virker som om bryggeriet har ting under kontroll. Det er endel gjeld, men man har forholdsvis godt med midler i anlegg og varelager. At man har økt en allerede betydelig omsetning i et dårlig år er også et godt tegn.

Smøla Mikrobryggeri legges ned. Gründeren og primus motor bak bryggeriet døde i en ulykke før jul. De andre bak bryggeriet har fortalt på Facebook at de har konkludert med at det ikke er rom for å fortsette bryggingen, og varelageret har nå blitt solgt ut. Mange av de minste bryggeriene er svært personavhengige – ikke minst fordi det få av dem der man kan ta ut lønn. Dermed er de også veldig utsatt i tilfelle dødsfall. På en måte er dette en konsekvens av håndverksproduksjonen, og det er ofte nettopp denne tette personkoblingen som skaper særpreget i både bryggeriet og i produktet.

Alkoholforbudet en oversettelsesleif? Det er i hvert fall hva som hevdes i en ny bok som kommer. Saken koker ned til at det engelske ordet «apparent» ble oversatt i frasen «unless it is apparent» til «med mindre det er åpenbart», mens det burde blitt oversatt til «med mindre det fremgår at». Temaet var hvorvidt nasjonale helseeffekter trumfer bryggeriets rett til å reklamere, og det hevdes at dette var sentralt for argumentasjonen som gjorde at reklameforbudet ble opprettholdt i en høyesterettsdom fra 2009. Jeg mistenker at den politiske støtten til reklameforbudet var så stor at man hadde funnet måter å bevare det på uansett om denne oversettelsen ble slik eller ikke.

Smaken Tå Lom skifter navn til Lom Bryggeri. I praksis betyr vel dette bare at man lar navnet gjenspeile realiteten. Jeg synes å huske at bryggingen i utgangspunktet var en del av et større konsept. Selskapet ble stiftet i februar 2015, men fikk ølbrygging inn i formålet sitt først ca to år senere. I dag er det altså også kommet inn i navnet.

Raa Bryggeri i Råde ønsker å utvide med ølutsalg og et taproom i relasjon til bryggeriet deres, ifølge Moss Avis. Bak bryggeriet står to brødre som har fordelt rollene som daglig leder og brygger mellom seg. Den ene var også tidligere involvert i bryggeriet, ølbutikken og hjemmebryggforretningen Ølgaarden i Fredrikstad.

Kontinuerlig bryggeteknikk, presenteres i Teknisk Ukeblad. Det er en hjemmebrygger på Mongstad som har laget en innretning som bruker Arkimedes skrue til å kunne meske i en kontinuerlig prosess, og i prototypen leveres 80 liter vørter i timen. Motivasjonen synes å ha vært alt styret med å vaske meskekar. Løsning synes elegant, men jeg ser noen snags: Store bryggerier har allerede automatisk fjerning av malt og CIP. Koking og gjæring forblir uansett batch-fokusert, mens innretningen deres leverer en kontinuerlig strøm av vørter. Det vil si at man må vente til den har produsert nok til en hel batch. Man kunne nok tenkt seg at den kontinuerlig gikk og produserte vørter for neste batch, men faren for syrning av vørteren er da tilstede. Det hadde også vært interessant å visst mer om hvor godt den klarer å filtrere vørteren. Den største faren ved nye prosesser ligger vel i hvorvidt ølet blir annerledes i smak.

Hurum Bryggeri har utvidet aksjekapitalen fra 180' til 300'. Lite vites om dette bryggeriet. De fikk salgsbevilling med import og tilvirkning i fjor, men jeg har ikke registrert at de har fått noen produkter ut på markedet. Formodentlig jobber de fremdeles med det tekniske for å komme i gang med produksjonen.

Babettes i Mo i Rana er konkurs. Stedet er egentlig en restaurant, men var i fjor i en søknadsprosess om tilvirkningsbevilling, men har såvidt jeg vet aldri kommet gjennom søknadsprosessen.

Coldboy har levert regnskapet for 2017. Som vi husker fikk de nylig varsel om tvangsoppløsning dersom det ikke ble levert. Regnskapet for 2017 viser minimal aktivitet, og er øyensynlig generert etter varselet om tvangsoppløsning. I årsrapporten bekreftes det aksjekapitalen er tapt og at fremtiden for selskapet avhenger av om man kan dekke inn tapet. Regnskap for 2018 er ikke levert, men er formodentlig like aktivitetsløst.

Ivar Andreas Skjetnemark har søkt om tilvirkningsbevilling, trolig knyttet til fruktproduksjonen på en gård på Levanger, under navnet Mikkelhaug Gård. Man kunne jo mistenkt at navnet peker mot stjørdalsøl, siden Skjetnemarka ligger innen det området, dog med en litt mørkere variant – men nei. Skjetnemark er et enkeltpersonselskap som er klassifisert under produksjon av juice av frukt og grønnsaker. I tillegg er han daglig leder i egg-produsenten RIAS, som har en tett kobling til Bunnpris-kjeden. Alkoholproduksjonen er trolig i relasjon til varemerket Mikkelhaug 1942, der man produserer drikker av råvarer som bringebær, eple, rips, solbær og blåbær, i tillegg til ymse andre produkter, som gløgg. Jeg antar at de ønsker å videreforedle råvarene gjennom gjæring og dermed produsere sider og fruktviner.

Eivar Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. For dem var 2017 et oppstartsår med 32' i kostnader og ingen inntekter, ettersom bryggingen kom i gang i desember. Derimot har de i 2018 hatt salgsinntekter på 501'. Selv om driftsresultatet går med 186' i underskudd, er 114' av dette lønn. Så dersom de sammenliknes med småbryggerier der lønn ikke tas ut, så er dette rimelig bra for et første driftsår. Bryggeriet er først og fremst distribuert via Norgesgruppen rundt Oslofjorden. Det virker som de får ølet sitt brygget ved Arendals Bryggeri, og at de selv kun disponerer over pilotbryggerier à la hjemmebrygg.

Hunsfos Bryggeri har meldt seg på London Beer Competition, melder Vennesla Tidende. Ikke mindre enn fem øl er påmeldt, og motivasjonen er ønsket om å stå sterkere innen eksport. Etterhvert som det norske innenlandssalget for mikrobryggeriene har stagnert og begynt å falle, har flere bryggerier sett seg om etter mulighetene for eksport. Hunsfos regner med at flere andre bryggerier kommer til å stille til konkurransen i London.

Alkoholfritt øker kraftig, melder flere aviser. Ser vi på statistikken fra Bryggeriforeningen ser vi at salget av øl i klasse A i januar var 571' liter mot 477' liter samme måned i fjor. Ser vi på de siste 12 månedene frem til og med januar, var salget i klasse A 9,73 mill liter, mot 8,64 mill liter i perioden før. Dette betyr at alkoholfritt begynner å nærme seg samme salgsvolum som alle småbryggeriene tilsammen. De fleste synes å være enige om at det fortrinnsvis er endrede drikkevaner hos ungdommen som ligger bak.

Varemerker:

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 22:56 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Sun, 10 Mar 2019

Smånyheter uke 10/2019

Oisann, det var lenge siden sist, og det er enkelte gamle nyheter som må tas med. Dessuten begynner 2018-regnskapene å piple inn. Et skarpt blikk på dem i månedene fremover vil nok fortelle mye om hvordan tilstanden er i øl-Norge.

Regnskapet til Stokkøy bryggeri for 2018 er levert. Selskapet har omtrent hatt samme inntekter i både 2017 og 2018: på 950'. Første reelle driftsår var 2016 med inntekter på 850'. Selv om varekostnaden har gått litt opp, har de klart å presse andre kostnader ned, så de går med et lite overskudd på 23' i driftsregnskap. Det er ikke utbetalt lønn. Det er gjort investeringer, som har økt langsiktig bankgjeld fra 322' til 369'. Kortsiktig gjeld er litt mindre enn kundefordringer, mens varelageret har økt fra 126' til 175'. Gjeldsgraden er med andre ord ikke overveldende. Inntrykket av regnskapet er man kom raskt igang da man surfet på mikrobryggeribølgen i 2015/2016, men at det etterhvert har nådd et platå, enten det er selvvalgt eller markedsstyrt. Det virker som det ennå ikke har vært mulig å ta ut lønn til de to eierne, som hver eier halvparten av mikrobryggeriet. Dog er det mulig at bryggeriet genererer inntekter i andre selskaper, som økt turisme. Ellers kan man lese utfra regnskapet deres at de betaler 120' pr år i husleie. Og utfra avisartikler har de et lokale på 2500m2. Det er endel i mer sentrumsnære strøk som er misunnelige på den leia.

Molo Brew i Ålesund har utviklet et øl med rød-tare i samarbeid med Møreforskning, ifølge Summmørsposten (paywall) og Møreforskning. Det er brygget tre test-øl på rød-tare. Tare er brukt før, men de fleste andre bryggeriene har brukt sukkertare. Det er ikke sikkert at ølene dukker opp i deres faste sortiment. Prosjektet var finansiert gjennom Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er Céline Rebours ved Møreforskning som i en rekke år har forsket på bruk av tare, og som her har jobbet sammen med Molo Brew i dette prosjektet.

Aass Bryggeri knuser rekorder, og de peker nese til Rema 1000 som kastet dem ut av sortimentet sitt for to år siden, i den katastrofalt markedsførte bestevennstrategien – ifølge Drammen Live24 og Drammens Tidende 5. mars. De sender også noen verbale skudd i retning av både Ringnes og Hansa Borg, idet de poengterer at Aass er det største bryggeriet som er hel-eid norsk (siden Hansa Borg er deleld av Royal Unibrew). Tallene som siteres er at de på to år har økt omsetningen med 125 millioner eller 15%.

Einehaug Micro i Ålesund har lagt ned. Årsregnskapet for 2018 har kommet, og de klarte å redusere driftsunderskuddet på 104' i 2017 til bare 16' i 2018. Salgsinntekter de siste tre årene har vært 405', 158' og 188'. Likevel rapporterer de i årsmeldingen for 2018 at «det er altfor tungvindt å produsere håndbrygget øl med det utstyret vi har. I tillegg var det svært tidkrevende. Dersom vi skulle fortsette måtte vi investere i nytt og mer moderne utstyr.» Videre skriver de at det økonomiske marginene heller ikke favoriserer en liten aktør, og at byråkratiet var svært tidkrevende og og unødvendig komplisert. Med dagens drift ville bryggeriet gått med lite overskudd, men under forutsetning av at det ble tatt ut noe i lønn. Einehaug Micro har hatt en forretningsmodell der man har kunnet bestille øl – spesielt sesongøl – over nett for leveringen innen Ålesund kommune. Bak Einehaug Micro stod Knut Sjåstad, som har en imponerende bakgrunn som tidligere rådmann i Ålesund, fiskerisjef i Møre og Romsdal, en doktorgrad i biologi og tidligere leder ved Biologiske fag ved Høyskolen i Ålesund. Bevillingene som Einehaug Micro har hatt for tilvirking, import og salg er allerede avsluttet. Årsberetningen konkluderer med: «Motivasjonen for å fortsette forsvant i 2018. Men det var moro så lenge det varte.»

Røros bryggeri kommer på boks i mai i år, ifølge Dagligvarehandelen 5. mars (kun papir). Samtidig virker det som de går over til ny grafisk branding, og bytter ut glad-fonten med mer historisk inspirerte elementer fra gruvehistorien til Røros. Dermed følger de også en gammel bryggeritradisjon rundt å bruke hele eller deler av kommunevåpenet i øletiketter. Bryggeriet forteller også litt om salgstallene sine: 135' liter øl i 2018, som var en svak nedgang fra 2017. Det første ølet som kommer i ny drakt er et påskeøl med navnet (ordspill-advarsel!!) «Yeaster Holiday». Flere ordspill er i vente siden de viser bilde av «The Bayer and the Beast» i artikkelen.

Kinn-logo kan bli kommunevåpen. Omvendt av Røros er det i Kinn, der man leter etter nytt kommunevåpen, og mange vil ha Kinnaklova – som allerede er motivet i logoen til Kinn Bryggeri. Trolig kommer beslutningen til å dra ut og ende med en avstemning.

Regnskapet for Hønefoss Bryggeri har også kommet. Selskapet er gammelt og skriver seg tilbake til det opprinnelige bryggeriet fra 1854. Bryggingen oppkjøpt og nedlagt av Nora Industrier i 1963, men selv bryggeriet er fremdeles registrert med formål å skulle utvikle og markedføre øl under Hønefoss Bryggeris merke. Eneste virksomhet de siste 2-3 årene ser ut til å være inntekter på en bortlisensiering av merkevare til 9000,- pr år.

Regnskapet til Stavanger Mikrobryggeri for 2018 er kommet. Bryggeriet har holdt en lav profil siden det ble dannet for to år siden, men det ble kjent da de fikk bevilling i høst. Eierne er to personer fra utelivsmiljøet i Stavanger, og det synes som de har finansiert bryggeriet – som brygger på et 200 liters Speidel-anlegg. Regnskapet for 2018 viser ingen inntekter, liksom i 2017. Det er moderat med utgifter på 58' i 2018, men det økt endel i eiendeler, som trolig skriver seg fra investeringer. Det synes ikke som bryggeriet er kommet skikkelig igang ennå.

Bergen mikrobryggeri er 1. mars meldt oppløst. Selskapet ble stiftet 1. januar 2013, og fokus var servering, kursing og selskaper i tillegg til håndverksbrygging. Bryggeriet har vært eid av sju personer som har eid en sjudel hver. Det var endel aktivitet de første tre årene, men ingen inntekter, og bare moderate varekostnader. Regnskapene viser minimal aktivitet etter 2015. Samtidig ser det ut til at utstyret er blitt avhendet rundt i løpet av 2016. Selskapet har i årsrapportene sine skrevet at de har hatt lokaler i Domkirkegaten 6A, hvor forøvrig Margarinfabrikken Bjørgvin holdt til i mellomkrigstiden. Såvidt vites kom de aldri på markedet med øl.

Kvelland Vingård er konkurs og selskapet er slettet, etter at mannen bak selskapet og tidligere eier av gården tapte erstatningssøksmål mot den nye eieren - som er en nabo. Gården ble for et par år siden solgt på tvangsauksjon etter at banken og Innovasjon Norge hadde tatt over gården og fått kastet ut eieren. I utgangspunktet kunne Kvelland blitt en historie om klimaendringer og hvordan vindruedyrking er mulig i de mildeste regionene av landet. Men dessverre ble det en traurig affære, med uenighet blant naboer som én ingrediens. I praksis opphørte druedyrkingen og vinleggingen for et par år siden.

Røde tall for Nøgne Ø med underskudd og oppsigelser varsles av Agderposten (paywall), som karakteriserer 2018 som et katastrofeår for bryggeriet. Det fortelles det at man solgte en halv million færre liter i 2018 enn i 2017, og det skyldes på overgangen fra 50cl til 33cl. Bryggeriet gikk ifølge avisa fra et salg på 1,7 mill liter i 2015 til 1,5 mill liter i 2017 og altså bare én mill liter i fjor. Dette har påvirket regnskapet slik at man har måttet skjære ned på antall årsverk, både gjennom naturlig avgang og gjennom oppsigelser. Bryggeriet går nå tilbake til 50cl forpakning, etter hva Horecanytt karakteriserer som en «forbrukerstorm», og daglig leder Øverland er der sitert på: Lytt alltid til forbruker før drastiske endringer skal gjennomføres. Et lignende fall i salg opplevde også Ægir da de reduserte fra 50cl til 33cl. Det er tre ting ved et bryggeri du ikke tukler med bare fordi du tror det er en god idé: logoen, forpakningstype (boks/flaske) og forpakningsstørrelse.

Gulating-utsalg åpnet i Harstad. På eiersiden er det kobling mot Harstad Bryggeri. Gulating-kjeden styrker dermed stillingen sin som landets største franchise-butikkkjede for butikk-øl.

Mikrobryggeri i Odda? Det er selskapet Importkaien Odda som har lagt frem planer for et leilighetsbygg på kaia, som ifølge Hardanger Folkeblad (paywall) omfatter: utvikling av leilighetsbygg og integrering av vern gjennom bruk til eventuelt mikrobryggeri, kafé/pub inne og ute og takrestaurant. Det virker som om bryggeriplanene er veldig vage og mest ment som eksempel på mulig bruk.

Salgstallene for januar 2019 (se drikkeglede.no) er ikke spesielt oppløftende for småbryggeriene. Selv om norskbrygget øl går opp 6,51%, så går norske småskalabryggeriers salg ned 8,65% – i forhold til januar 2018. Dessverre er begge disse tallene litt misvisende. For totalsalget må det nevnes at importsalget sank 28,58% fra januar 2018 til januar 2019, og den mest nærliggende grunnen til denne reduksjonen er at Ringnes flyttet store volum mellom Gjelleråsen (innenlands produksjon) og andre Carlsbergbryggerier (importert øl) i 2018. Ser man på ølsalget totalt, er økningen på bare 0,66%. For småskalaprodusentene ligger misvisningen i at Lervigs salg er med på 2018-tallene men ikke på 2019-tallene. Dersom vi aksepterer estimatet mitt på 55000 liter salg for Lervig i januar 2018, så vil salget for småskalaprodusentene være svakt ned fra jan 2018 til jan 2019. Her må vi også huske at småskalaprodusentenes salg i januar 2018 var episk dårlig, så det gir ikke gode vibber at januar 2019 ikke engang klarer å hamle opp med det.

Et VM-øl er startgropa i Narvik, melder Fremover (paywall). Det er ekteparet Odd og Taina Sneen som pr idag har laget endel viner gjennom selskapet The Sleeping Queen – et selskap som er laget for å få ting til å skje i hjembyen. De har allerede laget etiketter for to VM-øl i tillegg til to Narvik-øl. Bryggeriet det er snakk om er muligens det tidligere Lauvanger Bryggeri som for tiden visstnok er lagret unna i Torvhallen, slik vi tidigere har meldt om. Og VM'et som det er snakk om, er VM i alpine grenser i Narvik i 2027. Narvik er norsk kandidat, men det er ennå ikke avklart internasjonalt hvor dette VM'et blir. The Sleeping Queen håper å få ølet ut på markedet i løpet av et års tid. I mellomtiden selger de VM-viner.

Reklameforbudet under press. Flere tenker på konsekvensene av reklameforbudet og sosiale medier. I praksis er dette en verkebyll av dimensjoner. Ikke er det rom for å liberalisere regelverket, med sterke avholdsgrupperinger i flere partier. Ikke har man guts til å slå ned på bruddene, for det avstedkommer bare en flom av reaksjoner. Og dessuten er det knappest noen som tør å tenke på at verkebyllen bare øker dag for dag etterhvert som sosiale medier utvikler seg. Bryggeriforeningen og Petter Nome har forsøkt å rulle igang denne ballen lenge, men myndighetene har i praksis satt på gjerdet siden de nye reglene kom for over to år siden. I Bergen har Høyre tatt opp saken og ønsker å bringe den på dagsorden, ifølge Bergensavisen (paywall). Også lengre sør manes det til reformer av reklameforbudet, i en lederen leder i Rogalands Avis. Jeg kunne ikke vært mer enig. Idag er håndhevelsen dysfunksjonell fordi Helsedirektoratet bare tar tak i de aller groveste bruddene, og lar i praksis grensa flyte nokså fritt.

150 døde i alkoholskandalen i India og enkelte medier har meldt at en bryggerieier er arrestert. Fullt så enkelt er det neppe. Dhraupadi Oran og hennes sønn Sanju Oran har drevet det som er omtalt som et bryggeri, men som i virkeligheten har produsert sulai. Dette lages ved å blande ut restprodukter fra rørsukkerproduksjon med sprit, til en slags likørliknende sak. Det virker som de ikke har destillert spriten selv, men kjøpt den på 5-15 liters dunker. De to sulai-bryggerne er selv blant de døde i denne masseforgiftningen. Se blant annet The Guardian. Andre rapporter melder om arrester, blant annet av en butikkeier som hadde solgt minst 70 liter metanol, samt den personen som forsynet ham med sprit. Metanol – eller tresprit – er en rimelig erstatning for vanlig sprit til mange industrielle formål, og det er mulig at noen ikke har tenkt på eller vært oppmerksom på at de to ikke er ombyttbare i drikkevarer. Uten sammenlikning forøvrig kan dette være en sak til ettertanke for hjemmebryggere og småbryggerier, for man bør være helt sikre på hva man har i ølet eller hvor matvaresikkert utstyret er.

Gulating søker etter franchise-taker til pub i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er løpende frist, men den har allerede lagt ute i fire uker på Finn.

Eksport-KAM søkes til Macks ølbryggeri – en KAM er en Key Account Manager, det vil si en som har hovedkontakten med en storkunde eller kundegruppe. Det vil si at de ser etter en som kan fronte eksportvirksomheten til bryggeriet, og det virker i hovedsak som en nyopprettet stilling. Det er få formelle krav i utlysningen, men man trenger nok å ha en selger-sjel og ha erfaring for å kunne te seg blant andre kulturer – og så er det sikkert en fordel å ha jobbet med eksport tidligere. Se på Finn.no.

Maskinoperatør på Ringnes? Det er ledig vikariat og sommerjobber for maskinoperatører på Ringnes. Se utlysning her.

Lillehammer Bryggeri har levert et 2018-regnskap som ikke er lystelig. Bryggeriet begynner å minne om en skygge av seg selv. I 2015 og 2016 hadde de driftsinntekter tett oppunder halvannen million. For 2017 ble dette nesten halvert til 755' og i fjor sank det videre til 457'. For alle disse fire årene har selskapet hatt solide, sekssifrede driftsunderskudd – senest for 2018 med et underskudd på 268'. Om vi skal se noe positivt i det, må det være at 2017-underskuddet på 911' (som var mer enn driftsinntektene det året) er bragt under kontroll. Selskapet har moderat med gjeld, men har i praksis tæret på egenkapitalen, slik at den nå er negativ på -99'. Ifølge notene til regnskapet har de iverksatt tiltak for å bedre lønnsomhet. Noe av det som de har allerede har gjort, er å kutte lønn, som var oppe i 508' i 2016 via 160' i 2017 til bare vel tusen kroner i 2018 – og dermed er vel mye av potensialet for innsparinger allerede tatt ut. Det blir spennende å se hva ellers de kan gjøre videre for å kutte kostnader og få opp inntekter. Bryggeriet har både flasketapping og servering i egen pub, men det er vanskelig å lese utfra tallene om det er puben eller flaskesalget som svikter.

Norsk Øl mangler revisor og regnskap og fikk varsel 15. feb fra Brønnøysundregistrene om å få det på plass innen 15. mars. Dessuten fikk de varsel 8. mars om å levere 2017-regnskapet innen 5. april. Bak begge varslene ligger en trussel om at selskapet ellers sendes til skifteretten for tvangsoppløsningen. Henning Thoresen – som står bak Norsk Øl – har tidligere fått tilsvarende varsel for andre selskaper, og valgte i fjor sommer å la Jæren Bryggeri gå til tingretten for oppløsning. Thoresen forteller at arbeidet fortsetter med å finne investorer til Norsk Øl, som kjøpte opp boet etter To Tårn. Så formodentlig kommer vel revisor på plass innen fristen. Norsk Øl har forøvrig heller ikke levert 2017-regnskapet, og slett ikke 2018-regnskapet – men dette følger en trend, for 2016-regnskapet ble ikke levert før 6. feb 2018.

Hansa Borg reduserer bemanningen med et tyvetalls personer, hvorav tre ved CB, melder blant annet Fædrelandsvennen. Dette skjer etter at Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris selv tar over arbeidet med vareplassering i hyllene, og de som slutter har vært knyttet til distribusjon.

Hamar Bryggeri til salgs, ... eller egentlig ikke. Men i en Finn.no-annonse legges i hvert fall «Firma, varemerke og domene» til Hamar Bryggeri ut for salg. Jeg har tidligere skrevet om en krangel mellom Venneforeningen til Hamar Bryggeri og en som laget enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy og forsøkte å registrere varemerke. Han fikk etter flere års behandling faktisk i forrige måned rettighetene til tekstvaremerket «Hamar Bryggeri», til tross for at flere andre søknader på formatet stedsnavn+«Bryggeri» er avslått. Dog, en finlesing av korrespondansen viser at han ikke fikk varemerket for klasse 32 som dekker øl og mineralvann, men at det dekker klasse 30 og varer som blant annet ris, tapioka, sago, sennep, eddik, salt og bakepulver, samt klasse 31 for rå og ubehandlede havbruksprodukter, løk og levende dyr og fôr til disse. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om et tomt selskap og om domenet hamarbryggeri.no. Prisantydningen er på intet mindre enn 1,9 mill. Jeg tviler på at han får så mye for et tomt selskap, et internettdomene og et varemerke som faktisk ikke dekker øl. Dermed kan vi vel også anta at hans noe høytflyvende planer om å gjenstarte Hamar Bryggeri er endelig skrinlagt.

Ølve på Egge Bryggeri endrer styret sitt, og det gjenspeiler et eierskifte. I mange år var dette bryggeriet eid og drevet av fire familier på Sør-Beitstad. Men volumet har sunket og bryggeriet er nå solgt, med unntak av at Haakon Kvam blir med videre, samt at bryggeriet blir stående der det er. Inn kommer Anders Løfblad som har drevet bryggebutikken Midtbrygg i Steinkjer, og Jan Torstein Skogaker. Løfblad forteller at man vil justere ølene både i oppskrift og branding. To av ølene – Steinkjerøl og Hovgode – er allerede ute etter ny oppskrift. Flaggskipet Ølveøl vil bli tatt i mer tradisjonell retning med norsk malt og Hothead kveik. Dette ølet var det første som Ølve brygget, allerede tilbake i Magne Bjerkems tid, før bryggeriet ble solgt til Sør-Beitstad. Da det ble releaset på Vikingfestivalen på Egge (trolig i 2004) var det relativt lyst og ikke så bittert. Etterhvert ble det betydelig mørkere, bitrere og med litt skogsbær i aroma. Magne var en sterk tilhenger av tradisjonsbrygging, men han unnskyldte seg med at det var kvinnene i familien som nektet ham å brygge ølet så så mørkt og bittert så lenge bryggeriet bare hadde ett produkt. Dermed er det god tradisjon på at Ølveølet er et øl som endrer seg med tiden, og på sett og vis er dette ølet tilbake til utgangpunktet med lokal malt og kveik.

Bobehandlingen av L/L Voss Fellesbryggeri er innstilt da det er tomt for midler i boet. Dette bryggeriet var en del av Norbrew-familien, der Siste Sang gikk konkurs på høsten og Northern & Co etter sigende ble solgt for én krone. Jeg har skrevet endel om Norbrew, der forretningskonseptet kan synes å ha sirklet rundt høy burn-rate av cash, prioritering av store avtaler fremfor mindre salg, og ikke minst en klokkertro på at ølmarkedet bare skulle fortsette oppover og fremover. Selve bryggeriutstyret skal gjenstartes opp med et subsett av de gamle eierne under navnet Voss Fellesbryggeri – dvs uten L/L.

De forende Bryggerier (tidl. Rena Bryggeri) endrer styret og har nå bare Jon Gregers Bjørtuft tilbake i styret. Som kjent pakket man sammen bryggeriutstyret på Rena og etterlot bitre lokalpolitikere, men utstyret er visst ikke blitt pakket ut på Kongsvinger ennå, hvilket var planen. Såvidt vites brygger de nå merkevaren sin på St. Hallvards. For en god stund siden var Rena på merger-kjøret på jakt etter en regional partner. Forsåvidt slukte de også Korvald Søndre Mikrobryggeri uten at det etterlot så mye spor. Trolig var det Atna Øl de ønsket å slå seg sammen med. Skjebnen ville at Atna Øl også nylig kuttet egen øl-produksjon, og de har flyttet den til Austmann i Trondheim.

Rema 1000 på Hvaler har fått skjenkebevilling med tillatelse til import og tilvirkning i egen virksomhet i en nyetablert butikk. Det virker et sted mellom overraskende og uforståelig, men bevillingsregisteret er veldig tydelig. Kanskje tenker de en kafe med servering i relasjon til butikken - eller kanskje det bare er noen som har hatt fingertrøbbel under søknadsprosessen.

Jåttå Gårdsbryggeri har nylig fått kommunal salgsbevilling med tillatelse til import og tilvirkning. Det siste trenger del ikke, siden de allerede har statlig tilvirkningsbevilling, men det betyr at de nå kan åpne butikkutsalg. Forøvrig ferdigstilte de nylig overgangen fra et DA til et AS, med at Jåttå Gårdsbryggeri DA ble slettet som selskap.

Aske gatemat og bryggeri har endelig kommet igang med egen brygging, melder Fjordabladet. Restaurantdriften har vært oppe og kjøre et års tid. Den litt sene bryggeristarten har trolig vært en bevisst prosjektstyring for ikke å gape over for mye.

Trysil Bryggeris lineup ser ikke ut til å omfatte noen tradisjonsøl. Det var en viss mistanke om at de ville brygge på tradisjonsgjær, ettersom den lå i tilknytning til noe som het Kveik Restaurant & Brewpub. Produktspekteret viser en rekke butikkøl, men bare ett sterkøl – Gørkvek – som tross navnet synes å være en klassisk US IPA utfra beskrivelsen. De har også hatt ett produkt på boks, tappet av Heidrun, en saison: «Utflukt – Over The Bar» for terrengsykkelfestivalen i 2018 … se opp for ordspill. Bryggeriet er et 1000-liters system fra A. N Technolgies, som har laget denne videoen om installasjonen i Trysil.

Ungdommen drikker mindre, ifølge en amerikansk undersøkelse. Trolig er det en del av en trend der de blir streitere, for de røykere mindre, utsetter sex-debuen og holder seg i større grad borte fra narkotika – i hvert fall om vi skal tro tall fra USA. Muligens er det knyttet til prestasjonsjaget om å fremstå perfekt i alskens sosiale medier.

Hansa-Borg har fått nytt brygghus. Det er lett å tenke på Hansa-Borg som et bergensbryggeri, men egentlig var det gamle Sarpsborg Bryggeri (under navnet Borg Bryggerier) som kjøpte Hansa, og majoritetseieren er Egeness-familien som har en historisk tilknytning til Sarpsborg. Bryggeriet der er nå blitt blitt ferdig installert med et brukt bryggeri fra Tyskland, selv om det har tatt ikke mindre enn fire år å montere det opp, ifølge sa.no.

Ølkompaniet på Mysen har nylig fått levert et bryggeri på 500 liter fra A. N Technologies, produsert i Kina. Bryggeriet går under navnet Slakteren brygghus, som også huser en pub og et Gulating-utsalg, ifølge Smaalenenes Avis.

Varemerker:

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 22:56 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


Sun, 13 Jan 2019

Smånyheter uke 2/2019

Nå begynner det å bevege seg litt i bryggeri- og øl-Norge, etter at romjuls-roen svinner hen.

Tjøme Bryggeri er opprettet som et ANS, med tre personer som står bak. Det finnes riktignok et Tjøme Mikrobryggeri som et AS fra før, så det burde være muligheter for navneforvirring her. Dog virker mikrobryggeriet utfra regnskapstallene som sovende. Ingen av de to Tjøme-bryggeriene ser ut til å ha noe med Færder Bryggeri i Tønsberg å gjøre, selv om Færder ligger i gamle Tjøme kommune, som nå er del av Færder kommune.

Tadas Kanopka skifter jobb og begynner hos Angeltvedt Consulting (ACAS) som technical manager, etter å ha drevet sitt eget selskap – Brewservice. ACAS ser ut til primært å ha fokus på tapping fremfor selve bryggeprosessen. I tillegg til å ha installert mange av de nyere bryggverkene i Norge og Norden, har Tadas også en bakgrunn som brygger hos Kinn. Han er et kjent og kjært navn i mikrobryggerikretser. Jeg antar at Brewservice nå enten legges ned eller inngår i ACAS – i hvert fall er hjemmesidene deres redirigert til ACAS.

Malm 18 søker om tilvirkningsbevilling for å starte opp igjen bryggingen på Siste Sang. Bak selskapet Malm 18 står Alter Ego, som igjen er eid 50/50 av investeringsselskapene til Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth. De to har vært med Siste Sang helt fra starten og videre inn i det konkursrammede Norbrew. Dermed antar jeg at navnet Oslo og Akershus Bryggeri ikke videreføres, og antakeligvis starter de Siste Sang opp igjen i februar, som tidligere fortalt til pressen.

Talas på Basarene i Hamar har skiftet brygger ifølge Hamar Dagblad og Østlendingen. Ut er Jeremy Metzger som i stedet har økt stillingsandelen sin hos Trysil Bryggeri fra 50% til 100%. Inn er Øystein Williksen, som tidligere drev det nå nedlagte Gulatingutsalget i Hamar og allerede har brygget sammen med Metzger en tid. Samtidig er visstnok bryggingen flyttet ut fra Basarene til Nydal i Ringsaker.

Atnaølet brygges hos Austmann, og bryggeren ved Atna Øl har sluttet. Flyttingen gjelder alle ølene deres, og inntil videre blir bryggeriet stående ubrukt og arealene brukes som lager, melder Østlendingen. På direkte spørsmål om det vil bli brygget øl igjen på Atna, svarer svarer daglig leder Sissel Opshaug litt unnvikende: Det er vanskelig å si. Hvis vi ser på trendene, er det konsolidering til sterkere enheter som gjelder. I Trondheim skal ølutvalget få en oppussing både for etikettene og i oppskrift. Det siste er for å gjøre ølene litt mer tydelige og særpregede og ikke så like hverandre. Det blir i artikkelen også nevnt at motivasjonen delvis var at ølet som ble produsert på Atna hadde for ujevn kvalitet.

Mens vi venter på de offisielle salgstallene for desember – og for 2018 – kan vi se hva enkeltbryggerier selv forteller som salget sitt. Hogna forteller til Trønderbladet at salget økte 4% i butikk og 68% på Polet fra desember 2017 til desember 2018. Vanligvis pleier gode salgstall å bli utbasunert, mens det er relativt stille dersom det er dårlige salgtall. Til nå har jeg bare registrert at Hogna har sagt noe ølsalget sitt til pressen, så det virker som det er relativt stille.

Grüne Woche står for døren 18-27. januar i Berlin. Små Vesen stiller ikke in persona, men sender øl til den norske baren ifølge Avisa Valdres. Klostergården Håndverksbryggeri er implisitt med øl da Närke Kulturbryggeri tar med colab-ølet som de to brygget sammen med tre berlinske bryggerier. Også Inderøy Gårdsbryggeri har ølene sine med. Formodentlig kommer vi til å høre mer om distriktsbryggerier som deltar i 2-3 uker fremover, dersom tidligere år er en pekepinn.

New York Times har blinket ut reisemålene for 2019 - 52 stykker, en for hver uke. Og som nr 35 finner vi Vestlandet, klemt inne mellom Silkeveien i Uzbekistan og Lyon i Frankrike. Tittelen er «A bucolic paradise for mountain-climbing beer lovers». Bucolic betyr landelig, eller egentlig gjeteraktig. Dette har ikke gått norske bryggerier og lokalaviser forbi. Ifølge NRK Hordaland anbefaler NY Times Voss og Loen (og litt Cardinal) som reisemål. Bygland Bryggeri som er et nomadebryggeri som teknisk sett holder til på Sørlandet, er begeistret over at NY Times bruker et bilde av en tapperekke der et av deres øl står, ifølge Agderposten.

Homborsund bryggeri tredobler nesten aksjekapitalen med ytterligere 350.000 i tillegg til de opprinnelige 189.100. Det vites ikke om de har planer for utvidelser. Pr idag får de vel brygget ølet sitt ved Arendals bryggeri, men kanskje de nå tenker å finansiere eget utstyr?

Thoresens crowdfunding strandet da Finanstilsynet stoppet Folkeinvest. Opprinnelig dato for annonsering av ny emisjon var fredag i denne uka, men Thoresen er nå «back at the drawing board», uten at planene skal være fundamentalt endret. Han har de siste årene kommet på tverke med store deler av det norske bryggeri- og øl-miljøet – men ved en emisjon er det vel heller nye investorer snarere enn gamle debattanter som skal overbevises. Likevel vil jeg tippe at han vil se nytten i å bilegge endel gamle stridigheter og lappe noen riper i lakken, sånn rent preventivt i forkant av en emisjon.

Nordmarka Vørterøl blir kleskolleksjon. Og mens vi er inne på Thoresen, observante facebookvenner vil kanskje ha lagt merke til at han har slått seg på salg av gensere – med det samme mønsteret som brukes på Nordmarka Vørterøl. Det er snakk om et strikke-aktig tradisjons-mønster og en prislapp på 1990,-. Thoresen bekrefter at Nordmarka blir et vintersportsmerke for klær. Jeg trodde at Rema fikk Nordmarka Vørterøl og rettighetene til designet da de kjøpte ut Thoresens halvdel av Norske Bryggerier for 15 mill kroner – men jeg regner med at dette er avklart. Thoresen forteller at kleskolleksjonen skal ha sju produkter i prisintervallet 1500-2000,-. Utfra hva vi forstår skal genserne selges samtidig med Holmenkolldagene i mars.

Ego Brygghus har fått pålegg fra Arbeidstilsynet, etter tilsynet 22. november. I begynnelsen av desember fikk de varsel om pålegg rundt en rekke punkter som gikk på kartlegging, risikovurdering, tiltaksplaner, informasjon, opplæring – blant annet rundt tema som HMS-arbeid, inneklima, bedriftshelsetjeneste, støy etc. Dermed har de nok endel papirarbeid å sysle med utover vinteren og våren. Andre bryggerier kan sikkert allerede nå begynne å rydde i sitt eget system for slikt, for jeg tviler sterkt på at EGO har vært dårligst i klassen på dette.

Fjelltrainee i Rørosregionen. Denne stillingen er ikke spesifikt bryggerirelatert, men kan vinkles i mange retninger rundt behovene for Røros-bedrifter, deriblant Røros Bryggeri. Du må kort og godt være ung, flytte til Røros, delta i et toårs trainee-program, ha en bachelor- eller mastergrad som kan benyttes av de aktuelle bedriftene. Røros Bryggeri er visst mest på jakt etter noen innen markedføring og kommunikasjon.

Produksjonssjef ved Grans Bryggeri. Dette er en annen spennende stilling, men det krever nok at at du har CV'en i orden. Grans er et bryggeri som har satset på utbygning og kvalitetssikring. Stillingen har totalansvar for hele produksjonsprosessen.

Franchisetaker til Gulating-pub i Tønsberg. I utlysningen er Gulatings uttrykte målsetning i denne annonsen at deres pub, som de beskriver som «splitter ny ferdigbygd pub», skal være «et skikkelig alternativ til standariserte (sic) barer og puber i Tønsberg.» Gulating har tidligere sagt at de skal bygge ut en pubkjede med flere titalls puber over en håndfull år, så det skal bli spennende å se hvordan de selv skal unngå å bli oppfattet som en standardisert pub-kjede. For øyeblikket har de vel rundt 5-6 puber i Norge under Gulating-paraplyen.

KAM i Hansa-Borg. En KAM er en Key Account Manager, og har ansvar for å følge opp et subsett av kundemassen, ofte en eller noen få storkunder. Denne stillingen ser ut som den retter seg mot dagligvare, og den krever at du har erfaring og CV i orden.

Bryggeri-hvitevarer. Du vet at hjemmebrygging har blitt main-stream når elektronikk-gigantene kommer med bryggemaskiner. Her er det et 5 liters system fra LG, som visstnok er selvrensende og selvbryggende og med tilhørende app for mobiltelefonen. Systemet har fått bra omtale i pressen. Råvarene kommer i Keurig-aktige pods … hjemmebrygging at the touch of a button. Denne dingsen kommer neppe innenfor mine dører, delvis fordi den tar endel benkplass på kjøkkenet, og stort sett står den bare der og gjærer. Dessuten er det et system basert på maltekstrakt, og jeg er synes ikke maltekstrakt gir like godt øl som også å inkludere meskingen i bryggeprosessen. Men mest av alt er det en pod-basert bryggemaskin som neppe gir særlig fleksibilitet utover ferdige kits. Og dersom du kun er ute etter godt øl og ikke etter å eksperimentere selv, så er det veldig mye godt å få ferdiggjæret og -tappet fra butikken. Men det skal den ha ... den er temmelig stilren og står sikkert i stil med et romslig designer-kjøkken. Produksjonskapasiteten er oppgitt til ca fem liter hver annen uke.

«Komplett» bryggeri på 120 liter til 5000,- er nesten for godt til å være sant. Det er det vel heller ikke, men det er trolig mye godt utstyr for de som vil ta hobbyen fremover, og prisen er det ingenting å si på når det sammen med kokekar ser ut til å følge meskekar med maltrør, pumpe og hop-rocket. Det ser litt selvlaget ut, men dette er tross alt en hobby for gjør-det-selv-friker.

Skjenkekontroll på EU-anbud i sju Inn-Trøndelagskommuner. Det er anbudskonkurranse på Doffin ifm rammeavtale på kjøp av salgs- og skjenkekontroller. Det er forsåvidt ikke så underlig eller uvanlig i dét, men det gir et interessant innsyn i kravspeken til skjenkekontrollen. Det er lagt opp til i snitt tre kontroller pr salgs- og skjenkebevilling pr år, og minst tredjedelen av skjenkekontrollene skal skje etter kl 23:00 på fredags- og lørdagskvelder. Dette er vel standardomfanget av skjenkekontroller. Det er vel neppe et anbud man kaster seg på i siste liten, men dersom noen har lyst til å forsøke, er fristen 29. januar.

Brukt bryggeri på 3600L tilsalgs fra Brewservice, eller var det ACAS. Sålangt jeg har brakt på det rene, er dette det gamle bryggverket til Kinn som her er ute på salg.

Det Norske Måltid har kåret vinnere, og i klassen for årets øl var det Berentsens Brygghus som vant med Cloudberry Imperial Gose. Vi gratulerer!

Alkoholfri Leffe? Fra Belgia meldes det at bryggeriet som brygger Leffe – AB Inbev – vil introdusere en alkoholfri variant av dette ølmerket. Såvidt jeg forstår er det Leffe Blonde på 6,6% som skal få en alkoholfri tvilling som har spesifisert 0,0% på etiketten. Det brukes en teknikk der ølet brygges på vanlig måte, men der alkoholen etterpå fjernes, slik at smaken stort sett blir igjen. Helt det samme blir det jo ikke, for alkoholen bidrar til smaken. Her hjemme i Norge hadde Ringnes en serie med ulike øltyper som kom både i butikkstyrke og en til forveksling tilsvarende alkoholfri variant som kunne reklameres for. Det var en dårlig kamuflert omgåelse av reklamereglene, men motivasjonen for Inbev er nok mer eksplorativt for å se om man kan unngå å miste øldrikkere som føler at alkohol kolliderer med den stigende helsetrenden.

Varemerker:

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

postet klokken 22:24 | /beer/nyheter | permanent lenke | 0 kommentarer |


powered by blosxom